Sammendrag Troms hadde 8622 sysselsatte i 211. Prognosene anslår at antall sysselsatte vil holde seg stabilt fram mot 23 mens den ikke yrkesaktive delen av befolkningen vil øke med vel 1. i samme periode. Offentlig forvaltning og annen tjenesteyting er den største næringen i fylket med 4 138 sysselsatte i 211. Dette utgjør nesten 5 prosent av alle sysselsatte i fylket. Denne næringen har også økt mest siden 22. Andre store næringer er varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet med vel 13 sysselsatte og Finans og forretningsmessig tjenesteyting med vel 7 sysselsatte i 211. Jordbruk, skogbruk og fiske har gått mest ned i perioden, fra vel 4 sysselsatte i 22 til vel 3 i 211. Nærmere 2 flere pendler ut av Troms enn inn til fylket. Om fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA). SINTEF Teknologi og Samfunn drifter og vedlikeholder de tekniske sidene med systemet, men fylkene står selv ansvarlig for sin egen bruk av PANDA. SINTEF har ikke ansvar for de valg og konklusjoner som fylkene har i sin bruk av PANDA og i publikasjon av fylkesprognoser.no. Eventuelle feil eller feilvurderinger i rapportene står fylkene selv ansvarlig for. De fleste fylkeskommunene har valgt å publisere tre rapporter; en for befolkning, en for boligbehov og en for arbeidsliv. Troms fylkeskommune er blant disse. Befolkningsprognosene ligger til grunn for de to andre rapportene og er den viktigste forutsetningen for at boligbehovet og arbeidsmarkedet blir som vi har beskrevet i rapportene. Rapportene er utarbeidet av plan- og miljøavdelingen i Troms fylkeskommune. Spørsmål i forbindelse med rapportene kan stilles til Stein Berntzen (stein.berntzen@tromsfylke.no) tlf. 77 78 81 98 Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige. Yrkesaktive er her definert som summen av lønnstakere og selvstendige. På samme måte som det beregnes husholdnings- og boligfrekvenser i PANDA, beregnes det også yrkesfrekvenser. Yrkesfrekvenser er et uttrykk for sannsynligheten for at en person er i arbeid innen for en gitt aldersgruppe og kjønn. Yrkesfrekvensene kobles mot befolkningsprognosen, og gir beregning av fremtidig arbeidsstyrke og antall yrkesaktive. Det er forutsatt at dagens yrkesfrekvenser for ulik alder og kjønn ikke endres i prognoseperioden. Befolkningsprognosen som er brukt som utgangspunkt for arbeidslivsprognosene, er hentet fra Statistisk sentralbyrås alternativ MMMM for 212. 1
Næringsstruktur historisk statistikk 45 4 35 3 25 2 15 1 5 Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 22 og 211 22 211 Jordbruk, skogbruk og fiske Råolje og naturgass, utvinning og rørtransport Industri og bergverksdrift Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Transport og kommunikasjon Finans og forretningsmessig tjenesteyting Offentlig forvaltning og annen tjenesteyting Figuren viser historisk statistikk over fylkets næringsstruktur målt i antall sysselsatte. Troms hadde 8 622 sysselsatte i 211, en økning fra 74 987 sysselsatte i 22. Av de sysselsatte i 211 arbeidet rundt halvparten, dvs. 4 138, i offentlig forvaltning og annen tjenesteyting. Dette er en økning fra 34 647 i 22, og viser at offentlig sektor er den næringen som har økt mest i perioden. Andre viktige næringer i fylket er varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet med 13 38 sysselsatte og Finans og forretningsmessig tjenesteyting med 7275 sysselsatte i 211. Begge disse næringene har hatt vekst fra 22 til 211. Det samme gjelder byggeog anleggsvirksomhet, som har økt fra 574 sysselsatte i 22 til 5663 i 211. Jordbruk, skogbruk og fiske har gått mest ned i perioden, fra 439 sysselsatte i 22 til 3245 i 211. 2
Arbeidsstyrken 7-74 år Arbeidsstyrkespyramide for årene 211 og 23 Mann 211 Kvinne 211 Mann 23 Kvinne 23 65-69 år 6-64 år 55-59 år 5-54 år 45-49 år 4-44 år 35-39 år 3-34 år 25-29 år 2-24 år 15-19 år 6 4 2 2 4 6 Figuren viser historisk statistikk og prognose over arbeidsstyrken i fylket fordelt på aldersgrupper og kjønn. 3
Yrkesaktiv befolkning 2 18 16 14 12 1 8 6 4 2 Befolkning og yrkesaktive i perioden 22-23 Yrkesaktive Ikke Yrkesaktive Befolkning 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 215 216 217 218 219 22 221 222 223 224 225 226 227 228 229 23 Figuren viser historisk statistikk og prognose over fordelingen mellom fylkets yrkesaktive og ikke-yrkesaktive. Det var 8622 sysselsatte i Troms i 211. Prognosene anslår at antall sysselsatte vil holde seg stabilt fram mot 23 mens den ikke yrkesaktive delen av befolkningen vil øke med vel 1. i samme periode. 4
4,% Årlig vekst i gruppene yrkesaktive og ikke yrkesaktive i perioden 22-23, i prosent Vekst i yrkesaktive Vekst i ikke yrkesaktive 3,% 2,% 1,%,% -1,% -2,% -3,% 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 215 216 217 218 219 22 221 222 223 224 225 226 227 228 229 23 Figuren viser historisk statistikk og prognose over den årlige veksten i gruppene yrkesaktive og ikkeyrkesaktive i fylket. Statistikken viser årlige svingninger i veksten både for yrkesaktive og ikke yrkesaktive i perioden 22-211. I prognosene forventes det litt vekst i gruppa ikke yrkesaktive, mens antall yrkesaktive vil holde seg stabilt fram mot 23, med en positiv liten tendens fram mot 22 og en liten negativ tendens fra 225. 5
Pendling historisk statistikk 6 Inn- og utpendling i perioden 22-211 Innpendling Utpendling Nettopendling 4 2-2 -4-6 -8 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 Figuren viser historisk statistikk over fylkets inn-, ut- og nettopendling. Diagrammet over inn- og utpendling viser at nærmere 2 flere pendler ut av Troms enn inn til fylket. Den største utpendlingen var i 27 og 28. 6
15 1 Nettopendling 5-5 -1 Oslo_Akershus Sør-Østlandet Vestlandet Midt-Norge Nord-Norge Sokkelen og Svaldbard -15-2 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 Figuren viser historisk nettopendling mellom Troms og øvrige regioner i Norge. 7