Lønn og lønnsforhandlinger Tillitsvalgtkurs KS 13. september 2017 Pål Alm-Kruse Rådgiver/forhandlingsøkonom Avdeling for Jus og Arbeidsliv
Dagens temaer Lønnsdannelsen i Norge Kap 5 lønnssystemet i KS Begreper Hva er lokale forhandlinger Forhandlinger - tips
Frontfaget Den norske lønnsdannelsen Konkurranseutsatt virksomhet Produktivitetsvekst Oppslutning Inntektspolitisk samarbeid
Den norske lønnsdannelsen Trepartssamarbeid Regjeringens kontaktutvalg Teknisk beregningsutvalg (TBU) Målene for samarbeid Høy sysselsetting og lav ledighet Internasjonalt konkurransedyktige bedrifter Partenes ansvar Den nordiske (norske) modellen
Utfordringer med frontfaget Forskjell mellom industriarbeidere og funksjonærene Holden III: «For at frontfagsmodellen skal kunne fungere, må partene i de påfølgende oppgjørene kunne ta utgangspunkt i et troverdig anslag på den samlede årslønnsveksten i frontfaget»
Utfordringer med frontfaget
Årslønnsvekst 2013 Årslønnsvekst 2013 Forventet lønnsvekst etter frontfagsforhandlingene var 3,5 % Industriarbeidere Industrifunksjonærer Industri i alt Statsansatte Kommuneansatte Helseforetakene 3,5 % 4,3 % 3,9 % 3,5 % 3,7 % 3,8 % Kilde: TBU, 31. mars 2014
Akademikerne kommune Er forhandlingssammenslutning innenfor KS-området Har samarbeidsavtale med NITO, Jordmorforeningen og Farmaceutene Forhandler for 21.144 medlemmer Opptrer sentralt på vegne av alle foreningene overfor KS Kan opptre som forhandlingssammenslutning lokalt i den enkelte kommune dersom foreningene lokalt er enige om det
Maktforhold - HTA Akademikerne Unio LO YS Kap. 3 Kap. 5 Kap. 4.1 Kap. 4.2
Maktforhold - HTA
Hovedtariffavtalen oppbygning og innhold Kapittel 0: Hovedavtalens del A Kapittel 1: Fellesbestemmelser Kapittel 2: Pensjonsforhold Kapittel 3: Generelle lønns- og stillingsbestemmelser Kapittel 4: Sentrale lønns- og stillingsbestemmelser Kapittel 5: Lokale lønns- og stillingsbestestemmelser Kapittel 6: Lærlinger Kapittel 7: Varighet
Viktige vedlegg i HTA Vedlegg 1: Stillingskoder med hovedbenevnelse og rapporteringsbenevnelse Vedlegg 3: Retningslinjer for lokale forhandlinger God forhandlingsskikk
Forhandlingskapitlene Hovedtariffavtalen kap 3.4 og 5 Kap 3.4 Ledere Kap. 5 Lokale lønns og stillingsbestemmelser Kap 5.2 Kap 5.4
Lokale vs. sentrale forhandlinger KS 6,0 % 5,0 % 4,0 % 3,0 % Kap. 4 Kap. 5 2,0 % 1,0 % 0,0 % 2010 2011 2012 2013 2014
Forhandlingssystemet KS Lønnsforhandlinger mellom den enkelte kommune og den enkelte arbeidstakerorganisasjons lokale ledd Det kan avtales både generelle og individuelle tillegg, Virkningsdato for lønnsendringer er 1. mai kan avtale annen dato Anke Lønnstvister behandles i lokal nemnd
Hovedtariffavtalen - kapittel 3 Kapittel 3 Generelle lønns- og stillingsbestemmelser Pkt. 3.2 Lokal lønnspolitikk Pkt 3.2.1 Lokale drøftinger Pkt. 3.2.2 Lønnssamtale Pkt. 3.2.4 Forhandlingsplikt
Hovedtariffavtalen kapittel 3.4 - ledere Lederstrukturen fastsettes lokalt Lønnsfastsettelse skjer lokalt Partene lokalt skal drøfte hvilke lederstillinger som omfattes av pkt. 3.4.2 (ved uenighet avgjør arbeidsgiver i tråd med valgt organisasjonsstruktur)
Hovedtariffavtalen kapittel 3.4 3.4.1 Avlønning toppledere 3.4.2 Avlønning virksomhetsledere med budsjett-, økonomi- og personalansvar 3.4.3 Avlønning ledere med delegert budsjett-, økonomieller personalansvar
Stillingskoder for ledere
Pkt 5.1 Årlige lønnsforhandlinger De lokale partene bør gjennomføre de lokale forhandlingene i tidsrommet mellom 1. mai og 1. oktober hvert år Forhandlingene gjennomføres innenfor en økonomisk ramme som tar hensyn til kommuneøkonomien, kommunen, fylkeskommunen, virksomhetens og bedriftens totale situasjon, herunder økonomi og krav til effektivitet samt lønnsutviklingen i KS-området og andre sammenlignbare tariffområder
Utgangspunktet for forhandlingene: Hovedtariffavtalen kap. 5, pkt. 5.3: «Ved lønnsfastsettelsen skal det bl.a. tas hensyn til stillingens kompleksitet, og den enkelte ansattes kompetanse, ansvar, innsats, resultatoppnåelse og behov for å rekruttere og beholde arbeidstakere. Det kan avtales lokalt at ulempetilleggene inkluderes i stillingens lønn. Det skal være en naturlig sammenheng mellom arbeidstakerens kompetanse, kompetanseutvikling og lønnsutvikling. Relevant etter- /videreutdanning skal vektlegges.»
Hva innebærer et kompetansebasert lønnssystem? Vi ønsker forskjeller gitt at det er basert på saklige kriterier Hva er saklige kriterier? Enkeltes kompetanse, ansvar, innsats, fleksibilitet, resultatoppnåelse Stillingens kompleksitet Hensynta spisskompetanse og tverrfaglig teamarbeid Vitenskapelig arbeid og kompetanse Rekruttere og beholde mm.
Hovedutfordring i KS tariffområde Ulik lønnsutvikling i kap. 3.4 og 5 ift. kap. 4 LO, YS og Unio ønsker føringer for likelønnsutvikling
Lønnsmasse: Sentrale begreper Lønnsmasse er summen av en gitt gruppe arbeidstakeres lønn i løpet av en bestemt periode
Lønnsmasse eksempel: Leger kap. 5 FØR Lønnsmasse Årsverk (reell) 01.01.2013 1,95 kr 195 000,00 NAVN Stillingstittel Stillingsprosent Årslønn - full stilling Faktisk utbetalt årslønn Lege Legesen Kommuneoverlege 50,00 % kr 100 000,00 kr 50 000,00 Helge Helgesen 100,00 % kr 100 000,00 kr 100 000,00 Lars Larsen 35,00 % kr 100 000,00 kr 35 000,00 Mons Monsens 10,00 % kr 100 000,00 kr 10 000,00
Sentrale begreper II Årslønnsvekst og datolønnsvekst Årslønn, lønn Lønn på årsbasis, 12 månedslønner Lønnsvekst, datolønnsvekst Hvor mye lønnen øker med i % fra et tidspunkt/dato som følge av lønnsendring Årslønnsvekst Lønnsveksten kostnadsberegnet på budsjettet, typisk kalenderår
Forskjell på årslønnsvekst og datolønnsvekst LØNNSOPPGJØR 6 % pr 1.mai Lønnskostnad for kommunen dette år Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des SUM Lønn 100 100 100 100 100 106 100 106 100 106 100 106 100 106 100 106 100 106 100 106 1 200 248 FØR OPPGJØRET: Årslønn: 1 200 4 måneder dette år Lønnsvekst: Lønnen øker fra 1 200 til 1 272 = 6 % ETTER OPPGJØRET: Årslønn: 1 272 8 måneder dette år Årslønnsvekst: Lønn utbetalt dette året øker fra 1 200 til 1 248 = 4 % (6 % * 8/12 = 4%)
Eksemplet - hva skjer året etter? LØNNSOPPGJØR 6 % pr 1.mai Kostnad for kommunen år Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des SUM Lønn 100 106 100 106 100 106 100 106 106 106 106 106 106 106 106 106 1 248 272 FØR OPPGJØRET: Årslønn: 1 200 4 måneder dette år ETTER OPPGJØRET: Årslønn: 1 272 8 måneder dette år Lønnsutgiftene til kommunen blir altså høyere året etter selv om det ikke blir gitt noen lønnstillegg det året. Dette kalles overheng, og overhenget i eksempelet over til året etter blir 6 % * 4/12 = 2 %
Eks: Hva koster oppgjøret i kap. 4 Rammen for lønnsoppgjøret i kap. 4 er beregnet som følger: Overheng til 2016 Antatt lønnsglidning 0,9 pst 0,2 pst Avtalt under forhandlingene: År Dato Regulering av minstelønner 0,96 1,46 Avsatt til lokale forhandlinger 0,38 0,90 Ramme (lønnsvekst fra 2016-2017) 2,44 3,26
Flere begreper Lønnsglidning (eller glidning) Lønnsutvikling i en tariffperiode som skyldes andre tillegg enn de som blir avtalt/forhandlet frem som en del av et tariffoppgjør 1. Rekruttere og beholde 2. Nye stillinger 3. Differanse i lønn mellom en som slutter og en som begynner 4. Automatiske lønnsopprykk knyttet til ansiennitet el. Lønnsoverheng (eller overheng) Lønnsoverhenget beskriver hvor mye lønnsnivået ved utløpet av ett år ligger over gjennomsnittsnivået for året. Det forteller dermed hvor stor lønnsveksten fra ett år til det neste vil bli dersom det ikke gis lønnstillegg i det andre året.
Glidning i lokale oppgjør Glidning skyldes at det er gitt tillegg mellom oppgjørene eller rekruttert inn nye ansatte til høyere lønn Hvis arbeidsgiver ønsker å trekke fra en glidning fra en ønsket årslønnsramme for å regne ut oppgjøret betyr det at disse tilleggene skal dekkes inn i det ordinære lønnsoppgjøret
Summeoppgave Erfaringer fra egen virksomhet «Virker» lokale forhandlinger?
70,0 60,0 50,0 Prosentvis lønnsvekst i perioden 2004-2015 55,3 57,8 52,4 57,9 45,9 63,8 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 Alle Kap. 3.4 Alle i kap. 4 Kap. 4 B Kap. 4 C Kap. 5
1000000 900000 800000 700000 600000 500000 400000 300000 200000 100000 0 Årslønn 01.01.2016 for heltidsansatte med høyere akademisk utdanning etter næring 787200 782400 704400 948000 619200 592300 643000 753600
LOKALE FORHANDLINGER I PRAKSIS - FORHANDLINGSTEKNIKK
Partsforholdet i tariffavtalen Den enkelte forening er part i avtaleverket Lønnsforhandlinger etter HTA s kap. 3, 4 og 5 skjer mellom den enkelte kommune/fylkeskommune og den enkelte arbeidstakerorganisasjons lokale ledd (jf. HA del A, 4-7) Lokal tillitsvalgt for Legeforeningen = Part (altså ikke TV for AF eller LSA)
Hva forhandler man om Stort sett; kun endring av årslønn man forhandler om i lønnsforhandlingene Men også andre forhandlinger kan være aktuelle: ulike løsninger for legevakt KAD interkommunalt samarbeid
Forberede forhandlinger Akademikerutvalg/akademikersamarbeid Innhenting av lønnsmassen til medlemmene Relevant lønnsstatistikk Oversikt over lønnsutvikling blant medlemmene (gjennom flere år) Lokaler utfordringer turnover, rekruttering osv.
Hvor hente tall SSB - konjunkturtendenser Norges Bank Finansdepartementet Finansinstitusjonene Hans Henrik Scheel, adm. dir. SSB Telefon/e-post til Legeforeningen Temakurs med Legeforeningen HUSK! Lokale forhold
Utforming av krav Prioritering og målsetting hvilke krav er viktigst? hvilke krav kan / må vente? hva kan vi akseptere? Strategi hva tror vi arbeidsgiver ønsker å oppnå? hva kan vi tilby?
Overlevering av krav Skriftlighet Part / kravstiller = foreningen o bruk gjerne brevark med foreningens logo o signere som legeforeningen ved (navn på virksomheten) Innen avtalt frist
Oppstartmøte Forhandlingsmøtet Innkalling: o arbeidsgiver innkaller Sted: o i arbeidsgivers lokaler Møteledelse: o ledes alltid av arbeidsgiver Form: o formelle og høflige former, presentabelt antrekk o presentasjons- og hilsningsrunde o fast bordplassering Kjøreregler: o forhandlingsleder fører ordet o Delegasjon/bisitter ser, lytter og noterer
Forhandlinger Gjennomgå og presisere kravene Gi relativt fyldig begrunnelse Gi forsiktige prioriteringssignaler Kommentere arbeidsgivers tilbud / utspill Spisse kravene Fremlegge resten av argumentasjonen Gi klare prioriteringer Antyde mulige løsningsalternativer
Forhandlingsprosess Kommunikasjon i forhandlinger o både verbal og ikke-verbal o må skille mellom fakta og vurderinger Forhandlingsforløpet o krav, tilbud, krav, tilbud, o må være bevegelse i krav og tilbud o må finne forhandlingsrommet o fellesmøte, særmøte, fellesmøte, pause, o skal ha nødvendig tid til til forhandlingene
Argumenter og motargumenter Egne/motpartens argumentasjon Eksempler: o rekruttere/beholde kompetanse o konkurrerende arbeidsmarked o resultatoppnåelse/jobbutførelse o kommuneøkonomi o har angivelig brukt opp all disponibel økonomi i kapittel 4 o kapittel 4-ramme overføres til lokale forhandlinger o antatt/beregnet lokal glidning o forhandle for seg selv
Avslutning av forhandlinger Gi helt klare sluttprioriteringer Bruk gjerne klarspråk (hvis/så-uttrykk), men unngå ultimatum og trusler Viktig å beholde roen Underhåndssamtaler kan være avgjørende Vurdering av det endelige tilbudet
Protokollen Sted og dato Grunnlag for forhandlingene (forhandlingshjemmel) Hvem som var til stede, og hvem som ledet møtene Informasjon om resultatet o hva man ble enige om o evt. at man er uenige + siste tilbud og krav Partenes underskrift Eventuelle protokolltilførsler Offentliggjøring av resultatet
Brudd Kontakt alltid Legeforeningen før brudd meldes arbeidsgiver. Lokal nemnd eller pendelvoldgift (hvis avtalt).
Til slutt: Noen enkle kjøreregler 1. Vær åpen for ulike løsninger 2. Enighet er viktigere enn å vinne 3. Vær tålmodig og saklig. Bli ikke sint 4. Hold oversikt over økonomien 5. Stå ved det du sier. Lyv aldri
Lykke til med forhandlingene!