20 år etter reformen for personer med utviklingshemming Innfridde mål eller brutte visjoner? Jan Tøssebro, NTNU «En ny hverdag», Oslo, 31. mars 1. april 2011 1
Avvikling av institusjoner Antall i institusjon per 10 000 innbyggere i Norge, Sverige og Finland, 1960-2005, Kilde: Tøssebro et al, kommer 18 16 14 12 10 8 Sverige Finland Norge 6 4 2 0 1960 1965 1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005 2
Ansatte per bruker 1950-89 Kilde: Tøssebro, 1992. Årene 1950-65 gjelder to statsinstitusjoner, fra 1967 alle institusjoner 2 1,8 1,6 1,4 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0 3
Antall personer per institusjon, 1952-88 Kilde Tøssebro 1992 70 60 50 40 30 20 10 0 1952 1954 1956 1958 1960 1962 1964 1966 1968 1970 1972 1974 1976 1978 1980 1982 1984 1986 1988 4
Økonomisk vekst, HVPU og helseinstitusjoner, justert for vekst i BNP Kilde Tøssebro 1992 200 190 180 170 160 150 140 HVPU helseinst. 130 120 110 100 90 1973 1975 1977 1979 1981 1983 1985 1987 5
Målene kritikken av institusjoner De forsterker problemet de er ment å løse Stemplingsteori; mindre stimuli og mindre læring Psyko-sosiale effekter, asylet, avindividualisering Den nye optimismen (Kanner, Følling) Uakseptable levesteder (Skouen) «Det skjulte Norge», velferdsstaten, levekår Separate is not equal segregering er stigmatiserende Normalisering og VSR 6
Reformen: praktisk bakgrunn Oppfølgingen etter 1975 (Lossius I) det skjer for lite Barn nye tilbud vokser fram Voksne normalisering av institusjoner Norge henger etter internasjonal utvikling Det skjer for lite i kommunene, de fraskriver seg ansvar I strid med den alminnelige måten vårt samfunn er organisert Den nye kommunen LEON-prinsippet, normalisering og alminnelig omsorg Sektoransvarsprinisppet bolig er bolig, tjenester noe annet, arbeid og utdanning likeså (nei til totalomsorg) 7
Intensjoner, ambisjoner og politiske føringer Utvidelse av velferdsstaten Å bruke de samme mål på akseptable levekår som for andre (St.meld. 47, 1989-90) Bedre eller godt nok? Å legge grunnlag for en ny utviklingsbane Ikke bare et engangsløft (bedre utvikling enn i HVPU) Levekår Deltakelse, integrering og normalisering Noe må tas på sikt (sysselsetting, fritid) Tjenester til flere, ventelister 8
Hva skjedde i reformåra? Oppsummering i fire punkt Flere fikk tjenester Familien fra opposisjon til støtte Bolig: klart bedre Revolusjonen som forsvant 9
Familiens syn, Kilde Tøssebro & Lundeby, 2006 60 50 50 54 40 40 Percent 30 23 22 26 pre reform post reform ten years after 20 13 12 11 14 17 10 4 7 4 3 0 yes,much better yes, somewhat better no significant change no, institutions were better no, this went all wrong Family attitude 10
Forbedringer Boforholdene Fra avdeling til leilighet Husbankens normer, størrelse i kvm og antall i bofellesskapet, følges Sosiale aspekter «Lettere å besøke nå» famliens bilde Færre negative relasjoner til medboere Familiekontakten øker Selvbestemmelse i hverdagen mindre henvisning til turnus, rutiner og andre beboere når hindringer for selvbestemmelse beskrives 11
Revolusjonen som forsvant Sysselsetting Sosiale nettverk Akseptering men knapt integrering Ensomhet, ja, men det var ikke nytt Selvbestemmelse større beslutninger Fritid taperen? Aktivitet reduseres Integrering ingen forbedring 12
Etter reformen I I 2010 møter vi en helt annen kommune Vi spør hjelpeverger i 53 kommuner om å intervjue en ansatt 17 av 53 kommuner ville ikke delta 85 av 424 intervju lot seg ikke gjennomføre Ansatte mente de ikke hadde fullmakt til det (eller gjorde seg utilgjengelig) Hjelpevergene selv svarer i samme utstrekning som før Noe har åpenbart skjedd Interesse? Kontroll - munnkurv? 13
Etter reformen II boligen Kilde: Tøssebro og Söderström, kommer Bokollektiva (eget rom i gruppebolig) på vei ut Andelen med egen bolig økte 1994-2001, men har siden sunket svakt. Bofellesskapene dominerer, og en økende andel har fellesareal Antall beboere per bofellesskap øker sterkt 1994 2001 2010 2010* Gruppestørrelse (snitt) 3,8 5,0 7,0 8,1 Prosent med 7+ 3 16 40 54 % blandet gruppe - 13 22 27 Hvor er husbanken hvem husker HB-1255? 14
Etter reformen III andre områder Kilde Tøssebro og Söderström, kommer Sysselsetting ny utviklingsbane? Andelen uten dagaktivitet øker fra 5 til 16% Reduksjon i andelen på tiltak i regi av NAV Kommunle dagsenter forskyvning bort fra produksjon og mot aktivisering Fritid reformens taper, hva nå? Aktivitet tilbake til nivået før reformen Integrering tilbake til nivået fra 1994 15
Etter reformen III - fortsatt Sosiale nettverk ensomheten (som ikke økte) Svak økning i familiekontakt skyldes redusert geografisk avstand Reduksjon i kontakt med naboer uten utviklingshemming Stabilitet i forhold til venner og medboere Noe mer positiv bedømmelse fra personalet Selvbestemmelse tilbake til start? Svekkelse der reformperioden ga forbedring: hverdagssaker Klar økning i henvisning til rutiner og turnus som begrunnelse for mangel på selvbestemmelse 16
Debatten om store bofellesskap Kilde Tøssebro og Kittelsaa, kommer Forsvaret for store bofellesskap: Motvirke ensomhet FEIL Bedre fagmiljø og mer stabil organisasjon MOTSATT Gjelder veiledning, stabilitet, samtidig ansvar for personer med motstridende behov, mindre utsatt for reduksjon i praktisk hjelp, personalressurs sjeldnere begrensning på fritida, helseoppfølging Bærekraftig økonomi TVILSOMT Men noen benytter høvet til å gjøre det billigere Motargumenter: Ytre signal på avvik STØTTES Konflikter med medboere UKLART Selvbestemmelse FEIL Normalisering, integrering, sektoransvar 17
Innfridde mål eller brutte visjoner? Ikke se bort fra det som er oppnådd: Boligstandarden økte klart Flere får tjenester Få flyttes langt unna hjemstedet og familien Nabolag akspetering og synlighet: Er det noen som husker naboaksjonene? Møter på gata og butikken Mange positive initiativ 18
Innfridde mål eller brutte visjoner? Reformen skulle ikke være et engangsløft, men starten på en ny utviklingsbane. Den ser vi lite til. Den ble et løft som gjorde slutt på videre utvikling. Hvor ble det av det som skulle tas på sikt? Svekkelse av dagtilbud Framveksten av nye institusjoner Holdningsendring: fra «vi skal være bedre enn svenskene» til «vi skal i alle fall ikke bruke mer penger enn nabokommunen». Det kommunale selvstyret framstår som svært koordinert. Sverige, samme system, andre debatter Utfordringen å få reformen tilbake på sporet, og det må være en oppgave for sentrale myndigheter 19