VESTBY KOMMUNE FORSLAG TIL PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET I VESTBY KOMMMUNE 2015 2026 1
Innhold 1.0 Innledning... 4 1.1 Bakgrunn... 4 1.2 Formål... 5 2.0 Føringer... 5 2.2 Nasjonale føringer... 5 2.3 Regionale føringer... 6 2.4 Kommunale føringer... 6 3.0 Visjon... 6 4.0 Mål for planarbeidet... 7 4.1 Fysisk aktivitet og idrett... 7 4.2 Friluftsliv... 7 4.3 Folkehelse... 8 4.4 Anlegg og arealer... 8 5.0 Tema og fokusområder i planen... 8 5.1 Fokusområder og problemstillinger... 8 5.3 Tema i planen... 9 6.0 Planprosess... 9 6.1 Organisering av arbeidet... 9 6.2 Medvirkning og høring... 10 6.3 Fremdriftsplan... 10 7.0 Vedlegg... 12 7.1 Definisjoner og begrepsavklaringer... 12 Folkehelsearbeid... 12 Friluftslivsanlegg... 12 Friluftsliv... 12 Friluftsområder... 12 2
Friområder... 12 Fysisk aktivitet... 12 Idrett... 12 Idrettsanlegg... 12 Nærmiljøanlegg... 12 Ordinære anlegg... 13 Nasjonalanlegg... 13 Spesialanlegg... 13 Større idrettsanlegg... 13 Idretts- og friluftslivsanlegg... 13 Gymsal... 13 Flerbrukshall/-anlegg... 13 Lavterskeltilbud... 13 Universell utforming... 13 3
1.0 Innledning Dette dokumentet er et "Forslag til planprogram" og utarbeides som varsel og kunngjøring om oppstart av planarbeidet. Dette er altså en plan for planarbeidet som skal gjøres. Alle interesserte kan komme med innspill og synspunkter på hvordan planarbeidet er tenkt gjennomført, som beskrevet i dette planprogrammet, før det endelig fastsettes. Når forprosessen er ferdig utarbeides det en; Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet i Vestby kommune 2015 2026. Endelig plan skal vedtas av kommunestyret 20. april 2015. 1.1 Bakgrunn Kommunestyret i Vestby kommune har i møte den 29. april 2013, saksnummer 09/451, K- SAK 28/13 vedtatt Planstrategi for Vestby kommune. I punkt 3.4 Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet (s.11) står det følgende: "Målet med planarbeidet er at kommunen i samarbeid med ulike brukergrupper skal få en oversikt over behovene for anlegg og områder for idrett og fysisk aktivitet. Det er disse behovene for framtidig utbygging som skal prioriteres og danne grunnlaget for bevilgninger og arealplanlegging i de kommende år. I tillegg er formålet med planen at den skal motivere til et samarbeid om utarbeidelse av en mer helhetlig politikk for fysisk aktivitet i kommunen". Denne kommunedelplanen omhandler primært idrett og fysisk aktivitet, men vil på enkelte områder tangere folkehelse og friluftsliv. For å få en helhetlig politikk for fysisk aktivitet bør det vurderes å samle temaene folkehelse, fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv i samme kommunedelplan. Det er planlagt oppstart av en kommunedelplan for friluftsliv i 2015, men det foreligger per nå ingen føringer på hvorvidt det skal arbeides med en plan for folkehelse på et overordnet nivå. Administrasjonen ser imidlertid for seg at det ved neste rullering av planstrategi legges opp til en kommunedelplan for Folkehelse, fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. I samsvar med plan- og bygningsloven skal det som ledd i varsling av planoppstart utarbeides et planprogram som grunnlag for planarbeidet. Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, deltakere, planprosess med frister, beskrive opplegg for medvirkning spesielt fra grupper som blir særlig berørt. Planprogrammet skal vise til hvilke tema som vil bli drøftet i planen, samt vurdere behovet for eventuelle utredninger. Planprogrammet sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn samtidig med varsling av planoppstart. Høringsfristen er 6 uker. Kulturdepartementet har følgende krav til planlegging for anlegg for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv det skal søkes spillemidler til 1 : Kommuner: Kap. 4 "Anlegg for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv som det skal søkes spillemidler til må være innarbeidet i en kommunal plan. Planen må være underlagt politisk styring i kommunen". Eksisterende Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet i Vestby kommune 2008 2019 tas med dette som bakgrunn opp til revidering. Den nye planen blir utarbeidet etter plan- og bygningslovens bestemmelser. 1 Kulturdepartementet Veileder V-0798: "Kommunal planlegging for idrett og fysisk aktivitet" 4
1.2 Formål Planen skal være et overordnet politisk styringsdokument, samt et utgangspunkt for det administrative arbeidet innen området idrett og fysisk aktivitet. Planen vil også være styrende i samarbeidet mellom kommune og frivillige organisasjoner. Kommunedelplanen for idrett og fysisk aktivitet i Vestby kommune skal bidra til å: Gi en oversikt over status og utviklingstrender innen fysisk aktivitet i befolkningen Avklare og prioritere mål og strategier innen arbeidet med idrett og fysisk aktivitet På bakgrunn av aktivitet, trender og satsinger innen idrett og fysisk aktivitet - avklare og prioritere hvilke anlegg for idrett og fysisk aktivitet en vil satse på Folkehelseperspektivet i planen skal sees i sammenheng med folkehelsearbeidet i kommuneplanen som er under arbeid. Få et grunnlag for å kunne søke spillemidler til idrettsanlegg, nærmiljøanlegg og anlegg til friluftsformål. 2.0 Føringer Planen skal i stor grad være en videreføring av gjeldende kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet. Utarbeidelsen av planen skal følge plan- og bygningslovens bestemmelser. Planen skal være overordnet og retningsgivende for kommunal planlegging og forvaltning innenfor sin sektor. Planen utløser ikke krav om konsekvensutredning, jf. "Forskrift om konsekvensutredninger av 1. april 2005, 2 pkt. B". 2.2 Nasjonale føringer Mål og rammer for den nasjonale politikken innenfor områdene fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv er i stor grad nedfelt i følgende stortingsmeldinger: St. meld. nr 34 (2012-2013). "God helse felles ansvar" (Folkehelsemeldingen). St.meld. nr. 26 (2011-2012). "Den norske idrettsmodellen". St.meld. nr. 16 (2010-2011). "Nasjonal helse- og omsorgsplan 2011-2015". St.meld. nr. 47 (2008-2009). "Samhandlingsreformen". St.meld. nr. 39 (2006-2007). "Frivillighet for alle" (Frivillighetsmeldingen). St. meld. nr. 16 (2002-2003). "Resept for et sunnere Norge - Folkehelsepolitikken" (Folkehelsemeldingen). St.meld. nr. 40 (2002-2003). "Nedbygging av funksjonshemmende barrierer". St.meld. nr. 39 (2001-2002). "Oppvekst- og levekår for barn og ungdom i Norge". St.meld. nr. 39 (2000-2001). "Friluftsliv - Ein veg til høgare livskvalitet" (Friluftslivsmeldingen). St.meld. nr. 14 (1999-2000). "Idrettslivet i endring om statens forhold til idrett og fysisk aktivitet" (Idrettsmeldingen). Andre dokumenter som er viktige i arbeidet med fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv er veilederen "Kommunal planlegging for idrett og fysisk aktivitet" (Kulturdepartementet), "Aktivitetshåndboken. Fysisk aktivitet i forebygging og behandling" (Helsedirektoratet), "Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet" (Kulturdepartementet) samt Friluftsloven, Markaloven og Plan- og bygningsloven. 5
2.3 Regionale føringer Akershus fylkesplan 2004-2007 (vedtatt forlenget til 2009) Akershus fylkesplan ble vedtatt i 2004 og gjelder for 2004-2007, men ble vedtatt forlenget til 2009. I forbindelse med denne planen gir den føringer innenfor området folkehelse, areal og transport. Eksempler er bevaring av grønne områder til rekreasjon i nærheten av der folk bor og at alle skal ha mulighet til fysisk aktivitet i natur og sitt nærmiljø. Når det gjelder planstrategi for Akershus 2013-2016 ble denne vedtatt i fylkestinget i 2013. Regional planstrategi er et overordnet dokument som skal prioritere planoppgaver for Akershus i årene 2013-2016. Sektorplan om anlegg for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet 2010-2013 Denne sektorplanen legger føringer for fylkeskommunen og kommuner over hvilke store idretts- og friluftslivsanlegg som kan søke om spillemidler i planperioden. Sektorplanen beskriver fylkets målsetninger rundt anlegg for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet, universell utforming og miljømessige utfordringer for etablering, drift og vedlikehold av ulike anlegg. Det legges vekt på betydningen av tilgjengelige arealer både for organisert og uorganisert fysisk aktivitet i Akershus. Det utarbeides en regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet 2016-2030. Denne planen vil erstatte gjeldende sektorplan fra 2016. Folkehelsestrategi for Akershus fylkeskommune 2011-2014 vedtatt av hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse i november 2011. 2.4 Kommunale føringer Kommuneplan for Vestby kommune 2007 2019: For denne planen er både samfunnsdelen og arealdelen viktig, samt kommunedelplaner for Son, Hølen, Hvitsten, Garder, og Vestby Nord. Kommunens Handlingsprogram 2014 2017: Økonomiplan som skal gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i planperioden. Handlingsprogram for idrett og fysisk aktivitet: Planen viser et konkret 4-årig handlingsprogram for utbygging av anlegg og områder for idrett og fysisk aktivitet. Planen rulleres hvert år, og viser i prioritert rekkefølge hvilke anlegg som realiseres eller rehabiliteres. Kommuneplan for Vestby kommune 2014 2026: Er under rullering. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet i Vestby kommune 2008 2019. 3.0 Visjon Aktiv hele livet. Visjonen sier noe om hva kommunen ønsker at befolkningen skal være og kommunens oppgave vil være å tilrettelegge for at så kan skje, gjennom god samfunns- og arealplanlegging og ved å ta hensyn til at rekreasjons- og aktivitetsområder er i nærheten av der folk bor. Dørstokkmila for de fleste voksne er på ca. 8 minutter. 6
4.0 Mål for planarbeidet 4.1 Fysisk aktivitet og idrett Fysisk aktivitet har stor betydning for fysisk og mental helse, uansett om man er fysisk aktiv gjennom idrett, friluftsliv eller annen aktivitet. Samfunnsutviklingen har imidlertid medført at både barn og voksne i stadig mindre grad trenger å være i aktivitet for å gjennomføre daglige gjøremål. Arbeidslivet har blitt mindre fysisk krevende, og det å forflytte seg fra sted til sted likeså. Utviklingen innen informasjonsteknologi har gjort at folk i større grad bruker tid på skjermaktiviteter og i mindre grad på fysisk aktivitet. Samtidig er det store sosiale ulikheter i helse knyttet til aktivitetsnivå. Undersøkelser viser at fysisk aktivitet i fritiden har økt fra 1985 og fram til i dag, men likevel er det bare en drøy fjerdedel av den norske befolkningen som tilfredsstiller et helsemessig minimumskrav til fysisk aktivitet. De med høy utdannelse og høy inntekt er overrepresentert blant de aktive. I forhold til sosiale ulikheter i helse er det videre viktig å legge tilrette for aktivitet der folk bor, så det ikke er nødvendig med transport over store strekninger. De mest populære aktivitetsformene er friluftslivsaktiviteter og egenorganisert utholdenhets- og styrketrening. Vestby Kommune skal opptre etter nasjonale mål, og strategier. Samtidig har vi som lokalt mål at alle innbyggere skal gis gode muligheter til å drive fysisk aktivitet der de bor ut fra den enkelts fysisk, psykiske og sosiale forutsetninger og interesser, livssituasjon og ressurser. Regelmessig fysisk aktivitet har gunstig virkning på vår læringsevne, forebygger sykdom og reduserer stress. For elever i 5.-7.trinn er fysisk aktivitet en lovpålagt kommunal oppgave. Dersom dette videreutvikles, for eksempel ved innføring av heldagsskole, vil anleggsbehovet forventes å øke. Anbefalinger for fysisk aktivitet Barn og ungdom anbefales å være i fysisk aktivitet i minst 60 minutter hver dag, og aktiviteten bør ha både moderat og høy intensitet. Voksne og friske eldre anbefales å være fysisk aktive i minst 30 minutter hver dag, med moderat til høy intensitet. Moderat intensitet tilsvarer rask gange. For alle aldersgrupper kan aktiviteten deles inn i kortere perioder i løpet av dagen. For å nå målene om 30/60 minutter daglig fysisk aktivitet må hverdagsaktiviteten økes. Fokuset bør derfor ligge på virkemidler som kan bidra til økt hverdagsaktivitet og arenaer som er tilgjengelige for alle. Dette innebærer at transport til og fra daglige gjøremål må dreies fra motorisert til gang-, sykkel og kollektivreiser, og at grøntområder og aktivitetstilbud må være lett tilgjengelige i nærmiljøet. Sikring av arealer for fysisk aktivitet, særlig i tilknytning til boområder og skoler/barnehager, blir derfor viktig. 4.2 Friluftsliv Vestby Kommune har i fremtidsperspektiv bruk for flere sti og løypenett. En bedring av tilgangen til og sammenhengen mellom de forskjellige stier og løypenettene, til føre til aktivitetsøkning. Det er også for lite tilgang til parkområder, og muligheter for friluftsaktiviteter nær hjemmet. Sikring av arealer bør foregå kontinuerlig. 7
4.3 Folkehelse Folkehelse har gjennom folkehelseloven fått en sentral posisjon som et sektorovergripende tema som skal tas hensyn til i planleggingen. I loven står det at kommunen skal fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler kommunen er tillagt, herunder ved lokal utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting. Formålet med loven er å fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, herunder også å bekjempe sosiale helseforskjeller. Folkehelse vedgår i stor grad alt kommunalt arbeid, og er således viktig i den overordnede planprosessen. I praksis dreier imidlertid folkehelsearbeidet seg mye om forebygging, aktivitet og tilrettelegging, hvilket er sterkt knyttet opp mot idrett og fysisk aktivitet og bør derfor behandles ved rullering av denne planen. 4.4 Anlegg og arealer Vestby kommune har svært god anleggsdekning hva angår den organiserte idretten, men har et utviklingspotensiale hva angår anlegg for den uorganiserte idrettsaktiviteten. Det vil være hensiktsmessig og se på nærmiljøområdene som en helhet. Å gjøre helhetlige grep som gir gode muligheter for idrett og friluftsliv knyttet sammen med skolene, barnehagene og bomiljøene er ønskelig. Aktuelle nærmiljøområder er: - Risil - Sole/Vestby - Grevlingen - Brevik - Hølen 5.0 Tema og fokusområder i planen 5.1 Fokusområder og problemstillinger Hovedfokuset i denne planen vil være å tilrettelegge for at alle grupper i befolkningen ska ha mulighet til å drive fysisk aktivitet i kommunen. Vestby kommune skal være med å tilrettelegge for gode arenaer og anlegg hvor det kan drives aktivitet på alle nivå. Følgende problemstillinger anses som relevante i forhold til dette planarbeidet: Tilrettelegge for idrett og fysisk aktivitet - Hvordan bidra til økt fysisk aktivitet i befolkningen? - Hvordan tilrettelegge for barn og unge til både organisert og uorganisert trening og aktivitet? - Hvordan tilrettelegge for fysisk aktivitet til voksne og eldre? - Hvordan tilettelegge for fysisk aktivitet til de med nedsatt funksjonsevne? - Hvordan nå de som ikke er fysisk aktive? (lavterskeltilbud) - Hvordan bedre lokalmiljøene i kommunen slik at de innbyr til fysisk aktivitet i hverdagen? - Hvordan få et godt samarbeid mellom kommunen og frivillige organisasjoner? 8
- Hvordan sikre arealer til bruk for fysisk aktivitet og idrett? - Hvordan få anleggene og områdene i størst mulig grad tilgjengelige og brukervennlige (universell utforming)? - Hvilket behov og ønsker er det for videreutvikling av dagens innendørs- og utendørsanlegg for allsidig idrett og aktivitet? - Hvordan sikre god drift og vedlikehold av idrettsanleggene? 5.3 Tema i planen Kommunedelplanen for idrett og fysisk aktivitet vil omhandle følgende overordede tema: - Idrett - Fysisk aktivitet - Folkehelse - Friluftsliv - Områder og anlegg - Samarbeid Planen legges opp slik at samfunnstrender og utfordringer på de forskjellige temaene blir utredet. Deretter kommer det en oversikt over status på disse temaene i kommunen i dag. På bakgrunn av dette blir det utformet mål og strategier på de ulike temaene. Det bemerkes at folkehelse og friluftsliv ikke er en del av denne planen, men vil omtales da dette kan relateres til hovedtemaene. Både folkehelse og friluftsliv bør ses i sammenheng med idrett og fysisk aktivitet. Utvikling, trender og utfordringer Status i dag Mål Strategier 6.0 Planprosess 6.1 Organisering av arbeidet Planen ligger under RO-Kultur. Kulturleder har hovedansvaret for det faglige arbeidet i planen og organisering av arbeidet. Det legges opp til en bred involvering, men samtidig en effektiv organisering. Det etableres en arbeidsgruppe, som vil bestå av kommunens administrasjon. Medlemmer i denne gruppa er: - Kultur Ronny Fostervold Johansen og Ida Marthinsen - Eiendom Jannecke Wold - Skole Cathrine Skjeltorp - Helse/ barnevern Grete Holstad - Plan Cathrine Torjussen - Kommuneplanlegger Ragne Storsul - Kommunalteknikk Thomas Meisfjord 9
Det er naturlig å ha dialogmøter med eksterne samarbeidspartere som: Idrettsrådet Ungdomsrådet Friluftslivsorganisasjon (Forum for natur og friluftsliv) Rådet for funksjonshemmede Eldrerådet 6.2 Medvirkning og høring Krav om medvirkning er forankret både i plan- og bygningsloven og folkehelseloven. Det legges opp til medvirkning tidlig i planprosessen. Engasjement og innspill fra innbyggere og andre vil ha stor verdi for å få til en god prosess. Vi er spesielt oppmerksom på å legge til rette for ulike grupper -jf. pbl 5-1. Under hele prosessen vil det være jevnlig kontakt og medvirkning fra idrettslag, interessegrupper, frivillig sektor. Det skal legges opp til en bred deltakelse i utarbeidelse av planen, slik at innbyggernes meninger er forankret i planen, samt de som vil ha nytte av planen får bidratt. Det vil være to høringer i forbindelse med ny kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2015-2026. Første høring er planprogrammet. I følge plan og bygningsloven skal det være seks uker høringsfrist. Forslag til planprogram blir sendt ut på høring samtidig som varsling av planoppstart. Høringen vil bli kunngjort på hjemmeside og i presse. I tillegg vil de mest sentrale aktørene få eget brev om dette. Når ferdig utkast av kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2015-2026 er klar, vil den sendes på høring i seks uker. Høringen vil bli kunngjort på hjemmeside og i presse. I tillegg vil de mest sentrale aktørene få eget brev om dette. 6.3 Fremdriftsplan Oppstartsfase: August-November 2014 Igangsetting av planarbeid. Oktober/November 2014 Konstituering av arbeidsgruppe 24. november Vedtak av planprogram (FS) November 2014 Planprogram sendes ut på høring (6 uker). Utarbeidingsfase: November-Mars 2015 Utarbeide planutkast Vedtaksfase: Januar/Februar 2015 Planutkast på høring (6 uker) Mars 2015 Innarbeide høringsinnspill 23 Mars 2015 Vedtak av plan (FS) 20 April 2015 Vedtak av plan (KS) 10
Det er lagt opp til et stramt tidsskjema, men med god planlegging i forhold til dato, tema og deltakere vil det gi en tett og solid prosess fram mot ferdig plan. Det jobbes mot å få saken opp til kommunestyret 20. april 2015. Hvis det viser seg at tiden blir for knapp er det to kommunestyremøter til før sommeren som saken kan behandles i. 11
7.0 Vedlegg 7.1 Definisjoner og begrepsavklaringer Folkehelsearbeid Folkehelsearbeid er samfunnets samlede innsats for å styrke faktorer som fremmer helsen, redusere faktorer som medfører helserisiko og beskytte mot ytre helsetrusler. Videre skal folkehelsearbeidet bidra til en jevnere sosial fordeling av faktorer som påvirker helsen. Friluftslivsanlegg Dette er anlegg som for eksempel turveier, turløyper og turstier. I temaplanen inkluderes også badeplasser og fiskeplasser. Friluftsliv Friluftsliv defineres som opphold og fysisk aktivitet i friluft, i fritiden, med sikte på miljøforandring og naturopplevelser. Friluftsområder Friluftsområder er store, ofte uregulerte områder som omfattes av allemannsretten. Det er ikke krav til parkmessig opparbeidelse, kun tilrettelegging for bruk. I kommuneplanens arealdel vises disse områdene ofte som landbruks-, natur- og friluftsområder (LNF-områder). Friområder Friområder er avgrensede områder med spesiell tilrettelegging og opparbeiding for allmennhetens uhindrede rekreasjon og opphold, eksempelvis parker, lekeplasser, turveier, lysløyper og badeplasser. Fysisk aktivitet Fysisk aktivitet defineres som all kroppslig bevegelse produsert av skjelettmuskulatur som resulterer i en vesentlig økning av energiforbruket utover hvilenivå. I dette inngår mange termer, for eksempel mosjon, friluftsliv, idrett, lek, trening, trim, kroppsøving m.m. Idrett Idrett defineres som fysisk aktivitet bare for aktiviteten sin skyld, selv om mange driver med idrett for å holde seg i form, være sammen med andre eller vinne noe. Idrettsanlegg I spillemiddelfordelingen opererer Kulturdepartementet med følgende klassifisering av idrettsanlegg: Nærmiljøanlegg Nærmiljøanlegg er anlegg eller områder tilrettelagt for egenorganisert fysisk aktivitet, hovedsakelig beliggende i tilknytning til bo- og/eller oppholdsområder. Anleggene eller områdene skal være fritt allment tilgjengelige for egenorganisert fysisk aktivitet, primært 12
for barn og ungdom, men også for lokalbefolkningen forøvrig. Nærmiljøanlegg kan lokaliseres i tilknytning til et skoleanlegg eller idrettsanlegg. Ved samlokalisering med idrettsanlegg skal anlegget være for egenorganisert fysisk aktivitet. Nærmiljøanlegg skal ikke utformes for å dekke behovet for anlegg til organisert idrettslig aktivitet eller ordinær konkurranseidrett. Ordinære anlegg De ordinære anleggene er i hovedsak knyttet til konkurranse- og treningsvirksomhet for den organiserte idretten. De tekniske krav til mål og utforming av anleggene tar utgangspunkt i konkurransereglene til det enkelte særforbund. Nasjonalanlegg Nasjonalanlegg er idrettsanlegg som tilfredsstiller tekniske og funksjonelle standardkrav for avvikling av internasjonale mesterskap og konkurranser. Spesialanlegg Spesialanlegg er tilrettelagt spesielt for en bestemt idrettsgren. Et spesialanlegg dekker behovet for denne typen anlegg i hele eller deler av kommunen. Større idrettsanlegg Store og kostnadskrevende idrettsanlegg, ofte tilrettelagt for konkurranser på høyt nivå. Idretts- og friluftslivsanlegg Brukes av Kulturdepartementet i omtale av alle anlegg til utøvelse av idrett og friluftsliv som omfattes av spillemiddelordningen. Gymsal Gymsaler er aktivitetsanlegg spesielt tilrettelagt for kroppsøvingsfaget i skolen. En tradisjonell gymsal er på størrelsen 10 x 20 m. Flerbrukshall/-anlegg Flerbrukshaller/-anlegg er først og fremst treningsanlegg, og ikke nødvendigvis tilrettelagt for avvikling av konkurranser på høyt nivå. De skal kunne brukes vekselvis til ulike idrettsaktiviteter uten at det medfører tidkrevende omgjøring/klargjøring. Parallell sambruk av ulike aktiviteter inngår også i begrepet. De fleste flerbrukshaller baserer seg på et idrettsgulv som kan være velegnet til en rekke ballspill samt gymnastikk og turn. Innvendig har flerbrukshaller en fri høyde fra 7 til 12 meter avhengig av bruken. Lavterskeltilbud Lavterskeltilbud er aktivitetstilbud som egner seg for personer som i utgangspunktet er lite aktive. Aktivitetene krever ikke spesielle ferdigheter, er lite utstyrskrevende, er lett tilgjengelige og koster lite. Universell utforming Universell utforming innebærer at produkter og omgivelser er utformet på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker. 13