FORSLAGSTILLERS KULTURMINNEDOKUMENTASJON Datert: 27.11.06. Oppdatert 02.02.2007. BERGEN KOMMUNE Laksevåg bydel, Godvik, gnr 139 bnr 152 m.fl HARAFJELLET, boligprosjekt.
INNHOLDSFORTEGNELSE Sammendrag reguleringsplan 5 1. Bakgrunn 6 1.1. Oppdragsgiver 6 1.2. Planområdet 6 1.3. Topografi 8 1.4. Hensikten med planarbeidet 9 2. Reguleringsmessige forhold 10 2.1. Planstatus for området 10 3. Mål og metoder 11 3.1. Mål for kulturminnedokumentasjonen 11 3.2. Metoder benyttet under dokumentasjonen 11 4. Dokumentasjon av kulturmiljø 11 4.1. Historikk og andre historiefortellende elementer 11 4.2. Situasjonen i dag 16 4.2.1. Bakgrunn 16 4.2.2. Friluftslivskvaliteter 16 4.2.3. Spor etter kulturminner 19 4.2.4. Eksteriør 21 4.2.5. Interiør 22 5. Sluttkommentarer 23 6. Vedlegg 24 6.1. Kart over fotostandpunkt (1) 25 6.2. Kart over fotostandpunkt (2) 26 6.3. Merknad fra Byantikvaren 27 4
Sammendrag reguleringsplan Området som er foreslått bebygget er i forslag til ny kommuneplan avsatt til byggeområde. Dette planprosjektet legger til rette for bygging av ca. 90 boliger. 14 eneboliger og om lag 76 boliger i leilighetsbygg. Leilighetene er tenkt tilpasset små husholdninger; enslige, par og små barnefamilier. Om lag 6 boliger skal ha livsløpsstandard. I tillegg skal det etableres en barnehage for ca. 200 barn. Barnehagen har fått en sentral plass i området et areal med gode solforhold. Av bydelene i Bergen er Laksevåg den bydelen som har størst behov for nye barnehageplasser. Det er avsatt rikelig med utearealer i tilknytning til boligene, og det skal etableres en stiforbindelse til friluftsområdet på Harafjellet. På den måten blir friluftsområdet bedre tilgjengelig enn det er i dag. I Godviksvingene skal det bygges ny gang- og sykkelvei. Denne skal være kjørbar slik at eiendommene langs veien kan kjøre til felles utkjørsel ved Godviksvingene. Etablering av gang- og sykkelvei vil bidra til en sammenhengende sykkelvei fra Loddefjord forbi planområdet og videre til Alvøen. Nord i området er det i dag næringsvirksomhet. Formål kontor/industri blir opprettholdt i denne planen. 5
1. Bakgrunn Forslagstiller ønsker gjennom Opus Bergen AS å utvikle eiendommen gnr. 139 bnr. 152 m.fl - Harafjellet til boligformål og barnehage. Harafjellet har tidligere vært forberedt for planlegging og utbygging. Arbeidet ble stil i bero i forbindelse med at Storavannet ble tilrettlagt som vannforsyningskilde. Området ble avsatt som Landbruk-, natur- og friluftsområde (LNF) i kommuneplanen og de fradelte tomtene som var ubebygd ble innløst av Bergen kommune. Storavannet er ikke lenger drikkevannkilde. I forbindelse med rullering av kommuneplanen ble det 30.12.05 sendt inn forespørsel om formålsendring fra LNF til byggeområde bolig. I forslag til ny kommuneplan er området markert som byggeområde. 1.1. Oppdragsgiver Tiltakshaver er Constructa AS. OPUS Bergen AS er utførende konsulent for planleggingen. 1.2. Planområdet Planområdet ligger ca. 10 min kjøring fra Bergen sentrum og om lag 2 3 min. kjøring fra Vestkanten bydelssenter. Området ligger vest for rundkjøringen - krysset Godviksvingene/Askøyveien, I sør grenser området til tunnelen gjennom Harafjellet som Sotravegen går gjennom. I øst grenser planområdet til boliger og Godviksvingene. I nord grenser planområdet til boliger og industri (bl.a Heis Tek AS), mens det i vest grenser til LNF-område, se kart fig. 2.1 og flyfoto fig. 6.1 b. Opprinnelig var planområdet mindre, men pga forslag om gang- og sykkelvei og interesse fra gnr. 130 og bnr. 80 om å delta ble planområdet utvidet. 6
Fig. 1.2a Harafjellet planområde. Avrensing. 7
Askøyveien Godviksvingene HARAFJELLET PLANOMRÅDE Sotravegen Fig. 1.2 b Flyfoto over planområdet 1.3. Topografi Planområdet ligger i en østvendt skråning skråningen har i hovedsak en hellig på under 25 grader, jf. snitt fig. 1.3 a. Fig. 1.3 b viser lengdeprofilen i kart. Planområdet Fig. 1.3 a Snitt fjellformasjon 8
Fig. 1.3 b Lengdeprofilen tegnet inn i kart. 1.4. Hensikten med planarbeidet Planforslaget vil legge til rette for bygging av konsentrert småhusbebyggelse - frittliggende eneboliger og leilighetsbygg med 6 boenheter. I tillegg ønsker forslagstiller å etablere en barnehage for 200 barn (0-5 år). Videre vil det komme fellesfunksjoner som lekeplasser, fellesareal, bosspunkt etc. Tanken er å legge til rette for småhusholdninger, føstegangsetablerere, enslige, par og små barnefamilier. Fra planområdet vil det bli etablert en tursti i friområdet frem til møtene tursti fra sør. På den måten blir det bedre tilgang til turområdene enn i dag. I Godviksvingene vil det bli etablert gang- og sykkelvei fra gnr. 139 og bnr. 112 til næringsarealet, jf. situasjonsplan for ombygging av kontor/lager, datert 22.04.04. Det er inntegnet busslomme ved gnr. 139 og bnr. 112. 9
2. Reguleringsmessige forhold 2.1. Planstatus for området Harafjellet har tidligere vært tenkt utbygget med boliger. Da Storavannet ble tilrettlagt som vannforsyningskilde ble området avsatt som LNF område, se fig. 2.1. Storavannet er ikke lenger drikkevannkilde. I forbindelse med rullering av kommuneplanen ble det 30.12.05 sendt inn forespørsel om formålsendring fra LNF til byggeområde bolig. I forslag til ny kommuneplan er området markert som byggeområde. Planområdet er i høringsutkastet for ny kommuneplan (2006 2017 (2025) foreslått til fremtidig boligområde (B37). Planområdet Fig. 2.1 Utsnitt fra kommuneplanens arealdel, 2000 2011 (2019). 10
3. Mål og metoder 3.1. Mål for kulturminnedokumentasjonen Med denne kulturminnedokumentasjonen ønsker en å vise eksisterende kulturmiljø og eventuelle kulturminner i tilknytting til planområdet som blir berørt av en gjennomføring av planarbeidet. 3.2. Metoder benyttet under dokumentasjonen Befaring Dokumentsøk gjennomgang av tilgjengelige historiske kilder Gjennomgang av eksisterende planer og registreringer i området Per Fett-hefte Søk i databasen Askeladden (http://159.162.103.56/sok/) Innkomne merknader i forbindelse med planstart/reguleringsplanarbeid, deriblant Byantikvarens merknader Billedmateriale o Nåsituasjon o Fremtidig situasjon (arkitektens tegninger/prospekt) 4. Dokumentasjon av kulturmiljø 4.1. Historikk og andre historiefortellende elementer Historisk kilde har her hovedsakelig blitt hentet fra bind 1-3 av Laksevågs Historie (Kjell Fossen 1984, 1986, 1991). Ut fra det en finner her, har planområdet vært del av Loddefjord gård. Navnet Navnet Harafjell tyder på et rikt dyreliv i dette området, trolig har fangst av nettopp harer i sin tid gitt opphav til navnet. Det er ikke kjent spor av fornminner fra planområdet. Databasen Askeladden (http://159.162.103.56/sok/) har ingen registreringer på planområdet. En går ut i fra at området ble brukt som jaktmark /matsankingsområde i førhistorisk tid/etter landhevingen. Byantikvaren vil foreta en befaring i området for å fastsette et eventuelt behov for arkeologiske undersøkelser innenfor planområdet. 11
Planområdet Kartet viser de 19 høymiddelaldergårdene i Laksevåg. Planområdet er markert med pil. Håstein, Gravdal, Kjøkkelvik, Loddefjord og Alvøen er trolig de eldste gårdene i bydelen. (Kilde: Kjell Fossen 1984) Gården Loddefjord var bosatt i høymiddelalderen, og er en av de eldste gårdene i Laksevåg. Omkring 1500 lå området under Domkapitelets gods. Etter Reformasjonen i 1536 hørte området fremdeles til Domkapitlet, og lå således under biskopen i Bergen. 12
Planområdet (Kilde: Kjell Fossen 1984). Kartet over viser at planområdet omkring år 1500 hørte til Domkapitlets gods og slik hørte under bispen i Bergen. 13
Planområdet (Kilde: Kjell Fossen 1984) Kartet over viser Domkapitlets eiendommer i Laksevåg omkring 1660. En ser at planområdet ligger innen domkapitlets områder. I 1797 ble området makeskiftet til konsul Henrich Jansen Fasmer i Alvøen. Gården ble i Fasmerfamiliens eie til ut på 1900tallet. Den er i stor grad blitt drevet av leilendinger, rådsmenn, bygselsmenn og paktere. Trolig har området ikke vært brukt til annet enn utmark og beite for sau og kyr. Med begrensede utmarksområder og en stadig økende nyrydding i området, og liggende med grense til gårdene Godvik, Stølen og Alvøen har det nok vært en del kiving mellom gårdene om bruken av området. Dette har nok også gjort sitt til at området ikke har vært brukt til annen type drift enn utmark, ettersom det kunne ha forårsaket konflikter og lagt mer press på resterende utmark i området. Veier i området Det var ikke noen gode anlagte veier i området. De som var, bar preg av å være stier og tråkk, generelt dårlig vedlikeholdt. Folk holdt seg helst til sjøen om de skulle noen steder. Kartet under (Kilde: Kjell Fossen 1986) viser ferdselsårene i Laksevåg i første halvdel av 1800tallet. En ser det gikk en sti på østsiden av Harafjellet, for så å svinge vestover. Utfra kartet og terrenget kan det se ut som om stien i stor grad fulgte samme trase som dagens Godviksvingene, etter som dette ville ha vært letteste ruten å ferdes til fots gjennom området. 14
Planområdet 15
4.2. Situasjonen i dag 4.2.1. Bakgrunn På 1950-tallet ble det utarbeidet en Regulerings- og bebyggelsesplan for en del av området. Noen tomter ble bygd ut, og disse utgjør i dag størsteparten av boligene som står langs grensen mot Godviksvingene i dag. Storavannet ble etter dette reservevannsforsyningskilde, og planområdet ble liggende i nedslagsfeltet til dette. Som følge av dette ble området derfor regulert til LNF-område. Utbyggingen stoppet derfor opp. 4.2.2. Friluftslivskvaliteter Storavannet er nå ikke lenger reservevannsforsyning, men er fremdeles avmerket som LNF-område i gjeldende kommuneplan. Deler av området er i bruk som turområde, og det er tydelig sti langsmed vestgrensen til planområdet. Denne er går sørover til turstianlegget som er anlagt rundt og ved Storavannet og vestover mot Alvøen. Stien som går i planområdet fungerer som en avstikker av dette turveisystemet. Det er noe tungvint å komme til, etter som gravearbeid i forbindelse med anleggingen av turstiene ved Storavannet har gjort tilkomsten brattere, se bilder under: Foto 1 og 2: Øverste del av innfallsporten til planområdet i sør. Bakken er ca 20 m lang. De anlagte turstiene langs Storavannet og vestover er det som brukes av folk flest i området. Dette er mer tilrettelagt, og terrenget mer innbydende. Tar man turen oppover mot Harafjellet, går man som regel opp til høyeste punkt (125 m o.h.) som ligger langs grensen mot vest flankert av et bratt stup mot vest; 16
Foto 3: Kanten fra toppen av Harafjellet (125 m.o.h.). Skrenten/stupet er her ca 70 m høyt. Stupet følger vestgrensen langs hele planområdets grense, og er steilere jo lenger nord man kommer. I det nordvestre hjørnet av planområdet ser man rett ned på industriområdet nedenunder, og fjellsiden er her nesten uten hyller og utspring nedover fjellsiden. Det er ingen form for sikring langsmed stien/skrenten. Fra utkikkspunktet på 125 m o.h. og videre nordover er stien i mindre grad i bruk, og flere rotveltede trær og røtter som stikker opp i dagen tvers over stien gjør den farlig å benytte i sær om dagslyset svinner. Foto 4 og 5: Bildene viser noen partier av stien nord for utkikkspunktet 125 m o.h. Stupet går kun et lite stykke fra kanten, noen steder er det kun en meter som skiller stien og stupet. Ved det nordvestre hjørnet er det et fall på vel 2 meter som munner ut i en flate hvor det er et tett granskogholt.. Stien går her imellom trærne og er til dels uoversiktlig. Det kan være vanskelig å se hvor kanten mot stupet går. 17
Foto 6: Stien synker brått ned til den nordligste delen av planområdet. Det resterende terrenget innen planområdet bærer ikke preg av å være i nevneverdig grad i bruk som friluftsområde. Bestående i stor grad av tett buskas, myrlendt utmark og bratte skrenter fremstår dette området som mindre attraktivt for turgåere. Beliggenheten mot øst gjør også at området kommer i skyggesiden av Harafjellet utpå ettermiddagen, noe som også reduserer områdets turverdi. Foto 7 Foto 8 18
Foto 9 Foto 10 Foto 11 Foto 12 Foto 7 12: Bildene over viser terreng og vegetasjon på østsiden av Harafjellet. Som en ser det til dels tett bevokst med trær og annen vegetasjon, og også myrlendt mange steder. 4.2.3. Spor etter kulturminner Befaring avdekket ikke kulturminner etter jordbruk eller annen bruk av området, unntatt en eldre hytte som står på gnr 139 bnr 159. Hytten er svært forfallen, og den synes ikke å være av en slik art at den bør tas vare på. I tilknytting til hytten er det en del murer og bakkemurer rundt dette området, se fotografier nedenunder. 19
Foto 13 og 14: Bildene viser murer like ved kanten av stupet. Har trolig vært fundament for et gjerde. Foto 15: Bakkemur/gjerde ved hytten. Foto 16: Det ser ut til å ha vært murt opp et lite anlegg for å samle opp regnvann foran hyttens sørside. Foto 17: Foto 18: Bakkemuren med port til hyttens tun. Bakkemur på sørsiden av hytten. Bakkemurene ser ikke ut til å ha hatt annen funksjon enn å markere hyttens eiendom/grenser og som pynte opp området. Gjerdet flankerer stien som går opp til hytten fra østsiden av planområdet. 20
Foto 19: Foto 20: Stien starter i svingen ved husene her. Stien følger det bratte terrenget oppover langs planområdets nordgrense. Stien begynner ved innkjørselen til boligområdet langs planområdets østgrense, og slynger seg noe brattlendt oppover til hytten. Fra hytten kan en gå videre mot sør og derfra videre på turstien som følger stupet langs planområdets vestgrense. Foto 21: Turstien munner ut ved hytten. 4.2.4. Eksteriør Hytten er i dårlig forfatning. Den er trolig reist i fritidsøyemed av lokale folk, og det ser ut til at den er reist en tid før, eller like etter, 2.verdenskrig. Den er ikke i bruk i dag, og bærer preg av ungdommers besøk og bruk. Foto 22: Hytten sett mot øst Foto 23: Hytten sett mot nordvest 21
Foto 24: Hytten sett mot sør Foto 25: Hytten sett mot vest Foto 26: Hytten sett mot nord Foto 27: Hytten sett mot nordvest Foto 28: Det ligger mye avfall rundt hytten. 4.2.5. Interiør Interiøret er dels ødelagt av vær og vind, dels av hærverk. Hyttens interiør fremstår som ødelagt, fuktskadd og falleferdig enkelte steder. Det ansees som utrygt å bevege seg inn i hytten. Bildene under gir et inntrykk av interiør og omfanget av skader på hytten. Av sikkerhetshensyn bør hytten rives snarest, før folk eller dyr skader seg ved å ferdes i og ved den. 22
Foto 29: Foto 30: Innsyn fra vindu på østveggen. Oppholdsrommet sett mot sør. Foto 31: Foto 32: Rommet på østsiden sett fra oppholdsrommet. Hemsen. Etter hva man kunne se ved befaring, har hytten bestått av et oppholdsrom og et sovekammers, foruten en mindre hems på loftet. Det er en ovn i støpejern murt inn i vestveggen i oppholdsrommet. På nordsiden har det trolig også vært et mindre rom eller konstruksjon, men denne er nå helt sammenrast, slik at oppholdsrommet ligger åpent mot nord. 5. Sluttkommentarer Det er ingen registrerte kulturminner som berøres direkte av planlagt utbygging. Turstien langs den vestre siden av planområdet vil ikke bli berørt av den planlagte utbyggingen. Området ellers bedømmes ikke som særlig egnet for turbruk, da det er bratt, tilgrodd og til dels myrlendt og vanskelig tilgjengelig. De anlagte turstiene til Alvøen, som går langs Storavannet ved planområdets sørgrense har ført til at det er blitt noe vanskeligere å begi seg opp på Harafjellet. En vil påstå at det er enklere for turgåere å følge anlagte turstier med grusdekke, enn å begi seg ut på stier som har en bratt stigning som atkomst. En utbygging av området vil kunne gjøre atkomst til turstiene fra nordøst enklere og mer innbydende. Kombinert med noe sikring av stien langs skrenten mot vest, vil dette kunne føre til en tryggere og mer utstrakt bruk av området til turgåing. Befaring har ikke avdekket andre kulturminnespor enn de som er trukket fram i denne rapporten. 23
6. Vedlegg 6.1. kart over fotostandpunkt (1) 6.2. Kart over fotostandpunkt (2) 6.3. Merknad Bergen kommune, Miljø og byutvikling, Byantikvaren, i brev av 28.07.06 24
Vedlegg 6.1 6.1. Kart over fotostandpunkt (1) Kartet under viser fotostandpunkt for bilder tatt i terrenget innenfor og like ved planområdet. De tegnede pilene viser fotoretning, numrene viser til fotonummer i rapporten.. Kilde for kart: http://www.bergenskart.no/bergen/index.jsp september 2006. 25
Vedlegg 6.2 6.2. Kart over fotostandpunkt (2) Kartet under viser fotostandpunkt for bilder tatt ved hytten på gnr 139 bnr 159. De tegnede pilene viser fotoretning. Kilde for kart: http://www.bergenskart.no/bergen/index.jsp 26
Vedlegg 6.3 6.3. Merknad fra Byantikvaren Bergen kommune, Byantikvaren, i brev av 28.07.06. Byantikvaren har ikke utarbeidet kulturminnegrunnlag for dette området, og har heller ikke kjennskap til kulturminner i området. Det er imidlertid et område der en kan forvente at det befinner seg strukturer knyttet til tidligere gårdsdrift i området. Byantikvaren minner om tiltakshavers plikt til å utrede mulighetene for kulturminneforekomster som vil bli berørt av tiltaket, og viser til regionale retningslinjer for forvaltning av kulturminner og kulturmiljø i Hordaland, Fylkesdelplan for kulturminner, der det blir satt krav om dokumentasjon av kulturminer og kulturmiljøer på et tidlig stadium i all arealplanlegging. Hovedpunkt i dokumentasjonen skal være; kartlegging av tidligere bruk og utnytting av arealet, fysiske spor etter bosetting, næringsvirksomhet og kommunikasjonslinjer, samt bygg og anlegg, arkeologiske kulturminner, tekniske kulturminner, krigsminner og lignende. dersom man finner at det ikke finnes strukturer av antikvarisk og kulturell verdi, må dette også begrunnes og redegjøres for i videre planarbeid. Planer som ikke har tilfredsstillende dokumentasjon over kulturminner og kulturmiljø, kan returneres for utfyllende dokumentasjon. Byantikvaren ber om at dokumentasjonen utføres som en egen rapport som legges ved planen slik at den kan inngå i Byantikvarens arkiv over denne type dokumentasjon. Byantikvaren ber om å få tilsendt en fargekopi. Omfanget av dokumentasjonen må vurderes i forhold til forekomsten av kulturminnestrukturer i planområdet, men bør bestå av foto, kartinntegninger og kort beskrivelse av bygg, anlegg og historie. I planutredningen bør det framlegges illustrasjoner på hvordan nye tiltak vil virke inn på de beskrevne kulturminnestrukturene eller kulturmiljøet. Byantikvaren har ikke kjennskap til registrerte fredete kulturminner innenfor selve planområdet. Byantikvaren finner det nødvendig å foreta en befaring før de kan uttale seg til planen. Ved befaringen vil Byantikvaren ta stilling til om det er nødvendig med en videre arkeologisk undersøkelse for å få oppfylt undersøkelsesplikten etter 9 i Lov om Kulturminner. Kostnaden ved en arkeologisk registrering dekkes av tiltakshaver. Byantikvaren minner om at de har en lovfestet tidsfrist på inntil 3 måneder (+ 1 måned ved funn av fornminner), jf. lov om Kulturminner 9 etter at planen er lagt ut til offentlig høring. 27