Aust-Agder fylkeskommune Møteinnkalling Fylkesutvalget Dato: 04.04.2017 Tid: 11:00 Sted: Fylkeshuset - Vegår 1615 Medlemmene innkalles med dette til møtet. Varamedlemmer innkalles etter nærmere beskjed. Eventuelle forfall bes snarest meldt til politisk sekretariat på e-post: aslaug.olea.berg@austagderfk.no side 1 av 77
Saksliste Side Politiske saker 17/25 Utvikling av digital infrastruktur 4 17/26 Etablering av Invest in Agder 10 17/27 Aust-Agder fylkeskommunes årsregnskap og årsrapport 2016 15 17/28 Fordeling av trafikksikkerhetsmidler 2017 19 17/29 Forslag til nytt reglement for skyss av elever i grunnskolen og videregående skole i Aust- og Vest-Agder 17/30 Uttalelse til konsesjonssøknad for Hauglandsfossen kraftverk i Froland kommune 17/31 Tilskuddsordning for oppfølging av Regional plan for likestilling, inkludering og mangfold 26 32 37 17/32 Handlingsprogram for folkehelsearbeid i Aust-Agder 2017 40 17/33 Fastsetting av planprogram for "Aktive Austegder II" Regional plan for idrett, friluftsliv, fysisk aktivitet - lokale og regionale kulturarenaer Aust- Agder 2018-2021 44 17/34 Midler til regionalutvikling 2017 - forslag til disponering av økt ramme 50 17/35 Prosjektleder Forskningsmobilisering Agder 55 17/36 Strategi for bruk av konsesjonskraft 57 17/37 Leieavtale Campus Arena Grimstad 63 Meldingssaker 17/4 Gnr/bnr 16/312 Strandgata 2 i Risør - Oppføring av takterrasse - Klage på vedtak - Fylkesmannens vedtak 65 17/5 Detaljreguleringsplan for Rønningsåsen, Risør kommune 68 17/6 Tilskudd til kulturformål 2017 - melding om tildeling 71 17/7 Oppnevning av medlemmer til nasjonalparkstyret for Raet nasjonalpark 76 Arendal, den 28.03.2017 Tellef Inge Mørland fylkesordfører side 2 av 77
side 3 av 77
Politiske saker 17/25 Utvikling av digital infrastruktur Arkivsak-dok. 16/69-1 Saksbehandler Aslaug Olea Berg Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesutvalget 04.04.2017 17/25 Fylkesrådmannen fremmer slikt forslag til vedtak 1. Aust-Agder fylkeskommune skal sammen med Vest-Agder fylkeskommune ta et aktivt engasjement for å sikre god digital infrastruktur, slik at en har et godt fundament for digitalisering innenfor alle samfunnsområder fremover. 2. Det bevilges 200 000 kroner i 2017 til dette arbeidet, som dekkes av udisponert ramme. Det forutsettes at Vest-Agder fylkeskommune bevilger 300 000 kroner i 2017. Videre bevilgninger til prosjektet bes innarbeidet i RUP Agder fra 2018. 3. Fylkesrådmannen får, i samarbeid med fylkesrådmannen i Vest-Agder fullmakt til å organisere det videre arbeidet. side 4 av 77
2. SAMMENDRAG Det er forventet sterk økning i digitalisering innenfor de fleste områder i samfunnet. God digital infrastruktur vil være et viktig fundament for å delta aktivt i denne utviklingen. I tillegg til god mobildekning, trengs fiberkabler med nok kapasitet til å tilfredsstille fremtidige behov. For å ha trygge overføringer av data, er det behov for flere fiberkabler, slik at en har alternative ruter dersom en kabel faller ut. Fylkeskommunene har i mange år arbeidet med bredbånd til husholdningene. I tillegg til å fortsette med dette, legges det i denne saken opp til at fylkeskommunene engasjerer seg for å få bygd ut flere fiberkabler med god kapasitet og med en struktur som gir alternativer, dersom en fiberkabel faller ut. 3. BAKGRUNN FOR SAKEN Fylkeskommunene vedtok i fjor høst å sette i gang prosjektet «Grønne Datatsentre». Prosjektet ble delt inn i fire delprosjekter: Regional fiber, internasjonal fiber, lokasjoner og Invest in Agder. Det er lagt opp egen prosess for etablering av Invest in Agder, og det blir også lagt frem egen sak om dette. Delprosjektene for fiber handler både om oversikt og mulige tiltak. IKT er en vesentlig innsatsfaktor for innovasjon og produktivitet. Digitaliseringen stod for 30% av veksten i BNP i EU 2001 2011, og Meld. St. 27 «Digital agenda for Norge» understreker at IKT og bredbånd er en nøkkel til fremtidig vekst og velferd i Norge. Vi er på vei inn i en datadrevet økonomi og EU- kommisjonen omtaler dette som en ny industriell revolusjon. Vi ser kraftig økning i digitalisering innenfor flere områder i samfunnet, som økt automasjon, skytjenester/grønne datasentre, velferdsteknologi m.m. Teknologien gir kraftig utvikling av mulighetsrommet innenfor offentlig og privat sektor, og vi ser en eksponentiell vekst i kapasitetsuttak fra den digitale infrastrukturen. Det som for noen få år siden var gode hastigheter og kapasiteter for bedrifter, offentlig sektor og husholdninger, er i ferd med å bli klare hindre for videre utvikling. Krav til flere alternative fiberruter for dataene er sterkt økende, og en del av det eldre fibernettet tilfredsstiller ikke fremtidige krav. Stortingspolitikerne fra Agder har vært pådrivere for å sikre god tilrettelegging for etablering av datalagringssentre, bl.a ved aktiv deltakelse i forbindelse med fremlegging av Dokument 8:36 S (2015-2016) for Stortinget. I forbindelse med oppfølging av Meld. St. 27 «Digital agenda for Norge» ble Nkom bedt om å kartlegge status og behov for digital infrastruktur knyttet til mulig etablering av store datasentre. Rapporten «Kartlegging og vurdering av infrastruktur som kan nyttiggjøres av datasentre» ble lagt frem 05.12. 2016. Nkom beskriver eksisterende fibernett i Norge som fragmentert, og med klare svakheter i forhold til sammenhengende, robuste transportnett over lengre avstander. Prisnivået i Norge er betydelig høyere enn i våre naboland, særlig gjelder dette utenfor Osloområdet. Det er høy tilgjengelighet på mørk fiber (eget dedikert fiberpar i kabelen, der kunden setter på eget endeutstyr og har kontroll på hele strekningen) fra Oslo til Sverige, med mange ledige fiberpar. Det er også ledig mørk fiber i Statnett sin kabel (Skagerak 4) fra Kristiansand til Danmark og på Tampnet sine kabler fra Sør-Vestlandet til Storbritannia. Selv om det i dag er ledige fiberpar på flere strekninger, beskriver Nkom et klart økende behov for fiberkapasitet, både innenlands og til/fra kontinentet. Etablering av Datasentre vil øke behovene, men det blir også understreket at sterkt økende digitalisering på flere områder i samfunnet vil kreve økt kapasitet. Rapporten peker også på at Norge bør få flere side 5 av 77
fiberforbindelser ut av landet, utenom Sverige og Danmark. Disse behovene skyldes i stor grad sikkerhetsmessige forhold. Skagerak 4, fiberkabelen som går fra Kristiansand til Danmark, har ledig kapasitet. Men prisene er høye og mange mener det trengs sterkere konkurranse på utenlandskabler. Nkom sin rapport viser at nye utenlands fiberkabler alene ikke er nok. Det er også viktig å bygge opp landsdelens totalpakke på en god måte. Robuste fiberkabler (god kvalitet/trygt lagt) fra landtak frem til aktuelle knutepunkt er nødvendige tiltak. Det stilles også krav til redundante løsninger (flere kabler med ulike ruter mellom punktene, slik at noen kan overta, dersom en faller ut). Det må også vurderes ulike tiltak som kan gi et rimeligere prisbilde enn i dag. Forholdene i Agder viser klare svakheter innenfor dette området, særlig i innlandet. Det er en del felles eierskap til noen av fiberkablene og variabelt hvor mye kapasitet som er tilgjengelig. Samtidig er det fiberkabler i regionen, som ikke er tilrettelagt for kommersiell bruk. Det Digitale Agder har gjennom mange år arbeidet for å gi bedre bredbånd og mobildekning til husholdningene i landsdelen. Mobildekningen er helt på topp i landsmålestokk. Når det gjelder høyhastighets bredbånd (over 30 Mbit/s) er bildet differensiert, og samlet sett er Agder bare på landsgjennomsnittet for høyhastighetsnett til private. Også i forbindelse med utbygging til private, er lite robuste transportnett noen steder blitt en utfordring. 4. FORSLAG TIL LØSNING OG KONSEKVENSER Skal næringsliv og offentlig sektor være rustet til den digitaliseringen som kommer og kunne utnytte de mulighetene som dette gir for samfunnet, er det helt nødvendig med en robust digital infrastruktur. I forbindelse med «Det grønne skiftet», står Agder godt rustet med sitt store overskudd av fornybar kraft. Men utnyttelse av denne posisjonen vil også kreve god digital infrastruktur. Den generelle utviklingen i samfunnet vil kreve høyhastighetsnett både til bedrifter, offentlig sektor og husholdninger. Det vil bli en økende etterspørsel etter «lavere lags tjenester» (kjøp/leie av mørk fiber eller leie av en optisk kanal i en fiberkabel), der kjøper vil sikre seg kontroll over endeutstyr og ha mulighet for store kapasitetsuttak. Dette vil de ta ut som bølgelengder eller mørk fiber. God redundans vil bli helt nødvendig for å sikre strenge krav til oppetider. Fylkesrådmannen mener regionen må ta en mer aktiv rolle som tilrettelegger for digitalisering i alle sektorer. Det er også naturlig at det regionale nivået tar en pådriverrolle for flere og mer robuste forbindelser i og ut av landsdelen. Arbeid for utvikling av den digitale infrastrukturen kan deles inn i følgende områder: 1. Innsats for å få flere fiberkabler mellom landsdelen og kontinentet. 2. Tiltak for å utvikle kapasitet og robusthet i transportnettet i landsdelen og til andre landsdeler. 3. Arbeid for utbygging av høyhastighets bredbånd til bedrifter og husholdninger i landsdelen. Det er flere initiativer for å bygge internasjonale fiberkabler, f.eks. Midgardsormen, USA- Danmark, Ryfylke IKS, Stavanger- Newcastel, Eastern Light, Nordøstpassasjen m.m. Fra Sørlandet er det kort avstand over til Danmark/Tyskland, der det vil være flere muligheter for å koble seg på fiberkabler til store Europeiske HUBer (knutepunkter) og til USA. Nkomrapporten beskriver ulike roller som staten kan ta i denne sammenhengen: - Aktiv støttespiller og markedsfører av utbyggingsinitiativ. - Etterspørre kapasitet, optisk kanal eller mørk fiber. - Bevilge offentlige midler til utvalgte utbyggingsprosjekter. side 6 av 77
- Staten som investor og deleier. Det er kostbart å legge ny utenlandsfiber. Men dersom Agder skal posisjonere seg i internasjonal sammenheng, vil slik fiberkabel være et stort fortrinn. Det er utarbeidet egen rapport som sier noe om kostnadsnivå og muligheter. Regionen bør følge med i arbeidet som skjer på nasjonalt nivå, og vurdere ulike tiltak som kan gi løsninger for ny utenlandsfiber fra Agder. Arbeidet bør skje i nært samspill med Sørlandsbenken og sentrale private aktører. Samarbeid med langsiktige investorer bør etableres. I tillegg må det undersøkes mulighet for å få etablert et Internet exchange Point (sentralt koblingspunkt for internettrafikk) på Sørlandet og hvordan det kan tilrettelegges for å få en internasjonal carrier til å etablere seg. (Aktør som har avtaler med store fiberaktører og som kan tilby frakt av store datamengder over lange avstander til fastsatte priser). For å legge grunnlag for den digitaliseringen som vil skje innenfor de fleste områder i samfunnet, må den digitale infrastrukturen internt i regionen og ut av regionen styrkes. Innenfor dette området er fylkeskommunene en naturlig og sentral aktør. Det er viktig å etablere flere føringsveier for fiberkabler med store kapasiteter og god redundans frem til flere sentrale punkter i landsdelen. Nkom har fått i oppdrag å foreslå et målbilde, og det er naturlig å tilpasse fylkeskommunenes mål som videreutvikling av statlige ambisjoner. Det vil være viktig å peke ut noen sentrale punkter, der en har ambisjon om tre fiberføringsveier med tilbud om lavere lags tjenester. Godt samarbeid med sentrale bredbåndsaktører vil være viktig i dette arbeidet. Men det bør også etableres samarbeid med andre aktører som har fiber i regionen. Det er vanskelig å få ut detaljerte opplysninger fra de fleste bredbåndleverandørene. Men etter konkrete forespørsler vil en kunne få et relativt godt bilde av situasjonen. Arbeidet kan også sees i sammenheng med utbygging til private, og i noen tilfeller kan beskjedne tillegg av utbygging gi stor effekt. I noen sammenhenger kan etablering av koblingspunkter gi en utløsende effekt. Regionen bør skaffe oversikt over trekkerør som er lagt av ulike offentlige aktører. Som stor vegeier må fylkeskommunene sørge for at det blir lagt til rette for fremføring av digital infrastruktur i forbindelse med vedlikehold og nybygging. Det Digitale Agder har i mange år arbeidet for god mobildekning og bredbånd til husholdninger i Agder. Gjennom det siste store prosjektet i DDA, har landsdelen fått svært god mobildekning. Dette er en klar styrke, fordi mobilnettet vil være en viktig bærer for mye av den digitale kommunikasjonen fremover. Når det gjelder høyhastighetsnett, så er Agder et godt stykke unna toppen blant fylkene. Det gjelder særlig når en ser på situasjonen for fiber. De statlige støtteordningene er lagt om. Tidligere fikk fylkeskommunene midler som skulle brukes til digital infrastruktur. Det ga forutsigbarhet og grunnlag for gode prioriteringer. Nå må det søkes til Nkom, og det er opp til den enkelte kommune å søke eller delta i en søknadsprosess. Det er store forskjeller i engasjementet blant kommunen, og faktisk status for bredbånd varierer mye. Noen få kommuner har satset svært offensivt og får fibernett til husstandene i hele kommunen. Det regionale nivået vil forhåpentlig få en mer sentral rolle i forhold til utbygging av bredbånd. Fylkeskommunene bør motivere kommunene og hjelpe med søknadsprosesser, innkjøp og oppfølging. Nasjonalt Breibandråd har utarbeidet mal for kommunale planer for digital infrastruktur. Nasjonale erfaringer viser at aktive fylkeskommuner har gitt betydelig positive effekter for utbygging av bredbånd utenfor kommersielt utbyggbare områder. Det er også viktig å vurdere robuste løsninger, sammen med utbygging til private. Nkom-rapporten peker på at offentlig sektor sin etterspørsel etter datasentertjenester må samordnes. Krav til latency (forsinkelsen fra en sender en datapakke til den når frem til side 7 av 77
målet) vil naturlig medføre distribuerte løsninger. Dette vil drive frem etterspørsel etter fiberkapasitet og kreve robuste strukturer for transportnett. Regionen må posisjonere seg og fremme løsninger i forhold til å få et større offentlig datasenter lagt til landsdelen. Fylkesrådmannen mener at fylkeskommunen må engasjere seg sterkere for å utvikle den digitale infrastrukturen og legge til rette for den digitaliseringen som kommer fremover. Innsatsen bør omfatte både utenlandsfiber, styrking av regional fiber og utbygging av nye aksesser til bedrifter og private. Selv om dette bør sees i sammenheng, vil virkemidlene være forskjellige. I arbeid med nye fiberkabler ut av landet, vil det være viktig å følge med på det som skjer, være pådriver og undersøke mulige finansieringsopplegg. Reduksjon i prisnivået på Skagerak 4 bør bringes klarer frem som en mulighet for tilrettelegging. Videre utbygging av aksessnett til mindre bedrifter og husholdninger bør i stor grad finansieres av statlig støtteordning og kommunale bidrag. Fylkeskommunen bør stille med kompetanse og hjelp til å få frem aktuelle prosjekter, søknadsprosesser og felles innkjøpsprosesser. I arbeidet med utvikling av robust digital infrastruktur i landsdelen og til andre landsdeler trenger en oversikt over kritiske strekninger og samarbeid med aktuelle aktører i markedet. I noen tilfeller vil noe økonomisk støtte kunne gi store forbedringer. Agder bør ta initiativ til et samarbeid med Samferdselsdepartementet om å utvikle en helhetlig regional modell for videre utbygging av digital infrastruktur. Fylkesrådmannen foreslår at det settes i gang et arbeid, som har følgende mål som grunnlag: Arbeide for etablering av tre føringsveier for fiber, med tilbud om lavere lags tjenester til akseptable priser til minst fem utpekte sentra i Agder. Etablere bedre tilbud av lavere lags tjenester over lange strekninger. Etablering av en internasjonal carrier i landsdelen. Arbeide for reduksjon i prisene på Skagerak 4. Aktuelle virkemidler: Krav om legging av trekkerør i forbindelse med veibygging/utbedringsarbeid på veinettet, og etablere avtaler for gunstig bruk av disse. Samarbeide med kommunene om krav til fremføring som oppleves som akseptable for utbyggere. Samordne anskaffelser til offentlig sektor med krav om prisgunstige og robuste tilbud til bedrifter. Systematisere samarbeidet med fiberaktører i landsdelen 4.1 Økonomiske konsekvenser Prosjektadministrasjon i Det Digitale Agder har vært finansiert av fylkeskommunene. Omfanget har variert med arbeidsoppgaver knyttet til forskjellige prosjekter. I 2017 utgjør prosjektadministrasjon 30 % av full stilling. Arbeidsoppgavene som er skissert i saken, vil kreve aktiv innsats innenfor et ganske vidt spekter for digital infrastruktur, og bør ha et samlet omfang opp mot ett årsverk. Det blir ikke lagt opp til å ha egne økonomiske rammer for støtte til utbygging, men i konkrete saker kan det vurderes å yte noe økonomisk støtte. side 8 av 77
5. KONKLUSJON Fylkesrådmannen mener det er viktig å ta et aktivt engasjement for å sikre landsdelen en god posisjon når det gjelder digital infrastruktur. Dette vil sikre tilrettelegging for den store veksten i digitalisering som kommer fremover og legge til rette for fremtidig næringsutvikling. God digital infrastruktur er en forutsetning for fremtidig helse og velferdsteknologi. Det foreslås å sette av økonomiske ressurser til ca. ett årsverk og noe innleie av tjenester/analyser. Det foreslås at fylkesrådmannen får fullmakt til å organisere og iverksette arbeid som skissert i saken i samarbeid med fylkesrådmannen i Vest-Agder. Politisk ledelse i fylkeskommunen vil naturlig være involvert i det påvirkningsarbeidet deler av dette oppdraget vil kreve. Bevilgning for 2017 på 200 000 kroner foreslås dekket over udisponert ramme. Før dette møtet er udisponert ramme på 4,3 mill. kroner. Vedlegg Nkom rapport: "Kartlegging og vurdering av infrastruktur som kan nyttiggjøres av datasentre" 5. desember 2016 Nexia rapport: "Fiber i Agder" januar 2016 Erik Grønsund: "Sørlandsfiber" oktober 2016 side 9 av 77
17/26 Etablering av Invest in Agder Arkivsak-dok. 16/69-2 Saksbehandler Aslaug Olea Berg Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesutvalget 04.04.2017 17/26 Fylkesrådmannen fremmer slikt forslag til vedtak 1. Invest in Agder etableres i tråd med det som er skissert i saken. 2. Det bevilges 600 000 kroner i 2017 til dette arbeidet, som dekkes av udisponert ramme. Det forutsettes at Vest-Agder fylkeskommune bevilger 900 000 kroner. Videre bevilgninger til prosjektet bes innarbeidet i RUP Agder fra 2018. 3. Fylkesrådmannen får fullmakt til å inngå avtaler med Innovasjon Norge og Vest- Agder fylkeskommune. 4. Fylkeskommunene setter i gang et arbeid med utvikling av merkenavnet «Electric city Agder» side 10 av 77
2. SAMMENDRAG Agder har et helt unikt globalt konkurransefortrinn med det store kraftoverskuddet. Det er krevende å posisjonere seg i et internasjonalt marked. Det blir derfor anbefalt at Agder etablerer Invest in Agder sammen med Innovasjon Norge. Denne funksjonen skal bidra til å utvikle produkt som kan selge Agder som etableringssted til internasjonale investorer. 3. BAKGRUNN FOR SAKEN I 2015/16 gjennomførte fylkeskommunene prosjektet «Grønn Datasenter Strategi». Det ble anbefalt å skape et helhetlig miljø for etablering av grønn datasenterklynge, men også videreutvikling og nyetableringer av annen kraftkrevende industri. Det ble også anbefalt å etablere et Invest in Agder for markedsføring og salgsupport. I sak 16/65 ble det bevilget midler til et prosjekt med følgende hovedoppgaver: Gjennomføre en prosess for å etablere selskapet "Invest in Agder" Igangsette delprosjekt innenfor området "Styrke fiberinfrastrukturen" Starte et arbeid med mål om kartlegging av aktuelle regionale datasenterlokaliteter Øke den regionale datasenterkompetanse Utarbeide en felles plan for gjennomføring av "datasenterstrategien" i regionen. Fylkeskommunene etablerte prosjektet "Grønne datasentre" med følgende styringsgruppe: Tine Sundtoft, Arild Eielsen, Ola Olsbu, Steinar Eilertsen. Kjell Pedersen-Rise har vært engasjert som prosjektleder. Arbeidsgruppa har i tillegg bestått av Nils Langerød, Trond S. Kristiansen og Gro Hege Hansen. Prosjektarbeidet ble delt inn i fire delprosjekter: Regional fiber, internasjonal fiber, lokasjoner og Invest in Agder. Det blir lagt frem egen politisk sak knyttet til fiber. I arbeidet med lokasjoner deltar en representant fra hver av de fem kommunesamarbeidene. Prosjektet samordner innspill, har møter med initiativtakere og sørger for kompetanse til arbeidet og til initiativtakere som ønsker slike bidrag. Det vil bli utarbeidet en egen rapport om arbeidet med lokasjoner. I januar 2017 behandlet fylkesutvalgene sak 4/17 "Satsinger for grønn vekst i Agder". Det ble gjort følgende vedtak i fylkesutvalget: 1. Aust-Agder fylkeskommune mener at fire satsinger, bygd på regionens globale fortrinn, vil være spesielt viktig for ny grønn vekst i Agder. Disse er: 1. Utvikling av klyngene 2. Ny kraftforedlende industri 3. Grønne datasentre 4. Kraftutveksling 5. Bioenergi knytta til skog 6. Blå vekst 2. Aust-Agder fylkeskommune mener at dersom regionen skal lykkes med disse satsingene forutsetter det et nært og bredt samarbeid mellom landsdelens næringsaktører. side 11 av 77
Forankring og involvering av samarbeidspartnere I arbeidet med et Invest in Agder er det gjennomført et omfattende informasjonsarbeid mot næringslivsaktører og organisasjoner. Prosjektet har leid inn Anders Granberg som rådgiver. Han har erfaring fra tilsvarende prosesser i Luleåregionen og med konkrete, internasjonale etableringer. De gode resultatene fra Invest in- arbeid i Sverige og Danmark har gitt grunnlag for arbeidet som er gjennomført i prosessene med Invest in Agder. Det er gjennomført to workshoper, der det har vært med deltakere fra fylkeskommunene, UIA, Eyde, Node, Agder Energi, LO, NHO, Innovasjon Norge og deres avdeling Invest in Norway. Alle de sentrale aktørene som har deltatt på workshop og informasjonsmøter stiller seg positive til at det blir etablert et Invest in Agder. 4. FORSLAG TIL LØSNING OG KONSEKVENSER Norges satsing i internasjonal sammenheng har i mange år vært rettet mot eksport. Offentlig sektor har brukt ulike organisasjoner og støtteordninger for denne satsingen. Vi ser nå en klar dreining i retning av å tiltrekke seg internasjonale investeringer til Norge. Dette er i tråd med utviklingen i våre naboland. Det er en økende konkurranse mellom land, regioner og byer om å tiltrekke seg de beste folkene, kompetanse, bedrifter og investorer. Globaliseringen gjør at denne attraktivitetskonkurransen er blitt viktigere og hardere. Bedriftene er blitt mer internasjonale og mobile. Det grønne skiftet og digitalisering Det er i dag to store globale trender innenfor verdiskaping: 1. Det grønne skiftet. 2. Digitalisering. De regionene som klarer å omstille sitt næringsliv til en bærekraftig produksjon vil ha store muligheter fremover. Digitaliseringen vil effektivisere mange eksisterende arbeidsprosesser, men også gi mulighet for helt nye produkter og tjenester. Agder vil i 2020 ha et kraftoverskudd på 7-8 TWh, som vil være halvparten av overskuddet i hele Norge. Dette gir Agder en unik posisjon i forhold til ny grønn vekst. Klyngene sin sterke industrikompetanse og UIA sin kompetanse innenfor IKT gir også et godt utgangspunkt for utvikling knyttet til digitalisering. For å utnytte Agders sterke posisjon, er det viktig å ta del i det globale markedet. Suksesser i våre naboland viser at det er viktig å ta utgangspunkt i globale fortrinn. Regionen må stå sammen om langsiktige satsinger og det må etableres et godt samarbeid med nasjonale nivåer. Electric city Agder Det store kraftoverskuddet gjør Agder spesielt godt posisjonert i forhold til det grønne skiftet og markedet som vil utvikles i sammenheng med dette. Det er allerede vedtatt at det skal satses på utvikling av klyngene, ny kraftforedlende industri, grønne datasentre og kraftutveksling. Agder bør bygge merkevare knyttet til sine unike fortrinn og vedtatte satsingsområder. «Electric city Agder» kan være et merkenavn som passer godt for den posisjonen Agder kan ta. Begrepet tar utgangspunkt i at Agder kan kalle seg verdens største fornybare kraftknutepunkt, og at regionen kan bruke denne posisjonen til å identifisere seg som stedet hvor vi lager fremtidens klimasamfunn bygd på fornybar kraft. Fylkesrådmannen mener det bør settes i gang et arbeid for å utvikle merkevaren knytet til et begrep som kan være «Electric city Agder». Funksjonen Invest in Agder vil være en naturlig del av merkevaren som bygges opp. side 12 av 77
Klargjøring av regionens produkter Det er krevende å posisjonere seg i et internasjonalt marked. Det er ikke nok å kunne vise til viktige naturressurser og kompetanse. Markedets behov og interesser må fanges opp, utvikles og bearbeides frem til konkrete tilbud. Det har vist seg svært viktig å kunne komme med tilbud, der elementene er prissatt og der det gis klare tidsplaner for leveranser. Norge har ikke vært dyktig nok i denne måten å arbeide på, og vi har blant annet sett at etablering av store datasentre har skjedd i våre naboland. Forretningsplanen som er utarbeidet for Invest in Agder skisserer en organisering av arbeidet med å fange opp signaler i et internasjonalt marked og bruke disse til produktutvikling og klargjøring i regionen. Invest in Agder Det er etablert flere Invest in- i Norge, og det er valgt noe ulike modeller for organisering. Det blir anbefalt at Agder etablerer sitt Invest in Agder sammen med Innovasjon Norge. Invest in Norway er en avdeling i Innovasjon Norge som jobber med å legge til rette for internasjonale investeringer i Norge. Innovasjon Norge har også mange utenlands-kontor med viktig kompetanse og kontaktnett. Det legges opp til et prosjekt på tre år med mulighet for forlengelse i to år. Den/de som blir ansatt i den nye organisasjonen, blir ansatt i Innovasjon Norge og får kontorplass i Grimstad. Det er en forutsetning at det etableres en form for styringsgruppe for prosjektet. Denne gruppen må ha deltakere fra næringsliv og kompetansemiljøer, i tillegg til fylkeskommunene. Fylkeskommunene må utforme en egen partnerskapsavtale med Innovasjon Norge, som beskriver formål, avklarer roller, bidrag inn i samarbeidet og styringsopplegg. Regionens produkt blir til gjennom samarbeid Skal Invest in Agder lykkes, så må organisasjonen ha et tett samarbeid med næringsaktører og kompetansemiljøer. Kommunene blir også viktige aktører for å få frem hva som kan tilbys, reguleringsplaner m.m. Noen av de sentrale medspillerne bør kunne yte noe ressurser i form av å løse konkrete arbeidsoppgaver for Invest in Agder. Det er gjennomført et omfattende informasjons- og forankringsarbeid i arbeidet med utvikling av Invest in Agder. Mange sentrale aktører har gitt innspill og viktige bidrag i workshoper og andre møter. Alle har gitt positive tilbakemeldinger om at de mener det er viktig å etablere et Invest in Agder. Organisering sammen med Innovasjon Norge gir tilgang på viktig kompetanse og samler ressursene på en ny måte omkring de aktuelle utfordringene. Innovasjon Norge er svært positive til samarbeidet og viser fleksibilitet i forhold til et samarbeidsopplegg. Det blir nå foreslått å etablere Invest in Agder. I en oppstartsfase vil det være nyttig å ha en styringsgruppeleder med noe frikjøpt tid, og det blir lagt inn ramme for dette i budsjettet for 2017. Det vil ta noe tid før en har fått avklart ytelser fra de ulike aktørene som blir knyttet til den nye organisasjonen. Når en har fått organisasjonen i full drift, må en forvente at det må ytes større økonomiske rammer enn i oppstartsfasen. 4.1 Økonomiske konsekvenser Det blir foreslått en prosjektorganisering med varighet tre år med mulighet for forlengelse i to år. Etter to driftsår bør det gjennomføres en evaluering. Det er ikke realistisk å få på plass leder for Invest in Agder før ferien. I 2017 må det bevilges midler til en ansatt for et halvt år. I tillegg må det være ressurser til å gjennomføre reiser, utforming av kommunikasjonsopplegg, noe eksterne tjenester, få alle avtaler på plass m.m. side 13 av 77
Det blir foreslått å bevilge til sammen 1,5 mill. kroner i 2017. Dette skal også dekke frikjøp av tid for styringsgruppeleder. Det må forventes at behovet for økonomiske bidrag vil øke fremover. Dette må handteres i de årlige budsjettprosessene for RUP Agder. 5. KONKLUSJON Fylkesrådmannen mener det er viktig å utnytte de sterke posisjonene Agder har i forhold til internasjonale trender. Det er viktig å bygge videre på det brede og gode samarbeidet som eksisterer i regionen for å skaffe flere internasjonale investeringer. Det foreslås å etablere Invest in Agder. Vest-Agder fylkeskommune dekker 60 % av kostnadene, og Aust-Agder fylkeskommune dekker 40 %. Fylkesrådmennene foreslås gitt fullmakt til å inngå nødvendige avtaler innenfor vedtatte økonomiske rammer. Bevilgning for 2017 på 600 000 kroner foreslås dekket over udisponert ramme. Før dette møte er udisponert ramme på 4,3 mill. kroner. Vedlegg Forretningsplan for Invest in Agder Grønn datasenter Strategi, rapport og anbefalinger, 31.03.2016 side 14 av 77
17/27 Aust-Agder fylkeskommunes årsregnskap og årsrapport 2016 Arkivsak-dok. 17/546-3 Saksbehandler Ebba Laabakk Saksgang Møtedato Saknr 1 Yrkesopplæringsnemnda 31.03.2017 17/14 2 Hovedsamarbeidsutvalget 03.04.2017 3 Administrasjonsutvalget 04.04.2017 4 Fylkesutvalget 04.04.2017 17/27 5 Fylkestinget 25.04.2017 Fylkesrådmannen fremmer slikt forslag til vedtak 1. Fylkestinget godkjenner årsregnskapet for 2016. 2. Fylkestinget tar årsrapporten for 2016 til etterretning. 3. Overskuddet for 2016 avsettes til disposisjonsfond. Fylkesrådmannen får fullmakt til å foreta de nødvendige budsjettmessige endringer som følger av dette. side 15 av 77
2. SAMMENDRAG Regnskapet for 2016 er gjort opp med et overskudd på 12,4 mill. kroner. Overskuddet foreslås i denne saken avsatt til disposisjonsfond. Fylkesrådmannen foreslår at fylkestinget godkjenner årsregnskapet for 2016 og at årsrapporten tas til etterretning. 3. ÅRSREGNSKAP OG ÅRSRAPPORT Politisk behandling Fylkesrådmannen legger med dette fram årsregnskapet og årsrapporten for 2016. Fylkesutvalget skal innstille til vedtak i fylkestinget. Årsregnskapet skal behandles i kontrollutvalget 3. april. Årsregnskap og årsrapport Årsregnskapet for 2016 ble avlagt 15. februar 2017. Årsrapporten ble avlagt 10. mars 2017. Fylkesrevisor har mottatt alle deler av årsrapporten innen revisjonsberetningen blir avlagt 27. mars 2017. I årsregnskapet inngår regnskapet satt opp etter fylkeskommunens interne kontoplan. I tillegg er regnskapet satt opp slik at det tilfredsstiller forskriftenes bestemmelser. I vedlagte revisjonsberetning skriver revisjonen følgende: «Konklusjon Etter vår mening er det medfølgende årsregnskapet avgitt i samsvar med lov og forskrifter og gir i det alt vesentlige en dekkende fremstilling av den finansielle stillingen til Aust-Agder fylkeskommune per 31. desember 2016, og av resultatet for regnskapsåret som ble avsluttet per denne datoen i samsvar med lov, forskrift og god kommunal regnskapsskikk i Norge. Uttalelse om øvrige lovmessige krav Konklusjon om budsjett Basert på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor, mener vi de disposisjoner som ligger til grunn for årsregnskapet i det alt vesentlige er i samsvar med budsjettvedtak, og at budsjettbeløpene i årsregnskapet stemmer med regulert budsjett. Konklusjon om årsberetningen Basert på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor, mener vi opplysningene i årsberetningen om årsregnskapet er konsistent med årsregnskapet og er i samsvar med lov og forskrifter. Konklusjon om registrering og dokumentasjon Basert på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor, og kontrollhandlinger vi har funnet nødvendig i forhold til internasjonal standard for attestasjonsoppdrag (ISAE) 3000 «Arrestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller forenklet revisjonskontroll av historisk finansiell informasjon», mener vi at ledelsen har oppfylt sin plikt til å sørge for ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon av fylkeskommunens regnskapsopplysninger i samsvar med lov og god bokføringsskikk i Norge.» side 16 av 77
Regnskapsmessig resultat Regnskapet for 2016 er gjort opp med et overskudd på 12,4 mill. kroner. Fylkeskommunens netto driftsresultat er på 111,3 mill. kroner, noe som gir en netto resultatgrad på 5,7 %. Gjennomsnittet for landets fylkeskommuner er på 5 %. Avsetningen til bundne fond er ved avslutningen av regnskapet for 2016 på 207,5 mill. kroner og avsetningen til disposisjonsfond er på 91,2 mill. kroner. Ved avslutningen av regnskapet for 2016 er det fire virksomheter som har merforbruk. Dette gjelder Arendal videregående skole, Dahlske videregående skole, Setesdal vidaregåande skule og Vegsjefen. Merforbruket vedrørende drift og vedlikehold av fylkesveger er betydelig da det utgjør i overkant av 9,1 mill. kroner eller 5,6 % av budsjettet. Årsaken til merforbruket går frem av årsrapporten. Fylkesrådmannen vil følge utviklingen innen vegsektoren og vil i rapporten for 1. tertial komme tilbake med en redegjørelse for hvordan merforbruket skal dekkes inn. Det vises for øvrig til den vedlagte årsrapporten. 4. BEHANDLING I KONTROLLUTVALGET Kontrollutvalget skal behandle regnskapet for 2016 i møte 3. april 2017, jf. sak 25/2017. Saken er sendt ut med slikt forslag til vedtak: «Kontrollutvalget har behandlet årsregnskapet for 2016. Sammen med årsregnskapet forelå fylkesrådmannens årsmelding. Revisor har avlagt revisjonsberetning for 2016 og revisors oppsummering til kontrollutvalget. Årsregnskapet viser et netto driftsresultat på kr 111 260 000 og et regnskapsmessig mindreforbruk på kr 12 420 606 mill. kroner. Kontrollutvalget viser til revisjonsberetningen der revisor mener at årsregnskapet er avlagt i samsvar med lover og forskrifter og gir et uttrykk for fylkeskommunens økonomiske stilling per 31.12.16 og for at resultatet i regnskapsåret er i samsvar med god kommunal regnskapsskikk. Revisors oppsummering til kontrollutvalget om årsregnskapet for 2016 følger vedlagt. Kopi av uttalelsen sendes fylkesutvalget.» Kontrollutvalgets behandling vil bli forelagt fylkesutvalget og fylkestinget ved behandling av saken. 5. TIDLIGERE BEHANDLING Fylkesrådmannen fremmer saken for yrkesopplæringsnemnda 31. mars med slikt forslag til vedtak: Saken tas til etterretning. side 17 av 77
Fylkesrådmannen fremmer saken for hovedsamarbeidsutvalget 3. april med slikt forslag til vedtak: Saken tas til etterretning.... Fylkesrådmannen fremmer saken for administrasjonsutvalget 4. april med slikt forslag til vedtak: Saken tas til etterretning. Vedlegg Uavhengig revisors beretning for 2016.pdf Regnskap 2016.pdf Årsrapport 2016.pdf side 18 av 77
17/28 Fordeling av trafikksikkerhetsmidler 2017 Arkivsak-dok. 17/2196-1 Saksbehandler Leiv Egil Thorsen Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesutvalget 04.04.2017 17/28 Fylkesrådmannen fremmer slikt forslag til vedtak Fylkesutvalget bevilger trafikksikkerhetsmidler til følgende tiltak for 2017: KOMMUNE / PROSJEKT ARENDAL KOMMUNE - Nytt avsettingsområde for buss/foreldrekjøring Asdal skole kr. 500 000,- - Snarvei til Stinta skole frå Stinta terrasse kr. 105 000,- - Engene boligfelt opphøyd gangfelt/belysning frå delfelt med barnehage til gs-veg kr. 160 000,- GRIMSTAD KOMMUNE - Anlegging av to busstopp/leskur og opphøyd gangfelt og intensivbelysning ved/på fv 33 ved Landvik skole. kr. 435 000,- VEGÅRSHEI KOMMUNE - Etablering av snuplass(rundkjøring) og fortau ved Vegårshei skule kr. 350 000,- ÅMLI KOMMUNE - Veibelysning i kommunalt boligfelt på Dølemo kr. 220 000,- 18 + - Samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene i Aust- og Vest- Agder, samt Statens vegvesen i de to fylkene. kr. 200 000,- REFLEKSVESTER - Innkjøp/utdeling av refleksvester til alle 1. klassinger kr. 85 000,- i Aust-Agder Kommunene gis en frist til 1. november 2017 med å gjennomføre prosjekt med tildeling før 2015. Eventuelle ubrukte midler vil bli tillagt rammen for 2018. side 19 av 77
side 20 av 77
2. SAMMENDRAG Fylkesrådmannen foreslår at avsatt beløp til trafikksikkerhetstiltak i kommunene fordeles med kr 765 000,- til Arendal kommune, kr 435 000,- til Grimstad kommune, kr 350 000,- til Vegårshei kommune og kr 220 000 til Åmli kommune. Det foreslås videre at det bevilges kr 200 000 til 18 + prosjektet, (Driftes av Vest-Agder fylkeskommune) og kr 85 000,- til innkjøp og utdeling av refleksvester til alle 1. klassinger i Aust-Agder. 3. BAKGRUNN FOR SAKEN I Aust-Agder fylkeskommunes budsjett for 2017 er det avsatt 2,0 mill. kroner som tilskudd til kommunale/private trafikksikkerhetstiltak. I tillegg er det 200.000,- i udisponerte midler fra tidligere år. Midler til andre trafikksikkerhetstiltak på fylkesveger er innarbeidet i den ordinære rammen Tilskuddsmidlene utbetales når prosjektene er gjennomført. Det vil være et etterslep i utbetalingene da fristen for ferdigstillelse først vil være 1. november året etter mottatt tilsagn. Dette betyr at siste års bevilgning normalt vil være innestående ved regnskapsavslutning i utdelingsåret. Kravene til gjennomføring innenfor gitte tidsfrister er innskjerpet. Kommunene gjennomfører nå i stor grad prosjektene innenfor tidsfristene. Noen få prosjekter har etter søknad fra aktuelle kommuner, vært gitt utvidet frist for gjennomføring. 4. FORSLAG TIL LØSNING OG KONSEKVENSER Det er i brev av 9. januar 2017 sendt melding til alle kommunene i fylket om tildeling av Trafikksikkerhetsmidler. Kommunene Lillesand og Birkenes er blitt meddelt at de må søke om eventuelle trafikksikkerhetsmidler gjennom «Samferdselspakke for Kristansandsregionen». Trafikksikkerhetsmidlene er annonsert på hjemmesiden for Aust- Agder fylkeskommune, i fylkeskommunenes fellesannonse samt at det er sendt egen informasjon til alle kommunene. Søknadsfristen var 20. februar 2017. Midlene kan brukes til tiltak på fylkes-, kommunale- og private veger. Tilskuddet skal i første rekke gå til sikring av skoleveger, men kan også benyttes til trafikksikkerhetstiltak i nærmiljøet. Bygging av fortau, gs-veger, etc. prioriteres normalt foran belysningstiltak. Midlene kan også brukes til informasjon og opplæringstiltak. For å få tildeling i 2017 er det fortsatt en forutsetning at kommunene kan fremlegge godkjente trafikksikkerhetsplaner. For 2017 har fylkeskommunen i sin utlysning også meddelt at planenes aktualitet/alder vil bli vektlagt ved fordeling av midlene. Kommunene som har søkt midler for 2017, har alle godkjente trafikksikkerhetsplaner. Bevilget tilskudd vil først kunne utbetales når tiltaket er gjennomført og revisorgodkjent regnskap kan fremlegges. Fristen for bruk av årets tildeling settes til 1. november 2018. Som tidligere kreves det 50 % egenandel fra kommunen/andre. For 2017 har Arendal, Grimstad, Vegårshei, Åmli, Evje og Honnes og Bykle søkt om midler. Tabellen som følger viser søknader på trafikksikkerhetsmidler for 2017, samt forslag til disponering av beløpet på 2 200 000 kroner. side 21 av 77
Kommune Beskrivelse av tiltak Søknad Egenandel kommune Totalkostnd. tiltak Forslag bevilgning Arendal Nytt avsettingsområde for buss/foreldrekjøring Asdal skole 800 000 800 000 2875 000 500 000 «Snarvei til Stinta skole frå Stinta terrasse 105 000 105 000 210 000 105 000 «Engene boligfelt - opphøyd gangfelt/belysning over Markblomstveien fra delfelt med barnehage til gs-veg 160 000 160 000 320 000 160 000 «Kommunen søker på vegne av Roligheden skole om midler til å drifte skolepatrulje. Egenandel dekkes av skolens/elevenes egeninnsats 17 760 17 760 35 520 0 Grimstad Anlegging av to busstopp/leskur og opphøyd gangfelt og intensiv- belysning ved/på fv 33 ved Landvik skole. 435 000 435 000 870 000 435 000 «Østerhusmoen sikre strekning/ kysingspunkt med fartsdempende tiltak 250 000 250 000 500 000 0 «Holvika byggefelt anlegging av 5 fartsdempere 50 000 50 000 100 000 0 Vegårshei Etablering av snuplass(rundkjøring) og fortau ved Vegårshei skule 350 000 350 000 700 000 350 000 Åmli Evje og Hornnes Bykle Belysning i kommunalt boligfelt på Dølemo 220 000 220 000 440 000 220 000 Bygging av fortau/oppsetting av lyspunkt langs Verksveien 1230 000 1230 000 2460 000 0 Gang og sykkelveg langs Røyrvikvegen 800 000 1200 000 2000 000 0 VAFK og AAFK 18 + opplæring for unge trafikanter 200 000 1100 000 1300 000 200 000 AAFK/ TT Innkjøp/ utdeling refleksvester til 1. klassinger 85 000 85 000 85 000 Sum 5932 760 11895 520 2055 000 Det gjenstår etter dette 145 000 kroner som vil bli overført til 2018 tildelingen Omsøkte tiltak: Nærmere beskrivelse av trafikksikkerhetstiltakene som foreslås prioritert i 2017: Arendal kommune Asdal skole: Arendal kommune søker om midler for tilrettelegging av skoleområdet ved Asdal skole med hensyn på buss og foreldretransport av elever. Arbeidene ønskes startet opp høsten 2017. Prosjektet skal sikre avsetting av elever fra buss og private kjøretøy samt parkering for å levere barn og etablere nødvendig parkeringsregulering. I tillegg skal planen ivareta barnas sikkerhet som fotgjengere og syklister til og fra skoleområdet. Kostnadene er foreløpig satt til 2875 000 kroner, og kommunen søker om 800 000 kroner til tiltaket i 2017. Asdal skole er en 1-10 skole og ungdomsskolen har elever fra store deler av kommunen som kjøres til skolen side 22 av 77
med buss. I tillegg har skolen et ressurssenter som krever transport av elever helt frem til inngangspartiet. Transport av elever gir vesentlige trafikksikkerhetsmessige utfordringer, særlig gjelder det foreldretransport på morgenene. Fylkesrådmannen anbefaler at det bevilges 500 000 kroner til prosjektet. Stinta skole: Arendal kommune søker om midler til et snarveiprosjekt fra Stinta terrasse til Stinta skole. Tiltaket er med i kommunens handlingsplan for trafikksikkerhet vedtatt i 2015. Det dreier seg om utbedring av en 100 meter lang strekning og en trapp. Det vil gi et større antall elever tilgang til trafikksikker skolevei. Kostnadene er beregnet til 210 000 kroner. Fylkesrådmannen anbefaler at det bevilges 105 000 kroner til snarveiprosjektet. Engene boligområde: Arendal kommune søker om midler til tiltak i Engene boligområde. Her er gang- og sykkelvegen plassert slik at alle delfeltene har et behov for å krysse samlevegen (bilveg) for å komme til gang- og sykkelveien. Ved delfeltet hvor områdets barnehage er etablert, ønsker kommunen å anlegge et opphøyd gangfelt med intensivbelysning. Tiltaket er kostnadsberegnet til 320 000 kroner. Fylkesrådmannen anbefaler at det bevilges 160 000 kroner til tiltaket. Roligheden skole: Arendal kommune søker om midler til skolepatruljeordning ved Roligheden skole. Midlene skal brukes som motivasjon og belønning til de elevene som deltar. Elevene bidrar daglig med 45 minutter av egen tid. De omsøkte midlene på kr 17 760 kroner inkluderer også lønnsmidler til veileder. Ved fjorårets tildeling ble det gitt tilskudd til dette tiltaket. Det ble videre anbefalt at kommunen selv bør ivareta kostnadene i egne budsjetter da skolepatruljen er et etablert prosjekt som går over flere år. Fylkesrådmannen anbefaler at det ikke bevilges midler til dette prosjektet. Grimstad kommune Landvik skole: Grimstad kommune søker om midler for å tilrettelegge for en sikrere trafikkavvikling ved Landvik skole. I reguleringsplanen for området er det regulert inn to busstopp. Kommunen viser til at opparbeidelse av disse busstoppene vil være et godt tiltak for å bedre trafikksikkerheten for elevene. Det vurderes samtidig som viktig at det også etableres en trygg kryssing over vegen for elevene. Det foreslås derfor at det anlegges et opphøyd gangfelt med intensivbelysning. Tiltaket er kostnadsberegnet til 870 000 kroner. Fylkesrådmannen anbefaler at det gis tilskudd til tiltaket på 435 000 kroner. Østerhusmonen: Grimstad kommune søker om tiltak på kommunal veg mellom fv 47, Mollandsveien og Bibelskolen. Veien er tilførselsvei til store boligfelt, Langemyr skole, arbeidskirke/barnehage, Bibelskolen og Stine Sofies Stiftelse. En av to innkjørsler til Østerhus industriområde går også via denne veien. Veien har ikke fortau, gang/sykkelvei eller fotgjengeroverganger. Det pågår for tiden regulering av gang/sykkelvei langs hele Østerhusmonen. Det er fartsgrense side 23 av 77
på 40 km/t på deler av strekningen, men det er foretatt fartsmålinger som viser at farten er høy. Målingene viser også at det er opp til 900 bilpasseringer i døgnet. Tiltaket er kostnadsberegnet til 500 000 kroner. Tiltaket er tilsynelatende fornuftig. Søknaden er lite konkret og det er ikke gjort noen vurderinger av virkningene av tiltakene. Fylkesrådmannen anbefaler at kommunen planlegger hva som bør gjøres på strekningen, og eventuelt komme tilbake med en ny utfyllende søknad i 2018. Holvika boligfelt: Kommunen søker om fartsreduserende tiltak på kommunal veg. Utførte fartsmålinger viser at det bør gjennomføres tiltak. Det foreslås derfor at det bygges 5 nye fartsdumper i boligfeltet.. Kostnadene er anslått til kr. 100.000. Det er positivt at kommunen vurderer tiltak i området. Kommunen bør jobbe videre med å konkretisere hva som er de rette tiltak i området. Tiltakene er ikke prioritert i kommunens trafikksikkerhetsplan. Tiltakene er heller ikke konkretisert og fylkesrådmannen anbefaler at kommunen evt. kan fremme ny utfyllende søknad i 2018. Vegårshei kommune Vegårshei kommune søker om trafikksikkerhetsmidler for å etablere et trygt avsettingsområde for elever som blir kjørt til/hentet på SFO. Dette er tenkt løst med en rundkjøring og et fortau som skiller biler og fotgjengere. Prosjektet er kostnadsregnet til 700 000 kroner. Fylkesrådmannen anbefaler at det bevilges 350 000 kroner til tiltaket. Fylkesrådmannen vil samtidig oppfordre kommunen til å oppdatere sin trafikksikkerhetsplan da strategidelen er fra 2008 og handlingsprogrammet er fra 2011. Åmli kommune Kommunen søker om et tilskudd på 220 000 kroner til belysning i kommunalt boligfelt på Dølemo. Omsøkt beløp er justert ned fra 250 000 til 220 000 kroner grunnet at søknaden også inneholdt 2 lyspunkter langs riksveg 41. I premissene for utlysning av midler fremgår det av utlysningsteksten at det kan søkes midler til tiltak langs fylkesveg og kommunale/private veger. Fylkesrådmannen anbefaler at det bevilges 200 000 kroner til de 12 lyspunktene som skisseres i planen. Evje og Honnes kommune Kommunen søker om midler til bygging av fortau, oppsetting av lyspunkter langs kommunal veg, Verksvegen. Denne vegen går parallelt med rv. 9 fra Fennefoss og mot Evje sentrum. Riksveg 9 har parallelført gang- og sykkelveg på sydsiden. Kommunen har beregnet tiltaket til å koste 2 460 000 kroner. Tiltaket står ikke oppført i kommunens trafikksikkerhetsplan. Det er ikke laget noen detaljert søknad for prosjektet som tydelig dokumenterer behov eller omfang av tiltaket. Fylkesrådmannen anbefaler at det ikke bevilges midler til tiltaket nå. Bykle kommune Kommunen søker om 800 000 kroner til bygging av gang- og sykkelveg langs den kommunale Røyrviksvegen. Bykle kommune søkte også i 2016 om midler til dette tiltaket. side 24 av 77
Gang- og sykkelvegen er kostnadsberegnet til 2 mill. kroner. Løsningen er regulert inn i kommunedelplan for Hovden og er også tatt med i kommunens trafikksikkerhetsplan. Det er argumentert med økt aktivitet langs vegen i forbindelse med langrennarenaen som er etablert. Tiltaket vil gi en trafikksikkerhetsforbedring, men for svært få elever. Kommunen har ved å tillate boligfelt og andre etableringer ved Røyrviksvegen, skapt et behov som kommunen har ansvar for å løse. Fylkesrådmannen anbefaler at det ikke bevilges midler til tiltaket. 18 pluss 18 pluss er et trafikksikkerhetskurs for ungdom 18-25 år. Det foreligger en intensjonsavtale med Vest-Agder fylkeskommune om å bidra til finansieringen av prosjektet slik at dette også kan være et tilbud til ungdommer fra Aust-Agder. Det er anslått at Aust-Agders bidrag bør være 200 000 kroner per år for å ha et tilstrekkelig driftsgrunnlag. Fylkesrådmannen anbefaler at det settes av 200 000 kroner til tiltaket. Refleksvester til førsteklassinger. Ordningen har vært gjennomført siden 6- åringene gjorde sin inntreden på skoleveg i 1997. Først finansierte Statens vegvesen vestene. Fra 2012 er vestene finansiert av trafikksikkerhetsmidlene. Trygg Trafikk, Trafikant- og kjøretøyavdelingen i Statens vegvesen og politiet har stått for utdelingen. Fylkesrådmannen anbefaler at ordningen fortsetter og at det bevilges 85 000 kroner til vester som utdeles til alle fylkets førsteklassinger. 5. KONKLUSJON Fylkesrådmannens forslag til prioritering av tiltak/tilskudd for 2017 går frem av forslag til vedtak som er i tråd med vegkontorets anbefaling. Det er en forutsetning at kommunene bidrar med 50% egenandel i de kommunale prosjektene. Vedlegg søknad-bykle.pdf søknad fra Ev-Gr.pdf Søknad fra Ar-Åm-Ve.pdf side 25 av 77
17/29 Forslag til nytt reglement for skyss av elever i grunnskolen og videregående skole i Aust- og Vest-Agder Arkivsak-dok. 17/1908-1 Saksbehandler Petter Hammarstrøm Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesutvalget 04.04.2017 17/29 Fylkesrådmannen fremmer slikt forslag til vedtak 1. Nytt reglement for skyss av elever til grunnskolen i Aust- og Vest-Agder vedtas. 2. Nytt reglement for skyss av elever i videregående skole i Aust- og Vest-Agder vedtas. 3. Reglementene gjøres gjeldende fra skoleåret 2017/2018 side 26 av 77
2. SAMMENDRAG Agder Kollektivtrafikk AS (AKT) er ansvarlig for behandling av skoleskyssaker i begge agderfylkene. Hensikten med felles reglement er for legge til rette for at praktisk planlegging og kvaliteten på skoleskyssen er lik i begge fylkene. 3. BAKGRUNN FOR SAKEN Agderfylkene blir en region/fylkeskommune fra 1.1.2020. Aust- og Vest-Agder fylkeskommuner eier sammen med Kristiansand kommune selskapet Agder Kollektivtrafikk AS (AKT). Behandling av skoleskyssaker er lagt til AKT, men fylkeskommunene har ansvar for utforming av reglementene for skyss av elever i grunnskolen og den videregående skole. Det er opplæringsloven m/forskrifter og Utdanningsdirektoratets rundskriv Udir 3-2009 som fastsetter elevenes rettigheter til skoleskyss. Fylkeskommunale reglementer kan ikke innskrenke de rettigheter som er nevnt i loven, forskriftene eller rundskrivet. Hensikten med et fellesreglement er å sikre lik behandling og standard på transporten i AKTs ansvarsområde, samt gi elever, foresatte og skoler informasjon om rutiner og frister i saksbehandlingen. Reglementene gir også opplysninger om klageadgang og klageinstans. 3.1 Tidligere vedtak og andre føringer Reglement for skyss av elever i de videregående skoler ble vedtatt av fylkesutvalget 22.6.2004. Justering av reglementet ble foretatt av fylkesutvalget 3.6.2014. Det ble samtidig gitt fullmakt til administrasjonen til å endre reglementet slik at oppgavefordeling, søknadsprosedyrer og eventuelle frister skulle bli riktige når AKT tok over ansvaret for skoleskyssen fra 1.1.2015 for kommunene Gjerstad, Risør, Vegårshei, Tvedestrand, Arendal, Grimstad og Lillesand. Administrative endringer ble foretatt 26.11.2014. Reglementet for skyss av elever i grunnskolen ble vedtatt av fylkesutvalget 22.6.2010. Justering av reglementet ble foretatt av fylkesutvalget 3.6.2014. Det ble samtidig gitt fullmakt til administrasjonen til å endre reglementet slik at oppgavefordeling, søknadsprosedyrer og eventuelle frister skulle bli riktige når AKT tok over ansvaret for skoleskyssen fra 1.1.2015 for kommunene Gjerstad, Risør, Vegårshei, Tvedestrand, Arendal, Grimstad og Lillesand. Administrative endringer ble foretatt 26.11.2014. AKT overtok ansvaret for rutetrafikken og skoleskyssen i kommunene: Birkenes, Iveland, Evje og Hornnes, Bygland, Valle, Bykle, Froland og Åmli fra 1.1.2017. De samme reglementene som nevnt ovenfor ble da gjort gjeldende for disse kommunene. 4. FORSLAG TIL LØSNING OG KONSEKVENSER Det er ikke gjort vesentlige endringer i forslag til nytt fellesreglement fra de reglementene som fylkesutvalget tidligere har vedtatt. Reglement for skyss av elever i de videregående skoler: Punkt 1 Lovgrunnlag side 27 av 77