* (Palliativ) BEHANDLING OG OMSORG

Like dokumenter
Ditt medmenneske er her

Palliative fagdager 2016 Kommunikasjon med alvorlig syke

Mot til å møte Det gode møtet

når en du er glad i får brystkreft

når en du er glad i får brystkreft

DEN GODE SAMTALEN. Tid som gave III Seminar i Mosjøen 14.oktober 2016

Livshjelp til det sviktende hjertet palliasjon på hjerteavdelingen

Når en du er glad i får brystkreft

Likemannsarbeid i krisesituasjoner

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Omsorg til personer i sårbare situasjoner

FYSIOTERAPEUTENS ROLLE I PALLIASJON

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 3.samling

PÅ HELLIG GRUNN. samtaler med alvorlig syke og døended. Foredrag NSH tirsdag 18. september 2012 Sykehusprest Aud Irene Svartvasmo

Verdier ved livets slutt. Sykehusprest Helge Hansen Seksjon prestetjeneste, etikk og livssyn

BARNEANSVARLIG. En ressurs for barn og unge som er pårørende til alvorlig syke foreldre. Nettadresser:

Tankeprosesser. Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland. Fagstoff hentet fra videreutdanning i

Selvhjelp og igangsetting av grupper. Trondheim 9 og 10 januar 2008

Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier

Kurs i Lindrende Behandling

Mitt SULA. Auka kompetanse og kvalitet i palliativ omsorg PALLIATIV PLAN ETISK REFLEKSJON - Kunnskap gjennom utvikling Tanja Alme

FAGDAG INNEN PALLIASJON OG DEMENS Hildegunn Ervik Sønning

Likemannsarbeid som styrker brukeren

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser

Palliativ medisin og kommunikasjon. Raymond Dokmo Litt over gjennomsnittet opptatt av kommunikasjon

Visdommen i følelsene dine

Del 2.9. Når noen dør

ANSATTHISTORIE. Helsepedagogikk Sidsel Riisberg Paulsen. I motsetning til Pasienthistorie, Brukerhistorie?

Hør min røst Å møte barn i sorg. Trine Giving Kalstad Fagsjef Landsforeningen uventet barnedød (LUB)

Det mellommenneskelige

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet.

Eksistensielle samtaler - hvem, hva, når? v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo

Palliative fagdager mai Hva kan fysioterapeuten bidra med?

Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting. v/psykologspesialist Elin Fjerstad

RAKALAUV BARNEHAGENS VISJON BARNEHAGE SA. I Modige Rakalauv får onga vara onger! Torhild Gran

Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig.

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk

Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp?

Rollen som pårørende belastninger - utfordringer - muligheter. Ann Bøhler

Vi vil bidra. Utarbeidet av prosjektgruppa «Sammen for utsatte barn og unge» i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner.

snakke Hvordan med barn om ulykker og kriser

Rehabiliteringsdager ved Haraldsplass Diakonale Sykehus 9. mai 2017

Å komme på besøk for en stund- åndelig/eksistensiell omsorg. Sykehusprest Helge Hansen, 25. april 2018

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1

Nina Strand. Bo Mathisen

6. seksjon Eksistensiell/ åndelig omsorg. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen

HVORDAN OVERGANGEN FRA SYKEHUS TIL KOMMUNE FUNGERER GODT HOS OSS PALLIATIV PLAN..Å VÆRE TO SKRITT FORAN

Pårørende må ivaretas

Hva er palliasjon? Sunniva senter, Haraldsplass Diakonale Sykehus Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion Vest

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen v/psykologspesialist Nina Lang

Konto nr: Org. nr: Vipps: 10282

Veileder Forberedende samtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt

Frisk og kronisk syk Utfordringer for både pasient og lege psykologspesialist Elin Fjerstad

Krav = kjærlighet. Hva gjør oss sterkere?

Omsorg ved livets slutt. Stein Husebø

Omsorg ved livets slutt

Empowerment og Brukermedvirkning

Nærværskompetanse møte med deg selv og andre

Hva gjør en lindrende jobb med oss som personale? Aart Huurnink Sandefjord

Minnedag 4. november 2018 Grindheim kyrkje Konsmo kirke Johannes 11,

Barn i sorg etter langvarig sykdom

Palliativ plan Praktisk bruk

Barn som pårørende fra lov til praksis

Palliativ behandling ved. Løvåsen sykehjem

I arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega

Omsorg i livets siste fase.

ÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA


Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold

Lov om barnehager 2 Barnehagens innhold: Mål utelek:

Plan for sosial kompetanse. Ytre Arna skule

Lise Amundsen Fagdag Helse Fonna 1.Mars 2016

Roller og oppgaver. Psykologer og palliasjon roller og oppgaver. Palliativt team. Pasientrettet arbeid i palliasjon Pasientgrunnlag

Last ned Liv skal leves! - Jan Bjarne Bøe. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Liv skal leves! Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Prosjekt lindrende behandling Odda Kommune Rett kompetanse på rett sted til rett tid

SAMMEN SKAPES DET UNIKE TJENESTER. Masteroppgave i klinisk helsearbeid, Berit Kilde

ALVORLIG SYK: BEHOV FOR INFORMASJON OG SAMTALE Fra legens ståsted, med vekt på pasienten. Fosen 2015

Vik$gheten av psykososial oppfølging se4 fra en sykehuslege og leder

Last ned Ville du vært din egen pasient? - Mona E. Engebretsen. Last ned

NAV Arbeidslivssenter Rogaland

Terje Talseth Gundersen Sykehusprest. Åndelig dimensjon, en fremmed fugl i helsevesenet

Når er en pasient døende?

Mot til å møte Det gode møtet

DEN AVKLARENDE SAMTALEN

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Disposisjon. Utfordringer. Kreftomsorg. Å få kreft

Pårørende som ressurs

PALLIASJON OG DEMENS. Demensdage i København Siren Eriksen. Professor / forsker. Leve et godt liv hele livet

Barn som pårørende Lindring i Nord Eva Jensaas, Palliativt team.

Terapeut som etterlatt Kollegastøtte-gruppe ved alvorlige hendelser (suicid)

«Å ha en plan» Palliativt team Plan for den palliative pasienten. Åshild Fossmark kreftsykepleier, palliativt team UNN Tromsø

Pasienter med demens Diskusjon av pasientcase fra sykehjem

Sorg hos barn. Christina Askvig Vetland, Rebecca Solheim, Kristin Bjerkestrand, Jasmin Jabri og Despina Iris Antonakis.

LIKEMANNSARBEIDETS BETYDNING

Veileder Forhåndssamtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt for pasienter på sykehjem

Jobber du med ALS-pasienter? Nyttig informasjon for deg som jobber i spesialisthelsetjenesten. Amyotrofisk lateralsklerose

PALLIASJON OG DEMENS Styrke kunnskap og kompetanse. Siren Eriksen, sykepleier, PhD forsker/redaktør. Leve et godt liv hele livet

«ET MENTALT TRENINGSSTUDIO»

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang

Transkript:

Fagdag 16.10.2017 Sigmund Nakkim - sykehusprest (Palliativ) BEHANDLING OG OMSORG KOMMUNIKASJON mye mer enn samtale SAMTALEN: - Symptomlindring.. - Ivareta verdighet.. - Etisk forsvarlighet.. MMM 1

Av personalets ULIKE ANDRE OPPGAVER: - en hjelp til MESTRING - Bidra til TRYGGHET og TILLIT - Være REISELEDER/ REISEFØLGE i det ukjente landet som heter Helsevesenet - ADVOKAT og KOORDINATOR i møte med de mange medspillerne.. - Ha blikk for å SE helheten KUNNSKAP ORD HANDLINGER HOLDNINGER Sammen blir det til DIN PRAKSIS DET Utfordrer DEG til: - å svinge med den andre. - å gi styrke/ bekrefte - å bremse feiloppfatninger - å utfordre til refleksjon 2

INFORMASJON INSTRUMENT for samarbeid og hjelp FELLESSKAP: - redskap til mestring - rom for trygghet og mot - kilde til å hold ut og LEVE dagen - å styrke nettverk/pårørende - vanlig hverdagsprat PROBLEM Analysere situasjonen Søke kunnskap, veiledning Alternativer Internett. FØLELSER Konfronterende: Gå inn i smerten, snakke, gråte, dele, skrive, kjenne Unnvikende: Distraksjon, endre fokus, fortrenge, hvile 3

Den vanskelige samtalen om å formidle dårlig nytt.. De utfordrende samtalene under vegs: - Formidle diagnose - Krevende behandling - Opphør av kurativ behandling - Palliasjon og tema om livs-avslutning Engstelig for å berøre noe vanskelig for meg? Usikker på reaksjonen fra den andre Vet at det jeg skal formidle kan skape uro, fortvilelse eller smerte. Å skulle utfordre urealistiske håp Kjenne seg usikker 4

Kjenne seg utrenet, ikke forberedt Hvordan skal jeg si det? Hva skal jeg svare Tenk om pasienten bryter sammen Tenk om jeg selv begynner å gråte MMM SYKDOMSPROSESS også PERSONLIG PROSESS? Sykdom kan være som et langt maratonløp, og ned til en rask 500 m på skøyter. Svært ulik utvikling gir helt ulike utfordringer: -fra å lære å LEVE med begrensningene og ta ting som kommer til å forsøke å henge med i rask utvikling. KREVENDE for pasient OG pårørende 5

Sykdomsforløp MINST 3 KRISETIDER : 1) Diagnosen: Du har kreft. sjokk, angst, forvirring, usikkerhet 2) Vi har ingen fler behandlinger som kan gjøre deg frisk. 3) Den siste tiden, kroppen.. Alt svikter. Hele veien mulig veksling håp-fortvilelse PASIENTEN skal komme «i takt» med sin egen død og det som skjer PÅRØRENDE skal komme «i takt» med pasienten og det som skjer Det kan være svært krevende utfordringer, men også en tid med personlig vekst og nærmere fellesskap KRISERAMMEDE kan samtidig også være uten filter - HØY «TENSION» spenningsnivå. 6

Skåne pasienten (Noen:vi vet best) pasienten tåler ikke sannheten..? Skåne de pårørende. Vondt å være den syke som påfører andre smerte.. Skåne DEG SELV. Orker jeg å høre / dele den/de andres smerte..? DET ER MULIG å møte og bearbeide og leve i den sannheten som gis med hjerte, omtanke og tilstedeværelse Sannhet og kjærlighet sammen gir trygghet og fellesskap. Du forteller meg sannheten, men svikter meg ikke.. ÅPENHETEN gir styrke, ærlighet og trygghet. Og hindrer falskhet og skuespill.. 7

Sannhet UTEN kjærlighet blir NÅDELØS. Som å slippe en håndgranat og springe..la dem bli alene med sjokket og angsten. Kjærlighet UTEN sannhet blir til svik og bedrag. - blir lett et dårlig skuespill med falskt samvær og ensomhet. Alene med fantasiene og angsten.. Helsepersonell er tilbakeholdne med å røre ved pasient/pårørendes følelser. Pas/pår er tilbakeholdne m sine følelser og forestillinger. Kan bli et slags UNDERSKUDD i kommunikasjonen og i relasjonen. RELASJONEN BÆRER mye av opplevelsen.. (Er så DETTE stedet for den «Store» samt?) 8

BEVISSTHET OM DIN ROLLE beskytter både deg, pasienten og pårørende. PASIENTEN lever sitt liv og skal dø SIN død PÅRØRENDE lever sitt liv og skal miste SIN nære Din ROLLE gjør at du kan ROMME mer, AVGRENSE tydeligere, og ha nødvendig NÆRHET og DISTANSE. ROLLEN gir ståsted og rammer for samtalene Å fortelle sitt liv. Pasienten blir til gjennom sine ord. Å få snakket åpent om døden, det å dø. Redsel for smerte. Forsoning, oppgjør, avskjed. Omsorgen for de som blir igjen Håp, drømmer, - en tro/gud? 9

Det er ikke noe håp Det er ikke mer vi kan gjøre Du bør ikke planlegge julen.. Selv om det er uhelbredelig er det mye vi kan gjøre. HÅP vil pasienten haom alt fra et besøk til Undere og himmelhåp. Uten håp intet liv! Jeg har dessverre dårlige nyheter til deg.. Prøvene viser at det er. Hva har du selv tenkt om dette.. - Henter mental beredskap - Fakta ærlig men med tilstedeværelse - Henter opp pas/ pår: var det uventet, sjokk bekreftet mistanke.. 10

Til PASIENT eller PÅRØRENDE Åpne, rettede spørsmål gir sjanse til å høre hvor vedkommende ER. «Hvordan er dagen din i dag?» «Hvordan er det for deg å være her?» «Jeg ser du er lei deg, - er det noe du vil si noe om». Møte/Se/spørre også etter psykiske, åndelige og følelsesmessige sider. Dog: ikke alle, og ikke alltid gå i dypet.. Tåler jeg pasientens tårer? Kjenner jeg trygghet nok til å dele noe av smerten? Når tårene kommer slik, er det noe du vil si om det du føler eller tenker? (Trenger jeg å skjule egne tårer?) 11

Hverdagsporaten. Vise faglighet og engasjement. Stille rettede spørsmål Inkludere tanker om de pårørende. Bygge relasjoner. FELLESSKAP OG NÆRVÆR Å kjenne «normalt liv» Gir trygghet og tillit til (helse-)hjelpen Åpne rom for den indre prosessen Skape fellesskap og motvirke ensomhet IKKE ENSOMHET OG «ALENESKAP»DISTANSE TVERRFAGLIGHET sitter mellom ørene på de ulike aktørene forstår hverandres kvaliteter BREDDEN i vår tilnærming skaper mye mer enn summen hver for oss MÅLET er ikke at vi skal få det som vi vil/syns MÅLET er heller at pasient og pårørende får støtte til LIVSKVALITET og nå langt på SIN VEI De skal LEVE SINE LIV og DØ SIN DØD 12

Legen/pleieren må være til stede Må kunne vise naturlig interesse for pasient og pårørende Være tydelig og ærlig på en naturlig og forståelig måte Vise seg som fagperson med en menneskelig side Kunne lytte så han kan svare uten å drepe alt håp og den livsgnist som er igjen. 13