BEHANDLING UTTALELSE ORIENTERING ETTER AVTALE Notat Nytt PSA, logistikk og vareflyt SINTEF Teknologi og samfunn Postadresse: Postboks 4760 Sluppen 7465 Trondheim Sentralbord: Telefaks: 93270800 Foretaksregister: SAKSBEHANDLER / FORFATTER Hilde Merete Tradin Rune Reinaas GÅR TIL Skriv Prosjektnr / sak nr DATO 2014-11-14 GRADERING Åpen 1 Formålet Notatet "Logistikk og vareflyt i nytt PSA", følger som vedlegg til konseptfaseutredningen for nytt bygg for Psykiatrisk sykehusavdeling og ABUP ved Sørlandet sykehus HF. Hensikten med notatet er å skissere hvilke overordnede prinsipper og føringer for logistikk og vareflyt som vil ligge til grunn for et nytt bygg for PSA. 1.1 Verdier og prinsipper I arbeidet med program for Nytt bygg for PSA er det lagt til grunn fire bærende prinsipper som alle bygger på verdigrunnlaget for Sørlandet sykehus HF. De bærende prinsipper er: Det imøtekommende PSA Det faglig dyktige PSA Det tilgjengelige PSA Det engasjerende PSA Et av virkemidlene er å sikre trygge og effektive transportsystemer, forsyningssystemer og god lagerstyring. Valgte løsninger skal i størst mulig grad gi arealeffektivitet og ta hensyn til moderne teknologi, driftseffektivitet og god funksjonalitet. Nye arbeidsmåter vil kunne påvirke bemanning og type personell. Det forutsettes at ABUP vil kunne følge de samme prinsippene, med noen justeringer. 1.2 Rammer for arbeidet Det forutsettes at et nybygg lokaliseres sør på sykehusområdet på Eg uten varm forbindelse til vareforsyning. Grunnlaget for vurderingen av logistikk og vareflyt er forslag til funksjonsprogram for fire alternative bygningsmessige løsninger lokalisert på sykehusområdet på Eg i Kristiansand: Dette notatet inneholder prosjektinformasjon og foreløpige resultater som underlag for endelig prosjektrapport. SINTEF hefter ikke for innholdet, og tar forbehold mot gjengivelse. 1 av 9
Alternativ 2 PSA Kristiansand 80 plasser Alternativ 2 med ABUP: Nybygg for 90 døgnplasser (PSA 80 + ABUP 10) Alternativ 3: Nybygg for 120 plasser (PSA 120) Alternativ 3 med ABUP: Nybygg for 130 døgnplasser (PSA 120 + ABUP 10) Tabell 1 viser hvordan kapasitetsbærende rom som døgnplasser, skjermingsplasser og poliklinikkrom fordeler seg på alternativene bygningsløsninger fordelt på hovedfunksjoner og delfunksjoner Antall døgnplasser, skjermingsenheter og poliklinikkrom Alternativ 2 Alternativ 2 med ABUP Alternativ 3 Alternativ 3 med ABUP Hovedfunksjon Delfunksjon 1B.4 Normalsengeområde, PSA 3 138 3 138 5 230 5230 Normalsengeområde, ABUP 568 568 1B.6 Sikring 1 046 1 046 1 046 1046 1B Opphold, psykisk helse og rusbehandling 4 184 4 752 6 276 6 844 2B.2 Akuttmottak 110 110 110 110 2B.5 Poliklinikk 370 370 370 370 2B Undersøkelse og behandling, psykisk helse og rusbehandling 480 480 480 480 4.1 Avfallshåndtering 70 70 70 70 4.8 Renhold 10 10 10 10 4.11 Sentrallager 300 300 300 300 4 Ikke-medisinsk service 380 380 380 380 5.1 Administrative kontorfunksjoner 354 354 354 354 5.6 Kliniske kontorfunksjoner 451 451 451 451 5 Administrasjon 805 805 805 805 6.4 Garderobe 142 142 142 142 6.5 Kantine 217 217 217 217 6.6 Overnatting 22 22 22 22 6 Personalservice 381 381 381 381 7.5 Pasientbibliotek 50 50 50 50 7.10 Rekreasjon 398 398 398 398 7 Pasientservice 448 448 448 448 8.5 Undervisning 290 290 290 290 8 Undervisning og forskning 290 290 290 290 10 Vestibyle 115 115 115 115 10 Trafikkareal 115 115 115 115 SUM NETTO PROGRAMAREAL 7 083 7 651 9 175 9 743 Brutto areal jf Skisseprosjekt 12 432 13 470 16 022 17 060 Brutto/netto-faktor 1,76 1,76 1,75 1,75 2 Brukermedvirkning og metode Det har vært avholdt to møter (14.08.13, 12.03.14) med sentrale personer innenfor ikke-medisinske servicefunksjoner. Tabell 2 Deltagere Navn Stilling Møte I 14.08.2013 Møte II 12.03.2014 Jon Sverre Berg Ass. driftsdirektør X X John Gauslå Ass. avdelingsleder Hotellservice X Geir Tveit Enhetsleder Forsyning SSK X Atle Aas Innkjøpssjef X X Torvald Klungland Forsynsavd Linda Næsager Nesse Husøkonom X X Jon Sverre Berg Ass. driftsdirektør X X Anne Britt Tjelland Enhetsleder Husøkonom X X 2 av 9
Birgitte Langedrag prosjektkoordinator X Knut Kristian Aas Bjørnstad prosjektkoordinator X Hilde M Tradin SINTEF X X Rune Aarbø Reinaas SINTEF X Følgende funksjoner er drøftet: Varemottak/lager Innkjøpssystem, lagerstyring Renhold Sengerengjøring Tøyhåndtering Avfallshåndtering Garderobefunksjon Kjøkkenfunksjon og matservering Medisinhandtering Laboratorieprøver 3 Personflyt, pasienter, personale, pårørende og besøkende 3.1 Pasienter 3.1.1 Innganger til bygget Det forutsettes minst to innganger til bygget, her benevnt som hovedinngang og akuttinngang. I tillegg vil en egen personalinngang være en fordel om dette lar seg løse uten at det går på bekostning av annen funksjonalitet. Majoriteten av pasienter, pårørende og andre besøkende benytter hovedinngangen. Innenfor hovedinngang er det visuell og fysisk nærhet til resepsjon for bygget. Det må være vente- og oppholdssoner i tilknytning til hovedinngang, men disse må likevel ikke ligge så nært resepsjonen at man kan overhøre samtaler (med hensyn til personvern). Personell i resepsjonen henviser pasienter, besøkende til de ulike funksjonsområder i bygget. I enkelte tilfeller vil personell møte pasienter i resepsjonen. Det vil være en kvalitet om resepsjonen også er bemannet på kveldstid, siden det er mye besøk på ettermiddag/kveld, samt at pasienter ofte kommer tilbake fra permisjon. Resepsjonen må utformes med hensyn til helse-, miljø og sikkerhet for de ansatte i resepsjonen, samt også ivareta sikkerhet for pasienter og beøkende. Det må være kamera ved alle innganger til bygget. Dette vil gi en oversikt over de som ønsker tilgang til bygget etter at resepsjonen er stengt. Det bør i tillegg være kamera ved inngang til døgnenhetene. Det må være en dedikert ambulanseinngang for pasienter som kommer akutt med f eks bil, ambulanse eller politibil. Denne inngangen må være skjermet for innsyn. Alle pasienter til psykisk helsevern forutsettes innlagt via psykiatrisk akuttmottak (PAM), men langt nær alle pasienter vil komme via akuttinngangen. Det må derfor også være enkelt å komme via hovedinngang til PAM, uten at trafikken krysser eller forstyrrer annen virksomhet i bygget. Det vil spesielt være viktig å skjerme døgnenhetene. 3 av 9
3.1.2 Forbindelse til det somatiske sykehuset Det vil være en fordel om det kunne etableres en tørr forbindelse til det somatiske sykehuset (bygg 10). Avstanden vil være en utfordring, og en forholder seg til at transporten vil gå over bakken og mye av transporten vil være med ulike typer biler. Selv om mye av transporten vil være kjærende, må forbindelsen også være tilrettelagt for både gående og for rullestol. Pasienter må kunne gå alene, eller bli fulgt av ansatte. 3.1.3 Trafikk til og fra døgnenhetene Gjennomgangstrafikk i døgnenhetene må unngås. Det betyr blant annet at man ikke skal behøve å gå igjennom én døgnenhet for å komme til en annen. Det må være direkte tilgang til uteområder fra hver døgnenhet og fra hver skjermingsenhet. Tilgangen må ivareta pasientsikkerheten og være utformet og lokalisert slik at pasienter kan gå ut uten følge. Skjermingsenhetene må plasseres i et rolig/avskjermet område i døgnenheten. Generelt må bredde på korridor for pasienttransport være bredere enn standard korridorbredde i somatiske sykehus (>2.40 meter), jmf. kap 7 i Hovedfunksjonsprogrammet. Det bør skilles mellom varetransport/forsyning (off-stage) og pasient/personell trafikk (on-stage). 3.1.4 Tilgang for brannbil Bygg og gårdsrom må utformes slik at brann- og stigebiler kan komme tilstrekkelig nært bygget. 3.1.5 Aktivitets- og behandlingstilbud Bygget vil ha ulike treningstilbud. Det forutsettes at både inne- og uteområder for aktivitet lokaliseres slik at de er lett tilgjengelige for pasientene, med mulighet for å finne frem uten å være avhengig av andre. Det forutsettes at uteområder tilrettelegges for aktiviteter som krever relativt stor plass (fotball, sandvolleyball, basket, etc.). Det er programmert plasser for oppstalling av hunder. Det er også ønskelig med urtehage. Uteområdene må utformes slik at de er trygge for både pasienter, ansatte og forbipasserende. Det er programmert plass for lagring av plasskrevende utstyr som sykler, ski o.l. Det er programmert kantine felles for ansatte, pasienter og besøkende. 3.2 Personale 3.2.1 Garderobe I dagens PSA er det relativt få som benytter sykehustøy. De fleste benytter privat tøy. Det vil være en fordel om garderobene ligger nært personalinngangen. Garderobene kan plasseres i kjeller/underetasje. De som har eget kontor vil ha egne garderobeskap på kontoret, og det beregnes da ikke garderobefasiliteter for dem i felles garderobe. Garderobefasilitetene må være tilrettelagt for ansatte som sykler og jogger til jobb, slik at en kan henge opp vått tøy og sette fra seg vått skotøy. 4 av 9
Det forutsettes såkalte Z-skap, slik at to skap kan plasseres i høyden. Det er ikke dimensjonert for personlige garderobeskap. Det er i dag 409 årsverk tilknyttet PSA, fordelt på 244 ved PSA Kristiansand og 165 ved PSA Arendal. Det forventes en økning til 471 personer. Med en arealfaktor på 0,9 m 2 pr person har alternativene følgende garderobekapasitet, eksklusiv WC/dusj: Tabell 3Romprogram for garderober 6 Personalservice 6.4 Garderobe Garderobe herre 1 50 50 6 Personalservice 6.4 Garderobe Garderobe dame 1 50 50 6 Personalservice 6.4 Garderobe Garderobe kantine, dame 1 10 10 6 Personalservice 6.4 Garderobe Garderobe kantine, herre 1 10 10 6 Personalservice 6.4 Garderobe WC 5 2 10 6 Personalservice 6.4 Garderobe WC/WC 2 6 12 6 Personalservice 6.4 Garderobe 142 I tillegg vil det være en garderobe for personalet/studenter på enhetene, hvor en kan henge fra seg yttertøy. 3.2.2 Kontor Det planlegges for en kombinasjon av cellekontor (personlige og ikke personlige kontorarbeidsplasser), teamkontor og kontorlandskap. Cellekontor på 10m 2 tilrettelegges for 1 permanent kontorarbeidsplass, men mulighet for en ekstra midlertidig kontorarbeidsplass eller med et lite bord og 2 besøksstoler. Tabell 4 Romprogram under viser programmerte arealer for kontorfunksjoner 5 Administrasjon 5.1 Administrative kontorfunksjoner Kontor 15 10 150 5 Administrasjon 5.1 Administrative kontorfunksjoner Kontor 15 4,5 68 5 Administrasjon 5.1 Administrative kontorfunksjoner Resepsjon 1 38 38 5 Administrasjon 5.1 Administrative kontorfunksjoner Møterom 1 16 16 5 Administrasjon 5.1 Administrative kontorfunksjoner Møterom 1 30 30 5 Administrasjon 5.1 Administrative kontorfunksjoner Møterom 1 40 40 5 Administrasjon 5.1 Administrative kontorfunksjoner Tekjøkken 1 5 5 5 Administrasjon 5.1 Administrative kontorfunksjoner WC 1 5 5 5 Administrasjon 5.1 Administrative kontorfunksjoner WV/HC 1 2 2 5 Administrasjon 5.1 Administrative kontorfunksjoner 354 5 Administrasjon 5.6 Kliniske kontorfunksjoner Kontor behandler 40 10 400 5 Administrasjon 5.6 Kliniske kontorfunksjoner Stillerom 4 8 32 5 Administrasjon 5.6 Kliniske kontorfunksjoner Tekjøkken 1 5 5 5 Administrasjon 5.6 Administrative kontorfunksjoner WC 2 5 10 5 Administrasjon 5.6 Administrative kontorfunksjoner WV/HC 2 2 4 5 Administrasjon 5.6 Kliniske kontorfunksjoner 451 3.2.3 Kantine/Kafe Bygget har en egen kantine/kafe for pasienter, pårørende og personalet. Kantinen vil kunne drive catering til møtevirksomhet, kurs og konferanser. Det bør også vurderes om kjøkken/kantine kan være en del av aktivitetstilbudet for pasienter. 5 av 9
Tabell 5 Romprogram kantine 6 Personalservice 6.5 Kantine Personalkantine/kafé 1 120 120 6 Personalservice 6.5 Kantine Kjøkken 1 20 20 6 Personalservice 6.5 Kantine Rengjøring/oppvask 1 10 10 6 Personalservice 6.5 Kantine Lager mat 1 5 5 6 Personalservice 6.5 Kantine Lager kjøl 1 5 5 6 Personalservice 6.5 Kantine Lager frys 1 5 5 6 Personalservice 6.5 Kantine Lager avfall 1 10 10 6 Personalservice 6.5 Kantine Kontor 1 10 10 6 Personalservice 6.5 Kantine WCHC 2 6 12 6 Personalservice 6.5 Kantine WC 2 2 4 6 Personalservice 6.5 Kantine Garderobe 1 16 16 6 Personalservice 6.5 Kantine 217 3.3 Pårørende og besøkende Besøkende går gjennom hovedinngangen hvor de henvender seg til resepsjonen og blir henvist til de respektive enheter, eller blir møtt av pasient eller ansatte. Det er vestibylen som er det første møte med PSA og det bør vies spesiell oppmerksomhet på utforming av denne. Det er ønskelig med egne besøksrom med mulighet for overnatting. Disse bør ligge i nærhet av utgangen. Samtalerom bør lokaliseres slik at det ikke er nødvendig for pårørende å gå inn i døgnenhetene. 4 Varemottak og Lager Det eksterne forsyningssenteret (EFS) til Helse Sør-Øst er lokalisert i Drammen, hvor hovedleveransen til SSHF distribueres fra. Pr i dag utgjør dette 40 % av den totale leveransen, men det planlegges en økning opp til 80 %. Det er et felles varemottak for Sørlandet sykehus HF. Optimal distribusjonsløsning for transport fra varemottak til lager på ulike nivå er blant annet avhengig av volum og arealstandard. Distribusjonen er fra sentralt varemottak i blokk 10 hvor varene blir registrert og omlastes til intern transport. Ideelt bør det være to lagernivå, dvs. det skal ikke være noe mellomlagring i bygget eller eget varemottak, men når det ikke er noen tørr forbindelse til sentralt lager, er det behov for eget varemottak og et bufferlager for noe utstyr, for eksempel utstyr som skal til reparasjon slik at det ikke blir opphopning i korridorer. Transport av vogner/traller krever tilstrekkelig trafikkareal i det nye bygget. Det arbeides med et forslag om ferdige avdelingspakker etter "just in time-prinsippet". Varer mottas og registreres i sentralt varemottak og transporteres derfra. Det må utredes nærmere om dette passer for PSA da deres lagerbeholdning er betraktelig mindre sammenlignet med somatikken. I dag har PSA forsyning 1 gang i uken. Sykehuset har "aktiv forsyning" som system, hvor det er sentrallageret som har ansvar for bestilling og forsyning. Tabell 6 romprogram lager/mottak 4 Ikke-medisinsk service 4.11 Sentrallager Lager utstyr 1 80 80 4 Ikke-medisinsk service * 4.11 Sentrallager Varemottak 1 220 220 4 Ikke-medisinsk service 4.11 Sentrallager 300 *Inkluderer enhet for renhold 6 av 9
4.1.1 Lagerkapasitet Innenfor hver døgnenhet vil det være et lager for forbruksvarer på 10 m 2, og et lager for utstyr 16 m 2. I tillegg er det er det behov for et felles lager/boder for alle døgnenhetene for aktivitetsutstyr, sykler, ski, julepynt o.l. Det er programmert et felles lager på 80 m 2 4.2 Forbruksvarer Forbruksvarer vil være: Kontorrekvisita Medisinsk forbruksmateriell; kompresser, plaster, sprøyter, etc. Renholdsprodukter Toalettpapir, papirhåndklær Lyspærer, batterier 4.3 Blodprøver Det legges til grunn at prøver tas av eget personell fra laboratoriet fra sykehuset. De har med seg utstyr til prøvetaking og har tilgang til bygget på bakkeplan. 4.4 Legemidler og væsker Portørtjenesten vil bringe medisiner fra sykehusapoteket i egne plomberte kasser. Bestillingen gjøres elektronisk. I dag bringer apoteket selv. Transport vil skje på bakkeplan. 4.5 Post Med post menes brevpakker og vanlige brev. Det meste av vanlig brevpost beregnes å komme via e-post, men noe transport av begge typer post beregnes i nytt PSA. All post leveres i felles dokumentsenter ved sykehuset som distribuerer posten til mottaker via portørtjenesten. Dokumentsenteret sørger for leveranse 1 gang pr dag (henter og bringer). 4.6 Avfall Det legges til grunn at sykehusets egen avfallsplan benyttes i forhold til sortering og behandling av avfall. Graden av kildesortering vil sannsynligvis endres i fremtiden, det vil si at valgte løsning må ta høyde for et økt krav til kildesortering. Det produseres ulike typer avfall i forbindelse med sykehusdriften. I hovedsak vil følgende type avfall produseres: Spesial-/risikoavfall Matavfall Restavfall Plast Papir/papp Papir for makulering Metall Tre/bygningmateriale Glass Tøy Det er programmert et felles avfallsrom på 10 m 2 for to døgnenheter. Det er ønskelig at avfallsrommet lokaliseres utenfor døgnenhetene slik at unødvendig trafikk i døgnenhetene unngås. Papp, tøy, glass og evt. risiko avfall hetes manuelt. Sykehuset har sug for restavfall. Dersom det ikke er mulig å koble seg på det eksisterende vil avfallet hentes manuelt. Det bør det vurderes sjakt til et felles avfallsrom i kjelleren, 7 av 9
evt må avfallet bringes manuelt fra døgnenhetene til avfallsrommet i kjeller, eller en oppsamlingsrunde uten mellomlagring i kjeller. Dette må utdypes videre. 4.7 Kjøkkenfunksjon og matvarer Det forutsettes at matdistribusjon foregår på samme måte som ved de somatiske avdelingene, det vil si at mattraller kommer fra sentralkjøkkenet. Bestillingen gjøres elektronisk. Det er programmert egen kantine/kafe i det nye bygget som vil være et tilbud til pårørende, pasienter og ansatte. Det er ikke tatt stilling til hvilket matkonsept kantinen skal ha. Det er avsatt et anretningskjøkken til hver døgnenhet, som ligger i tilknytning til et opphold/spiserom. Det forutsettes at mattilsynets krav til mathåndtering, servering og transport ivaretas. Det er dedikert personell til kjøkkenet som har ansvar for matservering, påfyll og oppvask. På kveldstid forsyner pasientene seg selv fra en selvbetjeningsdisk. Matavfall som samles opp i anretningskjøkkenet returneres med matvognen. Alternativt kan matavfall i tette poser som er tilpasset dette formålet sendes i restavfall. Vogn som sendes i retur fra avdelingene, regnes som urene og rengjøres før den igjen fylles med mat. 4.8 Tøyhåndtering Tøyhåndtering omfatter alle typer tekstiler: Pasienttøy, det er programmert et vaskerom med tørkemuligheter, 10 m 2, felles for 2 døgnenheter Sengetøy, ferdig avdelingspakket fra eksternt vaskeri Duker, gardiner, håndteres i eget vaskeri i bygg 10 Personaltøy. Personalet bruker i hovedsak privat tøy. Enkelte bruker hvit frakk over privattøy. Stellefrakker vil måtte brukes i forbindelse med smitte. Dyner og puter håndteres i eget vaskeri i bygg 10 Tøy eies ikke av sykehuset, men vaskes og leies av et eksternt vaskeri. Tøy leveres ferdigpakket i vogn til hver døgnenhet. Omlastning bør unngås med hensyn til HMS. Urent tøy hentes manuelt av portørtjenesten fra avfallsrommet. 5 Renhold Renhold jobber i team og har en felles base i sykehuset, men vil ha en lokal base i bygget. Til renhold benyttes skure-/poleringsmaskiner, gulvvaskemaskin og mopper. Til daglig vil renholdspersonalet bringe med seg rengjøringsmidler på renholds vogner. Det er i hovedsak rengjøringsmaskiner som benyttes, type og størrelse varierer etter funksjonsareal. Toalettpapir og tørkepapir vil ha hovedlager i sentrallageret, men det er behov for desentralt lagring av disse artiklene. Store maskiner som benyttes til renhold av korridorer har væskebeholdere som kan tømmes i rengjøringsrom. Rengjøringsrom må ha rist med sluk. Det må også være lagringsplass til rengjøringsvogner og maskiner. Gruppen går innfor at funksjonen "bøttekott" kan inngå i arealet til desinfeksjonsrommene. Det nye Østfoldsykehuset har gått også denne løsningen. Ren bøtte, klut og mopp til bruk ved søl, oppbevares i ren sone av desinfeksjonsrommet. Desinfeksjonsrommet må være tilrettelagt for at rengjøringsmaskinene kan tømmes. Rengjøringsmidler til eventuelt sengevask, gulvvask og dekontaminator oppbevares i låsbart skap. Det etableres tappested for vann og legges til rette for at personalet kan benytte 8 av 9
desinfeksjonsrommets spyledekontaminator til rengjøring dersom det er behov for dette. Det vil være behov for en egen rengjøringsenhet med moppevaskeri, oppstilling av vogner, oppstillingsplass med lademuligheter for 2-3 rengjøringsmaskiner. Det diskuteres om servicepersonalet skal få en utvidet funksjon som service medarbeider, jmf. Nytt Østfoldsykehus. Areal: det er avsatt 220 kvm til sentralt lager, hvor areal til renhold er inkludert, i tillegg er det spesifisert til 10 kvm for oppstillingsplass for renholdsmaskiner 5.1 Senger Sengene ved PSA vil være stedbundet og rengjøres på rommet etter samme prinsipp som i dag dvs. de rengjøres på pasientrommet. Det er egne prosedyrer for senger som har tilhørt smittepasienter. Det er ikke ønskelig med fastmonterte senger, men enkle senger som kan flyttes på, heves og senkes. Gulvbelegget som velges må tåle vannsøl. Reparasjon av senger utføres av personell fra avdeling for driftsservice. Sengene bringes da til avdeling for driftsservice. 9 av 9