Fagdag 16.10.2017 Sigmund Nakkim - sykehusprest (Palliativ) BEHANDLING OG OMSORG KOMMUNIKASJON mye mer enn samtale SAMTALEN: - Symptomlindring.. - Ivareta verdighet.. - Etisk forsvarlighet.. MMM 1
Av personalets ULIKE ANDRE OPPGAVER: - en hjelp til MESTRING - Bidra til TRYGGHET og TILLIT - Være REISELEDER/ REISEFØLGE i det ukjente landet som heter Helsevesenet - ADVOKAT og KOORDINATOR i møte med de mange medspillerne.. - Ha blikk for å SE helheten KUNNSKAP ORD HANDLINGER HOLDNINGER Sammen blir det til DIN PRAKSIS DET Utfordrer DEG til: - å svinge med den andre. - å gi styrke/ bekrefte - å bremse feiloppfatninger - å utfordre til refleksjon 2
INFORMASJON INSTRUMENT for samarbeid og hjelp FELLESSKAP: - redskap til mestring - rom for trygghet og mot - kilde til å hold ut og LEVE dagen - å styrke nettverk/pårørende - vanlig hverdagsprat PROBLEM Analysere situasjonen Søke kunnskap, veiledning Alternativer Internett. FØLELSER Konfronterende: Gå inn i smerten, snakke, gråte, dele, skrive, kjenne Unnvikende: Distraksjon, endre fokus, fortrenge, hvile 3
Den vanskelige samtalen om å formidle dårlig nytt.. De utfordrende samtalene under vegs: - Formidle diagnose - Krevende behandling - Opphør av kurativ behandling - Palliasjon og tema om livs-avslutning Engstelig for å berøre noe vanskelig for meg? Usikker på reaksjonen fra den andre Vet at det jeg skal formidle kan skape uro, fortvilelse eller smerte. Å skulle utfordre urealistiske håp Kjenne seg usikker 4
Kjenne seg utrenet, ikke forberedt Hvordan skal jeg si det? Hva skal jeg svare Tenk om pasienten bryter sammen Tenk om jeg selv begynner å gråte MMM SYKDOMSPROSESS også PERSONLIG PROSESS? Sykdom kan være som et langt maratonløp, og ned til en rask 500 m på skøyter. Svært ulik utvikling gir helt ulike utfordringer: -fra å lære å LEVE med begrensningene og ta ting som kommer til å forsøke å henge med i rask utvikling. KREVENDE for pasient OG pårørende 5
Sykdomsforløp MINST 3 KRISETIDER : 1) Diagnosen: Du har kreft. sjokk, angst, forvirring, usikkerhet 2) Vi har ingen fler behandlinger som kan gjøre deg frisk. 3) Den siste tiden, kroppen.. Alt svikter. Hele veien mulig veksling håp-fortvilelse PASIENTEN skal komme «i takt» med sin egen død og det som skjer PÅRØRENDE skal komme «i takt» med pasienten og det som skjer Det kan være svært krevende utfordringer, men også en tid med personlig vekst og nærmere fellesskap KRISERAMMEDE kan samtidig også være uten filter - HØY «TENSION» spenningsnivå. 6
Skåne pasienten (Noen:vi vet best) pasienten tåler ikke sannheten..? Skåne de pårørende. Vondt å være den syke som påfører andre smerte.. Skåne DEG SELV. Orker jeg å høre / dele den/de andres smerte..? DET ER MULIG å møte og bearbeide og leve i den sannheten som gis med hjerte, omtanke og tilstedeværelse Sannhet og kjærlighet sammen gir trygghet og fellesskap. Du forteller meg sannheten, men svikter meg ikke.. ÅPENHETEN gir styrke, ærlighet og trygghet. Og hindrer falskhet og skuespill.. 7
Sannhet UTEN kjærlighet blir NÅDELØS. Som å slippe en håndgranat og springe..la dem bli alene med sjokket og angsten. Kjærlighet UTEN sannhet blir til svik og bedrag. - blir lett et dårlig skuespill med falskt samvær og ensomhet. Alene med fantasiene og angsten.. Helsepersonell er tilbakeholdne med å røre ved pasient/pårørendes følelser. Pas/pår er tilbakeholdne m sine følelser og forestillinger. Kan bli et slags UNDERSKUDD i kommunikasjonen og i relasjonen. RELASJONEN BÆRER mye av opplevelsen.. (Er så DETTE stedet for den «Store» samt?) 8
BEVISSTHET OM DIN ROLLE beskytter både deg, pasienten og pårørende. PASIENTEN lever sitt liv og skal dø SIN død PÅRØRENDE lever sitt liv og skal miste SIN nære Din ROLLE gjør at du kan ROMME mer, AVGRENSE tydeligere, og ha nødvendig NÆRHET og DISTANSE. ROLLEN gir ståsted og rammer for samtalene Å fortelle sitt liv. Pasienten blir til gjennom sine ord. Å få snakket åpent om døden, det å dø. Redsel for smerte. Forsoning, oppgjør, avskjed. Omsorgen for de som blir igjen Håp, drømmer, - en tro/gud? 9
Det er ikke noe håp Det er ikke mer vi kan gjøre Du bør ikke planlegge julen.. Selv om det er uhelbredelig er det mye vi kan gjøre. HÅP vil pasienten haom alt fra et besøk til Undere og himmelhåp. Uten håp intet liv! Jeg har dessverre dårlige nyheter til deg.. Prøvene viser at det er. Hva har du selv tenkt om dette.. - Henter mental beredskap - Fakta ærlig men med tilstedeværelse - Henter opp pas/ pår: var det uventet, sjokk bekreftet mistanke.. 10
Til PASIENT eller PÅRØRENDE Åpne, rettede spørsmål gir sjanse til å høre hvor vedkommende ER. «Hvordan er dagen din i dag?» «Hvordan er det for deg å være her?» «Jeg ser du er lei deg, - er det noe du vil si noe om». Møte/Se/spørre også etter psykiske, åndelige og følelsesmessige sider. Dog: ikke alle, og ikke alltid gå i dypet.. Tåler jeg pasientens tårer? Kjenner jeg trygghet nok til å dele noe av smerten? Når tårene kommer slik, er det noe du vil si om det du føler eller tenker? (Trenger jeg å skjule egne tårer?) 11
Hverdagsporaten. Vise faglighet og engasjement. Stille rettede spørsmål Inkludere tanker om de pårørende. Bygge relasjoner. FELLESSKAP OG NÆRVÆR Å kjenne «normalt liv» Gir trygghet og tillit til (helse-)hjelpen Åpne rom for den indre prosessen Skape fellesskap og motvirke ensomhet IKKE ENSOMHET OG «ALENESKAP»DISTANSE TVERRFAGLIGHET sitter mellom ørene på de ulike aktørene forstår hverandres kvaliteter BREDDEN i vår tilnærming skaper mye mer enn summen hver for oss MÅLET er ikke at vi skal få det som vi vil/syns MÅLET er heller at pasient og pårørende får støtte til LIVSKVALITET og nå langt på SIN VEI De skal LEVE SINE LIV og DØ SIN DØD 12
Legen/pleieren må være til stede Må kunne vise naturlig interesse for pasient og pårørende Være tydelig og ærlig på en naturlig og forståelig måte Vise seg som fagperson med en menneskelig side Kunne lytte så han kan svare uten å drepe alt håp og den livsgnist som er igjen. 13