James Hansens forslag om karbonavgift til fordeling: En løsning for klimaet?



Like dokumenter
Olje i bakken et godt miljøtiltak?

Ny epoke for verdensledende norsk industri

Vi får lavere kraftpriser enn Europa Selv om vi bygger mange kabler

Globale utslipp av klimagasser

Ny epoke for verdensledende norsk industri

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser

Industri i Norge vekst i fremtiden. Arvid Moss Konserndirektør, Energi og Forretningsutvikling Statnetts høstkonferanse 3.

Klima, melding. og kvoter

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: Side 2 av 6

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009

Veien til et klimavennlig samfunn

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Bioenergi. målsettinger, resultat og videre satsing. Oslo, 9. desember 2008 Simon Thorsdal AT Biovarme AS

Hva trenger verden og Norge å gjøre for å løse klimaproblemet? Kan norske kommuner bidra?

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

GRØNN SKATTEKOMMISJON OG JORDBRUKET

CO 2 -fangst og lagring kan skape tusenvis av arbeidsplasser basert på samme kunnskap og teknologi som finnes i dagen oljeindustri

Hvordan får vi befolkningen med på omstillingen?

Framtiden er elektrisk

Klimaregnskap for den kommunale driften året 2016

Ren energi skal stoppe global oppvarming energibransjen er klimakampens fotsoldater! Marius Holm Miljøstiftelsen Bellona

BIOS 2 Biologi

Er kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009

Saksprotokoll. Arkivsak: 09/825 KOMMUNEDELPLAN KLIMA OG ENERGI - RENNESØY KOMMUNE

Utviklingen i importen av fottøy

Europeiske selskapers tilpasning til EUs klimapolitikk

VIRKEMIDLER OG RAMMEBETINGELSER FOR BIOENERGI. Bioenergidagene Torjus Folsland Bolkesjø

Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land

BYTT POLITIKK, IKKE KLIMA!

Stortingsmelding nr.34 ( ) Norsk klimapolitikk. Fredag 22. juni 2007

Krogstad Miljøpark AS. Energi- og klimaregnskap. Utgave: 1 Dato:

Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007

Klimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi!

Stort energi- og miljøpotensiale

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

10. mars Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Har karbonfangst en fremtid i kraftsektoren?

EUs klimapolitikk og kvotehandel. Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007

Fornybar energi et valg for fremtiden. Hanne Karde Kristiansen Konserndirektør Troms Kraft AS

Karbonfangst fra avfall - i Oslo og verden. Avfall i nytt fokus Johnny Stuen

SET konferansen 2011

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme

Beregning av byers klimafotavtrykk

LOs prioriteringer på energi og klima

Klimaregnskap for den kommunale driften året 2017

Opprinnelsesgarantier og Grønn strøm

Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre

Mali energieffektive og rentbrennende kjøkkenovner (cookstoves)

Klimakur Statssekretær Heidi Sørensen, Miljøverndepartementet. Framtidens byer Foto: Marianne Gjørv

Grønne transportløsninger! Energirike 10. august 2010

Hvorfor er Norge en klimasinke?

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL

Fra Manhattan til Bremanger. Hvordan svingninger i internasjonal økonomi slår ned i norske kommuner

Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i Kilde SSB og Econ Pöyry

Torgeir Høien Deflasjonsrenter

Klimapolitikk vedtatte mål og virkemidler. Teknologiseminar ifb. m. NTP-arbeidet, 8.april 2014 Audun Rosland, Miljødirektoratet

Ellen Hambro, SFT 13. Januar Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT)

NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Lavutslippsutvalgets rapport

Klimakur NVF Island juni Anne Gislerud Klima- og forurensningsdirektoratet

Energi, klima og miljø

Department of Economics University of Oslo

Fornybarnasjonen Norge. Administrerende direktør Oluf Ulseth, Energirike, 7.august 2018

Et overordna blikk på, og konkretisering av begrepa "bioøkonomi" og "det grønne skiftet"

Figur 1 Oljeinvesteringer og oljepengebruk. Milliarder 2016 kroner. Gjennomsnittlig årlig endring

Fornybardirektivet et viktig redskap

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder

HVA ER GALT MED OLJEFYRING? Informasjonsmøte Lier Martin Leander Brandtzæg Naturvernforbundet/Oljefri

Bergen en klimasmart by

Hva er klimanøytralitet?

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje

1,055 kg 1,5 kg 1,505 kg. Hverdagsmatte. Praktisk regning for voksne Del 3 Å reise

Olav Akselsen. Leiar av utvalet

Et tøft år Det er ingen tvil om at 2013 var et tøft år som tæret på marginene. Felles for alle trevareprodusentene

Klimaforskning: utslippskutt OG tilpasning. Pål Prestrud CICERO Senter for klimaforskning

Et kritisk & konstruktivt blikk på Energi21s strategiske anbefalinger - ut fra et miljøperspektiv. Frederic Hauge Leder, Miljøstiftelsen Bellona

Akvafakta. Prisutvikling

Statoils syn på virkemidler for lavere klimagassutslipp. OLF Juridisk utvalg Arnhild Wartiainen

Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land

Ressurseffektivitet i Europa

Nedgang i klesimporten

Løsningsforslag kapittel 11

Muligheter og utfordringer for energibransjen - en del av klimaløsningen. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Avfallsförbränning blir återvinningsklassad

En miniguide til. Kyoto-protokollen. kyoto-skorstein.indd :36:34

Frokostseminar: Miljøriktige energiinnkjøp

HH utredning og NTP høring. Alf S. Johansen

HVA ER GALT MED OLJEFYRING? Informasjonsmøte Nesodden Martin Leander Brandtzæg Naturvernforbundet/Oljefri

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Fornybar fetter eller fossil forsinker? Anders Bjartnes, Energidagene, 19. oktober 2012

Hva koster energi? Ståle Navrud Handelshøgskolen ved UMB Institutt for Økonomi og Ressursforvaltning

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Havets rolle i klimasystemet, og framtidig klimautvikling

Vedlegg. Tallgrunnlag. Fullstendige tabeller til «Den gode kundereisen» E-handelsrapporten 2014

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report

Heidi Fossland Leder Miljøpakken, Trondheim kommune. Agenda. Hva er miljøpakken? Historisk innblikk i våre mål og vår aktivitet.

Ta kraften i bruk Administrerende direktør Oluf Ulseth, PTK 2014

Transkript:

James Hansens forslag om karbonavgift til fordeling: En løsning for klimaet? Naturvernforbundet Hordaland, 5. februar, 2014 Anders Ekeland anders.ekeland@online.no

Hvem er James Hansen? James E. «Jim» Hansen (1941), hovedfag i astronomi, doktorgrad i fysikk (1976) Studerte atmosfæren på Venus, utstrålingsmodeller. Hva var årsaken til Venus høye overflatetemperatur? En klimakatastrofe? (Making things clearer: Exageration, Jumping the Gun and the Venus Syndrome, 2013) 1981 2013, leder for NASAs Goddard Institute for Space Studies, I 1988 presenterte Hansen sine resultater om faren for klimaendringer for Kongressen starten på den moderne klimadebatten I 2009 lanserte han sitt forslag om carbon «fee and dividend» = karbonavgift fil fordeling, KATF 2010 den norske Sofieprisen Page 2

NASA climate scientist James Hansen is arrested in front of the White House, February 13, 2013 (Photo by Christine Irvine / Project Survival Media)

KarbonAvgift Til Fordeling - KATF Karbonavgift kreves inn av produsenter og importører av fossilt brensel 100 prosent av avgiftsinntektene tilbakebetales hver måned via nettbank til innbyggerne (halve kvoter for barn) Avgiften økes gradvis, f.eks. 10 dollar i året. Inntil konsumet av fossilt brensel praktisk talt er null, dvs. fornybar energi har overtatt helt. Begynne med 115 USD per tonn CO 2, dvs. 700 kroner 1,5 kroner per liter bensin, 25 30 % økning, hvis prisen i utgangspunktet er mellom 5 og 6 kr. literen (USA) I tillegg stiger prisen på det meste, siden det meste direkte eller indirekte - inneholder fossilt brensel. Page 4

Hvor mye får hver enkelt tilbake ifølge Hansen? 115 USD per tonn vil gi 18.000 kr. i året, 1500 kr. per måned. En familie med to barn, 54 tusen = 4,5 tusen per måned. Middelsinntekten (median) i USA ca 30.000 per måned 5 tusen = 15 % inntektsøkning (fra 30 til 35 tusen) Fordelingen av avgiftsinntektene demper den usosiale effekten av prisstigningene. Page 5

Jørgen Hattemaker og Kong Salomo stor forskjell på fossilt«fotavtrykk» The Congressional Budget Office beregnet i 2007 at: «fotavtrykket» til den rikeste femtedelen var over tre ganger så stort som den fattigste femtedelen. at den rikeste femtedelen stod for 32 % av bensinforbruket og den fattigste femtedelen bare 9 % «Kong Salomo» flyr mye mer enn Jørgen Hattemaker Hansens beregninger viser at at ca. 60 % av befolkningen vil tjene på ATF Page 6

Krever ikke internasjonal avtale men CO2-toll ATF trenger ikke en internasjonal avtale, slike avgifter er allerede gjennomført ensidig i Sverige, Finland, Danmark, Norge, British Columbia... Men konkurranseevnen er et reelt problem. Det må løses med toll på varer fra land uten karbonavgift. Slike «border tax adjustments», dvs. toll som oppveier en nasjonal avgiftsulempe er tillatt etter WTO-reglene. Page 7

Karbonavgifter - oversikt Carbon Taxes: A Review of Experience and Policy Design Considerations Jenny Sumner, Lori Bird, and Hillary Smith

Virker karbonavgifter? Norske erfaringer ja. Men avgiften stiger ikke med tida = ren skattlegging ikke en langsiktig virkende «atferds»avgift. British Columbia (delstat i Kanada, 4,6 mill innb.) - ja Innførte «Carbon Tax» i juli, 2008 i det finanskrisen brøt ut. Karbonavgiften er regressiv, inntektene går delvis til skattelette for personer, men mest til skattelette for bedrifter. (Var progressiv første året) Avgiften var i utgangspunktet på 10 dollar, steg med 5 dollar hvert år til 30 dollar per tonn CO2 i juli 2012. Sverige - ja Nedgang i utslipp overgang fra fyringsolje til biobrensel.... men dette er ikke fullskala avgifter... Page 9

Karbonskatten i British Columbia Page 10

Den svenske karbonavgiften er den høyeste i verden, 105 USD James Hansens forslag er 115 USD http://thetyee.ca/news/2011/11/23/bc-carbon-tax/

Bedre enn alternativene? Kvotehandel = «Cap and Trade», dvs Cap and Tax kvotene blir gitt bort gratis for å dekke dagens ustlippa dermed ingen avgiftsinntekter å fordele Dette er det samme som å trykke og gi bedriftene penger ATF er enkelt, lovforslag er på ca. 30 sider, kvotehande flere tusen sider Klart billigst å innføre (Congressional Budget Office, «Policy Options for Reducing CO2 emissions, 2008) «Svindel»kvoter for hypotetiske reduksjoner (offsets,cdm). Vindkraft i Kina lønnsom og (del)finansiert ved kvotesalg. Kvotehandel gir uforutsigbar pris på CO2,overskudd på kvoter i nedgangstider, spekulasjon... Direkte regulering, eventuelt rasjonering hever prisene uten noen form for kompensasjon, krever en høy grad av detaljstyring. Overodnet regulering som f.eks. forbud mot tjæresand, ingen nye lisenser i Nordsjøen virker og hever energiprisene! (The case for a carbon tax, Shi-Ling Hsu, 2011) Page 12

Avgift til fordeling i Norge? Det finnes ikke tall for CO2-avtrykket til ulike inntektsgrupper, i ulike faser av livet (student, familie, enslige eldre). I Norge ville avgiften sannsynligvis merkes best på bensinprisen siden oppvarming og produksjon i hovedsak er vannkraftbasert Et nordisk samarbeid/fellesløsning en stor fordel, enda bedre med hele Europa (i og utafor EU/EØS) + Russland og Tyrkia men viktigere å innføre ATF, gå foran, enn å få med mange. Page 13

Fortsatt mye å diskutere Individuell tilbakebetaling = ingen «bompenger til kollektivtrafikk» Hvor raskt må/kan avgiften stige? Hvis ikke folk har alternativer... = heve bensinprisen dramatisk uten at folk har mulighet for å skaffe seg el-bil, bruke kollektivtrafikk... Men avgiften skaper også alternativene! Det kom først fart utbyggingen av kollektivtrafikk i London og Stockholm da de innførte avgifter av redsel for bilistenes reaksjon. ATF kan gjøres mer progressiv ved f.eks å relateres til brutto inntekt. Du får mindre tilbake jo mer du tjener.... ATF burde bli det sentrale innspill til ny «Grønn skattekommisjon» fra alle miljøpartiene... Page 14