Smitteoppsporing Nytt i veilederen og nye flytskjema Fagseminar 23. mai 2012

Like dokumenter
Nye råd for smitteoppsporing. Smitteverndagene, 20. mai 2011 Hege Bjelkarøy, Vestre Viken Drammen Sykehus Ane-Helene Stang, OUS, Ullevål

Smitteoppsporing ny praksis. Tuberkulosekoordinator Hege Bjelkarøy, Vestre Viken HF og Ane-Helene Stang, OUS HF NSH

Organisering av tuberkulosebehandlingen i Norge og TB koordinators funksjon. Anne Holm

TUBERKULOSE. Kurs i Samfunnsmedisin Smittevern 14.september 2010

Tuberkulosescreening i praksis

Miljøundersøkelse ved tuberkulose - erfaringer fra en kommune

Tuberkulose. Ingvild Nesthus Ly Diagnosestasjonen,UUS 2015

Arbeidsgruppe for TB kontrollprogrammet

Tuberkulose, bruk av nye metoder i smitteoppsporing. Trude Margrete Arnesen, FHI Smitteverndagene

Innherred samkommune Flow chart TB-undersøkelse, rutiner ved familiegjenforening og smittevernlegens/kommunelegens ansvar.

TBC. Hva er tuberkulose? Tæring. Tone Ovesen Tuberkulosekoordinator UNN Tromsø/ Regional tuberkulosekoordinator KORSN 25.

Pasientflyt Fra hjem sykehus - hjem. Fagutviklingssykepleier ved infeksjonsenheten Elin Synnøve Bjelde

Tuberkulose blant ansatt i barnehage - smitteoppsporing

Det norske tuberkuloseprogrammet evaluering med WHO/ECDC 2011

Tuberkulose-kontrollprogram for Helse Midt-Norge RHF. Godkjent av fagdirektør Jan Eirik Thoresen, Helse Midt-Norge RHF

Melhus kommune sommeren 2012

Tuberkulose i Norge i dag. Anne Reigstad

Forebyggende tbc behandling Felles retningslinjer i Helse Nord? Anne Reigstad

Prosjekt - Risikovurdering av asylsøkere med latent tuberkulose i kommunen

Hva vet vi om effekt og gjennomføring av BCG-vaksinering i Norge? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet

Forskrift og veileder om tuberkulose. Tuberkuloseseminar i Tromsø 25.november Tuberkulosekoordinator UNN Harstad/Narvik Ann-Cissel Furø

Barnelegesynspunkt Fagdag tuberkulose. FSS, Per Helge Kvistad

MRSA og tuberkulose i allmenpraksis. Nidaroskongressen Kjersti Wik Larssen

Tuberkulose i Norge. Infeksjonsepidemiologi og kontroll. v/anita Brekken Tuberkulosekoordinator Kirkenes Sykehus, Helse Finnmark HF

Tuberkulose i Norge - og fastlegen. PMU Karin Rønning, avdelingsdirektør/ overlege

TUBERKULOSE. Kari Furseth Klinge Infeksjonsmedisinsk avdeling, Lillehammer sykehus

Forebyggende behandling av latent tuberkulose

Behov for informasjon fra registre

Varsling om matbårne utbrudd, Internett database

kl til Sted HSH, møterom HGSD2086 (videokonfr.)

Alle undersøkelser og kostnader i forbindelse med oppsporing og eventuell behandling av tuberkulose, er gratis for den det gjelder.

Tbc utbrudd i Skien Vegard Høgli, kommuneoverlege

TUBERKULOSE OG FORHÅNDSREGLER FOREBYGGING VED VAKSINASJON. Marianne Breunig Fornes Smitteverndag 2019, Haugesund Kommune

Tuberkulosekontrollprogram. for. Sortland kommune

Oppfølging av meslingetilfeller

Hvem? Hvorfor? Hvordan?

Latent tuberkulose og forebyggende behandling. Frode Tinderholt Lungeseksjonen Sykehuset Telemark-HF

Tuberkulose - smittevern Fagdag 21.mai Hygienesykepleier Kristin Broch Dahl

Smittevernutfordringer ved asyl- og flyktningmottak

Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem. Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet

Latent tuberkulose. Tore Stenstad, smittevernlege Smittevernkonferanse Vestfold

Informasjon om spørreundersøkelsen

Tuberkulosekontrollprogram for Arendal kommune

Oppfølging av asylsøkere med tuberkulose. Overlege PhD Ingunn Harstad

Tuberkulosescreening av innvandrere. Trude M. Arnesen 23. april 2013

Resultater fra brukerundersøkelse blant brukere av MSIS

Oppdatering om seksuelt overførbare infeksjoner. Øivind Nilsen Avd. for Tub/blod og sex Folkehelseinstituttet

Undervisningspakke tuberkulose (TB) - for helsepersonell og lærere

Forekomst av tuberkulose globalt og nasjonalt. Einar Heldal og Trude Margrete Arnesen 23 april 2013

«Hvorfor er tuberkulose fortsatt viktig?»

Tuberkulose og forebyggende behandling i Norge, nytt fra FHI

HIV-epidemiologi i Norge

Tuberkulose et tenkt drama med ROT i virkelighet. Arbeidsgruppe 4 - Smittevern

Tuberkulose i dag store linjer. Førde 16/9-14 Trude M. Arnesen Folkehelseinstituttet avd. for infeksjonsovervåking

Forskrift xx.xx 2008 nr. xx om tuberkulosekontroll konsolidert med utkast til endringer

Faglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering i smittevernet Preben Aavitsland for kurs B i samfunnsmedisin,

Hva har disse til felles? Hiv Klamydia Syfilis Gonoré Hepatitt B

Tuberkulose og non tuberkuløse mykobakterier (NTM)

Asylsøkere, smitte og risikovurdering

Diagnostikk av HIV-infeksjon

Oppsporing og oppfølging av kontakter til pasient med mistenkt eller bekreftet ebolavirussykdom

Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G16 &13 Arkivsaksnr.: 14/ Dato:

Nyankomne asylsøkere og flyktninger

Tuberkulose - fremdeles en trussel for folkehelsen? Smittevernkonferansen Tore Stenstad, seksjonsleder infeksjon - hematologi

Laboratorieundersøkelser av mykobakterier. Christian Lidstedt. Bioingeniør ved avdeling for medisinsk mikrobiologi

Screening for TB og LTBI - endring i anbefaling fra 1. mars

Akutte hendelser innen smittevernet. Oppdage, varsle og oppklare. Systemer for å: Georg Kapperud

Nasjonal konferanse om psykisk helse

Forventninger i kommunene til FHI innen smittevernet

Forventninger i kommunene til FHI innen smittevernet

Tuberkulose i Afrika for Afrikastudiet Sykdommen. Lungelege Phd Ingunn Harstad

Tuberkulosekontroll- programmet for Helse Vest

Kommuneoverlegenes behov og/eller smittevernlegenes behov (for statlig støtte og hjelp)

Tuberkulose og flyktningehelse

Forebygging og kontroll av tuberkulose

SOLØR KOMMUNE PROGRAM OG PROSEDYRE FOR TUBERKULOSEKONTROLL

Utbrudd av LA-MRSA Drammen kommune. Siri Nelson Tidligere Smittevernoverlege Drammen kommune

Utbrudd Varsling og Vesuv. Thale Cathrine Berg Kurs utbruddsetterforskning i sykehus 29. mai 2018

Tuberkulosekontroll i kommunen. Max Jens Holm smittevernoverlege jens.holm@stavanger.kommune.no

Reingjering. I heimen der det har vore smitteførande lungetuberkulose.

Anbefalt helseundersøkelse av flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente. Avdelingsdirektør Bente Moe, avdeling minoritetshelse og rehabilitering

Prioriteringsvurderinger på LDPS & Den gode henvisning. Seksjonsledere Elisabeth Frøshaug Harald Aasen

MRSA-spredning i Norge en epidemiologisk kartlegging

Hvordan lykkes med koordinatorrollen i sykehus og i kommunen

Nyankomne asylsøkere og flyktninger

PASIENT- RETTIGHETER. Informasjon til pasienter som er henvist til spesialisthelsetjenesten

Om tuberkulose i et globalt perspektiv

Beiarn kommune. Tuberkulosekontrollprogram 2014-

Tuberkulosekoordinator Funksjon og samarbeid. Innlegg på Regional samling for smittevernpersonell i Helse Vest 30.Mai 2018

Produktstyre e-helsestandarder. 13. desember 2017

Ebolautbruddet: Status april 2015 og erfaringer med beredskapsarbeid. Tone Bruun Avdeling for infeksjonsovervåking Smitteverndagene 2015

Smittevern. Gruppe 3 Eirik, Olaf, Ida, Syed, Mette

Tuberkulose i Norge Trude Arnesen Einar Heldal Turid Mannsåker Synne Sandbu Karin Rønning Kari Åse Eide

Hepatitt B og graviditet. Hans Blystad Overlege

Flyktningsituasjonen

Barn og tuberkulose. Overlege Hussain Yassin Barneavdelingen STHF November 2015

Pasienter med multiresistente bakterier. Kristin Stenhaug Kilhus Smittevernoverlege Seksjon for pasientsikkerhet FoU-avdelingen Helse Bergen HF

Fra anbefalinger til retningslinjer for samarbeid mellom fastleger og sykehus i hovedstadsområdet

Transkript:

Smitteoppsporing Nytt i veilederen og nye flytskjema Fagseminar 23. mai 2012 TB koordinator Ane-Helene Stang, OUS TB koordinator Hege Bjelkarøy, Vestre Viken

Bakgrunn for nye retningslinjer Nye europeiske retningslinjer for smitteoppsporing i land med lav og mellomhøy forekomst publisert høsten 2010 Basert på faglig konsensus og tilgjengelig kunnskap Peker på nye områder for mer forskning Retningslinjene et godt grunnlag for nye anbefalinger for smitteoppsporing i Norge Tuberkulosekoordinatorer ved OUS / Vestre Viken HF

Publisert på www.fhi.no som e-bok Tuberkulosekoordinator ved OUS

Nytt i veilederen Nye flytskjemaer for screening og smitteoppsporing Tidspunkt for undersøkelse Innen 2 uker ved symptomer/sårbare kontakter Direkte mikroskopi indeks: innen 2 uker for hustandsmedlemmer For alle andre kontakter: 8-10 uker etter siste smitteeksponering Valg av metode IGRA hvis en første undersøkelse (nullprøve) er indisert, evt rtg. Etter 8-10 uker ny IGRA/TST og evt. rtg. IGRA som førsteundersøkelsesmetode av helsepersonell (BCG/TST) Tuberkulosekoordinatorer ved OUS / Vestre Viken HF

Nytt i veilederen forts. Ringprinsippet er forlatt som begrep fokus på prioriterte grupper: samlet kontakttid over 8t /40 t sårbarhet hos kontakter Tidsavgrenset smitteoppsporing (fra pasienten begynte å hoste) 3 måneder tilbake i tid for direkte mikroskopi positiv pasient i første omgang 1 mnd. tilbake i tid for dyrkningspositiv, direkte mikroskopi negativ pasient Omfang av smitteoppsporingen Antallet som undersøkes må være stort nok til å kunne gjøre en god vurdering av smittsomheten for eksempel 10-12 personer (direkte mikroskopi positiv lungetuberkulose) Erfaringsmessig lite å hente på å undersøke flere enn 25-30 kontakter Tuberkulosekoordinatorer ved OUS / Vestre Viken HF

Nytt i veilederen forts. Prosessbeskrivelse av smitteoppsporing Praktiske verktøy knyttet til bruk av prosessen-tabell 7.7 Miljøundersøkelse fjernes som begrep, erstattes av smitteoppsporing som brukes i flytskjemaene og annet materiell fra FHI Diverse maler: Info ark til kontakter Info ark til barnehager Dokumentasjon av smitteoppsporing Excel-fil Brev til berørte kommuner Tuberkulosekoordinatorer ved OUS / Vestre Viken HF

Avgjørende faktorer for hvem som inkluderes i smitteoppsporingen 1. Indekspasientens smittsomhet 2. Intensitet og varighet av eksponering 3. Individuell sårbarhet hos kontaktene risiko for å bli smittet risiko for å bli syk etter smitte risiko for alvorlig utfall Tuberkulosekoordinatorer ved OUS / Vestre Viken HF

Hvor smittsom er indekspasienten? Faktorer som øker smittsomhet: syrefaste staver sett i direkte mikroskopi av luftveisprøve Luftveisprøve inkluderer ekspektorat, indusert sputum og gastrisk aspirant Bronkialskyllevæske (BAL)? carverner ved hoste Virulens av bakterien varierer Nok personer inkludert? Evaluere funn av smitteoppsporing Smitteførende! (mindre grad) Direkte mikroskopi negativ Dyrknings negativ! Tuberkulosekoordinatorer ved OUS / Vestre Viken HF

Tuberkulosekoordinatorer ved OUS / Vestre Viken HF

Intensitet og varighet av eksposisjonen Stor risiko for å ha blitt smittet? Faktorer som øker risiko, samt kan påvirke timetall * : Delt samme luftrom Romstørrelse, luftsirkulasjon Ventilasjon? UV-lys? Utsatt for aerosoler konsentrasjon av dråper i luften Hosteavstand Bronkoskopi, tannbehandling, larynxprøve Utendørs minimeres risikoen! Eventuelt snakkeavstand Kumulativ eksponeringstid Hvem inkluderes? Nærkontakt kum > 8 timer * AFB pos + dyrk pos Nærkontakt kum > 40 timer* AFB neg + dyrk pos Tuberkulosekoordinatorer ved OUS / Vestre Viken HF

Tuberkulosekoordinatorer ved OUS / Vestre Viken HF

Fig. 7.1 Smitteoppsporingsprosessen Kartlegging Planlegging Gjennomføring Evaluering Hovedaktiviteter Pasientsamtale Vurder: smittsomhet smitteeksponering resistens Få oversikt Vurder smitteoppsporing i helseforetak/ berørte kommuner Definere ansvar for pasienten (kommunelege) Hovedaktiviteter Beskriv pasientens nærmiljø med fokus på sårbare grupper. Del ut informasjonsark til berørte kontakter Informer berørte kommuner og institusjoner Vurder håndtering av media Fastsette tidspunkt for undersøkelse Hovedaktiviteter Undersøkelse innen 8-10 uker etter siste smitteeksponering Sårbare kontakter innkalles innen 2 uker! Rekvirer lungerøntgen ved symptomer Samtaler med kontakter Informer om resistensforhold ved henvisningen til spesialist Hovedaktiviteter Innhent og vurder resultatene fra utførte undersøkelser Eventuelt utvide eller gjenta prosessen Følge opp resultater fra kontakter som er henvist til spesialist Oppsummere og avslutte Dokumentasjon Personopplysninger Epikrise fra HF + MSIS Skriftlig miljøoversikt Dokumentasjon Plan for fremdrift og gjennomføring av smitteoppsporingen Dokumentasjon Resultater fra undersøkelser Henvisning til spesialister, med kopi til fastlege Dokumentasjon Rapport om resultat av smitteoppsporing (til FHI og TB-koordinator)

Evaluering - utvide eller avslutte smitteoppsporingen? Ved bevis for smitte må smitteoppsporingen utvides Kontakter med endring TST/IGRA (til pos) Små barn med pos TST / IGRA Syke kontakter Utvidelse omfatter: Å inkludere kontakter med lavere prioritet og perifere sårbare kontakter Gå bakover i tid Ingen bevis for smitte hos første gruppe som undersøkes avsluttes smitteoppsporingen Husk å innhent alle resultat fra andre berørte kommuner og helseforetak Send inn rapport om smitteoppsporing Tuberkulosekoordinatorer ved OUS / Vestre Viken HF

Hvem er ansvarlig for smitteoppsporingen? Kommunelegen Spesialisthelsetjenesten / RHF Folkehelseinstituttet Samler resultatene Kontakter i nærmiljøet, arbeidsplass, barnehage og skole osv Kontakter undersøkt i andre kommuner Kontakter undersøkt på sykehus: medpasienter og ansatte Delegerer arbeidsoppgaver til annet helsepersonell (helsesøster) Sender inn: Rapport om resultat av smitteoppsporing Sikre at det er rutiner for mottak av henvisninger, undersøkelse, og behandling inkl. isolasjonstiltak. Rådgivning Behandlende spesialist melder til kommunelege Smitteoppsporing internt på sykehuset Rådgivning og assistanse ved behov Overvåking: Mottak av meldeskjema Nasjonalt tuberkuloseregister Referanse lab. mykobakterier og DNA fingeravtrykksundersøkelse Utbrudd? Tuberkulosekoordinatorer ved OUS / Vestre Viken HF

Tabell 7.7 Inndeling og prioritering av kontakter og adekvat tidspunkt for undersøkelsen. Figuren er tilpasset etter (1).

Grad av smittsomhet avgjør omfang av smitteoppsporing Tuberkulosekoordinatorer ved OUS / Vestre Viken HF

Husk! Enhver smitteoppsporing er unik Ingen fasit alle tilfeller er spesielle Må ta valg og stå for dem Søk råd Tuberkulosekoordinatorer ved OUS / Vestre Viken HF

Når familien til en arbeidsinnvandrer flytter til landet, er det ønskelig at også arbeidsinnvandreren testes for latent sykdom (TST/IGRA)

Når familien til en arbeidsinnvandrer flytter til landet, er det ønskelig at også arbeidsinnvandreren testes for latent sykdom (TST/IGRA)

Au pair følg dette skjema

Smittsomhet hos indekspasienten avgjør hvor raskt de minste barna skal testes

----- Tabell 7.7

CASE: Kvinne lungetub Direkte mikroskopi pos Au pair venninner delte seng i helgen: Familie 2:?? Mann Kone Indeks (au pair) 23 år 3 barn, minste er 7 år Nabojente, 12 år 2 barn; 2 og 4 år Tante? hiv pos (ukjent) Kvinne, barn på 1 år Hvem undersøkes innen 2 uker? 8 timer? sårbare? Når utvide / avslutte? Nabo krevde test, 2 barn (6 og 12 år)