Psykiatrisk Ambulanse Stavanger Frode Bremseth, spl Videretutdanning i psykisk helsearbeid
Psykiatrisk ambulanse Ordningen med psykiatrisk ambulanse ble igangsatt 1. februar 2010. Ambulansen er operativ mandag - fredag mellom kl 09.00 og 21.00. Et samarbeid mellom divisjon for medisinsk service og psykiatrisk divisjon. Ambulansen er stasjonert ved ambulansestasjonen i Stavanger. Personellet som bemanner psykiatriambulansen er sykepleier fra Amc2 (psykiatrisk akuttmottak) og to ambulansepersonell. Utstyrt som vanlig ambulanse.
Oppdrag Oppdragene fordeles av AMK sentralen ut i fra operative hensyn til enhver tid. AMK har ansvaret for å styre og koordinere alle ambulanseoppdrag. Konfererer med sykepleier på ambulansen. Psykiatrisk ambulanses personale skal kunne utføre alle typer oppdrag tilknyttet psykisk helsefeltet. Personal på ambulansen bidrar også i den somatiske beredskapen. Erfaringsvis en god synergieffekt som inspirerer og motiverer. Ca 65% psykiatri og 35% somatikk.
Formål Psykiatrisk ambulanse har til hensikt å tilby pasienter med psykiske lidelser tilbud på lik linje med somatiske syke pasienter. Bidra til at personer med psykisk lidelse får et tilbud om transport til behandling som er preget av respekt, likeverd og faglighet. Motvirke stigmatisering av mennesker med psykisk lidelse. Redusere bruken av politi overfor psykisk syke.
Psykiatrisk ambulanse AMK har en egen veileder som skal sikre riktig bruk av ambulansen. Opplæringsplaner for personell på ambulansen med stor vekt på case. Jevnlige møter mellom AMK, Ambulansestasjon og AMC2. Politiet deltar annenhver gang. Halvårige fagdager.
Økende oppdragsmengde 2014: 1471 2013: 1446 2012: 1335 5.9 oppdrag pr dag i 2014 mot 5.3 i 2012.
Type oppdrag Tvangsparagraf innenfor Psykisk Helsevernloven eller for Helse- og omsorgstjenesteloven er relevant for 6 av 10 oppdrag. Hastegrad gul og rød: ca 45% Oppdrag som starter ved bosted, funnsted/ute, legevakt eller fastlege 47%. Fra bofellesskap, DPS, sykehjem eller somatiske avdelinger i tillegg. Til behandling ved et høyere omsorgsnivå Oppdrag som starter på en psykiatrisk sykehusavdeling til lavere omsorgsnivå: 10-15%
Tvang/ frivillig 3 siste år i parentes (2013-2012-2011) 3-1 3-2 3-3 3-5 10-2 2-1 4-10 ukjent Antall Prosent 2 0,2 (0,2-0,6-0,1) 307 32,7 (24,7-25,2-19,5) 209 22,3 (27,4-17,5-23,0) 11 1,2 (1,5-3,9-11,0) 12 1,3 (1,1-0,9-0,2) 362 38,6 (40,9-50,9-42,6) 2 0,2 34 3,6 Total 939 100,0
Type oppdrag Psykose: 31% Suicidalitet/ depresjon/ selvskading: 25% Rus/ aggresjon: 14% Intoks/ overdose: 9% Mani: 4% Demens: 4% Ofte flere utfordringer samtidig, men forsøker å registrere hovedårsaken til at psykiatrisk ambulanse involveres
Involvering av politi Antall Prosent Nei 792 84,3 (83,7-82,6-83,4) Bistand av politi ved oppstart av tur 63 6,7 (7,0-5,3-6,7) Bistand av politi under hele oppdraget 57 6,1 (5,1-7,5-6,4) Bedt om bistand fra politi under tur 27 2,9 (4,2-3,3-1,4) Total 937 100,0 (100,0-98,7-97,9)
Involvering av politi Av 543 transporter på tvangsparagraf er politiet ikke involvert i omtrent 81% (78% i 2013) av oppdragene. I syv prosent av oppdragene bistår politiet psykiatriambulansen gjennom hele turen. Av 362 transporter på frivillig paragraf er politiet ikke involvert i 91% (91% i 2013) av oppdragene. Av 259 transporter inn til psykiatrisk akuttmottak under tvang/ henvisning på tvang er politi involvert i 73 oppdrag. I 30 oppdrag er de med hele veien.
Bruk av tvangsmiddel Antall Prosent Nei 899 95,7 (95,5) Holding 4 0,4 (0,6) Transportbelte 4 0,4 (0,4) Håndjern (politi er tilstede) 9 0,9 (0,9) Føring 14 1,5 (1,0) Kombinasjon av holding/føring og transportbelte/ håndjern 9 1,0 (1,5) Total 939 100,0
Politi Ambulansens personale avgjør hvorvidt bistand fra politi er nødvendig. Ved mistanke om vold og/eller våpen skal politiet kontaktes. Politiets bistand er først og fremst nødvendig ved behov for fysisk maktutøvelse utenfor institusjon. Bistand fra politiet vil også være aktuelt hvor personen antas å ville påføre seg selv eller andre skade, og helsepersonell ikke er i stand til å avverge dette. Bistand kan videre være aktuelt hvor det er nødvendig å bane seg adgang til hus, eller annet lokale.
Fortrinn med ambulansen Bemannes av tre erfarne helsearbeidere. Personal på ambulansen kjenner hverandre godt Tålmodighet Juridisk kompetanse Organisasjonskompetanse Forankret i psykiatrisk divisjon med tilgang til DIPS Fokus på sikkerhet og trener daglig på dette. TMAkurs. Kvalitetssikrer tvangsinnleggelser rt prosedyrer og rettssikkerhet.
Utfordringer/ Avgrensninger Fremdeles behov for politi Tilgang på rett arbeidskraft. Ambulansearbeider og sykepleier med lang/god erfaring Begrenset åpningstid. Ikke tilbud på natt og helg Kvaliteten av tjenesten er avhengig av riktig sammensetning av teamet. Kvalitetssikre kompetansen og sørge for at personal innehar den riktige kompetanse til enhver tid
Fremdeles behov for politi? Politireformen foreslår etablering av psykiatriambulanse i alle helseforetak Regjeringsplattformen beskriver at de ønsker å opprette psykiatriambulanse i alle helseforetak Psykiatriambulansen vil ikke eliminere tilfeller der politiet må bistå helsepersonell i innleggelsessituasjoner og transport av psykisk syke Det vil redusere tilfellene der dette brukes.
Behov for politi Politi stoler på vurderingen av psykiatriambulansen Mange klare indikasjoner for bistand av politi. Klar forbedring av samarbeidet siden oppstart Politi brukes ofte ikke selv om de er tilkalt, men når kommunikasjonen bryter sammen og sikkerheten trues, trår de til.
Mange gråsoner Juridisk termer er vanskelig å tolke og kommer ofte på kant med vurdering av hva som er mest skånsomt for pasienten. Hendelser under transport. La pasienten gå? Fryse situasjon og vente på politi? Ta kontroll på situasjonen og kjøre til bestemmelsested? Er legevakt en institusjon? Blir tolket slik i Bergen. Demente. Vanskelig å tolke om han er i umiddelbar fare for liv og helse Føring eller trygg håndtering av pasient?
Andre utfordringer Variabel kompetanse/ interesse blant fastleger og legevakter omkring psykiske lidelser og tvang. Hjemmebesøk med plastikkirurg o.l Psykiatriatferd/ diagnose blir den styrende problemstillingen når pasienter oppsøker somatisk helsehjelp. Utrygghet blant helsepersonell. Noen ganger hjelper det med en brødskive med syltetøy