Et magasin fra REGNSKAP & ØKONOMI Nr. 2 - Juni 2009 Krisetid er omstillingstid side 6 Kostnadskontroll Leasing Kredittvurdering side 14 side 18 side 38
ØKONOMI Krisetider er omstillingstider Hvert år legges 1 av 10 norske arbeidsplasser ned. Samtidig skapes det omtrent like mange nye. I nedgangstider legges flere ned og færre nye skapes. Derfor kan dette være riktig tidspunkt å satse for deg som vil etablere en ny, livskraftig bedrift. Tekst: Magasinet Outsourcing og Bård Amundsen Ikke alle nedleggingstruede bedrifter bør reddes. Mange bedrifter vil klare å omstille seg ved å ta i bruk ny teknologi, outsource, organisere driften annerledes eller utvikle nye tjenester og produkter. Andre vil bli nedlagt. Samtidig vil det bli etablert en rekke nye, livskraftige bedrifter som erstatning for de ulønnsomme. 20 bedrifter hver dag Norge har en svært åpen økonomi hvor vi eksporterer rundt 50 prosent av det vi produserer og importerer rundt 50 prosent av det vi forbruker. Når tilbudet av varer i verden er for stort i forhold til etterspørselen, slår økonomisk teori fast at vi kommer til å merke det godt i Norge. Og det gjør vi: Konkurstallet for første kvartal i år var 88 prosent høyere enn første kvartal 2008. Så mange konkurser har ikke vært registrert siden Konkursregisteret ble etablert i 1993. Dette er en voldsom økning, som vi ser i sammenheng med finanskrisen, sier NYTT: De bedriftene som vil gjøre det best, er de som er villige til å tenke nytt. underdirektør Karl Erik Rørmark ved Konkursregisteret. Gjennomsnittlig forsvinner det nå flere enn 20 norske bedrifter hver virkedag som følge av konkurser eller tvangsavviklinger. Markeds- og kommunikasjonssjef i Dun & Bradstreet, Kjell-Ola Kleiven, tror at 500 konkurser per måned kan bli normalen for 2009. Han ser ikke bort fra at vi kan nå mellom 7000 og 7500 bedriftskonkurser før utgangen av året. Kreativ destruksjon Likevel er utsiktene langt fra bare mørke. Ifølge flere økonomer skjer det nemlig hele tiden en kreativ destruksjon blant bedriftene. Det vil si at ulønnsomme bedrifter forsvinner. Samtidig skaper nedleggelse av bedrifter, og reduksjon av sysselsettingen i andre, en kreativitet som gjør at det bygges nye arbeidsplasser på restene av de gamle. Selv om bedrifter ikke bør legges ned for en hver pris, så er det viktig at vi er åpne for den fleksibiliteten og omstillingsviljen disse prosessene skaper, mener Kjell G. Salvanes, professor i samfunnsøkonomi ved Norges Handelshøgskole i Bergen. Næringslivets evne til omstilling er ofte større enn mange tror. Derfor bør vi ikke være for redde for bemanningsreduksjoner, men heller legge til rette for at de får ny jobb raskt, fremholder Salvanes. Omstilling For mange norske bedrifter som nå får et etterspørselssjokk, bør krisetider bli omstillingstider. Noen bedrifter legges ned, mens andre bedrifter nedbemanner eller gjennomfører strukturelle endringer. Det er ikke gitt at å redde flest mulig bedrifter er veien å gå for å opprettholde flest mulig arbeidsplasser, mener Salvanes. I etterkrigstiden finnes det flere eksempler på at myndighetene har prøvd å redusere arbeidsledighet ved å bevilge midler til hele næringer og bedrifter i krise. Det mener Salvanes kan være å kaste gode penger etter dårlige. Han trekker fram opprettholdelsen av en ikke konkurransedyktig norsk tekstil- og konfeksjonsindustri til langt utpå 1970- tallet som eksempel på en feilslått politikk. Det forsinket en helt nødvendig omstilling. Samtidig viser nedleggelsen av Kongsberg Våpenfabrikk i 1987 at destruksjon av bedrifter faktisk skaper kreativitet og nye arbeidsplasser, sier Salvanes. Da den gamle industribedriften gikk overende, skapte tidligere ansatte en rekke nye og innovative Fortsetter -> Regnskap & Økonomi nr. 2-09 7
ØKONOMI bedrifter. Dermed gikk heller ikke kunnskapskapitalen tapt. Nedleggelsen av Norsk Data på samme tid, Viking Dekk i Askim og Norske Skog Union i Skien i 2006 er andre eksempler på at de fleste som ble rammet av nedleggelsene raskt fikk seg nye jobber. Vern om kunnskapskapitalen For samfunnet må det være et overordnet mål å beholde kunnskapskapitalen som er opparbeidet i norske bedrifter. Den beholder vi best ved å legge til rette for omstilling som kan skape nye arbeidsplasser. Det kan skje som en konsekvens av bedriftsnedleggelser, men like gjerne i etablerte bedrifter ved at de tar i bruk ny teknologi, organiserer bedriften mer effektiv eller utvikler nye produkter og tjenester. De kan også outsource deler av aktiviteten, sier Salvanes. En konsekvens av outsourcing er en større grad av arbeidsdeling, ved at bedriftene blir mer spesialiserte. Det kan gi en økonomisk effekt. Samtidig vil en omgjøring av faste kostnader til variable være en måte å sikre seg mot effekten av svingninger i omsetningen. Taperne kan bli vinnere Hvilke bedrifter som vil lykkes i å omstille og hvilke som vil måtte gi tapt på grunn av krisen, er det vanskelig å si på forhånd. De bedriftene som vil gjøre det best er de som er villige til å tenke nytt. Men konkret hvilke bedrifter dette er, vet vi lite om. Vi vet fra tidligere nedgangstider at tilsynelatende like bedrifter klarer seg svært forskjellig. Noen makter å omstille seg, andre ikke. Det er også få holdepunkter for å si at bedrifter som klarer seg best før krisen vil komme seg best igjennom den. Det finnes mange eksempler på det motsatte. En rekke faktorer spiller inn her. I enkelte bransjer, som i media, er det dessuten flere kriser på en gang, Der opplever man både en etterspørselskrise og en strukturkrise. En av de viktigste faktorene ser ut til å være ledelsen av bedriftene. I omstillingsprosesser får ledelsen en veldig viktig rolle, sier Salvanes. Gode tider for gründere Krisetider kan være gode tider for gründere. Det er lettere å få tak i mennesker med initiativ og ståpåvilje. Ikke nødvendigvis fordi folk har fått sparken, men like gjerne fordi mange synes det er tungt å jobbe i bedrifter som sliter tungt. Mennesker med entreprenørånd har lyst til å være med på å skape noe nytt, realisere drømmer og kanskje være med på noe de føler er deres eget. Et pluss for den som er på jakt etter de riktige menneskene kan det også være at prisen på dyktige fagfolk gjerne går ned i krisetider. Det er ikke lenger slik at de dyktige kan forlange hva som helst i lønn. Husk også at det ikke bare er du som merker krisen. Det gjør også andre. Dermed kan det bli lettere å få riktig pris på det du etterspør hos andre. Du som er gründer får i krisetider lettere tilgang til gode ansatte. I enkelte bransjer kan du plukke på øverste hylle. Selv om tilgangen på kapital er blitt vanskeligere, er det langt fra umulig å skaffe penger. Det finnes mye privat kapital som skal plasseres. Dyktige investorer vet at dette kan være det rette tidspunktet å satse. Samtidig er de offentlige støttetiltakene til norsk næringsliv større enn noen gang. gründer: etablererer, entreprenør. Fra tysk. En person som tar initiativ til å starte egen virksomhet for å tilby et produkt eller en tjeneste, og selv svarer for hele eller deler av risikoen. Gründeren har ofte sterk tro på en sjanse som byr seg i markedet og er villig til å ta en personlig, profesjonell eller finansiell risiko for å få realisert muligheten. På norsk hadde ordet gründer tidligere en rent negativ betydning. Dette er ikke lenger tilfelle. 8
ØKONOMI KREATIVITET: Kreative mennesker skaper hele tiden noe nytt. Åtte grunner til å starte nå Det finnes mange gode grunner til å være gründer i nedgangstider. Her har vi samlet åtte av dem. 1. DU VIL GJØRE NOE ANNET Du er gått lei av det du har holdt på med i flere år. 2. BILLIGSALG I nedgangstider kan du få det meste billigere, enten du leter etter lokaler, utstyr eller ansatte. 3. DYKTIGE ANSATTE I oppgangstider er det vanskelig å skaffe dyktige ansatte. Nå er flere av dem på jobbjakt. 4. NYE LEVERANDØRER Mange leverandører går gjennom kontraktene sine i disse dager. Det kan være din mulighet til å komme inn på markedet. Leverandører som kjemper for å overleve kan være åpne for å gi deg gunstige avtaler. 5. KJØPE EKSISTERENDE BEDRIFTER I disse dager vil mange ut. Det åpner muligheter for deg som vil inn til en god pris. 6. OPPMERKSOMHET Mediene elsker folk som går mot strømmen. Medier som ellers skriver negativt om næringslivet, er nå på jakt etter de positive historiene. Slik kan du få positiv markedsføring helt gratis. 7. PRIVAT KAPITAL Mange har brent seg på å plassere sparepengene på børs eller i eiendom, og er på jakt etter andre muligheter. Det kan gi deg lettere tilgang på kapital. 8. OFFENTLIG KAPITAL Det offentlige har aldri vært så rause med ulike tiltaksordninger for næringslivet som nå.
ØKONOMI 10 Regnskap & Økonomi nr. 2-09
ØKONOMI Jakter på gode nyetableringer Innovasjon Norge ønsker å stimulere flere til å starte egen virksomhet. 150 millioner kroner er satt av til en ny landsdekkende ordning for nyetablerere. Målgruppen for de nye stipendmidlene er etablerere av nye bedrifter med potensial for varig lønnsomhet. Etableringer som representerer noe nytt et nytt produkt, en ny tjeneste, ny teknologi eller ny anvendelse av teknologi, ny produksjonsmetode eller ny organisering blir høyt prioritert. Innovasjon Norge har som ambisjon at 40 prosent av prosjektene skal være startet eller styrt av kvinner. Ta kontakt Er du interessert i den nye ordningen, bør du ta kontakt med ditt lokale Innovasjon Norge-kontor. Men husk at du må kunne overbevise dem om at du har vilje til å lede og gjennomføre prosjektet fra idé til marked. Tilgang til egen og andres kunnskap, nettverk og kapital utgjør også en sentral del av vurderingen som gjøres i forhold til hvilke prosjekter som støttes. Innovasjon Norge vil gjerne støtte bedrifter med et høyt kunnskaps- og kompetansenivå, og bedriften kan gjerne være teknologitung. Etablererstipendet gis normalt til personer i idéutviklingsfasen, men kan også gis til registrerte bedrifter i etableringsfasen. Ordningen gjelder bedrifter over hele landet, ikke bare distriktsbedrifter. RIKTIG: Krisetider som nå kan være det riktige tidspunktet for å etablere noe helt nytt. 180 000 kroner De 150 millionene kommer i tillegg til andre etablererstipend på mer enn 100 millioner kroner årlig som Innovasjon Norge allerede bevilger. Etablererstipend i Innovasjon Norge var i 2008 i gjennomsnitt på kroner 180 000. Med de nye midlene som er bevilget, vil det for innovative og gode prosjekter med betydelig verdiskapings- og vekstpotensial kunne innvilges stipend inntil 1,75 millioner kroner. SkatteFUNN SkatteFUNN er en populær skattefradragsordning som gir skatteytere som driver virksomhet i Norge et fradrag i skatt på inntil 20 prosent av kostnader til forsknings- og utviklingsprosjekter, etter nærmere fastsatte regler. Matchmaking I rekken av ulike tiltak for å støtte næringslivet er MatchMaking Programmet, som finansieres av Norad og administreres av blant andre Innovasjon Norge, et av de mer spennende. Programmet skal bidra til lønnsomt næringslivssamarbeid mellom bedrifter i Norge på den ene siden og i Sør-Afrika, India og Sri Lanka på den andre. På norsk side henvender MMP seg i første rekke til små- og mellomstore bedrifter som er økonomisk, faglig og administrativt i stand til å gjennomføre en investeringsmotivert satsing i et av de tre landene. MMP tilbyr rådgivningsassistanse, partnersøk og tilskudd til besøksreiser. Regnskap & Økonomi nr. 2-09 11
SKATT Festetomter er blitt formue som ikke skal skattlegges. (Foto: C.H./ Innovasjon Norge) Avklaring om tomtefeste Før selvangivelsesfristen gikk ut kom det endelig en avklaring fra myndighetene i spørsmålet om formueskatt på tomtefeste. Skatteloven er nå endret slik at festetomten skal føres opp som formue. Dermed måtte 350 000 festere av bolig- og hyttetomter gjøre en ekstra grundig jobb for å få årets selvangivelse riktig. Formue + Gjeld Selv om de nye reglene slår fast at festetomten er formue, så øker ikke den totale formuen. Det samme beløpet skal nemlig også føres opp som gjeld. Riktig beløp finner festeren ved å gange festeavgiften med ti. Tomtefesteloven ble endret i 2004. Da fikk festeren en tilnærmet evigvarende bruksrett til festetomten. Men av dette fulgte også at tomten må regnes som formue. Mange har henvendt seg til Tomtefesterforbundet om saken. Forbundet kunne berolige landets mange festere med at de skattemessig kommer ut i null i år. Men vi ser jo ikke bort fra at det kan gi skattevirkninger i framtida, sier leder Arne Olbergsveen. festeren har rådighet over den i mer enn 99 år, så skal det beregnes formuesskatt. Fordi den endrede tomtefesteloven gir festeren nærmest ubegrenset adgang til å forlenge festeavtalen, trår loven fra 1911 i kraft. Høyres skattepolitiske talsmann, Svein Flåtten, mener saken kunne vært løst på en annen måte: Her hadde det vært mulig å lette litt på byråkratiet det norske folk møter på skattesiden. I stedet gjøres det mer omfattende. Dette betyr jo heller ikke noe i penger, sier Flåtten. Han frykter at mange tomtefestere ikke fikk med seg endringen i tide og dermed har levert uriktige selvangivelser. Både rett og plikt Statssekretær Geir Axelsen i Finansdepartementet peker på sin side på at det er viktig at både formue og gjeld kommer fram i selvangivelsen, og at skattyteren har både rett og plikt til å få tallene på bordet og kontrollere dem. Dette er enkle tall å føre opp. Det er ikke snakk om noen komplisert operasjon. I årene framover vil skattemyndighetene forhåndsutfylle formuen, mens skattyteren må følge med på at han får riktig fradrag hvis festeavgiften endrer seg, sier Axelsen til NTB. Statssekretæren presiserer at det er viktig at alle skattytere ikke bare har en plikt, men en rett til å gjennomgå tallene i selvangivelsen sin. For oss har dette kun vært en automatisk konsekvens av den rettigheten som tomtefester har fått. Det er en understrekning av at de har fått varig bruksrett til festetomten, fremholder Axelsen. FAKTA Om tomtefeste Fra inntektsåret 2008 må tomtefestere beregne formuesverdi av festetomten. Verdien skal være ti ganger årlig festeavgift og den skal føres opp i selvangivelsen. Festeren kan også trekke fra et beløp på ti ganger festeavgiften som gjeld. Dermed får han ikke mer skatt i år. Stetsevarig Begrunnelsen for å innføre den nye beregningen av skatt og fradrag er en lov fra 1911. Den fastslår at hvis en festet eiendom går over til å bli «stetsevarig», det vil si at Bortfester av tomter anses ikke lenger som eier, og skal ikke betale formueskatt av tomten. Likevel må bortfester betale formuesskatt at den varige retten til festeinntekt. Denne varige inntektskilden som også er formuesskattepliktig skal fastsettes til 10 ganger festeinntekten på bortfesters hånd. Regnskap & Økonomi nr. 2-09 13
REGNSKAP Kontroll med kostnadene Har du kontroll med kostnadene i foretaket ditt? I disse tider er kostnadskontroll viktigere enn på lenge. Her fokuserer vi på hva du kan gjøre for å sikre kontroll med utgiftene og slik få bedre styring med virksomheten. Tekst: Bård Amundsen Har du kontroll på det du driver med til daglig, kan du raskt iverksette nødvendige tiltak om eller kanskje heller: når noe er i ferd med å gå galt. Stiller du uten kontroll og gode nøkkeltall kan du og foretaket ditt være ille ute å kjøre før det går opp for deg hva som skjer. Nøkkeltall Med kostnadskontroll og gode rutiner for innhenting av nøkkeltall på plass, blir du i stand til å ta bedre beslutninger og forstå de økonomiske konsekvensene av disse. I flere bransjer kan du ved hjelp av nøkkeltall også sammenligne tall for din egen virksomhet med andre aktører. Stadig flere kunder hos autoriserte regnskapsførere er i dag bare noen tastetrykk unna oppdaterte regnskapsrapporter med nøkkeltall for virksomheten. Slik får du raskt løpende oversikt over inntekter og utgifter. Nøkkeltall gjør det også enklere å få øye hva som kan endres og effektiviseres i en verdikjede. Mange næringsdrivende har lenge vært på jakt etter bedre hjelpemidler nettopp her. I dag finnes de. Foretak som jobber systematisk med strategiarbeid og produktutvikling og i tillegg er kostnadsbevisste har gjennomgående bedre lønnsomhet enn konkurrentene. Med en autorisert regnskapsfører som samarbeidspartner har du nå mulighet til å sikre deg moderne verktøy som setter deg i stand til å skjerpe kontrollen med verdikjeden, og mulig-
REGNSKAP het til gjennomgående å utvikle bedre lønnsomhet. Eksempler Når nøkkeltall og fakta ligger på bordet, kan du sammen med regnskapsfører stille deg spørsmål som: Hvorfor sitter jeg egentlig på eiendeler verd 5 millioner kroner når jeg kan få bedre lønnsomhet med eiendeler til 1 million kroner? Hvorfor har jeg 30 dagers betalingsfrist når neppe en eneste av kundene mine vil heve et øyelokk om de må greie seg med 14 dager? Sammen med regnskapsfører kan du identifisere mulige tiltaksområder som dette. Når det er gjort, er det bare å sette i gang. Faste og variable kostnader En bedrifts lønnsomhetsutvikling avhenger i stor grad av kostnadsstrukturen. Kostnadene er igjen splittet i faste og variable kostnader, der førstnevnte kostnadsart er uavhengig av omsetningsvolum. En bedrift oppnår lønnsomhet først når omsetning overstiger summen av faste og variable kostnader (nullpunkt). Bedriftens dekningsbidrag framkommer som forskjell mellom omsetning og variable kostnader, og dekningsbidraget målt i prosent benevnes som dekningsgrad. Bedriftens nullpunktsomsetning flyttes når faste kostnader eller dekningsgrad endres. Økning i faste kostnader og/eller svekkelse i dekningsgraden innebærer at nullpunktet forflyttes oppover, og vil svekke bedriftens lønnsomhet. Tilsvarende vil en reduksjon av faste kostnader og/eller en økning av dekningsgraden bidra til å senke nullpunktet og øke grunnlaget for lønnsomhet. En høy nullpunktsomsetning innebærer høy risiko, og reduserte muligheter til å oppnå fortjeneste. Over tid bør derfor nullpunktsomsetningen ligge betydelig under reelt omsetningsnivå. For at dette skal skje må bedriften som regel fokusere både på markedsmessige og kostnadsmessige tiltak. For at disse sammenhengene skal kunne konkretiseres er det viktig at bedriften foretar en grundig vurdering og fordeling av sine kostnader i hhv. variable (volumavhengige) og faste kostnader. Bedre innkjøpsstrategi Bedre innkjøpsstrategier kan spille en viktig rolle for å kutte kostnader. Nyere innkjøpsstrategier sorterer bedriftens innkjøp etter grad av forsyningsrisiko og grad av økonomisk betydning. Basert på en slik inndeling av bedriftens innkjøp, vil det være naturlig å rette en aggressiv innkjøpspolitikk først og fremst mot leverandører av mengdevarer. Dette kan gjøres ved å inngå rammeavtaler, presse på pris og sette ulike leverandører opp mot hverandre. Normalt omfatter dette en stor del av innkjøpene og slik kan dette få en betydelig effekt. Når det kommer til innkjøp av spesielle strategiske tjenester eller varer har bedriften ofte få leverandøralternativer. Her er kontinuerlig prispress og skifte av leverandør normalt uhensiktsmessig. I stedet bør det etableres mer varige samarbeidsformer. I sammenheng med visse varer er det spesielt viktig å sikre kontinuerlig vareforsyning og god logistikk. Også i sammenheng med innhenting av en rekke andre varer og tjenester som kapital, kjøp/leie av anleggsmidler, IT og andre driftskostnader bør kostnadsstyringen fokusere på de poster som har størst innsparingspotensiale. Ulike tiltak I situasjoner der egenkapitalen reduseres, og/eller bedriftens evne til å betjene løpende gjeld svekkes, vil blant annet følgende tiltak kunne være aktuelle: Reduksjon i varelager og kundefordringer Utvidet leverandørkreditt Avhendelse av anleggsmidler Langsiktig lånefinansiering Leasing/factoring Temaet fortsetter -> 15
REGNSKAP Slik kan du kutte Kutt i kostnader kan være en svært lønnsom øvelse. Tommy Johnsen er registrert revisor og ansatt i NARFs fagavdeling. Her gir han råd om hva du bør tenke på om du vil kutte kostnader. KAPITALBINDING: Mye kapital kan være bundet i en bedrifts løpende virksomhet. Dette kan blant annet være lån, anleggsmidler, varelager og kundefordringer. Husk at reduksjon i kapitalbindingen har samme effekt som å få tilført kapital utenfra og kan spare deg for ekstra låneopptak eller tilførsel av ny egenkapital, sier Johnsen. GJELD: De fleste virksomheter er avhengig av lån og ekstern finansiering. Generelt er kortsiktig gjeld med liten eller ingen sikkerhet, dyrere enn langsiktig gjeld med pantesikkerhet i fast eiendom eller annet formuesobjekt. Kan noe av den kortsiktige gjelden gjøres om til langsiktig gjeld med reduserte månedlige kostnader? Kan sikkerheten økes og på den måten bidra til lavere rente på lån? Hva med en ny taksering av virksomhetens eiendeler. Det er ofte ikke lett å forhandle med banken, men det kan være verdt et forsøk, oppfordrer Johnsen. VAREFORBRUK OG VARELAGER: Store varelagre oppleves som et mareritt for mange virksomhetsutøvere i nedgangstider. I produksjon og handel er logistikken ofte det mest kostnadskrevende og kapitalkrevende området. Avhengig av bransje kan vareforbruket utgjøre så mye som 80-85% av samlede inntekter. Varelageret vil kanskje være den største eiendelen, sammen med driftsmidler/bygninger. Kan du iverksettes tiltak for å redusere varelagrene og vareforbruket? Kan leverandøren dine ta tilbake noen av varene du vanskelig får solgt? Hvilke betingelser du får hos leverandørene dine er viktig, og forhandlingene du har med disse bør derfor få høy prioritet. I tider som nå bør du særlig holde et øye på varer med lang omløpshastighet. Disse varene kan binde opp unødvendig mye kapital. Kanskje er det bedre å selge varene i dag til redusert pris, enn å bli sittende med dem lenge og kanskje uansett måtte selge med tap, råder Johnsen. RUTINER: Be gjerne om hjelp fra regnskapsfører til å gå gjennom rutiner rundt bestilling, varemottak, lagring, uttak samt transport. Her kan det være effektiviseringsgevinster å hente. Tommy Johnsen er registrert revisor og ansatt i NARFs fagavdeling. SMÅUTGIFTER: Stil deg spørsmål som: Kan forsikringer eller strøm bli billigere? Kan vi spare inn på kontrorrekvisita? Bør vi satse på energisparetiltak? Er reisekostnadene våre høyere enn de behøver å være? Kanskje kan flere telefonmøter spare både tid og penger. Få gjerne også hjelp av regnskapsfører til å gå gjennom virksomhetens øvrige driftskostnader. Ikke minst de mange småutgiftene alle virksomheter har. Dette kan ofte være en enkel og lønnsom øvelse. En periodisk gjennomgang av kostnadsstrukturen er et viktig bidrag til å oppnå overordnet mål om økt lønnsomhet og bedret likviditet, forteller Johnsen. SELGE ANLEGGSMIDLER: Som regel finnes det bare en eneste grunn til å sitte med anleggsmidler, og det er å skape salg. Har du anleggsmidler som ikke skaper salg, så bør du vurdere å selge dem. Slik får du ikke bare bedre likviditet, men reduserer også ofte kostnader som avskrivninger og renter, samt følgekostnader som forsikring, vedlikehold og drivstoff, slår Johnsen fast. 16 Regnskap & Økonomi nr. 2-09
SKATT Skattenettsted for utlendinger Skatteetaten har lansert et nytt nettsted om skatt og arbeid i Norge for utenlandske arbeidstakere, arbeidsgivere, næringsdrivende og norske arbeidsgivere med utenlandske arbeidstakere. Nytt nettsted gjør utenlandsk arbeidskraft enklere. På www.taxnorway.no er det mulig å finne informasjon på norsk, engelsk og polsk. Det er enkelt å navigere mellom de ulike målgruppene og språkene, da alle språkene følger samme struktur på menyvalgene. Bruk av farger og bilder skal også gjøre det enklere å navigere på sidene. På de nye nettsidene skal du bare behøve tre klikk for å få opp den informasjon du trenger om dine rettigheter og plikter knyttet til skatt og arbeid i Norge. Under temaer som ikke direkte er skatteetatens område har Skatteetaten lenket si- den opp mot andre nettsider for å kunne gi så helhetlig og god informasjon som mulig. Regnskap & Økonomi nr. 2-09 17
BIL Leasing som løsning Lønner det seg med billeasing? Det avhenger av flere faktorer. Her forsøker vi å veilede deg som vurderer leie av bil. L easing har i mange år vært en populær finansieringsform for bil. I praksis innebærer leasing at et finansieringsselskap kjøper bilen, mens du som leietaker har den fulle bruksretten. I disse finanskrisetider kan leasing være et godt alternativ for virksomheter som ikke ønsker å belaste egenkapitalen. Billeasing er i hovedsak forbeholdt bedriftskunder, og minimum leietid er normalt 36 måneder. Dette skyldes regler som krever 36 måneders leasingperiode for å oppnå fullt momsfradrag. Ved kortere leasingperiode skal momsfradraget reduseres med 1/36 pr måned. Ved inngåelse av leasingkontrakt betaler leietager et fast månedlig beløp til dekning av finansielle kostnader. Leietager er selv ansvarlig for å dekke løpende kostnader til drift som bensin, forsikring, service, årsavgift med mer. Fordelen Den største fordelen med leasing er at man frigjør driftskapital og dermed oppnår større handlefrihet. Når leasingperioden utløper leveres bilen tilbake til finansieringsselskapet. Erfaring viser at når ansatte ønsker seg firmabil, så er det først og fremst komfortargumentet som taler for en slik ordning. Men det kan i en del tilfeller også være økonomiske grunner som taler for leasing eller andre firmabilordninger. I tillegg kan firmabil vise seg som en ryddig ordning for både bedriften og den ansatte. Vurdere leasing Dersom bedriften vurderer leasing, er det flere regnskapsførere som kan bistå med å regne på leasing av firmabil sett opp mot en alternativ ordning. Med i regnestykket hører det også at firmabil kan gi et mer bekymringsfritt bilhold og en forutsigbar utskiftning av bilen. Selv bør den ansatte vurdere hva slags bilbehov han har de neste tre årene, eller innen den periode selskapets policy favner. Det vanligste er at arbeidsgiver innenfor definerte rammer stiller med bil helt uten kostnader for den ansatte. Alle kostnader relatert til innkjøp, finansiering og drift av bilen dekkes av arbeidsgiver. Ved en biladministrasjonsløs- 18 Regnskap & Økonomi nr. 2-09
BIL LEASING: Leasing kan gjøre bilholdet enkelt. (Illustrasjonsfoto: Arjan Schreven) ning vil bedriften få en enkel oversikt over bilparken, inkludert kostnader etc, samt råd om hvordan bedriften bør legge opp sin bilpolicy for å sikre at brukerne føler at de får fleksibilitet, samtidig som kostnadene vil være under kontroll. Dyrere bil Gjennom å lease bil får mange ansatte tilgang til en bil som kanskje er litt dyrere enn de ellers hadde valgt. Det hele er veldig forutsigbart ingen overraskende kostnader. Er det noe feil med bilen, kan den repareres uten at man må tenke på at det må planlegges økonomisk, noe som er gunstig av sikkerhetsmessige årsaker. Den ansatte slipper også å låne penger til bilkjøp. Leaset firmabil er først og fremst gunstig for dem som ønsker et problemfritt bilhold, samt setter pris på å kjøre rundt i en ny bil. I tillegg er det gunstig for dem som kjører relativt mye privat. Med dagens regelverk er det faktisk sånn at jo mer du kjører privat, desto mer lønnsomt er det med firmabil. Ved leasing av bil til ansatte er det viktig at bedriften etablerer en enkel bilpolicy som regulerer det praktiske: Hvem kan kjøre bilen, hvilke kostnader dekkes, hvilke land kan bilen gå i, hva forventes av bilhold og hvem har ansvar for det. Flere har også erfart at det kan være gunstig med ordninger der man belønner dem som holder leasingbilen godt eller straffer der det kommer tilleggskostnader for bedriften på grunn av dårlig hold. I mange tilfeller er det mulig å kjøpe ut bilen privat etter endt leasingperiode. Dette kan ikke avtales i forkant, men avtales med eier/selger av bilen i forbindelse med avvikling av leasingavtalen. TIPS om billeasing Avklar hva slags bilbehov du har, og velg riktig bil ut fra dette. Finn ut hva kostnadene blir, både for bedriften og for den ansatte. Ta godt vare på bilen (skader koster!) Vurder å bruke bilen til profilering. Tenk fornuft både med hensyn til økonomi og miljø. Regnskap & Økonomi nr. 2-09 19