Vedlegg 2. Delfunksjonsprogram (DFP) Inkl Person- og vareflyt Nybygg psykisk helse SSK Sørlandet sykehus HF

Transkript

1 Vedlegg 2 Delfunksjonsprogram (DFP) Inkl Person- og vareflyt Nybygg psykisk helse SSK Sørlandet sykehus HF Kristiansand

2 INNHOLD 1. Bakgrunn Verdier og prinsipper Bærende prinsipper Imøtekommenhet Faglig dyktighet Tilgjengelighet Engasjement Arealbenyttelsesprinsipper Utvidelsesmuligheter (elastisitet) God tilpasningsevne (fleksibilitet)... Error! Bookmark not defined Høy grad av standardisering og generalitet (generalitet)... Error! Bookmark not defined Døgnenheter Ensengsrom med eget WC/bad... Error! Bookmark not defined Oversiktlighet og atkomst Brede korridorer og gode oppholdsrom Normalitet Lite støy og god akustikk Lett tilgang til uteområde Utsikt til natur Estetiske omgivelser Lysforhold Delfunksjonene i nybygg for psykisk helse, SSK Mottak, atkomst Døgnenhetene Bygningsmessige krav Akuttmottak Bygningsmessige krav Poliklinikk og kliniske kontorer Bygningsmessige krav Pasientservice Bygningsmessige krav Undervisning og forskning Bygningsmessige krav Administrative kontorfunksjoner Personalservice Bygningsmessige krav Ikke-medisinsk service Bygningsmessige krav Utomhusfunksjoner Romprogram Side 2 av 26

3 1. Bakgrunn Delfunksjonsprogrammet (DFP) er et av underlagsdokumentene i revidert konseptutredning for nybygg psykisk helse, SSK ved Sørlandet sykehus HF. Dette DFP er en konkretisering og detaljering av kravene som er beskrevet i Hovedfunksjonsprogram (HFP) for PSA, samt konseptrapport for ABUP-UK. Dokumentet har også inkludert en revidert utgave av «Person- og vareflyt», som var vedlegg 07 i Konseptrapport for PSA. I DFP beskrives funksjonelt innhold og bygningsmessige krav knyttet til det enkelte funksjonsområde. Det beskrives også spesielle nærhetsbehov mellom funksjoner og rom. DFP bygger på Hovedfunskjonsprogrammet (HFP) og gir et grunnlag for arbeidet med å utvikle skisseprosjektet og i neste fase forprosjektet og arbeidet med romfunksjonsprogram og utstyrsplanlegging. I DFP beskrives arealbenyttelsesprinsipper som er ment å være retningslinjer for hvordan arealrammen skal disponeres i et nybygg, når programkravene skal omsettes til en fysisk form. Som vedlegg til detet DFP er det en litteraturliste som lister opp og kort beskriver dokuementer, forskningsartikler og relevante web-kilder som har vært brukt og som er relevante for planlegging av funksjoner innenfor psykisk helsevern. Romprogrammet følger også som et Excel-ark i vedlegg. Inndeling av funksjoner og navn på rom følger "Klassifikasjonssystem for helsebygg", versjon (2014). Programmering og prosjektering har i denne fasen foregått parallelt. Det har vært en integrert planleggingsprosess der skisseprosjekt og DFP er tilpasset hverandre. Det er etablert en revisjonsgruppe og en brukergruppe. Brukergruppen (ansatte) har hatt tre møter og fått utkast til DFP og romprogram utsendt i forkant av møtene. Skisseprosjektet er behandlet i de samme møtene. Side 3 av 26

4 2.Verdier og prinsipper I dette kapittelet beskrives verdier og prinsipper som skal prege tjenestene i nytt bygg for psykisk helse SSK, og som skal være styrende for utforming av bygget. 2.1 Bærende prinsipper De bærende prinsippene bygger på verdigrunnlaget for Sørlandet sykehus HF, målsettinger i konseptfase for nytt PSA og nytt ABUP-UK, samt strategiplan for Klinikk psykisk helse Psykiatri og avhengighetsbehandling, Sørlandet sykehus HF Imøtekommenhet Møtene mellom mennesker skal preges av respekt, åpenhet og likeverd. Pasienter og deres pårørende skal føle seg trygge og velkomne, og omgivelsene skal bygge opp under sikkerhet for pasienter, pårørende og ansatte. Lokalene og omgivelsene skal oppleves som stimulerende og helsefremmende, tilrettelagt for å ivareta pasienter og pårørendes ulike behov Faglig dyktighet De ansatte skal arbeide kunnskapsbasert i henhold til den til en hver tid gjeldende standard, basert på forskning, brukerinvolvering og klinisk erfaring. Faglig tilnærming forutsettes å være i kontinuerlig utvikling, slik at den tilpasses nye utfordringer og tar i bruk ny kunnskap. Det forutsettes at all infrastruktur til enhver tid understøtter og er tilrettelagt slik at den støtter den faglige utviklingen i virksomheten Tilgjengelighet Tjenestene skal være tydelig definerte, og fremstå som transparente og tilgjengelige. Byggets utforming skal legge til rette for gode pasienforløp og fremme godt samarbeid mellom de ulike aktørene i bygget Engasjement Det forutsettes at bygget er utformet på en måte som stimulerer og engasjerer både pasienter, pårørende og ansatte til aktiv deltagelse i helsefremmende aktiviteter. 2.2 Arealbenyttelsesprinsipper Det er utarbeidet prinsipper for utforming av bygget. Disse skal underbygge de bærende prinsippene ovenfor, og angi hvordan arealrammene i bygget skal disponeres. Fleksibilitet for å kunne møte fremtidige behov er en av de viktigste prinsippene i planlegging av sykehus. Dette kan løses gjennom både generalitet, fleksibilitet og elastisitet Høy grad av standardisering og generalitet (generalitet) Høy andel generelle rom, og så få spesialrom som mulig, gir mulighet til å bruke rommene til flere formål. Det legges opp til standardiserte romstørrelser tilpasset funksjoner, standardisering av fast innredning og fastmontert utstyr, og standardisering av tekniske installasjoner. Side 4 av 26

5 Skjermingsløsninger skal integreres på en slik måte at de ikke binder opp andre deler av døgnvirksomheten i en enhet God tilpasningsevne (fleksibilitet) Bygget må ha stor grad av fleksibilitet slik at framtidige driftsomlegginger kan håndteres på en god måte. Endringer i pasientforløp og nye behandlingsmetoder må kunne innpasses uten større ombygginger. Enhetene må ha en grunnutforming som er fleksibel, og ha oppdelingsmuligheter i tilfelle ytterligere spesialisering av virksomheten. Utformingen må støtte opp under helseforetakets målsetning om en utvikling mot redusert og riktigere bruk av tvang innenfor psykisk helsevern Utvidelsesmuligheter (elastisitet) Med utvidelsesmuligheter forstår vi her byggets evne til å kunne tilpasses vekslende behov for større eller mindre arealer. Krav til stor elastisitet er viktig ettersom beregningene av et framtidig behov er forbundet med flere usikre forhold. En god bygningsmessig organisering og funksjonsdeling vil bidra til å gi bygget en høy elastisitet. Stor grad av elastisitet vil også kunne åpne opp for en gradvis utvikling av bygget Døgnenheter Det tas utgangspunkt i døgnenheter med 10 døgnplasser. I tillegg kommer skjermingsenhet(er) som må være adskilt fra resten av enheten. Døgnenhetene skal gi rom for både pasienter og deres pårørendes private sfære, og må derfor utformes slik at de opplever størst mulig kontroll over sine omgivelser (Bergsland 2009). Privatsfæren varierer mellom ulike kulturer, enkeltmennesker og situasjoner. Avgrensing og kontroll av eget personlige rom er avgjørende for menneskers evne til å slappe av og føle trygghet 1. Det er en forutsetning at det planlegges med ensengsrom med eget WC/bad for samtlige pasienter som tilbys døgnopphold. Ensengsrom har som fordel både høy utnyttelse av kapasitet, infeksjonsbarrierer, støyreduksjon og understøttelse av privat sfære med mulighet for besøk, privatliv og hvile. Det legges derfor til grunn kun ensengsrom med eget WC/bad i den videre planleggingen av bygget Oversiktlighet og atkomst Førsteinntrykket av bygg har en forholdsvis stor betydning for pasientenes opplevelse av oppholdet (Kolstad og Bjørnsen 1999). Man bør legge stor vekt på ankomstforhold og visuelle kontaktpunkter som pasienter og besøkende møter på vei inn i bygget. Bygget må utformes slik at de ansatte til enhver tid har god oversikt over det som skjer i enheten, men uten at pasientene føler seg overvåket (Bergsland 1991). Oversikt i døgnenhetene fra vaktrom/arbeidsstasjon til korridor, inngang til pasientrom og oppholdsrom er viktig både for faglig observasjon og sikkerhet for pasienter og ansatte. God oversikt over arealene og de tilstedeværende er i seg selv et svært viktig sikkerhetstiltak. 1 «Rom for helse», utdrag kapittel 4 Interiør. Formveileder St. Olavs Hospital 2003, Helsebygg Midt-Norge Side 5 av 26

6 Videre er det av stor betydning at ; det er lett å finne frem i bygget. atkomsten til bygget oppleves god, gjerne slik at hovedinngangen til bygget er skjermet fra hovedtrafikk. atkomst for pasienter som trenger skjermet innleggelse, er atskilt fra hovedinngang til bygget og skjermet fra annen trafikk. det er personale å henvende seg til umiddelbart innenfor hovedinngangen. det er lett atkomst til uteområder og ulike anlegg/områder for rekreasjon og for fysisk aktivitet Brede korridorer og gode oppholdsrom Oppholds- og aktivitetsrom skal stimulere til egenkontroll og redusere stress, og skal tilrettelegges slik at pasientene i størst mulig grad kan regulere sin interaksjon med andre. Oppholdsrom og andre fellesarealer bør være romslige og tilrettelegges slik at pasienter i størst mulig grad kan opprettholde og regulere sin private sone når andre er i rommet. Dette gjelder også korridorer, hvor bredden bør være større enn hva som er standard innenfor somatiske avdelinger Normalitet Et overordnet prinsipp for de bygningsmessige løsningene må være at arkitektur og planløsninger bygger opp under normalitet og mestring av dagliglivets aktiviteter, og bidrar til at personalet også støtter opp om dette. Bygningene og de øvrige fysiske omgivelsene må da bygge opp under et terapeutisk miljø som integrerer behandling og fritid på en god måte. Det må vektlegges en vennlig og imøtekommende atmosfære, som oppleves god av pasienter, pårørende og ansatte. Bygningene bør ha korridorer der institusjonspreg reduseres med mulig, ved for eksempel variasjon, sidelys og utsikt mot natur Lite støy og god akustikk Det er en kjensgjerning at unødig støy ikke er godt for mennesker i sin alminnelighet. Forskning i somatiske sykehus viser at redusert støynivå virker stressredusrende på både personell og på innlagte pasienter (Ulrich 2008, Blomkvist et al 2005). Det legges derfor til grunn at bygningene konstrueres på en slik måte at støy reduseres til et minimum, og hvor lyddemping bidrar til et godt behandlingsmiljø. Spesielt må døgnenhetene utformes med hensyn til å redusere lyder som kan virke forstyrrende Lett tilgang til uteområde Døgnenhetene bør ha direkte utgang til egnede utearealer. Det vil si at enhetene må lokaliseres på bakkeplan, eller så må pasienter og pårørende få adgang til hager eller terrasser på etasjeplan. Noen av utearealene må tilrettelegges på en slik måte at de kan forhindre rømning Utsikt til natur Bygget må plasseres slik at nærhet og kontakt med naturen er god, og det bør også tas hensyn til solforhold. Dette er vesentlige faktorer som bidrar til å redusere stress og øke psykisk velvære. Side 6 av 26

7 Estetiske omgivelser Det er en forutsetning at den estetiske utformingen utgjør virkemidler som bidrar til å fremme god helse både for pasienter, pårørende og ansatte Lysforhold Bygget forutsettes utformet slik at arealer der pasienter, besøkende og ansatte oppholder seg har gode lysforhold, både direkte og indirekte. Særlig viktig er dette for arbeidsplasser, rekreasjons- og behandlingsområder. 3. Delfunksjonene i nybygg for psykisk helse, SSK 3.1 Mottak, atkomst Bygget skal ha to innganger; én hovedinngang for pasienter, ansatte og besøkende samt én akuttinngang for de av pasientene som trenger en skjermet mottakssituasjon. Pasienter, pårørende, besøkende og ansatte ankommer byggets hovedinngang til fots fra byen, fra parkeringsplasser, fra bussholdeplass og fra det somatiske sykehuset. De kommer også med drosje/egen bil fram til hovedinngangen, eller med drosje, ambulanse eller politibil til psykiatrisk akuttmottak. Dette mottaket må være skjermet for innsyn. Ved eventuelt overbygg over ambulanseinngang må det tas hensyn til høyde på ambulansebiler. Fra psykiatrisk akuttmottak skal det være mulig å komme videre til døgnenhetene uten å gå igjennom områder med mye publikumstrafikk (f.eks vestibyle, kafe, poliklinikker, mm). Det skal også være enkelt å komme via hovedinngangen og videre til dette akuttmottaket, uten at trafikken krysser eller forstyrrer annen virksomhet i bygget. Hovedinngangen har en romslig vestibyle med mulighet for sitteplasser i mindre grupper. Det er en felles resepsjon (for PSA og ABUP-UK) der alle kan henvende seg. Det er selvinnsjekk for pasienter som kommer poliklinisk og for alle som kommer til planlagt innleggelse. Den samme selvinnsjekken benyttes også til betaling for konsultasjoner. Det skal være vente- og oppholdssoner i tilknytning til hovedinngang, men av hensyn til personvern må disse likevel ikke ligge så nært resepsjonen at man kan overhøre samtaler derfra. Ansatte i resepsjonen henviser pasienter og besøkende til de ulike funksjonsområder i bygget ved behov. Det er mye besøk på ettermiddag/kveld, og pasienter kommer ofte tilbake fra permisjon til forskjellige tider. Det vil derfor være en kvalitet om resepsjonen også er bemannet på kveldstid. Resepsjonen utformes med hensyn til helse-, miljø og sikkerhet for de ansatte, og skal også ivareta sikkerhet for pasienter og beøkende. Det må være kamera ved alle innganger til bygget. Dette vil gi en oversikt over de som ønsker tilgang til bygget etter at resepsjonen er stengt. Det bør vurderes om det skal være kamera ved inngangen til døgnenhetene. Det må vurderes om, og i hvilken grad, bruk av kamera skal erstatte bruk av personell i resepsjoner og inngangsparti. Det er en fordel å ha tørr forbindelse til det somatiske sykehuset (bygg 10). Slik byggene er tenkt lokalisert vil avstanden være en utfordring, og transporten vil måtte gå ute på bakkeplan. Side 7 av 26

8 Transport til og fra hovedbygget vil være med ulike typer biler. Selv om mye av transporten vil være kjørende, må forbindelsen også være tilrettelagt for gående og for personer med rullestol. Det er en fordel om det legges til rette for at man ved et senere tidspunkt har mulighet for å koble bygget til et kulvertsystem med øvrige og nye bygg. Nært inngangspartiet er det et oppholds-/spiseområde for pasienter, pårørende, ansatte og studenter. Dette er viktig som spisested når det er kurs og konferanser i undervisningsarealene, og bør derfor ligge nært disse. Dette spiseområdet er ikke bemannet på fulltid, og det vil derfor også kunne benyttes som et lese, aktivitets- og forsamlingsområde. Det planlegges et anretningskjøkken, men for de fleste anledninger kommer det mat tilsendt fra hovedkjøkkenet. Dette området utstyres fleksibelt for å være tilrettelagt for undervisning, servering og aktiviteter for større grupper. Det forutsettes ingen parkering ved hovedinngangen utover handicapparkering. Det vil videre være en fordel om det er sykkelparkeringsplasser under tak. 3.2 Døgnenhetene PSA har et beregnet kapasitetsbehov på 80 døgnplasser, mens ABUP-UK har et beregnet behov for 10 døgnplasser. Døgnenhetene er generelle enheter som er ment å kunne romme alle aktuelle pasientgrupper. Døgnenhetene, hver på 10 pasientrom, skal ha en funksjonell sammenheng når det gjelder planløsning. Dette begrunnes med at behovet for de ulike døgnenhetene (akutt, alderspsykiatri, sikkerhet, ungdomsenhet etc.) vil komme til å variere. En funksjonell sammenheng mellom døgnenhetene vil også være avgjørende for å oppnå en effektiv drift i form av optimal utnyttelse av personalressurser på kveld, natt og helger/helligdager. Med hensyn til bemanning og driftsøkonomi vil det ikke være hensiktsmessig å ha døgnenheter med færre enn 10 pasienter. Med et beregnet kapasitetsbehov på til sammen 90 døgnplasser, utgjør dette totalt 9 døgnenheter. Sengerommene planlegges til 16 m2. Dette gir høy generalitet og er tilstrekkelig for å kunne benytte rommet til barn og ungdom med foreldre, til skjermingsformål, til brukere som må oppholde seg i enheten over tid og til pasienter som trenger forflyningshjelpemidler. Nytt østfoldsykehus har til sammenligning 1 av 10 rom utformet for HC, mens de øvrige sengerom og bad er mindre (12 m2). Dette gir en lavere fleksibilitet i bruk av rommene. Hver døgnenhet har en skjermingsenhet (med unntak av ABUP-UK som har to). Skjermingsenheten er på 49 m 2 og består av et pasientrom (16 m 2 ), WC/dusj (5 m 2 ) og et oppholdsrom (16 m 2 ). I tillegg er det et behandlingsrom på 12 m2 med tilgang til mekaniske hjelpemidler. Skjermingsenhetene må kunne adskilles fra resten av enheten og bør ha tilgang til skjermet uteareal. Prinsippdiagrammet i Figur 1 viser to innganger til bygget: Akuttinngang Hovedinngang Figur 1 er en illustrasjon og prinsippskisse for hvordan enhetene henger sammen. Det er vist 80 døgnplasser for voksne og 10 døgnplasser for ungdom. Dersom det er behov for å øke til 100 eller mer er prinsippet det samme det adderes til en ny enhet. Døgnenheter og skjermingsenheter har tilgang til uterom, illustrert i grønt. Diagrammet viser også et forslag til fordeling av skjermingsenhetene. Side 8 av 26

9 Figur 1 Prinsippdiagram for sammenhengene mellom inngang, døgnenheter, skjermingsenheter og uterom Tabell 1 viser hvilke rom som inngår i programmet for et sengeområde, og hvordan to døgnenheter (tilsammen 20 døgnplasser = et sengeområde) kan dele enkelte støtterom som garderobe, lager, anretningskjøkken, desinfeksjonsrom og vaskerom. Hver døgnenhet (10 døgnplasser) har i tillegg til sengerom og skjermingsenhetene oppholdsrom på tilsammen 60 m² og tre rom på 16 m² for samtaler eller aktivitet. Oppholdsrommene vil ha funksjoner slik som spiserom, stue, aktivitetsrom og hvilerom. To døgnenheter (med unntak av ABUP-UK) deler et felles anretningskjøkken (20 m2), som har nærhetsbehov til spiserom. Mat kommer fra sentralt kjøkken i sykehuset. Det forutsettes at mattilsynets krav til mathåndtering, servering og transport ivaretas. Det er dedikert personell til kjøkkenet som har ansvar for matservering, påfyll og oppvask. På kveldstid forsyner pasientene seg selv fra en buffet plassert i spiserommet. I ungdomsenheten er det i tillegg til anretningskjøkkenet et spise-/oppholdsrom utstyrt med kjøkkenbenk, slik at det er mulig å legge til rette for enkel mattilberedning. Dette er en treningsarena for opplæring, veiledning og behovstilpasset matlaging og måltidsgjennomføring. Dette spise-/ oppholdsrommet vil også ha en avskjermet del med 2-3 spiseplasser for ungdom som har behov for skjerming i spisesituasjonen. ABUP-UK har et eget undervisningsrom for ungdom. Dette utformes som et grupperom med undervisningshjelpemidler og kan lokaliseres i utkanten av døgnenheten. Det er også andre undervisningsrom i bygget som kan bookes til undervisningsformål ved behov. Hver enhet på 10 døgnplasser har en arbeidsstasjon (24 m²), og et møterom (24 m²) som kan benyttes til møter eller pauser for personalet. Medisinrommet (6m2) legges sammen med arbeidsstasjonen. Side 9 av 26

10 I tabell 1 vises romprogrammet for et sengeområde med to døgnenheter, hver på 10 døgnplasser og en skjermingsenhet for hver døgnenhet. Rommene markert med gul farge illustrerer de støtterom som benyttes felles for to døgnenheter. Tabell 1 Romprogram for et sengeområde med to sengeenheter i PSA, SSK Delfunksjon PSA/ABUP Romnavn Romspesifikasjon Antall Kvm Sum Normalsengeområde Boenhet PSA Sengerom Normalsengeområde Boenhet PSA WC/dusj Normalsengeområde Oppholdsrom PSA Opphold bufettservering, spising, Normalsengeområde Oppholdsrom PSA Samtale Normalsengeområde Personalbase PSA Arbeidsstasjon vaktbase. arb.plasser Normalsengeområde Personalbase PSA Medisin Normalsengeområde Støtterom for to enheter PSA WC personal, besøk Normalsengeområde Støtterom for to enheter PSA WC HC, personal, besøk Normalsengeområde Personalbase PSA Møte Pause Normalsengeområde Støtterom PSA Kontor Skjerming Skjermingsenhet PSA Sengerom skjermingsenhet Skjerming Skjermingsenhet PSA WC/dusj Skjerming Skjermingsenhet PSA Opphold skjermingsenhet Skjerming Skjermingsenhet PSA Behandling skjermingsenhet Normalsengeområde Støtterom PSA Undersøkelse Normalsengeområde Støtterom for to enheter PSA Garderobe personal, besøk Normalsengeområde Støtterom for to enheter PSA Kopi Normalsengeområde Støtterom for to enheter PSA Kjøkken anretning Normalsengeområde Støtterom for to enheter PSA Lager forbruksvarer Normalsengeområde Støtterom for to enheter PSA Lager rent tøy Normalsengeområde Støtterom for to enheter PSA Lager utstyr Normalsengeområde Støtterom for to enheter PSA Desinfeksjon rengjøring Normalsengeområde Støtterom for to enheter PSA Vaskerom Normalsengeområde Støtterom for to enheter PSA Avfall Det er totalt fire slike sengeområder for voksne (PSA). Hvert sengeområde er på m2. Totalt utgjør det m2 netto med 8 døgnenheter (80 sengerom). I skisseprosjektet er ABUP-UK lokalisert slik at de ikke har andre døgnenheter å dele støtterom med, og har derfor 10 døgnplasser med dedikerte støttearealer. I tillegg til de 8 døgnenhetene for voksne, kommer døgnenheten for ungdom med et arealbehov for sengeområdet på 667 m2 netto. For PSA gir dette arealbehovet 50,3 m2 netto pr. plass, mens ABUP-UK har 66,7 m2 netto pr. plass. Denne differansen er i hovedsak knyttet til at ABUP ikke har en annen enhet å dele støtterom med og at det i henhold til forskriftene er behov for rom for pårørende. Det er også behov for to skjermingsenheter for ungdom. Dette er begrunnet med at man i tillegg til dagens pasienter også vil ha flere pasienter med rusproblem og som har behov for skjermingsrom i forbindelse med avgiftning. Side 10 av 26

11 Tabell 2 Romprogram for sengeområdet for ABUP-UK, SSK Delfunksjon PSA/ABUP Romnavn Romspesifikasjon Antall Kvm Sum Normalsengeområde Boenhet ABUP Sengerom Døgnopphold Normalsengeområde Boenhet ABUP WC/dusj Normalsengeområde Boenhet ABUP Opphold Normalsengeområde Boenhet ABUP Opphold Normalsengeområde Boenhet ABUP Opphold Normalsengeområde Boenhet ABUP Aktivitetsrom Normalsengeområde Personalbase ABUP Arbeidsstasjon Normalsengeområde Personalbase ABUP Møte Pause Normalsengeområde Personalbase ABUP Møte Skjerming Skjermingsenhet ABUP Sengerom Skjerming Skjerming Skjermingsenhet ABUP WC/dusj Skjerming Skjermingsenhet ABUP Opphold Skjerming Skjermingsenhet ABUP Undersøkelse Normalsengeområde Støtterom ABUP Kontor Normalsengeområde Støtterom ABUP Kopi Normalsengeområde Støtterom ABUP Kontor Normalsengeområde Støtterom ABUP WC HC Normalsengeområde Støtterom ABUP Kjøkken Normalsengeområde Støtterom ABUP Undervisning Garderobe Støtterom ABUP Garderobe personal Garderobe Støtterom ABUP WC personal Normalsengeområde Støtterom ABUP Medisin Normalsengeområde Støtterom ABUP Lager forbruksvarer Normalsengeområde Støtterom Lager tøy Normalsengeområde Støtterom ABUP Lager utstyr Normalsengeområde Støtterom ABUP Opphold Normalsengeområde Støtterom Vaskerom Normalsengeområde Støtterom ABUP Desinfeksjon Normalsengeområde Støtterom ABUP Avfall m skittentøy Normalsengeområde ABUP 667 Underveis i arbeidet med dette delfunksjonsprogramet har en for ABUP-UK gjort noen sammenligninger mot andre pågående utbygginger i landet. Det er liten forskjell mellom funksjoner og arealer som en planlegger for i Kristiansand og de sammenlignbare enhetene i BUSP, Haukeland og nytt østfoldsykehus Bygningsmessige krav Ensengsrommet både for voksne og ungdom må ha godt med dagslys og plass for seng, skriveplass, oppbevaringsskap og besøksstoler. Noen oppholder seg over lengre tid, og vil derfor ha behov for plass for private eiendeler. I ungdomsenheten skal det være mulig å ha en ekstra overnattingsseng i rommet. Arealet er derfor satt til 16 m2 for sengerommene. I «Forskrift om barns opphold i helseinstitusjon», datert står det under 6 at barn (under 18 år) har rett til å ha minst en av foreldrene hos seg under institusjonsoppholdet. Det står også at foreldre skal ha adgang til egnet oppholdsrom. Det planlegges også en familieenhet med sengerom, oppholdsrom og WC/dusj i ungdomsenheten. I tillegg har bygget et felles oppholdsrom for pårørende generelt. Dette skal ha lekekrok for barn, og vil være lokalisert nært hovedinngang. Skjermingsenhetene må plasseres i et rolig/avskjermet område i døgnenhetene. Alle rom forutsettes å ha god lydisolering. Gjennomgangstrafikk i døgnenhetene må unngås. Det betyr blant annet at man ikke skal behøve å gå igjennom én døgnenhet for å komme til en annen. Side 11 av 26

12 Generelt må bredde på korridor for pasienttransport være bredere enn standard korridorbredde i somatiske sykehus (>2.40 meter), jmf. kap 7 i Hovedfunksjonsprogrammet. Det bør skilles mellom varetransport/forsyning («off-stage») og pasient/personelltrafikk (onstage). Det er planlagt to døgnenheter for sikring etter samme prinsipp som de "generelle" døgnenhetene (delfunksjon 1B.4 Normalsengeområde). Det er viktig at døgnenheten for sikring utformes på linje med de andre generelle døgnenhetene, med stor grad av fleksibilitet. Alle døgnenheter må utformes slik at de kan ta inn i seg alle nødvendige sikkerhetstiltak som en del av den universelle utformingen. En må ivareta de til en hver tid gjeldende forskrifter. Anti-ligatur design, og interiør og bygg designes slik at de ikke kan brukes til selvskading eller til å skade andre. Det vil for eksempel omfatte; o o o o gardinoppheng, dusjhoder, knagger og annet som ikke tåler mer enn 15 kg belastning. håndtak og dørvridere som er spesielt utformet for å forhindre selvskading ikke knusbare speil å unngå skarpe kanter Oversiktlighet i en døgnenhet der ansatte kan observere aktivitet i korridorer og oppholdsrom gir trygghet både for ansatte og for pasientene. Arbeidsstasjonen skal kun benyttes til dokumentasjonsarbeid, og ansatte skal som hovedregel oppholde seg i arealene sammen med pasientene. Det vil være en fordel med lokalisering av arbeidsstasjonen nær sengeområdets inngangsparti med heis/trapp, slik at man både er tilgjengelig og kan observere trafikk inn og ut i enheten når man er i arbeidsstasjonen. 3.3 Akuttmottak Akuttmottaket (PAM) tar imot både ungdom og voksne som har behov for skjerming rundt innleggelsessituasjonen. Det er en sluse inn fra inngangen der ambulansepersonell kan ha forsyningsskap. Innenfor slusen er det venteplasser for pasienter, pårørende, sjåfør, mm. Det er toalett for besøkende i tilknytting til venteplassene. Det er et mottaksrom og et undersøkelsesrom. Mottaksrommet er utformet som et samtalerom, og det vil være plass samtidig for flere behandlere, pasient og evt familie eller andre som følger pasienten. Undersøkelsesrommet er utstyrt for somatiske undersøkelser. Det er et bad i enheten som har badekar, dusj og WC. Arbeidsstasjonene har pc arbeidsplasser. Oppbevaring og håndtering av medisiner foregår i arbeidsstasjonen. Tabell 3 Romprogram for delfunksjon Akuttmottak, PSA og ABUP-UK, SSK Delfunksjon PSA/ABUP Romnavn Romspesifikasjon Antall Kvm Sum Akuttmottak Mottak PSA/ABUP Sluse Akuttmottak Mottak PSA/ABUP Venteplass Akuttmottak Mottak PSA/ABUP WC Akuttmottak Mottak PSA/ABUP Mottaksrom Akuttmottak Mottak PSA/ABUP Arbeidsstasjon Akuttmottak Mottak PSA/ABUP Undersøkelse Akuttmottak Mottak PSA/ABUP WC/dusj m badekar Akuttmottak Mottak PSA/ABUP Lager Akuttmottak 103 Side 12 av 26

13 3.3.1 Bygningsmessige krav I mottakssituasjonen kan det være pasienter som er urolige, og det skal legges særskilt vekt på omgivelser som kan bidra til å redusere uro og stress. Det skal være god lydskjerming av mottaksrom og undersøkelsesrom. 3.4 Poliklinikk og kliniske kontorer Pasienter som kommer til polikliniske konsultasjoner ankommer byggets hovedinngang og registerer seg i selvinnsjekk eller i resepsjonen. De blir henvist til venteområder som finnes både sentralt ved hovedinngangen og desentralt nært behandlerkontorene. Det er forutsatt ca polikliniske konsultasjoner i PSA (voksne) pr. år i 2030, eller i overkant av 40 pasienter daglig i gjennomsnitt (forustatt 230 dager/år). For å opppnå en god utnyttelse av arealene forutsettes det at kliniske kontorer (behandlerkontorene) kan benyttes til polikliniske konsultasjoner. Det er ikke polikliniske konsultasjoner for ungdom i dette bygget. Behandlerpersonalet i de ulike enhetene i PSA og ABUP-UK er lokalisert nært hverandre slik at det legges til rette for godt samarbeid mellom fagområdene. En del av de som har sine kontorer her vil ha hovedtyngden av sitt daglige arbeid i døgnenhetene, og for ABUP-UK er det viktig å ha de kliniske kontorene nært sengeområdet. Det er 50 kliniske kontorer for PSA og 6 for ABUP-UK. Kontorene er planlagt større enn ordinære cellekontorer (12 m2) slik at det skal være plass til 2-3 besøksstoler. I tillegg til behandlerkontorene er det 3 generelle undersøkelses-/ behandlingsrom (16 m2). Det er også to kontorer med 3-4 kontorplasser hver (til sammen 6-8 kontorplasser) for ambulante team. Disse lokaliseres nært behandlerkontorene. Det er et behandlingsrom for fysioterapeut (20 m2) som benyttes for både innlagte pasienter og pasienter som kommer til polikliniske konsultasjoner. Det er en ECT-klinikk i poliklinikkområdet, som skal kunne benyttes både for inneliggende og polikliniske pasienter. Denne klinikken benytter et av de generelle undersøkelsesrommene i poliklinikken og har dedikert et behandlingsrom og et oppvåkningsrom, med kapasitet for inntil tre pasienter samtidig. Pasienter som kommer til ECT får en kortvarig narkose før behandlingen og har behov for en oppvåkings- og overvåkingstid i etterkant. Oppvåkningsrommet er bemannet og har en arbeidsplass. ECT-klinikken har ikke full drift alle dager i uka, og kan benyttes til andre formål i de dager det ikke er ECT behandling. Et møterom i poliklinikkområdet benyttes også som pauserom. Dette har kapasitet for 22 personer samtidig. Tekjøkken kan være en del av møterommet. Side 13 av 26

14 Tabell 4 Romprogram for delfunksjon Poliklinikk inkl behandlerkontorer, PSA og ABUP-UK, SSK Delfunksjon PSA/ABUP Romnavn Romspesifikasjon Antall Kvm Sum Poliklinikk Venteområde PSA/ABUP Venteplass Poliklinikk Venteområde PSA/ABUP Garderobe Poliklinikk Poliklinikk PSA/ABUP WC HC Poliklinikk Poliklinikk PSA/ABUP WC Poliklinikk Poliklinikk PSA/ABUP Undersøkelse Poliklinikk Poliklinikk PSA/ABUP Behandling Poliklinikk Poliklinikk PSA Kontor Kliniske kontorfunksjoner Kliniske kontorfunksjoner PSA Kontor/konsultasjon Kliniske kontorfunksjoner Kliniske kontorfunksjoner ABUP Kontor/konsultasjon Kliniske kontorfunksjoner Kliniske kontorfunksjoner PSA/ABUP Møte Kliniske kontorfunksjoner Kliniske kontorfunksjoner PSA/ABUP Kjøkken Tekjøkken Poliklinikk ECT-klinikk PSA/ABUP Behandling ECT Poliklinikk ECT-klinikk PSA/ABUP Oppvåkning Poliklinikk Poliklinikk PSA/ABUP Lager rent Poliklinikk Poliklinikk PSA/ABUP Avfall Poliklinikk Bygningsmessige krav ECT-klinikken lokaliseres slik at den er i et rolig og skjermet område. Det er behov for tilførsel av gasser. Det skal være mulig å kjøre tralle/båre for pasient mellom behandlingsrom og oppvåkningsrom. Det er god lydskjerming til behandlerkontorene og undersøkelsesrommene. 3.5 Pasientservice Hovedfunksjonen pasientservice omfatter vestibyle, resepsjon, pasientbibliotek, rekreasjon, trenings- og aktivitetsrom. Besøkende til bygget kommer til hovedinngangen hvor de henvender seg til en resepsjon og blir henvist til de respektive enheter, eller blir møtt av pasient eller ansatte. Vestibylen er det første møte med PSA/ABUP-UK, og det bør vies spesiell oppmerksomhet til utforming av denne. Resepsjonen vil være bemannet på dagtid. På kveld og natt og i helgene vil besøkende henvende seg direkte til døgnenhetene ved ringeapparat/intercom. Resepsjonen planlegges med 3 pc-arbeidsplasser. Post som ankommer bygget blir sortert og distribuert herfra til enhetene. Det er en enhet for selvinnsjekking for pasienter som skal til poliklinisk konsultasjon, ECT- behandling eller som kommer til elektiv innleggelse. De får melding om hvor de skal møte opp på mobiltelefon, eller kan alternativt få denne beskjeden ved henvendelse i resepsjonen. I vestibyleområdet er det sitteplasser i grupper og enkeltplasser, og det er nærhet til toaletter/stellerom, oppstillingplass for rullestoler og lekerom for barn. Det er automater for mat og drikke tilgjengelig. Nært vestibyleområdet er et besøksrom/oppholdsrom for pårørende. Dette rommet kan benyttes som samtalerom. Det er også lekerom for barn ved besøksrommet. I et bygg for psykisk helse er det behov for ulike aktivitetsmuligheter. Alle disse ressursrommene er felles for voksne og ungdom, primært for innlagte, men vil også kunne benyttes av pasienter som kommer til polikliniske konsultasjoner. Pasientbiblioteket er et rom for rekreasjon, og med muligheter for utlån av bøker og andre medier slik som musikk, filmer osv. Pasienter og pårørende kan oppholde seg i biblioteket og rommet har leseplasser og gode sitteplasser der man kan høre musikk. Side 14 av 26

15 Fysisk aktivitet er en viktig del av behandlingen for pasientene, i tillegg til å være en generell trivselsfaktor i pasienters fritid. Det planlegges en treningssal (multirom) med god takhøyde. Aktuell aktivitet i treningssalen vil være volleyball, cricket, etc. Det er også ønskelig med buldrevegg/klatrevegg. Det vil være en fordel om treningssalen har enkel tilgang til uterom for utendørs ballspill etc. Det forutsettes at multirommet også kan benyttes til konserter og kino for pasienter, pårørende og ansatte, og lys-/lydanlegg og akustikk tilpasses dette formålet. Treningssalen bør ligge i nærhet til treningsrom med stasjonære treningsapparater. Det er to lager for utstyr som må være lett tilgjengelige fra både treningssal og treningsrom. Det er to garderober (kvinner og menn) i tilknytting til treningsrommene. Det er også et bad på 20 m2 som er felles for alle innlagte pasienter, og som kan benyttes til avslapning/spa. Det er en liten garderobe/omkledningsrom tilknyttet dette. Det er to aktivitetsrom. Et er musikkrom med instrumenter for utøvelse av musikkaktivitet. Det andre aktivitetsrommet er et rom for kunst- og formgivingsaktiviteter. Det forutsettes at både inne- og uteområder for aktivitet lokaliseres slik at de er lett tilgjengelige for pasientene, med mulighet for å finne fram uten å være avhengig av andre. Det er planlagt boder for lagring av plasskrevende utstyr som sykler, ski o.l. Dette kan fortrinnsvis plasseres i kjeller. Dette er nærmere beskrevet i kapittel 3.9. I kapittel 3.9 er det også beskrevet funksjon for gartner- og verkstedsaktiviteter. Dette vil også kunne benyttes av pasienter sammen med ansatte. Det er hundegård og hundebur for inntil 3 hunder. Dette er fortrinnsvis for besøkende som har med hund, og for pasienter som har besøk av egen hund. Tabell 5 Romprogram for delfunksjon Pasientservice, PSA og ABUP-UK, SSK Delfunksjon PSA/ABUP Romnavn Romspesifikasjon Antall Kvm Sum Pasientbibliotek PSA/ABUP Pasientbibliotek Pasientbibliotek 45 Rekreasjon PSA/ABUP Lekerom Rekreasjon PSA/ABUP Opphold pårørende Rekreasjon PSA/ABUP Multirom Rekreasjon PSA/ABUP Kontor Rekreasjon PSA/ABUP Treningsrom Rekreasjon PSA/ABUP Garderobe Rekreasjon PSA/ABUP Aktivitetsrom Rekreasjon PSA/ABUP Lager utstyr Rekreasjon PSA/ABUP Bad Rekreasjon PSA/ABUP Garderobe Rekreasjon PSA/ABUP Hundebur Rekreasjon PSA/ABUP Hundegård Rekreasjon PSA/ABUP Avfall Rekreasjon 477 Vestibyle PSA/ABUP Vestibyle Vestibyle PSA Resepsjon Vestibyle Bygningsmessige krav Vestibylen er førsteinntrykket for de fleste som kommer til bygget. Det må også her legges vekt på et uttrykk som fører til stressreduksjon og som fremmer velvære. Pasienter, pårørende og besøkende skal oppleve seg velkomne og ivaretatt. Vestibylen inndeles i soner for opphold. Side 15 av 26

16 Resepsjonen er lokalisert slik at den har god visuell kontakt med inngangsparti og oppholdssoner, men med litt avstand slik at eventuelle samtaler mellom ansatte i resepsjon og besøkende ikke overhøres. Multirommet krever takhøyde som gjør det mulig å drive ballspill. Multirommet bør også bygges med amfi slik at det det er mulig å ha tilskuere ved arrangementer. Det forutsettes god vetilasjon i rom der det er høy treningsaktivitet slik som multirom og treningsrom. Det skal også være gulvbelegg som er tilpasset treningsaktivitet. Aktivitetsrom for musikk bør ha god akustikk tilpasset denne aktiviteten. 3.6 Undervisning og forskning PSA og ABUP-UK driver utstrakt undervisnings- og forskningsvirksomhet. Det legges til rette for at det skal være arbeidsplasser for studenter, for leger i utdanningsstillinger og for ansatte som har fordypnings- og forskningsoppgaver. Det er planlagt to rom med 8 arbeidsplasser på hvert rom, dvs til sammen 16 plasser. Disse arbeidsplassene disponerer også et stillerom for telefonsamtaler og ikke-planlagte møter for inntil 3-4 personer. Det planlegges et spiseområde/leseplasser/forsamlingsområde for inntil 100 personer (benevnelse som kantine), se kapittel 3.8. Dette vil være spiseområde ved felles tilstelninger for enhetene eller for konferanser eller andre arrangement. Områdte kan utstyres og sones slik at det kan brukes som leseplasser eller aktivitetssoner når det ikke er arrangement der. Det er et seminarrom på 40 m2 med klasseromsoppsett og plass for ca. 25 personer samtidig. Ved behov for rom for flere samtidig kan multirommet (som utstyres med amfi) eller spise/leseområdet benyttes. Det er 2 møte-/grupperom, hver for ca personer. Disse rommene vil inngå i en felles møteressurs for sykehuset. Rommene utstyres med videokonferanseutstyr. Det er i tillegg planlagt et undervisningsrom nær døgnenheten ABUP-UK, som er spesielt tilrettelagt for å ivareta undervisningsplikten for innlagte ungdom. Dette inngår i romprogrammet for døgnenheten for ABUP-UK. Tabell 6 Romprogram for delfunksjon Undervisning, PSA og ABUP-UK, SSK Delfunksjon PSA/ABUP Romnavn Romspesifikasjon Antall Kvm Sum Undervisning PSA/ABUP Kontor Undervisning PSA/ABUP Stillerom Undervisning PSA/ABUP Seminarrom Undervisning PSA/ABUP Gruppe Undervisning PSA/ABUP WC Undervisning Bygningsmessige krav Stillerom er lokalisert nært kontor. Grupperommene lokaliseres nært spise/leseområde og seminarrom slik at de kan inngå i en felles ressurs ved evt. seminarer/konferanser. 3.7 Administrative kontorfunksjoner Det er programmert areal for administrative kontorfunksjoner i tråd med forventet behov for PSA og ABUP-UK. De administrative kontorplassene utgjør i alt en kapasitet på inntil 30 arbeidsplasser. Side 16 av 26

17 Det planlegges for en kombinasjon av cellekontor (personlige og ikke personlige kontorarbeidsplasser), teamkontor og kontorlandskap. Cellekontor på 10m 2 tilrettelegges for 1 permanent kontorarbeidsplass, men mulighet for en ekstra midlertidig kontorarbeidsplass eller med et lite bord og 2 besøksstoler. Det er to felleskontorer, hver på 30 m2. Hver av disse kan ta 5 ansatte når det er faste arbeidsplasser. Disse bør ligge nært til resepsjonsområdet. Kopirommet er også nært til disse arbeidsplassene. Det er planlagt to møterom. Et møterom for 8-10 og et for personer. Det største møterommet benyttes også som pauserom for personalet, og det er et tekjøkken tilknyttet dette møterommet. Tabell 7 Romprogram for delfunksjon Administrative kontorfunksjoner PSA og ABUP-UK, SSK Delfunksjon PSA/ABUP Romnavn Romspesifikasjon Antall Kvm Sum Administrative kontorfunksjoner PSA/ABUP Kontor Administrative kontorfunksjoner PSA/ABUP Kontor Administrative kontorfunksjoner PSA/ABUP Kopi Administrative kontorfunksjoner PSA/ABUP Stillerom Administrative kontorfunksjoner PSA/ABUP Møte Administrative kontorfunksjoner PSA/ABUP Møte Administrative kontorfunksjoner PSA/ABUP Kjøkken Tekjøkken Administrative kontorfunksjoner PSA/ABUP WC HC Administrative kontorfunksjoner PSA/ABUP WC Administrative kontorfunksjoner Personalservice Hovedfunksjon personalservice omfatter personalgarderober, kantine/seminarrom og overnattingsrom for lege i forvakt. Pauserom/personalrom er integrert i øvrige funksjonsområder. Det er et rom som har en kombinert funksjon som spiseområde og oppholdsområde/ arrangement, og som kan benyttes ved konferanser og til felles arrangement for enhetene. Det er plass for inntil 100 personer, og det er et anretningskjøkken i tilknytting til rommet. Det utstyres med audiovisuelt utstyr og har møblering som er fleksibelt. Det er ikke en kantinefunksjon som er fast bemannet. Det er automater for drikke utenfor rommet og mulighet for å tilberede enkel mat i anretningskjøkkenet. Det er en garderobe og wc i tilknytting til kantine/seminarrommet slik at man har steder å henge opp tøy for gjester som kommer utenfra. Treningsrom er også beskrevet under pasientservice, men vil også kunne benyttes av personalet. Det er planlagt garderober/dusj ved treningsrommene. De fleste ansatte benytter privat tøy. Noen ansatte sykler og jogger til jobb, og det er behov for garderober der de har tilgang på dusj og kan henge opp vått tøy og sette fra seg vått skotøy. De som har eget kontor vil ha garderobeskap på kontoret. Felles garderober kan med fordel plasseres i kjeller/underetasje. Det forutsettes såkalte Z- skap, slik at to skap kan plasseres i høyden. Det er ikke dimensjonert for personlige garderobeskap. Det planlegges en herre- og en damegarderobe som begge har toalett og dusj. Hver garderobe er på 50 m2, og med en arealfaktor på 0,9 m 2 pr. garderobeplass er det plass for 55 skap i hver garderobe. Side 17 av 26

18 Det er planlagt to overnattingsrom for leger (PSA og ABUP-UK) i forvakt. Disse kan eventuelt være lokalisert ved akuttmottaket. Tabell 8 Romprogram for personalservice PSA og ABUP-UK, SSK Delfunksjon PSA/ABUP Romnavn Romspesifikasjon Antall Kvm Sum Garderobe PSA/ABUP Garderobe herre Garderobe PSA/ABUP Garderobe dame Garderobe PSA/ABUP WC Garderobe PSA/ABUP WC/dusj Garderobe 116 Kantine PSA/ABUP Opphold Kantine PSA/ABUP Kjøkken Kantine PSA/ABUP Lager Kantine PSA/ABUP Avfall Kantine PSA/ABUP WC HC Kantine PSA/ABUP WC Kantine PSA/ABUP Garderobe Kantine 180 Overnatting PSA Sengerom Overnatting PSA WC/dusj Overnatting Bygningsmessige krav Kantine kan med fordel lokaliseres nært vestibyleområde og undervisningsfunksjoner, slik at det kan benyttes som et generelt oppholdsområde og ved tilstelninger der det er flere til stede. Rommet skal kunne lukkes ved tilstelninger og seminarer. Det er god atkomst fra varemottak til anretningskjøkkenet for transport av mat utenfra når det er arrangeemener som får mat fra sykehusets hovedkjøkken. Anretningskjøkkenet skal kunne ha kjøkkenutstyr og ventilasjon for å kunne gjøre enkel tilberedning av mat. 3.9 Ikke-medisinsk service Ikke-medisinske servicefunksjoner består av: Varemottak/lager Innkjøpssystem, lagerstyring Renhold Sengerengjøring Tøyhåndtering Avfallshåndtering Mottak og distribusjon av legemidler Laboratorieprøver Vedlikehold av uteområder og utstyr Det forutsettes at det ikke er varm forbindelse med kulvert til resten av sykehuset. Det planlegges derfor eget varemottak i PSA som blir et mellomlager fra sykehusets sentrale varemottak. Det eksterne forsyningssenteret (EFS) til Helse Sør-Øst er lokalisert i Drammen, hvor hovedleveransen til SSHF distribueres fra. I dag utgjør dette 40 % av den totale leveransen, men det planlegges en økning opp til 80 %. Det er ett sentralt varemottak for Sørlandet sykehus HF. Optimal distribusjonsløsning for transport fra varemottak til lager på ulike nivå er blant annet avhengig av volum og Side 18 av 26

19 arealstandard. Distribusjonen er i dag fra sentralt varemottak i blokk 10 hvor varene blir registrert og omlastes til intern transport til avdelingene. Ideelt bør det være kun to lagernivå, dvs. det skal ikke være noe mellomlagring i bygget eller eget varemottak. På grunn av at det ikke er tørr forbindelse til sentralt varemottak og lager, er det behov for eget varemottak som mottar varer fra sentralt varemottak og et bufferlager for noe utstyr, for eksempel utstyr som skal til reparasjon, slik at det ikke blir opphoping i korridorer. Oppstilling og transport av vogner/traller krever tilstrekkelig trafikkareal i det nye bygget. Sykehuset har "aktiv forsyning" som system, hvor det er sentrallageret som har ansvar for bestilling og forsyning. I dag har PSA forsyning 1 gang pr. uke. I nytt bygg planlegges det et det et lager for forbruksvarer på 6 m2, et lager for rent tøy på 8 m 2, og et lager for utstyr på 16 m 2 felles for to døgnenheter (20 døgnplasser). Forbruksvarer er: Kontorrekvisita Medisinsk forbruksmateriell; kompresser, plaster, sprøyter, etc. Renholdsprodukter Toalettpapir, papirhåndklær Lyspærer, batterier Tøyhåndtering omfatter alle typer tekstiler: Privat pasienttøy. Det er programmert et vaskerom med tørkemuligheter for privat pasienttøy (10 m 2 ), felles for 2 døgnenheter Sengetøy, håndklær mv. kommer ferdig avdelingspakket fra eksternt vaskeri. Duker, gardiner, håndteres i eget vaskeri i bygg 10 Personaltøy. Personalet bruker i hovedsak privat tøy. Enkelte bruker hvit frakk over privattøy. Stellefrakker vil måtte brukes i forbindelse med smitte. Dyner og puter håndteres i eget vaskeri i bygg 10 Alt tøy som ikke er privat pasienttøy kommer på traller som kjøres direkte inn i lagerrommet (6 m2), og trallene fungerer som oppbevaringshyller slik at man unngår omlastning av tøy. Det er behov for et felles lager for alle døgnenhetene for hjelpemidler, aktivitetsutstyr, sykler, ski, julepynt o.l. Det er programmert et felles lager for dette på 60 m 2. I tillegg til dette vil det være et utstyrslager med boder for oppbevaring av personlige eiendeler for pasienter som oppholder seg i enheten over lengre tid. Det planlegges for boder i et slikt lager på 80 m2. Disse lagrene kan med fordel være plassert i underetasje. Det planlegges med et mellomlager på 80 m2 til sentrale forsyningsfunksjoner. Dette skal dekke lagring av forbruksvarer og tøy. I tillegg er det 30 m2 til oppstillingsplasser for traller/vogner og 30 m2 til lasterampe. Tøy eies ikke av sykehuset, men vaskes og leies av et eksternt vaskeri. Tøy leveres ferdigpakket i vogn til hver døgnenhet. Omlastning bør unngås av hensyn til HMS. Urent tøy hentes manuelt av portørtjenesten fra avfallsrommet. Vedlikehold av bygninger og uteområder skjer i hovedsak med ressurser og utstyr fra den sentrale eiendomsforvaltningen i sykehuset. Det er i tillegg behov for noe lokale funksjoner, og det planlegges med en gartnerfunksjon (20m2) der det kan være utstyr for hager, gårdsrom og uteområder. Dette kan med fordel være tilgjengelig utenfra og kan også i noen tilfeller benyttes av pasienter sammen med ansatte. Side 19 av 26

20 I tillegg til avfallsrom for kildesortering og oppsamling av avfall desentralt er det et et sentralt oppsamlingsrom (20 m2) for avfall og urent tøy. Fra dette rommet transporteres avfall og utrent tøy til sykehusets sentrale oppstillingsplass for containere for kildesortering og oppsamlingssted for urent tøy. Privat pasienttøy vaskes lokalt på enhetene. Det legges til grunn at sykehusets egen avfallsplan benyttes i forhold til sortering og behandling av avfall. Graden av kildesortering vil sannsynligvis endres i fremtiden, det vil si at den valgte løsningen må ta høyde for økte krav til kildesortering. Det produseres ulike typer avfall i forbindelse med sykehusdriften. I hovedsak vil følgende type avfall produseres: Spesial-/risikoavfall Matavfall Restavfall Plast Papir/papp Papir for makulering Metall Tre/bygningmaterialer Glass Tøy De desentrale avfallsrommene er på 6 m 2, i sengeområdene felles for to døgnenheter. Avfallsrommet i sengeområdene lokaliseres nært heisområdet slik at unødvendig trafikk i enhetene unngås. Avfall hentes manuelt, og det er lite sannsynlig at det er mulig å koble seg til eksisterende avfallssug som finnes i sykehuset. Matavfall som samles opp i anretningskjøkken returneres med matvogn. Alternativt kan matavfall i tette poser som er tilpasset dette formålet sendes i restavfall. Vogner som sendes i retur fra avdelingene, regnes som urene og rengjøres sentralt i sykehuset før de igjen fylles med mat. Renholdspersonalet jobber i team og har en felles base i sykehuset, men vil ha en lokal base (25 m2) i bygget. Til daglig vil renholdspersonalet bringe med seg rengjøringsmidler og -utstyr på renholdsvogner for rengjøring ut til de ulike enhetene i bygget fra denne basen. Til renhold benyttes skure-/poleringsmaskiner, gulvvaskemaskin og mopper. Disse oppbevares i renholdsbasen i byggets renholdsrom i underetasjen. Det skal være mulighet for å vaske mopper, ha oppstillingsplass for renholdsvogner og oppstillingsplass med lademuligheter for 2-3 rengjøringsmaskiner. Det må være lagringsplass til rengjøringsvogner og maskiner. Funksjonen "bøttekott" inngår i arealet til desinfeksjonsrommene i sengeområdene. Ren bøtte, klut og mopp til bruk ved søl, oppbevares i ren sone av desinfeksjonsrommet. Desinfeksjonsrommet må være tilrettelagt for at rengjøringsmaskinene kan tømmes. Rengjøringsmidler til eventuell sengevask, gulvvask og dekontaminator oppbevares i låsbart skap. Det etableres tappested for vann og legges til rette for at personalet kan benytte desinfeksjonsrommets spyledekontaminator til rengjøring dersom det er behov for dette. Toalettpapir og tørkepapir vil lagres i byggets sentrallager, men det er også behov for desentral lagring av disse artiklene. Side 20 av 26