Tungavegen 1 (Leangen) med tilgrensende områder Forslag til planprogram

Like dokumenter
LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 144 F17 Arkivsaksnr.: 13/167-7 Klageadgang: Nei

Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen. Protokoll 07/14

Slik bruker du pakken

egenverd FASE 3: barnehage

sosiale behov FASE 2: Haug barnehage

For Utvikling av Marsimartnan

trygghet FASE 1: barnehage

Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen. Protokoll 7/14

Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen. Protokoll 7/14

Innhold. 1. Innledning... 3

Planprogram. Områder eguleringsplan Åkrestrømmen sentrum

AGENDA: Faste saker: Saksdokumente r

RAPPORT. Endring E014 Flomvurdering eksisterende E6 STATENS VEGVESEN OPPDRAGSNUMMER [ R01] 29/05/2015 SWECO NORGE AS

REFERAT. Jorunn Lervik (Sosial- og helseavdeling/fylkesmannen) Marius Rønningen (Politiet) Arnfinn Brechan, leder, ønsket velkommen til møtet.

PLAN STRATE GI Dokument til vedtak

MOBILITETSPLAN Områdeplan for Midtmarka og Rotemyrane FORELØPIG. Meland kommune Sivilingeniør Helge Hopen AS

Energi Norge v/ingvar Solberg og Magne Fauli THEMA Consulting Group v/åsmund Jenssen og Jacob Koren Brekke 5. februar 2019

Vedlegg 1. Ressursspørsmål. Ressursspørsmål X X. Kvalitetsutvikling. Kvalitet, dog ressurskrevende. Vurderes i budsjettarbeidet

Gammel tekst Ny tekst Begrunnelse. "Følgende dokumenter legges til grunn for virksomheten

PLANBESKRIVELSE til reguleringsplan for Øvre Bakkefeltet

informasjon GENERELL barnehage

Veileder for adepter. Bruk mentor - unngå omveier

FORPROSJEKT TEMA: VOKSENOPPLÆRING. Vedtak Vedtak Vedtak Vedtak. Forstudie Forprosjekt Hovedprosjekt

informasjon GENERELL barnehage

Interkommunal rehabiliteringsplan

Mandag E = V. y ŷ + V ẑ (kartesiske koordinater) r sin θ φ ˆφ (kulekoordinater)

Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen. Møteinnkalling 08/14

Hesteveddeløp i 8. klasse

Pytagoreiske tripler og Fibonacci-tall

Nytt Bodø rådhus MOTTO: SUB COMMUNIS. Situasjonsplan 1:500 MOTTO: SUB COMMUNIS 1. Sammenheng til by / bydel

STUDIEPLAN. Bachelorgradsprogrammet I statsvitenskap. 180 studiepoeng. Tromsø

Stereo - ider / 138 dage r Eksterne ? Ca 352

HELSE- OG SOSIALSEKTORENS VIRKSOMHETSPLAN 1 ORGANISASJON OG LEDELSE

Med blikk for framtida KUNNSKAPSGRUNNLAG FO R HAMAR KOMMUNE 2018 : Utviklingstrekk og utfordringer

Forelesning 9/ ved Karsten Trulsen

Problemet. Datamaskinbaserte doseberegninger. Usikkerheter i dose konsekvenser 1 Usikkerheter i dose konsekvenser 2

Oppgave 1 a)1 b)3 c)2 d)3 e)3 f)2 g)3 h)2 i)1 j)2 k)1 l)2

Omfang Kontrakten vil i utgangspunktet omfatte 2 leasingbiler med serviceavtale som spesifisert nedenfor. Kontraktsperioden er

22. september Års- og vurderingsplan Fremmedspråk: spansk Selsbakk skole 8. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

Veileder for mentorer

Årsplan norsk 1. kl Byskogen skole 2012/2013

Planområdets plassering i Trondheim øst

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I RLE 7. TRINN

Hva er (stedlig) attraktivitet, - og hvordan utvikles den? Mosseregionkonferansen, 23. oktober 2013 Solveig Svardal

/ dato Fagansv. arlig 2005 Drift og operasjon 2006 Skipstekniske tjenester 2007 Dokumentasjon og kvalitet 2009 Valgfritt programfag Maskin

Referat fra styremøte i Østre Agder 24.august 2018 på Nes Verk, Tvedestrand. Referent Sted Tid Nes Jernverksmuseum.

STUDIESPESIALISERENDE

Referent Sted Tid Sekretariatsleder Arendal kultur- og rådhus 16.mai kl

Vektreduksjon - Livsstilskurs kr. 1200,- pr. mnd

Emnenavn: Finansiering og investering. Eksamenstid: 4 timer. Faglærer: Tor Arne Moxheim

Billige arboresenser og matchinger

P R O T O K O L L. Til stede fra partene én eller flere dager:

Unneberg skole ÅRSPLAN I NORSK. 5. trinn. Hele året. delta i rollespill, drama og opplesing. Kunne holde en enkel presentasjon.

At energi ikke kan gå tapt, må bety at den er bevart. Derav betegnelsen bevaringslov.

Det vil gjennom hele skoleåret være stort fokus på de grunnleggende ferdighetene i KRLE. Disse vil bli tilpasset nivået elevene befinner seg på.

Matematikk 3MX AA6524 / AA6526 Elever / privatister Oktober 2002

Småkraftsprosjektet i Luster

BARNETRINNET Kurs for norsklærere og engelsklærere

Utvalg med tilbakelegging

Endelig tildelingsbrev 2011 Veterinærinstituttet kap 1112 post 50

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i Samfunnsfag for trinn 2017/18

Prop. 65 L ( ) Endringer i åndsverkloven (tiltak mot krenkelser av opphavsrett m.m. på Internett)

8 Eksamens trening. E2 (Kapittel 1) På figuren er det tegnet grafene til funksjonene f og g gitt ved

Navn/tittel: Prosess 95, Vinterdrift

MØTEPROTOKOLL. Arbeidstakarrepresentant Tone Thomassen

PROSJEKTPLAN FORPROSJEKT TEMA: DIGITALT UTSTYR OG KOMPETANSE UTVIKLINGSLINJER FRAM TIL Vedtak Vedtak Vedtak Vedtak

Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen. Møteinnkalling 7/14

Møteprotokoll. Kommunestyret

Lærebok ijernba neteknikk L531. Kapittel4. Krengetogstilpa sning. Utgitt:

Utvalg med tilbakelegging

DEN NORSKE MEDIEFESTIVAL. TV-dekning av Tippeligaen LANDSOMFATTENDE OMNIBUSS APRIL 2002

Årsplan kinesisk Sverresborg skole 8. trinn

Newtons lover i én dimensjon

HVA VIL VI MED SLUPPEN? Anne Torres Mollan, byplankontoret, presentasjon i Ungdommens Bystyre 27.august 2018

STRAN D PARKE N LI L L E H AM M E R

Øving 8. Dersom ikke annet er oppgitt, antas det at systemet er i elektrostatisk likevekt.

Infrastrukturer for regional tilgjengelighet

Sammendrag, uke 14 (5. og 6. april)

Tilskuddsberegning-modellen

Årsplan Samfunnsfag 10

Læreplan i samfunnsfag - kompetansemål

Løsning midtveiseksamen H12 AST1100

Fysikkolympiaden 1. runde 25. oktober 5. november 2004

Notat i FYS-MEK/F 1110 våren 2006

Betraktninger rundt det klassiske elektronet.

Åpen halvtime Halvor Røsbak Feragen, foreldrerepresentant fra Abildsø barnehage ad sak 85/14.

ARKITEKTONISK OG FUNKSJONELL OPTIMALISERING I ET ZEB - COM BYGG OSLO

lære hva vi mener med personopplysning er lære at en skal være varsom med å gi fremmede opplysninger om seg selv formulere og bruke nettvettregler.

Mot 5: Støy i bipolare transistorer

ELEKTRONIKK AUTOMATISERING & PROSESS utstilling. Ålesund. 28. mai Rica Parken Hotel Storgata 16, 6002 Ålesund

Barns miljø og sikkerhet. og sikkerhet. 2 4 år. 2 4 år IS-2309 B

ÅPENT MØTE Planprogram og planoppstart for Ladejarlen

Newtons lover i to og tre dimensjoner

FFI RAPPORT FORDAMPING FRA OVERFLATER OG DRÅPER. BUSMUNDRUD Odd FFI/RAPPORT-2005/03538

HAVNESPEILET. Kontor- og serveringslokaler i sjøkanten - Innflytting april 2016

FORELESNINGSNOTATER I SPILLTEORI Geir B. Asheim, våren 2001 (oppdatert ). 0. INNLEDNING. Klassifikasjon av spill.

Leangenområdet inkl. Tungavegen 1, Leangen idrettsområde samt deler av bolig- og næringsområdet i Travbanevegen og Gildheimsvegen i nord.

Høringsforslag Kommuneplanens arealdel

Tips for prosjektoppgaven i FYS-MEK/F 1110 V2006

FAG: MA-209 Matematikk 3 LÆRER: Per Henrik Hogstad KANDIDATEN MÅ SELV KONTROLLERE AT OPPGAVESETTET ER FULLSTENDIG

Transkript:

Tungavegen 1 (Leangen) med tilgensende omåde Foslag til planpogam 19.9.2017

TUNGAVEGEN 1 - FORSLAG TIL PLANPROGRAM 2 Food Foslag til planpogam fo Tungavegen 1 (Leangen tavbane) og tilgensende omåde e utabeidet av Lund Hagem Akitekte på vegne av Leangen Bolig AS i samabeid med Tondheim kommune. Planpogammet legges ut på offentlig ettesyn og sendes på høing av Tondheim kommune. Planpogammet skal fastsettes av Bygningsådet. Tungaveien 1 skal utvikles til bolige med tilhøende sevicetilbud, offentlige tjeneste og gøntomåde i samsva med amme gitt i kommuneplanens aealdel. Planpogammet skal avklae oveodnede pinsippe fo utabeidelse av eguleingsplane fo Tungaveien 1 og tilgensende utviklingsomåde. Planpogammet vise hovedgep og viktige fobindelse og sammenhenge i bydelen. Disse pinsippene skal legges til gunn fo ettefølgende eguleingsplane. Planpogammet edegjø videe fo fomålet med planabeidet, planposessen og utedninge som e nødvendig fo å beskive vikninge av planlagt utbygging. Planpogammet omfatte Tungaveien 1, Leangen idettspak, eksisteende næingsomåde i nod og tilgensende vege. Planpogammet skal legges til gunn fo flee detaljeguleingsplane elle omådeeguleing. I fobindelse med fastsettelse av planpogam skal plantype avklaes.

TUNGAVEGEN 1 - FORSLAG TIL PLANPROGRAM 3 Innhold 1 INNLEDNING 4 1.1 BAKGRUNN 4 1.2 VURDERING AV UTREDNINGSPLIKT 4 2 MÅLSETTINGER OG PROBLEMSTILLINGER 5 2.1 MÅLSETTINGER 5 2.2 PROBLEMSTILLINGER 7 3 OMRÅDET 8 3.1 OMRÅDEAVGRENSING 8 3.2 BESKRIVELSE AV OMRÅDET 9 3.3 EIERFORHOLD 10 4 PLANSTATUS OG ANDRE OVERORDNEDE RAMMER 11 4.1 PLANSTATUS 11 4.2 OVERORDNEDE PLANER 13 4.3 ANNET PLANARBEID I OMRÅDET 18 5 PLANGREP 19 5.1 PLANGREP FOR TUNGAVEGEN 1 19 5.2 ØVRIGE OMRÅDER INNENFOR PLANAVRENSNINGEN 20 6 UTREDNINGSTEMA 21 6.1 OVERORDNET 22 6.2 KVALITET, IDENTITET OG TRIVSEL 23 6.3 TRAFIKK TRANSPORT 26 6.4 KLIMA OG MILJØ 28 6.5 TEKNISK INFRASTRUKTUR 29 6.6 RISIKO- OG SÅRBARHETSVURDERINGER 30 7 PLANPROSESS OG MEDVIRKNING 31 7.1 ORGANISERING AV PLANARBEID OG MEDVIRKNING 31 7.2 FREMDRIFTSPLAN 32 1

TUNGAVEGEN 1 - FORSLAG TIL PLANPROGRAM 4 Innledning 1.1 BAKGRUNN Leangen tavbane e besluttet flyttet og Leangentavets Eiendom AS (Midt-Noge Tavfobund) ha solgt eiendommen til Leangen Bolig AS. Eiendommen, Tungaveien 1, e vist som boligfomål i kommuneplanens aealdel 2012-2024, og Leangen Bolig vil utvikle omådet i samsva med oveodnede mål fo byutvikling og kommuneplanens aealdel. Leangen tavbane e i Kommuneplanens aealdel, vedlegg 9, vudet slik: Utbygging av omådet e i tåd med oveodna pinsippe fo byvekst. Foutsette å bevae en del av gønnstuktuen fo å sike gode næomåde fo utendøs aktivitet. På gunn av svæt sental beliggenhet med godt kollektivtilbud bø det samtidig jobbes fo å få til en høyee tetthet med bolige enn minstekavet. Langs E6 kan det væe fonuftig med annet fomål enn bolig. Endelig aealbuk må fastsettes i helhetlig detaljplan fo omådet. Det kan væe aktuelt med en kombinasjon av næing, offentlig tjenesteyting og bolige. Oppabeidelse av pak og offentlige gøntaeale bø inngå i planen. Rådmannen foeslå omådet omdisponet til boligbebyggelse. Fo å sike at plan- og utedningsabeidet ivaeta helhetlige sammenhenge i bydelen, e omådet som inngå i planpogammet utvidet til å omfatte de næmeste bebygde omådene og dele av tilgensende vegsystem. 1.2 VURDERING AV UTREDNINGSPLIKT Det e vudet at foslag til plan og tiltak, fo den planlagte boligutbyggingen i Tungaveien 1, ikke falle inn unde foskift om konsekvensutedninge 6, 7 og 8, og demed ikke e konsekvensutedningspliktig. Det kiteiet som eventuelt kan utløse plikt om konsekvensutedning e om næingsbygg, bygg fo offentlig tjenesteyting og bygg til allmennyttige fomål ovestige 15 000 m 2 (foskift om konsekvensutedninge, vedlegg II). Behovet fo offentlige tjeneste skal avklaes tidlig i planposessen. Planpogam benyttes he fo å legge til ette fo en yddig og god planposess fo beøte pate, og fo å danne et obust gunnlag foutsigbahet fo videe planabeid. Planpogammet skal dekke alle utedningsbehov, kav til metodebuk og avklae famdift. Videe planabeid fo omådet som inngå i planpogammet skal gjennomføes enten som flee detaljeguleingsplane elle omådeeguleing. Tondheim kommune vil ta stilling til plantype ved fastsetting av planpogammet.

TUNGAVEGEN 1 - FORSLAG TIL PLANPROGRAM 5 2 settinge og poblemstillinge 2.1 MÅLSETTINGER settinge fo planabeidet e å legge til ette fo en ny og bæekaftig bydel i Tondheim øst, hvo det kan etablees nye bolige, med fokus på gønne fellesaeal, flefunksjonalitet og sambuk med kultu- og idettstilbud fo beboee i alle alde. Det e et ønske om å utvikle de ulike delene innenfo omådet til unike nabolag, med vaiasjon i typologi og boligsammensetning. Ny bebyggelse skal koble seg på omkingliggende stuktue og bida til å lage gode fobindelse i- og gjennom omådet. Leangen skal ha en miljøbevisst og bæekaftig pofil, hvo sambuk og flebuk vil vektlegges fo å skape et levende og tygt nabolag fo nye beboee og eksisteende naboe. Det e en viktig målsetning at Leangen skal væe en obust, bæekaftig og integet del av utviklingen av Tondheim øst, som ytteligee følge opp kommuneplanens målsetting om at all tafikkvekst skal skje med miljøvennlig tanspot. Leangen bolig ha to hovedmålsettinge fo utvikling av Tungavegen 1: Skape et levende boligomåde med et demogafisk mangfold Etablee kultu- og sevicetilbud som edusee tanspotbehovet ut av omådet og samtidig etablee god tilgjengelighet fo miljøvennlig tanspot, me gang/sykkel i stedet fo bilkjøing Fo å lykkes med det, legges det vekt på følgende fohold i eguleingsplanabeidet: Bolig Vaiasjon i typologie og bofome, pisklasse og støelse - i samme omåde/nabolag Kompakte bolige med tilgang til attaktive fellesfunksjone Bolige fo alle aldesguppe Det sosiale liv Fellesom fo møteplass, seveing, lekeaeal, lekse, utsalg, spising, kus, etc. Uteom fo aangemente, utstilling, lokalt maked, pop-up, konkuanse, om fo å skape, etc. Sevicefunksjone og -tilbud Nødvendige funksjone knyttet til hvedagslivet, som banehage, matbutikk og teningssente Tilbud som fo eksempel matseveing, bil og sykkeldeling, teningsaeale (gjene i tilknytning til eksisteende idettsanlegg), utsalg som supplee den fivillige oganiseing av valgfie tilbud inne og ute etc. Evt. ande offentlige behov De fysiske omgivelsene Utfoming av bebyggelse og byom skal gjenspeile den vaiete demogafien i omådet Vaiasjon i mateialbuk, skala, og uttykk Uteommene tilettelegges fo gode møteplasse, ulike aktivitete og ekeasjon Gode sammenhenge med næliggende aktivitetstilbud og ekeasjonsomåde Oppleves som bilfitt

TUNGAVEGEN 1 - FORSLAG TIL PLANPROGRAM 6 Illustasjon Lund Hagem Akitekte

TUNGAVEGEN 1 - FORSLAG TIL PLANPROGRAM 7 2.2 PROBLEMSTILLINGER Det viktigste vikemiddelet mot byspedning og økt tafikk, e å utnytte bynæe omåde til tett utbygging. Jo næmee sentum og jo næmee kollektivåe man bygge, jo lavee biltuandele vil man oppnå. Leangen-omådet ligge svæt gunstig i fohold til kollektivsystem og gang- og sykkelveg-system og e egnet til en boligutvikling med lav pesonbiltafikk. Tafikk- og tanspotløsninge e en viktig poblemstilling i planabeidet. Det skal legges vekt på å finne løsninge som edusee tanspotbehovet og legge til ette fo støst mulig andel gang- og sykkeltafikk. Aktiv mobilitet skal væe et styende vektøy i planabeidet. En annen oveodnet poblemstilling e å avklae behovet fo sosial infastuktu og offentlige tjeneste. Eventuelle offentlige utbyggingsbehov vil væe pemissgivende fo planabeidet og skal avklaes tidlig i planposessen. Planabeidet skal videe ha fokus på følgende poblemstillinge fo å oppnå definete målsettinge. Hvodan kan eguleingsplanen sike: Gunnlag fo vaiete sevicetilbud og fellesfunksjone Bolige innenfo en støelse og et pisbilde som e attaktivt fo banefamilie Delomåde med vaiet demogafi Oganiseing og dift av fellesfunksjone og sambuk Fokus på sykkel og gange og miljøvennlig tanspot Omskaping av et flatt landskap til attaktive og vaiete uteom Aeal, kvalitete og tiltak obust mot klimaendinge og som ekeasjonstilbud

TUNGAVEGEN 1 - FORSLAG TIL PLANPROGRAM 8 3 Omådet 3.1 OMRÅDEAVGRENSING Avgensningen av omådet som inngå i planpogammet, og som det vasles oppstat av eguleingsplanabeid fo, e vudet slik fo å sike at planlegging av Tungaveien 1 skal ivaeta helhetlige sammenhenge i bydelen. Omådet ligge på Leangen, øst fo Tondheim sentum mellom Stindheim, Lade/Leangen, Rotvoll og Tunga, og omfatte den eksisteende tavbanen (Tungaveien 1), Leangen idettspak samt dele av tilgensende bebygde omåde. Omådet avgenses av Tungaveien i søøst, Bøsetveien i vest, Pede Østlunds veg og Gildheimsvegen i nodvest, og fylkesveg 706 i nod. Noen vikninge av den planlagte utbyggingen i Tungavegen 1 vil omfatte et støe omåde enn omådet som inngå i planpogammet. Influensomåde fo ulike utedningstema vil vaiee, og definees spesifikt fo hvet tema som skal utedes, fø datainnhenting gjennomføes. Det e eksempelvis bukt 1 km i adius fo de sosiokultuelle analysene, og fo utedninge knyttet til aktiv mobilitet (gang, sykkel).

TUNGAVEGEN 1 - FORSLAG TIL PLANPROGRAM 9 3.2 BESKRIVELSE AV OMRÅDET Omådet ligge i skillet mellom stoe næingsbygg i nod og øst, og småskala boligbebyggelse i vest og sø. Dagens tavbane, Tungaveien 1, e del av planlagt fotetting og byutvikling innenfo bystuktuen og henge sammen med byomfoming av Lade, Leangen og Bøset. Det e etablete boligomåde i vest, idettsfasilitete i sø, stoe sammenhengende næingsomåde i søøst og tansfomasjonsklae næingsomåde i nod mot fylkesveg 706. Den sentale delen av omådet benyttes i dag til tavbane med tibuneanlegg og noen minde bygg. Tavbanen e ca. 475 m x 160 m, og dekke støstedelen av eiendommen Tungaveien 1. Mellom tavbanen og Tungavegen e det stoe gusdekkede flate med enkle lage- og diftsbygninge som bukes av tavbanen. Gunnet Tungavegen 1s funksjon som tavbane, e omådet elativt flatt og bygget noe opp mot søvest og nodøst fo å lage dosete svinge. Tavbanen ligge geneelt noe høyee enn omgivelsene i vest og nod, og e defo fysisk adskilt fa disse. Det stoe landskapsommet falle mot nod, mot Leangbukta. Nod fo Innheedsvegen i møte med Haakon VIIs gate, ligge det en makant kolle med fuuskog. Den e visuelt femtedende, men uten fysisk fobindelse med omådet, gunnet baieen veiene utgjø. Søvest fo omådet e det også fuuskog. Gønnstuktuen i fobindelse med idettsanleggene, fotsette søove langs Leangbekken. Omådet ligge i Stindheim skolekets og banehage ligge i umiddelba næhet. Det e ikke egistet fedede kultuminne elle natumangfold innenfo foeslått omåde. Omådet e ikke utsatt fo støy med unntak av et minde omåde i nodøst opp mot fylkesvei 706/Innheedsveien. Det e i dag ingen fobindelse på tves av omådet. Kjøeadkomst til tomten skje fa Tungaveien, som e tilknyttet det oveodnede veinettet via Tavbaneveien og undkjøingen nod i Tungavegen, samt via undkjøing øst fo IKEA. Hovedvegsystemet i omådet e endet siste gang i 2014 som del av posjektet E6 Tondheim Stjødal. Da ble Stindheimtunnelen åpnet med ny kyssløsning ved Sikus, Bomstadvegens folengelse, Innheedsvegen utvidet til fie felt og endinge i Rotvollkysset og IKEA-kysset. Bomstadvegen e delvis utbedet i 2017.

TUNGAVEGEN 1 - FORSLAG TIL PLANPROGRAM 10 3.3 EIERFORHOLD

TUNGAVEGEN 1 - FORSLAG TIL PLANPROGRAM 11 4 Planstatus og ande oveodnede amme 4.1 PLANSTATUS Kommuneplanens aealdel 2012-2024 Kommuneplanens aealdel ble vedtatt 21.3.13, og Tungavegen 1 e i sin helhet, avsatt til ny boligbebyggelse med tilhøende funksjone, med kav om at endelig aealbuk må fastsettes gjennom helhetlig detaljplan fo omådet. Boligfomålet omfatte også en liten del av pakeingsplassen på idettsanlegget. Behov fo offentlig tjenesteyting som banehage, helseog velfedssente og baneskole samt behov knyttet til idett skal vudees i planabeidet. Kommuneplanen ha et minimumskav på 6 bolige pe deka, men undt lokalsentene og langs gode kollektivåe vil høy tetthet bygge oppunde eksisteende infastuktu og bida til me miljøvennlig tanspot. I omåde hvo eksempelvis gunnfohold, landskap og tafikk e slik at høyee utnytting tåles, bø det tillates så høy tetthet som mulig, uten at tettheten skal gå på bekostning av solfohold og uteoppholdsomåde. Det skal vektlegges vaiete bygningstype og boligstøelse ut fa en vudeing av tilliggende omådes boligstuktu. KPA gi viktige føinge fo ivaetagelse av bl.a.: ban og unges behov fo leke- og oppholdsaeale ( 6) byfoming og akitektu ( 9) blå og gønne vedie ( 11) tanspot ( 13) pakeing ( 14) kav til tetthet fo aealfomålene boligbebyggelse, sentumsfomål og bestemmelsesomåde kollektivåe og lokalsente ( 27) boligkvalitet ( 28) vaiet boligsammensetning ( 29) uteom ( 30) offentlig tjenesteyting ( 31)

TUNGAVEGEN 1 - FORSLAG TIL PLANPROGRAM 12 Reguleingsplanstatus Den utdatete eguleingsplanen fo omådet, R207i, fo omåde begenset av Innheedsvegen, Tungaveien, Bomstadveien, Bøsetveien og Delkantveien, vedtatt 28.06.76, vise Tungavegen 1 som «Fiomåde, Tøndelag tavbane». Det e egulet en gangveg på nodsiden av banen som e vist som tuveg i kommuneplanens aealdel. Utsnitt kommunens planovesikt Reguleingsplan R207i, vedtatt 28.06.76

TUNGAVEGEN 1 - FORSLAG TIL PLANPROGRAM 13 4.2 OVERORDNEDE PLANER Oveodnede føinge av betydning fo planabeidet e listet opp nedenfo. Fylkesdelplan NY GIV Ny giv gi føinge fo at fotetting og tilknyttet vekst skal skje næ egionale kollektivåe og lokal sevice- og foetningstilbud, jf. ett viksomhet på ett sted / ABC-pinsippet. Bolige skal ha god tilgjengelighet til abeidsplasse uten buk av bil. Omåde med godt kollektivtilbud, som dette, og næhet til sevice- og foetningssente (< 1 km fa lokalsente/sikus shopping) skal ha en effektiv aealutnyttelse, på minst 100% innenfo kollektivbuen og ande sentale omåde. Det skal tilettelegges fo kote og attaktive gangfobindelse intent og til målpunkt utenfo omådet. Boligutvikling i Tungavegen 1 e i tåd med Fylkesdelplan Ny Givs etningslinje fo lokaliseing og aealutnyttelse, og beøe ikke nasjonale elle egionale veneinteesse. Omådet omfattes positivt av etningslinjen om at omåde med lavt konfliktnivå undt viktige jodven, gøntstuktu- og kultuminneinteesse bø tas i buk fø omåde med høyt konfliktnivå. Intekommunal aealplan fo Tondheimegionen IKAP 2 IKAP 2 e gjeldende aealplan fo egionen med felles mål og stategie fo samodnet og klimavennlig aeal- og tanspotutvikling i Tondheimsegionen, vedtatt 13.2.15. Den sie at kommunen skal pioitee de boligfeltene som best ivaeta IKAPs mål og stategie, innenfo eksisteende tettstede, og den gi etningslinje fo vaiet boligsammensetting og attaktive bomiljøe, samt effektiv aealutnyttelse. Kommuneplanens samfunnsdel 2009-2020 Visjonen Stoe lille Tondheim! og mål om at i 2020 e Tondheim kunnskapsbyen, miljøbyen og velfedsbyen, og kommunen e en aktiv og attaktiv patne og abeidsgive, ble vedtatt 10. Juni 2010. Tondheim skal både væe spennende og utviklende, en sunn og tygg by, og åpen og inkludeende fo alle. Tondheim skal væe en bæekaftig by, de det e lett å leve miljøvennlig. Bymiljøavtale med nullvekstmål Bymiljøavtalen ble inngått 12.2.2016. Nullvekstmålet fo tanspot tilsie at pesonbiltafikken i byomådet Tondheim ikke skal øke utove dagens nivå, selv om befolkningen øke. Patene (stat, kommune og fylke) ha fopliktet seg til at vekst i pesontanspot skal foegå med miljøvennlige eisemiddel (kollektivtanspot, sykkel, gange). Nullvekstmålet e en sental del av bymiljøavtalen som Tondheim og de ande stobyene ha med Staten, og som geneee stoe belønningsmidle. Avtalen omfatte også fysisk tilettelegging fo MetoBuss, og en miljøvennlig byutvikling som bygge opp unde MetoBuss-konseptet. I egi av Statens vegvesen gjennomføes det nå en Byutedning som utede ulike aeal- og tanspotkonsept, som ivaeta nullvekstmålet fo pesontanspot med pesonbil. Den ha hele Tondheimsomådet som analyseomåde, men konkludee ikke. Den skal bukes som faglig gunnlag fo Byvekstavtale om kommunens aealutvikling og infastuktutiltak, som fohandles i

TUNGAVEGEN 1 - FORSLAG TIL PLANPROGRAM 14 2018, og som innspill til Nasjonal tanspotplan 2022-2033. Byvekstavtalen vil bestemme hvilke tiltak en vil ta i buk fo å nå nullvekstmålet, og avløse Bymiljøavtalen. Byutedningen vil også væe et viktig gunnlag fo abeidet med ny Langsiktig byutviklingsstategi. Kommunedelplan fo enegi- og klima 2017-2030 Ny klimaplan som vise hvodan klimagassutslippene kan edusees, ble vedtatt 18. mai 2017. Et eget handlingspogam inneholde tiltak fo peioden 2017-2020, og det ble vedtatt et mål om at utslippene av CO 2 fa tanspot skal edusees med minst 20 % i Tondheim innen 2018 sammenlignet med 2008-nivået. Dette skal skje gjennom eduksjon av biltafikken (12 posentpoeng) og gjennom ovegang til lavutslippskjøetøy og biodivstoff (8 posentpoeng). Hovedgepene i aeal- og tanspotpolitikken fo edusete klimagassutslipp e: En enegi- og klimavennlig aealpolitikk med fokus på fotetting og lokaliseing av ett viksomhet på ett sted Restiktive vikemidle fo å edusee buk av pivatbil samt etableing av et gønt innkevingssystem Kaftig styking av kollektivtafikken og de myke tafikantenes vilkå Tiltak og tilettelegging fo å øke buken av miljøbile og miljøvennlige divstoffe Fokus på effektiviseing av oppsamling og innsamlingsløsninge fo avfall samt gjenbuk e også viktige målepunkt. MetoBuss og ny utestuktu fa 2019 I august 2019 få Tondheim et nytt utetilbud, som skal gjøe det lettee å eise mellom bydele, og føste tinn i satsingen på MetoBuss skal væe på plass da. Tasée fo MetoBuss ble vedtatt 28.4.2016, og ny utestuktu ble vedtatt 24.6.2016. MetoBuss skal væe et fundament i Tondheims famtidige kollektivtafikkløsning og utestuktu. Utbygging av Tungavegen 1/Leangen, Rotvoll øve og MetoBuss-linje langs fv. 706 støtte opp unde denne utviklingen. Innheedsveien/fv. 706 betjenes med MetoBuss-linje S1 Kattem/Heimdal-Ranheim mot Skovgåd og videe ove Gilstadvegen/Ranheimsvegen og Gilstad mot Ranheim stasjon, og MetoBuss-linje S2 Kattem/Saupstad-Lade/Stindheim/Skovgåd via Lade til Rotvoll/Skovgåd. Leangen-omådet omfattes av et støe omåde fo famtidig taséavklaing fo folengelse av MetoBuss-tasé S2 nevnt i «Sammendagsappot» (illustasjon unde). Byutedningen vil væe faglig gunnlag fo dette. Det ligge ikke i planene å folenge MetoBuss-linjen gjennom Tungavegen 1. Det kan væe aktuelt med et nytt bydelstilbud i eksisteende lokalgate, men ikke i fom av MetoBuss. Utsnitt av «Linjekat fa august 2019» (Kilde: AtB_linjekat_19.12.16 hentet fa atb.no 17.08.2017) Metobussstasjone med foeløpige abeidsnavn, 29.6.17 Omåde fo femtidig taséavklaing i Sammendagsappot med anbefalinge, 13.5.16

TUNGAVEGEN 1 - FORSLAG TIL PLANPROGRAM 15 Plan fo aeal til offentlige tjeneste (høingsdokument våen 2017) I «Plan fo aeal til offentlige tjeneste», på offentlig ettesyn våen 2017, e kommunens behov fo aeal til offentlige tjeneste og idett utedet helt fam til 2050. En viktig del av abeidet e å vudee mulighete fo å spae aeal gjennom aealeffektive løsninge og sambuk. Planen vise at det må sikes aeal til banehage ved eguleing av Leangen. Leangen, e sammen med Nyhavna, Østmaka og bilskoletomta på Lade vist til som aktuelle omåde fo nytt helse- og velfedssente. Pesaunet helse- og velfedssente, ligge 2 km unna, og ble fedigstilt i 2017, og det e egulet tomt fo helse- og velfedssente på Bøset (<1 km unna). Innen 2020 skal det vudees om Stindheim skole kan utvides sammen med bygging av ny idettshall, og om det e aktuelt med en ny skolekets i Leangen-omådet. Det skal vudees opp mot en potensiell skole på Bøset (egulet i omådeplan fo Bøset) og utvidelse av Ebeg skole. Ny skolebehovsplan ble behandlet i bystyet 31. august 2017, og Ebeg-Stindheim e pioitet fo videe utedning, på banetinnet. En konketiseing av tiltak og foeslått femdift fo investeinge fo dette og fie ande omåde vil bli femlagt fo bystyet våen 2018. I planen vises det til at behov fo idettsflate fam til 2050 kan løses utenfo bydelen, i sammenheng med bydele de dekningen i dag e lavee, da det pe dags dato e ovedekning av utendøs idettsflate i fohold til bygjennomsnittet he. Boligpogam 2011-2014 Hovedvisjonen fo Tondheim kommune sin boligpolitikk e Alle skal kunne bo tygt og godt. Boligpogammet 2011-2014, ble vedtatt 29.09.2011. Det femheve at eguleingsplane skal medvike til et velfungeende boligmaked med en vaiet boligstuktu, som imøtekomme befolkningens boligbehov på en effektiv, sosial og ettfedig måte. Vanskeligstilte skal i støe gad bli selvhjulpet i det odinæe boligmakedet, femfo å bo i kommunal utleiebolig, samtidig som det ekjennes et behov fo økt satsing på utleiebolige. Plan fo filuftsliv og gønne omåde (høingsdokument, 2017) Tondheim skal væe en gønn by med ik og vaiet natu og med attaktive uteomåde lett tilgjengelig og tilettelagt fo lek og filuftsliv. Planens hovedmål e en effektiv aealutnyttelse som samtidig ivaeta de ulike bukeguppenes behov fo tilgang til vaiet filuftsliv- og ekeasjonstilbud og opplevelseskvalitete de de bo. Gode sambuksløsninge de aealene e egnet fo det, og god felles buk av leke og ekeasjonsaeale, skal vudees i alle bynæe omåde. Ved lokaliseing av nye omåde og anlegg skal valg av plasseing vudees gjennom buk av planens dekningskat og avstandskav. Sammenhenge i og mellom omåde fo ekeasjon og filuftsliv skal ivaetas og/elle stykes. Stuktuen i den gønne byen (de oveodna gønne omådene; som maka, standsonen og de gønne koidoene, kultulandskapet, nettveket av tudag og tuvege samt pake, lekeplasse og gønne

TUNGAVEGEN 1 - FORSLAG TIL PLANPROGRAM 16 byom, tæ og vegetasjon, det gønne næmiljøet) sette viktige pemisse fo utviklingen i Tungavegen 1. Planen vise ny tuvei som sike sammenheng i gønne koidoe og tilgjengelighet til de stoe filuftsomådene. Det skal utabeides gønne sammenhenge gjennom utbyggingsomåde (Leangen Bøset Dagvoll, side 7). Ettefølgende eguleingsplanabeid kan vudee ande løsninge, enn vist i planen, desom det beskives hvodan planens pinsipielle anbefalinge bli ivaetatt. Kommuneplanmelding om byutvikling Gønn stek Gønn stek omhandle pinsippe fo langsiktig byutvikling fam mot 2050, og ble vedtatt 31.03.2016. Det e utabeidet en stategi fo langsiktig ven av jodbuksaeal og økologiske koidoe, sett opp mot famtidig behov fo utbyggingsaeal. Boligpotensialet e høyee enn det beegnede boligbehovet fam mot 2050, selv om altenativet med høy befolkningsvekst skulle slå til. Det vudees ikke å væe behov fo nytt aeal til boligfomål i kommende ulleinge av kommuneplanens aealdel. Blå-gønn stategi (unde utabeiding) Tondheim kommune abeide med Blågønn stategi fo vudeing av hvilke bekkestekninge som i dag e lagt i ø som skal pioitees åpnet. Bekkestekninge få en vedi baset på biologisk mangfold, laksefisk, ekeasjonsvedi, landskap og gjennomføbahet. Leangenbekken e nevnt som bekk med potensial iht. Vanndiektivet, ove Bøset og ove Leangen tavbane ved ev. utbygging. Funksjons- og aealpogam fo kommunale banehageanlegg Funksjons- og aealpogammet gi føinge og inspiasjon fo nye banehageanlegg, vedtatt av bystyet 16.06.2014. Tondheim kommune buke foholdstallet 0,15 banehageplasse p. bolig som etningsgivende, og planlegge fo banehage med 85 150 ban (5 8 baneguppe). Anslag fo totalt tomteaeal ekskl. pakeing, fo disse banehagestøelsene, vaiee fa 3,0 4, 5 daa. Banehagebehov og støelse må vudees ut fa totalt boligantall i omådet, banehagedekningen i bydelen, samt mulighetene fo sambuk av aeal fo ulike fomål og funksjone, både inne og ute. Sykkelstategi fo Tondheim 2014 2025 Tondheim kommunes sykkelstategi, vedtatt 24.04.2014, ha som oveodnet mål å etablee Tondheim som vedens beste sykkelby. Dette innebæe at flee ulike guppe av befolkningen aktivt sykle, det skal væe tyggee å sykle og det skal væe lett å velge sykkel som famkomstmiddel. Fo å nå dette målet e det utviklet fem hovedgep: gode fysiske anlegg, god dift og vedlikehold, fokus på kommunikasjon og opplæing og sykkelvennlig aealbuk, samt bede tilgang på å få sykkel med på kollektive tanspotmiddel. Gønne linje vise hovednett fo sykling i Tondheim. Sykkelveie skal innabeides i tidlig fase av eguleingsabeid.

TUNGAVEGEN 1 - FORSLAG TIL PLANPROGRAM 17 Gåstategi fo Tondheim Gåstategien Gå me kjø minde, som sie at i løpet av de næmeste åene skal det bli enklee og me attaktivt å gå i Tondheim, ble vedtatt 16.06.2016. Gjennom en helhetlig plan skal Miljøpakken bida til en bede standad og me sammenheng i gånettet. Det skal oppleves tygt å gå, med god famkommelighet langs gangvegene hele ået. Reguleingsplanabeid skal svae ut hvodan hensynet til gående e ivaetatt, med spesielt fokus på gangtafikken til og fa f.eks. skolen, abeidsplassen, sentet, idettsbanen elle holdeplassene. Ban, unge, studente og ande guppe som ha stot potensial fo me aktivitet skal pioitees som målguppe, og det skal også legges vekt på å øke andel gående som gå mellom 30 og 60 minutte til målpunkt. Tanspotplan fo Tondheim 2006-2015 Tanspotplanen ble vedtatt 08.02.2007, foutsette en sentumsnæ fotetting, og videeutvikling av en aeal- og tanspotpolitikk som gi god tilgjengelighet gjennom økt buk av miljøeffektiv tanspot, begense miljøulempene og bygge opp unde livskvaliteten i byen. De aealene som e lettest tilgjengelige med kollektivtanspot må sikes fo utvikling av publikumsattaktive abeidsplasse og sevicetilbud. Pakeingspolitikken må støtte opp unde aealpolitikken gjennom å edusee uønsket bilbuk. Kollektivfamkommeligheten skal bedes.

TUNGAVEGEN 1 - FORSLAG TIL PLANPROGRAM 18 4.3 ANNET PLANARBEID I OMRÅDET Flee posesse fo eguleing og famtidig utbygging i Tondheims øste bydele pågå. Tondheim kommune ha samodnet noe av dette abeidet gjennom blant annet idédugnad i 2014, tafikkanalyse i 2015 og fellesmøte ved. tafikk i 2017. Tungavegen 26 På den ande siden av Tungavegen ligge IKEA, og i Tungavegen 26, sø fo Landbuksvegen, e det nylig oppføt lage fo IKEA, og det e godkjent en vaebo ove Landbuksvegen. Det utabeides eguleingsplan fo å omdisponee omådet fa næingsmiddelindusti til annen lage-, industi-, konto- og handelsviksomhet, fo blant annet å etablee ny Coop Obs Bygg med «dive-though» de. Bøset Omådeplan Unde en kilomete sø fo Tungavegen 1 ligge Bøset, og omådeplan fo Bøset ble vedtatt 13. juni 2013. Den legge til ette fo inntil 1800 bolige, gjennomgående gate fo kollektivtafikk med næing og sevicefunksjone langs gata, gøntdag, te banehage, en baneskole, et helse- og velfedssente, idettshall og mulighet fo svømmehall. Bøset ha som mål å bli landets føste klimanøytale bydel. Øve Rotvoll Omådeplan (unde abeid) Øst fo Tungavegen 1, botenfo Ladefobindelsen og E6/Omkjøingsvegen, ligge Øve Rotvoll. Det e utabeidet planpogam fo, og utabeides omådeplan fo Øve Rotvoll som legge til ette fo 3500 bolige, samt aeal til offentlig tjenesteyting og gønnstuktu. Dette planabeidet bida til tupoduksjon inn i samme hovedvegsystem/omåde som Tungavegen 1. Ovevik Omådeplan (unde sluttbehandling) I disse dage sluttbehandles omådeplan fo Ovevik, som legge til ette fo 2400 bolige. Utbygging de vil i minde gad ha betydning fo tanspotsituasjonen fo Tungavegen 1. Tafikkanalyse Tondheim øst, datet 9.3.2015 I fobindelse med oppstat av planabeid fo omåde i Tondheim øst ha Tondheim kommune laget en oveodnet tafikkanalyse fo å se på samlede tafikale vikninge ved utbygging av nye boligomåde i henhold til kommuneplanens aealdel (2012-2024). et e å finne fem til infastuktuløsninge som gi en effektiv aeal- og tanspotbuk i østomådene og demed kunne sike femtidige veg- og sykkeltasée tidlig i planabeidet. Tafikkanalysen vil danne gunnlag fo planabeid i denne delen av byen. Det e beegnet hvo mye biltafikk som skapes fa nye omåde avsatt til bolig i kommuneplanens aealdel. I tillegg e det egnet på hvilke nye tasee fo sykkel som e mest egnet og i hvilken gad dagens kollektivtilbud kan betjene de nye omådene. I beegningene e det tatt utgangspunkt i eisevanedata (RVU) fa omådet.

TUNGAVEGEN 1 - FORSLAG TIL PLANPROGRAM 19 5 Plangep 1.1 PLANGREP FOR TUNGAVEGEN 1 Leangen ligge sentalt plasset i Tondheim Øst, med næhet til viktige bofunksjone som kollektivtilbud, sosial- og teknisk infastuktu og stoe natuomåde. Det e i oveodnede plane gitt enkelte føinge fo utviklingen av omåde, og disse ha væt ledende pinsipp fo foeslått plangep. Tungavegen 1, som e avsatt til boligutvikling, e i dag omkanset av omåde med foskjellig og unik kaakte, så vel som ulikt utviklingspotensiale. Det e defo viktig at en utvikling av Tungavegen 1 følge opp kommunens stategie, og bida positivt til en god og hensiktsmessig videeutvikling av denne delen av Tondheim. Det e lagt til gunn at ny bebyggelse skal plassees fo å bygge opp unde viktige fobindelse, og at det søkes etablet og plasset funksjone som bida til en god byutvikling og som skal videeutvikle et godt og velfungeende nabolag. Fo å oppnå dette intodusee nye Leangen 3 hovedgep og et sentalt møtepunkt: Gøntaksen, Aktivitetsaksen og By-aksen. Illustasjon Lund Hagem Akitekte

TUNGAVEGEN 1 - FORSLAG TIL PLANPROGRAM 20 Omådet skal famstå som et ubant nabolag, med god tilgang på gønne kvalitete. Bolige og uteomåde skal sikes gode solfohold. Økt aktivitet femmes gjennom å styke gang- og sykkel som femkomstmiddel og vektlegge aenae fo uoganiset aktivitet og idett («aktivitetsaksen» i tilknytning til eksisteende idettsmiljø). Gøntaksen skal koble seg på den alleede ekssitende tuveien nod/sø og bida til en stekee kobling mellom maka og fjoden. Det bli viktig at denne utfomes og beabeides slik at den femstå som tydelig offentlig, men med klae skille mot det pivate. Valg av vegetasjon, vaiasjon i uteom samt støelse og bedde på aksen vil bida til dette. Det e et viktig gep at natuaksen visuelt koble seg på fuulunden nod fo Innheedsveien og bida til å minske denne veien som en baiee og på denne måten bida til at flee følge tuveien helt til Ladestien. Det skal også etablees en tydelig kobling mot omådene i nodøst, fo å sike en god fobindelse ved eventuell senee utvikling av disse eiendommene. Aktivitetsaksen henvende seg til den eksisteende idettsplassen i sø, og skal ha en inviteende utfoming mot boligbebyggelsen i nod. Aktivitetsaksen skal bida til å undebygge Tondheim og omådets mål om aktiv mobilitet, ved å legge til ette fo folkehelsetiltak og aktivitetsmulighete fo menneske i alle alde og funkjsonsnivå. Som en del av utviklingen av Tondheim Øst satses det på at vi i famtiden skal benytte oss me av gange-, sykkel- og kollektivtanspot. Fo å lykkes e det viktig at nye omåde etablees med intuitive og attaktive koblinge, slik at målene om bæekaftig og aktiv mobilitet nås. By-aksen intodusees fo å etablee en attaktiv snavei og viktig kobling til kollektivknutepunkt, så vel som mellom nabolag. By-aksen søkes etablet med funksjone som næbutikk, cafe og teningssente, og skal bida til å skape et nytt møtested i bydelen Sentalt i omådet møtes de te aksene og danne således et nytt møtested og samlingspunkt, ikke bae fo nye beboee i Tungvegen 1, men fo hele bydelen. He skal man kunne få gjot unna dagens (paktiske) gjøemål, samtidig som bana kan møte venne elle foelde da på tening. Ved å samle ulike pogam og funksjone bygge plangepet opp unde to av hovedmålene fo planabeidet: aktiv mobilitet og sosial bæekaft. Plangepet tilettelegge fo etableing av nye bolige i sameksistens med idett, sosial infastuktu og viktige kultu- og natuakse. Det skal væe mulig å foeta en boligeise, fa minde enhete fo føstegangskjøpee til familiebolige og enhete sælig utviklet fo elde, innenfo omådet. Omådet skal utvikles med en miljøvennlig pofil og ha fokus på sosial bæekaft. 1.2 ØVRIGE OMRÅDER INNENFOR PLANAVRENSNINGEN Øvige omåde skal sees i sammenheng, og utvikles helhetlig, med Tungavegen 1. Omådene skal utvikles med idettsanlegg, næing og sosial- og teknisk infastuktu.

TUNGAVEGEN 1 - FORSLAG TIL PLANPROGRAM 21

TUNGAVEGEN 1 - FORSLAG TIL PLANPROGRAM 22 2 Utedningstema Hensikten med utedningene e å få ovesikt ove hvilke mulighete og vikninge en utvikling i tåd med planen gi, slik at dette e kjent både unde abeidet med og nå det fattes vedtak om planen. I tabellen nedenfo angis det hva som e hovedtema og målsetninge fo planabeidet, hvilken metode som skal benyttes i undesøkelsene, samt i hvilken fom dette skal pesentees. Tabellen ha tatt utgangspunkt i Foskift om konsekvensutedning, og e supplet med egne tema. Utedningstema Undetema 6.1 OVERORDNET Skole, banehage, helse- velfedssente, idettsanlegg Gøntaeal, natuaksen og ekeasjon Boligsammensetning Lokalklima og solfohold 0 KVALITET, IDENTITET OG TRIVSEL 0 TRAFIKK Ban og unges oppvekstsvilkå Byom, natuomåde og møtestede Stedsidentitet Rekkefølge og posess Konsekvense fo naboene Gang- og sykkelveinett Kollektivtafikk Biltafikk Pakeing 6.4 KLIMA OG MILJØ Klimanøytalitet/klimaegnskap Støy Luftfouensing, støv Fouensning i gunnen 6.5 TEKNISK INFRASTRUKTUR Vann og avløp Renovasjon 6.6 RISIKO- OG SÅRBARHETSVURDERINGER Flomveie og ovevann Gunnfohold Infastuktu Med utgangspunkt i veilede og temahefte fa Diektoatet fo samfunnssikkehet og beedskap (DSB) gjøes et utvalg av tema som anses som aktuelle fo isiko- og såbahetsvudeing (ROS-analyse) fo omådet. Temaene e gjengitt i tabell 6.6 RISIKO- OG SÅRBARHETSVURDERINGER.

TUNGAVEGEN 1 - FORSLAG TIL PLANPROGRAM 23 2.1 OVERORDNET Sosial infastuktu: Skole, banehage, helse- velfedssente, idettsanlegg Nye Leangen e et bæekaftig nabolag, som ha tilstekkelig sosial infastuktu i næheten. Omådet e et aktivt og inkludeende nabolag, hvo alle aldesguppe og inteesse bli inkludet og få plass. Sambuk og flebuk av aeal bida til et godt bo- og oppvekstmiljø, og bida til å femme folkehelse. Utedningsbehov/pemisse Avklae støelse på og antall banehage Tondheim kommune må avklae om omådet e aktuelt fo lokaliseing av helse- og velfedssente og skole Avklae ev. behov fo ytteligee sosial infastuktu Avklae mulighete fo sambuk av aeal fo ulike fomål og funksjone, både ute og inne Avklae ekkefølge/skolekapasitet Samådsmøte med kommunen Analysee omådet fo å finne optimal plasseing, med sambuk og flebuk med den øvige bebyggelsen og omkingliggende omåde e i fokus. Møteefeat temamøte sosial infastuktu Rappot med beegninge og begunnelse Gøntaeal, natuaksen, ekeasjon og folkehelse Sambuk og vaiasjon av tilbud og tilgang på innen- og utendøs aktivitete bida til å femme folkehelse og sosial bæekaft. Utfoming av intene veie og integete natuelemente bida til å bygge opp unde oveodnede føinge om sosial- og miljømessig bæekaftig byutvikling. De ulike aksene gjennom omådet bli et godt tilbud til alle bukeguppe, med tilstekkelig aeal som gi mulighet fo ike ekeasjons- og natuopplevelse. Utedningsbehov/pemisse Uteaeal skal væe med på å knytte nye og eksisteende boligomåde sammen. Beskive og katlegge dagens buk av omådet fo filuftsliv og ekeasjon. Se sammenhengene også utenfo omådene. Utede plasseing av tuvei og natuakse. Vudee behov fo ev. nye næmiljøanlegg ut fa dagens dekningsgad og foventede innbyggetall. Gad av sambuk og vaiasjon av natuelemente må undesøkes og vudees i de ulike delomådene innenfo planen. Bevegelsesegisteinge Landskapsanalyse Pogam fo innhold Illustasjonsplan/-snitt

TUNGAVEGEN 1 - FORSLAG TIL PLANPROGRAM 24 Boligsammensetning Utedningsbehov/pemisse Omådet skal famstå som et ubant nabolag, med god tilgang på gønne kvalitete, tjenestetilbud og aktivitetstilbud. De ulike delene innenfo omådet skal utvikles til unike nabolag, med vaiasjon i boligtype og boligsammensetning. Oveodnede føinge om høy tetthet og vaiet boligsammensetning. Sammenheng mellom ønsket befolkningssammensetning og boligtilbud (boligtype og boligkvalitet) skal undesøkes. Illustasjonsplan/appot som vise leilighetssammensetning. Lokalklima og solfohold Utedningsbehov/pemisse Bolige og uteomåde skal sikes gode lokalklimatiske fohold. Kav i KPA Vind- og sol-/skyggestudie. Utfoske ulike plasseinge av de foskjellige pogammene og bebyggelsen innenfo omådet. Lokalklima-/vindanalyse. Sol- og skyggestudie 2.2 KVALITET, IDENTITET OG TRIVSEL Ban og unges oppvekstsvilkå Det skal væe attaktivt fo banefamilie å bosette seg på nye Leangen. Det skal væe aktivitetstilbud fo ban i alle alde innenfo kote avstande. Tilgjengelighet fo alle i ulike livssituasjone og alde skal vektlegges. Utedningsbehov/pemisse Det komme fam av ungdomsundesøkelsen Ung i Tondheim 2013 at ungdom ha behov fo attaktive møteplasse og aena fo å utøve uoganiset aktivitet og lek, fo eksempel utendøs skateanlegg. Det må settes av tilstekkelig aeal til ban og ungdom. Ved planlegging og tiltak ette plan- og bygningsloven 20-1 skal ban og unges behov fo leke- og oppholdsaeale ivaetas. Det skal tas sælig hensyn til tafikksike snaveie, gang- og sykkelfobindelse og vaiete aktivitetsomåde. Ban og unge skal invitees til å medvike i sake som angå dem. De skal få uttale seg om utfomingen av felles uteom og lekeplasse. Banetåkk og uttalelse fa elevåd og ungdommens bystye skal bukes som dokumentasjon i sake som angå ban og unge. Wokshop i egi av LEVA, tidlig involveing av ban og unge. Beskive bans buk av omådet i dag baset på banetåkkegisteing. Beskive konsekvensene utvikling av omådet kan få fo ban- og unges oppvekstsvilkå. Vudee konsekvense av planfoslaget fo skolevege og tafikksikkehet i omådet. Utabeide en tafikksikkehetsplan fo skolevege.

TUNGAVEGEN 1 - FORSLAG TIL PLANPROGRAM 25 Rappote fa wokshops, banetåkk, illustasjone. Byom, natuomåde og møtestede Omådet skal famstå som et bilfitt ubant nabolag, med god tilgang på gønne kvalitete. Eksisteende kvalitete i landskapet skal ivaetas og dykes videe. Utedningsbehov/pemisse Reguleingsplanen skal sike god tilgjengelighet til nye og eksisteende byom, pake og møtestede. Planene må sike tilstekkelig aeal fo natuaksen og gønne fobindelse nod/sø og øst/vest. I utfoming av nye omåde må offentlige pake og byom plassees slik at de få optimale fohold. Det må vudees og undesøkes undt ulik gad av offentlighet innenfo de ulike uteommene. Byommene bø væe inkludeende og i støst mulig gad allment tilgjengelige. Det skal beskives i hvilken gad omådet tilfedsstille kav til uteoppholdsaeal. Utpøving av ulik plasseing av ny bebyggelse. Illustasjone som vise at boligomådene ha tilstekkelig uteaeal av høy kvalitet tilettelagt fo ulike funksjone samt gode fobindelse gjennom. Illustasjone Stedsidentitet Utedningsbehov/pemisse Omådet skal utvikles med en kla stedsidentitet som skape en attaktiv bydel og gunnlag fo tilhøighet og stabilt og tygt bomiljø. Omådet skal utvikles med en god helhet intent, og omådet skal bida til at Tondheim øst bygges ut til en sammenhengende bystuktu. Det skal vudees hvodan ny stedsidentitet kan foankes i eksisteende kvalitete og stykes gjennom pogammeing. Det bø også skapes en helhet med vaiasjon. Det skal beskives hvodan planfoslaget bida til en sammenhengende bystuktu, styke tilliggende bydele/funksjone, og sike en helhet innenfo hvet delomåde. Sosio-kultuell stedsanalyse Beskivelse og illustasjone

TUNGAVEGEN 1 - FORSLAG TIL PLANPROGRAM 26 Rekkefølge og posess Utedningsbehov/pemisse Rekkefølge av utbygging og infastuktu skal gjennomføes slik at det tidlig i posessen sikes et godt bomiljø og at utbyggingen kan gjennomføes på en asjonell måte. Tiltak som e viktig stedsindentiteten bø etablees i føste byggetinn. Det skal gjøes ede fo hvilke tiltak som kan gjennomføes fø oveodnet infastuktu e etablet. Planposessen vil avklae hvilke aeale som e mest natulig å utvikle føst, baset på god utnyttelse av både teknisk og sosial infastuktu, samt bolig- og næingsbehov. Tidlig utvikle en stategi som vise foslag til utbyggingsekkefølge. Tabell. Konsekvense fo naboe Utedningsbehov/pemisse Minimee negative ulempe fo naboe ved å tidlig involvee disse i planposessen. Planfoslaget skal bygge opp unde og videeutvikle alleede eksisteende nabolagsstuktue til det beste fo hele omådet. Planabeidet skal vasles bedt og naboe invitees med på en utvidet medvikning i utove kav i Plan- og bygningsloven. Vasle folkemøte med vasel om oppstat samt invitee spesielle inteessente til dialog tidlig i posessen. Medvikningsplan.

TUNGAVEGEN 1 - FORSLAG TIL PLANPROGRAM 27 2.3 TRAFIKK TRANSPORT Gang- og sykkelveinett Utedningsbehov/pemisse Omådets nye beboee skal i støst mulig gad velge å gå, sykle elle benytte kollektivtanspot famfo pivatbil. Det skal væe lett og attaktiv å da til- og gjennom det nye nabolaget. Det skal væe attaktivt å sykle hele ået. Våen 2014 vedtok Tondheim kommune en sykkelstategi fo byen i peioden 2014-2025. Visjonen e at Tondheim skal væe Noges beste sykkelby. Det skal tilettelegges fo at flee sykle og gå. Det skal etablees et tett nettvek tilettelagt fo myke tafikante, slik at det e askt å gå og sykle til skole, banehage, lokalsente, kollektivknutepunkt, ekeasjonsomåde, mellom nye og eksisteende boligomåde, og inn mot sentum. Det skal tilettelegges fo at det e attaktivt, enkelt og lettvint å sykle og gå med minst mulig tidsbuk. Sykkelstategi og gåstategi, veilede fo byfom og akitektu samt univesell utfoming skal legges til gunn. Vudee eksisteende gangnettvek i og undt omådet og edegjøe fo famtidige behov og løsninge. Vudee behov fo nye hovedtasee fo fotgjengetafikk i og gjennom omådet. I tillegg utføes suppleende analyse med fokus på tilettelegging fo aktiv mobilitet/gang- og sykkel. Vudee konsekvense av planfoslaget fo skolevege og tafikksikkehet i omådet og foeslå eventuelle avbøtende tiltak. Tafikkanalyse, appot, illustasjone. Kollektivtafikk Utedningsbehov/pemisse Omådets nye beboee skal velge å gå, sykle elle benytte kollektivtanspot famfo pivatbil. Å eise kollektivt fa omådet skal væe attaktivt og lettvint. Tondheim skal væe en by de omåde med god kollektivdekning elle næ sentumsfunksjone ha bymessige kvalitete (veilede fo byfom og akitektu). Det skal væe intuitive og gode gang- og sykkelfobindelse til næliggende kollektivnettvek. Analyse av femtidig kollektivtilbud, inkludet pågående plane fo etableing av Metobuss. Behov fo nye kollektivtafikkute som betjene omådet skal vudees og analysees. Avstand til holdeplass skal dokumentees. Reisetidsfoskjell kollektiv/pivatbil fo kollektivtilbud skal dokumentees til viktige målpunkte i byen med stoe abeidsplassintensitete (Midtbyen, Tille, Lade, Tunga). Vise hvo det kan etablees bussholdeplass, slik at flest mulig få kotest mulig gangvei. Planen skal dokumentee avstand og hvodan omådet få gode gangfobindelse til kollektivtasee/holdeplasse. Tafikkanalyse, appot, illustasjone.

TUNGAVEGEN 1 - FORSLAG TIL PLANPROGRAM 28 Tafikk Utedningsbehov/pemisse Den ønskede utviklingen innenfo omådet skal ikke medføe stoe negative endinge på tafikale behov, omådets nye beboee skal i støst mulig gad velge å gå, sykle elle benytte kollektivtanspot famfo pivatbil. Det legges opp til noe høyee boligtall enn det som det alleede e utedet fo i KPA 2012-2024. Det må undesøkes og edegjøes fo konsekvense av dette fo tafikkpoduksjon og tafikkavvikling og femkommelighet på omkingliggende veie avgenset til et influensomåde som få vesentlig ending i tafikkmengde som følge av utbygging innenfo omådet. Det skal væe intuitive og gode fobindelse til næliggende kollektivnettvek. Tafikksike og gode skolevege må vektlegges. Gjøe en analyse av eksiteende appote og analyse fo tanspot i Tondheim Øst og benytte dette som gunnlag fo videe beegninge og analyse av konsekvense av utbygging innenfo omådet. I tillegg utføes suppleende analyse med fokus på aktiv mobilitet/ fohold fo gang- og sykkel i næomådet. Det bli viktig å holde seg oppdatet på diskusjone og utfall av omkingliggende plane, fo eksempel Øve Rotvoll. Det skal vudees hvodan tiltak som edusee bilbuk kan sikes i planen. Tafikkanalyse Pakeing Utedningsbehov/pemisse Omådets nye beboee skal velge å gå, sykle elle benytte kollektivtanspot famfo pivatbil. God tilettelegging fo miljøvennlige tanspotmidle skal medføe at ettespøselen ette pakeingsplasse fo pivatbil bli lav. Antall bil- og sykkelpakeingsplasse, og plasseing av disse, skal bukes som vikemiddel fo å begense bilbuk. Det skal legges opp til en lav pakeingsdekning, men kommunens veilede fo pakeing skal legges til gunn fo utfomingen. Det skal tilettelegges fo gode fellesløsninge (bildeling) og elektiske ladestasjone fo famkomstmidle (sykle, el- bile). Biloppstilling fo bolige skal fotinnsvis plasses unde bakken, elle i omådets yttekante/samles næmest mulig adkomsten til omådet (ef. Veilede fo byfom og akitektu). Katlegge kollektivtafikk og pakeingsbehov fo de ulike fomålene. Se på mulighete fo gode fobindelse gjennom og til omåde utenfo omådet. Tafikkanalyse. Avvik fa KPA begunnes, og vises med ny pakeingsnom fo omådet. Illustasjonsplan.

TUNGAVEGEN 1 - FORSLAG TIL PLANPROGRAM 29 2.4 KLIMA OG MILJØ Klimanøytalitet/klimaegnskap Det e en viktig målsetning at Leangen skal væe en bæekaftig bydel som følge opp kommuneplanens målsetting om at all tafikkvekst skal skje med miljøvennlig tanspot. Tanspotløsninge og tiltak fo å edusee tanspotbehovet e hovedfokus fo å edusee klimagassutslipp som følge av utbyggingen. I tillegg e det et mål å finne gode enegiløsninge. Det skal ses spesielt på mulighet fo gjenbuk av oveskuddsvame. Utedningsbehov/pemisse Det skal utedes hvodan planen kan sike at utbyggingen bida til eduksjon av tanspotbehov og enegibuk. Innhente efainge fa buk av klimagassegnskap i ande byutviklingsposjekte. Velge en ealistisk og obust måte og beegne og beskive hvodan posjektets CO 2 -belastning skal edusees. Rappot Støy Utedningsbehov/pemisse Alle bolige med tilhøende uteom skal væe i henhold til bestemmelse i kommuneplanen. Det skal ettestebes å tilfedsstille Miljøvendepatementets etningslinje fo støy i aealplanlegging, T-1442/2012. Det skal tilstebes å finne løsninge som ikke gi konflikt mellom støy og aealbuk (bolige og uteom). Se til bestemmelse i KPA, i tillegg til nasjonale veiledee. Det må undesøkes hvodan ny bebyggelse kan bida til god og hensiktsmessig støyskjeming. Avklaing av om omådet skal tolkes som sentale byomåde og ande viktige fotettingsomåde. Utede støy både fo tilgensende omåde og innenfo omådet. Støybeegning skal vise støy på bakkenivå og fasadepunkt fo 0-altenativet (ÅDT fo å 2025), og fo altenativ 1 og 2 fo alle etasje inntil veg fo ulike støyskjemingsaltenative (skjeme, miljøtunnel, skjemende næingsbebyggelse). Rappot. Anbefalte støyskjemingstiltak og hvilke konsekvense dette gi fo mulig aealbuk og mulige byggehøyde må vises.

TUNGAVEGEN 1 - FORSLAG TIL PLANPROGRAM 30 Luftfouensning, støv Utedningsbehov/pemisse Alle tiltak skal planlegges slik at luftkvaliteten innendøs og utendøs bli tilfedsstillende (KPA 22.1). Det må undesøkes om omådet e utsatt fo luftfouensing. Alle tiltak skal planlegges slik at luftkvaliteten innendøs og utendøs bli tilfedsstillende (KPA 22.1). Avklaing av om omådet skal tolkes som sentale byomåde og ande viktige fotettingsomåde. Beegninge og vudeinge baset på gjennomføte målinge. Det bø gjennomføes målinge langs veg som koeksjon til beegninge. Konsekvense fo uteaeale fo ekeasjon skal utedes. Beegninge som vise dagens situasjon og famtidig situasjon ette utbygging. Fouensning i gunnen Utedningsbehov/pemisse Tilfedsstille helsebasete kiteie fo jodkvalitet fo bolige, banehage og utendøs oppholdsaeale. Eventuelle fouensinge i gunnen må avdekkes og tas hensyn til i planfoslagene. Undesøke om eiendommene inneholde fouensning som vil ha vesentlig betydning fo utvikling av omåde elle fo ettebuk av masse. Miljøtekniske gunnundesøkelse 2.5 TEKNISK INFRASTRUKTUR Vann og avløp Utedningsbehov/pemisse Vann- og avløp påegnes å kunne løses ved påkobling til eksisteende kommunale nett. Ovevann skal søkes utnyttet som positivt element i omådet. Ovevann fodøyes og føes til sjøen via ø elle åpne bekke, fotinnsvis i fobindelse med fiomåde slik at det kan ha opplevelseskvalitet. V/A-utedning og kapasitetsvudeing. V/A-plan. Illustasjonsplan fo mulig ovevannshåndteing. Renovasjon Utedningsbehov/pemisse Felles enovasjonsløsninge skal væe tilgjengelig fo alle boligene. Renovasjonsløsninge skal utabeides i henhold til kommunens bestemmelse. Mini-gjenbuksstasjon innenfo omådet kan vudees. Renovasjonsteknisk nom angi tekniske kav. Avfallsmengde anslås med tanke på antall boenhete og aeal fo næing/tjenesteyting.

TUNGAVEGEN 1 - FORSLAG TIL PLANPROGRAM 31 Oveodnet teknisk plan fo sentalt avfallssug med øtasee, samt etupunkt. Faseplan fo utbygging av avfallsanlegg. 2.6 RISIKO- OG SÅRBARHETSVURDERINGER Flomveie og ovevann Utedningsbehov/pemisse Håndtee ovevann åpent og lokalt, desom det e hensiktsmessig og sikket. Det e foventet at det komme me nedbø i åene som komme, og famskivinge av nedbøsmengde må legges til gunn ved planlegging av uteaeal. Natulige flomveie katlegges og ev. nye vudees. Beegne og vudee ovevannshåndteing, fae fo flom, samt ev. behov fo avbøtende tiltak. Unngå byggvek i lavpunkte og flomvege. V/A-plan med V/A-utedning og kapasitetsvudeing. Illustasjonsplan fo mulig ovevannshåndteing. Gunnfohold Utedningsbehov/pemisse Dokumentee at byggeomådet e skedsikket og bebyggbat. Gunnfohold må tas hensyn til i planabeidet. Beskive gunnfohold med sælig fokus på kvikkleie og fae fo as, eosjon og egnethet fo utbygging, samt ev. behov fo avbøtende tiltak. Geoteknisk appot Infastuktu famkommelighet og tafikkulykke Utviklingen av Leangen skal ikke medføe opphoping elle kø på veisystemet, som kan væe til fae fo liv og helse. Utedningsbehov/pemisse Opphopning/ kø på veisystemet kan oppstå som følge av økning av tafikk til- og fa omådet. Ulykke mellom motoisete kjøetøy, påkjøsel av myke tafikante, bann, ulykke unde lek og fitid, tilsiktede handlinge, omåde-ekstene hendelse skal unngås. Tafikkanalyse fo vikninge av planfoslaget. Oppsummee eksisteende appote og analyse fo tanspot samt annet planabeideid i omådet. Samådsmøte med egionale myndighete. Tafikkanalyse med kapasitetsbeegninge og ev. foslag til tiltak Refeat fa samådsmøte I følge kommuneplanenes aealdel 2012-2024 e følgende ROS-temae iflg. oveodnet katdata ikke elevant fo Tungaveien 1: flomvann i vassdag (Nidelv), havstigning og spingflo, eksponeing av miljøgifte fa fouenset gunn, bannspedning og omådebanne, elektomagnetiske felt fa høyspentinstallasjon og fouensning av dikkevannsfosyning.

TUNGAVEGEN 1 - FORSLAG TIL PLANPROGRAM 32 Videe e fohold som ekstemvæ, skog- og lyngbann, utslipp/fouensing/bann knyttet til næingsviksomhet, eksplosjonsfae, og ande svikt i samfunnsfunksjone enn famkommelighetsfohold vudet å ikke væe elevante å vudee spesielt i dette planabeidet.

TUNGAVEGEN 1 - FORSLAG TIL PLANPROGRAM 33 3 PLANPROSESS OG MEDVIRKNING 3.1 ORGANISERING AV PLANARBEID OG MEDVIRKNING I tillegg til de fomelle kavene med utgangspunkt i plan- og bygningslovens kav til infomasjon og medvikning gjennomføes følgende fo å involvee bydelens befolkning og aktuelle fagguppe. Åpne infomasjonsmøte Webside og mailliste Wokshop/ Fagåd med dyktige planleggee, akitekte og ande elevante fagomåde Tema-/samådsmøte med kommune og egionale myndighete Abeidsveksted og dialogmøte med lokale aktøe og samabeidspate Ungdommens bystye Omådet ha en lang histoie med mye positiv aktivitet, og mange nabofamilie ha bodd de i geneasjone. De e viktige infomasjonskilde undeveis i planposessen, og kunnskapen om eget nabolag, histoie og ande viktige foutsetninge belyses blant annet i sosio-kultuelle stedsanalyse. Det e utabeidet en egen møteplan fo hele planposessen.