STATISTISKE MEDDELELSER

1948 N r. 1-3 STATISTISKE MEDDELELSER UTGITT AV STATI STISK S E NTRA LBYRA Monthly bulletin of the Central Bureau of Statistics of the Kingdom of Norway Bulletin Mensuel du Bureau Central de Statistique du Royaume de Norvège KtVA& I SOK: BYRÅSJEF KAARE PETERSEN INNHOLD Side Konjunkturoversikt 1 Økonomiske månedstall 7 Spesialartikler: Tollforhandlingene i Genève 1947. Hva tollavtalen betyr for Norge. Av sekretær Paal Bog 26 Aktuell statistikk: Folkemengdens bevegelse i 1947 36 Indekstall for byggeomkostninger 39 Landets gjeld og tilgodehavender i utlandet pr. 1. januar 1947. Betalingsbalansen 1939---1946 40 Bandenes formue og gjeld etter skattelikningene pr. 1/1 1940, 1/1 1944 og 1/1 1946 51 Priser på faste eiendommer i 1946... 70 Høsten i Norge 1947 84 Meieridriften i 1947 91 Meieridriften november 1947 januar 1948 105 Kjøttkontrollen 108 Arbeidslønninger 1. og 2. kvartal 1947 109 Kommunale arbeideres lønninger høsten 1947 115 Månedslønninger for hushjelp i oktober 1947 116 Detaljomsetningen 118 Engrosprisindeks 120 Leveomkostninger og detaljpriser 122 Avsluttede motorvognsaker (bilulykker m. v.) i 1947 128 Drukkenskapsforseelser i 1947 129 Rusdrikklovforseelser 1 1947 136 Åpnede konkurser og akkordforhandlinger 1937-1947 138 Sluttede konkurs- og akkordforhandlingsboer i 1947 139 Registrerte norske aksjeselskap og kunngjorte emisjoner av aksjer i 1. halvår 1947 140 Trafikk inntekter og utgifter ved Telegrafverket og Postverk et 141 Salg av øl 141 Salg av brennevin, gjær- og sulfittsprit og etylleter 141 Sammendrag av månedsoppgaver fra: a) Private norske aksjebanker 142 b) Sparebanker... 143 Statsregnskapets månedsoppgjør for enkelte større inntektsposter 144 Statistisk Sentralbyrås bibliotek 146 Nye publikasjoner: Skattestatistikken for budsjettåret 1945-46 157 Kommunenes gjeld og kontantbeholdning m. v. pr. 30. juni 1946 157 Telegrafverket 1945-46 158 Norges jernbaner 1941/42-1944/45 159 Skolestatistikk 1943-44 \ 159 Statistisk-økonomisk oversikt over året 1947 160 OSLO I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO. 1948 'ris pr. årgang kr. 6,00, pr. nr. kr. 0,60. 66. årgang

CONTENTS Page Business conditions 1 Monthly statistics 7 Special Articles: The Tariff Negotiations at Geneva 1947. The Importance of the Tariff Concessions to Norway. By Paal Bog 26 New Statistics: Movement of population 1947 36 Index numbers of building costs 39 Norway's external debt and claims as of January 1 1947. Balance of international payments 1939 1946 40 Value of farm property and farm debt according to tax record as of January 1 1940, 1944 and 1946 51 Real estate prices in 1946 70 Agricultural production in 1947 84 Dairy production in 1947 91 Dairy production November 1947 January 1948 105 The Meat Control 108 Wages in ist and 2nd quarter 1947 109 Wages paid municipal workers in the fall of 1947 115 Monthly wages for domestic servants in October 1947 116 Retail trade 118 Wholesale price index 120 Cost-of-living index and retail prices 122 Motor car cases (accidents etc.) concluded in 1947 128 Number of persons arrested for intoxication in 1947 129 Drunkenness offences in 1947 136 Business failures: number of cases opened 1937 1947 138 Business failures: number of cases concluded in 1947 139 Registered Norwegian joint stock companies and published stock issues during first half year 1947 140 Traffic, receipts and expenditures reported by the Telegraph and Post offices 141 Sale of beer 141 Sale of brandy, alcohol and ethyleter 141 Extract of monthly reports to the office of inspectors for Banks -end Savings Banks: a) Private joint stock banks 142 b) Savings banks 143 Public finance: Monthly figures for certain state income items 144 The Library of the Central Bureau of Statistics 146 New Publications: Tax statistics for the fiscal year 1945-46.... 157 Municipal debt and cash etc. as of June 30 1946 157 Telegraph offices 1945-46 158 Norway's railways 1941/42-1944/45 159 School statistics 1943-44 159 Statistical and economic survey for the year 1947 160 TABLE DES MATIÈRES Page Aperçu des conjonctures 1 Tableaux mensuels.. 7 Articles spéciaux: Les négociations tarifaires en Genève 1947. L'importance des concessions tarifaires pour la Norvège. 26 Statistique actuelle: Mouvement de la population pendant l'année 1947 36 Nombres- indices du coût d'habitations nouvelles 39 Dettes et avoirs A l'étranger au 1 janvier 1947. Balance des paiements 1939-1946 40 Fortune et dette des paysans selon les répartitions d'impôts au 1 janvier 1940, 1044 et 1946 51 Prix moyens des propriétés en 1946 70 Production agricole en 1947 84 L'industrie laitière en 1947 91 L'industrie laitière novembre 1947 janvier 1948 105 Viandes contrôlées 108 Salaires des ouvriers en ler et 2e trimestre 1947 109 Salaires des ouvriers communaux l'automne 1947 115 Salaires mensuels des aides ménagères en octobre 1947 116 Commerce de détail 118 Indice des prix de gros 120 Coût de la vie et prix de détail 122 Automobiles, affaires (accidents etc.) terminés en 1947 128 Délits d'ivresse en 1947 129 Eau-de-vie, vin etc., fabrication et vente illégale en 1947 136 Faillites et concordats préventifs ouverts 1937 1947 138 Faillites et concordats préventifs terminés en 1947 139 Sociétés par actions registrées et émissions publiées pendant le premier semestre de 1947. 140 Télégraphes, téléphones et postes de l'etat: Traffic et recettes 141 Vente de la bière 141 Vente de l'eau de vie etc. 141 Résumé des données mensuelles: a. Banque privées par actions 142 b. Caisses d'épargne 143 Recettes de l'etat (les plus grandes) par mois 144 La bibliothèque du Bureau Central de Statistique 146 Publications nouvelles: Répartitions d'impôts, l'année financière 1945 46 157 Dette etc. des communes au 30 juin 1946 157 Télégraphes et téléphones de l'etat 1945-46 158 Chemins de fer norvégiens 1941/42-1944/45.. 159 Statistique de l'instruction publique 1943-44 159 Aperçu de la situation économique en 1947 160

1 Nr. I-3. Konjunkturoversikt Vinteren og våren har wort preget av den skjerpede politiske krise i Europa. Også økonomisk sett har de første måneder av 1948 vært begivenhetsrike. Generelt kan en si at dollar-krisen som gjorde seg sterkt merkbar allerede i host er blitt ytterligere tilspisset. Land etter land har skrapt bunnen av sin dollarkasse. Storbritannia har således brukt opp resten av sitt dollarlån, og har desuten i månedene desember februar måttet selge for 79 mill. pund i gull, foruten at det har måttet trekke på det internasjonale fondet. Selv Frankrike og Italia som i host fikk betydelig støtte fra De forente stater i form av en midlertidig hjelp, måtte i sliatten av mars få en ny tildeling av dollar for å kunne greie seg inntil den ordinære Marshall-hjelp kunne tre i kraft. I og med vedtagelsen av Marshall-hjelpen skulle dollar-krisen nå for størstedelen være overvunnet. Det er imidlertid ennå for tidlig å si hvordan Marshall-hjelpen vil virke for de enkelte land. Mens den finansielle krise stadig er blitt tilspisset, er det enkelte tegn som tyder på, at situasjonen på det internasjonale varemarked etter hvert blir noe lettere. Enkelte tidligere mangelvarer som f. eks. sukker og gummi kan nå kjøpes fritt ph verdensmarkedet. For sukker har det siden januar stort sett vært en fallende pristendens, først og fremst på grunn av den store sukkerhøsten på Cuba: For naturgummi har det igjen vært prisstigning etter fallet i fjor sommer, men prisene ligger ennå atskillig under de tilsvarende priser for et år siden. Produksjonen var i 1947 større enn forbruket, slik at lagerbeholdningene i verden steg. De tilsvarer nå mer enn et års normalt forbruk. Selv for en vare som hvete har utsiktene i det siste vært lysere, særlig grunn av de gunstige rapporter om hvetehøsten i Australia og Argentina. Dessuten har produksjonsforholdene både i Amerika og Europa i vinter utviklet seg gunstigere enn antatt på grunn av den rikelige nedbøren i host og det milde vintervær. Til dette kommer så at Sovjet-samveldet har begynt å eksportere kornvarer i stor skala til en rekke europeiske land, bl. a. Storbritannia og Norge. Det er også verd å legge merke til at rishøsten i Osten har gitt bedre resultater enn i de foregående år, noe som har redusert behovet der for korn. Den hveteavtale som nylig ble sluttet mellom representanter for 36 nasjoner vil, om den blir ratifisert, gjøre meget til å normalisere hvetehandelen i verden. Avtalen som skal vare i fem år, går ut på at maksimalprisene for hvete eksportert fra De forente stater, Canada og Australia ikke skal overstige 2 dollar. Samtidig skal prisen ikke ligge under $ 1.50 for det første året 1948-49. Minimumsprisene skal så synke med 10 cent pr. bushel årlig til 1953. Minimumsprisen skal da være $1.10 pr. bushel. Innenfor de to yttergrenser skal markedsprisen kunne svinge fritt. I forbindelse med disse prisene har de 33 underskottslandene som deltok i forhandlingen forpliktet seg til å kjøpe ikke mindre enn 500 millioner bushels hvete fra de tre eksportlandene, hvorav 230 millioner bushels

, 1948. 2 skulle komme fra Canada, 185 millioner fra De forente stater og 85 millioner bushels fra Australia. For kull er også situasjonen blitt betydelig lysere i Europa. Produksjonen i England er okt sterkt, og den milde vinteren har gjort det mulig å bevare reservelagrene nesten intakte. Lagrene er derfor nesten ni millioner tonn storre enn de var på samme tid i fjor. Ukeproduksjonen ligger godt over de fire millioner tonn pr. uke som er nødvendig for å nå det oppsatte produksjonsmål 211 millioner tonn. Også i de øvrige europeiske kull-produserende land har resultatet i vinter vært oppmuntrende. For en rekke andre viktige varer er imidlertid situasjonen ennå vanskelig. Det gjelder slike produkter som stål og visse metaller, tremasse, papir og fett. Men over alt på det internasjonale varemarked er stillingen utvilsomt gunstigere enn den var for bare et halvt år siden. DE FORENTE STATER Prisnedgangen i De forente stater i februar måned skapte som kjent veldig oppsikt over hele verden og ble på mange hold tydet som innledningen til en større depresjon. Nedgangen som var begrenset til landbruksvarer stoppet Moody's ravareindeks (ukegjennomsnitt) Basis 51. desernber 1951 --i00 _ Are - 50, J A SONDJ FMAMd4.7J AS ONDJ I S4tg imidlertid opp forholdsvis snart. New York Journal of Commerce's daglige' råvareindeks viste i tiden 3. februar til 15. mars en nedgang for korn fra 488.6 points (august 1939 100) til 430.9 point. For matvarer var det i samme periode en nedgang fra 309.5 points til 287.6 points. Metaller viste derimot uforandret indekstall på 220.4 points på de to tidspunkter.

i) Nr. 1-3. Moody's råvareindeks som 12. januar var 459.1 poeng, sank til 402.1 poeng 13. februar. Siden den tid har indeksen svingt mellom 400 og 415 poeng. Den var 414.9 den 5. mars og gikk senere i måneden ned til 404.1 for atter igjen å nå opp i 412 poeng 1. april. For de øvrige prisindekser har det vært en tilpasfling på grunn av nedgangen i landbruksprisene, men utslagene har ikke vært særlig store. Det er flere ting som gjør at en ikke venter noe nytt generelt prisfall i De forente stater i den nærmeste framtid. Som tidligere nevnt var det landbruksprisene som falt i februar. På grunn av den amerikanske paritetspolitikken er imidlertid mulighetene for et fortsatt sterkt fall i farmprisene alene forholdsvis begrenset. Som kjent har de amerikanske myndigheter gjennomført en paritetspolitikk som går ut på at farmerne stort sett skal få samme priser for sine produkter som for de varer de må kjøpe. For å sikre farmerne disse prisene har myndighetene påtatt seg å belåne avlingene til opp til 90 % av pariteten. Hvis markedsprisene ved låneperiodens utløp ligger over 90 % av paritetsprisene, lønner det seg for farmerne å betale lånet tilbake og å selge varene på markedet. Ligger prisen under 90 (),/0 kan derimot farmerne uten videre la være å betale lånet tilbake, og avlingen blir da overtatt av myndighetene. I tillegg til de gamle lånebestemmelsene fikk en under krigen den såkalte Steagall Act som bestemte at myndighetene for en rekke varer bl. a. for flesk, egg, kyllinger, mjølk, smør, etc. kunne yte til dels betydelig høyere lån enn 90 % av pariteten. Denne loven gjelder ut året 1948. På grunnlag av disse bestemmelsene kan de amerikanske myndigheter hindre enhver kraftig nedgang i landbruksprisene alene. Med de nåværende priser på de produkter farmerne kjøper er støttenivået for hvete således litt over 2 dollar pr. bushel. Den faktiske pris er om lag 2.40-2.50 dollar pr. bushel. For mais er støtteprisen om lag 1.37 dollar pr. bushel, mens den faktiske pris ligger på om lag 2 dollar. For bomull er forskjellen mindre mellom den faktiske pris og støtteprisen. Støtteprisen lå således i slutten av februar på 27.89 cent, mens den faktiske pris da lå ph om lag 32 cent. Så lenge det ikke blir noe alminnelig prisfall for alle varer i De forente stater kan en derfor ikke vente noe ytterligere sammenbrott for landbruksvaren.. Av den grunn er det viktig å studere prisstrukturen for industrivarer og råstoffer i De forente stater om en skal gjøre seg opp en mening om den framtidige prisutvikling. Hittil har prisene på råvarer og industrielle produkter som nevnt holdt seg omtrent uforandret. Det er ennå betydelig knapphet på visse varer i De forente stater, særlig ph stål og stålprodukter, biler, boliger o. 1. For andre varer, deriblant de fleste uvarige konsumvarer, er tilførselen meget betydelig og lagrene store. Noen prissvikt har det imidlertid ennå ikke vært på grunn av lagerbeholdningene. Men det ligger selvsagt store potensielle muligheter i en overdreven lageropphoping. Den viktigste faktor i dag når det gjelder industriprisene er utvilsomt lønningene. Den ventede tredje runde av lønnsøking siden krigen er innledet,

1948. 4 og en rekke fagforeninger har framsatt krav om til dels betydelige lønnsforhøyelser. I kull-gruveindustrien har kravene som har fått formen av krav om pensjon for gruvearbeiderne fort til streik. Om lag 400 000 kullgruvearbeidere har nedlagt arbeidet, og resultatet har bl. a. vært sterk nedgang i stålproduksjonen og vansker med h opprettholde jernbanetransportene. Eksporten av kull til utlandet er stoppet helt opp. Det er ennå for tidlig å si hvilket utfall lønnskampene vil få, men det er sannsynlig at det blir lønnstillegg i de fleste industrier. Dette vil automatisk presse prisene oppover for en rekke varer. Det er også viktig at streiken i kullgruveindustrien har redusert produksjonen i såpass omfang at det blir vanskeligere og vil vare lenger å tilfredsstille behovet for stål, stålprodukter og de varer som lages av stål. Av den grunn vil det ta lenger tid enn opprinnelig beregnet å skape full balanse mellom tilbud av og etterspørsel etter varer på det amerikanske marked. Endelig må en regne med at Marshall-hjelpen vil komme til å sikre ettersporselen fra utlandet etter amerikanske varer omtrent ph det nåværende nivå, i alle fall i det kommende år. Dette vil også gjøre sitt til å holde prisene oppe. I samme retning vil de nye opprustningstiltakene virke. Det framgår av en rekke tiltak som er tatt av myndighetene i De forente stater i år at de fremdeles regner med økt inflasjon som en mulighet. Antiinflasjonsprogrammet er således ikke oppgitt, og det er på det finansielle område gjennomført en rekke tiltak for å bremse kredittgivningen. Således ble den 10. januar diskontoen satt opp fra 1 til 1 1% % i de fleste Federal Reserve-bankene. Den 23. januar ble kassereserveprosenten i Federal Reserve-bankene i Chicago og New York satt opp fra 20 til 22 % av folioinnskottene. Samtidig er de amerikanske bankene frivillig gått med på et program for å begrense kredittgivningen, særlig da til spekulative formål. FRANKRIKE Utviklingen i Frankrike har i de siste månedene vært preget av franc-devalueringen og inndragningen av 5000 franc sedlene. Det har i lang tid vært klart at franskmennene måtte gå til en kraftig nedskrivning av francen. Siste devaluering ble gjennomført i slutten av desember 1945 da kursen ble satt ned fra 10 øre til 4.2 øre pr. franc. Etter den tid ble kursene holdt uforandret, mens prisene på det innenlandske marked steg meget sterkt. I perioden fram til februar 1948 var det således en prisstigning for engros-varer på 228 %. Den devaluering som ble gjennomført 25. januar i år var på viktige punkter forskjellig fra den en hadde i 1945, først og fremst fordi det samtidig med devalueringen i Frankrike ble gjennomført et fritt marked for visse harde valutaer. I første omgang ble dollar og portugisiske eskudos notert for omsetning på det frie marked, mens de fleste andre valutaer, deriblant pund, fremdeles offisielt bare ble notert til faste kurser. For de valutaer som fikk faste kurser ble francen

Nr. 1-3. satt ned med 44.4 %. For norske kroner betød dette at francen gikk ned fra 4.2 til 2.3 øre pr. franc. For de frie valutaer ble det notert bade en offisiell kurs og en fri markedskurs. Franske eksportører som eksporterer til fri-valuta-landene mh avgi en halvdel av valutaen til den offisielle rate, mens den annen halvdel kan selges fritt. Etterspørselen etter fri valuta kommer vesentlig fra importører av mindre viktige varer, som luksusvarer etc. Kursene i det frie marked har ligget betydelig høyere enn i det offisielle marked. Mens den offisielle kurs på dollar er 214.4 franc, har den frie kursen svingt omkring 340 franc. Franske eksportører som eksporterer til dollar-landene får derfor gjennomsnittlig 277 franc for sin eksport mot bare 214 franc ved eksport av de samme varer til England, Belgia eller andre land med faste kurser. Denne devalueringen er gjennomført for øke den franske eksporten til dollar-landene. Hvor effektiv devalueringen vil bli som et middel til å stimulere eksporten vil først og fremst avhenge av om det innenlandske prisnivh kan holdes. Det vil igjen avhenge av i hvilken grad myndighetene kan gjennomføre en stabilisering av landets finanser. Det er tatt nye skritt i den retning, bl. a,. ved inndragning av 5 000 franc sedlene og ved forslaget om en engangsskatt. Den franske regjering har ogsh prøvd seg med en tvangsmessig nedsettelse av prisene ph en rekke varer. Denne framgangsmåte har imidlertid vært brukt en rekke ganger tidligere uten synderlig hell. NORGE Det har vært smh bevegelser i de økonomiske serier i Norge i den senere tiden. Seddelomløpet som i juleuken nådde 2079 millioner kroner og 22. januar var 1998 millioner kroner, var den 31. mars sunket til 1970 millioner kroner. Nedgangen er litt mindre enn i tilsvarende periode et år tidligere. Bankinnskottene viser en svak oppgang i januar og februar fra 7.9 milliarder i desember til 8.3 milliarder i februar. Samtidig er stigningen i bankenes utlån praktisk talt stoppet opp. Det var en ubetydelig nedgang i utlånene fra desember til januar, men igjen litt stigning fra januar til februar. Økingen i bankinnskottene skyldes sannsynligvis for en stor del den økte pengeledigheten som følge av restriksjonene i utenrikshandelen. Etterhvert soin de forhåndenværende lagre selges ut uten h kunne fornyes, hoper pengene seg opp i ban - kene. Den relativt svakere innenlandske produksj on virker også i samme retning. Engrosprisindeksen for mars måned viste 180.4 poeng mot 180.1 poeng februar. Bevegelsene fra måned til maned har vært smh, men indeksen viser allikevel i løpet av det siste året en oppgang fra 171.6 til 180.4 eller 5 /0. Også. leveomkostningene viser svak stigende tendens. Etter reduksjonen i omsetningsskatten i fjor sommer sank leveomkostningsindeksen ned fra 162.1 poeng i juni til 157.3 poeng i november. Siden den tid har det vært en stigning til 159.6 poeng i mars i år. Heller ikke når det gjelder mengdeseriene har det vært store bevegelsei.

1948. 6 Produksjonsindeksen for februar viser riktignok rekordtall med 132 poeng mot 117 poeng i januar og 119 poeng i februar i fjor. Denne oppgangen skyldes imidlertid for en del den eksepsjonelt store virksomheten ved sildoljefabrikkene. Holder en disse utenfor indeksen både i januar og februar måned, blir stigningen i disse to måneder 10 %, mens den tilsvarende stigning i 1947 var 6 cx, og for 1946 14 13/,, Ser en ph konsumsjonsindustrien alene, viser februartallet mindre sesongstigning enn vanlig. Stigningen fra januar til februar i år var nemlig 12 %, mens den tilsvarende stigning i fjor var 14 % og i 1946 30 %. Hittil har importrestriksjonene ikke hatt særlig innflytelse på produksjonsnivået. Arbeidsledighetstallene tyder imidlertid på en viss stagnasjon i den industrielle virksomhet. I januar i år var det 16 247 arbeidsledige og i februar 16 358 arbeidsledige. De tilsvarende tall for 1947 var henholdsvisl 3 825 og 15 325. Det er ennå, for tidlig å kunne gjøre seg opp noen mening om hvordan de fortsatte importrestriksjonene vil virke på produksjonen og på beskjeftigelsen. De siste beskjeftigelsestallene som er offentliggjort tyder imidlertid på en begynnende arbeidsledighet i enkelte industrier, særlig i byggeindustrien. Tallene for utenrikshandelen for januar og februar i år viser en nedgang i innførselen sammenliknet med de tilsvarende måneder i 1947. I januar 1947 var således innførselen 280 millioner kroner mot i januar 1948 245 millioner kroner. I februar var tallene henholdsvis 273 millioner og 255 millioner kroner. Utførselen lå derimot både i januar og februar betydelig over utførselen for et år siden. I januar og februar 1947 var utførselstallene henholdsvis 109 og 110 millioner kroner. I 1948 var de tilsvarende tallene 154 og 164 millioner kroner. I de to første måneder i år var det derfor bare et innførselsoverskott på 182 millioner mot i tilsvarende periode i fjor 335 millioner kroner. For skogbruket har produksjonen av tømmer i år vært skuffende. På grunn av de ugunstige værforholdene vil produksjonen neppe nå opp i mer enn omlag 6 millioner m3, omtrent det samme som i fjor, mens det var planlagt framdrevet 8 millioner m3. For fisket har forholdene vært meget ujevne i år. Vintersild-fisket har vært usedvanlig gunstig med en total-fangst på over 8 millioner hl mot om lag 5.2 millioner hl i tilsvarende tidsrom i fjor. Torskefisket, særlig Lofot-fisket, har derimot slått nesten helt feil. Opp til 3. april i år var det fisket opp bare 95 000 tonn torsk mot 191 000 tonn til samme dato i fjor, som dog var et rekordår. Arets fangst ligger under det normale i førkrigstiden. Sluttresultatene for hvalfangsten viste 936 000 fat hvalolje mot 903 661 fat i fjor. Hertil kommer resultatene av sperrefangsten, som i år utgjorde 54 741 fat mot 33 657 fat i fjor. Den norske landstasjon har ennå ikke gitt sluttoppgaver. Sammenlagt skulle fangsten i år utgjøre over 1 million fat. I forhold til antall hvalbåter og kokerier var fangsten i år nesten en, fjerdedel mindre enn i fjor, men på grunn av det større antall skip som deltok ble totalfangsten allikevel 5-6 % større. Praktisk talt all hvaloljen er allerede solgt, og prisene ligger i år rundt regnet 10 % høyere enn i fjor. (Redaksjonen avsluttet 6. april 1948.)

7 Nr. 1-3. Å r og måneder Økonomiske månedstall. English translation see page 24. Traduction française voir page 25. A. B. C. D. E. Konto- 1 tilgode- 1 Dis _ konto Pst. Gullfling' behold- Midlertidige anbringelser i g ull' haven- der og kortsiktige hive" 1 sterin-, ger i ut-; landet2 ' Seddel- 1 omlop 1. Norges Bank' F. a) I alt ' b) Staten Mill. kr. Folioinnskudd c) Andre offentii konto d) Inne n- landske banker e),,, 1-1-llure ' G. H. Riksill. skudd Utlån og diskon - tering 1929 1932 1937 1938 1939 1940... 1941 1942 1943 1944 1945 1946 1947 1945 Okt. Nov. Des 19-16 Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt Nov. Des 1947 Jan Feb Mars April.... Mai Juni Juli Aug Sept. Okt Nov. Des 1948 Jan Feb Mars 5 147-59 318 88 27-61 - 237 4 118 26 30 314 74 7 67-252 4 135 45 193 449 102 41 62-123 31-153 54 191 477 130 38 92-117 41 120 87 86 575 94 7 87-308 3 2 - - - 1 040 601 93, 508-92 3 - - 1 528 2 132 1 096 1-623 413-42 3 - - 2 137 2 778 1 576-640 556-28 3 - - - 2 578 3 891 2 075-1 070 747-19 3 - - - 3 023 4 645 2 885-1 205 554-24 3 241 116 94 1 478 6 470 4 832-679 959 490 21 21 240 166 641 1 933 6 217 4 432 613 742 431 941 81 2i- 185 148 375 2 088 5 466 3 079 679 1 309 398 847 95 3 - - - 1 137 6 883 4 972-932 979 274 11 3 - - - 1 294 6 621 5 064-629 929 472 17 3 241 116 95 1 478 6 470 4 832-679 959 490 21 21s- 241 116 142 1 430 6 556 4 858-725 974 519 14 210. 241 115 164 1 447 6 512 4 666-893 953 563 15 21 241 115 191 1 532 6 462 4 634-846 981 549 21 2 1 241 115 191 1 567 6 591 4 617-900 1 074 535 26 2i 240 116 193 1 589 6 117 4 505-538 1 074 1 037 56 2-q- 240 117 178 1 665 6 005 4 388-545 1 072 1 029 34 i 22 240 145 204 1 695 6 095 4 177-810 1 108 1 022 27 23d 240 150 139 1 736 6 002 4 184-731 1 087 1 016 23 2'--- 240 156 148 1 765 5 885 4 069 686 705 424 1 005 15 2!;.- 240 156 219 1 798 5 879 4 125 700 647 407 949 19 2-,',- 240 155 151 1 819 5 843 4 244 628 565 406 944 56 2 52-240 166 641 1 933 6 217 4 432 613 742 431 941 81 21,- 240 163 661 1 834 6 317 4 600 683 633 401 939 67 2-185 156 636 1 814 6 239 4 422 689 685 443 933 57 25z- 185 151 507 1 864 6 084 4 157 766 727 435 930 58 21 185 154 506 1 850 5 606 3 613 720 873 401 928 49 21i 185 154 410 1 837 5 537 3 334 817 974 412 902 127 2} 185 154 354 1 892 5 437 3 187 800 1 009 441 900 121 21a- 185 154 311 1 915 5 385 3 153 771 1 051 409 898 107 24 185 154 449 1 936 5 630 3 200 763 1 252 415 898 87. 24 185 154 527 1 946 5 670 3 183 725 1 348 414 897 7'2 2-185 154 534 1 962 5 696 3 248 731 1 279 438 862 ek 2-185 148 515 1 968 5 698 3 317 717 1 217 447 856 84 21-185 148 375 2 088 5 466 3 079 679 1 309 398 847 9Z 21 185 139 417 1 985 5 585 3 083 750 1 362 390 844 ri 2 -,- 185 135 440 1 954 5 635 3 023 751 1 408 449 841 `..: 2 2' 185 118 449 1 970 5 698 3 180 773 1 286 459 836 1( Note: Følgende standardbetegnelser er brukt i tabellen: oppgave mangler. 0: null eller mindre enn '/2. t: beregnet tall. : foreløpig tall. *: revidert tall. Brudd i en serie betegnes ved horisontal strek. 1 Ultimotall. 2 I tiden april 1940 mai 1945 ble gull- og valutabeholdningene administrert av Norges Bank i London og av Staten. I 1940 ble den ordinære gullbeholdning oppskrevet til markedsverdi. I tiden mai november 1945 kom regnskapene for Norges Bank i London etter hvert inn i totalsummen. Under okkupasjonen er tyske foliomidler ikke tatt med. T. o. m. 19 august 46 regnet sammen med kontoen <Andre» (kolonne e.).

1948. 8 Økonomiske månedstall (forts.). 1. N or g es Ban lc (forts.). 3. Private aksjebanker 2.Ä.r og måneder I Ṙentebærende verdipapirer a) I alt b) Herav norske K Ḟorskudd til den tyske okkupasjonsmakt --:-. tyske folioinnskudd L Ȧvbepå tysk taling forskuddskonto av Staten og Norges Clearing-inst. M. 1,37w- J 1.- skuddskonto etter fradrag (H- 14) 2. Bankklareri ng i Oslo' Mill. kr. 1 A. a ) I alt Innskudd b) Folio' B. ttlån7 C. I regfling med utenlandske bankersi. Redis _ konteringer (innenlands) 1929 1932 1937 1938 1939 1940 1941 1942 1943 1944 1945 1946 1947 1945 Okt Nov. Des. 1946 Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept. Okt. Nov. Des 1947 Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt. Nov. Des 1948 Jan Feb Mars 27 19-250 1 019 129 1 308 -F 25.4 98 27 26-195 852 101 1 047 -:- 3.4 41 107 67-311 939 5137 5991 5 + 1.1 5 2 136 111 328 1 011 143 1 011 + 16.4 1 115 102 - - - 354 984 177 1 148 --- 1.0 20-82 1 257 100 1 157 375 1 401 569 969 --F.3.2 1 73 3 670 384 3 286 611 1 844 903 723 -F 7.8 0 72 6 005 1 453 4 552 585 2 161 1 098 625 + 7.1 0 71 8 339 2 223 6 116 597 2 555 1 329 541 -F 1.5 0 71 10 670 2 337 8 333 563 2 782 1 458 490-1- 9.8 0-8 11 681 3 518 8 163 487 3 538 2 036 657-114.4 0 194 84 11 681 3 573 8 108 777 3 255 1 698 1 117 +27.0 0 185 72 11 681 3 587 8 094 953 - - - 3 3 3 3 3 8 11 681 3 518 8 163 528 3 560 2 102 579 ± 16.7 0 8 11 681 3 518 8 163 569 3 535 2 091 595 + 17.3 0 8 11 681 3 518 8 163 571 3 446 2 006 640 + 3.5 0 7 11 681 3 518 8 163 701 3 469 2 013 656 -F 7.0 0 7 11 681 3 518 8 163 610 3 539 2 083 685 -I- 8.9 0-9 11 681 3 518 8 163 713 3 576 2 116 760 +27.1 0 1 9 11 681 3 518 8 163 704 3 671 2 204 798 + 30.4 0 147- I 8 11 681 3 518 8 163 752 3 206 6 1 731 840 + 35.9 0 147 8 11 681 3 518 8 163 719 3 293 1 814 843 ±68.3 0 147 8 11 681 3 518 8 163 775 3 372 1 888 867-2- 5.7 0 147 8 11 681 3 573 8 108 658 3 367 1 898 887 -.I-.4.8 0 107 8 11 681 3 573 8 108 772 3 422 1 935 928 +22.5 0 37 8 11 681 3 573 8 108 1 006 3 419 1 925 969 +12.1 0 8 8 11 681 3 573 8 108 915 3 322 1 828 1 032 -{- 15.7 0 194 84 11 681 3 573 8 108 995 3 185 1 690 1 091 +26.7 0 189 78 11 681 3 573 8 108 1 069 3 394 1 826 1 126 + 22.0 0 190 78 11 681 3 573 8 108 770 3 468 1 876 1 195 H- 5.6 0 189 76 11 681 3 573 8 108 1 018 3 586 1 965 1 275 +29.8 0 188 75 11 681 3 573 8 108 876 3 681 2 052 1 310 +15.1 0 188 75 11 681 3 573 8 108 939 3 768 2 136 1 358 + 1.5 0 187 74 11 681 3 573 8 108 967 3 781 2 143 1 388 + 2.8 0 187 74 11 681 3 573 8 108 1 011 337 2 174 1 429 +45.1 0 186 74 11 681 3 578 8 103 852 4 068 2 387 1 440 4-7.3 0 186 73 11 681 3 578 8 103 991 4 143 2 437 1 422 +30.8 0 186 73 11 681 3 578 8 103 1 026 4 089 2 385 1 449 +35.1 0 186 73 11 681 3 578 8 103 91)1 4 075 2 376 149 +25.2 0 185 72 11 681 3 587 8 094 1 010 3 821 2 118 1 505 + 8.4 0 184 72 11 681 3 587 8 094 967 4 158 2 408 1 497 ± 16.7-182 71 11 681 3 587 8 094 911 4 261 2 491 1 530 --:- 19.1 0 179 68 11 681 3 587 8 094 1 123 - - - - - Årstallene gjennomsnitt pr. måned. 2 Ultimotall. Månedstallene omfatter bare storre banker. Fra februar 1944 inkl. termininnskudd. 5 F. o. m. desember 1935 opphørte statistikken for banker under likvidasjon eller strasjon. Tallene gjelder fra da av bare de frie banker. Nedgangen i folioinnskudd skyldes overforing av riksinnskudd til Norges Bank. Inklusive rekambioveksler. -1- tilgodehavende, gjeld.

9 Nr. 1-3.,,, Økonomiske månedstall (forts.). 4. Sparebankeri 5. Private aksjebanker og sparebanker 1, 5 6. Omsetningen på Oslo Børs År og måneder B. Innskudd a) b) Utlån I alt Folio'. Innskudd Obligasjoner Utlån ekskl. pantelån C. D. Egne verdi- I kasse papirer og i og stats- Norges veksler Bank Aksjer B. 7. Emi - sjon av aksjer Mill. kr. 1000 kr. Mill. kr. 1929 2 287 20 992 3 306 2 300 1 017 88 20 041 10 528 46.3 1932 2 114 15 887 2 966 1 934 961 90 4 660 31 165 33.4 1937 1 890 20 687 2 829 1 678 886 92 64 078 16 435 51.9 1938 1 971 25 681 2 982 1 692 1 018 98 15 350 17 583 11.6 1939 1 926 28 698 2 910 1 846 922 84 15 196 15 429 23.8 1940 1 820 161 608 3 221 1 577 1 001 435 14 541 23 376 2.2 1941.. 2 066 292 507 3 910 1 230 1 809 726 40 572 56 693 66.0 1942 2 424 411 400 4 585 1 025 2 704 729 26 732 54 144 11.6 1943 2 838 539 327 5 393 868 3 240 1 196 18 705 64 623 9.8 1944 3 325 686 277 6 107 767 4 190 1 335 17 680 72 421 19.6 1945 4 118 912 278 7 655 935 5 954 823 17 464 77 732 15.4 1946 4 005 700 458 7 268 1 558 4 875 895 14 166 40 912 78.3 1947 7 879 2 252 4 179 1 444 12 591 53 035 36.1 1945 3 3 3 Okt 3 296 769 201 7 951 851 6 030 1 020 733 5 410 0.6 Nov 3 185 676 210 7 780 880 6 122 713 933 11 590 0.2 Des. 3 179 657 224 7 683 944 5 922 800 1 342 5 878 3.2 1946 Jan 3 196 647 224 7 700 952 5 834 831 2 736 10 806 0.1 Feb 3 179 619 234 7 747 994 5 647 1 018 1 504 7 777 1.8 Mars 3 166 596 246 7 766 1 086 5 620 958 1 050 3 431 2.7 April 3 176 592 256 7 874 1 137 5 564 1 040 860 1 551 1.4 Mai 3 152 557 262 4 7 368 1 188 5 378 666 895 1 973 37.6 Juni 3 149 543 273 7 452 1 205 5 311 712 691 2 617 2.3 Juli 3 168 545 279 7 556 1 237 5 311 953 906 2 429 3.4 Aug- 3 167 535 290 7 546 1 271 5 348 864 768 1 067 9.3 Sept. 3 148 521 296 7 578 1 320 5 333 825 1 011 1 467 0.4 Okt 3 147 524 315 7 575 1 386 5 303 750 1 467 2 624 3.8 Nov. 3 137 525 331 7 460 1 471 5 214 655 1 265 1 203 1.3 Des 3 093 519 352 7 268 1 558 4 875 895 1 013 3 969 14.2 1947 Jan 3 157 538 365 7 555 1 623 5 024 724 1 512 5 710 0.2 Feb 3 163 525 379 7 633 1 717 4 944 791 1 331 1 093 6.9 Mars 3 172 519 400 776S 1 826 4 882 852 1 090 3 251 5.2 April 3 173 516 414 7 86418S0 4 780 987 987 2 671 2.2 Mai 3 177 517 427 7 959 1 946 4 688 1 081 870 970 3.8 Juni 3 169 516 442 7 962 1 997 4 665 1 132 783 2 021 1.9 Juli 3 185 529 460 8 040 2 062 4 639 1 129 693 1 516 5.2 Aug. 3 167 512 468 8 248 20S4 4 569 1 393 661 6 293 0.5 Sept. 3 155 513 488 8 309 2 092 4 496 1 501 645 6 124 2.2 Okt. 3 136 507 512 8 231 2 150 4 437 1 414 772 5 631 2.6 Nov...... 3 105 495 526 8 179 2 189 4 387 1 35S 1 529 11 330 0 Des 3 075 462 546 7 879 2 252 4 179 1 444 1 713 6 427 5.4 1948 Jan 3 148 492 550 8 319 2 248 4 223 1 511 2 402 5 964 - Feb 3 175 504 563 8 455 2 298 4 234 1 545 2 105 4 815 - Mars 1 001 2 605 Ultimotall. Fra febr. 1944 inkl. termininnskudd. Månedstallene omfatter bare større banker. 4 Nedgangen skyldes overføring av riksinnskudd til Norges Bank. 6 Beregnede tall for alle banker. Årstallene til og med 1945 er de endelige tall etter den årlige bankstatistikk.

1948. 10 Økonomiske månedstall (forts.). 8. Aksjeindeks' 11. Betalingsforhold År og måneder A. B. Industri Skips- Hvalfart fangst Banker Fr()irisi.k gi- C. D. E. F. 10. B. C. 9. øye- Kurs blikke- Akkordpå lig Kon- for- Total' obligasjoner' obligalinger rente på kurser handsjoner' Utleggsforretninger 6 Vekselprotester 7 Pst. Antall Pst. 1929 1932 43.4 44.6 45.4 1937 101.4 154.5 186.1 98.2 122.1 120.3 178.8 10 1938 " 91.6 1 129.5 "129.3 10129.1 1 171.8 113.0 103.8 4.33 294 1939 95.3 132.7 124.1 126.4 160.2 114.7 98.6 4.58 316 1940 102.1 140.8 142.7 106.5 136.6 117.1 4 86.8 4 4.50 243 1941 140.3 169.6 172.5 123.7 153.8 148.4 98.2 3.67 111 1942 152.2 202.6 185.5 135.0 178.3 168.8 101.8 3.54 53 1943 152.3 238.9 211.8 139.9 194.3 183.4 102.3 3.52 86 1944 151.9 241.3 248.6 146.6 204.1 186.5 101.5 3.45 105 1945...... 141.5 216.1 237.2 140.6 194.6 172.0 102.4 3.42 103 1945 135.6 199.5 204.7 145.5 173.7 162.7 8- - 109 1947 130.5 176.3 213.9 139.1 154.7 151.7 100.1 2.50 110 1945 Okt 126.0 Nov 124.9 Des 132.9 1946 Jan 142.4 Feb 142.2 Mars 138.7 April 139.7 Mai 136.8 Juni 136.7 131.4 126.6 137.3 181.5 177.0 176.6 207.6 204.7 152.2 179.9 167.4 101.3 3.46 7 Juli 137.1 203.2 199.4 147.8 179.5 165.1 100.3 2.49 9 Aug 137.3 204.5 204.0 146.5 177.7 165.2 100.2 2.50 8 Sept 134.7 201.5 200.9 141.8 168.8 161.6 100.3 2.49 5 Okt 128.6 190.2 186.4 138.3 162.1 154.0 100.1 2.50 13 Nov 126.4 181.1 170.5 139.8 157.4 150.1 100.3 2.49 14 Des 126.9 177.8 181.3 141.0 156.1 149.1 100.3 2.49 5 1947 Jan 131.2 181.0 195.8 143.5 155.7 152.8 100.2 2.50 7 Feb 135.5 182.5 203.6 141.4 159.4 156.1 100.4 2.49 9 Mars 133.2 181.1 200.6 142.2 159.6 154.8 100.4 2.49 7 April Mai 133.4 181.9 209.0 141.7 160.1 155.2 100.6 2.48 13 131.1 177.7 205.7 141.2 158.8 152.2 100.6 2.49 6 Juni 127.7 173.6 198.0 138.4 155.3 148.6 100.7 2.48 12 Juli Aug. 126.4 171.8 212.6 136.3 154.1 147.9 100.4 2.49 5 129.5 172.5 214.6 135.9 152.6 149.5 100.2 2.50 9 0Sept... 127.0 169.9 215.8 136.2 150.4 147.6 99.8 2.50 6 1 1 4458* g.8 Okt 125.6 167.8 216.9 135.4 149.9 146.2 99.7 2.51 13 Nov 129.7 173.3 240.0 137.3 149.9 151.5 99.1 2.52 11 430 413 0.8 Des 135.1 182.9 254.7 139.5 150.8 158.0 99.6 2.51 12 1 f 0.8 1948 Jan Feb Mars 186.5 223.2 175.8 217.3 189.4 237.1 95.9 5.21 822 54.8 99.6 5.02 755 126.9 101.0 4.46 286 153.7 103.5 3.38 11 148.3 102.3 3.42 5 157.9 102.4 3.42 8 209.2 247.0 143.8 182.4 169.7 102.5 3.41 13 205.7 225.1 144.5 181.2 168.3 102.6 3.41 10 204.1 218.4 148.0 182.3 167.3 102.5 3.42 10 203.9 209.2 150.0 178.9 167.5 101.9 3.44 8 204.6 208.9 151.1 177.8 166.5 101.6 3.44 7 140.1 192.5 269.1 142.6 151.6 164.1 99.8 2.51 14 141.1 198.2 270.5 136.1 150.4 165.6 100.0 2.50 11 138.8 196.8 266.6 137.6 150.7 164.4 100.2 2.50 228 12 518 333 11 275 2.6 88 5 277 1.2 128 4 874 1.3 101 5 365 1.4 81 4 010 2.1 20 3 089 0.4 2 1 569 0.3 3 1 175 0.4 3 1 023 0.6 0 1 012 0.7 7 989 0.8 8 1 490 0.9 01 0.6 00 266 0.6 0.7 1 0.8 0 142 0.5 0.7 0.7 01 1 278 0.8 1 0.8 2 0.9 o!1 223 1.0 0.8 1 0.7 346 0.7 0 0.8 1 0.8 2 299 0.8 1 1 0.8 0 0.9 333 0.9 0 1.0 1 1.1 01 0 523 Veid geometrisk gjennomsnitt av kjøperkursen i pst. av innbetalt omkring midten av måneden. Se S. M. 1932, nr. 2 og 3, side 76. 2 Omfatter også handel, transport m. v. Til des. 1933 gj.snitt av 5 pst. statsobl. 1915 I og II, 1922 og hypotekb.obl. 1915/16/17; fra jan. 1934 gj.snitt av 4 14 pst. statsobl. 1931 I og II, 1933, hypotekb.obl. 1914 og kom.b.obl. 1933; fra jan. 1937 gj.snitt av 4 2/2 pst. statsobl. 1931 I, 1936 I og II, kom.b.obl. 1933 og 1934 og hypotekb.obl. 1936; fra januar 1944 gj.snitt av 3,,i2 pst. statsobl. 1941 II, 1942, 1942 II, 1943 kom.b.obl. 1938, 1942, 1943 og hypotekb.obl. 1942. Fra mai 1945 er kom.b.obl. 1938 erstattet med 1942 II. Fra juli 1946 gj.snitt av 2/2 pst. statsobligasjoner 1943, 1942, 1942 II, 1941 II, 1946 III. Hypotekbankobl. 1946, 1946 II og småbruk- og boligbankobl. 1946. Fra og med desember 1946 ble statsobl. 1943 og 1941 II erstattet med statsobl. 1946 IV. Renten på obligasjonene er redusert fra 4.5 til 3.6 pst. fra 1. juni 1940. Mulig kursgevinst eller kurstap er ikke tatt i betraktning. Etter tereditreform». Protesterte aksepter i pst. av alle forfalne aksepter i et utvag av banker. 1. halvår: 102.1; 2. halvår; 100.2. 9 1. halvår: 3.43; 2. halvår 2.49. 1 Aksjeindeksen for perioden 1938-1947 er revidert. f

11Nr. 1--3. økonomiske månedstall (forts. År og måneder A. London (1 L = 18.1595 kr.) B Ḣamburg (100 Rm. -- 88.89 kr.) 12. Valutakurser på Oslo Bors C. Paris (100 frcs. kr.) D. New York $ =- 3.7315 kr.) Gjennomsnittstall i kr. E. Stockholm (100 kr. = 100 kr.) F. Kobenhavn (100 kr. -- 100 kr.) 13. Kurs på i N ew York $ pr. (4.8666$ = 1 ) Gj.snittstall A. 15. Tndekstall for leveomkostninger' Total uten skatt B. 14. Indekstall for engrospris& Matvarer 1929 18.200 1932 19.463 1937 19.900 1938 19.900 1939..... 19.110 1940 17.606 1941..... 17.750 1942 17.750 1943 17.750 1944 17.750 1945 19.219 1946 20.034 1947. -... 20.020 1945 Okt....... 20.050 Nov 20.050 Des 20.050 194g Jan 20.050 Feb 90 050 Mars 20.050 April 20.050 Mai 20.045 Juni 20.020 Juli 20.020 Aug 20.020 Sept 20.020 Okt. 20.020 Nov 20.020 Des. 20.020 1947 Jan 20.020 Feb 20.020 Mars 20.020 April 20.020 Mai 20.020 Juni 20.020 Juli 20.020 Aug 20.020 Sept 20.020 Okt 20.020 Nov 20.020 Des. 20.020 1948 Jan 20.020 Feb 20.020 Mars 20.020 89.33 133.10 162.99 164.78 174.09 177.72 176.75 176.75 176.75 176.75 14.73 22.01 16.55 11.93 11.09 19. 86 9.80 10.00 10.00 10.00 9.99 4.184 4.180 10.25 10.25 9.425 4.200 4.200 4.185 4.180 4.180 4.180 4.180 4.180 4.180 4.180 4.180 4.180 4.180 4.180 4.180 4.180 4.180 4.180 4.180 4.180 4.180 4.180 4.180 4.180 3.810 2.325 2.325 3.748 5.583 4.043 4.090 4 315 4.400 4.400 4.400 4.400 4.40P 4.764 4.970 4.970 4.970 4.970 4.970 4.970 4.970 4.970 4.970 4.970 4.970 4.970 4.970 4.970 4.970 4.970 4.970 4.970 4.970 4.970 4.970 4.970 4.970 4.970 4.970 4.970 4.970 4.970 4.970 4.970 4.970 4.970 100.46 102.99 102.85 102.84 103.65 105.23 105.10 105.10 105.10 105.10 113.73 127.76 138.30 118.60 118.60 118.60 118.60 118.57 118.55 118.55 118.55 118.55 130.25 138.30 138.30 138.30 138.30 138.30 138.30 138.30 138.30 138.30 138.30 138.30 138.30 138.30 138.30 138.30 138.30 138.30 138.30 138.30 138.30 100.07 4.857 97.0 104.83 3.506 79.7 89.25 4.944 101.6 89.25 4.889 100.0 88.07 4.437 101.7 85.41 3.835 133.2 85.40 4.032 162.9 91.86 4.035 172.3 92.25 4.035 174.9 92.25 4.035 176.6 99.60 4.033 177.1 103.75 4.033 169.0 103.64 * 4.029 175.2 103.75 4.032 177.2 103.75 4.034 177.7 103.75 4.034 166.0 103.75 4.034 166.5 103.75 4.034 166.8 103.75 4.034 165.2 103.75 4.034 166.4 103.75 4.033 169.8 103.75 4.034 168.7 103.75 4.034 170.2 103.75 4.034 169.9 103.75 4.033 170.1 103.75 4.032 169.6 103.75 4.031 171.8 103.75 4.029 172.6 103.75 4.029 170.8 103.75 4.027 171.3 103.75 4.027 171.6 103.65 4.027 172.2 103.60 4.027 173.4 103.60 4.027 175.2 103.60 4.027 178.5 103.60 4.027 178.6 103.60 4.030 177.9 103.60 4.031 177.6 103.60 4.031 177.8 103.60 4.031 177.9 103.60 4.031 179.8 103.60 180.1 103.60 180.4 96.8 96.1 87.2 81.5 96.8 96.1 100.0 100.0 101.3 101.7 118.2 122.3 138.5 146.1 146.8 152.3 150.4 154.0 152.3 154.7 155.0 156.2 15 3.9 156.9 159.7 155.4 155.1 154.6 155.4 154.5 156.3 156.7 157.1 156.7 157.0 156.0 157.3 156.5 157.8 156.9 158.0 156.9 158.3 156.7 159.0 157.3 160.2 158.9 159.9 156.7 159.5 155.0 161.2 157.4 161.3 157.5 160.0 155.4 160.5 156.0 160.8 156.5 161.2 157.1 161.6 157.5 162.1 158.0 160.5 157.3 159.2 155.8 158.1 154.1 157.4 152.3 157.3 152.0 157.5 152.3 158.2 152.7 158.8 153.4 159.6 154.2 7 måneder. 2 Pr. 15. i måneden. 1938 = 100.

1948. 12 Økonomiske månedstall (forts). 16. Produksjonsindeks for industrienl År og måneder A. B. Produksjonsmiddelindustri Hele in dustri ni a) b) I alt c) Eks- Hjem- Malm Kjemisk port- industri industri metall- metall- elektrome- og Jern- og og i alt i alt urtu ing - induistri lfjnednui:tl i Fn For eksportmarked hiem me" - marked C. Konsumsjonsindustri a) b) I alt c) For For eksportmarkeme hiem- " marked D. E. F. G. H. [929 - - - - - 1 932 - - - - - - - - - - - - [937 100.3 97.3 96.0 98.1 106.7 128.4 101.7 102.0 99.6 87.8 93.7 87.6 [938 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 [939 106.6 104.7 99.8 108.2 110.4 119.0 108.4 103.3 108.1 102.6 107.1 106.7 [940 94.6 91.4 73.7 102.6 101.1 79.6 106.0 74.7 103.9 69.7 107.6 80.1 [941 94.6 95.9 74.8 109.1 91.9 72.4 96.3 74.3 104.1 57.8 122.6 76.7 [942 83.0 86.5 62.8 101.8 75.6 56.0 80.1 61.5 93.4 52.2 115.8 71.2!943 81.3 84.9 63.2 98.9 73.6 53.3 78.2 61.4 90.8 57.7 112.8 72.2!944 76.1 77.9 55.3 92.6 72.3 50.4 77.3 54.4 86.6 53.2 105.1 67.1 945 68.9 68.6 40.9 86.6 69.4 60.6 71.5 44.5 80.7 19.8 102.0 77.0 [946 100.4 98.8 61.5 123.0 103.4 99.4 104.4 68.4 115.7 52.3 139.3 93.7 1947 115.0 116.4 74.0 143.8 111.8 117.2 110.5 82.0 130.9 70.3 159.9 97.7 1945 )kt. 80.0 77.5 40.3 101.5 85.1 88.1 84.4 49.1 94.9 20.1 114.9 83.4 I Tov 83.8 80.9 44.4 104.6 89.7 83.8 91.0 51.7 99.4 22.6 118.6 87.8 3)es 79.0 78.3 50.3 96.4 80.4 64.3 84.2 52.9 91.6 33.3 109.2 94.8 1946 Ian....... 83.5 83.0 52.3 102.8 84.4 65.9 88.7 54.7 97.3 36.1 117.6 91.2 reb 96.5 90.5 59.7 110.6 108.9 145.4 100.4 75.5 106.6 37.9 125.2 89.1 liars 99.3 95.7 63.9 116.1 106.7 122.4 103.2 74.7 111.1 44.4 131.4 95.3 pril 99.8 99.6 60.8 124.7 99.8 69.4 106.8 62.4 117.6 50.7 146.1 97.2 lai 104.4 101.7 59.6 128.9 109.7 86.7 114.9 64.5 123.5 49.9 149.1 99.3 l'uni.. 106.0 100.9 60.1 127.2 116.9 117.0 116.8 70.5 123.1 57.4 144.2 100.1 ruli 74.9 70.8 53.5 82.1 82.9 99.0 79.3 61.8 81.0 43.1 92.7 87.5 Wg. 101.6 99.9 61.5 124.8 104.7 96.8 106.5 68.0 117.7 55.3 138.5 84.1 lept. 107.9 108.5 63.0 137.8 106.5 96.6 109.5 69.3 126.6 57.0 154.7 86.8 )kt 108.1 108.9 65.5 136.9 106.1 100.6 107.5 72.0 125.4 62.7 152.2 89.9 Tov. 114.6 117.3 68.8 148.7 108.7 98.0 111.2 74.1 134.1 66.4 165.6 101.5 )es 108.1 109.3 68.8 135.5 105.4 94.9 107.6 73.5 124.7 66.4 154.1 102.1 1947 -an 109.2 111.1 68.3 138.8 105.2 104.6 105.3 74.9 125.8 68.0 156.4 98.1 reb 118.7 118.3 77.2 144.9 119.5 188.5 103.6 97.8 128.8 66.2 164.0 99.7 lars 113.7 116.0 74.2 143.0 108.7 102.3 110.1 79.5 130.2 62.4 165.4 97.8 Lpril 113.8 117.7 76.7 144.4 195.2 905 108.5 79.3 130.4 72.2 106.6 110.3 lai 122.5 122.6 70.6 156.1 122.1 113.8 124.1 78.6 143.7 79.1 173.8 85.6 'uni 121.9 120.3 77.2 148.1 125.4 142.3 121.4 89.2 137.8 74.5 161.8 106.4 'uli. 78.8 83.2 (38.1 93.1 69.2 90.1 64.3 72.2 81.9 60.8 102.5 90.6 Lug 120.2 121.0 80.8 147.1 118.3 113.1 119.5 86.8 136.4 73.3 161.9 101.8 ept 120.0 121.0 71.3 153.2 117.9 115.8 118.4 79.5 139.6 70.6 165.1 93.1 )kt 122.2 124.9 77.5 155.5 116.5 112.5 117.4 84.1 140.7 72.2 168.7 105.0 ;-ov 123.5 125.6 76.5 157.4 118.9 131.3 116.1 86.5 141.2 73.7 171.7 98.8 )es. 115.0 115.0 69.4 144.5 114.6 101.2 117.7 75.3 134.0 70.5 160.9 84.9 1948 an 116.8 118.0 69.4 149.5 113.7 127.8 110.5 80.2 134.3 70.2 167.5 79.5 'eb 132.0 133.7 90.7 161.6 128.2 178.2 116.8 106.7 144.2 73.3 181.5 84.7 Tars - - - - - - - - - - - - Boregnet for..amine antall arbeidsd ager i h ver nahed. 193g DM) Indeksen for jernog metallindustrien (kolonne G) bygger p oppgaver over sysselsettingen og utførte timeverk og ikke pa, selve produksjonsmengden. Da produksjonseffektiviteten under og etter krigen har vært lavere enn før krigen, gir disse oppgaver ikke noe korrekt mål for selve produksjonen. Hvis en skjønnsmessig regner m3d en effektivitetsminsking på 15 %, blir indekstallet for hele industrien (kolonne A) 124 i februar 1948.

, Økonomiske månedstall 13 Nr. 1-3. forts.'. 16. Produksjonsindeks for industrien (forts.) 17. Produksjon ved elektrisitetsverk på 1000 kw og over ' I. K. L. M. N. O. A. B. C. D. 18. El.-verk El.-verk Inn- År og Tre- Annen knyttet El.-verk vesent- veid måneder masse-, cellulose- og fabrikmetikkog ny" t ro 1-,.je- IA1 knyttet I alt mengde ' Skotoy- Her- nærings- tilelek- knyttet lig injolke- And re Tekstil- industri f b "1- telses- indumisk og annen til den Papir- ker akerr"." middel -j strier -metall- industri aln. industri industri urgisk el.-forindustri syning' Mill. kwh. 1000 tonn 1929-408.9 1932 - - - - - - - - - - 483.2 1937 125.9 115.3 106.2 118.7 96.3 106.5 4 213 585 4 208 9 006 636.3 1938.. 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 4 717 592 4 329 9 638 710.2 1939 110.5 114.1 111.5 95.9 105.9 104.4 5 022 653 4 535 10 210 792.6 1940 75.5 94.1 114.4 85.1 110.3 94.6 3 871 540 4 285 8 696 653.1 1941 78.2 73.8 80.9 77.6 108.5 91.3 3 468 606 4 888 8 962 524.8 1942 59.5 68.7 58.9 65.0 86.7 77.0 3 622 616 5 377 9 615 425.0 1943 53.9 72.1 69.8 64.8 82.9 71.4 4 257 652 6 048 10 957 375.5 1944 43.3 68.3 78.2 67.9 78.5 69.6 4 079 664 6 308 11 051 337.8 1945 38.3 61.5 71.7 70.9 81.0 53.8 3 238 599 6 008 9 845 341.9 1946 65.9 85.8 94.7 75.7 114.1 86.7 4 103 769 6 389 11 261 1947 86.0 107.7 99.4 97.1 116.8 102.6 4 378 707 6 175 11 260 1945 Okt 46.5 71.7 82.0 117.3 86.7 69.2 291 51 488 830 33.41 Nov 53.6 75.2 83.7 76.6 94.7 74.1 295 48 506 849 30.83 Des 51.7 60.7 71.1 6.3 98.6 63.6 330 47 508 885 34.71 1946 Jan 58.2 76.5 89.5 9 21 90.7 68.7 350 53 518 921 36.19 Feb 61.4 83.6 93.4 269.8 105.4 88.2 318 51 463 832 34.02 Mars 61.3 85.5 96.6 188.5 110.7 88.9 350 61 533 944 38.97 April 54.0 80.6 96.5 6.6 121.5 79.3 324 63 541 928 47.96 Mai 62.9 88.3 106.1 20.9 126.9 85.2 318 66 537 921 59.71 Juni 62.2 88.4 107.6 113.5 129.2 86.5 310 61 502 873 60.14 Juli 53.8 42.5 45,3 133.1 107.0 54.6 314 61 437 812 58.48 Aug 72.0 89.6 98.2 53.3 111.9 93.0 340 67 467 874 53.04 Sept 76.8 98.9 107.7 27.5 117.6 98.1 340 70 506 916 48.08 Okt. 77.1 101.6 102,5 44.0 112.6 99,4 377 74 610 1 061 45.28 Nov 77.6 105.6 105.3 20.9 115.7 104.6 377 69 620 1 066 40.33 Des 72.9 88.2 87.6 21.2 120.2 93.3 385 73 655 1 113 39.73 1947 Jan 82.2 106.0 102.3 32.5 106.7 96.1 397 77 687 1 161 45.03 Feb....... 77.3 109.5 98.8 354.1 102.3 110.6 369 65 617 1 051 39.53 Mars 71.0 105.9 104.3 78.5 115.0 104.4 394 63 547 1 004 47.68 April 78.8 108.2 101.5 5.5 112.0 95.1 353 63 526 9 42 58.33 Mai - 94.7 114.5 107.0 49.9 139.6 105.5 337 69 522 928 69.23 Juni 93.9 116.9 118.3 156.5 133.6 102.6. 368 65 501 934 70.27 Juli 79.0 56.9 36.5 65.0 76.2 61.7 360 59 432 851 65.31 Aug 96.4 110.5 102.8 82.2 135.3 103.8 365 55 434 854 57.61 Sept. 89.3 116.6 111.5 77.1 124.5 113.0 336 46 429 811 52.49 Okt. 92.5 120.5 102.5 79.5 116.1 116.7 369 50 491 910 47.27 Nov 91.1 125.0 105.9 136.2 111.9 117.5 367 50 485 902 43.01 De. 85.2 101.6 98.0 47.9 128.2 104.4 363 45 504-912 46.38 1948 Jan 85.0 116.5 108.7 148.4 101.8 110.7 355 48 522 925 49.92 Feb 93.1 131.4 111.5 313.1 108.8 138.0 342 49 484 875 46.95 Mars.._... - - - - - - - - - Medregnet kraft til industribedrifter som ikke har eget el.-verk. 2 Ved meierier, ysterier og kondenseringsfabrikker. Månedstallene omfatter alle meierier og ysterier som gir rapporter, og svarer til vel 90 pst. av meierienes samlede mjolkemengde. Fra oktober 1944 er Finnmark ikke med.

1948. 14 Økonomiske månedstall (forts.). 19. Sysselsetting 20. Arbeidsledighet A. B. A B. Sysselsettingsindeks' Ȯppgaver fra Blant fagforeningsmedlemmer Sysselsatte alle kommuner 4 År og arbeids- a) b) e) d) e) f) g) a) b) a) b) c) d) By- Arbei- måneder løshetstryg. mes- dere Rene Arbei- ved Han- Jern- Byg- Sko sige d ede eller land- dere i byggeog anfunk- I alt - a rbei - arbe dels- I industri en ' i - arbei- 10 fags g metall nings- toy- i alle Total Byer industriellmunestrleggssi - dere kom- indu- kommunerl dere dere virk- nærer komsom- muner I het Pst. av medlemstallet 1929.... - - - - - - - - - - 15.4 10.3 23.6 10.8 1932......._..................... - - 30.8 30.3 37.4 18.0 1937.... - - - - - - - - - 20.0 12.1 30.4 6.8 [938.... - - - - - - - - - 22.0 14.5 31.9 7.7 [939.... - - - - - - - - - 18.3 13.4 25.2 7.0 [940.... - - - - - - - - - 23.1 13.8 34.3 8.7 1941.... 535 031 100 100 100 100 100 100 100 19 181 5 168 11.4 5.3 17.5 8.0 1942.... 547 350 102 100 107 101 102 100 97 4 747 1 649 - - - - t943.... 540 051 101 100 107 95 103 91 89 437 104 - - - - [944.... 522 140 98 99 102 89 101 80 85 274 59 - - - - 1945.... 2 457 402 85 90 87 69 93 54 83 5 9 172 6 1 566-1.7-2.1 [946.... 513 232 98 104 98 80 111 69 97 12 246 1 683 3.6 1.3 6.8 0.6 [947... 559 939 103 110 104 81 124 72 106 8 514 1 001 3.1 1.1 6.4 0.1 1945 )kt.... 448 452 84 90 83 68 93 55 84 14 480 2 427 4.6 1.4 8.6 2.9 Nov.... 458 758 86 92 85 69 96 56 87 16 572 2 752 5.6 1.5 11.2 2.3 Des... 461 954 86 94 86 66 97 54 89 18 702 3 182 6.5 1.5 12.2 1.5 1946. Tan.... 470 837 88 96 88 67 99 55 90 24 898 3 988 6.7 1.4 12.8 2.2 Feb.... 487 045 91 98 91 71 103 57.92 24 151 3 623 6.3 1.4 12.4 1.8 Vlars... 499 368 93 100 93 74 107 59 93 22 701 3 280 5.3 1.3 11.1 1.7 Xpril... 502 639 94 101 94 74 107 60 94 17 786 2 527 4.4 1.3 9.2 0.2 Viai.... 516 852 97 103 97 79 109 65 95 11 419 1 313 3.1 1.2 5.6 0.2 Tuni... 532 769 100 105 100 84 112 71 96 6 521 811 2.3 1.2 4.3 0.1 Full.... 539 849 101 106 102 87 113 74 97 4 236 606 2.4 1.2 4.8 0.2 tug.... 548 131 102 107 103 90 114 79 98 4 397 463 2.1 1.2 3.7 0.1 ;ept.... 553 881 104 108 104 91 115 82 99 5 329 590 2.2 1.3 3.3 0.1 )kt.... 546 111 102 108 102 86 115 79 100 6 489 679 2.2 1.1 3.4 0.1 qov.... 542 963 101 109 102 81 117 75 102 8 746 1 029 2.6 1.2 4.5 0.1 Des.... 530 713 99 108 100 74 117 66 102 10 284 1 282 3.6 1.2 6.4 0.1 1947 Ian.... 526 895 98 107 99 74 117 63 101 13 825 1 608 4.7 1.2 8.8 0.1 Feb.... 537 566 100 109 102 76 121 63 103 15 325 1 945 5.9 1.2 13.7 0 dars... 539 048 101 109 102 77 121 62 103 15 644 2 032 6.1 1.2 14.5 0.1 kpril... 543 933 102 109 104 79 122 64 104 11 446 1 536 3.8 1.1 8.7 0.1 dai... 555 835 104 110 106 83 123 69 104 6 186 607 2.5 1.0 5.3 0.1 [uni... 572 090 107 ' 112 110 89 126 76 105 3 623 315 1.9 1.0 3.5 0.2 fuli.... 573 732 107 112 110 90 124 78 106 2 628 299 1.6 1.0 2.8 0.1 tug.... 578 623 108 112 112 93 125 81 106 3 086 448 1.5 1.0 2.8 0.1 ;ept.... 582 434 109 112 113 94 126 84 107 4 694 550 1.6 1.0 2.6 0 )kt.... 584 635 109 113 113 93 128 84 108 5 450 548 1.7 1.0 2.9 0 qov.... 569 586 106 114 110 82 128 75 109 8 201 722 2.6 1.1 4.3 0 )es.... 554 893 104 113 107 75 127 66 110 12 057 1 404 3.3 1.1 6.3 0.2 1948 Ian 552 383 103 112 107 74 128 61 109 16 247 2 027 4.9 1.2 9.7 0 Feb.... 560 778 105 113 109 77 131 61 109 7 18 056 1 894 - - - - dars... - - - - - - - - - - - - - Hushjelp, fiske, sel- og hvalfangst, jordbruk og skogbruk faller utenfor trygden. 2 Finnmark og evakuerte kommuner Troms er ikke med i 1945. Beregnet på grunnlag av oppgavene over sysselsatte arbeidsløshetstrygdede. 1941 = 100. 1945 ekskl. Finnmark og evakuerte kommuner i Troms. 4 Helt arbeidsløse ved månedens utgang. Årstallene er gjennomsnitt av månedstall. 5 Fra januar 1945 er Finnmark og evakuerte kommuner i Troms ikke med. 6 Bygningsarb., treindustriarb., høvleriarb., murere. bakere, jernog metallarb.. formere, skotøyarb., boktrykkere og bokbindere. 7 F. 0. m. februar 1948 er Finnmark og tidligere evakuerte kommuner i Troms atter tatt med.

15 Nr. 1-3. Økonomiske månedstall (forts.). År og måneder Jernbanetrafikk A.lB.le. Gods- Opp- Antall trans- lastede reiport' yowler 2 sende' 1000 Antall 1000 tonn i 1000 personer 22. Skipsfarten mellom Norge og utlandet A Ṡkip kommet med last a) I alt b) Herav norske 1000 netto tonn B. Skip gått m. last (ekskl. skip gått med malm fra Narvik) A. Bygder 23. Indeks for detaljomsetningen 5 Verdi a) b) c) Byer Riket B. a) b) Volum Bygder I Byer c) Riket 1929 5 115 40.2 18 123 1932 4 113 36.2 18 297 1937 5 281 44.4 20 964 1938 5 271 41.6 21 882 1939 4 809 45.7 22 697 1940 3 4 327-3 17 707 1941 4 4 795-425 532 1942 4 713 52.7 31 914 1943 4 772 54.4 40 324 1944 4 540 58.4 46 438 1945 3 907 48.5 47 661 1946-1947 1945 Juni 7549 769.4 77 757 Juli Aug. 703 88.6 8 869 Sept. Okt 7881 98.7 8 583 Nov. Des 1946 Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept. Okt Des 1947 Jan Feb Mars April Mai Juli Aug Sept Okt. Nov. Des 6901 86.1 I 7 790 7161 88.4 7 563 773 92.8 7 604 808 98.3 7 504 838 104.6 7 664 884 110.4 7 447 824 95.6 7 271 841 95.3 6 872 863 94.5 6 952 888 102.3 7 096 894 113.6 7 002 984 117.4 6 964 4 203 4 205 5 268 5 435 5 732 1 778 1 610 1 277 1 369 1 073 1 378 2 896 125 200 198 180 166 181 207 160 175 225 226 202 239 345 289 250 266 253 266 277 215 275 294 374 445 446 373 373 2 713 2 688 3 411 3 731 4 007 1 282 655 366 356 230 828 2 147 53 82 121 106 121 144 177 139 150 189 185 138 159 249 183 187 188 195 185 171 143 212 204 261 339 324 259 260 4 214 3 742 4 324 5 044 4 888 1 385 1 230 990 972 817 589 2 148 26 25 32 69 79 68 75 1 07 113 157 154 169 188 242 220 220 203 185 190 203 177 162 219 279 245 271 270 242 96 100 105 127 138 132 122 117 133 180 210 129 146 150 131 155 148 194 130 139 165 170 178 185 193 187 184 201 189 240 158 161 205 198 221 215 218 209 218 220 217 277 93 100 104 114 111 103 105 102 112 185 233 109 114 114 107 136 131 170 152 146 166 172 177 163 166 183 191 215 210 279 188 186 237 227 258 243 214 217 247 247 235 301 95 100 105 120 123 113 112 108 120 182 223 117 127 129 117 143 137 179 142 143 165 171 177 172 177 184 187 208 200 261 175 175 222 213 241 231 215 213 234 235 227 290 100 104 102 93 81 76 72 80 77 88 90 78 94 89 116 77 83 98 101 105 109 113 109 107 6 _ 100 103 92 75 66 65 63 68 65 68 68 64 82 79 102 90 87 99 102 105 96 97 106 111 6 100 103 97 83 72 70 67 72 70 76 77 70 87 83 107 84 85 101 105 102 104 107 109 6 _ Årsoppgavene gjelder budsjettåret som slutter i vedk. år, og omfatter stats- og privatbaner, for godstransporten -ekskl. Ofotbanen. Gods og personer som har passert to eller flere baner, er bare regnet én gang. Månedstallene omfatter bare statsbanene (for godstransporten ekskl. Ofotbanen). Årsoppgavene er gjennomsnittlige månedstall ved bredmars 1940. 4 I tidsrommet 1. april 1940-, sporte baner, ekskl. Ofotbanen. 'Oppgaven gjelder bare tiden 1. juli 1939-31. 30. jord 1945 omfatter oppgavene for gods og reisende bare sivil trafikk. 1938 = 100. 6 Volumindeksen er under revisjon. 7 Tallet omfatter også mai 1945.

1948. 16 Økonomiske månedstall (forts.). 24. Utenrikshandel 25. Sverige År og måneder A. a) Innførsel Verdi b) Utforsel Mill. kr. c) Innforselsoverskudd B. a) 1) Volumindeksi Innførsel Total b) 2) Utførsel Ekskl. skip A. B. Riksban- kens beholdning av gull og utenlandsk valuta2, 3 C. D. Folioinnskudd i privatbankene 2 Mill. kr. Seddelomlop2 Privatbankenes utlån 2, 4 E. Indekstall for engrospriser' Aksjeindeks 5 F. 1929 1 073 752 321 1932 690 569 122 109 1937 1 293 823 469 108 100 100 111 116 56 61 40 48 29 34 29 34 19 22 46 44 78 78 118 104 1938 1 193 787 406 1939 1 366 808 559 1940 948 612 336 1941 1 125 575 550 1942 944 492 452 1943 1 008 539 470 1944 722 517 204 1945 1 206 326 879 1946 2 197 1 202 995 1947 * 3 817 1 814 2 002 1945 Okt. 151.5 29.0 122.5 Nov 115.2 38.8 76.4 Des 112.8 43.4 69.4 1946 Jan 108.4 65.1 Feb. 87.1 71.7 Mars 120.3 74.9 April 142.4 92.2 Mai 143.1 108.3 Juni 166.8 122.4 Juli 153.2 117.8 Aug 217.3 92.0 Sept. 199.4 116.8 Okt. 231.8 119.6 Nov 267.8 111.5 Des 359.2 108.3 1947 Jan 280.4 109.1 Feb 273.3 109.8 Mars 307.9 108.4 April 346.5 131.1 Mai 315.6 171,0 Juni 385.2 239.2 Juli 295.1 143.6 Aug 275.1 145.7 Sept 420.5 181.0 Okt. 3537* 162.3 Nov * 253.8 * 157.4 Des 309.3 155.9 1948 Jan 244.8 154.0 Feb 254.8 163.7 Mars 43.3 1 15.4 45.4 50.2 34.9 44.3 35.5 125.3 82.6 112.2 156.3 250.9 171.4 163.5 199.5 215.4 144.6 146 1 151.5 129.4 239.6 *191.4 * 96.4 153.4 90.8 91.1 73 81 47 51 55 65 50 53 38 44 53 63 61 62 59 69 69 80 64 73 92 102 83 82 94 91 113 108 162 113 114 100 110 80 129 93 135 113 129 113 146 127 99 108 88 104 153 116 118 99 87 93 112 99 71 81 86 89 105 100 108 64 46 33 33 29 19 61 81 18 27 32 45 52 52 60 64 71 68 53 68 64 72 63 72 74 67 76 96 113 71 78 86 86 79 77 84 89 517 1 929 2 082 1 594 1 422 1 698 1 958 2 279 2 510 2 782 1 909 725 2 776 2 810 2 782 2 819 2 790 2 814 2 895 2 904 2 973 2 660 2 624 2 578 2 458 2 281 1 909 1 719 1 588 1 287 1 043 879 761 734 706 584 669 740 725 700 650 569 659 4 420 598 625 4 316 980 985 4 090 1 061 1 153 4 338 1 422 1 203 4 956 1 482 1 205 4 465 1 700 1 388 4 294 2 016 2 128 4 383 2 266 2 368 4 714 2 492 2 658 5 141 2 782 2 729 5 785 2 877 2 755 7 271 2 895 2 213 7 989 2 567 2 860 5 508 2 546 2 695 5 650 2 782 2 729 5 785 2 587 2 709 6 001 2 506 2 601 6 142 2 507 2 622 6 282 2 458 2 725 6 403 2 453 2 713 6 516 2 495 2 683 6 586 2 450 2 763 6 617 2 534 2 777 6 678 2 606 2 805 6 772 2 622 2 894 6 877 2 576 2 688 7 069 2 877 2 755 7 271 2 693 2 745 7 336 2 678 2 831 7 317 2 640 2 711 7 551 2 608 2 707 7 613 2 556 2 704 7 722 2 618 2 612 7 776 2 543 1 996 7 865 2 632 2 110 7 934 2 664 2 033 8 125 2 694 2 108 8 015 2 702 2 115 7 989 2 895 2 213 7 989 2 734 2 006 7 989 2 736 2 730 165 62 130 124 122 5 77 90 108 108 117 132 141 143 114 111 115 146 172 189 196 196 194 186 199 132 191 128 191 130 190 139 185 137 185 139 185 139 185 141 185 143 186 145 186 142 185 138 185 141 186 140 190 144 192 150 194 146 195 143 196 145 197 146 198 144 199 150 199 149 199 145 *202 132 *203 131 204 133 *205 134 207 131 208 129 1938 =- 100. 2 Ved utgangen av år og måned. 3 Gullbeholdningen oppført til markedsverdi. Som beholdning av utenlandsk valuta regnes utenlandske statspapirer og veksler, og nettofordringer hos utenlandske banker og bankierer. 4 Inkl. rediskonteringer. 6 Industri- og rederiaksjer. Til og med 1939 basis 1924 = 100, senere 1937 = 100. 6 Kommerskollegiums indeks. Gjennomsnitt pr. måned. 1935 --- 100.

17 Nr. 1-3- Økonomiske månedstall (forts. 25. Sverige 'f orts.) 26. Danmark År og måneder a) I b) Total2 G. Indekstall for leveomkostninger' Matvarer8 I. K. IL. Pro- Arbeidsledigheduksjons- i fagf orindeks4 bundene Innførsel a) I alt A.IB.IC. D. I E. Utforsel Natio- Tilgodenal- Foliobankens haveninn- der av Seddel; skudd utenbehold- landsk ban- om101)-- i privat- b) c) Papir- Papir niasse og papp nine valuta8kene" Privatbankenes utlån le 12 Pst. Mill. kr. 1000 tonn3 Mill. kr. 1929... 108 1932... 100 1937... 104 1938... 106 1939... 109 1940... 123 1941... 139 1942... 151 1943... 153 1944... 154 1945... 154 1946... 155 1947.. 166 194 caa.. Des... 154 1946 Jan... Feb. Mars.. April.. Mai... Juni Juli. Aug. Sept. Okt. Nov. Des 1947 Jan Feb Mars.. April.. Mai.. Juni... - -- 108 111 115 133 153 163 162 162 160 162 168 120 117 124 113 104 108 109 109 106 128 128 161 124 160 125 160 125 10.2 22.2 10.8 10.9 9.2 11.8 11.3 7.5 5.7 4.9 4.5 3.2 2.8 3.2 162 267 268 48 3.9 160 241 304 32 6.7 157 234 217 31 5.5 5.4 4.6 3.2 2.2 2.1 2.2 2.1 2.0 2.2 28 4.9 4.2 5.1 4.3 2.6 1.8 1.8 219 189 226 267 298 283 300 290 296 327 345 331 371 334 279 355 460 467 520 199 165 167 180 237 222 238 193 234 238 220 237 222 119 139 220 251 295 Juli - 167 131 1.7 318 191 Aug. - 168 129 1.6 496 318 63 168 173 128 1.6 549 305 - - 173 174 130 130 1.7 2.4 522 431 369 311 169 174 130 4.5 391 352 Sept. Okt. Nov. Des 1948 Jan Feb Mars.. - 160-160 154 159-161 162 156 163 162-161 155 162-163 - 163 157 162-161 - 163 162 166-167 - 166 166 168 125 127 128 129 129 128 126 125 127 129 130 130 130 129 129 131 130 131 1 783 1 812 1 789 478 1 155 947 1 292 472 2 123 2 000 2 553 663 2 082 1 843 1 981 473 2 499 1 889 2 331 601 2 004 1 328 982 247 1 674 1 345 756 190 1 780 1 319 659 238 1 814 1 172 440 194 1 677 853 297 207 1 084 1 758 1 569 246 3 386 2 547 1 804 521 5 175 3 220 1 799 626 182 37 86 34 41 38 100 44 230 42 237 43 200 46 205 37 142 50 133 57 124 49 174 42 164 46 49 36 59 33 75 64 148 56 221 51 259 42 140 57 185 65 124 62 184 50 173 138 118 118 117 117 103 98 97 97 96 83 72 181 130 418 287 133 52 71 369 232-71 - 71 92 51 88 49 168 641 996 1 530 2 451 2 733 ± 145 ± 608 97 2 982 97 3 054 83 9 203 83 83 83 83 83 83 83 83 83 83 83 83 83 71 71 71 71 71 71 71 71 71 71 71 159 148 37 30 ± 49 +. 118-165 ± 236 280 354 ± 429. 483.2.- 479 471-49'7 ± 531 ± 606 ± 628 665-694 ± 701 ± 693-2.- 668 667 ± 640 ± 536 ± 482 367 332 417 441 600 741 842 983 1 359 1 658 1 561 1 633 1 641 1 350 1 421 1 561 1 516 1 509 1 512 1 508 1 497 1 516 1 482 1 487 1 493 1 551 1 562 1 633 1 549 1 519 1 506 1 506 1 487 1 482 1 462 1 450 1 452 1 513 1 522 1 641 1 571 1 540 1 527 130 116 145 153 166 209 273 335 459 672 881 876 748 1 867 1 647 1 968 1 977 2 117 1 916 1 754 1 878 1 598 1 516 1 602 2 447 3 059 917 1 512 933 1 572 901 1 602 890 890 872 873 887 910 873 861 876 875 874 829 811 794 768 762 783 748 753 730 721 705 714 685 1 717 1 770 1 819 1 866 1 927 2 022 2 066 2 151 2 222 2 296 2 343 2 447 2 435 2 405 2 423 2 501 2 578 2 667 2 717 2 828 2 905 3 016 3 038 3 059 674 3 123 677 3 110-1935 = 100. 2 Inkl. skatter. 3 Inkl. lys og brensel. 4 Industritörbundets indeks. 1935 100. 5 Torr vekt e Bokfort verdi ved månedens utgang. Årsoppgaver gj.snitt av månedstall. 7 Gullbeholdningen stir fremdeles bokført til gammel paritet, men tallet viser nedgang fordi det først nå er kommet til uttrykk at den danske legasjon i Washington avhendet en del gull under krigen for å kunne opprettholde forrentningen av danske dollarlån. 8 Nettobeløp ved månedens utgang. Årsoppgaver gj.snitt av månedstall. Pr. 31 /59 1945 ble Nationalbankens store tyske tilgodehav ender (som staten er garant for) overfort fra «elearingkto.» og «forskjellige debitorers kto.» til «statens reguleringskto.». 1 Ved utgangen av år og måned. 11 Ved månedens utgang. Gjennomsnitt for året. " Inkl. rediskonteringer.

Î 1 1948. 18 økonomiske månedstall (forts.). 26. Danmark (forts.) År og måneder F. G. H. I. K. L. M. N. O. Indekstall for Produksjonsindeks' T5tfort Arbeids- leveomkost- Utforsel finger', a arbeid i ledighet Indeks- Time- indu- blant Aksje ' tall for a,,, b) Inn- L : engros-. ) u,) tjė for-te strien7 arbeids- indeks nes a) forsel a) b) c) loshets- 4 Den ani- tryg- T otal 3 Mat" In dustri land- 1000 malske dede I aft' Flesk Smør varer bruks- arbeidsproduk-timer Ore sicm6 pr. dag Pst. Mill. kr. 1000 tonn 1929... 101 1932... 70 1937... 114 1938... 105 1939... 103 1940... 97 1941... 115 1942... 122 1943... 127 1944... 138 1945... 127 1946... 132 1947... 130 1945 Okt... 122 Nov.... 123 Des. 123 1946 Jan. 128 Feb. 128 Mars 130 April 133 Mai 133 Juni134 Juli 137 Aug. 137 Sept. 133 Okt.. 131 Nov.. 130 Des 129 1947 Jan 130 Feb. 132 Mars 132 April 132 Mai 133 Juni132 Juli 131 Aug. 130 Sept. 127 127 Nov. 126 Des 124 1948 Jan 126 Feb. 127 Mars 125 108 101 105 154 80 103-15.6 1 696 1 610 228 158 84 90 82 157 73 132 881 31.7 1 089 1 079 390 158 119 105 103 163 109 107 1 295 21.9 1 670 1 569 182 152 112 107 105 170 108 103 1 287 21.4 1 624 1 528 181 156 118 109 106 176 115 104 1 394 18.5 1 742 1 575 190 148 172 136 127 194 97 101 1 315 23.9 1 374 1 508 143 IOS 203 158 163 206 94 68 1 219 14.9 1 312 1 277 76 53 213 164 169 216 90 55 1 314 9.1 1 207 1 038 20 36 214 167 168 230 96 63 1 379 6.3 1 225 1 338 62 50 217 168 168 241 95 69 1 395 4.6 1 167 1 361 100 53 213 170 170 260 81 65 1 221 8.2 696 904 50 61 210 169 170 290 110 6 77 * 1 489 4.7 * 2 848 * 1 618 63 78 232 173 177-122 76 1 669 4.9 3 086 2 316 58 87 206 170 169 1 90 66 1 352 6.7 76 99 3 9 204 - - 277 93 57 1 392 7.0 75 116 5 6 204 - J 96 55 1 395 11.1 130 101 3 4 204 169 169 1 100 6 67 1 346 13.2 138 98 3 4 202 - - 277 104 66 1 404 8.2 144 93 4 3 204 - -- J 105 72 1 438 7.4 185 90 3 3 205 168 169 1 103 70 1 440 4.4 177 108 4 4 204-286 5 84 93 5 1 194 3.0 194 93 1 7 205 - - J 105 101 1 588 1.6 192 128 10 10 206 168 169 1 106 84 1 570 1.2 260 138 12 11 214 - - 294 108 74 1 590 1.1 315 *149 6 10 215 - - j 110 75 1 637 1.6 297 *158 4 221 170 172 1 112 78 1 667 1.8 333 *186 5 8 g 222 - - 302 113 74 1 690 3.2 290 *184 5 7 222 114 73 1 700 10.0 * 324 *194 4 3 224 170 174 1 120 9 1 589 12.3 202 169 3 7 225 - - tf 299 120 64 1 592 15:4 168 104 4 44 224 - - i 114 67 1 531 12.0 158 115 3 5 226 173 176 1 116 84 1 589 3.1 219 196 5 6 229 - - ri 303 118 87 1 644 1,1 291 236 8 10 230 - - j 119 88 1 667 0.6 367 190 5 8 236 174 178 1 122 82 1 679 0.6 296 212 6 12 236 - - i 312 124 73 1 688 0.7 260 163 3 9, 235 - - j" 126 72 1 745 1.3 292 189 6 6 235 175 179 127 78 1 752 2.1 303 220 3 6 239 - - 129 79 1 775 3.6 241 255 5 8 242 131 70 1 774 * 6.4 294 263 7 5 242 175 179 134 73 1 664 11.2 232 186 5 3 243 - - 136 65 1 695 11.1 219 262 8 10 244 - - - - - - - 1935----- 100. Indeksen angir nivået i begynnelsen av januar, april, juli og oktober. Inkl. skatter. 4 Gj.snitt for faglverte mannlige arbeidere i en rekke fag innenfor industri, håndverk og handel. Hele landet. 5 Arbeidskonfljkt,. 6 Melk, okse- og kalvekjøtt, svinekjott og flesk, egg. F. o. m. 1946 omfatter tallene ikke bare den solgte del av produksjonen, men også hjemmeslakting og produsentenes forbruk av egne produkter. 7 Omfatter all industri under den årlige produksjonsstatistikk. Innenlandske varer.

19 Nr. 1-3. Økonomiske månedstall (forts.). 27. Storbritannia År og måneder A. Gullbeholdning i Englands bank' B. Seddelonilopi C. a) Inn - skudd Clearingbankene London' b) utl An c) i Produksj OTISindeks" Investeringer D. E. A i AKsje" indeks' F. Dags - lånerente' Indekstall for engrospriser' G. a ) b) H. Indekstall for leveomkostninger9 Total Ma - varer Mill.. Pst. 1929 1932 1937 1938 1939 1940 1941 1942 1943 1944 1945 1946 1947 1945 Sept,. Okt..... Nov. Des 1946 Jan Feb. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des 1947 Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept Okt. Nov. Des. 1948 Jan Feb i 146.1 370 4 i 800-4.58 129-163 153 111 120.6 371 4 1 791 - - 1.65 85 86 141 123 85 327.2 505 5 2 287 5 954 652 0.75 151 109 155 140 124 327.2 505 2 277 976 631 0.75 123 101 156 141 110 2 0.2 555 2 248 991 608 1.06 114 103 155 141-0.2 617 2 506 955 666 1.00 95 137 185 164-0.2 752 2 970 858 894 1.00 101 153 199 168-0.2 923 3 275 797 1 069 1.02 113 160 200 161-0.2 1 089 3 677 747 1 147 1.04 135 163 199 166-0.2 1 239 4 153 750 1 165 1.10 149 166 201 168-0.2 1 380 4 692 768 1 156 0.98 156 169 203 170-0.2 1 422 5 097 888 1 345 0.63 170 175 204 169 12 100 0.2 1 350 5 650 1 107 1 474 - - 192 - - - 0.2 1 333 4 898 763 1 146 1.13 154 170 203 169-0.2 1 322 4 859 790 1 178 0.96 156 169 203 169-0.2 1 328 4 789 799 1 201 0.63 161 169 203 169-0.2 1 380 4 850 815 1 234 0.63 155 169 203 169-0.2 1 331 4 729 829 1 230 0.63 158 172 203 169 289 0.2 1 323 4 684 837 1 241 0.63 160 172 203 169 95 0.2 1 328 4 749 853 1 246 0.63 160 172 203 169 97 0.2 1 343 I 4 865 834 1 282 0.63 165 173 203 169 96 0.2 1 342 4 894 848 1 322 0.63 173 173 204 169 101 0.2 1 364 5 045 883 1 382 0.63 179 173 203 169 98 0.2 1 387 5 113 877 1 406 0.63 179 177 205 171 96 0.2 1 368 5 198 896 1 393 0.63 176 177 205 171 94 0.2 1 359 5 302 921 1 393 0.63 171 177 203 168 106 0.2 1 362 5 397 938 1 403 0.63 164 178 203 168 110 0.2 1 366 5 503 955 1 410 0.63 176 179 203 168 111 0.2 1 422 5 685 980 1 427 0.63 184 180 204 168 106 0.2 1 365 5 629 993 ] 427 0.63 191 ] 82 204 168 106 0.2 1 376 5 519 1 005 1 439 0. 93 179 183 203 168 85 0.2 1 391 5 556 1 022 1 455 0.63 181 184 204 169 99 0.2 1 388 5 583 1 055 1 461 0.63 181 187 203 168 105 0.2 1 394 5 571 1 091 1 470 0.63 193 189 203-110 0.2 1 395 5 658 1 119 1 479 0.63 191 190 " 100 1 100 116 0.2 1 419 5 644 1 129 1 488 0.63 188 193 101 101 108 0.2 1 393 5 628 1 146 1 492 0.63 166 194 100 99 105 0.2 1 376 5 615 1 149 1 493-160 195 101 100 116 0.2 1 361 5 690 1 176 1 500-159 199 101 101 121 0.2 1 341 5 767 1 196 1 500 - - 203 103 103 122 0.2 1 350 5 934 1 206 1 483-204 104 103 115, 0.2 1 269 5 776 1 222 1 480 - - 212 104 104 o 122 0.2 1 232 5 642 1 273 1 485 - - 217 106 108 - Ved utgangen av år og måned. 2 I januar og september 1939 ble omtrent hele gullbeholdningen overfort til valutastabiliseringsfondet. F. o. in. 1937 H banker, tidligere 10. Månedsdata: balansen på en dag i slutten av måneden, varierende fra bank til bank. Juni og desember henholdsvis 30. og 31. for alle banker. Årstall gj.snitt av månedsdata. Beregnet p. g. a. kvartalstall. Bare forretninger på England og Wales. Månedstallene gj.snitt for en uke i midten av måneden. Årsoppgaver gj.snitt av månedsdata. Månedstallene gjelder midten av måneden. Årsoppgavene gi.snitt av månedstall. 1924 = 100. 8 1930 = 100. Pr. 1. i måneden. Juli 1914 = 100. " F. o. m. juni 1947 ny midlertidig indeks for detaljpriser. Basis: 17. juni 1947=100. Månedstallene gjelder for en dag nær midten av måneden. " 1924 -; 100. " F. o. m. 1946 ny midlertidig serie. Basis: Gjennomsnitt 1946 = 100. Beregnet for samme antall arbeidsdager i hver måned.

1948. 20 Økonomiske månedstall (forts.). 27. Storbritannia (forts.) År og maneder a) Produksjon' av Stål 1000 tonn b) a) K. Kull Total Ervervsbefolkning. b) Industri L. Innførsel' Arbeidsledighet blant, forsikrede arbeidere M. N. O. Utforsel' 1000 personer Mill. Indekstall for utenrikshandelens a) 1) Priser' Innførsel 2) Volum' b) Utførsel 1) 2) Priser' Volum' 729 1929 2 185 2 4 960 1 212 1 111 86 1932 2 101 2 4 014 2 756 651 365 75 1937 250 4 610 - - 953 521 120 1938 200 4 353-858 471 113 1939 254 4 437 19 750 17 920 1 480 840 439 130 1940 250 4 290-918 1 126 415 154 1941 238 3 957 331 1 132 365 164 1942 244 3 930 119 992 271 179 1943 251 3 815 22 285 17 121 86 1 227 233 188 1944 233 3 688 78 1 291 265 195 1945 227 3 506 21 649 16 289 160 1 053 399 * 195 1946 244 3 646 20 523 17 327 394 * 1 251 *915 * 223 1947 240 3 782 20 357 18 559 498 1 728 1 137 263 1945 30.0 Sept 241 3 633 21 335 15 981 76.2 197 184 Okt. 243 3 742 21 217 15 903 253 64.5 43.1 196 1184 Nov..... 247 3 733 21 134 15 961 291 86.1 31.1 198 53 186 Des. 222 3 420 20 969 15 970 312 71.5 46.4 198 I 186 1946 57.2 Jan 229 3 410 20 836 16 115 360 92.0 198 60.1 199 67.8 199 70.9 200 86.1 201 65.4 203 92.4 205 77.9 206 71.2 208 91.1 215 92.1 217 82.9 *223 Feb 247 3 607 20 692 16 245 388 75.7 Mars 256 3 772 20 531 16 450 404 99.2 April 252 3 440 20 422 16 622 403 94.5 Mai 262 3 921 20 314 16 800 406 112.8 Juni 240 3 586 20 523 17 327 408 99.2 Juli 226 3 492 20 465 17 414 392 96.7 Aug 226 3 065 20 443 17 688 395 116.1 Sept 238 3 759 20 404 17 808 389 102.3 Okt 254 3 891 20 353 17 917 394 123.4 Nov. 264 3 896 20 324 18 015 395 119.5 Des 236 3 629 20 269 18 033 396 111.8 1947 Jan... 240 3 707 20 263 18 126 437 116.3 Feb 206 3 777 1 914 105.9 Mars 196 3 844 20 200 18 043 810 123.6 April 236 3 672 20 210 18 249 460 140.4 Mai 244 3 794 20 170 18 298 361 146.1 Juni 254 3 851 20 357 18 559 299 149.7 Juli 212 3 332 20 154 18 393 281 175.0 Aug. 234 3 344 20 363 18 633 273 170.4 Sept 266 3 779 20 346 18 675 262 157.3 Okt..... 275 4 021 20 431 18 771 280 157.5 Nov 273 * 4 254 20 456 18 819 293 134.2 Des 243 3 790 20 423 18 796 307 149.4 1948 91.2 * 228 76.0 * 231 82.6 * 234 82.7 * 239 89.7 * 245 93.1 * 248 110.3 * 255 93.6 * 257 99.0 * 256 108.2 * 258 102.3 * 262 110.2 263 liii841 108 901 831 77 113 110 111 108 112 99 97 106 94 94 135 72 82 152 56 71 178 36 * 77 191 29 80 197 31 63 194 45 * 68 *212 99 77 244 108 188 1. 63 190 192 193 69 196 196 197 70 199 202 203 72 207 * 212 119.5 Jan. 281 4 110 20 409 18 800 351 156.4 269 244 Feb 289 4 100 348 144.2 112.9 275 247 55 84 98 104 111 * 213 67 * 217 101 220 * 223 77 * 227 102 'C230 Ir * 233 1 *88 * 237-114 * 239 * 240 1 * 242 117 77 244 j I Gj.snittsproduksjon pr. uke. 2 Beregnet p. g. a. årsoppgaver. 3 Årsoppgavene er rnediotall. Månedstallene gjelder månedens utgang. Til innenlandsk forbruk. 5 Av innenlandske varer. 1929: 1924 ---- 100; 1932: 1930 =-- 100; 1937-38: 1935 -- 100; f. o. m. 1939: 1938 = 100. Indeksen viser forandringene i verdien av et representativt utvalg av importog eksportvarer. Årstallene er tall for desember måned. 1942-45 ekskl. krigsmateriell.

1 21 Nr. 1-3. Økonomiske månedstall (forts.). Ar og måneder A. Gullbeholdni, i Frai-' ''ikrikes Ba nk 1 Milliarder fres. B. 1 C. Behold- ; ning av I uten -i landsk 1 valutal, 1 Milli- i oner fres. ; sed_ del- om- lo ' P Milliarder free. D. 1 E. Folio- i inn-! skudd i A ksje- i 4.s t ør,,,i' inprivat- i deks" ' banker' Milli- - i oner fres. I F. Indeks- 1, tall for en" grospriser" 28. Frankrike G. H. In- Prodeks- duktall simis_ for indetalj- deks' 6 priser" I. Stål - pro" duk- p eiii, -- 1000 tonn K. Arbeidsl edighet18 1000 personer L. Inn-. forsel M. Utforsel Millioner frcs. N. Volumindeks for utenriks. a) I b) _. Inn- i 1.7t- 1 førsel forsel 1929... 1932... 1937... 1938... 1939... 1940... 1941... 1942..., 1943... 1944 1945... 1946... 1947... 1945 Sept... Okt. Nov. Des... 1946 Jan... Feb. Mars.. April.. Mai... Juni.. Juli... Aug. Sept... Okt. Nov. Des 1947 Jan Feb.... Mars.. April Mai... Juni.. Juli... Aug. Sept... Okt Nov. Des 1948 Jan Feb 41.67 83.02 2 58.93 3 87.27 97.27 4 84.62 84.60 84.60 84.60 75.15 6 129.82 8 94.82 55.17 75.15 7 65.15 65.15 6129.82 129.82 129.82 129.82 129.82 8 94.82 94.82 94.82 94.82 94.82 94.82 94.82 94,82 94.82 94.82 22 82.82 82.82 82.82 82.82 2 3 64.82 64.82 52.82 52.82 55.17 55.17 65.2 35.2 25 942 4 483 911 817 112 42 37 37 37 42 67 3 0 46 47 44 67 67 67 67 3 3 4 5 3 3 3 3 3 1 1 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 - - 68.6 85.0 93.8 110.9 151.3 218.4 270.1 382.8 500.4 572.5 570.0 721.9 920.8 496.3 528.9 545.8 5.70.0 592.4 605.2, 613.4 616.1 625.8 629.2 625.2 633.3 667.6 696.9 704.8 721.9 730.3 737.7 764.6 770.7 775.0 807.1 831.6 838.4 852.2 867.7 879.5 920.8 891.5 767.0 13 365 15 246 11 326 12 259 14 811 20 765 30 799 34 236 39 319 48 385 78 038 99 580-89 928 91 229 90 436 96 170 94 791 94 521 94 645 95 236 96 418 100244 102076 100489 100805 104283 105357 106088 107099 107526 109743 110723 112701 108562 113181 115125 115698 114821 114329 - - - 507 245 227 209 1 112 ' n 140 12 308 479 540 551 453 562* - 477 467 441 450 433 461 452 448 532 540 569 583 591 655 699 777 13 1068 1 028 1 091 1 014 1 017 1 124 1 183 1 265 1 298 1 245 1 294 1 211 1 301 1 229 627 427 581 653 105 139 171 201 234 265 375 645 983 429 447 462 469 479 488 548 559 624 604 571 698 727 822 804 842 874 889 860 847 946 904 881 1 004 1 096 1 122 *1211 1 217 1 463 1 537 604 532 572 658 15 108 135 164 191 233 297 403 724 1 149-515 - - 558 - - 587 - - 782 -- 965-109 78, 89 83 95 " - 65 59 54 41 46-972 - - 977 -- 1 144 - - 1 501 - - - 16 *79 95 56 65 68 65 16 60 69 73 79 84 85 80 68 84 90 90 89 88 95 96 102 102 97 * 94 * 84 97 100 99* 89.103 -, 808 470 658 514 657-195 180 194 106 134 362 473 169 207 227 234 231 244 297 319 341 345 377 390 422 485 451 449 486 440 490 498 496 465 462 452 521 559 409 400 543 556 1 274 351 379 353 693 259 65 20 15 16 58 282 29 826 42 316 45 981 43 786 45 770 24 936 25 880 13 945 7 736 54 837 16 234036-346493 16 18 17 18 21 24 23 22 20 16 13 11 10 9 9 10 10 10 10 9 8 7 6 6 6 6 6 8 4 662 9 881 10 289 12 929 11 544 13 512 12 006 20 885 19 798 28 527 23 348 20 308 18 417 23 528 19 181 22 982 23 743 25 764 27 447 27 551 32 432 29 895 29 264 26 572 29 402 30 378 29 304 34 949 9 1 k 50978 - f 50 072 19 684 23 935 30 586 31 590 17 511 15 777 29 591 35 341 23 961 11 393 101400 212822 1 383 1 487 1 661 2 175 2 399 3 728 4 194 7 568 7 258 8 504 7 955 8 565 9 576 11 028 14 535 16 090 14 514 17 119 16 288 20 395 18 800 19 722 17 683 15 487 15 410 18 301 18 200 21 517 25 205 115 102 104 93 2188 64 28 23 12 6 * 34 112 117 32 80 86 109 95 106 77 124 117 187 132 116 88 112 87 100 97 112 122 120 179 132 124 103 109 107 101 98 99 58 57 61 " 9g 45 35 5C 46 27 10 43 82 17 16 15 18 6E 84 75, 91" 8E 92 8r; 7S 74 8f2, 8`,' 7_ - : Utgangen av år og måned. Ekskl. gull som holdes av Valutastabiliseringsfondet. 2 Til 221 9 1936: 1 fr. --, 0.05895 gramtint gull. 22/9 1936-22 / 7 1937: 1 fr. = 0.0411 gram. 23,1 7 1937-"iii 1938: 1 fr. -- 0.0387 gram. " 6/i, 1938-7/3 1940: 1 fr. 0.02475 gram. /3 1940 oppskriving til 1 fr. = 0.021006 g' ram, saintidig 30 milliarder francs overført til Valuta- Aabiliseringsfondet. 5 Nedgangen skyldes overforing av gull til den belgiske nasjonalbank. 6 53 milliarder francs overfort til Valutastabiliseringsfondet, resterende beholdning oppskrevet til 1 -fr..-- 0.00746 gram. 10 milliarder francs over. Ført til Valutastabiliseringsfondet. 8 35 milliarder francs overført til Valutastabiliseringsfondet. Gjennomsnittstall. ' 9 T. o. m. 1938: 1913 --- 100; senere 1938 -- 100. Ved månedens utgang. Årsdata gjennomsnitt av månedlige. 1' 5 måneder. " 10 måneder. 13 Ny serie, basis: desember 1938 100. " T. o. m. 1938: 1913 = 100; senere 1938 100. Matvarer, lys og brensel (34 artikler). Byer med over I 0 000 innbyggere. T. o. m. 1938: 1913 = 100; senere 1938 -- 100. " T. o. In. 1939: 1928 ---- 100; senere 1938 -- 100. F. o. m. 1946 ny serie 1938 --- 100. n Giennoms. pr. måned. " Arbeidsl. som får anderstøttelse. Ved månedens utgang. Årsdata gjennomsnitt av månedlige. " Til innenlandsk forbruk. " Innenlandske varer. 21 T. o. m. 19:15: 192g = 100: senere 1938 -- 100. 22 12 milliarder francs overført til Valutafondet og Den internasjonale bank. " 18 milliarder francs oveforrt til Valutastabiliseringsfondet. le 25 25 g 4( 46 41' 4i' 4E.5f 66 75

1 År og måneder 1929... 1932... 1937... 1938... 1939... 1940... 1941... 1942... 1943... 1944. 1945. 1946... 1947... 1945 Sept... Okt. Nov. Des... 1946 Jan. Feb. Mars April Mai. Juni Juli... Aug. Sept. Okt. Nov... Des 1947 Jan Feb Mars.. April.. Mai... Juni Juli... Aug. Sept... Okt... Nov... Des.... 1948 Jan... Feb.... 1948. 22 økonomiske månedstali (forts.). 29. De Forente Stater A. B. C. D. E. F. G. H. I. K. Gull- Federal Reserve Indekstall for. Stålprodukbehold-.,.. medlemsbanker3 Rente leveomkostn.7 Tune" sjouen fling i renge- Infortjeneste På Pro- Federal mengde statsobliga- Aksje- tall a) 1 b) i duk- a) b) eks- Re- (9- a) I b) e) serve- 1,P' -"' ` Folio- In- sjoner4 in deks5 for en- industriens a v ka- sj ns" indeks9 Gj sn. I pst. baninnskudd e inger priser' Total "ab - m Pr. aned pa sit e - Utlån vestergros-,., k nel 1 varer ten" Cents 1000 Mill. $ Pst. pr. short- Pst., time tons 2 857 4 865 14 118 17 649 5 514 3.60 189 95 123 133 56.6 110 5 258 89 3 149 5 676 11 758 10 297 8 507 3.68 46 65 98 87 45.8 58 1 275 20 9 461 2 6 550 14 431 9 387 12 015 2.68 131 86 103 105 63.4 113 4 805 72 12 123 6 856 15 986 8 430 13 219 2.56 100 79 101 98 63.9 89 2 675 40 15 453 7 598 18 566 8 674 14 413 2.36 95 77 99 95 64.4 109 4 450 65 19 921 8 732 22 299 9 390 16 137 2.21 88 79 100 97 67.0 125 5 648 81 20 764 11 160 23 650 11 370 18 715 1.95 5 80 87 105 106 73.8 162 7 013-20 889 15 410 28 257 10 321 31 148 2.02 71 99 117 124 85.3 199 7 174-20 148 20 449 33 895 10 839 38 895 1.91 95 103 124 138 96.1 239 7 406 98 18 691 25 307 34 667 12 630 47 257 4 2.48 102 104 126 136 101.9 235 7 470 96 17 863 28 515 37 066 15 890 52 058 2.37 123 106 128 139 102.3 203 6 645 84 18 381 28 952 346 582 31 9417 345 037 2.19 143 121 139 160 108.4 170 5 529 72 21 497 28 863 48 685 23 329 41 487 2.25 128 152 159 194 122.1 187 7 066 93 17 919 27 826 38 690 12 586 48 444 2.37 128 105 129 139 98.7 167 5 983 76 17 879 28 049 39 592 12 510 48 435 2.35 135 106 129 139 98.5 162 5 598 69 17 871 28 211 40 247 13 632 48 749 2.33 139 107 129 140 99.0 168 6 201 79 17 863 28 515 37 066 15 890 52 058 2.33 142 107 130 141 99.4 163 6 059 75 17 983 27 917 38 026 15 190 53 021 2.21 148 107 130 141 100.4 160 3 872 50 18 049 27 954 37 610 15 178 52 970 2.12 146 108 130 140 100.2 152 1 393 20 18 075 27 879 36 553 15 272 49 975 2.09 145 109 130 140 103.5 168 6 507 82 18 098 27 885 38 242 15 053 49 380 2.08 156 110 131 142 105.8 165 5 860 78 18 092 28 120 38 941 14 904 48 983 2.19 159 111 132 143 107.1 159 4 072 52 18 103 28 245 345 417 317 182 352 217 2.16 157 113 133 146 108.4 170 5 625 74 18 105 28 254 45 650 17 250 51 827 2.18 153 125 141 166 109.3 172 6 610 85 18 098 28 448 45 625 17 507 50 868 2.23 150 129 144 172 111.2 178 6 818 89 18 097 28 507 45 621 18 001 48 449 2.28 129 124 146 174 112.6 180 6 517 8'7 18 229 28 600 46 187 18 704 48 336 2.26 126 134 149 180 113.0 182 6 918 8ti 18 310 28 861 46 751 19 246 46 996 2.25 124 140 152 188 113.9 183 6 460 85 18 381 28 952 46 582 19 417 45 037 2.24 129 141 153 186 111.8 182 5 700 74 18 627 28 262 46 552 19 566 44 601 2.21 129 142 153 181 116.1 189 7 213 W 19 113 28 304 45 124 19 759 43 550 2.21 133 145 153 182 117.0 189 6 422 9.'4' 19 222 28 230 44 482 20 020 42 959 2.19 128 150 156 190 118.0 190 7 307 94 19 537 28 114 46 150 19 864 43 574 2.19 123 148 156 188 118.6 187 7 043 94 19 689 28 261 46 314 20 015 43 224 2.19 119 147 156 188 120.7 185 7 329 9f 20 039 28 297 46 626 20 277 43 094 2.22 124 148 157 191 122.6 184 6 969 9:: 20 296 28 149 47 145 20 508 42 971 2.25 132 151 153 193 123.0 176 6 570 8Z 20 534 28 434 46 954 21 212 *42587 2.24 130 154 160 197 *123.6 182 6 982 9( 20 723 28 567 47 056 22 056 42 740 2.24 128 157 154 204 124.9 186 6 789 9] 21 044 *28552 47 771 22 572 42 462 2.27 131 159 164 202 125.8 190 7 560 9f 21 363 28 776 48 247 23 229 41 798 2.36 130 160 165 203 126.9 192 *7233 *9( 21 497 28 868 48 685 23 329 41 487 2.39 129 163 167 207 127.9 192 7 370 94." 21 701-48 833 23 394 _ 41 559 2.45 126 16o 169 210 128.9 192 7 473 94 - - - - - - - - - - -- - - Ved utgangen av år og måned. 2 Fra 1934 ikke gullmynt. Tallene bygger t. o. m. mai 1946 på ukerapporter fra 371 medlemsbanker i 101 større byer (t. o. m. 1932 i 90 byer), fra og med juni 1946 på rapporter fra 441 banker i 94 byer Månedstallene gjelder mhnedens utgang. Årstallene t. o. m. 1937 gj.snitt av månedstall: senere ved årets utgang. T. o. ni 1943 delvis skattefri «Treasury Bonds» med lopetid på 12 år eller mer; senere skattbare «Treasury Bonds» med lopetid på år eller mer. Månedsdata gj.snitt av daglige, årsdata gj.snitt av månedlige. Industriaksjer. Gj.snitt for Ar og måned T. o. m. 1940 basis 1926 -- 100, senere 1935-39 100. 6 Gj.snitt for år og måned. 1926-100. 7 Månedsdata pr. 15., årsdata gj.snitt. 1935-39 -,-- 100 3 Gj.snitt for 90 bransjer. Årstall gj.snitt av månedlige. 9 Gj.snitt 1935-39 = 100. Måneds. tallene korrigert for sesongsvingninger. " Månedstallene gjelder minedens utgang. Årstall gj.snitt av månedlige.

23 Nr. 1-3. økonomiske månedstall (forts.). 29. De Forente Stater (forts.) Indeks Inn- Utfor a) morsel forsel vare-e 6 transport' Innforsels Auto-.ikr og mobil måneder produksjonen' M. N. O. P. Q. R. Ervervs- Sysselsetting i Indekstall for utenriksbefolknin gindustrien' handelen.? a) b) lierav I alt uten sysselsetting Antall syssel- lindekssatte tall' 1000 stk. 1000 personer Nasjonalinntekt Mliiiarder 1929... 1932.... 1937.. 1938.. 1939.... 1940.... 1941... 1942... 1943... 1944.... 1945.... 1946... 1947. 1945... Sept.. Okt.. Nov.... Des... 1946. Jan.. Feb.. Mars. April Mai.... Juni Juli Aug. Sept. Okt.. Nov. Des..... 1947 447 114 401 208 297 373 403 62 63 258 '400 118 77 129 231 228 201 314 347 331 396 362 364 Jan... 348 Feb.... 373 Mars. 421 April.. 423 Mai... 383 Juni 400 Juli 379 Aua. 349 Sept.... 420 Okt. 436 Nov.. 394 Des.. 469 194 Ṣ Jan.... 402 Feb.... 54 231 54 101 54 496 53 482 52 620 252 790 52 900 53 110 53 190 53 130 53 320 53 890 55 160 56 450 57 160 58 930 60 110 59 750 59 120 58 990 58 970 58 430 57 790 58 010 58 390 59 120 60 290 62 609 62 664 61 665 60 784 60 892 60 216 59 590 59 214 6 320 5 013 2 382 1 070 840 2 1 148 1 650 1 550 1 740 1 970 2 300 2 650 2 700 2 330 2 310 2 570 2 270 2 060 2 070 1 960 1 930 2 120 10 327 6 610 10 423 8 890 10 078 10 780 12 974 15 051 17 381 17 111 15 302 14 365 13 341 13 267 13 334 13 297 13 547 12 797 13 482 14 124 14 274 14 400 14 475 14 745 14 953 15 019 15 233 15 310 2 400 15 426 153 2 490 15 529 154 2 330 15 565 155 2 420 15 513 154 1 960 15 359 152 2 555 15 357 152 2 584 *15180 149 2 121 *15457 * 153 1 912 15 712 156 1 687 15 785 157 1 621 15 832 157 1 643 15 912 158 2 065 *15886 * 157 - - ^I 103 116 4 399 5 241 113 131 115 132 64 70 1 323 1 611 34 79 35 69 106 111 3 084 3 349 79 131 74 105 90 94.1 960 3 094 51 94 68 105 100 107 2 318 3 177 59 108 70 110 108 118 2 625 4 021 66 113 88 129 132 147 3 345 5 147 84 134 112 154 154 178 2 745 8 079 72 98 176 194 178 201 3 381 12965 79 112 282 288 172 209 3 919 14259 101 120 313 281 152 198 4 136 9 806 106 122 214 193 142 4 935 9 743 126 130 213 199 131 182 335 514 103 119 135 135 130 171 344 455 108 123 118 119 131 178 322 639 98 113 164 166 131 170 297 736 88 99 192 197 133 181 394 799 125 139 209 209 124 186 318 670 96 107 174 173 133 190 384 815 117 128 211 209 140 154 407 757 124 135 199 192 141 160 397 851 122 131 219 213 142 188 386 878 116 124 230 220 143 189 434 826 132 139 217 202 146 426 883 130 130 231 218 149 378 643 118 120 168 154 149 394 537 124 120 142 127 152 481 987 147 142 260 226 152 536 1 097 156 146 291 249 87.4 41.7 73.6 67.4 72.5 81.3 103.8 136.5 168.3 182.3 182.8 178.2 168.2 173.5 179.9 191.0 533 1 116 168 156 294 245 435 1 153 133 118 305 251 197.6 444 1 327 136 116 350 2S6 512 1 299 151 123 344 274 474 1 423 143 121 379 296 200.1 463 1 242 147 124 330 258-450 * 1 162 139 118 306 238-399 * 1 152 126 108 *304 * 231 203.3-481 * 1 109 151 127 *293 225-492 * 1 235 158 136 325 248 455 1 138 141 118 302 227 212.3-601 1 112 176 143 301 921 f - 544 1 100 174 290 Årsoppgaver gj.snitt av månedsdata. Fra og med 1947 gjelder oppgavene salg fra fabrikkene. 2 F. o.m. juli 1945 er brukt en ny beregningsmetode som gir et forholdsvis storre antall sysselsatte og et mindre antall arbeidsledige. Månedstallene korrigert for sesongsvingninger. 1939 = 100. 6 Omfatter varetransport med jernbane, rutebiler, fly, og innenlandsk skipsfart, transport av olje og gass gjennom storre ledningssystemer. Dagsgj.snitt 1935-39 100. Oppgavene gjelder generalhandelen. 1923-25 100. Årsdata gj.snitt av månedlige. Til innenlandsk forbruk. Av innenlandske varer. ". Beregnede tall fra Handelsdepartementet. Korrigert for sesongvariasjoner. " Kvartalsvise anslag over nasjonalinntekten (årlig basis).

1948. 24 1. Bank of Norway. A. Discount rate. B. Gold stock. C. Temporarily placed in gold. D. Balances and short time investments abroad. E. Corrency in circulation. F. Demand deposits. a. Total. b. The State. C. Other official accounts. d. Norwegian banks. e. Others. G. Blocked accounts. H. Loans and discounts. I. Securities. a. Total. b. Of which Norwegian. K. Advances to the German forces of occupation less German demand deposits. L. Repayment on German advances by the State and the Clearing institute of Norway. 2. Bank clearings in Oslo. 3. Private joint stock banks (Larger banks only). A. Deposits. a. Total. b. Demand deposits. B. Loans. C. Balances with foreign banks. D. Rediscounts (domestic). 4. Savings banks. s (Larger banks only.) A. Deposits. a. Total. b. Demand deposits. B. Loans. 5. Private joint stock banks and savings banks (estimate for all banks). A. Deposits. B. Loans exclusive of mort-gage loans. C. Securities and treasury bills. D. In cash and in Bank of Norway. 6. Sales on the Oslo stock exchange. A. Stocks. B. Bonds. 7. Stock issues. S. Index of stock prices. A. Industry. B. Shipping. C. Whaling. D. Banks. E. Insurance. F. Total. 9. Bond prices in per cent of parity. 10. Bond yields in per cent of parity. 11. Failures. A. Industrial and Commercial failures. B. Compromise negotintions. C. Distress. D. Protested bills. 12. Foreign exchange rates on Oslo Börs. Average figures in kroner. 13. Exchange rate of in New York. Average figures. 14. Wholesale price index. 15. Cost of living index. A. Total, exclusive of tax. B. Food. 16. Index of industrial production. A. Total. B. Industrial and agricultural equipment. a. Total. b. For the export market. c. For the home market. C. Consumption goods industries. a. Total. b. For the export market. C. For the home market. D. Total export industry. E. Total consumption industry. F. Ore and metal production. G. Steel and metal working industry. H. Chemical and electro-chemical industry. I. Wood pulp and paper industry. K. Textile industry. L. Shoe-factories. M. Canning industry. N. Other Monthly Statistics. English translations of the columns. food industries. O. Other industries. 17. Electrical production in electrical works with capacity of 1000 KW. an hour. A. Electrical works supplying the electro-chemical and metallurgical industries. B. Electrical works supplying other industries. C. Electrical works mainly suppplying domestic needs. D. Total. 18. Milk received by dairies and milk canning factories. 19. Employment. A. Employed ensured workers in all municpalities. B. Employment index. a. Total. b. Cities. c. Sub-urban or industrial communities, d. Rural districts. e. Workers in manufacturing industries. f. Workers in construction industries. g. Employed in commerce. 20. Unemployment. A. Returns from all municipalities. a. Total. b. In industry. B. Among tradeunion members. a. 10 professions. b. Workers in iron and metal-working industries. c. Workers in construction industries. d. Workers in shoe factories. 21. Railway traffic. A. Goods transport. B. Freight car loadings. C. Number of passengers. 22. Shipping between Norway and foreign countries. A. Ships entered with cargo. a. Total. b. Of which Norwegian. B. Ships cleared with cargo (exclusive of ore ships from Narvik). All figures in 1000 of net tons. 23. Retail trade index. A. Value. a. Rural communities. b. Cities. c. Realm. B. Volume. a. Rural communities. b. Cities. c. Realm. 24. Foreign trade. A. Value. a. Imports. b. Exports. c. Import surplus. B. Volume index. a. Imports. 1)Total. 2) Exclusive of ships. b. Exports. 25. Sweden. A. Gold stock and holdings of foreign exchange in «Riksbanken«. B. Currency circulation. C. Demand deposits in private banks. D. Loans granted by private banks. E. Index of stock prices. F. Wholesale price index. G. Cost of living index. a. Total. b. Food. H. Index of industrial production. I. Unemployment among tradeunion members. K. Imports. L. Exports. a. Total. b. Wood pulp. c. Paper and cardboard. 26. Denmark. A. Gold stock in «Nationalbanken«. B. Foreign exchange reserves. C. Currency circulation. D. Demand deposits in private banks. E. Loans granted by private banks. F. Index of stock prices. G. Wholesale price index. H. Cost of living index. a. Total. b. Food. I. Hourly wages. K. Index of industrial production. a. Industry. b. Meat and dairy production. L. Numbers of hours worked in industry in thousands of hours per day. M. Unemployment among insured workers. N. Imports. O. Exports. a. Total. b. Pork. c. Butter. 27. Great Britain. A.Gold stock in Bank of England. B. Currency circulation. C. London clearing banks. a. Deposits. b. Loans. c. Investments. D. Call money rate. E. Index ofstock prices. F. Wholesale price index. G. Cost of living index. a. Total. b. Food. H. Index of industrial produc. tion. I. Production of: a. Steelb. Coal. K. Working population. a. Total. b. ' Industry. L. Unemployment among insured workers. M. Imports. N. Exports. O. Foreign trade index figures. a. Imports, value and volume. b. Exports, value and volume. 28. France. A. Gold stock in bank of France. B. Holdings of foreign exchange. C. Currency circulation. D. Demand deposits in 4 great private banks. E. Index of stock prices. F. Wholesales price index. G. Retail price index. H. Index of industrial production. I. Steel production. K. Unemployment. L. Imports. M. Exports. N. Foreign trade volume index. a. Imports. b. Exports. 29. The United States. A. Gold stock in the Federal Reserve banks. B. Currency circulation. C. Federal Reserve member banks. a. Demand deposits. b. Loans. c. Investments. D. U. S. Treasury bond yields. E. Index of stock prices. F. Wholesale price index. G. Cost of living index. a. Total. b. Food. H. Hourly wages in industry, cents per hour. I. Index of industrial production. K. Steel production. a. Monthly average. b. In per cent of capacity. L. Automobile production. M. Working population. a. Total. b. Unemployed. N. Employment in industry. a. Number. b. Index figures. O. Volume of transportation P. Imports. Q. Exports. R. Foreigns trade index. a. Imports, value and volume. b. Exports, value and volume. S. National income.

25 Nr. 1-3. 1. Banque de Norvège. A. Taux d'escompte. B. L'encaisse or. C. Placements provisoires en or. D. Solde créditeur de compte-courant et placements à courte échéance à. l'étranger. E. Circulation des billets. F. Dépôts à vue. a. Total. b. L'Etat. c. Autres comptes officiels. d. Banques nationales. e. Autres. G. Dépôts provisoires obligatoires. H. Avance et escompte. I. Valeurs portant intérêt. a. Total. b. Dont norvégiennes. K. Avances à l'occupant allemand moins dépôts à vue allemands. L. Acomptes payés par l'etat et le Norges Clearin crins titutt. M. Avances aux allemands déduction faite des dépôts à vue allemands et des acomptes payés par l'etat et le Norges Clearinginstitutt. 2. Compensations. Oslo. 3. Banques privées par actions. A. Dépôts. a. Total. b. Dépôts h vue. B. Avances. C. Balances étrangères. D. Réescomptes (intérieurs). 4. Caisses d'épargne. A. Dépôts. a. Total. b. Dépôts vue. B. Avances. 5. Banques privées par actions et caisses d'épargne. A. Dépôts. B. Avances, prêts sur gages non compris. C. Portefeuilles et lettres de change de l'etat. D. Encaisse et dépôts en Banque de Norvège. 6. Opérations de valeurs à la Bourse d'oslo. A. Actions. B. Obligations. 7. Emissions d'actions. 8. Nombres-indices des actions. a. Actions industrielles. b. Navigation. c. Pêche à la baleine. d. Banques. e. Assurances. f. Toutes les actions cotées à la Bourse d'oslo. 9. Cours des obligations. 10. Intérêts effectifs des obligations. 11. Conditions de payement. A. Nombre des faillites. B. Nombre des conc. préventifs. C. Nombre des exécutions. D. Nombre de protêts des lettres de change. 12. Cours des changes cotés à. la Bourse d'oslo. Moyenne en couronnes. 13. Cours de à New York. Moyenne. 14. Nombres-indices des prix de gros. 15. Nombres-indices des prix de la vie. A. Total sans impôt. B. Comestibles. 16. Indices de la prod. industrielle. A. L'industrie entière. B. L'ind. des moyens de production. a. Total. b. Pour marché d'exportation. c. Pour marché intérieur. C. Industrie de consommation. a. Total. b. Pour marché d'exportation. Pour marché intérieur. D. Industrie d'exportation, total. E. L'ind. pour marché intérieur, total. F. Extraction de minerais et de métaux. G. Industrie du fer et des métaux. H. Industrie chimique et électro-chimique. I. Industrie de pâtes de bois, cellulose et papier. K. Industrie Tableaux mensuels. Traduction française des rubriques. textile. L. Fabriques de chaussures. M. Fabriques de conserves. N. Ind. des aliments et des boissons. O. Autres industries. 17. Production d'électricité. Capacité 1000 KW et plus. A. Usines d'électricité reliées à l'industrie électro-chimique et métallurgique. B. Usines d'électricité reliées aux autres industries. C. Usines d'électricité reliées essentiellement à la distribution générale d'électricité. D. Total. 18. Quantité de lait reçue aux laiteries et fromageries. 19. Emploi industriel. A. Personnes employées assurées contre le chômage dans toutes les communes. B. Indice d'emploi. a. Total. b. Villes. c. Agglomérations ou des distr. runindustriels. d. Distr. ruraux. e. Ouvriers industriels. f. Ouvriers des établissements de bâtiment et construction. g. Employés de commerce. 20. Chômage. A. Données de toutes les communes. a. Total. b. Dans l'industrie. B. Chômage des ouvriers syndiqués en pourcent du nombre d'ouvriers rapportés. a. 10 industries. b. Ouvriers en fer et métaux. c. Ouvriers de construction. d. Ouvriers à la fahr. de chaussures. 21. Service des chemins de fer. A. Mouvement des marchandises. B. Nombre des wagons marchandises. C. Nombre des voyageurs. 22. Mouvement de la navigation entre la Norvège et l'étranger. A. Navires chargés arrivés. a. Total. b. Dont norvégiens. B. Navires chargés sortis (non compris les navires chargés de minerai sortis de Narvik.) 23. Indices du commerce de détail. A. Valeur. a. Districts ruraux. b. Villes. c. Tout le royaume. B. Volume. a. Districts ruraux. b. Villes. c. Tout le royaume. 24. Commerce extérieur. A. Valeur. a. Importation. b. Exportation. c. Excédent d'importation. B. Nombres-indices du volume. a. Importation. 1) Total. 2) Navires non compris. b. Exportation. 25. Suède. A. L'encaisse de la Banque nationale d'or et des devises sur l'étranger. B. Circulation des billets. C. Dépôts â. vue dans les banques privées. D. Avances des banques privées. E. Nombres-indices des actions. F. Nombres-indices des prix de gros. G. Nombres-indices du coût de la vie. a. Total. b. Comestibles. H. Nombres-indices de la production. I. Pourcentage des chômeurs. K. Importation. L. Exportation. a. Total. b. Pâte papier. c. Papier et carton. 26. Danemark. A. L'encaisse or de la Banque Nationale. B. Encaisse des devises sur l'etranger. C. Circulation des billets. D. Dépôts à vue dans les banques privées. E. Avances des banques privée s. F. Nombres-indices des actions. G. Nombres-indices des prix de gros. H. Nombres-indices des coûts de la vie. a. Total. b. Comestibles. I. Gains horaires en ore. K. Nombres-indices de la production. a. Industrie. b. Production agricole des animaux. L. Travail effectué dans l'industrie. M. Chômage parmi les pers. assurées contre le chômage. N. Importation. O. Exportation. a. Total. b. Export. de porc. c. Export. de beurre. 27. Royaume-Uni. L'encaisse or dans la Banque nationale. B. Circulation des billets. C. Les banques de cornpensation à Londres. a. Dépôts â. vue. b. Avances. c. Placements. D. Taux d'emprunt du jour. E. Nombres-indices des actions. F. Nombres-indices des prix de gros. G. Nombres-indices des coûts de la vie. a. Total. b. Comestibles. H. Nombresindices de la production. I. La production: a. d'acier. b. de charbon. K. Population exerçant une profession. a. Total. b. Industrie. L. Chômage parmi les ouvriers assurés contre le chomâge. M. Importation. N. Exportation. O. Nombres-indices du commerce extérieur. a. Importation. b. Exportation. 28. France. L'encaisse or dans la Banque de France. B. Encaisse des devises sur l'étranger. C. Circulation des billets. D. Dépôts à vue dans 4 grandes banques privées. E. Nombres-indices des actions. F. Nombres-indices des prix de gros. G. Nombres-indices des prix de détail. H. Nombresindices de la production. I. La production d'acier. K. Le chômage. L. Importation. M. Exportation. N. Nombres-indices du volume du commerce extérieur. a. Importation. b. Exportation. 29. Etats-Unis. A. L'encaisse or dans les banques fédératives de réserve. B. Monnaies en circulation. C. Banques fédératives de réserve. a. Dépôts vue. b. Avances. c. Placements. D. Taux d'emprunt sur les fonds d'etat. E. Nombresindices des actions. F. Nombresindices des prix de gros. G. Nombres-indices des coûts de la vie. a. Total. b. Comestibles. H. Gains horaires dans l'industrie. I. Nombres-indices de la production. K. La production d'acier. a. Moyenne par mois. En pour cent de la capacité. L. La production d'automobiles. M. Population exerçant une profession. a. Total. b. Dont sans occupation. N. Occupation dans l'industrie. a. Nombre. b. Nombres-indices. O. Nombres-indices des marchandises transportées. P. Importation. Q. Exportation. R. Nombres-indices du commerce extérieur. a. Importation. b. Exportation. S, Revenu national.

1948. 26 Spesialartikler. Tollforhandlingene i Genève 1947. Hva tollavtalen betyr for Norge. Av sekretær Paal Bog. Den forberedende komité for de Forente Nasjoners konferanse om handel og sysselsetting holdt sitt første mote i London høsten 1946. Det ble her vedtatt en henstilling til de regjeringer som var representert i komitéen, om at det i forbindelse med komitéens annet møte, som skulle begynne i april 1947 i Genève, også skulle føres forhandlinger mellom disse landene om ned.setting av tollsatser. I de retningslinjer for tollforhandlingene som ble vedtatt i London, ble det bestemt at deltakerlandene i god tid før konferansen i Genève skulle begynne skulle utveksle ønskelister over de toll lettelser de ville oppnå, og at sa alle delegasjoner ved åpningen i Genève skulle legge fram lister over de tollinnrømmelser som de respektive land var villige til h gi. Ønskelistene skulle settes opp på grunnlag av det såkalte «principal supplier» prinsipp Det betydde, at for h kunne reise krav overfor et land om toll lettelse for en viss vare, måtte det land som reiste kravet were den største leverandør blant deltakerlandene av vedkommende vare til det land kravet ble reist o verfor Det var imidlertid meningen at tollforhandlingene i Genève skulle føres ph multilateral basis, dvs, at drøftelsene skulle finne sted i møter hvor alle land samtidig var representert. En rekke delegasjoner, bl, a. den norske, hadde imidlertid ikke vært i stand til å utarbeide sine lister over innrømmelser på forhhnd, først og fremst av den grunn at ønskelistene fra de andre land enten var mottatt på et meget sent tidspunkt før åpningen av Geneve konferansen eller i det hele tatt ikke var mottatt. Under disse omstendigheter var også de land som hadde sine konsesjonslister ferdige, f. eks. De forente stater, uvillige til a overlevere disse. mange tilfelle viste det seg dessuten at de ønskelister soin var framsatt før konferansens åpning var ufullstendige eller bygd ph uriktige opplysninger om eksisterende tollsatser, slik at de av den grunn måtte omarbeides. Det måtte derfor fastlegges nye retningslinjer for ordningen av f orhandlingene. Etter at alle land hadde utvekslet ønskelister, ble det av konferansens sekretariat i samråd med de enkelte delegasjoner fastsatt tidspunkt for utveksling av tilbudslister mellom to og to land. Når slik utveksling hadde funnet sted, ble tollforhandlingene mellom vedkommende to land betraktet som innledet, og disse ble så ført videre på ren bilateral basis. Til grunn for forhandlingene ble da lagt de ønskelister og tilbudslister soin var utvekslet, og etter inngående vurderinger og drøftinger av de gjensidige krav og innrømmelser forhandlet en seg fram til en avtale om endelige konsesjonslister som ble funnet tilfredsstillende av begge parter. Det må imidlertid her understrekes at de tilbud om tollinnrømmelser som ble gitt fra norsk side ikke var bindende for de norske myndigheter. Det er Stortinget som har den endelige avgjørelse.

27 Nr. 1-3.... 11. 11.. Folgende land var representert i Genève: Australia, Belgia, Brasil, Canada, Chile, China, Cuba, De forente stater, Frankrike, India, Libanon, Luxembourg, Nederland, New Zealand, Norge, Storbritannia, Syria, Sor-Afrika-Sambandet og Tsjekkoslovakia. Den nye tollunion mellom Belgia, Nederland og Luxembourg (Benelux) forhandlet med en felles forhandlingsgruppe, og det samme gjaldt den syrisk-libanesiske tollunion. Mens konferansen varte, ble det tidligere Britisk India delt i de to dominions India og Pakistan. Forhandlingene ble imidlertid fortsatt av en felles forhandlingsgruppe. Foruten de egentlige medlemmer av Den forberende komité forte dessuten de britiske besittelser Burma, Ceylon og Sor-Rhodesia selvstendige forhandlinger. Ellers forhandlet Storbritannia også på vegne av sine oversjøiske besittelser, og det samme gjaldt Benelux og Frankrike. I alt deltok altså 20 land eller grupper av land i tollforhandlingene. Norge forte forhandlinger med alle disse, unntatt den syrisk-libanesiske tollunion og Sør-Rhodesia. Vår samhandel med disse land har vært så liten at den ikke ga grunnlag for framsetting av noe norsk krav om toll-lettelser. Det ble i alt holdt nesten 1000 offisielle forhandlingsmoter mellom de forskjellige land. I tillegg til dette kan en sikkert regne med at det fant sted minst like mange uformelle moter. Norge var part i den første tosidige avtale som ble sluttet under konferansen. Den annen part var Canada. Norge var også det første land som fullførte alle sine bilaterale forhandlinger. Den norske delegasjon hadde da hatt 87 offisielle forhandlingsmøter og dessuten et halvt hundre uformelle møter og underhåndsdrøftelser. alt ble det mellom deltakerlandene sluttet 122 bilaterale avtaler. Alle de tollinnrømmelser som var gjort under forhandlingene ble til slutt samlet 20 såkalte «sehedules», en for hvert land, som samlet utgjør en del av ((The General Agreement on Tariffs and Trade». Mens selve forhandlingene ble fort mellom to og to land, skal den endelige avtale gis multilateral anvendelse. Dvs. at hvert deltakerland i konferansen er kontraktsmessig berettiget til å nyte godt av alle de nye tollsatser som finnes i de øvrige lands ((schedules», ikke bare av dem som vedkommende land selv oppnådde gjennom sine forhandlinger med de andre landene. Tollavtalen er åpen for undertegning inntil 30. juni 1948, og det er forutsetningen at den foreløpig skal gjelde i 3 år. En del viktige stater ble imidlertid i Genève enige om å sette avtalen midlertidig i kraft allerede fra 1. januar 1948. Dette gjaldt Australia, Benelux, Canada, De forente stater, Frankrike og Storbritannia. De land som deltok i forhandlingene i Genève har hånd om ca. 70 % av den totale verdenshandel. En beregning foretatt i oktober 1947, som bygger ph tall for 1938 og for de siste 12 måneder med tilgjengelige oppgaver, viser følgende prosentvise fordeling:

1948. 28 Av den totale verdenshandel Australia 2,2 Benelux 7,6 Brasil 2,0 Burma 0,5 Canada 5,0 Ceylon 0,4 Chile 0,4 China 1,9 Cuba 0,6 De forente stater 17,6 Frankrike (med besittelser) 6,6 India/Pakistan 2,4 New Zealand 0,8 Norge 1,1 Storbritannia 18,0 Syria/Libanon 0,1 Sor-Afrika-Sambandet 1,6 Sor-Rhodesia 0,2 Tsjekkoslovakia 1,0 Av deltakerlandenes handel 3,2 10,9 2,8 0,7 7,2 0,6 0,6 2,7 0,9 25,2 9,4 3,3 1,2 1,5 25,7 0,1 2,3 0,3 1,4 70,0 100,0 Størsteparten av de siste 30 % falt i 1938 på Tyskland og Japan. Norge innførte i 1938 varer for 596.0 mill. kr. fra de land og tollområder som deltok i Genève-forhandlingene, - dvs. ca. 50 % av vår samlede innførsel. Samme år utførte vi varer til disse land for 406.1 mill. kr., - dvs. 51.6 % av vår totale eksport. I samhandelen med vedkommende land sett under ett hadde Norge et importoverskudd på 189.8 mill. kr., dvs. 46.7 '3/0 av vårt samlede portoverskudd i 1938. I 1946 innførte Norge varer fra de samme land for 1470,5 mill. kr., dvs. 67 % av vår samlede import. Handelen med disse land spilte altså en betydelig større rolle for vår innførsel i 1946 enn i 1938. For utførselen var derimot utviklingen gått i motsatt retning, idet 47.7 % av vår totale eksport i 1946 gikk til disse landene. Dette svarte til en eksportverdi på 573.3 mill. kr. Som følge av denne utvikling skrev den helt overveiende del av vårt importoverskudd i 1946 seg fra vår samhandel med disse land, nemlig hele 90 %, eller 1938 995,2 mill. kr. Tabellen på neste side viser vår handel med hvert enkelt land i årene 1938 og 1946.

29 Nr. 1-3.,fq0,1,--C10,-it-c.CXC:DOMCA 0010,-Itt...I.C.),tiCVZC.NNOCCN M -,.. OCCCVZ 4CD (3 Ci,-.4 c; d 6 I i,-.; t--: 6 d 6; ci 6 c,i p, ct,..., 0, w.,..,..4 02 -,-. t.o 0.,,..., 44 '',9 0 E 00 T1 c:3.,..1,..1 It.ICZ CA CA,f CA,.,, p ct cc, cq,-, CAMCD,fq d.ci,-7icid6d6,-;vi0'6,:::, d66c,1 G\1 C 1,,. ----. 2,,,. 7,, 00,..0ėNMt-C-n'il--=, C10,th-1 IfDC..0,t--Cq, 4-), 1... -'..' V: = IC: (7,1 Cr 10 t Cn 00 t'. r. = 7f M. CC, C.,,4 ;.C.--';-4',...4 OCCMCCZIOMMIaNM Pr' 7f Cq IL',-,-, g..41,--r c. ; CAP-40cCCACACAMGC Ct-,...q n4 A... _._ E CD C' 4 t5 c) 0 C CA GYZ! --1 rri Tr. 00 r. C1 rri r ri,ti CA '"' ',L4 ct),--i OQ '''.1..I.. I.. 1.. I. +++.I. 4-4- ++ 1. --1.1. i,... 4. cp 4, :?, ;,'I 11 g?, R il ii), F gi,s; '38 0 r-.., t-czt- MCM C.0t-,tiC110M10 c.csd c,,?. 2.4 Zi :;.-_,' co q..., 0, 'C t- cc 00 e:,m 10 CA V., t- C CA,f,t1 00,...,,.-.i,W VZ,-.4 csd GC IrD CA CA 0 P4,--1 r. r-.4 CA 1--.. t--:,t M ci CZ, ed C, CA t- (7, 00 I 44 M M t- E7D CD C. 6.,-4 C) 0 6 C r--! '47H M CA 10 C7, C. 1- cc-8 10,-4 0 CA 1.-1 4-,, ;-, 0,---, ', C) ce P,,,..., - :4-, C,...,. r"' rn 4.. cp cl) F..4.L.bp ct 9,,,,-, c r'' Z ''''., e: G000CCC0 C.Cc.CDCM ;4 1,2 74 g. 1.; ;1 2S,q ;i: c, x cc o o (..1 =,,t cq rw C:, N i:5 M r. M M C.:, Cr, Gq M IC 00 r. M r. C CGOCNrrIM t-- 00(= N MCrrrrM sr ' ri r. M CY: tr CC,i4 1.0 C Cq r, 714 CH...-- C c, c,,... c,,f o cq cq. c:d M,-4 = t-,, c.,c M 0 CD M CA t- 00 00 C>,, t- t- 0 CD C; CC; 6 6 6 6 6 6 IL--: ei 6 6 6 16 6 6,-4 c\i 00,t 1,-Z C I"-,±1,-,f t.0,-.4 ifz S : 00 CD C,--4 c, CD) 0 66,---i M,-1,-,,tt-o0,-100Ct-CAI,f 00C 1 CA,t1 001(110=7NCI c) 1-_,,' C 00,..CAM 6civic;c3c,c5c,:c6,-; 42, tlirc-80 6 t-c5c6,-4. P-4d 0 o, t- M C,11 CD 0.6 c),...-, rzi --,.7 CC C. M C.) Ct C C..., 10 GC 00,-,,f cm crz 00 cri 4.1. 4 rd ''.,f t- ot 71.! M Ir., c.0 M CA t- t- CD CD 7f,f C O.: '-44,-----;-- 0 c,,..4 cp 0,_.,,..., CA101rD=10eDC,1100C100, iti c:dca1010 w -i- `-' MC M V: CC CA GC 0.7t4 CA..,t1 ;-,...0 c.0 7 t.c,',',,,-.,..1 E g (D 4C.) (:::) '"'",,,t4 (1)..-4 ''' ': '' CD `-' -1- 'I' -1- d' 'I" 'I' d' -i- '1' -i- 'I' -1--i-'I' -i- 'I' 'I' '4. i..--...,., o,,,,,,,, P.,..., F.,-4 ririe,-,0-4,,a,,,,,4 51..,-,,., w 0,...wo,,-,,..4,, -.-"' 0.4-4 Z,4 c?,ffs c.24siigici3p4g ci;-0,'lliv" ri4,f,t,t cq,f 00 00 00,f,t r. CC IC: t... la Clf: 00 la Cq 31,...1CMC.C, Vila 00,C,,I, CZ, 10 C cl...,.--,!,74,,,,,,,,i,occ,loc,,,,,i4.no L,,,,,,o,cr).c,xc,,,c,c, c..o,tc.,..q,--4,,,,,ixx,c,.com.,.n4 c,,,,,, c,,,,,,,,,. cq x n.. irs cc cm,--1.,r.1 M riri G',1 Ct C r. 7f ri.,11 r. rri VI C..,,...i Ir. N,.., ci N00 C'z, co d' ",:e-'z r. CD C,t, m c, '0 CZ )-C,-, VI,..1 CO p '1' F.1 10 CD GC r.- o cc G\1 (= P.. r -I rt 0ca 1-4....,...,.4 1.. ;t1.,..... C;..... C) E. ' 4'4,---+. c).,.... (1) ''.. 4 Ha', :. -P -P 4--- i72, PC1,--cj i *tn rn,),,.... n. Z c,. c, 0 rm cl).. E.,n : ci - rs: -P rci...- c', rd 7-.1..,,,, g ca...,,,. E ca,..w -.,.,,. L.,. ci.) C Cd 1., 0. 5 0-0 _ c e _., E. cf,?,.., 7,8,,., -4- cp ;,. (./..,! F-4..4 _Z.,-,..Y, 4. 0,,i, ---_-,- cd ct,...,-,-,, rn i'-. k ca,d.,...ic,..,0 ceg,..cd...441,w ;-4 r-, 7, -1,, t 03 CD,11.4.., 1.) w et,3 g,q,---, w 4' P4.-W wgc30...4 cc3rd,.:do,e44.'d (1.);.c3c)414g 0 s.-,0,-, 0.4. mst -PPP47..)Qoc.)c.)PPT-0.--i)..42 mme-1 I.......... 4... C; 1-1.. -... '-'' c, -8 E-1

1948. 30 Hva Norge har gitt. Tabellen nedenfor gir en oversikt over de tollinnrømmelser som fra norsk side ble foreslått i Genève: Tmportverdi i 1 000 kr. Pst. av verdien av samlet import fra Genèvelandene Pst. av total importverdi 1938 1946 1938 1946 1938 1946, Binding av gjeldende tollfrihet.. 155 485 332 471 26.1 22.6 13.0 15.1 Binding av gjeldende tollsatser. 83 412 156 352 14.0 10.6 7.0 7.1 Reduksjon av gjeldende tollsatser. 90 085 187 838 5.1 12.8 7.6 8.6 Foreslåtte tollinnrommelser i alt. 328 982 676 661 55.2 46.0 27.6 30.8 Samlet import fra Genève-landene 595 953 1 470 548 100.0 100.0 50.0 66.9 Total import 1 192 650 2 196 800 100.0 100.0 Som det framgår av tabellen ble det fra norsk side foreslått tollinnrømmelser for tariffposter som i 1938 omfattet en innførselsverdi ph om lag 330 mill. kr. Dette var bort imot 28 % av hele vår innførsel i 1938 og vel 55% av importen fra de landene som deltok i Genéve -f or handlingene. Det ble foreslått å binde gjeldende tollfrihet for varer som i 1938 hadde en importverdi på ca. 155.5 mill. kr. Videre ble det foreslått å binde någjeldende tollsatser for varer med en importverdi i 1938 på noe over 84 mill. kr., og endelig å sette ned tollen med større eller mindre beløp for varer som det ble innført for vel 90 mill. kr. av i 1938. De tilsvarende tallene for 1946 vil en finne i tabellen. Hvis en ser de foreslåtte norske innrømmelsene i forhold til vår innførsel i dette året, vil en finne at de omfatter en noe mindre del av vår import fra Genève-landene, nemlig 46 %, men derimot en noe storre del av vår totalinnførsel, nemlig nesten 31 %. I denne forbindelse har det mindre interesse å se på hvilke spesielle land soin ble tilbudt de forskjellige tollinnrømmelsene fra norsk side. Som nevnt for gjelder de ifølge avtalen kontraktsmessig overfor alle land som slutter seg til denne, og fordi Norge i sin handelspolitikk generelt følger bestevilkårsprinsippet, vil vel de nye tollsatsene bli gjeldende også overfor land som ikke er tilsluttet tollavtalen. Det lar seg ikke gjøre å beregne eller i det hele tatt uttale noe bestemt om hvilke økonomiske virkninger de foreslåtte norske innrømmelser vil kunne få for vårt næringsliv, f. eks. som folge av eventuelt svakere beskyttelse. Rent generelt må en imidlertid kunne si, at våre innrømmelser ikke går svært langt. Det er vesentlig foreslått binding av gjeldende tollfrihet eller av eksisterende satser, og de nedsettelsene som er foreslått gjelder stort sett enten fiskalsatser eller slike beskyttelsessatser som var urimelig høye. Det er ikke blitt rokket ved det norske beskyttelsessystemet. Ved en slik vurdering bor en også ta i betraktning at vi i den tiden avtalen er forutsatt å gjelde i første omgang, etter all sannsynlighet kommer til å regulere vår import gjennom lisenssystemet.

31 Nr. 1-3. Det lar seg derimot gjøre å beregne den rent fiskale betydning av de foreslåtte tollinnrømmelsene. En beregning av det direkte tolltapet, på grunnlag av importen i 1938 og tollsatsene i 1946-47, viser et samlet tolltap på ca. 21 mill. kr. Dette fordeler seg på de viktigste tariffpostene som vist i oppstillingen nedenfor: Tolltap: (1 000 kr. Sukker 12 565 Kakaobonner 526 Te 119 Epler og pærer 843 Tørret og hermetisk frukt 1 400 Levende trær, busker og planter 240 Radioapparater* og -ror 647 Grammofoner 167 Kontormaskiner* 382 Personautomobiler* 4 367 Lastebiler* 524 Motorsykler* 265 Deler til biler og motorsykler* 1 200 øvrige poster som omfattes av avtalen 700 Effektiv tollbeskyttelse 1938 (pst.) R affinade 158.7 Annet sukker 207.1 45.8 66.9 Epler 70.2-136.01 Pærer 36.4-101.5' ca. 90.0-155.5 19.4-28.7 Apparater 36.0 Ror 34.7 35.2 18.0 45.0 21.6 45.0 36.0 I alt ea. 24 000 Tallene gjelder henholdsvis for lavtoll- og hoytollperioden. * Varer med verdito11. I siste kolonne er vist den effektive tollbeskyttelse for vedkommende varegruppe i 1938. For de av varene som er pålagt verditoll, er satsene angitt direkte. (Disse er merket *.) For varer med spesifikk toll (vekt- eller stykktoll) er tollbeskyttelsen beregnet som tollbelopet i prosent av importverdien. En tilsvarende beregning for et år etter krigen ville vise at beskyttelsen er gått betydelig ned for de varer som har spesifikk toll. Dette er en følge av prisstigningen. Fremdeles ligger imidlertid tollbeskyttelsen relativt høyt for disse varer. For verditollvarene er satsene siden 1938 satt opp med ca. 10 %. Et annet forhold av betydning er at tollen for de færreste av de varer som finnes i oppstillingen kan sies å ba noen utpreget beskyttelseskarakter. Tollen på sukker, kakaobønner, te, kontormaskiner, biler osv. er en typisk fiskaltoll. Av ren beskyttelseskarakter er vel bare tollen på epler og pærer i høytollperioden, og grammofontollen, dessuten til dels tollen på tørret og hermetisk frukt og på levende trær etc. Statskassens faktiske tap vil imidlertid bli betydelig mindre enn de 24 mill. kr. som er angitt ovenfor. For det første kan en trekke fra de 12.5 mill. som skriver seg fra tollnedsettelsen på sukker. Staten yter soin kjent betydelige beløp i subsidier for å holde sukkerprisen nede, og tollnedsettelsen vil her bevirke at subsidiene kan nedsettes tilsvarende. Videre må en være oppmerksom på

1948. 32 at importen av en rekke av de varer som finnes i oppstillingen på forrige side av valutamessige grunner vil bli atskillig mindre i den første tiden framover enn den var i 1938. Dette gjelder f. eks. en så viktig post som personbiler, og også andre av de nevnte varene har en så vidt utpreget luksuskarakter at en må regne med begrenset import. Ved en vurdering av tolltapet må en derfor ta i betraktning at tollinntektene av disse varer på grunn av mindre import i den nærmeste tid i alle tilfelle ville blitt betydelig mindre enn den var i 1938. Tolldirektoratet regner således med at tolltapet for budsjettåret 1948-49 kan settes til 6.5 mill. kr. Hva Norge har oppnådd. Det er vanskelig å gi et fyldestgjørende svar på spørsmålet om hva Norge har oppnådd til gjengjeld for våre egne foreslåtte innrømmelser. Vurderingen av dette kan nemlig ikke baseres på våre direkte forhandlingsresultater alene. Det skyldes først og fremst den måten tollforhandlingene ble ført på. En kan ikke bare ta hensyn til motytelser vi forhandlet oss til direkte, men må også ta i betraktning slike indirekte fordeler som andre land forhandlet seg til og som Norge vil nyte godt av i henhold til bestevilkårsklausulen. En har gått igjennom alle de 20 «schedules» i tollavtalen, og ved å sammenholde de innrømmelsene som hvert enkelt land har gjort med eksportstatistikkens oppgaver over vår utførsel til vedkommende land i 1938, har en satt opp en tabell (på flg. side) for å vise hvor stor del av vår eksport som berøres av avtalen. En har i denne oppstillingen ikke funnet det nødvendig å skille mellom direkte og indirekte innrømmelser. En må imidlertid være varsom med å legge for mye i en oppstilling som denne. Av forskjellige årsaker er tallene uten tvil for lave. Det skyldes i første rekke at vår handelsstatistikk ikke gir tilstrekkelig spesifiserte oppgaver. Hvis eksporten til et land av en viss vare ikke har oversteget et visst minimumsbeløp, som varierer i forhold til totaleksporten til vedkommende land, så vil eksporten av denne vare som regel ikke bli oppført for seg selv, men bli slått sammen med andre varer i samme statistiske gruppe. Slik <(små-eksport» har en ikke kunnet få med i oppstillingen, og selv om den ikke ville forandre bildet særlig mye, er det i alle fall klart at tallene er blitt noe for lave. I samme retning virker også det forhold at eksporten av hvalolje direkte fra fangstfeltet ikke kommer med i vår eksportstatistikk. Tar en hensyn til disse forhold, kan en sannsynligvis regne med at c a. 50 prosent av vår eksport til Genève-landene og ca. 25 prosent av vår samlede eksport berøres av tollavtalen. Ser en på hva det er oppnådd i hvert enkelt land, finner en betydelige variasjoner. Mens f. eks. praktisk talt hele vår utførsel til De forente stater berøres av avtalen, gjelder dette bare for ca. 10 pst. av eksporten til land som India og Chile. Stort sett synes tendensen å være den, at land som industrielt er mindre

C rzj C) CD0.4 ce ci) C) C 25 g to, 33 Nr. 1-3. Ce: C': t-- C) C) CC: C) CC) C'l C:: CD C:D VD C:D C 1 C tz 06 ci c5 ci (5 <5,4 Cl CA Cl r- ct Cl)ct c.cd C)c) r't CD t- <D t- CD It,t CD Cl cg X C CD C,1,, c u- If: 4,4t..,Z' cf,.r. 0 Ci c15 c:5 c5 Ici c:5 Ifi 4 C,i ifi 4 C) Ct!--1 r.i CA *a ce r.0 4' toc) to 0 to (:) 7m,t e...) (:) c) c),,,, o 11;,,,, cc:::7, c) 11,::: 3-!., CD fi (;;:4 7".z! 1:..T1,1 c4 C) r'- 4 ) - 4,,,i,-, r- cl,, ;Eg,i, al 0 m...-1 cti) rt,c2 4. a) 4.) CD EC) a0 -el., X CD t- In,f cg ct Cit t- csd CD Ct Cl CD Crz csd vt.e, (5 (5 mi c6 c5 <5 c.: od ci <5 ci ci (5 c.6 (5 t-vi -: c) c) C' CSD 00 C0 CA,. Cn C... (5: 00 VD r,. Cn, 00,f CA rt E t3 FL4 0 o El... "t to -7:- 81 In ;:l c-1 c) ct c),-, CD Cn cid, ct "CH ;.!,L) lf: C:D CC (:) C:) C:: t.. C) t bl).4. P C:: C:: '14 r. IC: CC: C,D C:1 CC: CX) 'CI' If: IC) t,- C.: DD 1) ;..., X CI,..t4 X C:D ct 'Clq C.,t(.4 C) r-i If C` 4D ;.-t c) d C:: CY: r.,...i CC) r. CiD 00 co 4 c:d C:4,,,I...4 ct 45 C:D 75 C) C) v.i,p 7-4 ;.., C) P P.,t,' C)... 4.4 p4 (:) C:: C,: IC: C: C,: X C:D CD <3: (1 C) C) C:: If: (:) CD C:: C) 4 C.-.) c,d.--, "CH Cn C:: CA t, IC cp cn,-.,. OC r,0 Ca r14 c/d r-- C:1 C:1 CI ct ct,th Cl7.1h c.,1 1',-.. C:D r. r. 74 E Cn 00,-.i oc ce C),-, cz) g,....,-, C).4 4 GQ4-cl) OD ' GQ P-i..-, 0,,,,N CCD C: C) C: C) C: C: r. III (:) (:) cc c:,1 c) cn 1.0,-..,.., ;4 -i5 4) c) C3: CM X IfD c:d rs- X c:d c:d ct,14 t--- Ic r., -11 r-i ct c) rci ;...,. :1 41 C:D c:d C:1 C:1 c:d,d c:d cn 4., E 5..,... c:d C:1 CYZ C:1 C:1 r-,,p r. ilj (:) r-1., 4) oca a3 c),... p.24 ce...-...,.,_. c:1 cop C:4 If: r-i CC I, X ct (:) If: IC: CC: C:: C.. C) cid cid 4 1) ';.. 4n 43a c) cl lf,lh c:d ct CD tcd Cl "CH Cl C:) ClCYD If: 17:C) Ill' L'4 X ct X c:d CD,1H C:1 cn c:d c.cd C:D C.- If: t, P d,25 ce (:) ct cs, '7;14 r....i I.( C:D CA CY: r. t's IC: (:) ClIC: 'CH VD 00 g 4c'n',5 E cq C:: r. c) p,,...1 CD r-i OD - Z C: 0 4 4z r-s.-... If: C:: C::CCCC,: C C:: C: C) C.') C:1 c'd X,t t- t-,-1 C) r. C) C't :0 0 ;4 C) P-4 IC: C:: C:: 'CH C)IC: CM C:D t... 17'" CY: C3: X,-i 'CD 1, CYD GN 4.,-1) c) CIO,-- 1,14 CO,i4,f CA ":I, OC 00 00,t,f 1-4 00 IC: C... IC) m. 1,2!) cni ;1, g c).;f, Cl) <:) IC: CAD If: C:1 Cl r. C: VD C:D CM If: 00 C:D C:: P.' c) -t co 10 (:::, (-.! "' ac (:)c:,1 4?!! 10-4-, V-, C r-.4 '-' IL---..-_, -N. t ;..., C,D..... '.,:.,..-.. rk r.4 F. en C,). g.ri -cå * '..., c.) ri, 75...,..p,.., c).4_,. c) 4.,.,...,. _,,,,.,.. rz a) cr, p i-d : 4". a). Ft o.. 03.. C.) ;.4 4:2 ;.-4 CD ce.,.....: <2.) _, 4.)... -Q) 73....- E 4,2 ct rt c) 0 ca :LA 0.. c:, -4".'' 5 0.,4 71 "5-,.4 j13.4 d,4,) E, i, 0,...,, _.,,,,,- -, g, ẹ,,, c; ri g r.w d ct -4. ';1-4, x ' c.)... Cir 4.. 0 0...,: - - -,,-,,,t 7; 0.,EF, d,fz-i 4,w,, (-.) 0 8, 4 -a! ce,0,,.= <1 P4 F-W ircl) '-'-', ri, g 0 =.4..Z ca ;"8 re '' 4 ;1( '' 0 4. Z. C) P ca 0 4 4 z c) ;.. 0.r., 0 4,-, c 'FP CD C) 't1,. P ''' -i Q Q C.) C.) opr...11.--ii-4zdomme4,7 E-q

1948. 34 utviklet, eller som i det hele tatt ligger tilbake i økonomisk utvikling (Ceylon, Chile, China, India, Burma, Libanon/Syria) har vært minst villige til h gi tollinnrømmelser. Dette skyldes vel bl. a. at disse land nå, har planer om å gjennomfore en sterkere industriell utbygging, og derfor trenger tollen som beskyttelse for den nye industri som skal bygges opp. Men det har også sin betydning at tollinntektene i land som f. eks. de asiatiske er av stor fiskal betydning; p. g. a. et dårlig utviklet skattesystem er tollen ofte statens viktigste inntektskilde. Når tallet er så lite for Storbritannia, har dette sin spesielle årsak. Under forhandlingene mellom Storbritannia og Norge ble nemlig de to parter enige om å holde alle varer som inngår i handelsavtalen av 1933 utenfor forhandlingene. De direkte britiske innrømmelser til Norge omfattet derfor ikke mer enn knapt 2 % av vår eksport til Storbritannia i 1938. Det er imidlertid forutsetningen at hele 1933-avtalen skal tas opp til revisjon i forholdsvis nær framtid. Tallene for Benelux og for Frankrike refererer seg til bindinger eller reduksjoner på grunnlag av den nye Benelux-tolltariff og det franske forslag til tolltariff. For en rekke varer fastsetter imidlertid disse tariffene, særlig den franske, prosentvis h ø ye r e tollsatser enn de som gjaldt før krigen. I sine direkte forhandlinger med disse land avslo den norske delegasjon å ta inn i den tosidige avtale varer som etter de framsatte tilbud ville få prosentvis høyere toll enn før krigen, selv om tilbudene betydde nedsettelse i satsene i de nye tariffer. De direkte innrømmelser som Norge oppnådde fra Benelux og Frankrike er derfor reelle innrømmelser i forhold til førkrigstollen. Det er derimot på det rene at det blant de indirekte innrømmelser som er tatt med i oppstillingen foran finnes enkelte som riktignok betyr reduksjoner i de nye tollsatser, men som i virkeligheten betyr tollforhøyelser sammenliknet med forholdene før krigen. Dette gjelder ca. 5.5 mill. kr. av de franske tollreduksjoner. For Benelux spiller forholdet en mindre vesentlig rolle. Sammenfattende vurdering. Hvis en til slutt skal forsøke å vurdere mot hverandre det Norge har gitt og det vi har oppnådd gjennom tollavtalen, må en ha klart for seg de rent statistiske ufullkommenheter ved oppstillingene foran. Imidlertid knytter det seg også en vesentlig prinsipiell svakhet til metoden å vurdere betydningen av ytelser og motytelser på grunnlag av de import- eller eksportmengder som omfattes av innrømmelsene. Ved slike oppstillinger får en nemlig ikke fram hva en kan kalle den potensielle betydningen. Hvis f. eks. en tollsats tidligere har vært så høy at den helt har utelukket import, men blir redusert så sterkt at import blir mulig, så vil en slik innrømmelse i det hele tatt ikke telle i en oppstilling som den på side 33, fordi det tidligere ikke var noen eksport av vedkommende vare. Ved vurderingen av de oppnådde resultater i sin helhet er nettopp slike forhold av stor betydning, men det lar seg ikke gjøre å gi statistisk uttrykk for dem. Som konkrete tilfelle hvor dette moment kommer inn i forbindelse med

35 Nr. 1-3. hva Norge har oppnådd, kan nevnes tollnedsettelsene på hvalolje og på vanadiumholdig rujern i De forente stater. En avveining mellom de norske innrømmelser og de oppnådde motytelser må derfor bli mer eller mindre skjønnsmessig. Men på bakgrunn av de talloppstillinger som er gjengitt foran, og hvis en samtidig så langt det er mulig tar tilbørlig hensyn til hvilke varer det er gitt og oppnådd lettelser for, og til den potensielle bet ydningen av toll-lettelsene, synes det være rimelig grunn til å anta at tollavtalen vil medføre fordeler for norsk eksport som vil være av større betydning enn de endringer i vårt tollsystem soin er foreslått fra norsk side.

1948. 36 Aktuell statistikk. Folkemengdens bevegelse i 1947. 1). Inngåtte ekteskap, fødte og døde. Den foreløpige opptelling av inngåtte ekteskap, fødsler og dødsfall i arene 1946 og 1947 viser følgende resultat. 1946: 1947 1. kv. 2. kv. 3. kv. 4. kv. I alt 1. kv. 2. kv. 3. kv. 4. kv. I alt - Inngåtte ekteskap 4 493 7 982 7 889 8 437 28 801 4 514 7 480 8 124 8 632 28 750 Levendefødte.. 17 141 20 173 17 261 15 372 69 947 17 198 18 255 16 647 15 422 67 942 Døde 8 330 7 170 6 357 6 775 28 632 8 649 7 165 6 361 7 135 29 310 Fødselsoverskudd 8 811 13 003 10 904 8 597 41 315 8 549 11 090 10 286 8 287 38 632 I 1947 var tallet på inngåt te ekteskap 28 750 eller 9.14 pr. 1000 innbyggere. Dette er bare litt lavere enn i 1946 da det ble inngått 28 801 ekteskap, hvilket er det største antall ekteskap som er forekommet her i landet. Folkemengdens bevegelse i Norge 1891-1947 : a) A -, cd,_, q, rd Pr. år ; `c 1,. g ' 2"S -1-' )5 A" g "à to bb,,, co cp -43 c) PCS ''' 1.4 c., ca *go-r,' o.) 0. 0 F,,, p.. -,4- til "CS rtz, i '.. 4,2 4 Ts rn 'al,.,, rd ''' 4, ". 4t,,!-- 01 to pl o +4,4, 4 Pr. 1 000 innbyggere 1891-95 13 040 61 573 34 542 27 031 12 203 6.38 30.14 16.91 13.23 5.97 1896-1900 14 795 65 142 34 096 31 046 6 767 6.81 29.99 15.70 14.29 3.12 1901-05 13 892 65 202 33 257 31 945 20 639 6.08 28.54 14.56 13.98 9.03 1906-10 14 068 61 978 32 539 29 439 17 533 5.99 26.39 13.85 12.54 7.46 1911-15 15 320 61 103 32 700 28 403 8 910 6.26 24.96 13.37 11.59 3.64 1916-20 17 851 63 249 36 656 26 593 3 394 6.93 24.54 14.22 10.32 1.32 1921-25 17 002 60 267 31 211 29 056 8 974 6.27 22.24 11.52 10.72 3.31 1926-30 16 859 50 087 30 603 19 484 8 348 6.05 17.98 10.99 6.99 3.00 1931-35 18 604 43 342 29 561 13 781 510 6.53 15.21 10.37 4.84 0.18 1936-40 24 949 45 183 30 333 14 850 591 8.56 15.50 10.41 5.09 0.20 1941-45 24 362 56 067 31 442 24 624-8.08 18.64 10.45 8.19-1930 18 064 47 844 29 616 18 228 3 673 6.43 17.04 10.55 6.49 1.31 1931 17 666 45 989 30 674 15 315 825 6.26 16.29 10.87 5.42 0.29 1932 17 612 45 451 30 102 15 349 436 6.21 16.02 10.61 5.41 0.15 1933 17 995 42 114 28 943 13 171 344 6.31 14.77 10.15 4.62 0.12 1934 19 235 41 833 28 340 13 493 485 6.72 14.61 9.90 4.71 0.17 1935 20 511 41 321 29 747 11 574 462 7.13 14.37 10.34 4.03 0.16 1936 22 375 42 240 30 100 12 140 526 7.75 14.63 10.42 4.20 0.18 1937 23 959 43 808 30 217 13 591 647 8.26 15.11 10.42 4.69 0.22 1938 24 335 45 319 29 211 16 108 818 8.35 15.55 10.03 5.53 0.28 1939 26 095 46 603 29 870 16 733 687 8.91 15.91 10.20 5.71 0.22 1940 27 983 47 943 32 294 15 649 278 9.50 16.28 10.96 5.32 0.0V, 1941 26 459 45 773 32 209 13 564-8.94 15.46 10.88 4.58-1942 - 53 225 32 062 21 163 - - 17.87 10.77 7.10-1943 24 021 57 281 31 623 25 658 8.00 19.09 10.54 8.55 1944 21 990 62 241 32 652 29 589-7.25 20.52 10.76 9.76-1945' 24 977 61 814 29 000 32 814-8.14 20.15 9.45 10.70-19462 28 801 69 947 28 632 41 315-9.28 22.53 9.22 13.31-19472 28 750 67 942 29 310 38 632-9.14 21.60 9.32 12.28 - Foreløpige tall for døde og fødselsoverskudd. 2 Foreløpige tall.

37 Nr. 1-3. Antall le v ende f ødte er gått litt ned i 1947. Etter den foreløpige opptelling ble det født 67 942 levende barn mot 69 947 i 1946. Fødselshyppigheten er for 1947 21.60 pr. 1000 innbyggere mot 22.53 i året 1946. Den store fødselshyppigheten i de senere ar skyldes sannsynligvis for en vesentlig del den store tilgang på nystiftede ekteskap. I 1947 d øde 29 310 personer eller 9.32 pr. 1000 innbyggere. Etter de foreløpige tall å dømme, er dødeligheten litt høyere enn i året 1946 da det døde 28 632 personer eller 9.22 pr. 1000 innbyggere. Fødselsoverskuddet er i 1947 38632 eller 12.28 pr. 1000 innbyggere mot 41 315 eller 13.31 pr. 1000 innbyggere i 1946. 2). Flytninger. Den 15. november 1946 vedtok Stortinget ny lov om obligatorisk folkeregistrering i landets kommuner. De kommunale folkeregistrene er etter denne lov pliktig til å sende innberetning til Statistisk Sentralbyrå om forandring i den registrerte befolkning i kommunen for hvert kvartal. Som bilag til beretningen skal folkeregistrene sende inn til Byrået de flytteattester som folkeregistret har mottatt i løpet av kvartalet, og som gjelder alle innflytninger i kommunen fra en annen norsk kommune. Dessuten skal folkeregistrene sende inn som bilag et skjema for hver person som flytter inn til Norge fra utlandet for å ta fast opphold i kommunen og et skjema for hver enkelt person som oppgir sin bopel i kommunen for å flytte fra Norge til utlandet for å bosette seg der. Byrået har på grunnlag av de innkomne beretninger fra folkeregistrene utarbeidd en oversikt over den interkommunale flytningen og flytningen til og fra landet i tida '12 47. I denne statistikk er bare tatt med personer som oppgir sn bopel på utflytningsstedet og tar fast bopel på innflytningsstedet. Det er første gang en slik oversikt over omfanget av de innenlandske flytninger har kunnet bli utarbeidd her i landet. I den nevnte tidsperiode viser en foreløpig opptelling av fl3rtningene kommunene imellom at det er blitt registrert 136 999 innflytninger, dvs. at-4.2, 1, av befolkningen i løpet av denne tid har skiftet bopel ved å flytte fra en kommune til en annen. Av disse er 92 396 personer registrert som innflyttet i bygdene og 44 603 i byene. Det bemerkes at det virkelige antall foretatte flytninger visstnok er større enn folkeregistrenes oppgaver viser da publikum på mange steder ikke overholder lovens bestemmelse om h melde flytning til folkeregisteret. Av de 136 999 innflytninger som har funnet sted, er bare 129 535 blitt registrert som utflyttet i utflytningskommunen. Det siste tall skulle teoretisk være lik det første. Når det er en forskjell på 7 464 må det for en vesentlig del skyldes at enkelte folkeregistrer ikke har meldt til utflytningskom-

1948. 38 Tilgang og avgang i den registrerte folkemengde ved flytning kommunene imellom i tiden 3/ 12 46-31-/ 12 47 i de enkelte landsdeler delt på bygder og byer. Landsdeler Innflyttet Bygder Byer Netto Utflyttet tilvekst flyttet flyttet tilvekst i Netto Inn- Ut- Netto tilvekst alt Oslofylkene 33 602 28 131 5 471 20 236 19 528 708 6 179 Østfold, Akershus, Oslo, Vestfold flerav: Oslo 14 957 14 768 189» Aker 9 795 6 297 3 498 Drammens og Skiensfylkene 9 527 8 812 715 3 830 3 646 184 4 361 Buskerud, Telemark. Opland 12 556 14 224 668 1 740 1 663 77 1 591 Hedmark, Opland. Sørlandet 4 839 5 390 +551 3 392 2 809 583 32 Aust-Agder og Vest-Agder, Vestlandet 17 397 18 574 +1 177 9 282 7 011 2 271 1 094 Rogaland, Hordaland, Bergen, Sogn og Fjordane, More og Romsdal. "r Herav: Stavanger 1 859 2 001 ±142 >> Bergen 4 727 2 897 1 850 Trøndelag 7 618 7 689 +71 3 139 2 342 797 726 Sør-Trøndelag og _Nord- Trondelag. Herav: Trondheim 2 573 1 918 655 Nord-Norge 6 857 7 485 +628 2 984 2 231 753 125 Herav: Nordland og Troms 5 281 6 792 511 2 661 2 047 614» Finnmark 1 576 693 883 323 184 139 92 396 90 305 2 091 44 603 39 230 5 373 7 464 munen at innflytning har funnet sted, slik at vedkommende har kunnet bli registrert som flyttet i den tidligere bostedskommune. I bygdene er det innflytningsoverskudd bare ph Ostlandet, ellers har det flyttet flere personer ut enn inn til herredene. Av herredene har Aker det største innflytningsoverskudd på 3 498 personer, som vesentlig skyldes flytninger mellom Oslo og Aker. Dernest kommer Bærum med et overskudd av innflyttede ph 542 personer. Det kan også nevnes at forstadskommunene Glemmen, Kråkerøy, Skoger., Oddernes, Madla, Hetland, Fana og Strinda har et samlet innflytningsoverskudd fra andre kommuner på 2 562. Byene i de enkelte landsdeler viser stort sett innflytningsoverskudd. Det største overskudd har Bergen på 1 850 personer, deretter kommer Trondheim pa, 655 personer. Oslo viser et overskudd på 189 personer. Stavanger derimot har et utflytningsoverskudd på 142 personer. De øvrige byene sett under ett har et innflytningsoverskudd på 2 942. Hvorledes flytningene i 1947 fordelte seg mellom bygder og byer, mellom bygdene og byene innbyrdes, har Byrået ennå ikke kunnet foreta noen undersøkelse av. En slik undersøkelse vil imidlertid bli foretatt ved utarbeidelsen av flyttestatistikken for 1948.

39 Nr. 1-3. En foreløpig opptelling over flytninger til og fra utlandet viser at 2 875 personer er kommet fra utlandet for å ta fast opphold i landet, mens 3 601 personer har flyttet ut fra Norge for å ta fast opphold i utlandet. Det var altså i perioden 3/12-46-31/12-47 et utvandringsoverskudd til oversjøiske og andre land på 726. På grunnlag av de foreløpige tall over fødte, døde og inn- og utvandringer har en beregnet den hjemmehørende folkemengde til 3 164 000 ved utgangen av 1947 mot 3 126 000 pr. 31/1,2 1946 og 3 083 000 pr. 31/12 1945. Indekstall for byggeomkostninger.' Ar og måned Murgård i by Tomannsbolig av tre Våningshus Ph landsbygda Oktober 1940 Mars 1941 September 1941 Mars 1942 September 1942 Mars 1943 September 1943 Mars 1944 September 1944 Mars 1945 September 1945 Mars 1946 September 1946 Mars 1947 September 1947 100.0 100.0 107.0 107.0 116.5 114.5 118.3 115.9 120.9 119.1 124.5 123.2 128.7 127.3 129.1 128.4 130.9 129.5 131.6 129.9 136.9 137.7 131.7 132.6 136.4 140.1 141.7 146.5 145.5 154.9 100.0 108.9 116.6 118.2 123.7 129.5 135.3 135.7 136.2 136.4 145.4 141.6 155.5 161.5 171.0 Ang. beregningene se: Indeks over byggeomkostninger N.O.S. X 30.

1948. 40 Landets gjeld og tilgodehavender i utlandet pr 1. januar 1947. Betalingsbalansen 1939-1946. Denne tellingen er i Ar som tidligere, utført p5, foranledning av Norges Bank. Resultatene fra den forrige telling som gjaldt pr. 1. januar 1946 er offentliggjort i <Statistiske Meddelelser» 1946 nr. 7-9. Oppgavene er samlet inn ved hjelp av ca. 4000 skjemaer som ble sendt til de større banker, meglere, forsikringsselskaper, skipsrederier, hvalfangstselskaper, industri- og bergverksselskaper og handelsfirmaer foruten til offentlige institusjoner og en del privatpersoner. Tellingen er også i hr blitt sterkt forsinket på grunn av de store vanskene med A, skaffe oppgaver, og det mangler meget på at resultatene er så pålitelige som for tilsvarende tellinger for krigen. Enkelte saker av rent prinsipiell art står således ennå igjen fra krigsårene og kan bety millionbeløp fra eller til både på inntekts- og utgiftssiden. Det er mange både privatpersoner og private og offentlige institusjoner og selskaper som også av andre grunner ikke vet hva de skylder eller har til gode i utlandet. En har også fått oppgitt en del gjeld og tilgodehavender i myntsorter soin ikke noteres for tiden, og som en derfor ikke har kunnet ta med, enda enkelte av dein neppe kan sies å være verdiløse. De usikre økonomiske og politiske forhold i mange land har fort til at utenlandske tilgodehavender til dels er blitt temmelig tilfeldig vurdert. Ved oppstillingen av status pr. 1. januar 1946 ble norske obligasjoner på utenlandske hender fort opp med restbeløpet for lån opptatt i utenlandsk mynt. En forutsatte da at den delen av disse som var på norske hender svarte til det som var på utenlandske hender av norske lån i norsk mynt. Resultatene fra formuesregistreringen pr. 9. september 1945 viser at dette ikke holder stikk. En har derfor korrigert de tidligere oppgaver pr. 1. januar 1946 og beregnet tallene pr. 1. januar 1947 på grunnlag av de innkomne oppgaver over kjøp fra og salg til utlandet av obligasjoner. Tallene er neppe helt korrekte, idet en kan regne med at ikke alle norske dollarobligasjoner som er på norske hender er blitt registrert. En må således ta forbehold med hensyn til nøyaktigheten av de tallene som en her gir. Oppgavene gir dog et omtrentlig bilde av de forskyvninger som har funnet sted. Tabell I viser hovedresultatet av tellingen. Gjeld og tilgodehavender som lyder på fremmed mynt er regnet om til kroner etter valutakursen ved årsskiftet, og verdipapirene er ført opp med sin børsverdi. Den samlede gjeld til utlandet er steget med 407 mill. kr. i 1946, fra 2 256 mill. kr. til 2 663 mill. kr., mens de samlede tilgodehavender er gått ned med 190 mill. kr., nemlig fra 3 243 mill. kr. til 3 053 mill. kr. I stedet for

41 Nr. 1-3. Tabell Nettogjeld, tilgod e - havende -4- Forret- ninas- - messi g i Gjeld Aksj er Aksjer Forretni nas- og Eiendommeb ob I alt og obligasj oner ligamessig i sj oner Tilgodehavender Eiendommer I alt Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. /5 1919 ca. 300 ca. 750?? 2 000 410?? + 1 360 110 1924 1 025 1 575 65 2 065 730 245 30 1 005 -± 1 660 11 1926 780 1 400 60 2 240 580 230 25 F 35 -±-- 1 405 il 1927 777 1 165 55 1 997 492 260 20 772 -i-- 1 225 ii 1928 594 1 247 55 1 896 361 213 20 594 - - 1 302 -/, 1929 606 1 457 55 2 118 420 180 20 620 -:- 1 498 li 1930 660 1 461 65 2 186 408 183 18 609 ± 1 577,il1931 729 1 485 67 2 281 324 242 20 586 -:- 1 695 11 1932 838 1 359 71 2 268 346 168 18 532 ± 1 736 I, 1933 762 1 531 71 2 364 342 168 18 528 ± 1 836 /, 1934 678 1 344 71 2 093 309 172 18 499 --:- 1 594 /1 1935 653 1 430 71 2 154 368 182 17 567 ± 1 587 /1 1936 651 1 506 71 2 228 406 171 17 594 -:- 1 634 /1 1937 683 1 615 71 2 369 530 186 17 733 ± 1 636 / 1 1938 671 1 614 71 2 356 618 218 17 853 -:- 1 503 /1 1939 684 1 593 71 2 348 671 225 17 913 -:- 1 435 /1 1940 754 1 198 71 2 023 625 180 23 828 ---;-- 1 195 /1 1946 876 2 1 309 71 i2256 2 170 1 058 15 3 243 + 987 Ii 1947 1 383 1 209 71 2 663 2 611 424 18 3 053 -I-. 390 Den forretningsmessige gjeld og de forretningsmessige tilgodehavender omfatter det hele mellomværende med utlandet utenom ihendehaverobligasjoner, aksjer og faste eiendommer. 2 Tallet er rettet. et nettotilgodehavende i utlandet på 987 mill. kr. pr. 1. januar 1946 har en altså pr. 1. januar i år et netto tilgodehavende på 390 mill. kr. Det har med andre ord vært en svekkelse av vår finansielle status overfor utlandet på i alt 597 mill. kr. Disse beregningene bygger på børskurser og valutakurser pr. 1. januar 1947. Ser en bort fra de forskyvninger som skyldes endringer i valutakurser og børskurser, får en imidlertid omtrent samme resultat fordi virkningene av de endringer som betyr noe, nemlig kursstigningen på svenske kroner og kursfallet på norske dollarobligasjoner, omtrent opphever hverandre. Nå viser oppgjøret av betalingsbalansen (se tabell VIII) et underskudd på 623 mill. kr. Det er således en uoverensstemmelse på 26 mill. kr. Det er naturligvis en tilfeldighet at det stemmer så godt. I tillegg til de feilkilder som er nevnt tidligere, kommer at en ikke vet i hvilken utstrekning en er nådd fram til alle som har noe okonomisk mellomværende med utlandet. Dette gjelder for øvrig også tidligere beregninger. Oppgavene fra firmaer skal også omfatte firmainnehavernes private mellomværende med utlandet, men personer som ikke har noe firma, er det vanskelig å nå. Det er sikkert en del som ikke er kommet med, og i særlig grad gjelder det personer med tilgodehavender i utlandet. En skal i det følgende omtale de enkelte postene. Etter oppgavene i tabell I er den forretningsmessige gjeld steget med 507 mill. kr. fra 876 mill. kr. i 1946 til 1 383 mill. kr. i 1947. Hvis en derimot regner ut stig-

1948. 4 2 ningen (eventuelt nedgangen) i gjelden i de myntsorter den lyder på, og regner om dette til norske kroner etter kursen pr. 1. januar 1947, finner en at gjelden i virkeligheten er steget med 477 mill. kr. I alt 30 mill. kr. av stigningen skyldes altså at valutakursene særlig svenske kroner er gått opp. I tabell II er gitt en oversikt som viser hvordan de forskjellige postene fordeler seg på de enkelte grupper av oppgavegivere. Tallene viser at de grupper som har økt sin gjeld nevneverdig, er de offentlige institusjoner, banker og fondsmeglere, skipsrederier og importorer. De offentlige institusjoners gjeld er økt med 283 mill. kr. fra 216 mill. kr. til 499 mill. kr., banker og fondsmeglere med 118 mill kr., fra 180 mill kr. til 298 mill kr., skipsrederier med 113 mill kr., fra 85 mill kr. til 198 mill kr og importører med 14 mill kr., fra 62 mill kr. til 76 mill. kr. På den annen side har eksportindustrien redusert sin gjeld med 15 mill. kr., fra 180 mill. kr. til 165 mill. kr., hjemmeindustrien med 10 mill. kr., fra 48 mill. kr. til 38 mill. kr. og bergverk med 9 mill. kr. fra 57 mill. kr. til 48 mill. kr. Ellers er forandringene små. Den f a ste gj eld (børsverdien av norske aksjer og obligasjoner ph utenlandske hender) er i følge status gått ned med 100 mill. kr., fra 1 309 til 1 209 mill. kr. Nå viser det seg at det er nedbetalt på den faste utenlandske gjeld 123 mill. kr. regnet etter kursene pr. 1. januar i år. Av denne nedgangen faller på staten 38 mill kr., mens de andre offentlige institusjoner har redusert sin gjeld med 65 mill. kr. og de private selskaper med 20 mill. kr. Ifølge status var det en nedgang for staten på 23 mill. kr. og for de private på 64 mill. kr., mens offentlige institusjoner utenom staten viser en nedgang på 13 mill. kr. Denne uoverensstemmelse mellom de faktiske nedbetalinger og endringene i status skyldes for det første at en stor del av gjelden er i norske kroner, og nedbetalingen på lånene i utenlandsk mynt er i stor utstrekning skjedd ved oppkjøp av obligasjoner som var på norske hender. Dessuten har det vært en betydelig stigning børskursene på enkelte kommuneobligasjoner. Det er mulig at dette delvis skyldes en for lav ansettelse ved forrige telling. Av nedgangen i de private selskapers aksjer og obligasjoner på utenlandske hender faller 14 mill. kr. på obligasjoner og 6 mill. kr. på aksjer. Disse tallene er imidlertid som tidligere framholdt temmelig usikre. Tabell III viser hvordan den del av aksjene og obligasjonene i private selskaper som var på utenlandske hender fordeler seg på de viktigste grupper av oppgavegivere. Tabell IV viser hvordan den del av aksjene i norske selskaper som var på utenlandske hender fordeler seg på land. En har ikke oppgaver over hvordan de stats- og kommuneobligasjoner som var på utenlandske hender fordeler seg på de enkelte land. De forretningsmessige tilgodehavender er okt med 441 mill. kr. fra 2 170 mill. kr. til 2 611 mill. kr. Regner en ut stigningen i de enkelte myntsorter og regner om til norske kroner etter valutakursene pr

43 Nr. 1-3. Tabell II. 1. januar 1. januar 1. januar 1940 1946'1947 Mill. A. Gjeld. kr. Mill. kr. Mill. kr. Aksjer og obligasjoner på utenlandske 198 hender 1 309 1 209 1 480 Herav : Staten 493 470 Kommuner 133 157 151 Kommunalb. og Arbeiderbruk- og Boligbanken 73 55 52 Hypotekbanken. 93 76 72 Private selskap 417 528 464 754 Forretningsmessig gjeld, i alt 876 1 383 (All gjeld utenom aksjer og ihendehaverobligasjoner ) 26 Herav : Off. institusjoner (inkl. Norges Bank og Nortraship) 216 499 Banker og fondsmeglere 189 180 298 Forsikring 24 21 24 Skipsrederier 137 85 198 Hvalfangst 11 12 13 Handlende, importører 88 62 76 eksportører 3 5 11 --s- import og eksport komb. 2 2 3 51 Hjemmeindustri 48 38 Bergverk 55 57 48 Eksportindustri 161 180 165 Forskjellig 7 8 10 71 Eiendo mmer 71 71 Gjeld, i alt Nettooverskudd Tilgodehavender, i alt Nettogjeld 2 023 2 256 2 663 987 390 B. Tilgodehavender. Utenlandske aksjer og obligasj o- ner, i alt 180 1 058 424 16 Herav: Off. institusjoner (inkl. Norges Bank og Nortraship) 783 119 Banker og fondsmeglere 23 34 34 Forsikring 18 23 20 Skipsrederier 24 61 73 Hvalfangst 4 6 9 Handlende 3 5 6 Hjemmeindustri 2 5 6 Bergverk 0 1 1 Eksportindustri 68 117 130 Forskjellig 22 23 26 Forretningsmessige tilgodehavender, i alt 2 170 2 611 625 259 Herav: Off. institusjoner (inkl. Norges Bank og Nortraship) 1 723 1 384 Banker og fondsmeglere 85 112 223 Forsikring 13 24 27 Skipsrederier 95 158 738 9 Hvalfangst 19 51 11 Handlende, importører 12 23 eksportører 11 9 9 -«- import og eksport komb. 3 3 4 Hjemmeindustri 23 14 39 Bergverk 7 5 7 Eksportindustri 98 68 85 Forskjellig 11 23 21 23 Eiendommer 15 18 Enkelte tall er rettet. 828 3 243 1 195 3 053

1948. 44 Tabell III. 1. januar 1946 1. januar 1947 Aksjer Obligasjoner Aksjer Obligasjoner Pål. B. v. Pål. B. v. Pål. B. v. Pål. B. v. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Banker o. 1. Forsikringsselskap Skipsrederier Hvalfangstselskap Handlende Hjemmeindustri Bergverk Eksportindustri Forskjellig 3.5 1.9 16.1 3.2 28.2 34.9 36.5 167.7 1.0 5.2 2.6 29.9 8.3 41.7 34.9 15.7 233.1 1.5 0.3 0.2 28.4 13.0 114.8 0.3 0.2 28.4 12.9 113.6 3.7 2.0 16.9 3.0 26.8 33.6 33.7 167.8 0.3 5.3 2.5 30.2 6.1 40.7 23.8 10.1 198.7 0.4 0.2 0.2 29.2 13.4 104.4 0.2 0.2 29.2 13.4 103.8 Tilsammen 293.0 372.9 156.7 155.4 287.8 317.8 147.4 146.8 Tabell 1V. Pålydende verdi Børsverdi Sverige Danmark Sveits Storbrit. og Nord-Irland Nederland Belgia og Luxembourg Frankrike De Forente Stater Canada Andre land Tilsammen Mill. kr. 34.7 5.9 15.9 52.5 13.1 28.7 64.7 48.8 20.2 3.3 287.8 Mill. kr. 31.9 8.8 21.2 43.7 17.0 30.9 95.5 48.2 15.9 4.7 317.8 1. januar 1947, finner en at stigningen er 403 mill. kr. Differansen, 38 mill. kr., skyldes altså de høyere valutakurser. Offentlige institusjoner har tilsynelatende redusert sine tilgodehavender med 339 mill. kr. Denne nedgang skyldes imidlertid at forskuddsbetalinger på skip som ved forrige telling ble ført opp som tilgodehavende på Nortraship, nå er ført opp på skipsrederier og hvalfangst (se nedenfor). En gjør oppmerksom på at Norges Banks midlertidige gullbeholdning er tatt med soin tilgodehavende i utlandet, likeså et statseid institutt midlertidige plaseringer i gull. De som har økt sine tilgodehavender vesentlig er i forste rekke skipsr ed ern e med 580 mill. kr., fra 158 til 738 mill. kr., banker og fondsmeglere fra 112 til 223 mill. kr. og hvalfangst fra 19 til 51 mill. kr. For skipsrederne og hvalfangst skyldes den store stigning vesentlig forskuddsbetalinger på kontra-

45 Nr. 1-3. Land Danmark Sverige Finnland Sveits Storbrit. og Nord-Irland Frankrike Tabell V. Obligasjoner Aksjer Pålydende Pålydende Borsverdi verdiiverdi Børsverdi Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. 7.0 7.0 5.7 7.5 7.2 43.1 1.6 1.5 0.3 0.2 0.2 15.4 121.6 123.6 40.6 0.1 0 0.2 050.5 Nederland 6.7 De Forente Stater Canada Andre land 48.6 48.8 28.2 0.9 0.9 0.5 11.1 10.1 7.7 Mill. kr. 6.5 60.9 0.2 15.2 90.8 0.2 6.2 34.9 0.5 8.4 Tilsammen 199.1 199.8 148.4 223.8 herte skip som var tatt med under Nortraship ved forrige telling. For de fleste andre grupper har det vært en liten øking i tilgodehavender. Bare gruppen forskjellig viser en nedgang, nemlig fra 23 mill. kr. til 21 mill. kr. Hvordan beholdningen av utenlandske verdipapirer fordeler seg på obligasjoner og aksjer og på, de viktigste land, kan en se av tabell V. I oppgavene foran omfatter forretningsmessig gjeld og forretningsmessige tilgodehavender hele mellomværendet med utlandet unntatt ihendehaverobligasjoner, aksjer og faste eiendommer. I tabell VII er den forretningsmessige gjeld og de forretningsmessige tilgodehavender delt i to grupper, den ene gruppe omfatter gjeld eller tilgodehavender betalbar ved sikt eller med en løpetid av inntil ett år, og den annen gruppe mellomværende med en løpetid av over ett år. Ved denne deling skulle en få fram hvor stor del av den forretningsmessige gjeld kunne oppsies fra utlandets side til betaling i 1947, og hvilke tilsvarende f ordringer vi skulle ha å møte disse krav med. Av den samlede forretningsmessige gjeld på 1 383 mill. kr. var 813 mill. kr. oppgitt å være betalbar ved sikt eller med en løpetid av inntil ett år, og 570 mill. kr. med en løpetid av over ett år. På den annen side var 2101 mill. kr. av de forretningsmessige tilgodehavender kortsiktige og 510 mill. kr. langsiktige. Den store stigningen i langsiktige tilgodehavender i 1946 skyldes at de nå inkluderer forskuddsbetalingene på skip som ved forrige telling var ført o pp som kortsiktige tilgodehavender.

1948. 46 Tabell VI. Forretningsmessig gjeld og tilgodehavender Land Norske kr. 1 000 Sverige 91 208.5 Danmark.. 73 964.2 Island og Danske kr. 1 000 9.9 6 394.4 Svenske kr. 1 000 212 677.6 505.5 Forretningsmessig gjeld Phlydende beløp 1 000 13.5 394.4 Franske frcs. Gylden Sveitser fres. Dollars U.S.A. Andre I alt valutaer omomregnet. til regnet Norske norske kr. kr. 14.9 Færøyane.. 1 008.9 8.1 1.6 1.1 Finnland.... 1 468.3 1.0 113.8 2.0 1.8 147.2 1.8 Sovjet -Samv. 1 214.9 1.2 Tyskland... 6 514.0 6.3 170.2 2.0-3.5 0.8 3 397.9 10.2 Sveits 23 605.9 1.5 4.9 27.7 195.1 1.0 12 267.7 143.8 8.0 39.1 Nederland. 48 134.3 19.5 11.2 2264.66.1 297.4 1.3 54.3 Belgia og Luxembourg 35 591.6 22.7 10.2 63.1 278.0 7 602.8 44.8 Storbrit. og Nord-Irland 45 567.1 2.5 243.2 745.8 0.7 294.4 Frankrike.. 39 767.4 52.3 42 810.0 75.7 13.7 43.0 Spania 6382.2 2.1 167.8 6.8 Portugal. 2 155.5 27.7 257.0 2.6 Italia 4 680.5 12.4 170.9 5.3 Europa ellers 30 999.1 30.4 71.6 932.2 32.5 39.9 12041.0 4.6 47.7 0.3 10.4 0.4 2.8 1.1 15.8 1.0 5.4 1 000 62.1 836.7 1 000 66.6 1 000 1 000 64.5 38.7 1 000 Mill. kr. 136.7 386.2 268.0 89.7 Afrika 1 238.0 6.1 40.9 373.7 8.5 862.3 3.0 De For. Stater 84 700.7 Canada 5 637.7 Brasil 421.3 Argentina.. 1 351.6 Amerika ell. 911.1 0.1 27.8-30.2-5.3 1.5 0.1-13.1 30 192.9 235.3 17 444.3 18.9 93.0 1.4 94.4 0.6 30.2 75.9 1.6 35.6 24679.2 26.0 China 370.8 Japan 33.4 Asia ellers 251.5 3.0 1.6 1.9 54.2 1.9 8 417.0 61.6 9.1 0.1 0.4 Australia og New Zealand 333.0 Uoppgitt... 77.7 Midlertidig plasering gull 3.4 25.8 0.4 0.1 I alt 511 589.2 6498.3 213 557.8 12 721.3 44 595.1 2 339.1 12283.7 49529.3 47 354.2 1 382.6 Omregnet til norske kr... 511 589.2 7 066.9 295 350.4 254 680.4 1 864.1 4 385.8 14212.2 246 160.6 47 354.2 1 382.6

47 Nr. 1-3. pr. 1. januar 1947 fordelt ph land og viktigere pålydende valutaer. Forretningsmessige tilgodehavender Norske kr. Danske kr. Svenske kr. Pålydende beløp Franske frcs. Gylden Sveitser ircs. Dollars U.S.A. Andre valutaer omregnet. Norske kr. I alt omregnet til norske kr. 1 000 1 000 1 000 1 000 1 000 1 000 1 000 1 000 1 000 Mill. kr. 7 075.2 6591.9 29.7 9 509.5 252 641.7 543.5 29.8 1 230.4 7.6 575.0 0.1 8 739.9 420.6 124.7 224.9 400.8 44.3 263.7 3.0-7.7 1 937.5 31.2 0.2 30.8 71.6 2 290.7 2.4 1 460.8 0.6 45.3 8.5 1.5 816.5 6.9 6.1 21.0 77.2 7.0 8 443.6 23676.2 2 691.7 59.2 16.0 25.2 0.8 17.4 10.7 328.6 14.7 589.6 1.0 4 536.0 8.0 434.0 0.7 4 101.8 8.6 29.5 12.8 2 308.5 49.9 1 206.9 23.8 2.6 16.0 40.0 6020.3 7.6 16 789.2 679.0 2.5 53 907.5 381.3 1.7 0.3 3 951.3 1 107.5 1 118.7 0.1 0.6 2 602.6 724 644.2 190.1 11.1 84.7 4916.2 26.2 27.5 92.2 1 315.1 7.4 99.8-0.4 2.8 2 726.8 2.9 10004.8-480.6 2 201.2 774.0 31.4 2206.1 948.9 22.2 15.3 156.1 64.9 1.9 763.8 66.2 27.8 1 493.5 3.7 1 941.9 1 555.0 622.2 44.6 1 469.7 5.3 154.7-0.2 9.5 0.4 0.9 113 549.9 968.6 99.0 381.1 222.1 17 979.8 587.5 281.6 6.8 10 864.8 12.3 63.2 2.0 10.1 2.7 23968.6 29.2-53.6 127.1 25.8 1.1 0.3 13.3 0.4 0 28.2-24.9 5.2 67.3 1 572.0 2.6 38.0 0.9 1 400.0 1 247.7 1.4 28.0 168 427.0 168.4 221 703.6 9 641.5 254 835.8 60 125.3 725 766.8 23 698.6 8 634.4 131 490.3 84 562.7 2 610.7 221 703.6 10 003.1 352 437.9 1203 708.5 30 337.1 44439.9 9 990.0 653 506.8 84 562.7 2 610.7

1948. 48 Tabell VII. Forretningsmessig gjeld A vista og med løpetid inntil et år 1/ 1 1946 1/, 1947 Offentlige institusjoner (inkl. Norges Bank) 98 968 209 028 Banker og fondsmeglere 175 977 295 125 Forsikring 21 282 22 782 Skipsredere 43 799 105 319 Hvalfangst 8 440 13 148 Handlende, importører 29 091 ol 290» eksportører 3 810 8 089» import og eksport komb. 2 002 2 584 Hjemmeindustri.. 37 559 32 557 Bergverk 14 284 9 723 Eksportindustri. 71 325 47 042 Forskjellig 5 701 5 866 Forretningsmessige tilgodehavender 1000 kr. 1000 kr. 1000 hr. 1000 kr.11000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. Tilsammen 512 2381 812 553 Med løpetid over et år iii 1946 1/1 1947 1/, 19461 1f, 1947 1/1 1946 117 386 3 700 57 41 486 3 391 32 836 779 244 10 510 42 634 108 105 2 230 363 358 Betalingsbalansen. A vista og med løpetid inntil et år 290 134 1722458 1383694 2 817 111 740 222 636 1 036 24 316 27 235 92 842 150 364 271 483 11 16 329 16 700 14 608 10 809 22 521 2 992 8 812 6 055 355 2 982 3 008 5 516 13 494 38 413 37 799 5 075 7 298 117 813 64 526 81 072 4 188 22 188 20 548 161 7 468 3 120 812 309 147 249 3 834 743 570 111 2153093 2100663 16 843 Med løpetid over et år 1/1 1947 297 36 466 789 33 824 627 3 300 500 169 33 3 529 923 510 027 Ovenfor er gjort rede for hovedpostene i oppgjøret over vår kapitalbalanse overfor utlandet. Resultatet viser en effektiv svekkelse av vår status overfor utlandet på 597 mill. kr. Teoretisk skulle denne svekkelse komme fram som et underskott på betalingsbalansen, men som alt nevnt, viser denne et underskott på 623 mill. kr. Forklaringen på hvorfor betalingsbalansen for krigsårene ikke svarer til endringen i status fra 1. januar 1940 til 1. januar 1946 finnes i Statistiske Meddelelser 1946 nr. 7-9 s. 215. Kabell VIII. Norges betalingsbalanse overfor utlandet i 1939 o g 1 9 4 6. (Brutto.) Inntekter: Utforsel Hvalolje ikke tatt med i utførselsstatistikken Opptjente bruttofrakter Diverse inntekter av utenlandske skip Transittfortjeneste Utenlandske turister Post og telegraf Gaver, arv etc Erstatninger Renter og dividender Andre inntekter 1939 Mill. kr. 806 33 776 9 19 71 1 16 21 1946 Mill. kr. 1 211 1 34 1 200 14 18 22 20 58 24 16 1 761i2 618 1 Heri inkludert verdien av avgitte gaver som ikke er kommet med i eksportstatistikken 10 mill. km

49 Nr. 1-3. 1939 Mill. kr. 1946 Mill. kr. Kapitalinntekter: 87 Salg av verdipapirer 710 Nettoøking av den forretningsmessige gjeld 142 66 Tilsammen Inntekter i alt 229 776 1 990 3 394 Utgifter: Innførsel Innførsel av militærutstyr Skipsfartens utgifter i utlandet Hvalfangstens utgifter i utlandet Ekstraordinære skipsreparasjoner Norske turisters utgifter i utlandet Post og telegraf Renter og dviidender Andre utgifter 1 360 2 207 1 117 294 500 9 30 248 22 37 3 4 73 61 16 37 1 777 3 241 Kapitalutgifter: Kjøp av verdipapirer Nettonedgang i den forretningsmessige gjeld 177 160 Tilsammen 177 160 Utgifter i alt 1 954 3 401 Heri inkludert verdien av mottatte gayer som ikke er tatt med i importstatistikken --- 10 mill. kr. Oppgavene i tabell VIII og IX er tildels foreløpige, idet det ennå i mange tilfelle ikke kan skaffes nøyaktige oppgaver. For 1946 har det vært mulig å gå tilbake til den mer detaljerte oppstilling som ble nyttet før krigen, men for å kunne sammenlikne med tallene for 1945, har en i år stilt opp balansen på to måter. Underskuddet på betalingsbalansen er dekket ved et nettosalg av verdipapirer til utlandet for 550 mill. kr. og eking av den forretningsmessige gjeld med 66 mill. kr. På grunn av vanskene med å få fullstendige oppgaver, er det ikke blitt full overensstemmelse mellom totale inntekter og utgifter. For utenrikshandelen i okkupasjonstiden er tallene gitt på grunnlag av oppgaver over betalingsoverførsler til og fra utlandet, og kan ikke uten videre sammenliknes med handelsstatistikkens tall. Innførselen er således langt større etter handelsstatistikken enn etter oppgavene over betalingsoverførsler, bl. a. av folgende grunn: 1) Innførselsverdien er etter handelsstatistikken cif.-verdier, mens de i oppgavene over betalingsoverførsler er fob.-verdier. Til gjengjeld er det i tallene for nettoinntekten fra utlandet av skipsfarten ikke tatt hensyn til den del av flåten som i okkupasjonsårene var dirigert fra det okkuperte

1948. 50 Tabell IX. Norges betalingsbalanse overfor utlandet i årene 1939-6. 16. 1939 1940 1941 1942 1943 1944 1945 1946 1 Millioner kroner Inntekter. 806 Utførsel 662 658 535 564 555 361 1 211 Nettoinntekten fra utlandet av hvalfangsten 24 71 1 1 2 5 10 1 Nettoinntekten fra utlandet av skipsfarten 482 452 620 476 372 356 340 452 Nordmenns sparing i utlandet under krigen - 46 80 76 70 71 65 Renter og dividender 16 14 13 16 23 33 38 21 Transittfortjeneste 19 14 12 13 13 10 10 18 1 Forskjellige inntekter 89 12 6 4 5 4 16 109 1 436 Tilsammen 1 271 1 390 1 121 1 049 1 034 840 1 818 Utgifter. Innførsel Ymse utgifter i uti. under krigen Renter og dividender Forskjellige utgifter 1 360 833 886 748 830 442 1 156 2 321-71 112 163 240 351 193 73 70 61 59 58 56 59 61 19 11 2 1 2 1 8 56 Tilsammen 1 452 985 1 061 971 1 130 850 1 416 2 441 Betalingsbalanse. Inntekter utgifter 16 286 329 150 +. 81 184 +576 +623 1 Herav nettoinntekt av reisetrafikken 49 mill. kr. Norge. Dette blir ikke helt riktig, men feilen er neppe særlig stor, og en har på det nåværende tidspunkt ikke materiale til h kunne gi noen nøyaktige oppgaver. 2) Handelsstatistikken omfatter alle varer som ble fort inn i landet, også de som gikk til tyskerne og ikke ble betalt over norsk-tysk clearing, eller som ble betalt på vanlig måte og senere tilbakebetalt av tyskerne. På den annen side er handelsstatistikkens tall for utforselen for små bl. a. fordi en god del varer som ble sendt til Tyskland ikke gikk gjennom utførselskontrollen og derfor ikke er kommet med i handelsstatistikken, men likevel ble betalt over norsk-tysk clearing. Oppgaven over nordmenns sparing i utlandet under krigen omfatter foruten frivillig sparing også tvungen sparing, skattetrekk, tvungent familietrekk foruten en del fondsopplegginger. Innførselsverdien stemmer heller ikke for 1946 helt overens med handelsstatistikkens tall, fordi en i balansen har tatt med gayer fra utlandet, samt forsvarsimporten. (Se tabell VIII).

51 Nr. 1-3. Bondenes formue og gjeld etter skattelikningene pr. 1li-1940, 1 /1-1944 og 111-1946. I Statistiske Meddelelser 1945, nr. 10-12 ble det gitt foreløpige oppgaver over bøndenes formue og gjeld pr. 1/, 1940 og 1/, 1944. Undersøkelsen over disse forhold er nå avsluttet, men da det på grunn av arbeidsforholdene og vanskene med trykning vil ta en tid før den fullstendige beretning vil foreligge, skal en her gi en oversikt over hovedresultatene. Arbeidet med oppgavene pr. 1/, 1940 og 1/, 1944 var ferdig omkring midten av 1946. Det ble da bestemt at en også skulle innhente oppgaver fra likningen pr. 1/, 1946. Dels for å fa så nye og aktuelle oppgaver som mulig, og dels fordi en ved penge- og formuesregistreringen pr. 9. september 1945 fikk en ekstra kontroll med kontanter, bankinnskudd m. v. Oppgavene for 1940 og 1944 er innhentet i samme omfang som ved undersokelsen pr. 1/1 1932, nemlig ved detaljerte utskrifter i en rekke herreder for hver skattyter, i de likningsgrupper som omfatter gardbrukere og skogeiere, småbrukere, gardbrukere og fiskere og småbrukere og fiskere, mens det for de andre herreder ble gitt summariske oppgaver for alle skattytere i de nevnte skattytergrupper. Ved undersøkelsen i 1932 ble det innhentet detaljerte utskrifter for 179 herreder. Planen nå var at det skulle innhentes detaljerte oppgaver fra de samme herreder som i 1932, men på grunn av evakueringen av Finnmark og nordre del av Troms m. v. fikk en ikke disse oppgaver fra 7 herreder. Til denne undersøkelsen har en for årene 1940 og 1944 utskrift for hver skattyter bare fra 172 herreder. Oppgavene for 1946 er innhentet som summariske oppgaver, men med særskilte opplysninger om hvor mye av bruttoformuen som faller på «jordvei med hus» og <<særskilt liknet skog». På grunnlag av disse tall har en videre funnet fram til den del av bruttoformuen som faller på «besetning og redskap» og «annen formue». Disse siste tall er bare beregnet som fylkestall. På grunn av evakueringen og ødeleggelsene i Finnmark har en ikke fått oppgaver fra dette fylke. For alle mer detaljerte beregninger har en derfor holdt Finnmark utenfor. Dette har en bemerket ved sammendragene for riket. På grunnlag av de foreliggende likningsoppgaver har en dog beregnet noen få hovedtall også for Finnmark, men disse er nokså skjønnsmessige. Resultatene av undersøkelsen var for hele riket pr. 1/, 1940 en samlet bruttoformue av 2 772 mill. kr. og en gjeld av 1 117 mill. kr. Pr. 1/, 1944 var bruttoformuen 3 320 mill. kr. og gjelden 888 mill. kr. og pr. 1/, 1948 var bruttoformuen 3 868 mill. kr. og gjelden 782 mill. kr. Gjeldsprosenten for de tre år var henholdsvis 40.31, 26.74 og 20.21. Bruttoformuen har altså steget med 548 mill. kr. fra 1/1 1940 til 1/1 1944 og med 548 mill. kr. fra 1/, 1944 til 1/, 1946. På samme tid har gjelden gått ned med 229 mill. kr. frail, 1940 til 1/1 1944 og med 106 mill. kr. fra 1A 1944 til 1/1 1946.

1948. 52 Brutt oformue og gjeld m. v. for bonder for alle rikets bygder. Pr. 1/1 Gjeld I alt Pr. skattyter Gjeld Antall skattytere Bruttoformue Nettoformue Gjeldsprosent Bruttoformue Nettoformue 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. % Kr. Kr. Kr. [932 151 885 2 616 427 1 182 530 1 433 897 45.20 17 226 7 786 9 440 L940 148 485 2 771 625 1 117 128 1 654 497 40.31 18 666 7 524 11 142 [944 157 763 3 319 660 887 743 2 431 917 26.74 21 042 5 627 15 415 1946 162 877 3 868 120 781 804 3 086 316 20.22 23 749 4 800 18 949 Denne oversikt viser at det var forholdsvis liten endring fra 1932 til 1940. Senere blir endringene meget større både for bruttoformuen og gjelden, enda tidsavstanden mellom oppgavene blir betydelig kortere. For h illustrere hastigheten i disse endringer har en regnet ut den gjennomsnittlige endring pr. hr, prosentvis. Da antall skattytere ikke er det samme ved de ulike tidspunkter er endringene beregnet på grunnlag av gjennomsnittstallene pr. skattyter. Gjennomsnittlig årlig endring i bøndenes bruttoformue og gjeld fra 1 / 1 1932 til 1 / 1 1946. Prosentvis. Tidsrom: Bruttoformue: Gjeld: 1/1 1932 til 1/ + 1.04 % -i-. 0.42 % 1/1 1940» 1/1 1944, -+ 3.18» -2.- 6.30» 1/1 1944» 1/1 1946, + 6.40» ±- 7.35» I tabell 1 er det gitt fylkesvise oppgaver over bruttoformue, gjeld og gjeldsprosent for de fire år som er undersøkt. Sammenlikner vi her tallene for de enkelte fylker for årene 1932 og.1940 finner en at det er nedgang i bruttoformuen i fylkene Akershus, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder, mens den er uforandret i Møre og Romsdal, og stigning -- som til dels er betydelig i de andre fylker. En sammenlikning for gjelden for 1932 og 1940 viser at denne har steget i fylkene fra Rogaland til Sor-Trøndelag, mens den har gått ned i de andre fylker. Ph grunn av evakueringen i 1944 kunne en ikke få materiale fra de enkelte herreder i Finnmark for årene 1940, 1944 og 1946. Tallene for disse er derfor beregnet direkte på grunnlag av oppgavene i skattestatistikken. For de to siste periodene som begge falt under krigen, finner en at i alle fylker var det stigning i formuen og nedgang i gjelden, og utviklingen var stort sett meget jevn over hele landet. Ved sammenlikningen mellom oppgavene pr. 1/1 1932 og 1/, 1940 må en være oppmerksom på at det kan være noe forskjell i grupperingen av skattyterne i ervervsgrupper ved de to tidspunkter. Ervervsgrupperingen er etter hvert blitt gjennomført mer nøyaktig enn før. I 1932 da den var ganske ny, var gjennomføring av gruppering etter erverv ikke så konsekvent som den er

53 Nr. 1-3. blitt senere. En har hatt anledning til delvis kontrollere dette for Akershus. Her viste det seg at hvis samme regler for grupperingen hadde vært brukt 1932 som i 1940 ville det ha blitt stigning i bruttoformuen, mens det etter tallene nå er noe nedgang. Samtidig ville nedgangen i gjeld ha vært mindre enn beregnet. Sett på bakgrunn av forholdene under de ulike tidsperioder kan en stor del av forskjellen i likningsresultatene forklares. Perioden fra 1932 til 1940 var en fredsperiode, men i 1932 var man midt inne i den største økonomiske krise som jordbruket har hatt i nyere tid. For mange herreder ga dette seg sterke utslag også, i den kommunale økonomi. Følgen herav var at likningsansettelsene for jordbrukslikningen ikke ble regulert nedover i takt med krisen, men i stor utstrekning først kom noe senere, slik at man kan gå ut fra at ansettelsene av formuen pr. 1/, 932 var for høy i forhold til konjunkturene og den økonomiske bæreevne i øyeblikket. På samme måte må en gå ut fra at likningsansettelsene heller ikke fulgte med i oppgangsårene fra 1935 og utover. Formuesansettelsene pr. 1/, 1940 kan altså antas å være relativt lave sett i forhold til ansettelsene pr. 1/, 1932. Framgangsmåten ved likningene med gjennomsnittsberegning og prosentlikning tjener også til utjevne ansettelsene fra tid til annen. De to følgende perioder fra 1940 til 1944 og fra 1944 til 1946 var krigsperioder som i høy grad var preget av de særlige forhold som følger med pris- og omsetningsreguleringer. Selv om landet i de første måneder av 1940 var utenfor krigen, var de økonomiske forhold allerede sterkt preget av den begynnende verdenskrig. Under krigsårene var inntektene i jordbruket relativt rikelige, mens det var sterk innskrenkning i adgang til fornyelse av maskiner og redskap, og til reparasjoner på hus eller forbedring av jordveien. Dette sammen med at likningansettelsene i stor utstrekning ble ført h jour med prisnivået, økte formuen sterkt i denne tid. Samtidig som den rikelige tilgang av kontanter ble brukt til nedbetaling av gjelden. Etter krigens slutt i mai 1945 ble det i september 1945 foretatt en penge- og formuesregistrering som ga en ekstra kontroll av meget stor betydning for likningen pr. 1/, 1946. Betydningen av denne kontroll skal en komme tilbake til senere. På grunnlag av oppgavene fra de særskilt undersøkte herreder har en fått fordeling av bruttoformuen på i alt fire undergrupper som omfatter: 1. Jordvei med hus, 2. Besetning og redskap, 3.Scerskilt liknet skog, og 4. Annen formue. Ved undersøkelsen i 1932 ble verdiene av jordvei med hus og besetning og redskap først oppgitt under ett. Senere ble det imidlertid innhentet opplysninger som viste hvor stor del som falt på besetning og redskap. Denne fordeling er neppe helt nøyaktig, og sett i forhold til de senere oppgavene, ser det ut til at verdien av besetning og redskap er blitt noe for liten, mens verdien av jordvei med hus til gjengjeld kommer noe for høyt. Ved innsamlingen av de summariske oppgayer for 1946 ble det oppgitt hvor meget av bruttoformuen som falt ph jordvei med hus og særskilt liknet skog. Senere har sh Byrået regnet ut verdien av besetning og redskap. Det er da gått ut fra verdiene av besetning og redskap

1948. 54 pr. 1/, 1944 med tillegg, eventuelt fradrag, for endringene i besetningene fra 1944 til 1946. Differensen mellom samlet bruttoformue og verdiene av jordvei med hus, besetning og redskap og særskilt liknet skog gir så annen formue pr. 1,/1 1946. De spesifiserte oppgaver over bruttoformue og gjeld fylkesvis, er tatt inn i tabellene 2, 3 og 4 for henholdsvis 1A 1940, 1/, 1944 og 1/, 1946. Bruttoformuens fordeling for bonder etter skattelikningen. Riket Finnmark. Millioner kroner. 1/, 1932 1/1 1940 1,' 1944 1946 Absolutte tall: 1 Jordvei 545 med hus 1 575 1 723 1 750 Besetning og redskap 318 444 673 700 Særskilt liknet skog 434 435 494 616 Annen formue 311 312 419 791 Brutto formue i alt 2 608 2 766 3 309 3 857 Relatve tall: 59.24 Jordvei med hus 56.94 52.07 45.38 Besetning og redskap 12.19 16.05 20.34 18.16 Særskilt liknet skog 16.64 15.71 14.93 15.96 Annen formue 11.93 11.30 12.66 20.50 Bruttoformue i alt 100.00 100.00 100.00 100.00 Disse oppgaver viser følgende stigningsprosenter for likningsverdiene fra 1:1 1932 til 1/ 1946: Jordvei med hus ca. 13 pst., besetning og redskap ca. 120 pst., særskilt liknet skog ca. 42 pst. og annen formue ca. 154 pst. Det er nevnt foran at fordelingen mellom jordvei med hus og besetning og redskap ikke var helt nøyaktig for 1932. Likedan er det gjort oppmerksom pit det vekslende antall skattytere fra år til annet. Disse forhold har betydning for størrelsen av stigningen i de ulike formuesgrupper, men den virker ikke like sterkt for hver av disse. Det mangler opplysninger for videre beregninger ph dette punkt. For jordvei med hus har stigningen i verdiene vesentlig foregått i årene mellom 1940 og 1944. Både før og etter denne periode var endringene ubetydelige. For besetning og redskap har stigningen fra 1932 til 1940 vært betydelig, men dog ikke på langt nær så sterk som i årene 1940 til 1944. Verdiene av særskilt liknet skog var uforandret i årene før krigen. Stigningen under de første år av krigen var ikke stor. Forst etter 1/, 1944 kom den vesentligste del av stigningen i denne formuesgruppe. Annen formue holdt seg uforandret i årene inntil 1940. Stigningen fra 1940 til 1944 var betydelig da annen formue gikk opp fra 314 til 419 mill. kr. Denne stigning sammen med nedbetalingen av gjeld viser at pengerikeligheten var økt, men en må være oppmerksom på at denne rikelighet tildels skyldes sterkt nedsatt adgang til fornyelse av maskiner og redskap og nedsatte muligheter for påkostning av huser og jordvei. Det vesentliste av stigningen i annen formue faller på tiden mellom 1944 og 1946. Annen formue steg da fra 419 til 791 mill. kr. eller i alt med 372 mill. kr., mot bare 108 mill. kr. fra 1932 til 1944. En må regne med at en betydelig del av denne stig-

55 Nr. 1-3. fling skyldes penge- og formuesregistreringen pr. 9/ 9 1945 som brakte fram betydelige beløp i kontanter, bankinnskudd og obligasjoner som tidligere ikke var med i likningsoppgavene. Hvor mye av stigningen som skyldes registreringen kan en ikke avgjøre, men en kan vel- regne med at stigningen i annen formue fra 1944 til 1946 neppe har vært større enn fra 1940 til 1944. Grovt regnet kan en derfor kanskje si at 1/ 3 av de 372 mill. kr. i stigningen fra 1944 til 1946 ville kommet fram i likningen på vanlig måte og at altså 2/ 3 var tidligere skjulte formuer som ble brakt fram ved registreringen. For å undersøke om det er noen forskjell i bruttoformuens sammensetning eller gjelden m. v. ved ulike eiendomsstørrelser, har en foretatt en gruppering av skattyterne etter skattetaksten for jordvei med hus i 9 grupper etter følgende grenser: 1. Skattetakst under.... kr. 3 000 2.» kr. 3 000 5 000 3.»» 5 000 10 000 4.»» 10 000 15 000 5.»» 15 000 20 000 6.»» 20 000 35 000 7.»» 35000 50 000 8.»» 50 000-100 000 9.» 100 000 og mer. Når det i det følgende er brukt uttrykkene små, middels store eller store eiendommer, er det ment henholdsvis gruppene 1-3, 4-7 og 8 og 9. Spesifisering av bruttoformue og gjeld pr. 1-A 1940 og 1/1 1944 etter eiendomsstørrelse er tatt inn i tabell 5. Ved gruppering av skattyterne etter størrelsen av skattetaksten for jordvei med hus viser det seg å, were ganske karakteristiske ulikheter ved f ormuesfordelingen. Skattytere med små eiendommer har således en betydelig større del av sin bruttoformue i «jordvei med hus» og i «besetning og redskap» enn skattytere med store eiendommer. Til gjengjeld har de store eiendommer relativt betydelig større del av bruttoformuen i «særskilt liknet skog» og i «annen formue». Endringene i den relative sammensetning av bruttoformuen fra størrelsesgruppe til størrelsesgruppe, er som regel svært jevn, dog således at forskjellen mellom gruppene er størst for de små og de store eiendommer. For de middels store eiendommer har bruttoformuen praktisk talt den samme relative sammensetning. Dette gjelder både for 1940 og 1944. Skattytere i gruppe 1 under kr. 3 000 viser dog litt annen sammensetning av bruttoformuen enn vanlig for de andre små', eiendommer. Gruppe 1 under kr. 3 000 har således en lavere prosent for jordvei med hus og høyere prosent for særskilt liknet skog og annen formue enn gruppen kr. 3 000-5 000 har, og avviker derved fra den vanlige endring fra gruppe til gruppe. Denne forskjell kan fores tilbake til flere forhold. Her skal en bare nevne

1948. 56 noen få ting. Brukene i gruppen under kr. 3 000 er ikke så jevnt fordelt over hele landet som de litt større bruk. Det største antall av dein har en således i Nordland og Troms fylker, og dette har selvsagt en del å bety. Ellers i landet forekommer det vesentligste antall av disse bruk i dal- og fjellbygdene. Fordelingen av bruttoformuen pr. 1/1 1940 viser at jordvei med hus for de middels store eiendommer utgjorde fra 58.77 pst. for gruppen kr. 10 000-15 000 til 54.57 pst. for gruppen kr. 35 000-50 000. For de minste brukene steg denne prosent til 64.50, mens den gikk ned til 38.54 for de største brukene. Besetning og redskap vekslet for de middels store eiendommer mellom 16.25 og 14.81 pst. Prosenten steg til 21.45 for de aller minste eiendommer og gikk ned til 9.94 pst. for de største eiendommer. Særskilt liknet skog utgjorde for de små eiendommer bare fra ca. 5 til ca. 9 pst. av bruttoformuen. For de middels store og store eiendommer var det liten forskjell i prosenten fra gruppe til gruppe. Prosenten var høyest for eiendommer mellom kr. 35 000 og 50 000 med 20.66 og den lå lavest for gruppen kr. 10 000-15 000 med 16.48 pst. Annen formue utgjorde for de middels store bruk mellom 9 og 10 pst. av bruttoformuen. Prosenten steg opp til 13.25 for de aller minste brukene, men stigningen var betydelig sterkere for de store eiendommer. For gruppen kr. 50 000-100 000 steg således prosenten for annen formue til 17.05 og gikk for den største eiendomsgruppen helt opp til 31.73 pst. Fordelingen av bruttoformuen pr. 1/, 1944 har ikke endret seg særlig meget fra fordelingen pr. 1/, 1940. Da den forskjell mellom eiendomsstørrelsene som ble påvist for 1940 også går igjen for 1944 skal en bare i korthet nevne de hovedendringer som har foregått. Prosentene for jordvei med hus ligger noe lavere for 1944 enn for 1940. Den største forskjellen har en for de små eiendommer, mens den er ubetydelig for de største eiendommene. Til gjengjeld har prosentene for besetning og redskap gått opp og stigningen er sterkest for de små eiendommer som pr. 1/1 1944 har en prosent for besetning og redskap på ca. 32, mens den er 10.6 for de største eiendommer. Særskilt liknet skog har en helt ubetydelig nedgang i prosent av bruttoformuen fra 1940 til 1944, men forholdet mellom små, middels store og store eiendommer er det samme for begge år. For annen formue er det heller ikke stor endring fra 1940 til 1944. Her finner en imidlertid at det er en liten nedgang for gruppene 3 000-5 000 og 5 000-10 000, mens alle andre grupper har en liten stigning. Ved undersøkelsen i 1932 ble det pekt på den store forskjell i gjeldsprosenten for de ulike områder av landet. Denne forskjell viser seg å være et gjennomgående trekk også ved de senere undersøkelser. I store trekk viser det seg at fylkene Østfold til og med Telemark har en gjeldsprosent som ligger noe over gjennomsnittet for riket, mens Agderfylkene og Vestlandsfylkene ligger betydelig under. Trøndelag ligger svært nær riksgjennomsnittet, oftest noe lavere, Nordland og Troms fylker hadde ved undersøkelsene i 1932 og 1940 gjeldsprosenter på samme høyde som for Trøndelag, men har betydelig lavere gjelds-

57 Nr. 1-3. prosent i 1944 og 1946. I Finnmark ligger gjeldsprosenten for de to første år betydelig under rikstallet, mens forskjellen er mindre for de to siste år. Det er tidligere gjort oppmerksom på at oppgavene for Finnmark bygger på et annet og usikrere grunnlag enn i de andre fylker. En kan derfor heller ikke legge så stor vekt på de utregnede gjeldsprosenter. Gjeldsprosenten for riket var 45.20 pr. 1/1 1932. I fylkene Østfold til Telemark vekslet den fra 47.50 i Østfold til 57.16 i Hedmark. I Agderfylkene og på Vestlandet vekslet gjeldsprosenten mellom 27.76 i Vest-Agder og 39.26 i Sogn og Fjordane. I Trøndelag, Nordland og Troms var prosenten mellom 36.00 i Nordland og 45.99 i Nord-Trøndelag. Pr. 1/, 1940 var gjeldsprosenten for riket 40.31. Dette år hadde fylkene Østfold til Telemark en gjeld på mellom 42.03 prosent i Telemark og 46.91 prosent i Vestfold. Agderfylkene og Vestlandet hadde en gjeldsprosent fra 30.47 i Vest-Agder til 38.22 i Sogn og Fjordane. I Trøndelag, Nordland og Troms vekslet gjeldsprosenten mellom 35.37 i Nordland og 38.35 i Troms. Ved likningen 111 1944 var gjeldsprosenten for riket gått ned til 26.74. Fylkene i Ost-Norge hadde da en gjeldsprosent som vekslet mellom 27.50 i Telemark til 33.35 i Vestfold. I Aust-Agder var gjeldsprosenten 26.01, mens den i Vest- Agder og på Vestlandet bare var fra 20.15 i More og Romsdal til 21.77 i Hordaland. I Sør-Trøndelag var gjeldsprosenten 23.38 og i Nord-Trøndelag 26.84. Nordland og Troms lå på henholdsvis 18.63 og 17.56. Likningen pr. 1/1 1946 ga som resultat at gjeldsprosenten for riket gikk ytterligere ned til 20.21. Dette år hadde Ost-Norge gjeldsprosenter mellom 21.32 i Telemark og 26.28 i Vestfold, Aust-Agder hadde en gjennomsnittlig gjeldsprosent av 20.44, mens den i Vest-Agder var 15.38 og på Vestlandet vekslet fra 12.06 i Møre og Romsdal til 14.63 i Rogaland. I Sør-Trøndelag var gjeldsprosenten gått ned til 17.14 og i Nord-Trøndelag til 19.71. I Nordland var gjeldsprosenten pr. 1/1 1946 10.87 som var den laveste for alle fylker. Troms hadde en gjeldsprosent av 14.31. Fylkesvise oppgaver over gjeldsprosenten pr. 1/1 1940 og 1/1 1944 ved ulike eiendomsstørrelser er tatt inn i tabell 6. De gjennomsnittlige gjeldsprosenter for fylkene dekker over store variasjoner innen det enkelte fylke. Hvor det ikke foreligger særskilte årsaker vil en ved en grundigere analyse finne at de distrikter som har de høyeste gjeldsprosenter som regel har et jordbruk med stor omsetning og det en vanlig forstår med en «sterk drift». Stort sett svarer dette til våre beste jordbruksområder med forholdsvis store bruk og gode omsetningsforhold. Ved undersøkelsen i 1932 var det skilt mellom gårdbrukere og småbrukere. For gårdbrukere var den gjennomsnittlige gjeldsprosent 44.48 med jevnt stigende gjeldsprosent med eiendommenes tiltagende størrelse. Ser en imidlertid på de enkelte fylker er det mange unntak herfra. Ikke så sjelden faller gjeldsprosenten med stigende eiendomsverdi. Gjeldsprosenten for småbrukere var i 1932 beregnet til 49.99. Forskjellen i prosenten for de ulike eiendomsstørrelser er liten. Det er en svak stigning i

1948. 58 riksgjennomsnittene med økende eiendomsverdi. For de enkelte fylker er gjennomsnittene så vekslende for de enkelte grupper at det ikke lar seg gjøre A, trekke bestemte slutninger. Ved undersøkelsene for årene 1940 og 1944 har en sløyfet fordelingen mellom gårdbrukere og smhbrukere og bare brukt gruppering etter skattetakstene i 9 grupper. En direkte sammenlikning mellom de gruppevise gjennomsnittstall for 1932 og de senere undersøkelser lar seg ikke gjøre direkte fordi eiendomsverdiene i 1932 også omfattet verdiene av besetning og redskap, mens disse var holdt for seg ved de senere oppgaver. Dessuten var det i 1932 brukt 6 grupper mot 9 grupper nå. Gjennomsnittlig gjeldsprosent ved ulike eiendomsstørrelser gruppert etter skattetakstene for jordvei med hus. Skattetakst: 1/1 1940 1944 Under kr. 3 000 39.65 22.02 Kr. 3000 5 000 42.75 27.22»5000 10 000 39.98 26.20»10000 15 000 37.94 24.95 15 000 20 000 38.31 24.78 20 000 35 000 40.21 27.01 35 000 50 000 41.68 29.63 50 000-100 000 44.30 30.07 100 000 og mer 44.80 30.32 Gjennomsnitt riket Finnmark 40.33 26.75 Det framgår av oversikten at de midlere grupper med en eiendomsverdi mellom kr. 10 000 og kr. 20 000 har en tendens mot de laveste gjeldsprosenter, men forskjellen mellom gruppene under kr. 35 000 er liten. Herfra unntatt eiendommer mellom 3 000 og 5 000 kroner i 1940 som har gjeldsprosenten 42.75 mot ellers mellom 37.94 og 40.21, og de minste eiendommer under kr. 3 000 i 1944 som har 22.02 pst. gjeld mot ellers mellom 24.78 og 27.22 pst. De større eiendommer med en skattetakst av kr. 35 000 og mer har tydelig høyere gjeldsprosent enn de andre eiendommer. Fordelingen av gjelden mellom pantegjeld og annen gjeld framgår også av oppgavene fra de særskilt undersøkte herreder. Disse oppgaver har en bare for 1/, 1932, 1/ 1940 og 1/, 1944 da slik spesifisering ikke ble utfort for 1946. Gjeldens fordeling for bonder etter skattelikningen. Riket Finnmark. Millioner kroner. 1/1 1932 1/, 1940 ill 1944 Pantegjeld Annen gjeld 937 959 774 243 156 111 Gjeld i alt 1 180 1 115 885

59 Nr. 1-3. Disse oppgaver viser at pantegjelden utgjør en større del av den samlede gjeld nå enn tidligere. Pr. 1/, 1932 var således 79.4 pst. av gjelden pantegjeld. Denne prosent steg til 86.0 pr. 1/1 1940 og var pr. 1/1 1944 steget til 87.5 pst. Dette er en utvikling som har pågått i lang tid. Ved en undersøkelse over' jordbrukets økonomiske forhold i 1894 (Eugene Hanssen) fant en at pantegjelden utgjorde 69 pst. av den samlede gjeld og for 1914 var pantegjeldsprosenten beregnet til 74. Av tabell 5 framgår det at for de små eiendommer utgjør pantegjelden en større del av gjelden enn ved de større eiendommer. Pr. 1/1 1940 hadde shledes de minste eiendommene 90.87 pst. av hele gjelden som pantegjeld, mens bare 9.13 pst. var annen gjeld. Ettersom eiendommene blir større og større faller andelen for pantegjeld og andelen for annen gjeld øker og bevegelsen er stort sett meget jevn. For de største eiendommer er det i alt 81.31 pst. av gjelden (3m er pantegjeld, mens det er 18.69 pst. annen gjeld. Oppgavene for 1944 viser nøyaktig samme forskjell mellom de ulike eiendomsstørrelser som for 1940 bortsett fra at prosenten for pantegjeld har gått litt opp. Antall bonder etter skattestatistikkens oppgaver pr. 1/1 1940 og 1A 1944 for de enkelte fylker framgår av tabellene 7 og 8. De samme tabeller gir dessuten oppgaver over antallet av gjeldfrie bonder og fordeling av bonder med gjeld etter størrelsen av gjeldsprosenten. Skjønnsmessig liknede bonder, forpaktere og skogeiere er satt opp for seg. Tabell 9 fordeler antallet av bonder etter eiendomsstørrelse og gjeldsprosent. Antall bonder i Riket Finnmark delt etter størrelsen av gjeldsprosenten. Pr. 1/1 1940 Pr. 1/, 1944 antall prosent antall prosent Gjeldfrie 17 103 11.7 36 497 23.5 Under 30 % gjeld 33 105 22.6 46 810 30.1 30-50 %» 32 115 22.0 34 251 22.0 50-70 % 30 297 20.7 19 934 12.8 70-100 % 21 869 15.0 8 132 5.2 100 % gjeld og mer 5 184 3.5 1 698 1.1 Skjønnsmessig liknede, forpaktere m. 6 596 4.5 8 125 5.3 Bonder i alt i Riket Finnmark 146 269 100.0 155 447 100.0 Ved undersøkelsen pr. 1/, 1932 var det 14.3 pst. gjeldfrie bonder. 19.7 pst. hadde under 25 pst. gjeld, 22.0 pst. mellom 25 og 50 pst. gjeld, 20 pst. fra 50 til 75 pst. gjeld, 13.7 pst. fra 75 til 100 pst. gjeld og 10.3 pst. hadde 100 pst. gjeld eller mer. Sammenlikner en oppgavene for 1932 og 1940 viser det seg at forskjellen mellom de to år ikke er stor, men tallene for 1940 viser dog noe bedring. Riktignok er det relativt flere gjeldfrie i 1932 enn i 1940, nemlig 14.3 pst. i 1932 mot 11.7 pst. i 1940, men slår en sammen gjeldfrie og de med under 50 pst. gjeld omfatter disse i 1932 54 pst. av antallet mot 56.3 pst. i 1940. Videre var

1948. 60 det i 1932 10.3 pst. med 100 pst. gjeld eller mer, mens det i 1940 bare var 3.5 pst. med så stor gjeldsprosent. Sammenlikner en oppgavene for 1940 og 1944 med hverandre viser det seg en meget sterk bedring i de økonomiske forhold. Antallet av gjeldfrie bonder har således steget fra 11.7pst. i 1940 til 23.5 pst. i 1944 og de med under 30 pst. gjeld har økt fra 22.6 pst. i 1940 til 30.1 pst. i 1944. Antallet av bonder med 50 til 100 pst. gjeld omfattet i 1940 35.7 pst., mens det i 1944 var gått ned til 18.0 pst. Bonder med 100 pst. eller mer i gjeld som i 1940 var 3.5 pst. av antallet, utgjorde i 1944 bare 1.1 pst. av alle. Skjønnsmessige liknede, forpaktere ni. v. er ved denne undersøkelse skilt ut for seg. I 1940 omfattet denne gruppe 6 596 bonder, hvilket var 4.5 pst. av antallet. Dette steg til 8 125 eller 5.2 pst. av antallet i 1944. Under de rådende forhold i krigsårene gikk antallet av eiendomssalg sterkt ned i det hele. Folk flest beholdt sine realverdier lengst mulig. Det er da rimelig at forpaktning av eiendommer økte noe og at det er dette som framgår av den påviste forskjell mellom 1940 og 1944.

61 Nr. 1-3.,p g (1.).0 0 F.., g-, OD Ft r-i 0 Ç..7 C:7 tl'i (n ri 7' -rii 't C ""'"' --7:i,. C) "71'4 Cn '-'1 :4-- P.. C:4 C5 CI,f i t-- ri cs1,.. CY: ei 't C:: I, IC: C:1,14 00 Cl I-- COO CY: Ca.: CY: al.: thi,--, t' -,--i 0 lc: C:,-.1 C.- CN CN c,: cid VD c:d c:d c:d C:D,...4 1:-.- Cip CYZ C:1 ei ei Vi `7t; ci i, c5 ez 4 vi Cl N t--: c-:. d -4 ci C:1 C.,1 C:1 C:1 Cl C:1 C:1 C:1,-::)1 r. r. r-, r. r. r....4 r. r. t- CS: cld (:) cld If D C:D,-., c:d,-.1 E, 17.- 1C: c/d,ii VD c:d 1:-- t, CC 1--- cc cc ct to cc ir.,, r-- cc r. m GC cc to cn,4 06 ci (5 ci vi r4 ci c5 ei,- e5 (5 ci ci 06 r-4 ci cy:, ca CY: C,D Cr D C,: C:1 C:1 C:1 C:1 C:1 CI C:1 C:1 C:1,--1,--, Cl 17... CY: CY:,t C,),-.1 c,: t'-- t-- ifl c/d C:1 GYD t-- r., I-- 10 CO 10 N CC r-a N Cn C) r-a,th i:-....t c.1 c'd cni c: c,: cy:,..., 4 c' ci vi,1.1 ci 06 ci.4 Ei 06 vi r4 I-4 ui 06 r4 't th,t1 th thi thi thi c,: c,d ce: c,: c,1: c,: c,1: c,: c,1: c,: CI ci c t c, cn c) vz cc i. cc i. x -,ti cc t--- t--- cc N CD CS: 0 do C: If:,,i4 F..',..., CS: CC at lc: C.-.) 17-- X t- C:1 c:d C:1 Cn C:D CAO thi 1---: rri ei 06 1-4,4 c.,4 (5, 06 t4 r4 ei cr.; c,i ci ei ''D,t1 C:5 10 1..c tc 1CD 10 CY: CI CY: Ge: C,: C,D CC,f1 Ct,;-- CC (S: ri.4 - r., 4 ',11,fl.4 ----. _. r.4 C.. 1.1 (3, ri, --7.! r,. ;., P-i C:1 R 1.1 :;-:!...44 Ft 0.) cs cl) +, - 4 z ---' s ;_, E ;-4 o g;.., '00 4) ;1:'. 0 CD,,, it E g; F., pq 49, r-4 C),--z -.! 6 a) _,,,, oi.,.,,..94 Ft 4) *(5. F.:,t,.. 0 c/d 0.-4,..., 1-- r. -7., (:) rim.., C 1,...4 c a) 0 GO,..., cyd,4 cyd r4-1.1 C., 0 t-- 0 X c) 00 rig 4 c:> g4 CC COD (:) Cn CF., C.) VD riii CYZ ;4 X N. 0 17-- 8 i,4 If,_, Cl cc,:::,,--1 5.2ir,- C t-- rig cl c),14c,d 10 (:7 C:1 C.) 00 rg r., 4) ;4 cc 0 rt.4 cl.,,, 0 thi -4. 0 ;74,1 CC F., C,-, '-' 0(:) C:7 1...1CI ;.. -C) r C.D r.,0 ca 1) Go -4-, ;,.., ;., CC 0) 41 1.!.. t- Ot Ot Ct t-,-1,11 t... C> Crt 00 t- Ot Cit Cl 0 00,f1 cc cc t-- t- io 1--- c) Go,ti cq 714. t-- to x csz cc Cn (n d.1 VD C:1 C, If: cid i, c:d c:d C:D c'd c1d r-, r-a C:1 C.> Gn CC `i.i 1-rJ,..C) 0 CZ 00 1:". 00 CZ rig,..! CZ Cit 7i 1 C't N CC 00 r. C2, CC CC Ctt r- r,-,mnnnct,f1,-.1,--4 ii.,--i 00 C) CC, C) t- C,:,f (S: r.,.f c,d = C.>,Ne cn C.> CN 0 t ti 0 G1 If:,- CC c N C't,rti 00 CS: 1--- IC cs, cc cc vt., cid CCC),,f C: If:,f i C:7 <:7 X lo cip r-.4 X 10 Cn C) c) oo -11 Cl CC,-,,-. N 1tt '1, CC CC0 IC:). 00 0 N C '7.- 10 C) t`. C,': I, Cn r. VP r. CC CC r..0 CY: CD r-a GI VD 4.i,f4 CI CI,--i,..-i CICI,.,. Gi CI,. 1,- c;., t- c) = CC t-,f1 C> CS: C:1 c:d If D cid C:D (n CiD Ct,--1 a., 1---- ce., cc r-- ic 1-- cc L---. c,:,. (7, cs, IC"... CZ 0, ii, N 17.- X r..1 (1D r..4 C:1 <:7 c/d c,d If D If D VD ICD C:D 1CD C:1 = IC c,d N 0,-I -t CCD 0,--, C IC C", CC, - ( v.) - 0 = 7fg C,1 I, (5: C:1 C:7 t- c01, 'th CI CI 't CY:, N CC 'F If F-, r-, rig r. cyz (7, ci c/d cid t-,t r. 10 CC Cn CD cid if D,71H Cn,-.4 if'd 0,---1 C+:, G9 CC C:n 1"--,.. N CC"Cfl t-- 0,f1 CC N CO ri C:7 CC,14 t- 1,- c40 C:7 r. IC: C:1 If: Get X C:1 C:7 r. CS: 10 N r. r. Ott c c e: cid,--1 - C:7 c,d Cl ci CC,t (n,f1 1 CS: C:1 CAD CC If: cold Cn!'?:, 4) r., N CC CC CC N riii 1.1 N r! rri 1.1 r. r. Pri 1-- CAD COD C:1 CC C:7 (S: C:7 C:1 CS: C:1 r. C:7 cid C:D th cid '4 'FA' cl 4, li.; 4 Zli Ii--- - '" c' N'' " 1 '''' ce.' L-- '-' '' OD r-.1,th ICN I.. thi C CI cs: CI X CS:,-.4 cip lc F-4 C cld t- CC C:1 CC cid C:1,14 Cl cc:),f i C:1 c/d t- If: C:1 CI CC If: thi thi If: c900 C:1 CI rri r. riii c:d t, CC CC C:1 C:1 Cn VD ct cip t- c:d VD C:1 C:D CC e D cid ac CC an N co C o ac ir. t-- a.,-., -14-44 CC 1--- c) CC -4,,JH cq,t ez ced cip If: r. CC C:7 r. C:1 t- r. CC CC (n,-.1 117-- CC 10 r-i 0 0 Cl CC Gq.rti C r-i t".- CC, ',14 C t'- CC c) If D CC C/D CCC C:1 t- CS: CS: IC: r. C:1 If: C:7 t- If: N N Cet N N,--1!--i riii rii r. ri ril r. t- CS: C:1 t- cld c90 ',it Cn Cn,ch IC: c:7 C:7 10 c/d 10 X C:1 cx) ci X C,: CS: r.,144 C:1 (:) 00 C:D Cn,.0.1 Cn C:1 CD if: C:1 0 t - cc vz. vz cid to cc x x i. cc N cc o cx) to C:7 t- C:7 CS: Cn cld VD C:D Cn CY: C> CD r-a 71.4 I, 10 Cl CI CS: C:1 c:7 C:1 CS: t- C:: CC C:1 C:7 10 d,,f i If: C:7 C:1 C:1 cl ---1 m ---, CC c,d cc CC L.--- th CXD CS) (n X 1C:,c: thi CI c'd CC t- t- C,:,f i C:7 C:7 C:7 CC cid c1d,f i CY: C:1 I, t- CI 17.-.---1 0 C,D cs) C:1 C:1 If:, 17-- <:7 CC c:7 t- t- c:d Cn C:1 CICC r., CCcc c;11 If:, C th cld C:1 C-I t- CS: 10 C C CC CCC clid IC: 00 If D C:1 CC C c:d,f1 C:7 C:1,f1,7IN C:7 10 C:1 C:1 C:1 C:1 Cn (:) C: If: th c.0 If: r. t- C/D 10. c1d V' D 10 VD CYD CYD C:D c,1 C., C., CC c.1 r., CI CC CC 10 CC CC 10 th CC I,: CI _... c) i--1 g r4 ce ;7', ta., - ci,, -,,.., r,,3 ;..., p,..., r.... CC4)... F., -,...,.,-, rn,, C) 716 4) a".) rci rmi,--, rt g. /) 724. -d g4 rt 7j 7:1 g,-. ta rt : Tr. :- 0 r-,0 rt ;-+ tif) te 0,,.3 bc bo '.' ;.-40 ;-4 rd 474 Oa rd ;..4 P.--,Ca.11.m.i. ce p.:: C 0 0 E-.. c, 01d 4.. 75. EI0 1),2 51 ---, r..1. r-i,..,. E co ',4 di,-, ' rai.. ct P-.7-,, -P '" 4, -4hetert,, 0,.. ) Ft.:1,_ "5, g ca.7-7, cn,--0)p-40,2.),dzc.)00 0-c tsl oo,», Za -,d 0 = E-i <1 ra:1 Qo rp ;--1 L7-:,

1948. 62 Tabell 2. Spesifiserte oppgaver over bruttoformue og gjeld for bonder pr. 1/ 1 1940. Jordvei med hus Besetnina og redskap Bruttoformue Særskilt liknet skog Annen formue I alt formue Pantegjeld Gjeld Annen gjeld I alt gjeld A. Absolutte tall. 1 000 kr. 1 000 kr. 1 000 kr. 1 000 kr. 1 000 kr. 1 000 kr. 1 000 kr. 1 000 kr. Riket -2.- Finnmark... 1 574 796 443 782 434 493 312 436 2 765 507 958 983 156 480 1 115 463 Østfold 117 007 39 314 33 401 17 738 207 460 78 431 14 036 92 467 Akershus 145 158 38 974 39 819 32 286 256 237 89 885 18 332 108 217 Hedmark 158 992 47 876 77 735 50 895 335 498 124 338 22 028 146 366 Opland 154 023 41 778 55 095 30 630 281 526 107 008 14 454 121 462 Buskerud 99 630 24 807 52 721 23 224 200 382 77 520 11 054 88 574 Vestfold 88 522 26 130 21 644 24 506 160 802 64 422 11 005 75 427 Telemark 56 930 12 778 37 353 15 448 122 509 43 786 7 703 51 489 Aust-Agder 39 430 7 334 19 772 9 627 76 163 25 251 3 817 29 068 Vest-Agder 56 945 11 683 12 061 11 664 92 353 21 588 6 554 28 142 Rogaland 130 595 39 340 4 677 19 466 194 078 54 349 13 090 67 439 Hordaland 100 262 27 670 3 033 19 173 150 138 44 777 8 485 53 262 Sogn og Fjordane 81 888 19 068 3 916 6 374 111 246 36 317 6 204 42 521 More og Romsdal 84 297 22 048 9 657 11 740 127 742 39 650 3 560 43 210 Sør-Trøndelag 97 055 28 031 19 661 11 416 156 163 49 899 8 299 58 198 Nord-Trøndelag 85 184 28 323 41 464 9 699 164 670 57 866 4 564 62 430 Nordland 43 839 16 931 2 478 7 357 70 605 23 438 1 536 24 974 Troms 35 039 11 697 6 11 193 57 935 20 458 1 759 22 217 B. Relative tall. Riket --;-- Finnmark... 56.94 16.05 15.71 11.30 100.00 85.97 14.03 100.00 Østfold 56.40 18.95 16.10 8.55 100.00 84.82 15.18 100.00 Akershus 56.65 15.21 15.54 12.60 100.00 83.06 16.94 100.00 Hedmark 47.39 14.27 23.17 15.17 100.00 84.95 15.05 100.00 Opland 54.71 14.84 19.57 10.88 100.00 88.10 11.90 100.00 Buskerud 49.72 12.38 26.31 11.59 100.00 87.52 12.48 100.00 Vestfold 55.05 16.25 13.46 15.24 100.00 85.41 14.59 100.00 Telemark 46.47 10.43 30.49 12.61 100.00 85.04 14.96 100.00 Aust-Agder 51.77 9.63 25.96 12.64 100.00 86.87 13.13 100.00 Vest-Agder 61.66 12.65 13.06 12.63 100.00 76.71 23.29 100.00 Rogaland 67.29 20.27 2.41 10.03 100.00 80.59 19.41 100.00 Hordaland 66.78 18.43 2.02 12.77 100.00 84.07 15.93 100.00 Sogn og Fjordane 73.61 17.14 3.52 5.73 100.00 85.41 14.59 100.00 Møre og Romsdal 65.99 17.26 7.56 9.19 100.00 91.76 8.24 100.00 Sor-Trøndelag 62.15 17.95 12.59 7.31 100.00 85.74 14.26 100.00 Nord-Trøndelag 51.73 17.20 25.18 5.89 100.00 92.69 7.31 100.00 Nordland 62.09 23.98 3.51 10.42 100.00 93.85 6.15 100.00 Troms 60.48 20.19 0.01 19.32 100.00 92.08 7.92 100.00

63 Nr. 1-3. Tabell 3. Spesifiserte oppgaver over bruttoformue og gjeld for bonde r pr. li, 1944. A. Absolutte tall. Riket Finnmark. Jordvei med hus Besetning og redskap Bruttoformue Særskilt liknet skog Annen formue I alt formue Gjeld Pante- Annen gjeld gjeld I alt gjeld 1 000 kr. 11 000 kr. 1 000 kr. 1 000 kr. 1 000 kr. 1 000 kr. 1 000 kr. 1 000 kr. 1 723 665 672 882 493 746 418 855 3 309 148 774 244 110 979 885 223 Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms 125 003 174 862 165 973 172 797 108 868 111 230 61 824 41 509 57 984 132 253 107 604 85 681 91 905 100 653 85 650 56 020 43 849 48 489 48 508 61 766 63 725 39 408 33 997 21 152 10 186 16 602 55 314 51 124 39 125 38 716 45 361 40 069 34 404 24 936 34 800 52 491 86 403 59 246 59 910 25 930 40 541 20 069 12 405 6 311 3 358 5 359 11 024 21 649 52 074 2 176 23 711 47 958' 76 290 35 959 33 582 27 539 22 157 12 348 11 538 28 357 19 462 7 212 15 163 16 582 14 291 10 529 16 177 232 003 323 819 390 432 331 727 241 768 198 696 145 674 84 112 98 529 222 235 181 549 137 376 156 808 184 245 192 084 103 129 84 962 63 927 77 692 104 879 91 993 64 757 57 372 34 885 18 755 16 223 39 390 34 345 24 713 26 720 38 339 48 559 18 009 13 686 9 790 73 717 15 207 92 899 15 298 120 177 9 837 101 830 9 412 74 169 8 901 66 273 5 171 40 056 3 119 21 874 4 137 20 360 6 190 45 580 5 187 39 532 3 683 28 396 4 875 31 595 4 739 43 078 3 001 51 560 1 200 19 209 1 232 14 918 B. Relative tall. Riket -:- Finnmark. 52.09 20.33 14.92 12.66 100.00 87.46 12.54 100.00 Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms 53.88 54.00 42.51 52.09 45.03 55.98 42.44 49.35 58.85 59.51 59.27 62.37 58.61 54.63 44.59 54.32 51.61 20.90 14.98 15.82 19.21 16.30 17.11 14.52 12.11 16.85 24.89 28.16 28.48 24.69 24.62 20.86 33.36 29.35 15.00 16.21 22.13 17.86 24.78 13.05 27.83 23.86 12.59 2.84 1.85 3.90 7.03 11.75 27.11 2.11 10.22 100.00 86.72 14.81 100.00 83.63 19.54 100.00 87.27 10.84 100.00 90.34 13.89 100.00 87.31 13.86 100.00 86.57 15.21 100.00 87.09 14.68 100.00 85.74 11.71 100.00 79.68 12.76 100.00 86.42 10.72 100.00 86.88 5.25 100.00 87.03 9.67 100.00 84.57 9.00 100.00 89.00 7.44 100.00 94.18 10.21 100.00 93.75 19.04 100.00 91.74 13.28 100.00 16.37 100.00 12.73 100.00 9.66 100.00 12.69 100.00 13.43 100.00 12.91 100.00 14.26 100.00 20.32 100.00 13.58 100.00 13.12 100.00 12.97 100.00 15.43 100.00 11.00 100.00 5.82 100.00 6.25 100.00 8.26 100.00

1948. 64 Tabell 4. Spesifiserte oppgaver over bruttoformue' og gjeld for bønder pr. 1 / 1 1946. Fylkene Jordvei med hus Besetning og redskap Særskilt liknet skog Annen formue Brutto- I Gjeld formue i. alt I I ialt A. Absolutte tall. Riket Finnmark Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms 1 000 kr. 1 000 kr. 1 000 kr. 1 000 kr. 1 000 kr. 1 000 kr. 1 750 196 700 335 130 309 51398 175 548 50 594 158 052 65 472 175 223 65 955 99 161 41 576 113 188 35 221 64 800 22 146 36 634 10 430 63 975 16 768 141 598 58 080 111 574 51 635 79 638 40 416 89 821 40 961 105 997 47 674 98 463 42 513 60 155 35 333 46 060 24 163 615 828 33 789 65 170 140 521 78 336 73 783 32 427 50 310 30 170 12 311 3 620 5 167 6 786 11 520 19 070 50 395 2 453 790 727 3 857 086 35 305 87 336 90 755 82 512 58 930 51 081 34 277 15 190 22 585 60 742 48 508 39 753 38 577 42 409 27 523 32 567 22 677 250 801 378 648 454 800 402 026 273 450 231 917 171 533 92 424 115 639 264 040 216 884 166 593 180 879 215 150 218 894 130 508 92 900 779 796 63 945 86 967 114 403 95 373 66 273 60 957 36 571 18 894 17 787 38 640 29 623 21 048 21 817 36 873 43 153 14 182 13 290 B. Relative tall. 15.96 Riket ± Finnmark 45.38 18.16 20.50 100.00 Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms 51.96 20.49 46.36 13.36 34.75 14.401 43.58 16.41 36.26 15.21 48.80 15.19 37.78 12.91 39.64 11.28 55.32 14.50 53.63 22.00 51.44 23.81 47.81 24.26 49.66 22.65 49.27 22.16 44.98 19.421 46.09 27.07 49.58 26.01 13.47 14.08 100.00 17.21 23.07 100.00 30.90 19.95 100.00 19.49 20.52 100.00 26.98 21.55 100.00 13.98 22.03 100.00 29.33 19.98 100.00 32.64 16.44 100.00 10.65 19.53 100.00 1.37 23.00 100.00 2.38 22.37 100.00 4.07 23.86 100.00 6.37 21.32 100.00 8.86 19.71 100.00 23.03 12.57 100.00 1.88 24.96 100.00 24.41 100.00 Grunnlaget for fordelingen er nærmere omtalt på side 53 og 54.

Jordvei med hus Pantegjeld Besetning og redskap Bruttoformue Særskilt liknet skog 65 Nr. 1-3. N fabell 5. Bondenes bruttoformue og gjeld delt etter skattetaksten for jordvei med hus." Annen formue I alt formue Gjeld Annen gjeld I alt gjeld Pr. 1/1 1940.. Absolutte tall.' 000 kr. 1 000 kr. 1 000 kr. 1 000 kr. 1 000 kr. 1 000 kr. 1 000 kr. 1 000 kr. Skattetakst. nntil kr. 3 000.. 27 875 10 299 3 483 6 360 48 017 17 298 1 740 19 038 Cr. 3 000-5 000.. 104 337 30 743 7 935 18 756 161 771 62 333 6 828 69 161» 5 000---- 10 000.. 322 719 89 164 46 655 46 668 505 206 178 265 23 716 201 981»10000-15 000.. 265 903 73 497 74 538 38 468 452 406 150 531 21 114 171 645» 15 000-- 20 000.. 193 216 53 253 63 907 34 607 344 983 112 791 19 361 132 152»20000-35 000.. 316763 f87 443 108 616 57 347 570 169 196 823 32 448 229 271»35000-50 000.. 149 327 40 540 56 532 27 257 273 656 98 246 15 824 114 070» 50 000-100 000.. 145 822 38 320 49 447 48 037 281 626 102 412 22 347 124 759» 100 000 og mer.. 32 801 8 464 16 841 27 013 85 119 31 007 7 129 38 136 liket --;-- Finnmark'. i 558 763 431 723 427 954 304 513 2 722 953f 949 706 150 507 1 100 213 3. Relative tall. Skattetakst. nntil kr. 3 000.. 58.05 21.45 7.25 13.25 100.00 90.87 9.13 100.00 Ç.r.3000-5 000.. 64.50 19.00 4.91 11.59 100.00 90.13 9.87 100.00»5000-10 000.. 63.88 17.65 9.23 9.24 100.00 88.26 11.74 100.00»10000-15 000.. 58.77 16.25 16.48 8.50 100.00 87.70 12.30 100.00»15000-20000.. 56.01 15.44 18.52 10.03 100.00 85.35 14.65 100.00»20000-35000.. 55.56 15.34 19.05 10.05 100.00 85.85 14.15 100.00»35000-50000.. 54.57 14.81 20.66 9.96 100.00 86.13 13.87 100.00» 50 000-100 000.. 51.78 13.61 17.56 17.05 100.00 82.13 17.87 100.00» 100 000 og mer.. 38.54 9.94, 19.79 31.73 100.00 81.31 18.69 100.00 liket ± Finnmark 57.25 15.851 15.72 11.18 100.001 86.32 13.6S 100.00 Pr. 1/, 1944. k. Absolutte tall. Skattetakst. Inntil kr. 3 000.. 25 471 17 158 3 615 7 398 53 642 10 906 908 11 814 çr. 3 000-5 000. 105 445 51 209 9 382 18 748 184 784 45 628 4 663 50 291» 5 000-10 000.. 343 346 148 500 48 879 51 401 592 126 137 917 17 247 155 164»10000-15 000.. 277 771 110 455 78 419 47 993 514 638 113 119 15 272 128 391» 15 000-20 000.. 204 476 77 891 68 768 43 719 394 854 86 060 11 795 97 855»20000-35 000.. 347 928 122 036 122 984 76 027 668 975 158 662 22 045 180 707» 35 000-50 000.. 166 222 53 174 62 979 40 780 323 155 84 486 11 270 95 756» 50 000-100 000.. 179 996 56 852 66 483 70 478 373 809 95 105 17 302 112 407 >> 100 000 og mer.. 50 754 13 544 22 791 46 251 133 340 33 577 6 852 40 429 Iiket -',. Finnmark'.... 1 701 409 650 819 484 300 402 795 3 239 323 765 460 107 354 872 814 3. Relative tall. Skattetakst. until kr. 3000.. 47.48 31.99 6.74 13.79 100.00 92.31 7.69 100.00 Cr. 3 000-5 000.. 57.06 27.71 5.08 10.15 100.00 90.73 9.27 100.00»5000-10 000.. 57.99 25.08 8.25 8.68 100.00 88.88 11.12 100.00»10000-15000.. 53.97 21.46 15.24 9.33 100.00 88.11 11.89 100.00»15000-20000.. 51.79 19.73 17.42 11.06 100.00 87.95 12.05 100.00»20000-35000.. 52.01 18.24 18.38 11.37 100.00 87.80 12.20 100.00»35000-50000.. 51.44 16.45 19.48 12.63 100.00 88.23 11.77 100.00» 50 000-100 000.. 48.15 15.21 17.79 18.85 100.00 84.61 15.39 100.00» 100 000 og mer.. 38.06 10.16 17.09 34.69 100.00 83.05 16.95 100.00 Z.iket -±. Finnmark 52.52 20.09 14.95 12.44 100.00 87.70 12.30 100.00 Skjønnsmessig liknede, forpaktere m. v. er ikke med i denne oppgave.

1948. 66 Tabell 6. Gjeldsprosent ved eiendommer av ulike størrelser. Fylke Under 3 000 kr. 3 000-5 000 kr. 5 000-- 10 000 kr. Skattetakst for jordvei med hus 10 000-15 000-20 000-35 000-- 15 000 20 000 35 000 50 000 kr. kr. kr. kr. 50 000-100 000 kr. 100 000 kr. og mer Gj.sn. gjeldsprosent Pr.1940. Østfold....... Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag.. Nord-Trøndelag Nordland..... Troms Riket Finnmark Pr. 1/, 1944. Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud..... Vestfold Telemark Aust-Agder.... Vest-Agder Rogaland..... Hordaland..... Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland.. Troms......... Riket Finnmark 37.36 42.56 50.75 49.41 49.30 45.06 38.34 43.66 64.44 44.57 39.56 47.80 50.52 47.91 45.30 40.15 39.79 39.79 50.34 42.43 51.45 43.05 43.90 40.85 38.07 42.67 45.89 47.32 43.09 43.63 47.51 50.86 46.43 40.10 39.01 43.23 43.31 42.25 48.66 43.14 48.43 48.19 41.45 41.42 42.78 44.08 47.72 42.33 75.87 44.20 27.45 67.83 51.34 47.25 49.65 47.46 43.24 55.64 19.07 46.91 43.76 48.18 43.00 43.00 43.28 38.18 49.72 29.64 42.03 43.13 37.20 41.59 38.39 35.11 35.95 67.66 85.91 38.17 15.37 35.04 30.03 33.07 25.52 33.02 23.64-30.47 15.67 33.37 34.09 31.46 34.76 33.77 38.97 44.23 22.81 34.75 44.93 46.32 38.98 30.13 23.35 19.71 47.10 67.48 50.52 35.48 46.26 44.15 41.67 36.10 33.57 37.21 35.52 34.98 38.22 43.97 41.77 34.66 31.30 29.33 30.05 38.56 36.75 33.83 52.46 45.56 41.35 35.14 35.45 34.87 27.34 41.45 53.22 37.27 51.53 46.68 38.66 32.26 33.11 39.13 42.77 38.06 51.05 37.91 33.62 36.04 35.78 38.22 43.06 47.70 35.37 38.41 39.48 35.21 32.61 41.01 42.79 85.33 38.35 39.65 42.75 39.98 37.94 38.31 40.21 41.68 44.30 44.80 40.43 29.34 24.31 38.02 37.66 33.01 31.42 28.53 32.71 40.64 31.77 55.61 34.22 37.10 31.09 31.31 29.71 26.73 26.61 34.48 28.69 35.28 36.45 33.44 29.78 27.91 30.49 34.16 33.26 26.42 30.78 37.05 39.69 32.40 29.29 27. 86 30.33 34.92 27.83 28.49 30.60 19.68 26.15 26.37 29.29 25.51 31.10 36.45 34.81 55.78 30.68 41.12 56.37 40.74 34.79 35.73 32.54 32.41 35.38 25.88 33.35 24.70 28.55 30.66 28.19 27.42 25.57 22.72 27.84 27.50 13.17 32.43 29.07 27.70 26.90 19.83 41.20 60.91 26.01 13.18 23.75 22.53 21.15 17.83 17.99 3.52 31.16 20.66 8.10 20.18 22.82 20.01 20.43 20.42 20.19 20.43 26.63 20.51 26.82 31.05 25.24 20.36 11.41 11.95 2.36 9.08 34.49 21.77 22.85 24.36 24.01 17.05 17.54 20.82 22.22 23.38 20.67 26.39 26.50 22.07 17.28 16.77 14.90 23.00 31.90 20.15 31.08 31.01 26.94 22.63 21.52 19.50 16.19 32.41 43.28 23.38 33.60 36.56 29.56 22.58 23.07 27.01 27.77 26.40 44.47 26.84 16.18 20.09 17.58 26.20 23.21 38.81 18.63 21.70 21.43 15.33 11.01 4.70 27.02 28.08 77.22 17.56 22.02 27.22 26.20 24.95 24.78 27.01 29.63 30.07 30.32 26.75

... 67 Nr. 1-3. tabell 7. Antall bonder fordelt etter gjeldsprosent pr. '/, 1940. Gjeldfrie Under 30% gjeld % gjeld 50-70 % gjeld 70-100% gjeld 100 % gjeld og derover Skjønnsmessig liknede, forpaktere, skogeiere m. m. Bonder i alt A. Absolutte tall. Riket Finnmark... 17 103 33 105 32 115 30 297 21 869 5 184 6 596 146 269 Østfold Akershus Hedmark Opland BUskerud Vestfold Telemark aust-agder Vest-Agder Rogaland Flordaland sogn og Fjordane. Vlore og Romsdal. Šør-Trøndelag Tord-Trøndelag ordland Troms 283 395 511 892 843 289 919 469 1 198 1 297 1 819 1 545 1 439 876 606 2 834 888 979 1 495 2 000 2 188 1 306 736 1 276 780 1 971 2 228 3 171 2 139 3 111 2 986 1 977 2 842 1 920 1 067 1 518 3 009 2 549 1 123 887 819 660 1 049 2 011 2 943 1 848 2 870 2 543 2 238 2 195 2 786 1 478 1 750 2 749 2 713 1 290 1 274 1 081 596 784 1 774 2 426 1 767 2 434 1 917 1 840 2 261 2 163 1 214 1 293 1 640 2 350 1 175 1 154 1 276 602 562 1 121 1 719 1 265 1 557 1 234 1 194 1 425 1 088... 246 299 265 461 373 354 443 154 131 256 438 355 261 209 284 499 156 577 502 217 147 214 182 561 101 85 1 053 450 212 453 72 247 1 114 409 5 844 7 252 10 391 11 300 6 324 4 876 6 375 3 362 5 780 9 740 12 966 9 131 12 125 9 837 8 386 13 170 9 410 3. Relative tall. liket Finnmark.. 11.70 22.63 21.96 20.71 14.95 3.54 4.51 100.00 stf old kkershus iedmark )pland 3uskerud Testfold Telemark ust-agder Test-Agder Iogaland Tordaland ;ogn og Fjordane dfore og Romsdal.. ;ør-trøndelag..... ord-trøndelag ordland Troms 4.84 5.45 4.92 7.89 13.33 5.93 14.42 13.95 20.73 13.32 14.03 16.92 11.87 8.91 7.23 21.52 9.44 16.75 20.62 19.25 19.36 20.65 15.09 20.02 23.20 34.10 22.87 24.46 23.43 25.66 30.35 23.58 21.58 20.40 18.26 20.93 28.96 22.56 17.76 18.19 12.85 19.63 18.15 20.65 22.70 20.24 23.67 25.85 26.68 16.67 29.61 25.29 24.13 26.45 24.01 20.40 26.13 16.95 17.73 13.56 18.21 18.71 19.35 20.07 19.49 21.94 17.16 22.99 20.78 17.83 15.78 20.80 18.58 23.67 20.01 17.91 9.72 11.51 13.26 13.85 12.84 12.55 14.23 10.82 11.56 4.21 4.12 2.55 4.08 5.90 7.26 6.95 4.58 2.27 2.63 3.37 3.89 2.15 2.12 3.39 3.79 1.66 9.87 6.92 2.09 1.30 3.38 3.73 8.80 3.00 1.47 10.81 3.47 2.32 3.74 0.73 2.95 8.46 4.34 100.00 100.00 100.00 100.00 100.00 100.00 100.00 100.00 100.00 100.00 100.00 100.00 100.00 100.00 100.00 100.00 100.00

1948. 68 Tabell 8. Antall bønder fordelt etter gjeldsprosent pr. 1 /, 1944. Gjeldfrie Under 30% gjeld 30-50 0/ gjeld 50-70 0/0 gjeld 70-100 0/0 gjeld 100% gjeld og derover Skj ønsmessig liknede, forpaktere, skogeiere m. m. Bønder i alt A. Absolutte tall. 46 Riket Finnmark 810 36 497 34 251 19 934 8 132 1 698 8 125 155 447 Østfold 544 Akershus 729 Hedmark 984 Opland 1 820 Buskerud 1 441 Vestfold 638 Telemark 1 524 Aust-Agder 842 Vest-Agder 2 208 Rogaland 2 364 Hordaland 3 314 Sogn og Fjordane.... 3 214 Møre og Romsdal.... 3 440 Sør-Trøndelag 1 968 Nord-Trøndelag 1 421 Nordland 6 755 Troms 3 291 1 409 1 500 1 132 600 78 666 5 929 2 422 2 073 1 084 504 90 595 7 497 3 310 3 310 1 884 722 130 274 10 614 3 504 3 065 2 199 976 201 203 11 968 1 657 1 407 1 184 527 138 258 6 612 1 221 1 468 1 123 491 145 176 5 262 1 728 1 259 988 496 108 737 6 840 1 007 655 490 246 44 102 3 386 1 816 982 585 332 75 128 6 126 2 920 2 022 1 067 370 93 1 621 10 457 4 642 2 922 1 380 549 98 524 13 429 2 901 1 545 1 067 375 104 301 9 507 4 005 2 635 1 521 544 106 608 12 859 4 134 2 334 1 081 370 57 308 10 252 2 811 2 341 1 382 570 175 382 9 082 3 354 2 328 1 001 261 39 1 088 14 826 3 969 2 405 766 199 17 154 10 801 B. Relative tall. Riket Finnmark 23.48 Østfold 9.18 Akershus 9.72 Hedmark 9.27 Opland 15.21 Buskerud 21.79 Vestfold 12.12 Telemark 22.28 Aust-Agder 24.87 Vest-Agder 36.04 Rogaland 22.61 Hordaland 24.68 Sogn og Fjordane.... 33.81 Møre og Romsdal.... 26.75 Sor-Trondelag 19.20 Nord-Trøndelag 15.65 Nordland........ 45.56 Troms........... 30.47 30.11 22.03 12.82 5.24 1.09 5.23 100.0C 23.76 25.30 19.09 10.12 1.32 11.23 100.0( 32.31 27.65 14.46 6.72 1.20 7.94 100.0( 31.19 31.19 17.75 6.80 1.22 2.58 100.0( 29.28 25.61 18.37 8.15 1.68, 1.70 100.0( 25.06 21.28 17.91 7.97 2.09 3.90 100.0C 23.20 27.90 21.34 9.33 2.76 3.35 100.0( 25.26 18.41 14.44 7.25 1.58 10.78 100.0( 29.74 19.34 14.47 7.27 1.30 3.01 100.0( 29.65 16.03 9.55 5.42 1.22 2.09 100.0( 27.92 19.34 10.20 3.54 0.89 15.50 100.0( 34.57 21.74 10.28 4.09 0.74 3.90 100.0( 30.52 16.25 11.22 3.94 1.09 3.17 100.0( 31.15 20.49 11.83 4.23 0.82 4.73 100.0( 40.32 22.77 10.54 3.61 0.56 3.00 100.0( 30.95 25.78 15.22 6.28 1.92 4.20 100.0( 22.62 15.70 6.75 1.76 0.27 7.34 100.0( 36.75 22.27 7.09 1.84 0.15 1.43 100.0(

69 Nr. 1-3. 1Tabell 9. Antall bonder fordelt etter skattetaksten for jordvei med hus og gjeldsprosent pr. l/ 1 1940 og pr. 1 /, 1944 Gjeldfrie Under 30 0/0 gjeld 30-50 0/ gjeld 50-70 0/ 70-100 0/0. ' gjeld gjeld Over 100 % gjeld Sum Pr. 1, 1 1 1940. A. Absolutte tall. Skattetakst. Inntil kr. 3 000 3 317 2 467 2 498 2 471 2 039 1 066 13 858 Kr. 3 000-5 000....... 3 601 5 402 6 101 6 032 4 960 1 366 27 462» 5 000-10 000.... 5 610 11 097 10 773 9 891 7 298 1 425 46 094» 10 000-15 000 2 397 6 123 5 452 4 509 3 105 587 22 173» 15 000-20 000 1 120 3 164 2 744 2 441 1 693 287 11 449» 20 000-35 000 825 3 305 3 057 3 170 1 798 322 12 477» 35 000-50 000 175 975 883 1 020 575 60 3 688» 50 000-100 000 52 542 1523 690 354 63 2 224» 100 000 og mer 6 30 84 73 47 8 248 Riket --1- Finnmark 17 103 33 105 32 115 30 297 21 869 5 184 139 673 B. Relative tall. Skattetakst. Inntil kr. 3 000 23.93 17.80 18.03 17.83 14.71 7.70 100.00 Kr.3000-5 000 13.11 19.67 22.22 21.97 18.07 4.96 100.00 o 5000-10 000 12.17 24.07 23.37 21.46 15.83 3.10 100.00» 10000-15 000.......... 10.81 27.62 24.59 20.34 14.00 2.64 100.00»15000-20 000 9.78 27.63 23.97 21.32 14.79 2.51 100.00» 20 000-35 000 6.61 26.49 24.50 25.41 14.41 2.58 100.00»35000-50 000 4.75 26.44 23.94 27.66 15.59 1.62 100.00» 50 000-100 000 2.34 24.37 23.52 31.03 15.92 2.82 100.00» 100 000 og mer 2.42 12.10 33.87 29.43 18.95 3.23 100.00 Riket -*-- Finnmark 12.25 23.70 22.99 21.69 15.66 3.71 100 00 Pr. 1/ 1 1944. A. Absolutte tall. Skattetakst. Inntil kr. 3 000........ 5 783 2 663 2 089 1 272 613 260 12 680 Kr. 3 000-5 000 7 984 7 360 6 248 3 861 1 927 431 27 811» 5 000-10 000 1,2 179 15 876 11 602 7 106 2 853 502 50 118» 10 000-15 000.... 5 360 8 265 5 451 2 989 1 177 193 23 435» 15 000-20 000......... 2 350 4 604 3 005 1 633 524 106 12 222» 20 000-35 000 2 151 5 243 3 638 1 954 686 148 13 820» 35 000-50 000 431 1 580 1 260 590 206 36 4 103» 50 000-100 000 242 1 095 838 444 139 19 2 777» 100 000 og mer 17 124 120 85 7 3 356 Riket ± Finnmark 36 497 46 810 34 251 19 934 8 132 1 698 147 322 B. Relative tall. Skattetakst. Inntil kr. 3 000 45.61 21.00 16.48 10.03 4.83 2.05 100.00 Kr.3000-5 000 28.71 26.46 22.46 13.88 6.93 1.56 100.00» 5000-10 000 24.30 31.67 23.15 14.18 5.69 1.01 100.00 10000-15 000 22.87 35.27 23.26 12.76 5.03 0.81 100.00 015000-20 000 19.23 37.67 24.59 13.36 4.28 0.87 100.00»20000-35 000 15.57 37.94 26.33 14.14 4.96 1.06 100.00 35000-50 000 10.50 38.50 30.71 14.38 5.02 0.89 100.00 50 000-100 000.......... 8.71 39.44 30.18 15.99 5.00 0.68 100.00» 100 000 og mer 4.78 34.83 33.71 23.88 1.96 0.84 100.00 Riket -:- Finnmark 24.77 31.78 23.25 13.53 5.52 1.15 100.00 1. Skjønnsmessig liknede, forpaktere o. 1. kommer i tillegg.

1948. 7 0 Priser på faste eiendommer i 1946. Beregningene over den gjennomsnittlige skyldmarksverdi bygger på oppgavene over tinglyste eiendomsoverdragelser og viser skyldmarksverdien for vanlige jordbrukseiendommer i fri omsetning. Oppgavene over de tinglyste eiendomsoverdragelser, som omfatter alle omsatte eiendommer, må derfor først gjennomgås for utsortering av de salg som ikke skal være med før beregningene over skyldmarksverdiene kan bli utført. Av eiendommer som ikke tas med, nevner en først og fremst alle som er uten jordbruk. Videre alle eiendommer med under 24 øre i skyld, da disse eiendommer er så små% at jordbruket ikke kan være hovedsaken ved driften av dem. Likedan blir alle salg hvor særskilte forhold gjor at prisen blir vesentlig høyere eller vesentlig lavere enn vanlig, ikke tatt med ved beregningene. Av slike forhold skal en nevne særlig stor husverdi, industribebyggelse, tomteverdier med fosse-, jakt og fiskeretter o. 1. Foruten eiendommer hvor det bare er skog, blir også eiendommer med mye skog, dvs. mer skog enn vanlig i distriktet, holdt utenfor beregningene. Eiendommer med særlig liten husverdi er heller ikke tatt med. Videre kan en eiendom bli holdt utenfor på grunn av at den ligger avsides, fordi det ikke er vei til den, fordi den er særlig tungbrukt eller også fordi den har weft vanskjøttet så verdien er forringet. Andre årsaker som gjør at en eiendom blir holdt utenfor beregningene over skyldmarksverdien, er de personlige og økonomiske forhold. Således blir alle salg mellom slektninger eller *hvor andre personlige forhold spiller inn, holdt utenfor. Likedan eiendommer som er utlagt på skifte, solgt ved tvangsauksjon eller ekspropriert m. v. Som langtidsbevegelse viser skyldmarksv -erdien stigning. Denne prisstigningen har flere årsaker, og det er ikke lett å skille ut virkningene av hver enkelt av dem. En av årsakene er nedgangen i den gjennomsnittlige bruksstørrelse noe som vil bevirke en stigning i skyldmarksverdien fordi små eiendommer gjennomgående har større verdi pr. skyldmark enn store. Det forhold at beregningsmaterialet viser nedgang i bruksstørrelsen, kan dels skyldes en faktisk tendens til oppstykking av eiendommene, dels forskyvninger i omsetningen slik at små eiendommer utgjør en forholdsvis større del av de fritt omsatte eiendommene. Verdistigningen ved utparsellering til tomter kommer ikke til uttrykk skyldmarksverdien, da slike eiendommer ikke tas med ved beregningene. Nedgangen i eiendomsstørrelsen har ikke wart jevn, og det enkelte år kan vise ikke så små avvik fra gjennomsnittene i de nærmeste år. For de eiendommer som dannet grunnlaget for beregningene over skyldmarksverdien var det en sterk nedgang fra omkring 1900 til ca. 1910. Eiendomsstørrelsen gikk da ned fra om lag 2.50 skyldmark til 2.00 skyldmark. Gjennomsnittsstørrelsen holdt seg deretter omtrent uforandret til 1930. Så kom det en ny sterk nedgang som brakte eiendomsstørrelsen ned til om lag 1.50 skyldmark for krigen. I 1942

71 Nr. 1-3. 1945 ble det omsatt få større gårder i fri handel, og gjennomsnittsstørrelsen kom helt ned i 1.10 skyldmark for 1945. I 1946 er det omsatt flere større bruk og gjennomsnittsstørrelsen er igjen økt til 1.50 skyldmark. En annen viktig årsak til verdistigning er den sterkere drift av jorden og oppføringen av bedre og hensiktsmessigere bygninger. Derved øker avkastingen av eiendommene og betinger en høyere omsetningsverdi. Bygging av nye veier og jernbaner eller igangsetting av nye transportruter kan få meget stor betydning for jordbruket i et distrikt ved at fraktene blir lavere, omsetningen lettere og etterspørselen oker. Oppkomsten av nye tettbygde steder virker i samme retning. Ved siden av disse årsaker fører naturligvis svingninger i pengeverdien med seg sterke svingninger i eiendomsverdiene. Ved Prisdirektoratets kunngjøring nr. 22 av 8 oktober 1940 ble det fastsatt prisbestemmelser for faste eiendommer. Ved salg av fast eiendom ble det da forbudt å ta eller kreve høyere pris enn rimelig bedømt etter prisforholdene for faste eiendommer i vedkommende distrikt i tidsrommet 1 januar-8 april 1940. Har en eiendom vært omsatt i tiden 1 januar 1939-8 april 1940 er det forbudt å ta høyere pris enn den som da ble betalt. Fra 1 januar 1948 er bestemmelsene endret noe. De tidligere prisnemnder trer ut av funksjon og takseringen. skal foretas av priskontrollnemndene med adgang til overprøving av Prisdirektoratets distriktskontor. Omsetningen av eiendommer i det siste femår før krigen, 1935-1939, omfattet gjennomsnittlig pr. år 25 775 eiendommer i landdistriktene og 4 754 eiendommer i byene. I 1945 ble det omsatt bare vel halvparten av dette i landdistriktene og vel tredjeparten i byene. I 1946 er omsetningen økt til førkrigsforhold, og omfatter nær 30 000 salg i landdistriktene og vel 4 000 i byene. Nedgangen i antall omsatte eiendommer under krigen var sterkest for de frie salg, dvs. den omsetning hvor prisdannelsen ikke er påvirket av slektskap eller økonomiske forhold. Dette viser seg ved den sterke nedgang i det antall som er tatt med ved beregningen av skyldmarksverdien. Mens det i Arene 1935 1939 gjennomsnittlig var tatt med 2 857 salg pr. år ved skyldmarksberegningen, var antallet for 1945 bare 637 salg. Også i 1946 er det en forholdsvis lav prosent av salgene som er tatt med ved skyldmarksberegningen, men med den store omsetning er tallet allikevel kommet opp i 2 367, eller nær førkrigsforhold. Gjennomsnittsprisen for 1946 bygger derfor på et betydelig bedre materiale enn de foregående årene, men en vil allikevel peke på de generelle svakheter som hefter ved tallene. Selve målestokken skyldmarken er av gammel dato, og verdiforholdene kan ha endret seg vesentlig siden skyldsettingen. Gjennomsnittstallene dekker over betydelig spredning, og særlig for distrikter og størrelsesklasser med få salg kan enkelte tilfelle virke forholdsvis sterkt på resultatene. Særlig kan endringer i eiendomsstørrelsen virke forstyrrende på skyldmarksverdien. En ulempe er det også at det er vanskelig å få tilstrekkelige opplysninger om eiendommene. Disse svakhetene gjelder i særlig grad de enkelte

1948 72 I- 7.23 1919 137 7.3 # 1930 81 7.8 1941 122 -I- 8.90 1920 138 0.8» 1931 75 -t- 67» 1949 132 -I- 8.06 1921 127 -t- 8.2» 1932 70 7.15» 1913 147 + 11.15 1922 1E7 8.0 1933 71 -}- 089 * 1944 145-2.-- 1.02 # 1923 113-1- 3.9 * 1934 76 695» 1945 152 -I- 4.45 1924 116 -I- 3.1 1935 83 -I- 10 27 # 1946 146 ± 4.06 Gjennomsnittspriser pr. skyldmark for drene 1938-1946 og femåret 1942-1946. Gjennomsnittspriser pr. skyldmark Bygdene fylkesvis 1942-1938 1939 1940 1941 1942 1943 1944 1945 1946 1946 Kroner Kroner Kroner Kroner Kroner Kroner Kroner Kroner Kroner Kroner Østfold 8 171 5 889 5 951 6 194 6 814 7 286 8 118 8 184 8 535 8 745 Akershus 8 991 6 199 6 661 6 985 7 666 8 276 9 837 9 915 10 009 8 618 Hedmark 7 978 4 914 5 225 5 761 6 314 7 067 8 073 8 061 8 108 8 517 Opland 7 597 5 380 5 615 6 164 6 531 6 997 7 984 7 782 8 164 7 750 Buskerud 8 512 6 138 6 251 6 811 7 501 8 152 9 064 8 883 8 964 8 334 Vestfold 8 828 6 114 6 271 6 634 6 965 7 732 8 640 8 541 8 823 9 377 Telemark 7 652 5 615 5 748 5 753 6 575 7 148 7 888 369 8 294 7 582 Aust-Agder 8 431 5 890 5 934 6 240 6 846 7 923 8 709 8 952 9 027 8 252 Vest-Agder 8 923 6 288 6 276 6 386 7 451 8 364 9 410 725 9 857 8 631 Rogaland. - 9 635 663! 7 265 7 553 8 061 9 090 10 048 9 112 10 088 9 780 Hordaland 7]00 5 237 5 215 5 715 6 170 6 781 7 673 7 280 7 550 6 854 Sogn og Fjordane 6 393 4 621 4 907 5 200 5 796 6 167 7 052 6 609 6 684 6 167 Møre og Romsdal 6 290 4 748 5 105 5 287 5 540 6 421 6 736 6680 6 691 5 768 Sør-Trøndelag... 7 215 5 197 5 493 5 831 6 275 6 854 6 960 7 092 7 170 7 551 Nord-Trøndelag.. 6 769 4 938 5 021 5 343 6 107 6 635 6 809 7 041 6 916 6 748 Nordland 6 149 4 603 4 759 5 212 5 727 5 960 6 104 6 477 6 752 6 069 Troms 7 200 5 240 5 197 5 718 6 551 6 730 6 964 7 034 7 116 7 658 Riket Riket (Finnmark unntatt ) 8 023 5 617 5 879 6 304 6.865 7 418 8 245 8 161 8 524 8 178 De oppførte gjennomsnittspriser er både for de enkelte fylker og for riket beregnet ved å dividere salgssummen med den samlede matrikkelskyld for de eiendommer som er tatt med.

73 Nr. 1-3. For de enkelte fylkene har prisbevegelsen vært noe forskjellig. Noen fylker, Østfold, Hedmark, Vestfold, Sør-Trøndelag og Troms har vist uavbrutt stigning, mens de fleste av de andre fylkene har en gjennomsnittspris i 1946 på nivå med 1942-1943. I forhold til prisene i 1938 har prisstigningen i prosent i de enkelte fylkene vært: Østfold 48.5 pst. Telemark 35.0 pst. Møre og Romsdal... 21.5 pst. Akershus 39.0» Aust-Agder 40 1» Sør-Trøndelag 45.3 * Hedmark 73 3 5 Vest-Agder 3773 : Nord Trøndelag 36 7 * Opland 44.1 ti Rogaland 4.5 Nordland 31.9.» Buskerud 35.8» Hordaland 30.9 * Troms 46.2» Vestfold 53.4» Sogn og Fjordane 33.5» Riket (unnt. Finnmark) 45.6 Hedmark og Vestfold viser den største stigningen, med 73 og 53 pst. Ellers er stigningen mindre enn 50 pst. størst for østfold og Rogaland, minst i de andre vestlandsfylker og Nordland. I mange tilfelle er fylkenes gjennomsnittstall og stigningstall pkvirket av endringer i gjennomsnittsstørrelsen. I tabellen s. 5 er skyldmarksverdien regnet ut for eiendommer av ulik størrelse. Oppdelingen viser at skyldmarksverdien er størst for de minste eiendommene, og at den stort sett faller ettersom størrelsen øker. Regelmessigheten er mindre utpreget for de større eiendomsklasser fordi beregningsgrunnlaget her er svakere. I forhold til nivhet 1943-1945 viser tallene for 1946 en sterk oppgang i klasse 1, og noe oppgang også i klasse 2, -- bruksstørrelser hvor boligen som regel spiller forholdsvis stor rolle for prisen. For de større egentlige jordbruk er prisnivået uforandret eller noe senket. Dette i forbindelse med økingen antallet større eiendommer, har holdt gjennomsnittsprisen nede til tross for prisøkingen for de mindre eiendommene. I forhold til prisene i 1938 er prisøkingen i de to minste klassene henholdsvis 73 og 56 pst., mens den for klassene 3 til 6 er henholdsvis 39, 42, 33 og 22 pst. Tabellene s. 6 viser antall og beløp for all omsetning av faste eiendommer landdistriktene og i byene. I 1932 ble omsatt 18 243 eiendommer i landdistriktene til en verdi av ca. 122 mill. kr., i 1935 omsatt 20 986 eiendommer til ca. 145 mill. kr. og i 1939 omsatt 29 147 eiendommer til ea. 202 mill. kr. I byene ble det i 1932 omsatt 3 901 eiendommer til ca. 88 mill. kr., i 1935 omsatt 4 143 eiendommer til ca. 90 mill. kr. og i 1939 omsatt 5 383 eiendommer til ca. 152 mill. kr. I årene 1942-1945 gikk omsetningen av faste eiendommer stadig ned. I 1945 ble det omsatt 13 680 eiendommer i landdistriktene og 1 632 i byene til henholdsvis ca. 84.6 og 36.3 mill. kr. I 1946 er omsetningen mer normal. I tabellen s. 7 er satt opp særskilt skyldsatte landeiendommer (bruksnummere) etter skattefogdenes oppgaver og deres matrikkelskyld. Videre har Forts. s. 76.

1 1948. 74 Gjennomsnittspriser pr. 8kyldmark for jordbrukseiendommer av ulike 8torrel8e. Klasse 1 Klasse 2 Klasse 3 Klasse 4 Klasse 5 Klasse 6 Klasse 7 År Alle 0.24-0.50 0.51-1.00 1.01-3.00 3.01-5.00 5.01-10.00 110.01-20.00 20.01 klasser Fylker skyld- skyld- skyld- skyld- skyld- skyld- skyld- av jordmark mark mark mark mark mark mark og mer bruk Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. 1945. 3stfold 14 203 11 165 8 866 9 851 5 625 6 956-8 530 kershus 15 707 14 488 11 674 7 237 5 569 8 817-10 009 Tedmark 11 083 8 154 7 364 4 627 7 958-8 108 )pland 11 057 7 898 6 605-8 534-8 164 3uskerud 12 462 10 512 10 218 8 359-5 817-8 964 Testfold 18 519 12 245 9 060 8 038 5 163 - - 8 823 [1e1emark 9 480 9 059 7 114 8 108 - - 8 294 k.ust-agder 13 609 11 591 8 024 7 411-9 027 Test-Agder 10 095 11 874 8 932 - - 9 857 Iogaland 12 449 11 240 9 330 - - 10 088 forclaland 9 949 8 852 6 803 6 037 - - 7 550 iogn og Fjordane. 11 623 9 928 4 858 4 354 - - - 6 684 Vlore og Romsdal. 9 111 6 292 4 492 - - - 6 691 ør Trøndelag 10 837 8 801 7 041-3 531-7 170 gord-trondelag 10 082 9 197 7 230 3 831 4 213 6 916 ordland..... 7 603 8 076 4 2431 - - - 6 752 [roms 8 631 5 990-1 - - 7 116 1946. 3stfold 16 688 14 141 10 170 9 590 6 821 6 002 8 745 kkershus....... 20 159 14 508 10 941 8 147 7 306 6 375 8 618 Tedmark. 14 646 10 547 8 509 5 716 5 286 5 082 8 511 )pland 11 228 9 794 9 707 5 196 5 107-7 75C 3uskerud 14 255 11 664 9 023 6 794 5 748 6 034 8 334 Testfold 18 998 15 470 10 733 8 099 7 593 6 640 9 377 Telemark.... 15 473 8 880 7 011 6 151 5 486 4 286 7 582 kust-agder. 065..... 16 449 12 8 862 5 878 5 2921-8 252 Test-Agder....... 14 031 11 737 7 762 6 483-8 631 logaland.... 19 636 13 963 8 763 6 639 5 565-9 78( lordaland...... 12 570 8 150 6 na 7 033 - - 6 854 3ogn og Fjord ' ane..,14 263 8 274 5 219 5 492 3 809 6 161 Vlore og Romsdal.. 10 173 6 522 4 845 4 330 4 197-5 76E sør-trøndelag 14 196 9 779 6 429 6 697 7 017-7 551 ord-trøndelag 12 536 7 474 6 352 4 376 3 153 6 74E gordland 9 809 6 440 4 171 - - 6 06t rroms........ 10 602 7 231 6 468-7 65. Riket. Finnm. unntatt 1937 7 207 6 395 5 629 5 127 4 787 4 331 4 262 5 n ---* 1938 7 913 6 612 5 898 5 023 4 896 4 728 3 610 56V --» 1939 8 561 7 017 5 985 5 689 5 034 4 534 4 131 587 --»-- 1940 8 930 7 658 6 295 6 313 5 752 5 228 5 464 6 304» 1941 9 977 8 145 6 770 6 380 5 864 5 837 5 866 6 861 --)>--- 1942 10 213 8 704 7 456 6 777 6 433 5 599 6 153 74U ---4 1943 11 261 9 433 7 490 7 407 7 171 6 298-8 241 --»---- 1944 11 326 9 151 7 815 6 999 6 712 5 959-8161 ---» 1945 11 040 9 583 8 349 7 3721 6 317 7 162-8 52, -4---- 1946 13 717 10 304 8 205 7 110 6 506 5 768-8 17

75 Nr. 1-3. Alle salg av faste eiendommer i landdistriktene i årene 1942-1946. Bygdene fylkesvis Salg Beløp 1942 1943 1944 1945 11 1946 1942 1943 1944 1945 I 1946 1000 kr. I 1000 kr. 1000 kr. I l000kr.i 1000 kr. Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sor-Trøndelag. Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Bygder i alt Tallet er rettet. 1 177 3 419 2 155 1 411 1 684 1 358 911 593 628 1 456 2 223 654 1 531 1 217 753 1 565 1 033 738 1 015 2 667 1 730 1 231 1 450 1 071 905 572 LOS 1 232 2 078 693 1 227 1 314 774 1 263 651 503 927 2 604 1 555 1 328 1 316 976 702 437 434 1 097 1 779 583 1 209 1 034 620 1 025 626 182 620 1 880 1 008 956 883 845 538 393 355 812 1 492 469 893 820 443 846 376 46 1 842 3 594 2 056 1 810 1 813 2 018 1 166 985 1 022 2 064 2 726 898 2 021 1 803 1 200 1 799 946 209 13 755 48 325 15 265 11 126 15 095 12 711 9 108 5 310 4 397 7 298 12 970 21 052 6 632 6 957 3 851 4 311 2 231 1 313 8 802 8 275 5 602 18 081 36 841 31 036 22 876 52 884 12 720 10 550 6 156 15 411 8 496 8 205 5 681 11 809 8 960 10 240 '5807 13 961 8 330 8 021 7 279 23 551 6 025 5 561 3 133 7 137 3 910 5 815 2 363 6 119 3 902 257Ö 2 313 7 219 6 713 6 280 4 745 13 772 7 822 7 434 5 473 13 331 3 557 3 040 2 124 6 433 3 903 3 371 2 543 6 760 7 032 4 901 3 832 9 586 3 776 3 010 191 5 545 3 313 2 178 1 732 5 545 1 702 1 491 889 3 209 1 042 369 123 541 24 5061 20 9841 18 434 13 6801 29 972 201 7071 136 8461 122 3471 84 6621 220 894 Alle salg av faste eiendommer i byene i årene 1942-1946. Byene fylkesvis Salg Beløp 1942 1943 1944 1945 1946 1942 1943 1944 1945 1946 1000 kr. I 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr.1 1000 kr. Østfold Akershus Oslo Hedmark Opland......... Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sor-Trøndelag. Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark 192 32 233 26 48 199 291 299 203 161 371 336 10 295 226 90 241 53 55 190 13 163 26 30 162 188 312 119 84 270 203 1 153 158 49 189 48 36 Byer i alt 33551 23941 2 179 187 119 17 15 133 115 17 9 28 24 138 127 201 194 218 158 107 91 103 80 241 217 202 119 11 4 155 156 120 86 32 28 221 67 28 16 20 7 361 35 200 64 47 307 400 381 278 248 570 277 22 373 156 43 282 70 24 4 929 462 34 148 436 1 623 3 340 6 220 3 395 1 872 4 209 5 743 12 705 127 5 038 6 605 1 493 2 561 793 588 3 805 512 24 305 1 014 487 2 531 2 679 3 359 1 447 2 033 3 627 7 455 15 2 425 3 618 1 192 1 857 1 318 223 3 472 2 006 5 586 279 289 605 16 862 10 307 19 757 481 195 1 678 694 752 1 072 1 795 1 888 4 184 268 2 824 9 215 2 084 1 614 3 606 1 286 1 158 3 011 2 783 2 182 5 839 4 403 3 473 9 368 6 308 3 936 10 200 59 262 126 1 876 1893 4 975 2 980 2 050 5 159 471 475 815 1 436 516 2 602 362 394 1 264 83 61 166 1 6321 4 1381 96 287 63 9021 50 3921 36 2751 89 228

1948. 76 en med oppgaver over den gjennomsnittlige skyldmarksverdi for femåret 1942 1946 og for året 1946. Til slutt har en satt opp verdien av landeiendommene fylkesvis, beregnet ph dette grunnlag. For hele landet er verdien beregnet til 3 910 mill. kr. som gjennomsnitt for 1942-1946 og 3 939 mill. kr. etter gjennomsnittsverdien for 1946. For femåret 1941-1945 var verdien beregnet til 3 690 mill. kr. I tillegg til denne verdioppgave kommer sa den merverdi som ligger i skog til mer enn husbehov, industrianlegg, stor hus- og tomteverdi, fosse-, jakt- og fiskeretter o. 1., da eiendommer med slike herligheter holdes utenfor beregningene. Landeiendommene, matrikkelskyld, skyklmarksverdi og beregnet verdi fylkesvis. Fylker Østfold Akershus Hedmark.. Opland Buskerud. Vestfold..... Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland.... Sogn og Fjordane.. Møre og Romsdal. Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag. Nordland....... Troms Finnmark... Riket Seerkilt skyldsatte landeiendommer (bruksnummer) ved utgangen av 1943 Antall 29 215 73 415 57 917 42 929 40 546 34 724 26 942 20 716 24 313 36 907 50 553 22 052 34 894 33 133 21 059 35 791 20 324 15 596 621 031 Skyldmarksverdi Matrikkelskyld Mark 36 968 44 576 52 422 49 873 36 064 26 898 23 885 17 557 15 251 23 035 27 910 25 495 27 523 29 697 29 581 17 396 6 844 4 649 500 624 Landeiendommenes samlede verdi etter skyldmarkens gjennomsnittlige salgsverdi 1942-1946 1946 1942-1946 1946 Kroner 8 171 8 991 7 978 7097 8.512 81828 7 652 8431 8923 9 635 7 100 6 393 6 290 7 215 6 769 6 149 7 200 8 023 Kroner 1000 kr. 1000 kr. 8 745 302 066 323 285 8 618 400 783 384 156 8 517 418 223 446 478 7 750 378 885 386 516 8 334 306 977 300 557 9 377 237 455 252 222 7 582 221 028 219 006 8 252 148 023 144 880 8 631 136 085 131 631 9 780 221 942 225 282 6 854 198 161 191 295 6 167 162 990 157 228 5 768 173 120 158 753 7 551 214 264 224 242 6 748 200 234 199 613 6 069 106 968 105 576 7 658 { 82 750 {88o13 8 178 3 909 954 3 938 733

77 Nr. 1-3. Gjennomsnittspriser for faste eiendommer i landdistriktene herredsvis beregnet etter salg i årene 1942-1946. Herreder Herreder re Østfold. Hvaler Torsnes Borge Varteig Skjeberg........ 30 Berg 15 Idd 11 Aremark 5 Øymark 8 Rødenes.... 5 Rømskog Trøgstad 15 Spydeberg 29 Askim 10 Eidsberg 30 Mysen - Skiptvet 23 Bakkestad 15 Degernes 9 Tune 18 Rolvsoy Glemmen Kråkerøy Onsøy 32 Råde 15 Rygge 12 Våler 25 Hobol 16 Fylket 357 Mk. Ore 1000 kr. Kroner 8 12.67 8 40.26 121.20 76.88 10.59 10.86 33.32 25.37 33.14 71.60 29.98 76.49 44.76 56.36 24.41 22.10 63.36 13.55 38.06 87.53 33.61 960.35 Akershus. Vestby (landdistr.). 24 75.73 Kråkstad 10 30.47 Ski 13 40.30 As - - Frogn 7 12.35 Nesodden 8 8.04 Oppegård - - Aker 30 47.98 Bærum 9 36.86 Asker 19 10.78 Sondre Høland.... 15 61.70 Nordre Høland... 26 53.95 Setskog - - Aurskog 8 5.16 Blaker 8 5.04 Sørum 20 43.01 Fet 11 11.09 Rælingen - 106 930 828 559 111 105 273 178 27 9 650 307 657 392 455 230 228 593 148 294 653 294 7 847 8 171 520 271 349 1.17 91 757 454 137 312 399 58 48 197 119 8 353 5 718 6 830 7 267 10 500 9 696 8 205 7 016 8 215 9 083 10 236 8 584 8 759 8 075 9 402 10 320 9 362 10 930 7 712 7 463 8 737 6 868 8 887 8 660 9 439 11 318 15 773 12 327 19 734 5 058 7 398 11 182 9 464 9 225 10 710 Enebakk Lørenskog Skedsmo Lillestrøm Nittedal Gjerdrum Ullensaker..... Nes Eidsvoll Nannestad Hurdal Feiring Fylket Hedmark. Nes Ringsaker Fumes Vang Løten Romedal Stange Nord-Odal Sør-Odal....... Eidskog Vinger Brandval Grue Hof Asnes Våler Elverum Trysil Amot Stor-Elvdal.. Sollia Ytre Rendal Øvre Rendal Engerdal Os Tolga Tynset Alvdal Folldal Kvikne Fylket Mk. Ore 1000 kr. Kroner 35 102.56 6 14.80 - - 16 42.02 40 75.22 86 70.90 24 29.47 25 42.88 5 3.64 5 3.91 461 891.81 22 94 44 41 20 30 29 23 37 35 32 28 17 16 19 20 40 20 18 17 49.05 129.05 41.34 32.96 19.14 25.03 49.19 55.29 32.06 33.70 33.39 16.98 11.38 13.32 21.17 13.14 23.62 22.23 28.04 8.42 9 15.98 13 7.83-8 6.60 11 13.04 18 14.35 8 7.31-6 4.53 686 733.88 912 177 362 686 638 309 333 41 45 018 326 1 073 411 372 175 218 289 352 254 288 261 158 115 95 148 117 194 158 198 78 8 893 11 926 8 621 9 120 9 004 10 501 7 770 11 236 11 535 8 991 6 652 8 313 9 935 11 277 9 145 8 693 5 871 6 361 7 907 8 534 7 818 9 310 10 100 7 117 6 999 8 887 8 221 7 109 7 046 9 292 134 8 395 61 7 767 49 7 485 99 7 556 93 6 474 53 7 295 42 9.360 5 855 7 978

1948. 78 (Forts.) Herreder Opland. Mk. Ore 1000 kr. Kroner Dovre 16 12.2390 7 396 Lesja 16 14.69 106 7 233 Skjåk 119.1872 7 859 Lom 14 29.06 130 4 473 Vågå 11 9.8855 5 529 Heidal 26 15.24 92 6 036 Sel 22 16.22127 7 859 Nord-Fron 60 41.60 295 7 089 Sor-Fron. 16 14.77 99 6 707 Ringebu 26 25.31 158 6 258 Øyer - - - - Ostre Gausdal. 9 5.85 42 7 222 Vestre Gausdal. 11 7.71 63 8 191 Fåberg 29 24.72 228 9 203 ri Herreder Sigdal Krødsherad Modum Ovre Eiker Nedre* Eiker Lier Røyken Hurum (landdistr.) Ytre Sandsvær... Ovre Sandsvær Flesberg Rollag Nore Uvdal $. -c's pl..pw 5 g') 4.. 0; u9 ',::. 4r ct o b.() (I) cl) T.: "C3 PI 't ed g -.e.,-. Cl tt '-', CD..., 'A 1 ii ' *6' r -g Mk. Ore 1000 kr. Kroner 22 33.99 308 9 070 - - 46 86.58 778 8 984 51 100.74 811 8 049 10 16.47 129 7 823 38 56.07 518 9 238 17 52.30 475 9 088 11 18.46 171 9 247 14 24.62 252 10 244 12 15.28 165 10 818 8 7.55 73 9 695 - - - - - 11 10.01 78 7 780 Biri 14 39.47 232 5 885 Snertingdal 6 4.78 43 8 917 Vardal 22 22.37 283 12 653 Ostre Toten 31 53.60 407 7 601 Vestre Toten 15 20.02 205 10 252 Eina Kolbu 10 12.81 125 9 750 Jevnaker Lunner.... 17 17.51 176 10 040 Gran 13 12.91 100 7 723 Brandbu 20 24.75 237 9 558 Sondre Land 31 16.53 144 8 728 Fluberg 9 5.66 46 8 039 Nordre Land 22 19.82 156 7 887 Torpa 19 13.20 112 8 513 Sør-Aurdal 53 43.85 343 7 812 Etnedal 26 20.86 182 8 724 Nord-Aurdal. 50 56.81 401 7 050 Vestre Slidre 20 30.35 191 6 287 Øystre Slidre 20 36.28 255 7 016 Vang 8 7.74 47 6 046 Buskerud. Tyristrand Hole Norderhov Adal Flå Nes Gol Hemsedal Al Hol Fylket 686 718.32 5 457 7 597 35 19 30 15 35 14 44.06 32.82 34.54 23.25 41.66 12.02 418 243 264 161 310 111 q 492 7 398 7 649 6 927 7 449 9 272 Fylket Vestfold. Strømm 9 21.07 240 11 391 Skoger 11 60.82 559 9 193 Sande 21 22.64 224 9 903 Hof 16 47.36 396 8 367 Botne 14 64.15 489 7 617 Våle 31 107.09 744 6 945 Borre 12 13.95 146 10 444 Ramnes 23 77.04 545 7 070 Andebu 41 62.90 602 9 564 Stokke 65 134.33 1 363 10 149 Sem 50 134.53 1 113 8 274 Nøtterøy 27 30.93 405 13 105 Tjøme 13 13.33 173 13 003 Sandar 87 172.68 1 581 9 153 Tjølling 27 61.89 551 8 897 Stavern - - - Brunlanes 25 30.67 256 8 357 Hedrum 38 67.42 556 8 244 Lardal 18 30.92 243 7 863 Fylket Telemark. Siljan Gjerpen Eidanger Bamble Skåtøy Sannidal Drangedal Solum Holla 423 659.19 5 611 8 512 528 1153.72 10 185 8 828 40 9 5 24 7 31 22 25 67.32 20.50 3.10 33.87 15.44 28.04 33.58 26.78 545 155 24 253 114 204 264 246 8 103 7 560 7 629 7 467 7 393 7 259 7 847 9 181

79 Nr. 1-3. (Forts.) Herreder g CD P., Herreder. r., -c p., z ta P- pt4 o! c4' t-4 ' Mk. Ore 1000 kr. Kroner Mk. Ore 1000 kr. Kroner Vest-Agder. 10 Lunde 39 10.15 46.86 348 7 428 Randesund...... 112 11 034 Bø 34 32.61 247 7 561 Oddernes 11 8.75 119 13 543 Sauherad 32 28.17 222 7 865 Tveit Heddal 14 34.09 220 6 445 Vennesla Hægeland 7 8.26 111 13 438 Gransherad Øvrebø 9 11.29 137 12 090 Hovin Greipstad Tinn Søgne 15 11.63 136 11 660 Halse og Harkmark 18 27.74 251 9 063 Holum 11 18.00 113 6 250 Hjartdal 41 Seljord 33.55 236 7 028 Kviteseid 6 9.73 62 6 387 Øyslebø 11 Nissedal - - - - Laudal 17.81 131 7 327 Fyresdal 6 7.26 51 7 066 Mo - Lårdal - Vinje 8 6.9648 6 954 Rauland 11 6.05 46 7 628 Fylket Aust-Agder. Gjerstad Vegårshei Søndeled...... Holt Dyp-våg Flosta Stokken Østre Moland Froland Øyestad Tromøy Hisøy Fjære Landvik.... Eide...... Vestre Moland Hovåg Birkenes Åmli Gjøvdal Tovdal Mykland Herfoss Vegusdal Iveland Hornnes Evje Bygland Hylestad Valle Bykle 386 462.14 3 536 7 652 19 15.54 137 8 800 26 18.94 209 11 053 19 25.27 202 7 982 6 5.35 50 9 346 - - 10 31.05 218 7 005 15 14.27 114 7 995 24 29.00 262 9 038 15 19 94 186 9 305 - - - 13 20.94 189 9 019 18 34.73 247 7 109 5 5.86 7 15.40 6 17.51 7 12.00 53 8 959 100 6 494 171 9 745 95 7 921 Fylket 242 330.51 2 787 8 431 Finsland Bjelland Grindheim Åseral Konsmo Vigmostad Sør-Audnedal Spangereid Austad Lyngdal Kvås Hægebostad Eiken Fjotland Kvinesdal Feda Herad Spind Lista Hidra Nes Gyland Bakke Tonstad Øvre Sirdal Fylket Rogaland. Sokndal Lund Heskesta,d Bjerkreim Helleland Eigersund Ogna Varhaug Nærbø Klepp Time 8 7.35 72 9 776 11 14.13 105 7 431 6 5.15 41 8 029 6 8.22 51 6 204 25 24.55 206 8 381 15 14.57 129 8 873-21- 24.34 176 7 212 7 7.42 59 7 999 9 8.16 74 9 069 28 18.11 200 11 060 10 13.28 109 8 193 19 22.42 181 8 070 5 3.30 26 7 955 1] 10.20 90 8 843 6 4.63 52 11 307 8 4.51 Si 11 375 328 346.96 3 096 8 923 6 6.14 36 5 782 6 8.92 70 7 870 - - 6 5.73 51 8 866 8 18.89 106 5 611 9 11.57 95 8 176 - - - - 23 25.21 227 9 003 8 10.25 121 11 785 19 14.83 208 14 016 26 32.21 316 9 798

1948. 80 (Forts.) Herreder E Herreder Mk. Ore f1000 kr. Kroner Mk. Ore 1000 kr. Kroner jestal Høyland Sola Madla Hetland Randaberg Hale Forsand Strand Årdal Fister Hjelmeland Sul dal Sauda Sand Erfjord Jelsa Nedstrand Sjernaroy Finnøy Rennesøy Mosterøy Kvitsøy Bokn Tysvær Avaldsnes Stangaland Åkra Skudenes Utsira Torvastad Skåre 'Skiold Vats Tmsland Vikedal Sandeid Fylket Hordaland. Etne 'Skånevik Fjelberg Olen Vikebygd Sveio Valestrand... Moster Bømlo....... Bremnes....... Stord....... 7 30 30 10 35 7 7 16 13 14 7 7 20 7 8 8 6.51 38.27 31.75 7.50 32.90 7.75 4.46 15.90 11 10.64-7 10.42-6 2.96 106.35 7 16.47 11 11.28 9 9.86 12.39 15.12 11.18 8.76 21.49 6.21 18.23 9.81 53 463 337 109 469 105 53 121 101 99 25 52 103 105 115 117 139 56 63 229 46 136 89 431 489.85 4 720 13 16.42 138 16 19.24 115 15 23.47 190 12 14.50 108 6 6.99 45 8 172 12 105 10 599 14 567 14 253 13 548 11 816 7 623 9 464 9 453 8 279 8 126 6 254 9 340 11 684 9 411 9 173 4 987 7 215 10 658 7 397 7 460 9 037 9 635 8 433 5 982 8 090 7 479 6 423 Fitjar Tvsnes Kvinnherad Varaldsøy Strandebarm Jondal Odda Røldal Ullensvang Kinsarvik... Eidfjord Ulvik Granvin Voss Vossestrand Evanger Kvarn Hålandsdal Strandvik Fusa Samnanger Os Austevoll Sund Fjell Askøy Laksevåg Fana Haus Bruvik Modalen Hosanger.... Hamre Åsane Meland Alversund Herdla Hjelme Hordabo Manger Sæbø Lindås Austrheim.. Masfjorden Fylket Sogn og Fjordane. Gulen Solund 6 4.97 21 28.78 6 4.33 21 20.42 5 3.15 5 2.90 8 8.67 12 9.89 17 11.57 15 8.48 7 12.09 12 15.10 8 7.67 14 19.63 7 9.25 5 5.67 10 12.82 7 3.68 18 6 7 348 9 8.03 19.92 5.86 6.67 384.56 30 199 37 146 20 23 42 66 83 106 119 137 45 115 73 34 85 35 56 111 54 32 2 730 5 956 6 912 8 545 7 146 6 349 7 819 4 856 6 673 7 156 12 452 9 835 9 066 5 880 5 846 7 892 5 929 6 633 9 378 7 011 -- 5 585 9 152 4 738 7 100 8 8.90 41 4 579

81 Nr. 1-3. (Forts.) Herreder E Herreder co C) tsz Askvoll Fjaler Gaular Jolster Førde Naustdal Vevring Eikefjord Bru Kinn Bremanger Sor-Vågsøy Nord-Vågsøy Selje Davik Eid Hornindal Gloppen Breim...... Innvik Stryn Fylket 10 5 lik. Ore 1000 kr. Kroner 2.01 Hyllestad 15 32.38 131 4 059 Hjørundfjord 5 16 Brekke - Sunnylven - - Lavik 8 7.41 53 7 126 Norddal 15 15.05 79 Kyrkjebø - Stranda 7 4.82 32 Vik 6 11.31 68 6 021 Stordal 7 6.92 32 Balestrand 10 21.55 119 5 501 Ørskog 15 10.48 61 Leikanger 6 10.81 60 5 569 Sykkylven 19 12.37 78 Sogndal 90 33.45 263 7 862 Skodje 26 16.37 110 Aurland 7 7.04 46 6 577 Vatne 10 8.32 46 Lærdal 13 21.67 163 7 540 Borgund 59 42.83 295 Borgund - Giske 106 6.04 46 Årdal..... Vigra 4.40 22 Hafslo 15 17.75 110 6 180 Haram 27 18.81 116 Luster 20 21.94 163 7 411 Jostedal 5 4.93 40 8 114 Vestnes 26 25.74 161 Tresfjord 9 8.35 54 Voll 10 10.64 69 6 452 Eid 11 15.90 85 5 368 Grytten.... Hen 6 7.65 6 013 Veøy 15 5.20 6 442 Eresfjord og Vistdal 8.46 7.88 4.83 10 14.97 243 322.26 46 34 -- - 64 57 More og Romsd a 1. 7.72 Vannylven 10 55 Syvde Rovde Sande Herøy 4.09 39 Ulstein Hareid Dalsfjord Volda Ørsta Vartdal 37 89 2 060 Nesset Bolsøy 7 612 Sør-Aukra 7 272 Sandøy Nord-Aukra Fræna Bud 7 578 Hustad Eide Kornstad Kvernes Bremsnes Grip 5 919 Frei Gjemnes 6 393 Ore Straumsnes Tingvoll Øksendal 7 095 Alvundeid - Sunndal Stangvik.... - Asskard... 9 413 Surnadal - Rindal Stemshaug Aure Valsøyfjord Halsa Tustna 11 20 7 10 15 7 20 6 6 5 6 6 17 9 Mk. Ore 1000 kr. - - 21.94 102 5.63 37 18.44 92 - - 10.69 75 23.65 162 4.40 29 - - 7.77 50 12.03 71 3.75 25 12.55 84 - - 3.08 21 4.18 36 3.39 25 Krone r 7 915 5 272 6 701 4 682 5 773 6 271 6 727 5 553 6 877 7 558 4 913 6 151 6 241 6 509 4 626 6 572 4 981 -- 7 012 6 845 6 698 6 435 5 914 6 693 6 729 6 656 8 599 7 286 - - - 17.11 108 6 283 - - 4.18 32 7 656 - - - 1.92 15 7 872 - - 13.30 67 5 038 4.80 37 7 625

1948. 8 2 (Forts.) Edøy Brattvær Hopen Herreder Sør-Trøndelag Vinje Hemne Snillfjord Heim Sandstad Fillan Hitra Kvenvær Sør-Frøya Nord-Frøya Ørland Agdenes Lensvik Rissa Stadsbygd...... Stjørna Bjugn Nes Jossund..... Åfjord Stoksund... Roan Osen Opdal Rennebu Meldal Orkland Orkdal Orkanger a) rc. a) e 7.3 E rw e ZIO rn C? pw...i (1) P "C$ P4 c( i brjfe P -", co ''-o W Fylket 510 415.87 Mk. Ore 1000 kr. Kroner 22.62 4.18 5.39 28.19 30.09 5.37 5.13 6.69 12.30 8.96 8.94 22.21 11.46 12.81 18.37 37.97 2 616 6 290 131 5 805 25 6 089 31 5 726 - - 228 193 50 58 43 78 54 43 159 102 98 129 253 Røros Røros landsogn Brekken Glåmos 5.08 Ålen 33 Haltdalen Singsås Budal Støren Soknedal Horg 5.95 40 Hølonda Flå Melhus 5 16 3.63 24 15 19 16 11 8 -- 7 13 9 9 13 15 8 11 21 8 094 6 419 9 274 11 267 6 454 6 364 6 049 4 790 7 168 8 928 7 674 7 016 6 671 6 440 6 672 Herreder Leinstrand Byneset Buvik Skaun Børsa Geitastrand Strinda Tiller Klæbu Malvik Selbu Tydal Fylket Nord-Trøndelag. Meråker Hegra Lånke Stjørdal Skatval Asen Frosta Leksvik Stranda Skogn Frol Verdal Ytterøy Mosvik Verran Namdalseid Malm Beitstad Sandvollan Inderøy Røra Sparbu Ogndal Egge Stod Kvam Snåsa 7 7 6 20 7 21 Mk. Ore 1000 kr. Kroner 14.06 7.30 14.38 39.78 4.47 21.36 363 478.26 10 11.57 9 14.61 10 5.19 5 13.14 6 17.12 14 11.02 9 6.73 21 27.35 14 8.47 34 33.74 6 11.29 7 4.57 14 20.96 10 9.22 9 9.07 7 12.67 11 25.39 11 17.16 97 68 143 376 52 120 3 451 -- 86 88 50 90 105 75 47 196 74 246 51 41 121 69 70 100 146 78 Sørli Nordli Røyrvik Nainsskogan Harran 6 694 Grong Høylandet 33.39 213 6 382 Overhalla 10 14.25 i 106 6 90C 931e 9 937 9 454 1164k 5 629 7 21Z 7 46S 6 059 9 59Z 6 811 6 13( 6 841 6 97C 7 17f 8 69Z 7 27 4 52C 8 96E 5 79( 7 50( 7 72C 7 892 5 75( 4 57f 7 43",

83 Nr. 1-3. ;Forts.) Herreder Herreder z co PLipw E cc3 ' oe. r, Vemundvik Klinga Dtterøy Fosnes Flatanger Vikna ærøy Ko!vereid Foldereid Gravvik Leka Fylket Nordland. Bindal Seimna Velfjord Brønnøy Vega Vevelstad Fjotta Flerøy Nordvik Alstahaug Stamnes Leirfjord Drevja Vefsn 3rane Hattfjelldal Dønnes Nesna Elsfjord Korgen Sør-Rana FIemnes Kord-Rana Lurøy Fræna Rødøy Meløy Gildeskål Beiarn -Saltdal Fauske Skjerstad Bodin Kjerringøy Sørfold Nordfold Leiranger. Steigen Hamarøy Tysfjord Lødingen Tjeldsund Evenes 6 5 9 12 5 6 12 10 5 8 6 1 1 10 9 5 8 13 5 11, -- 6 5 Mk. Ore 5.28 3.43 8.12 12.92 3.62 6.27 4.90 2.39 5.96 6.43 4.41 4.76 8.93 3.78 10.30 2.97 2.24 40 29 48 93 29 30 23 298 341.34 2 311 7.80 5.91 4.40 9.39 5.86 4.27 3.32 2.50 11.89-34 38 23 48 32 31 28 12 53 12 43 36 23 37 54 20 47 -- 19 13 Kroner 7 481 8 397 5 951 7 224 8 025 4 825 4 725 6 776 4 295 6 469 5 227 5 064 -- 5 520 7 190 8 449 4 808 4 424 4 906 - _- y 7 198 5 591 5 261 7 728 6 060 5 370 4 58-9- 6 229 5 580 Ballangen Ankenes Røst Værøy.. Moskenes Flakstad Buksnes Hol Borge Valberg Gimsøy Vågan Hadsel Bø Øksnes Langenes Sortland Bjørnskinn Dverberg Andenes Fylket Troms. Kvæfjord... Sandtorg Skånland.... Trondenes Bjarkøy Andørja Ibestad Astafjord Gratangen Lavangen Salangen Bardu Overbygd Målselv Sørreisa Dyrøy Tranøy Torsken Berg Hillesøy. Lenvik Malangen Balsfjord Tromsøysund Helgøy Karlsøy Ullsfjo'rd Lyngen..... Storfjord Kåfjord....... Skjervøy.. Nordreisa Kvænangen 8 7 8 13 5 46 26 10 21 14 9 Fylket 205 5.87 3.20 5.27 7.38 4.87 27.87 10.80 4.55 11.28 6.94 3.11 400 254.98 18 12 38 14 8 9 7 10 Mk. Ore 1000 kr. Kroner 7.60 45 5 908 3.23 22 6 832 - - 5.54 30 5 449 2.39 18 7 448 11.47 7.47 22.51 7.40 3.27 4.62 2.71 3,95 114.11 40 17 30 43 39 186 83 32 -- 84 53 19 1 568 91 52 156 51 19 37 18 39 822 6 840 5 393 5 666 5 847 7 965 6 672 7 723 6 945 7 448 7 673 6 064 6 149 7 955 6 924 6 938 6 932 5 933 8 052 6 734 8 038 7 200

1948. 84 Høsten i Norge 1947. I Statistiske Meddelelser for 1947, nr. 10-12, ga Byrået en foreløpig oversikt over høsten i Norge i 1947, etter Landbruksdirektørens meldinger om høst utsiktene På grunnlag av oppgavene fra den representative jordbrukstellingen 20. juni 1947 og meldingene fra jordstyrene om høstutbyttet, har en nå foretatt den endelige beregning av jordbrukets avkasting i 1947. For rikets bygder under ett er høstutbyttet i 1947 beregnet til: Areal i 1947 dekar Avling i kg pr. dekar Beregnet avling Pst. i 1947 Kvalitet av midtonn 11000 f.e. delsår 1) Høsthvete 2 954 149.9 443 443 66.7 4.3 Vårhvete 288 615 158.5 45 756 45 756 73.9 4.1 Høstrug 6 734 148.4 999 999 70.8 4.3 Vårrug 6 697 149.5 1 002 1 002 80.5 4.3 Bygg 391 109 206.9 80 940 80 940 88.7 4.0 Havre 757 207 173.7 131 539 109 616 74.5 3.8 Blandkorn 38 292 193.3 7 401 6 728 78.8 4.1 Erter 9 428 144.6 1 364 1 364 71.8 3.8 Korn og erter 1 501 036 179.5 269 444 246 848 78.3 4.2 Potet 568 589 1 615.5 918 546 204 121 76.3 4.0 Fôrnepe 66 277 3 383.1 224 224 18 685 74.1 3.6 Kålrot 84 740 2 500.0 211 846 23 538 59.2 3.6 Fôrbete 17 128 3 624.6 62 082 6 898 76.4 4.1 Fôrmargkål 7 416 3 568.0 26 460 2 940 73.4 4.0 Gronnfôr (tort) 178 191 478.0 85 175 34 070 87.3 4.0 Hoy fra eng på dyrket jord. 4 804 774 431.9 2 075 386 830 154 85.8 4.2»» natureng på innmark 1 167 244 281.2 328 195 131 278 97.6 4.1 seterlekker 160 374 268.0 42 983 17 193 96.2 4.3» utslåtter 294 498 142.7 42 015 16 806 101.3 4.0 Halm 1 501 036 238.0 357 180 87 117 76.3 3.9 I alt 1 000 f.e 1 619 648 83.1 Kvaliteten er betegnet med 5 =- særdeles god, 4 meget god, 3 = god, 2 =- mindre god og 1 dårlig. Ved omregningen til fôrenheter er brukt følgende forholdstall: 1 f.e. 1 kg hvete, rug, bygg, erter, 1,2 kg havre, 1.1 kg blandkorn, 4.5 kg poteter, 9 kg kålrot, fôrbete og fôrmargkål, 12 kg fôrnepe, 2,5 kg høy, 4.1 kg halm, 2.5 kg tørt grønnfôr. I tillegg til denne beregnede avlingsmengde kommer utbyttet av beitene - beregnet til 830 600 tonn f.e. i 1939. Når en skal dømme om de oppgitte prosenter i forhold til middelsår, må, en huske på at begrepet middelsår nærmest betegner den avlingsmengden en regner med å få i jamt gode år, når intet uforutsett støter til. Det er bare den mest årsikre veksten, høyet, som i gjennomsnitt for en lengre årrekke kommer opp i omtrent 100 pst. av middelsårsavl. For åkervekstene er gjennomsnittsprosentene for årene etter 1900 mellom 89 og 93, for høstutbyttet i alt 96. Etter en rekke dårlige avlingsår under krigen kom høstutbyttet i alt for

85 Nr. 1-3. 1946 opp på nivå', med gjennomsnittet for 1935-37, uten å nå rekordavlingene i 1937-38-39. Høstutbyttet for 1947 ligger igjen mye lavere med i alt 1 620 mill. fôrenheter, beregnet til 83 pst. av et middelsår. De fleste vekster ga mindre avl pr. dekar enn i 1946, samtidig som arealene av de mest yterike vekster var redusert. Høstutbyttet i 1947 er sterkt preget av de usedvanlige værforhold, og både over de utpregede tørkedistrikter på Ostlandet og andre steder var avlingene ofte svært ujamne, noe som også gjorde det vanskelig å bestemme gjennomsnittstall for herredene. I Statistiske Meddelelser 1947 nr. 10-12 er det gitt en nærmere omtale av høyavlingen. Potetavlingen i 1947 ble i alt 918 546 tonn mot 1.2 mill. tonn i 1946. Nedgangen skyldes både mindre potetarealer og dårligere utbytte pr. dekar. Avlingen er i alt beregnet til 76 pst. av et middelsår, men prosenten veksler fra 50-65 på Østlandet til nær 100 på Vestlandet og nordafjells. Hvor tørke reduserte avlingen, var virkningen av tørken noe forskjellig etter jordsmonnet, og tidlig poteter klarte seg bedre enn de sene sortene. I flere store herreder i Ostfold, Akershus og Buskerud er potetavlingen vurdert til mindre enn halv middelsårsavl. Vestfold fikk jamt over 50-60 pst. av middelsårsavl. Hadeland og Toten fikk også bare omkring halv middelsars avl mens Hedmarksbygdene oppgir noe bedre resultater. I dalførene østafjells var avlingene vekslende, men kom sjelden over 75 pst av middelsår. Også på Sørlandet var tørken sjenerende, og for det meste vekslet potetavlingene mellom 60 og 80 pst av middelsårsavl. I Rogaland regnet de fleste herreder med omkring middelsårsavl tildels betydelig over. Resten av Vestlandet viste noe varierende utbytte. Noen steder gjorde sensommertørken seg gjeldende, men stort set nådde avlingene opp mot et middelsår. Også i Trøndelag og Nord-Norge kom mange distrikter opp i full middelsårsavl, og fylkenes gjennomsnittstall ligger på 93-98 pst. bortsett fra Finnmark. Kvaliteten av årets potethøst var for de fleste distrikter middels god. Været hostetiden var for det meste bra sønnafjells, men høstregnet gjorde skade i noen bygder i Møre og Romsdal, over store deler av Trøndelag og det meste av - Nordland. Det ble meldt om mye tørråteangrep nordafjells. Også fra vestlandsbygder hvor potetene kom tørre i hus, er det nevnt tørråteskade i kjellerne. Avlingen i 1947 av rotvekster og fôrmargkål var i alt 524 612 tonn. Dette er noe mindre enn i 1946, som også var et dårlig år for rotvekstene. I tørkedistriktene tok rotvekstene stort sett mer skade enn potetene, og mange steder ble de harvet opp igjen. 1/ 3 av middelshrsavl var ingen sjeldenhet som. herredsgjennomsnitt. Vestlandet, Trøndelag og Nord-Norge fikk derimot gjennomgående bra rotvekstavling med full middelsårsavl for mange bygder og 80-100 pst. som fylkesgjennomsnitt. For hele landet ble kålrotavlingen dårligst, fordi Ostlandet her spiller en avgjørende rolle. For fôrnepe, fôrbete og f ôrmargkål bidro avlingene i Trøndelag og Rogaland til et noe bedre resultat.

1943. 86 Grønnfôravlingen var i alt forholdsvis bedre enn rotvekstavlingen. Mange av de strøk hvor grønnfôret spiller størst rolle dalførene på Ostlandet og Nord-Norge fikk bra avlinger, men Nord-Norge hadde dårlig bergingsvær, så mye ble ødelagt. Avlingen i 1947 av korn og erter ble i alt 269 444 tonn mot 377 827 tonn i 1946. Nedgangen skyldes både mindre arealer og dårligere avlinger pr. dekar. En del korn ble slått som gronnfôr eller fôret opp direkte fra hesjene. Dyrkingen av høstsæd var sterkt redusert i 1947. Avlingen var gjennomgående dårlig, særlig i Østfold, som har en vesentlig del av høstsædarealene. Vårhveten ga noe bedre gjennomsnittsavling. Særlig i Hedmark og Opland er det viktige korndistrikter som fikk hveteavlinger på omkring 90 pst. av middelsårsavl. Resten av Ostlandet hadde dårligere og ujamnere avling, og til tross for at Trøndelag hadde avlinger på vel 90 pst. av middelsår, kom avlingen for hele landet bare opp i 74 pst. med 158 kg pr. dekar. Bygg var den kornart som ga forholdsvis best avling, med et gjennomsnitt for hele landet på 207 kg pr. dekar, vurdert til 89 pst. av et middelsår. Bygget klarte seg best av kornartene i tørkedistriktene og er forholdsvis mye dyrket også i andre landsdeler hvor avlingene var bedre. Likesom vårhveten, ga bygget jamne avlinger i det meste av Hedmark og Opland med omkring 90 pst. av middelsårsavl, mens Ostlandet ellers hadde ujamne avlinger ned til 50 pst. av middelsårsavl. Rogaland fikk jamt over full middelsårsavl, mens resten av Vestlandet fikk mer ujamne avlinger. Trøndelag, som har betydelige byggarealer, fikk gjennomgående 80-100 pst. av middelsårsavl med fylkesgjennomsnitt på 95 og 90 pst. for Sør- og Nord-Trøndelag. Havren ga soin gjennomsnitt for hele landet bare 174 kg pr. dekar 74.5 pst. av et middelsår. Havren led mer under tørken på, Østlandet og ble skadd av dårlig høstevær på Vestlandet og nordafjells i større grad enn bygget. Blandkom dyrkes vesentlig i Opland fylke. Avlingene l gjennomgående mellom. bygg og havre. Arealet av erter var noe større i 1947 enn i 1946, men dyrkingen er spredt, og en har få holdepunkter for vurdering av avlingen. For hele landet er den beregnet til 145 kg pr. dekar 72 pst. av et middelsår. Halmavlingen ble, som rimelig var, svært liten i tørkedistriktene, men var noe bedre i store deler av Hedmark og Opland, og var over 90 pst. av et middelsår på Vestlandet og nordafjells. Kvaliteten av kornavlingen i 1947 var god over det meste av Ostlandet, men kornet var smått, og for havren ble det stor skallprosent. Det var for det meste bra vær i høstetiden over Ostlandet og Sørlandet. Korn ble skadd av regnet i enkelte bygder på Vestlandet, over store deler av Trøndelag og det meste av Nord-Norge. Tabelle ne s. 87-90 viser avlingen i de enkelte fylker.

87 Nr. 1-3. Fylker Høstutbyttet i jordbruket 1947. Avl pr. dekar Beregnet samlet avl Poteter Pst. av middelsår Kvalitet Avl pr. dekar Grønnfôri Beregnet samlet avl Pst. av middelsår Kvalitet Kg Tonn (5-1) Kg Tonn (5-1) Dstfold 1 259.0 53 599.4 58.6 4.1 345.0 2 362.6 67.6 4.2 kkershus 1 151.0 59 896.9 58.7 4.2 367.7 2 596.3 65.0 3.6 Fled/nark 1 452.6 102 456.2 64.5 4.2 498.6 11 445.9 85.0 4.5 )pland 1 342.8 72 795.9 59.1 4.1 497.6 12 068.8 84.9 4.2 Buskerud 1 044.1 26 605.8 50.2 4.1 335.5 2 815.5 65.5 4.0 Vestfold 1 333.8 48 741.1 62.2 4.1 350.0 1 047.6 65.0 3.0 Felemark 1 286.5 26 243.3 61.7 4.0 360.9 2 206.5 69.7 4.2 Nust-Agder 1 514.3 21 018.5 74.1 4.4 342.5 1 152.9 77.7 4.3 Vest-Agder 1 433.4 18 963.9 76.1 4.2 399.3 1 715.4 76.1 4.2 Rogaland 2 202.3 104 173.2 104.9 4.4 470.6 4 730.5 90.9 4.7 Eiordaland 1 939.3 52 855.6 99.5 4.0 479.3 4 178.5 91.0 4.2 Sogn og Fjordane 1 934.5 37 670.5 96.2 4.2 525.0 3 760.1 95.0 4.8 Vlore og t, Romsdal..... 2 132.4 59 383.1 96.8 3.9 478.0 4 521.9 95.5 4.1,ør Trøndelag 2 185.3 56 509.7 97.7 4.1 511.1 5 312.9 97.5 4.3 Kord-Trøndelag 2 093.0 92 079.4 92.5 3.8 443.3 2 687.7 94.2 4.3 Kordland............. 1 796.6 55 739.5 93.9 3.3 534.3 12 024.4 97.9 3.5 Froms 1 815.7 27 713.0 95.8 3.9 629.3 8 953.1 101.1 3.2 Finnmark 1 251.4 2 101.1 86.3 3.6 478.9 1 594.3 95.0 3.3 Rikets bygder 1 615.5 918 546.1 76.3 4.0 478.0 85 174.9 87.3 4.0 Halm i alt Fylker Avl pr. dekar Beregnet samlet avl Pst. av middelsår Kvalitet Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane.. More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Kg 194.0 167.3 251.7 259.9 182.8 200.6 229.4 271.6 276.8 345.3 308.5 323.7 339.1 315.3 273.1 310.7 256.3 Tonn 36 685.2 37 274.9 55 636.0 48 381.2 19 070.2 23 023.7 9 283.1 4 762.5 4 860.6 20 080.6 3 517.2 4 216.5 11 417.5 33 168.6 40 918.0 4475.3 409.3 60.2 58.9 83.9 78.9 63.1 66.6 70.7 80.1 79.6 93.3 90.0 90.9 94.1 94.8 93.0 94.8 92.5 (5-1) 4.7 4.3 4.0 3.6 4.0 4.5 3.8 4.2 4.0 4.3 4.0 4.0 4.0 3.8 3.5 2.9 3.1 Rikets bygder 238.0 357 180.4 76.3 3.9 Beregnet som tort gronnfôr.

1948. 88 Høstutbyttet i jordbruket 1947 (forts.). Fylker Østfold Akershus Hedm ark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag. Nordland Troms Finnmark Rikets bygder Fôrnepe Avl Beregnet Pst. av I pr. samlet middels-) Kvalitet dekar avl år Kg Tonn (5-1) 1 941.7 1 896.7 2744.2 2 131.0 1 607.7 7 448.4 6 335.0 25 809.2 13 710.9 1 948.5 42.7 42.3 56.9 44.9 39.4 2708.3 4 300.8 61.4 2332.4 1 933.6 48.2 2 950.0 1 309.8 59.5 3007.1 1 211.9 68.9 3 885.7 19 782.1 90.0 3 268.8 2 379.7 80.8 3 833.3 2012.5 86.0 4 278.4 14 375.4 92.0.. 4 199.2 41 286.5 94.9.. 4213.5 73 753.1 91.1 4022.6 6 335M 93.4 1 P900.0 252.7 95.0 1 000.0 38.0 100.0 3 383.1 224 223.7 74.1 Fôrbete 3.8 3.8 3.5 3.5 3.6 4.1 3.4 3.5 3.6 3.6 3.4 3.9 3.9 4.1 3.9 3.8 3.5 2.0 3.6 Kålrot Avl Beregnet Pst. av pr. samlet middels- Kvalitet dekar avl år Kg Tonn (5-1) 2 216.7 29 719.3 51.9 3.9 1 978.3 24 667.4 45.1 3.9 2 726.0 36 727.4 62.6 3.4 1 815.0 15 491.0 42.8 3.2 1 641.7 7 297.4 38.8 3.6 2 787.5 25 728.6 62.2 3.8 2 197.4 5 924.2 51.2 3.2 2 578.0 2 333.1 63.7 3.3 2 750.0 1 452.0 70.7 3.7 3 373.1 32499.8 80.9 2.8 3 285.2 4 172.2 85.5 3.3 3 442.1 5 145.9 87.8 3.6 3 460.2 5093.4 92.1 3.8 2 911.3 3 685.7 93.5 3.9 3 101.2 9 892.8 88.4 3.8 2 507.7 1 301.5 87.1 3.4 3 500.0 714.0 100.0 4.0 2 500.0 211 845.7 59.2 3.6 Fôrmargkål Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag.. Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark 2 682.1 3 084.4 58.6 1 806.3 2 501.7 42.3 2 000.0 380.0 50.0 2 250.0 470.3 47.5 1 550.0 2 805.5 37.8 3 022.2 6 948.0 62.2 2 766.7 3 873.4 55.0 2 944.4 2 856.1 69.5 2 700.0 1 463.4 60.6 5 290.9 37 279.7 104.3 3 400.0 132.6 96.3 3000.0 45.0 95.0 3 333.3 226.7 93.0.. 3 000.0 15.0 95.0 4.2 4.0 4.0 4.5 3.8 4.4 3.6 4.1 4.1 4.8 4.0 4.0 4.1 4.0 2 566.7 2 507.7' 57.5 4.0 1 900.0 1 744.2 43.3 3.0 2 966.7 1 103.6 50.0 3.3 1 050.0 543.9 25.0 4.0 2 000.0 266.0 40.0 4.0 3 250.0 737.8 60.0 4.5 3 000.0 312.0 60.0 4.0 4 250.0 301.8 75.0 3.5 3 625.0 221.1 82.5 4.5 4 685.2 14 463.2 93.7 4.4 4 513.3 1 760.2 85.1 4.1 4 875.0 1 287.0 90.0 4.3 5 000.0 645.0 100.0 4.1 3 500.0 150.5 85.0 4.0 3 533.3 332.1 88.3 5.0 3 000.0 84.0 100:0 4.0 Rikets bygder 3 624.6 62 081.8 76.4 4.1 3 568.0 26 460.1 73.4 4.0

89 Nr. 1--3. Høstutbytteti jordbruket 1947 forts.). Fylker Østfold Akershus Hedmark...... Opland Buskerud..... Vestfold...... Telemark.... Aust-Agder......... Vest-Agder... Rogaland. Hordaland. Sogn og Fjordane.,. Møre og Romsdal... Sør-Trøndelag.. Nord-Trondelag.. Nordland Troms Finnmark Rikets bygder Korn Høsthvete Vårhvete Avl Beregnet Pst. av Avl Beregnet Pst. av pr. samlet middels- Kvalitet pr. samlet middels- Kvalitet dekar avl år dekar avl år Kg Tonn (5----1) Kg Tonn (5-1) 125.8 152.0 54.7 4.7 160.5 8 132.5 74.0 4.6 125.0 37.5 55.0 4.5 140.2 7 309.2 65.7 4.6 150.0 0.8 70.0 4.5 190.() 8 349.6 84.1 4.6 150.0 19.7 70.0 4.5 188.4 3 855.2 83.7 4.5 150.0 38.6 70.0 4.0 122.3 3 663.9 58.8 4.2 160.0 56.2 65.0 4.0 138.1 6 144.5 67.3 4.5 150.0 11.6 75.0 5.0 142.3 2 395.3 73.3 3.9 156.7 9.9 80.0 3.7 158.2 725.5 76.1 4.1 163.3 17.5 75.0 4.0 162.6 552.0 78.3 4.2 216.7 9.5 93.3 4.3 236.1 637.7 96.1 4.2 188.3 2.1 93.3 4.3 181.4 123.0 90.1 3.9 200.0 9.8 100.0 4.0 194.7 134.0 89.1 4.1 200.0 18.0 100.0 4.0 210.6 512.2 93.5 4.2 238.0 46.2 110.5 5.0 207.7 1 196.1 93.8 3.8 200.0 13.4 100.0 4.() 205.7 2 005.2 92.6 3.9 150.7 19.9 81.7 3.0 149.9 442.8 66.7 4.3 158.5 45 755.8 73.9 4.1 Høstrug Vårrug Østfold Akershus..... Hedmark.... Opland Buskerud.... Vestfold..... Telemark......., Aust-Agder........ Vest-Agder..... Rogaland Hordaland....... Sogn og Fjordane. More og Romsdal Sør-Trøndelag...... Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Rikets bygder 139.1 383.8 (15.() 4.5 167.5 28.5 81.3 4.6 173.3 89.8 74.3 4,7 150.0 109.4 80.0 143.3 99.7 78.3 4,0 18(1.0 294.1 95.0 160.0 45.1 73.3 4.0 180.0 231.8 94.0 4.3 150.0 27.9 75.0.4.0 122.5 76.3 71.3 4.3 133.3 187.2 (5.7 5.0 92.5 144.9 52.5 4.5 153.3 32.5 78.3 4,3 136.7 20.6 73.3 4.7 173.3 26.0 78.3 4.0 135.0 3.5 67.5 4.8 170.0 8.0 75.() 4.0 145.() 14.8 72.5 4.0 230.0 26.2 95.0 4.5 200.0 16.2 95.0 4.0 230.0 10.4 100.0 5.0 - - 180.0 9.2 95.0 4.() -- - -- 200.0 11.0 95.0 200.0 51.2 100.0 4.0 200.0 16.0 95.0 4.0 200.0 1.2' 100.0 4.0 180.0 32.2 100.0 4.0 148.4 999.0 70.8 4.3 149.5 1 001.5 80.5 4.3

1948. 90 Fylker Høstutbyttet i jordbruket 1947 forts.) Avl pr dekar Beregnet samlet avl Bygg Pst. av middelsår Kvalitet Korn Avl pr dekar Beregnet samlet avl Havre Pst. av middelsår Kvalitet Kg Tonn (5-1) Kg Tonn (5-1) 3stfold 167.9 594.9 78.6 4.5 148.6 18 646.3 66.9 4.2 kkershus 147.6 4008.7 66.6 4.4 147.1 20304.2 62.1 4.2 Eledmark.......... 215.8 9 581.1 88.1 4.4 191.3 24 041.2 79.9 4.2 )pland 224.7 18 795.0 90.0 4.6 196.5 10 577.0 79.5 3.9 Buskerud 156.8 2265.1 71.1 3.9 137.7 7497.6 60.7 3.5 Vestfold 148.3 616.0 67.5 4.2 156.3 9 692.9 71.3 4.1 relemark 175.9 770.8 76.6 4.1 148.0 2 696.4 67.8 3.8 kust-agder 163.0 148.2 79.4 4.0 172.0 1 980.8 76.6 3.7 Vest-Agder........ 168.9 82.9 82.8 4.0 175.1 I 2 335.0 81.4 3.8 Rogaland 273.8 3 987.6 102.5 4.4 250.1 10 151.1 95.3 4.0 Hordaland............ 200.9 671.4 93.1 4.0 192.3 1 399.6 86.9 3.6 -logn og Fjordane...... 221.5 1 359.6 91.7 4.1 220.9 1 289.6 91.7 3.9 Nløre og Romsdal...... 231.8 4 191.9 95.6 4.1 229.3 2 972.6 94.9 3.9 Sør-Trøndelag......... 214.5 14 323.7 95.3 3.9 217.3 7 027.3 91.4 3.6 Nord-Trøndelag....... 198.7 17 315.5 90.0 3.6 197.9 10 314.9 86.4 3.3 Nordland 186.4 1 925.9 87.7 3.0 173.4 612.8 88.4 2.8 froms 188.3 300.7 86.3 3.4 - - - - Finnmark 150.0 0.6 90.0 3.0 - - - Rikets bygder 206.9 80939.6 88.7 4.0 173.7 131 539.3 74.5 3.8 Blandkorn Erter Østfold 180.0 414.4 80.0 4.3 135.0 400.5 65.0 4.0 Akershus 171.7 483.7 70.7 4.3 133.3 148.8 65.0 3.7 Hedmark........... 215.0 628.4 86.3 4.8 155.0 273.91 76.0 3.8 Opland 203.3 5051.2 82.3 4.1 168.3 281.2 85.0 4.0 Buskerud 140.0 547.5 55.0 4.0 96.5 47.6 53.8 3.8 Vestfold 190.0 83.4 90.0 4.0 135.0 47.4 65.0 - Telemark 125.0 41.6 57.5 4.0 160.0 41.6 85.0 5.0 Aust-Agder 200.0 14.8 80.0 4.0 134.4 28.4 73.1 3.9 Vest-Agder - - - 135.0 3.2 70.0 - Rogaland -- - - - 170.0 10.5 80.0 Hordaland 200.0 6.0 90.0 4.0 150.0 2.6 80.0 - Sogn og Fjordane...... 225.0 5.6 80.0 3.0 150.0 41.4 80.0 - More og Romsdal 230.0 20.0 90.0 4.2 150.0 2.0 80.0 - Sør-Trøndelag 213.3 7.5 88.3 4.0 170.0 6.5 90.0 - Nord-Trøndelag 230.0 57.3 100.0 4.0 173.3 28.1 93.3 3.3 Nordland 180.0 39.8 85.0-200.0-100.0 3.0 Troms - - - - - - - Finnmark - - - - - - - -- Rikets bygder 193.3 7 401.2 78.8 4.1 144.6 1 363.7 71.8 3.8

91 Nr. 1-3.,,, Meieridriften i 1947. På samme måte som for tidligere år er det gjort et sammendrag av de månedsrapporter som har vært innhentet fra meierier med selvstendig drift. Rapportene omfatter mjølkemengde, produksjon og lager av smør, ost og raysost og oppnådde gjennomsnittspriser. For hver måned er det gjort et sammendrag av rapportene. Dette sammendrag er etter hvert trykt i Statistiske Meddelelser. I 1947 var det i gjennomsnitt kommet inn 295 rapporter hver måned, mot 296 i 1946. Nedgangen i antallet fra 1946 til 1947 skyldes sammenslutning av meierier som tidligere leverte oppgaver hver for seg. I begynnelsen av 1947 var tallet på rapporter 303. I setertiden, særlig i månedene juli, august og september, var det flere meierier som stanset driften. I disse måneder kom det inn 287-288 rapporter. Det er utfort enkelte korreksjoner av oppgavene etter at oversiktene for de enkelte måneder var ferdige. For enkelte tall stemmer derfor ikke dette sammendrag med direkte summering av de utsendte månedsoversiktene. De innsendte rapportene over mjølkemengde og produksjon skal foruten driften ved hovedmeieriet også omfatte driften ved de underavdelinger og mottakerstasjoner som er tilsluttet dette. Månedsrapportene kommer derved til å omfatte ca. 5/6 av alle meierier. Det er de små meieriene som det ikke blir krevd rapporter fra. Som det viser seg senere i oversikten har en derfor med en betydelig storre del av mjølkemengden og produksjonen enn av antallet. Innveid mjølkemengde Tonn Sam. Tonn Magerost Tonn Feitost Produsert Kasein og reveost Tonn I Tonn 41927 383 309 741 2 761 2 588 1 331 1928 314 141 2 795 2 657 4 649 988 1929. 328 130 3 302 2 553 4 549 1 296 1930. 349 459 3 499 2 483 5 560 1 209 1931 402 338 5 580 2 716 6 911 837 1932. 431 920 7 057 2 190 6 554 900 1933. 451 864 8 088 2 255 6 787 1 115 1934. 468 160 8 442 1 867 7 239 1 645 1935. 489 658 8 644 2 568 7 439 1 375 1936. 1937. 1938. 571 535 605 985 687 756 11 124 11 850 14 394 2 315 2 202 1 998 7 623 7 800 8 693 3 023 2 921 2 983 1939 766 733 17 557 1 823 8 331 2 609 1940. 625 285 13 254 1 932 6 447 1 793 1941. 505 512 8 200 5 701 1 269 1 114 1942. 412 816 11 091 4 178 331 372 1913 362 727 8 943 2 736 168 260 1944. 325 345 6 854 1 665 138 231 1945 1946. 1947 341 989 561 917 641 927 4 098 6 353 7 959 783 942 1 106 1 128 3 440 4 330 270 951 1 328 Geit- og flotemysost Mager mysost og prim Tonn Tonn 3 117 2 757 3 006 2 687 3 172 2 283 3 472 2 185 3 469 1 963 3 625 1 932 3 846 1 959 4 047 1 929 4 448 2 235 4 947 2 216 5 201 2 195 5 438 2 078 5 739 1 872 4 680 1 617 4 641 1 604 3 621 1 212 2 028 1 011 1 060 769 1 440 410 4 337 560 4 692 856

, 1948. 99 I de tilfelle en rapport kommer for sent til å bli med i sammendraget for den enkelte måned har en supplert oppgavene for vedkommende meieri. Oversiktene omfatter ph den måte alle meierier som gir månedsrapporter. Derved kan en sammenlikne også de absolutte tall fra måned til måned. Det ulike tall av rapporter fra måned til måned kommer som en har nevnt før, av sammenslutning av meierier og stans i setertiden. Byrået har søkt å fa, med i oversikten de nye meierier etter hvert som de kommer i drift. Statistikken viser på den måte også utviklingen i meieridriften. Fullstendige sammendrag av månedsrapportene ble gjort første gang for 1928. Til sammenlikning summerte en årsoppgavene for 1927 for de meieriene som hadde levert månedsrapporter i 1928. Tabellen foran viser mjølkemengde og produksjon for årene 1927-1947 for de meieriene som har levert månedsrapporter. Inntil 1941 ble andre ostsorter fort sammen med feitost. Normannaosten ble da skilt ut for seg. Fra 1942 har en derfor ført «andre ostsorter» sammen med magerost. Prim for oppkoking er ikke tatt med. I 1946 hadde månedsrapportene med ca. 99 pst av den innveide mjølkemengden ved alle meierier og ysterier, det er det samme som for 1945. For smørproduksjonen var prosenten i 1946 99.4, mot i 1945 99.8 pst. For hvit ost 94.6 pst. i 1946 mot 99.7 i 1945, og for brun ost 97.6 pst. mot 96.0 pst. i 1945. I de utarbeidde oversikter over månedsrapportene har en sammenliknet med de tilsvarende måneder det foregående år og med gjennomsnittet for den samme måned i perioden 1937-39. Den innveide mjølkemengde i 1947 sammenliknet med de samme måneder i 1946 viste for januar forholdstallet 124 og for februar 116. For mars og april var forholdstallet 122. Så var det jevn nedgang til 104 i oktober, med oppgang til 117 i desember måned. forhold til treårsperioden 1937-39 ---= 100 var den innveide mjølkemengde i januar 86 i februar og mars 78 og 79. Deretter steg tallet til 102 og 107 i juni og juli, for senere å synke til 90 i desember. De månedsvise oppgaver over innveid mjølkemengde viser, når en ser bort fra de sesongmessige svigninger, at det var stadig nedgang i den innveide mjølkemengde under hele krigen fra i april 1940 til i mai 1945. I de første måneder under krigen var det transportvansker som var den viktigste hrsak til nedgangen. Senere skyldes nedgangen at det ble færre mjølkekyr, mindre kraftfôr og små avlinger. Videre kom også det til at rasjoneringen av andre matvarer gjorde ernæringssituasjonen vanskeligere også utover i bygdene. Mjølka ble da i høyere grad enn før brukt opp hjemme på gårdene for å erstatte nedgangen i fett, ost og andre matvarer. Sommeren 1947 var for den sørlige del av Ostlandet den tørreste på over 100 år. Det førte til sterkt nedsatte høyavlinger, men kvaliteten av høyet var god. På Vestlandet og Trøndelag ble høymengden middels og i Nord-Norge betydelig over middels.

93 Innveid mjølkemengde i tonn,m5,nedsvis 1 9 4 1-1 9 4 7. Måned 1941 1942 1943 1944 1945 1946 1947 Januar.. Februar. Mars.. April.. Mai Juni Juli August... September. Oktober.. November.. Desember.. Sum. 44 817 41 075 48 048 50 643 55 019 50 517 45 925 39 159 37 637 33 688 28 451 30 533 505 512 33 220 30 593 33 404 39 738 41 668 46 080 45 051 36 163 32 504 27 247-23 349 23 799 412 816 24 750 23 235 27 021 31 200 38 845 44 812 41 480 35 741 30 163 24 826 20 725 19 929 362 727 21 362 21 029 24 992 28 692 34 220 39 215 38 723 33 864 28 721 21 448 16 617 16 462 325 345 16 630 14 605 1640 21 750 27 589 40 046 38 972 37 269 32 463 33 412 30 829 31 584 341 99 36 185 45 030 34 022 39 526 38 965 47 684 47 962 58 325 59 710 69 230 60 141 70 271 58 478 65 306 53 039 57 401 48 085 52 493 45 277 47 274 40 325 43 007 39 728 46 380 561 917 641 927 Det samme forhold gjelder også for rotvekstavlingene og beitene i de nevnte distrikter, men fjellbeitene var bra. Under disse forhold har de tørkeherjede distrikter fått ekstra tildeling av kraftfôr, men langt fra nok til å dekke nedgangen i avlingsmengdene. Etter månedsrapportene var den innveide mjølkemengde i 1946 561 917 tonn og i 1947 641 927 tonn. Det er således en stigning ph 80 010 tonn eller 14.2 pst. Sammenlikner en første halvår 1946 med forste halvår 1947, viser det seg at den innveide mjølkemengde har gått opp fra 335 456 tonn i 1946 til 395 372 tonn i 1947, stigningen utgjør 59 916 tonn. Det er 17.9 pst. For annet halvår har stigningen bare vært tredjeparten. Dette antas for en vesentlig del å skyldes torken. Sammenlikner en med årene før krigen, viser det seg at innveid mjølkemengde i 1947 ligger midt mellom mjølkemengdene i 1937 og 1938. Da det etter månedsrapportene var innveid henholdsvis 605 985 og 687 756 tonn mot 641 927 tonn i 1947. De månedsvise tall for innveid mjølkemengde viser at sesongtoppen for mjølkeproduksjonen i 1947 var i juni måned. For krigen og i de to forste år av denne vår mjølkeproduksjonen størst i mai måned. De vanskelige fôringsforholdene under krigen forte til at beitetiden fikk mest å si for produksjonen. Fra og med 1942 har juni måned hatt den høyeste topp. Mengden av tilbakesendt skummetmjølk og skummetmjølk etter innveid fløte har gått opp fra 73 811 tonn i 1946 til 95 828 tonn i 1947 eller med ea. 30 pst. Tilbakesendelsen av myse har gått opp fra 7 327 tonn i 1946 til 10 303 tonn i 1947. Det er en stigning på 40 pst. De rasjoner av mjølk som ble fastsatt i 1945 var gjeldende også i 1947 % liter for voksne og 1/4 liter for barn, syke og gamle pr. dag. For store deler av landet var imidlertid tilgangen av mjølk så rikelig at mjølkerasjoneringen praktisk talt var opphevd en stor del av året. Rasjonene er dekket av helmjølk.

1948. 94 1. september 1945 ble fettrasjonen satt til 40 gram pr. dag. I løpet av 1946 ble den satt opp til 50 gram, og 2. oktober 1947 igjen satt ned til 45 gram pr. dag. Fra 1. mai 1947 ble ȳstingsreglementet endret slik at en fritt kunne yste helfeite ostesorter. Det var i 1947 6 tildelinger av ost. I mars, mai, juni og i august, september, desember. Tildelingene var fra og med juni på 250 gram helfeit, 500 gram halvfeit, eller 1000 gram av magre ostesorter. Samtidig ble det bestemt at eskeost, smelteost, kjerneinjolksost, pultost, hvit geitost og alle slags prim, foreløpig ik ke skal være undergitt rasjonering. «Nye bestemmelser om omsetning og bruk av melk og melkekonserver» trådte i kraft fra 1. september 1947. Det viktigste ved disse bestemmelser var at de ikke lenger fastsetter noen bestemt produsentrasjon. Produksjonen av smør steg fra 6 353 tonn i 1946 til 7 959 tonn i 1947. I forhold til de samme måneder i 1946 lå forholdstallet for de sju forste måneder av året mellom 130 og 145. Dog bortsett fra februar og mars med henholdsvis 122 og 120. Fra juli til oktober gikk forholdstallet ned fra 135 til 101, men steg så igjen til 112 i desember. I forhold til gjennomsnittet for 1937-39 var smørproduksjonen i januar på 42 og i februar ph 38. Deretter var det stigning til 69 i juni og juli, for så igjen å gå nedover til 41 i desember. Det var stigning i produksjonen for alle ostesorter, men stigningen var størst for de feite sorter. Det var ystet omtrent like store mengder av hel- og halvfeit edamer- og gaudaost. Av nøkkelost var det ystet mest halvfeit ost. Mengden av feitost steg fra 3 440 tonn i 1946 til 4 330 tonn i 1947. Produksjonen av magerost har økt fra 942 tonn i 1946 til 1 106 tonn i 1947. økingen gjelder særlig pultost, kjernemjølksost og «andre ostesorter». Produksjonen av geit- og flutemysost har steget fra 4 337 tonn i 1946 til 4 692 tonn i 1947. Noe over halvparten av produksjonen i denne gruppe faller på blandet geitmysost med 2 506 tonn. For mager mysost og prim har produksjonen steget fra 566 tonn i 1946 til 856 tonn i 1947. Lagrene av ost var ved utgangen av 1946 556 tonn. Disse steg sterkt fra og med april måned og nådde maksimum i juli måned med 1 593 tonn. Senere var det nedgang så lagrene ved årets utgang var 478 tonn. Det meste av lagrene var da hel- og halvfeite ostesorter. Lagrene av mysost var ved utgangen av 1946 136 tonn og økte til 298 tonn i juli, men var ved utgangen av 1947 gått ned igjen til 112 tonn. Etter oppgavene i månedsoversiktene har en i de følgende tabeller ført opp de enkelte ostesorters andel i produksjonen av ost og mysost hver for seg.

(95 Nr. 1-3. År -4-, ô F.4., go) 5 cif,.. Relativ fordeling av ostproduksjonen 1925-1947. Edamerost Gaudaost '..., + il. ',31..,,-, (1)...0 44 '7',.. 4,1 4-4 T. 4.,..,.8 r- 1...,.-.1 b3 1 cli e, e4- --1 (1) P 1,-g..,e, Tat 'cl),..ci 44.4 ;.( 4. ce b,. "8 r-- ei. W r. g, cep,...4 4. -e, :.+4 a) 01 Nøkkelost -1..) an 0 ca g,., -- E r."1 0 z..., ''',S.--, /2' -*. m 0 e,,,t 0),-- --..,s1. E 1925 3.5 - -307 ' 8.1 - - - 12.6 104129-10.9-2.6 2.2 6.1 1926 4.7 - - 27.9 8.7 - - 1.0 7.8 9.5 15.5-11.4-2.8 1.4 9.2 1927 4.4 - - 26.1 8.3-0.6 11.9 9.1 12.0-10.2-2.3 0.8 14.2 1928 4.3 - - 29.0 8.3-1.0 12.4 9.3 10.9 9.2-2.6 1.1 11.t] 1929 4.3 - - 28.5 8.7-0.8 10.9 8.4 10.4 9.3-2.3 1.0 15.4 1930 5.4 2.1-28.6 7.9-1.4 13.8 7.1 9.2 8.4-2.5 0.5 13.1 1931 5.4 2.3-32.0 12.5-1.2 12.1 6.1 9.0 8.8-2.0 0.6 8.E 1932 5.7 2.9-28.9 14.7 -- 1.5 12.7 6.0 7.4 7.0-2.3 1.6 9.2 1933 6.1 2.2-32.1 11.1-1.4 11.6 5.8 7.2-7.3-1.9 2.3 11.E 1934 5.7 3.2-34.9 9.0-1.4 11.2 4.2 5.5-5.9-1.7 2.0 15.1 1935 5.6 3.7-31.2 8.9-1.7 12.0 6.8 7.1 7.0-1.7 2.2 12. 1 1936 5.1 3.3-30.2 6.9-1.9 9;1 4.9 4.8 6.5-1.7 2.3 23.2 1937 4.6 3.4-31.2 6.8 - - 1.9 9.6 5.3 4.7 5.4-1.6 2.9 22.E 1938 4.1 3.7-32.1 6.3 - - 2.4 10.4 4.6 3.3 4.8-1.9 4.6 21.E 1939 4.0 4.1-35.3 5.8 - - 2.6 10.4 4.5 2.6 5.1-2.1 3.0 20.f. 1940 2.4 4.1-31.2 9.6 - - 2.1 10.5 6.4 3.3-7.3-2.0 3.5 17.E 1941 2.3 0.1 0.2 2.5-0.5 3.2 35.6 - - 1.2 15.7 4.9 3.2 10.9-1.0 4.9 13.E 1942 1.9 0.2 0.1 0.7 1.6 0.5 0.1 6.924.4 0.1-3.2 33.8 3.9 6.1-0.9 8.0 7.E 1943 1.4 0.3 - - 2.0 1.0 0.1-44.7 0.1 - - 22.7 2.5 6.8 4.8 1.2 4.2 8.1' 1944 0.9 0.4 - - 3.3 1.4 - -30.8 0.1-0.1 30.0 4.0 6.7 5.6 1.6 3.8 11.1 1945 1.0 0.5 2.5-0.7 1.4 26.8 0.3 6.3 0.1 14.5 1.2 10.6 4.9 6.8 3.3 0.8 5.9 12A 1946 1.1 0.9 3.1-4.4 35.1 0.2 0.4 0.2 15.6 0.8 2.8 3.9 4.2 6.5 0.9 2.0 17.ç 1947 1.8 0.8 1.4 i - 20.6 20.51-0.1 0.6 14.4 1.0 1.81 3.9 5.4 5.1 0.4 1 2.6 191..i.., 78 1"),..d 4-4..,.., s..., -,.. r.4-4 "ä5,- Relativ fordeling av mysostproduksjonen 1925-1947.,.., g),, ct d w +.,1/ o 74 go,,-, Ei Ç'' r.4, a,,d o co...4 -tg.t 0 o ci), ce (1.)!...' g Ar Geitmysost ekte helf eit blandet Fløtemysost helf eit halvfeit Prim Mysost og surprim for oppkoking for salg 1925 1926 1927 1928 1929 1930 1931 1932 1933 1934 1935 1936 1937 1938 1939 1940 1941 1942 1943 1944 1945 1946 1947 30.5 0.6 33.7 0.4 39.7 1.1 38.9 1.7 43.1 2.5 44.2 3.5 46.6 3.4 45.7 3.7 46.3 3.8 48.0 3.9 46.6 5.0 47.7 4.1 49.3 3.8 52.5 3.8 54.8 3.5 47.6 3.4 41.2 3.7 41.5 7.0 43.3 8.8 44.9 9.0 42.5 6.0 49.3 6.7 45.1 2.5 3.1 2.9 1.5 1.5 0.9 0.7 2.0 2.4 1.6 1.3 1.0 1.2 0.9 6.7 2.9 0.1 0.5 0.7 5.1 6.5 8.1 9.2 9.3 9.8 11.0 13.0 12.3 13.0 13.8 14.0 15.0 14.5 16.8 22.9 22.5 26.5 14.8 3.1 25.1 32.6 31.8 45.8 45.1 38.6 38.6 33.3 29.7 28.5 27.9 26.6 25.6 26.4 23.5 22.6 20.9 18.6 19.1 18.6 22.1 28.9 37.5 19.1 9.3 7.2 6.5 7.7 6.5 6.7 6.8 6.4 6.5 6.3 6.3 6.1 6.6 6.8 6.7 6.5 5.3 6.5 6.9 2.8 4.5 3.7 2.7 2.1 8.2 9.6 3.3 3.8 4.0 4.3 6.5 3.2 1.7 2.4 1.9 1.4 2.0 1.1 0.9 0.7 0.4 0.7 0.5 1.5 2.0 1.5 0.2 0.3

1948. 96 Fra 1. oktober 1940 har det vært maksimalpriser for mjølk i utsalg og for meieriprodukter. Disse priser sto, med ganske få unntak, stort sett uforandret til 24. juni 1946. For mjølk i utsalg ble prisen for helmjølk og uskummet kulturmjølk da satt opp med 2 øre pr. liter og for skummet- og kjernemjølk med, 1 øre pr. liter. Samtidig ble prisgruppe IV sløyfet og de distrikter denne omfattet flyttet over til prisgruppe III. Fra 16. oktober 1946 ble det igjen satt nye priser for mjølk i utsalg og meieriprodukter. For helmjølk og uskummet kulturmjølk ble utsalgsprisen denne gang forhøyd med 3 øre pr. liter, mens prisene på skummet- og kjernemjølk ble stående uforandret. Den 6. oktober 1947 ble mjølkeprisene satt ned med 2 øre pr. liter. Det skyldes at omsetningsavgiften ble satt ned fra 10 til 6 pst. Samtidig ble prisgruppe ITT sløyfet. Maksimalpriser på mjølk og fløte i utsalg fra 6. oktober 1947. Prisgruppe II Helmjølk Usk-ammet kulturmjølk Skummet mjølk Kjernemjølk og skum. kulturmjølk Fløte med 20 pst. fett Krem med 30 pst. fett Konditorkrem med 35 pst. fett 45 øre 43 øre 48» 46» 20» 18 23» 21» 250» 235» 425» 400 475» 455» 8» 7» Ved Prisdirektoratets kunngjøring av 12. november 1945 ble det fastsatt nye regler om statstilskudd til regulering av prisene på mjølk og rajølkeprodukter. Produsentenes inntekter på mjølkeproduksjonen ble da økt med 4 øre pr. liter mjølk. I fjellbygdene og en del andre tilsvarende distrikter skulle økingen dog være 7 øre. Det samlede statstilskudd gikk derved opp til 12.8 øre, henholdsvis 15.8 ore pr. liter mjølk. For fjell- og gårdssmør og gårds- og seterost ble det også gitt et tilsvarende tilskudd. I Prisdirektoratets kunngjøring av 6. oktober 1947 er alt som vedkommer mjølk og mjølkeprodukter tatt med, men det ble i realiteten ingen forandring av priser og tilskott. Den etterfølgende oppgave over priser på, meieriprodukter omfatter ikke alle ostesorter. En kan nevne at det er flere prisklasser for mysostene. Av disse vil en spesielt framheve navnemerket ost av geit- og fløtemysostgruppene. Dette er gårds- og seterost som er merket med produsentenes navn og ystingsherred m. m.

97 Nr. 1-3. Meierienes priser for salg av smør og ost til detaljister og store forbrukere Børsnoterinnotering Børs- Maksimalpriser 13/ 2/2 1940 1/lo 1940 23/121941 24/6 1 9461 1 6/i0 1946 6/10 1947 Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kløvermerket meierismør 3.60 3.60 4.10 4.10 4.55 5.35 5.35 Off. godkjent gårds- og fjellsmør 3.15 3.15 3.75 3.75 4.20 5.00 5.00 Sveitserost, helfeit F. 45 3.00 3.15 3.35 3.35 3.55 3.90 3.90 Edamerost, helfeit F. 45 2.20 2.35 2.55 2.55 2.85 3.10 3.10 feit F. 40-2.45 2.45 2.70 2.90 2.90 kvartfeit K. 20 2.00 2.05 2.15 2.15 Gaudaost, helfeit F. 45 2.00 2.15 2.35 2.35 2.65 2.90 2.90 -, halvfeit H. 30 1.70 1.85 2.05 2.05 2.15 2.30 2.30 -, kvartfeit K. 20 1.80 1.85 1.95 1.95 Nøkkelost, helfeit F. 45 2.05 2.20 2.40 2.40 2.65 2.90 2.90 -, halvfeit H. 30 1.70 1.85 2.05 2.05 2.15 2.30 2.30 -, kvartfeit K. 20 1.45 1.50 1.80 1.80 1.85 1.95 1.95 -, mager M. 10 1.25 1.30 1.50 1.60* 1.70 1.75 1.75 -, mager M 0 1.35 1.45 1.45 1.45 Normannaost, helfeit F 45 2.60 2.75 2.95 2.95 3.10 3.35 3.35 Pultost, gjæret 1.20 1.35 1.55 1.55 1.60 1.60 1.60 Kjernemjølksost 1.45 1.20 1.20 1.20 Gammalost 1.95 2.10 2.30 2.30 2.30 2.30 2.30 Hvit geitost, helfeit 3.00 3.20 3.50 3.50 -, halvfeit 2.20 2.30 2.45 2.45 -, mager 1.50 1.60 1.60 1.60 Ekte geitmysost, helfeit F. 28. - 3.65 4.10 4.30 4.80 4.80 Blandet geitmysost, helfeit 2.10 2.25 2.50 2.50 2.60 2.90 2.90 Fløtemysost, helfeit F. 28 2.35 2.35 2.30 2.55 2.55, halvfeit H. 20... 1.50 1.55 1.75 1.75 1.75 1.90 1.90 Mager mysost 0.80 0.85 1 10 1.10 1.10 1.10 1.10 Prim, vanlig - 1.05 1.05 1.05 1.05 1.05 Karamellprim - 1.40 1.40 1 40 1.40 1.40 * Endret 13/3 1942 fra kr. 1.50 til kr. 1.60.

1948. 98 Innførsel av meieriprodukter 1933-1947. Smør Ost Kondensert sukret mjølk Kondensert usukret mjølk Mjølkepulver kg kg kg kg 66 444 1933075 88 625 61 236 1934 1 922 98 320 42 46 671 1935 2 441 115 352 17 680 61 289 1936 100 122 672 7 127 12 387 1937 15 195 119 45 484 1938 36 236 122 267 1939 86 294 746 10 4 204 1940 900 117 815 4 938 43 774 1941 101 124 819 11 240 31 907 1942 950 528 382 327 44 18 121 1943 3 055 802 441 076 156 985 1 920 1944 4 598 787 794 046 241 211 167 850 1945 7 677 222 2 841 546 758 815 1 986 340 1946 1 214 546 607 645 2 841 1947 411 254 778 14 163 kg 45 274 26 323 80 923 16 348 40 080 40 032 39 677 8 546 173 132 163 208 238 109 911 909 2 045 168 125 271 91 389 Utførsel av meieriprodukter 1933-1947. Smør Mysost, geitost Annen ost Sterilisert mjølk Sterilisert fløte Kondensert sukret mjølk Kondensert usukret mjølk Mjølkepulver 1933... 1934... 1935... 1936... 1937... 1938... 1939... 1940... 1941... 1942... 1943... 1944... 1945... 1946... 1947... kg 410 252 247 978 188 758 192 152 200 786 815 421 56 799 21 820 1 612 5 COO 8 574 700 kg kg 168 797 1 563 493 183 126 1 826 128 179 994 1 256 643 193 179 1 351 442 225 875 1 456 032 205 152 1 447 038 226 835 1 572 407 34 927 612 356 833 1 293 1 843 3 288 5 263 12 339 33 986 55 029 kg kg kg kg 1 243 113 75 921 1 806 039 62 553 887 954 54 403 1 429 151 49 192 774 685 55 690 2 056 079 80 430 1 037 564 52 740 1 749 659 63 577 1 412 277 59 494 2 277 061 29 923 1 178 198 64 443 2 788 591 60 257 1 249 163 57 081 1 973 671 81 978 433 564 12 060 339 304 71 499 44 320 _ - - - - - - 73 089-150 - 9 419-186 96 41 408 kg 1 173 24 47 295 6 653 14 820 36 80 400 39 926 På de følgende sider meddeles et tabellarisk sammendrag av månedsrapportene for 1947.

99 Ct 1C-- N 0, 00 CA 00 CZ r. N CZ CC,-. c= tt'd rri C9 N 0 N, GO r. Ct r. VD r. = 1-... rl It 01 "1.1 Ct C rl,71.1n CZ N CZ 0 CZ N 0 GC) CA CZ Pt N 00 r. c.0 GO 0 00 00 CYD 1tt C5Z CZ NC N CC N co 1.0 00 tsd k001 11- C1Z C (X) r. Cit 00 co C NC - trz GO 10 CZ C) GO CSD Pt r. Ot C9 00 Pt C c.0 C9,±1 C9 CZ Pt 09 CID r. r. CZ r. 10 Pt 00 N C5-, GO co.1i 0 N CA 00 t0 N co 00 01 10 co 'di 70 Cl co GO CC r. 00 N 0 0 di N..,0 N,c0 10 N CI CI r. r.i r... r.,i.1 ri 10 rl,e1 (LSD r... co 1-0 IN. C) CZ co1--.. IN. CA rl 10 N co N N 10 co CC co r. N 09 10 CZ 00 IN r. 0,tI co 70 714 CC 10 ',34 co C.0 010 rt r. 00 rl CA,..1 1.1 r. CM r.i IrZ 00 C. co co C.0 co Cn = = IC C> r. CC r. r. N01 0 CC CZ CC cc CZ OG 0 CZ CZ '70 r. 01 co IfD t.c) 10.(N co 11 N ri r...i 10 10 (5, 01 GO 01 Nr. 1-3. sz,) ci) cd 0 F=1.. f :1 4 o ct co r'8 ta ca ct3,c) r T-1 00 co CC CZ 0-, r. 00 N 09 CZ cc C) GC cn c= r. = cet ti,ti r. ez,ki N el.1 CC 09,14 r. C- r.,ii r. 10 r. C) N 7,4 N co10,t C) 0 1 N 00 C) CZ aq rt rt CC r. CO C N 09 CC CZ CA co CZ CI r. 10 N CZ C) c-s-i cn co -1.1 -,i 10 r-- 01 io r. cc,,--1 ii D r. CZ r. 10 N 00 11 01 co (X) co co10.cf.r CO 00 CZ r. 10 0 N 09 CZ C"z la cn 1--- m -;iri cm- c) c) C) ir- cq 1.--- w m cq x cc,-.1 krz vi..714 co CZ,-.101.-1 r. 1-1 10 ri co,...0 CC, N 00 CC c.c, a) CD ri di 'It N,..0 co co Co CO r. CA CX) 10 co 10 co N 00 c>7}4,-. 1-... rl co 1,11 CZ CI CZ CI co co00 r. N r...1 O r.,t1 I-. 10 CZ C.9 ',PI VI 10 ICJ CZ 10 CZ r. co CZ 7t, VZ co 10,14 CC 0 CC N 14 r. 00 C) Ct 1\1 00 0 1CZ VZ 19 C.0 co- LC r. rl r... I VI = 10 `714 CA co co 0 1-0 1\11 IC: 10 '114 Cn t Ct t Ci...!4 1.24 1 c.c) t--- CZ N 'II Pt *11 co CZ, CZ Cz CZ f.,.`t. `......, "" ',...,../.. 7:1,,i,..,:i o E...i. o E 4. ;..., 4.. =5, cz ",,...,..., cd q.,_..,....,...,...,,.,-, -P, 1 1 11.,,.,.. -4.. ;-, CD Ct.), On..- r.., C.) Z r.... Ce e) '1, 17...1 L'..0 t> 0 E r., :7--..92, a E»r14

1948. 100 CZ IN... I i CC.14 i N C, ',PI OC 00 1,1 CZ N 0,.. CC 0 CC C9 C9,J.I C'tt C9 ln t-..,...j.4 r. C9 C 1 QC cz 0 1 0 1--.. CC CC X `ti,r. C9..tig r. C.. N r., Ct C... C.. CM N CM r. CM 1".. Cl CC CC 0 r...4 r.1 GC IC (X) CC r., (0 r. CC C.. CZ C9 CC...I Ct CC C... CC,.., at lc 4 I t. )4.cz I C t-- ct cq C. CC r. Ct) r. XlC... CC) 00 00 CI IN CZ) 1.CZ N CC CC 0 IC N CO CC N ez N CC CC I GO ct lc) I I Ct cd I CD ct ad r- CD cit.... c.) cr: e: lc 'TO CC COO r-.00c.cczczcc NCO,. CZ CC C.. C.. In 0 CM C\I CC CC 09 0 N IC 09 C2) X,.0 1..1 N C 00 lt- e...4 CO CM C.. C 'II.. 1.1 r... IC CID Ct r. r. N,.. = N N CM CC I i N,ti i 0,}I 00 IC IC In CC IC I CC CC '14,.,...4 X 0 CC X CZ C C) CM r. CC) CC,.. 00 C9 LI IC N CD IC 'eti N rr. CZ CC.0 'It CC... CC 0 CC CC 00 CC CZ d'i 0 r- u) ci CD,14 (D cl I--,-, c*: C9 00 CC C9,..1 4..r CO r...1 r, 714 VD '14 10 r. C '14 1 '14 CA 10 CC, In ci ad oo N VZ CM cr, CFI Itt CC C.. X r... N.d.1 CM '14 10 10 CA CA N r. m. m mi00 71.1 C 0 CO 0 1. n I- - I C 1 C) i -ii Ci CZ (X) C.C, O 00 CC C- C'. C Ct P-I r- Cn c.0 eti '14-11 4-.4 ei, Cit In N r. C) CY: IC CM C... cr.: r. C7: In,. Ct co CC et 00 00 ef C.) (=> CO 00 r t- _t- _t-_ 00 t,}1 VD C VD 00 CC CC N C-.C.COOCICXCC C,..rti C9 CC CC C.. CC VD,.. 7hI r. X C.. IC IC ICZ LC CM C.0 N 'CIA CC (:::, 1 1 10 00,t, "ti, t CA C) C.: Ct ot ad 0 ac) GO az,14,v 00 a) r- m. c:,,. u) u) ct u) Ot CD C9 C9 CM C) e: In IC CD Co CS: 0 F., Ce: F. CC CM 00 Co C9 CM CC C9 00 r. 00 ''t 1-. t C.),t, Cq CI,. co,..... u) ct,v Ct p.., N CC,...A cc CC C9 '114 C) N...4 tn r. cn o cc Ci ad cq ev m.,t1 r- Ci ci U": m. o tr: tc r-,t1.1= cc co co cq 00 10 0 CO Ic0ICD In N CM C.. IC N... c:: co oc m.,..4 c) C9 CC, t, 00 CM r- a) u) u) J 0 )n 't..d4 la 10 p.-i 0 r- m. GO,V CD 00 GO C),V Ci,t1 la u cet IC CZ ',10 N N C.. C7Z r I,V m. C-C, N oo an = c:s.; co m an co -tti c> cc N N r. 00,.,--i c) ez...1 cq cn,--1 m,i' r- oo ifz ce.:,-.-1.. r-,--i r- C.) C CZ CSD Ci I C) CS; CM '14 C.: VD OC,d4 f VD Cr Ce'D C.,*;' CA r. t- Cr:Z CA r. C.Z CA C.) Co In '14 VD r. ì CA IN OC CZ VD C) CC N C.. 0 IC CC, CC CC VZ C= Gq,T1.4,j4 Ct CC CZ CC CA m. t t-cc C9 CM C9 'Cti ci,v,10 c) ac cq,v q) (D cl,v ci CD OD 00 OC CC ct CD CC) N CC C9 00 11: CM CZ,,t4 00 Ci r. CC N 09 CC C) I i,14 CC.14 IV-. C) CC GC CY: CC C... CC... Ct IL-. C.C) r... C.C) CC In C.,..., CO C 0.. In C9 CO CO 0 N,t, CZ )-0 CC CZ C.. N r. c:1': CZ 0 CC M CA P.. VD GC 1-0 C= CA CZ CC In t- /... I-. t-- VZ,),,-.. = In,t4 r. N r., i41 I 0 CO C9 IC C9 In F.A. CZ,CC 1--. N.L) ad o0 ad m. CD I ad la r- C) r-,v ci it-,t1 Ct,... r- ci CO C9 X 0 IL.. Ci I Ce: 71.1 Ir. Ikt CC CC '14..1A N X r- GO C) I I I Ci cr) ot mmi "-I c) cr: (;),-.4 =...4 I Ct,V r- Go e),v r-,t Ct..14 t- m. c,) u) Ct a) a) C oo Ct,i0Ct,. CC C9.I.I IC. r. CC In X 0 CC IC r. 00..., CO 0 CM Ir. CC...PI C9 r' C9 OC C9 Ct GO 1.0 GC Ce: GC 0 C9,. C9 -,14 C.. CC C... 1-.. C9 r. CZ r.,v a) m-4 r- 1) r- CD CI CD GO "14 10 r. `14 CA 00 CZ, C N VD r. C= t- o t - CD VD VD CA "14 u. CC N CC r- 14 CI I i CC 0 0 0 CC In Ic4lOoI X 10 C.Z C.. Or. CC CC C.. oc,c) C1 r. CC -rti 0 c1 s,c) t- - t- Q r. 1.1 C.: 'ev CID IC C9 CZ C9 P. It- CA t- CZ, CC) OC l'... C... N,t4C, VD C.) X C9 00 r. C9 OC CC CM CC C) cn m CID X CM CC r. CO Cq, - i I I Cs, 10 I I 0 cn cq c.0 vz,14 if'd C) cq 0 00 t-,:n p-4 C) OC CO N CYZ 00 C.. In GC CZ... 0 CC Cr; C9 In CA t,. CZ,. CD CD to1---x aw) la cq r-..,.. ci u),i,,i4,-.4 c?) C... 00 r. CZ r. C9 I CM CZ Ct C1D UD IC 1.0 ci, 0...I CO CC 0 CI'l 1- ID 'CFI CM 00 CO OC t... In C9 t- - C9 00 I CD C) I I l L'D Ci I ln CD C A CD l 0 et i ' I C:i t- 0 C" t I i--44 NI 4 10 C) 10 r. CA,... C,C) C) CZ 4*i t ctli C-. CX) I-- C.- C9 00 In IC in -eti N r - C.. IC '11 C9 IC N CM CM IC CM 1n r. co c...) c- F.-4 -,14 lc cc,--+ VJ CZ C.0 OC),-4 CO ln r-i r -t 11"D..,1,1 1-CD,t4 t- iet4 -ev I cc cc GIO Ci'D 00 C> C- 00 CC) 'it 00 C- 00 In CZ VZ r- cc C i cc -4,-4,...) ;.,,...1.4 5.4,..,.,t Jo... 1.) p..-..:,. :. c...,,.....w --1 i-a d c, 4. ca tx co-. cp 0 c1) p. o,,s) t.1), T.,) T'a 0.) -d r'"' 1-"' C'/ C) i..0 t,' Ct t t74, i. 0...,...4:14E-c::,-W E '.1) li,..w a +,, ci 2.41 a).--6 73 41 4 ct gtst,...... --,..----.......--, 0,-- 4.,,,,, 0. ci, o m.4.-, cz 0 a2.. 0-4, x,. - 4.. r--a 0 T- 1,.1.J -4,..P 4i-4 g r -4 ;1. x 0 al w ' 0 0 (1) ci) 0 E, - p E -a '' -4-. 4..i E.4., C'S 7),.. w Lo 41 t. 0 a), C42,c, \'...,.../ 4? rti pg E 0 g 4 ia, 8 i co Pk, 0 it), col,1.4 o ;. -..e. t.;.-c:,,,,.4.d d 4-,cil F.i. r, i-"j ca ts1 0. cz z, cz,73,... cs wg, 4,_, cn rml C.D ',4 "4 P.-4 r`.! cc Pei Ç. 44 P,-4 5,2 '

psz C't IC: r.. 10 r.. r.. If: -ph CD I I C9 ct Ca p-q,-q IC: CXD c,: Ck) to C,Z CD C9 C:D 1r: c,1 c; cy: c:d IC: ct cx) c.cd cx) C:D c:d CI: C9 Cl c': CAD ap C:D C:D IC: C9 CC p. lc: C 00 CC CI L t,±1 cz) C9 C9 cid 1C I CV C9 00,t CC ut C/D (1 I ut -. CD c.v 00 Ca,t 00 ',I.! C9 cz Cl Ct Cg CSD I1t Ot cc N. C': CeD c:d Cl Ca CCD C- UD C9 Ca 00 c.c) ^-1 a:a X C:D,-q aa ca If: 1 I C9 C9 Ca 1 -. -. Vt Ca CC,-0 c:d CA...,,t ot cr: cc, N N.1,, c:a c:) lc: cy: N. oc c4d C9 C:a C,: C9 N. IC: N. ',ph' CZ Ck) CI IC: Ca VI Ca C::... C: 1... If: r.. Ot Cg: te C:: C:: Cg N. 1...i 10 C: Cg N c:: cz,f 11 N Nr. 1-3.,t Gra _0 Ca C. Ot,f C7a VD CA Cra CA CA CC Ca Ot C- IC- 00 CC Ot 00 CA CA CA,. I ck) 'it ke:,... c:,1 ci) C: CI ci N. CO cl: c:: N.,-.1 tr: C: kr: cc cc: kr: 1 kr: ko r-q N. Ct IC: GA 10,1,1 c:a,41 c:a I m. Ca to c:a CCD Ca It: C:D c:d u: ko cc 1,1 11 11: o0 r- CD N. Ca N. cet c:: p-. If: VD CC Vt CC LC) cc cc cc CX) CD Ca r.. CC: C: 11 1,1..14 c:: C,1 00,tH C c2) C,Z c:: VI 1r: co e: 11 G C9,t csa c:d N. ao ut ot Ct C:D o 11 C:D N. ot CX) C:: C,11. r.. CX) N. N. Ira Ca..1.1 C,: C:D CK) G,1 [-. tc" to.14 IN. kr: Ct,PH CO t-- te: if: If: C:a p-. (m N.,,:. 1 i c.1 If: 1.14 1,.., CC) ", r. ',ph C,: *TIN CC N. ut CI co el 1st,-q C:D N. CF5 cn cod 117Z C't C.Z CC... Cg CI te CC cx) Ca Ca C:a If: Cg CK) CI: te r.. te C:: LC:,p1M,f 00 C: 00,-. ut p-q.. cez N. In Ct rpt vz.. C9 CIZ e: 10 Ct C4 Ot 00,e C Itt CI CV,0 C IfD et CA,f Ct,fq CA C to r- ez CZ P.. CK) C ck) Ca Ci Ot N. I i 11 cc I 00 C,JD Ca t- 4o0 ct ot,i.' cid N. Ca CA CI,1., C:: ci: M tc: ccd 11 4,:,.. C:a C:a Cka CO) CD N. IC: C:a cr) C:a N. Ca VI C91 p-q 10 CK) c:d OC) C Ca C's, 10 CgCt Ct.00 cc le: 1,1 N.cl ot cc oc cl =,.,f vt vt C to ot IA vt C:: C: Ct CC p-.,11 c,1 If: Ce: Ca 00...1 CA CX) C9 ot C COD C:a Ca V: t-,d14 C:D ck) C9 p-. p-q Ct C:: CC: N. r... 10, CX) 1 I N. ' ut,.i.i c,: di Ca CX) C,: C:D ckd.d.1 t-- CD C:D..-i,-. C9..,--1 t-- Ca,t Ct I,f Ot CC Ct (:) Et co ot cc ci: c:: kr: cc c:: c0 C: N. c,i a: C) CY: p-4 N.C:a 1CY: CI: C:a C:a C,Z kr: C'l C,: C:: CY: 10 Cg: C:: 'it kc,,m ot tc: CA N. N. Ca CC,chl CD N. CC If: C p- p-. Ci c,t 1-- GA CA 1r: Ct t-- If: Ca -I,cf Ct IC: Ca C,: V: ct p-qc 1 N. CC CC c:d Ca cc: tr: CC Ca p-q c:a c:a cza C,: ca) C:D C:D CI CI,14 C,: ck) N. IC: cxd N. CC C:D C:a CC C,: C,: If:.1q CC... 10 Ot t'' te p-q vt N. 'CH C,1 C1 Ca Ct C7: Ct Cit i C,: Cg: C:: C,: C:: C: N. C:: C: C:: IC: Ot CA Ct C CC 00,f r- Ot C:a If: te 1 1 te C: I le: CC: 714 C'l N. C:a c:a N.,-, N. Ca CI N.C:a Ca CXD VI N. ut c:d c4d Ck),NIH ct C:a c1.1 C,:,Nf,t, c:: c:: Ca 1,1 N. kr: 1,1 1Y: 11 C3: lo r., cez ko N. to,..4 ta, c>,t4 c:> c\i cid ot p. If: ot ot C: Ca ot Cl ot cl,..., ICl I C:> C7a C,: 1.0 tl CA CA CK) r- N. ICC,f 11 lo0 ot N C: C:D Ca CI I I t-- C,/ I CV,f CV 00 C9 X,f C9 Cg: CY: C:a crd u: 00,f CV,f Ot Cl N. CI (> N. r. CC C.J CA (:".) N.,14 cid ot tr: o0 ot CA M. Ir. C9 00 it: N.,f Ca Et Cg Cit C9 ot ut Ct C:7 VD CC C,: c:> N.00 CC c,: 00 Ct Ca-ef t- Ca,f CD Cl Cl N.Ct IC: Ct Cl,t1 I I Ca C2) Cq OC I I LI, C.0 1,1 cc,7n cc 00 r-1,t4 00 ut ut ut ut C cca C,: C:DN. c,1 ir: C9 C9 ut C9 CC Ca C,Z C,D Ot. C9 CA,f N. tra r.1,7-1 CI c:d Ct C:D,p1H ut CK) N. I E c:d COD Ca If: C:: te CC te CC 10,11q Ci C O, CIN. N. 00 C ck) Ot I i CO I,'7.72, C C tl Ca c.0 -.J.1 ot co C9 N. CZ Ca Ca CO ct ct,t cv N. CI ut Ca ct CO 00,. C N. c go,,fq C:) C': CZ CY:.. C:1 C C,Z C": r. p-, c1 CV C:D C:D C:D X CC>,* 10 N. CZ CA r. 71.4C: C.7. p-. (7a CC GA CA.. ', -44 '4-4-2 (L) 5 75 C)..., r-4 ci, t> b,c «ua..., -(7; 7; -6 7;1cg 4, 0,.., u, e,,.:."4 (1) 4..,,,, ), O, 4.. s..., ;... C) : 0. z,--z c G`',? cl) 4.. Cr! 71')..,.., co...:1 E0 ZEE ts. a.,,t 0-5., :' 11. r 4 rt..l ' 'C') E --c E Pt ',.å 0Q DO : W c.-.t 4 *;'d, :;' 4 t«.0 4., 4. 0 (1) c) t3)-;,.; (1)....a 44. ri) O O 4. 4.. cn Cl)0 0 0 C) 4.4 4-4 ;4 u.4 4'13 o E c4n or) se-ve-1

1948. 102 QQ ct I C,1 Itt r. CM lit 1 o 1\1 CA 00 I I.. I fd,t IL". O)01 lit C o r. cvt Vt Vt eti c.,11 _ui C= N Ot CZ CC Ot CZ C.C) <= N lit N X CM C) N fr. 00 CC co ct co c l I CO CO CO tr CM Tt 11 r. CO C) c4d r- I I ut fs CD CM I Tt I 0 ut,m CO CD CD 00 I 1,1 N CO Ol CO r. tr. CSD Cl I Ic/t'-'1 I CC,f 01 di! Cr GO Gt It Lit Ot CI I ICCI1 r. Et Ot I,t [ 11 1q1 ct CA Ot CA CA Tt tr. I I Cet CC, 01 It CO Ot:) N GC Oft ift 71.1 11 N `CO Ot Let Let,t4 C= 1/4.N.o CZ N r. Tt 00.. c-.. IL- I,f I I CD C4D r. Tt Cit CM Gt i CD I CD X 01 01O)01 r. cq I CO O)CC 00 Tt CM 00 CD ut f0 1.. 01 01 CM Cq 00 Cq ut c4d,t Ut 00 Tt - 1 GNI r. CZ I,1 1 CD CA CD 01O)01 Cq r.,t CO 01.. r- er., CO Cq p.z Tt u- CD ct Tt CD CD CD 00 ct r. ct I ut I ut o0,t r- c% co. 00 r. 00.. co Cq r- r. ut,t4-01 N r. I I I cit r. I i CM Cm,f Itf i G% CZ 0 CZ CM Ct N Vt cr, dri 1 I 1 c0 OI IC-CO I 00 I irf 'CO 1,1 CO, 0C ccttr-tt CA r. 00 C\I I cx) I N CD I CD CM,t4,f r. CD 1q CZ ed r. r. I Cm CO t- 00 tr CX) tit 0101 N 11 di, Cr r. 01 ". 0.3 t)d I I Et tr Ot C, Ur Vt C 1 01 'et! 00,t CO.o0,f 00 CD Ut CA Tt Tt CO 1 CD CO C'J C't CA CI) IfD rt.1 N 1.1 1.1 I Zt t- CM TC O)OI CO CD CO 01 01.. CI, Tt N CO CO CO II CO I ut CM CO 00 71.1 00 C...) CM CO Tt Ot CD COut CD CM Cq CD Ot CO 00 t- CZ 'eti p. I. r. I CQI,f 00: CO I CC r. I CO (=, = 00 GO 00 CM CA i c% c4d I 1 r. CA CD CD I,t I Cq r- I 00 ct,f,f CO I, CO ut CO CM 00 CO ct.. CA I=CD Cq CA IA - Ot CM r. 1 ICt U0 1 ej 00,t1 r. tr 11 CZ Ur 00 Vt t- r. 00 N 00 CO C't Gq CM CM r. CO CO 4 01 N CO.4 CZ CC CA N 00.. CO CD N Ce 1-1 o tol piril 01 -Ies) 4z itt = i I i,f 0 0 I I CD r. CM 1-,CM I 1 r- CD C4 i CD 1 CM CA CM. ct, o0 i Cq Tt Tt CO.. Cq ',t CD Cq CA C- c- Ict CM Ot,t1 00 C ' Cq..,r rr,,...,..., Cq rr 11 Ot 0 i I 00 cm to c- ct ut,i4 t. r. 1,1 CO 00 ct CO... C),t,f 00 00 c4d r- C4D t-.. Cq ut - ut t- 0 0 : 1 2. - `v co co et r... r.........,t r..... Cq,f 1 1 I Tt Cq I I ' t'- 1-00 1 Ot 1 00 Ct r. CO 11 0 I I CA 1 I Tt 00 It'- I ut I ut r- Ut 00,t I o0 CO C ed cq t- C 0 ct,f C\I01 01 CA r. 1 I I Tt CM I I.. 00..,t IC I COCO,f 1c-,t r. r. r. CA ut N 3,si,1,2,' ';7,.'?-2 i,%.1 I1 CO COGO i d' 1 i r. I tt 10,t 1 COr. I Tt I ut,,f. CO r- CD.. CM CO r....alt.. CM,f 't--.. r. ut Tt r- CD Tt o, Cq.. CA. cq.4 I ev) ut,t,f I 1 i Tt I Cq i Tt.,f, c- ut t- ut,t o0, c) or: COCq r- ut Tt 00 Tt ut 00,t 0,0,t.... r. r. r... 00 eti r. Ck CM N COCO O),, 1 CC 11,t1 CO GC t- 0 CO ICO -4 71.1 1 C) r. lit 1 CZ CO N 11 r". (:) I 0 0 ut (X),-+ cst r. c% 1 Ttlkt CD.. CI ut CD c- 1... r. cq........ t 44 ce I, Cr 1 1 CMN 1 I 1 01 M000r.triMCC cx) cq Ot Ot r. r. 01 01 N cq r. I 0 cq 10 0 C% 1." '. CM r.co r. r. re, CO I I Ictaz 1 I0'0 I INC oc) 101 CD 00,t CM ut I r. CD CA CA CA r. CO CO cd I 1 11 I 1,t 00 I CO I CA.. VI Tt CO 01 CO CM 00 c r. ct,t ct CD C%,t,t Tt Tt Cq CO I LC r.,f r. CM 1 Ur N 1 11 Otr.N N,..r.1....) 4.) 4.) ; 44 -,5.- 't).- -t..; 'al... t).-. r.., 4. q)$.4.4... 4).4. r..4. F15.4-, ti ) CD 7.3... -4 0..).8...-.1-4 0.), ''..,.= --al. -- -8 -.i -- 75. c6 - t 0 pc,,pw E _,..., p= p= t=i E p=,.= p.w E o,4 -. 0 72.... 0. 4., 4.) o ri) 0..., 0. F.., 44 al o o 0, 0 "i:a o Cl.) CD CD c4 7) ce rn 4,... E - 8 073 0 g,--4 "F2!c ) l 1,..,.....-5 i, ç:, 4.,.. z zc.

(PA cid.71.1 c= 1 r... gd C9 p0 a) (1).., (12,,.7.1:il CI 103 CM I Ct IC- t- I di I CC `e.4 C0M r.,f CA ot c-,t I ot CD Gt CD cd,...( ot ot Cm 00. P Cm,ii r- c.0 et,, IN N,t 00 et ot ` "' cq el.( ct N r...4 ri r...4 C.) C...) Cq r. I cl cl 1 1 Cl 1 cd cd. I Cm 1 cd ut 1..4 4, N r.4 X ot Cl $4 r.i:/ II 1> C) t C at I r- 0 (X) 10 ut r- ay").--i N -.14 Z d 00 00,-, 7ti eti an N ut C) N. 0 crd et ut IC) ri r. C'e) r -.1 N C't t t, j I Cm Cm ti CM 1 c- 1 CI L- kt N,..., N C r.. 11..0 Ce) a) t p0.-.,.0 C) C.0t toc)t. tn If) IC". IC) CO t 11) CM IC) Ce) I ce t'? r.,14 C IC) 00 CC N 00 'IT? 00 N CC CA,t C i t tclt I CA,t,f cm 1 cd 1,t cicr cd ut,t4 cr, G\1 ut ut CC CI Nr. 1-3. Itt (= cl CCC N GO t- cr., GO c0 t- cl CM CM C;') Go Ot C.0 CM C- c.0 GO di CM CC CC IC) 10 t- - t-go CC CI lc- C) Cet ot r- t- cl c.0 CM 0 irz ut cd ott c.0 C- ucl N 00 C'') 00 10 CM CT) od P14 71t c t tcc)t I r- CD,t CM 00 an CM I r-,t d ut r 00,t r- Cl CD cc 70 Cl cet c\-1,f c\i I,t I I OD,t CD CD I Cm 1 ut ri) 'ot ot cd cl ut CA ut to d.41 0 X Cmt t CO ut I c.0 t- ut Ot CM 0 C- c.c, ct di r- CD -.1.1 CD X c.c) t- csd cx) N an,t4 cl CI Pc1 cm I ct,t N. 00 1 00 I ct CD cm,14 ef cl r- cl N p. p. Ot I 00 I (= I Cn cl,f ca 0 CM eti r-,f t cl r- cl (.= r- cl CY: r..1 rrl Cm di I t I,t CI 1 t cli C t1c) V) V) f Cl cd Cl CM 00 ut I I cd,t I um r- et cl r-,t ot CD cm c e. o r- cl,t r- Qt,f cl,f ctt t- ot cd C1,t,1 1 - J... di I I I CD cl I 1 ut et ut CD 1 ot 1 N CD ctcl r- t- cr.d cl er.4i Ce 4a di ot ut I I 00 di,..-1 cd CD N 10 cl CD r- an Cl,. c e CC di ut,v CD r- 0 GM ut 00 cc,v GO 00,V c.0,-i -t 1.. r. r...1 1 1 ri pr4 O N IC) I i,.,... i i 00 I C) 0,Z CC i Gq i CM Gq ri r. Ct CC 1...1 ti N...CI.7.1 -CI,--1 ;4 44 t- ("") t I IC ot I N ut CI.-i c.0 CM..:1 1 10 00 ut di GO O 'Itl ce t- C, Ott CI CM di 00 0 GO,--1 t- IC 14.4 C,) r. t r. r. r et CM riat 1 1 1,f cd I 1 ut cd I cd 1 CM ut co 1.4 to ca co & 4 Ce.3 gz lt C=:) o clt c.c> (x) c.ez CO OC ì cl c t- CIlcl c,c C) ì1 1 ut 00 I 1,t Cm,-I CD i CM i ut N C Nt crz N 0 X X Ot ut 00 CI Ot 4-4 Ot C Z C.0 C) 1.- C)) t- lf rri cl V) IC) N CY) I. CO C.0 t 00 CC C) CO N c- 00 CC cd,v ut ot 00 00 GM C9 ct N r 4 di CM I N di I CM 00 'ef, CC Fri r. rri c.(2, C- CM CM CC CC C) N 0 t- cl Ce) cl,t C9 Cm ut ut 00 X an c- Cl c- IN CD an cd -.1 00 cs:, Ct ut di di c.0 GM X - ( 4-1 ot I an cm Cm N. ot cd I,. CD X CD cc) C. CD Cet c..0 10 t- c.c) CC I t- Nt- t- 00 C) la CC 00 c- IC di CC N CY) 0 di,c14 CC CI N rrl VZ CM CM cct- ot c.c) cl - r,,r1 rri.1 Cm ot cd,t ut cl,14 N f eta co I I 00 CD 1 I I,t cq cad,t,1 1 71.1 G" CD CM 0 PLI 714 r.-1 p -1 pp. Cg Ot i ti ut CD I i IC ut C,1 GO i CA I Cl ut I ot Ct CI cz di CC C) C) N X CM N cez ut If) N IC) "tt, CC `14 r. rri I ot I I C9 (Da 1 10 10 c.0 di di c s:, 4-4 C, C) N X IC CC t- `ti, CY) 7t, cl clr-i cl N c0 N N 1-0 C7') 0 Cm di CM 1-1 1-1 -4... -4......4. to 4. 4. Q) :4-4.,.., - 45 1:.-'., 'Pc5 +4 715 4..., Q., 4. F.4.4.. ci).i..4 r.. 4.. 0.4, F., (5 stl rci.8.... IV' 't.',' (1) 15 '-' -4',-W (1) "c7)4 '-' -'4? (,) k..._, cts tild P.,F-el bj,...4 IP ',4 hp.. -4,-',,,,(12 cp 0... t> o ti,.e3, -8 7,31 to,--4,,. 74),..0 75 ce t> a6 c) cd P. - -54 478 t> ''t 0 ;.., ' 41.4,14 E.4.4.W 44.4,14 El ti,. 4. 0.4.,,...-..., --r.--.-.---,...-- -.4 0,...-...F., 433 Ce CI 4.. 0 4. a) 0 '''' 0 a2 F 4 44 02 0 0, E '-' CL) CD 0 02.3 7) - ae en c.) 41 4. E +. "Z":.$ r-w. a. R. co ; 4 'D. CI) c r' 0.L4 -, ;..±4 ct E 74 CI,J C) t> ce 0,..., Ce 0 rn W.71 c.!5 Z '4 Pk 1'41 C. 4,4-4..,,,... 0,..,,...0 U c) 4.,, o ;.4 C)of) 0 0 cu.4 '.1) E 1.). 5 El 43 g 44 44

1948. 104 F. Fordeling av ystingen, prosent. 4 r I ; I be Q pg o Sveitserost.... Iheifeit. Edamer- halvfeit ost kvartfeit mager. helfeit. Gaudaost halvfeit kvartfeit mager. helfeit Nøkkelost halvfeit kvartfeit mager Normannaost. Pultost Kjernemjølksost Gammalost... Andre ostesorter 1.9 2.3 1.8 1.0 1.4 1.1 1.5 0.5 0.1 0.4 0.2 1.4 0.4 0.2 2.1 2.9 2.2 4.3 0.6 0.5 0.6 - - - - - - 3.5 3.4 3.2 9.5 16.9 30.3 31.6 22.1 18.9 22.2 24.6 22.6 18.5 16.6 0.3 0.1-0.1 0.3 0.2 0.2 0.2 0.1 0.9 0.4 0.3 0.3 1.4 16.9 18.4 21.1 14.6 14.4 15.6 13.5 0.2 0.1 0.3 0.6 0.6 4.1 1.5 1.1 0.7 2.0 1.9 2.1 1.8 5.0 2.9 2.0 2.6 3.1 3.1 3.5 5.4 4.8 4.5 5.7 5.5 5.8 4.5 16.8 12.6 7.1 8.6 4.3 1.8 0.7 1.3 0.8 0.7 0.4 0.6 0.2-3.3 2.1 10.4 4.5 0.7 3.1 0.5 2.2 0.1 0.8 2.6 1.6 1.2 33.6 26.2 20.7 24.0-0.1 1.9 0.1 12.8 15.4 0.3 0.1 1.4 1.4 4.9 6.7 3.2 4.3 0.9 2.0-0.5 0.8 3.6 3.8 0.9 16.2 21.8 0.3 0.1 11.9 0.5 2.0 6.1 5.5 6.6 0.1 4.3 3.3 1.9 1.0 15.2 15.9 0.5 0.6 7.5 2.3 1.4 6.6 7.7 11.1 0.7 7.4 3.4 1.3 1.6 12.9 13.9 0.7 0.5 4.0 2.4 3.7 6.1 14.6 14.1 0.9 1.5 Sum hvit ost. Reveost. Kasein 80.8 70.5 77.8 78.9 74.61 83.41 80.5J 0.1 19.2 29.5 22.2 21.1 25.4 16.5 19.5 83.31 86.5 16.7 0.6 12.9 83.7 0.2 16.1 83.1 0.5 16.4 81.6 0.1 18.3 Geit- 1 ekte.. mysost blandet Fløte- helfei t mysost halvfeit Mysost Prim f for salg. 'for oppkoking Sum brun ost.. 0.6 1.5 3.7 5.3 3.8 5.9 7.8 51.2 63.2 59.2 50.7 53.2 46.8 43.3 0.4 1.7 0.1 0.1 1.2 0.1 1.6 32.6 21.3 26.5 34.1 29.7 31.6 28.4 12.5 10.0 7.9 7.0 7.7 5.7 4.2 2.7 2.3 2.5 2.6 4.4 9.9 14.4 0.1 0.2 0.3 13.2 13.1 35.2 24.1 0.8 0.4 36.1 42.6 4.8 6.9 9.1 11.5 0.8 1.4 14.1 25.2 0.4 38.7 8.9 11.5 1.2 9.0 31.1 1.2 29.8 8.0 20.9 4.2 33.5 1.1 30.3 14.0 16.9 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0

105 Nr. 1-3. Meieridriften i november-desember 1947 og januar 1948. November 1947 11 forhold til nov. 2 Kg 1946 1937-39 431. Innveid 006 mjølkemengde 821 107 89 2. Tilbakelevert skummet mjølk 4 888 122 99 30 3..»._ myse 183 015 70 8 4. Produksjon og lager av smør, ost og mysost: Smør Sveitserost Edamerost. helfeit halvfeit kvartfeit mager helfeit / halvfeit Gaudaost.. kvartfeit mager / halvfeit Nøkkelost.. helfeit.. kvart! eit Normannaost Pultost Kjernemjolksost Gammalost Andre ostesorter mager Sum hvit ost.. I alt kg 435 836 6 829 3 865 2 151 31 337 32 775 1 020 1 170 15 539 4 718 2 966 13 610 15 887 23 056 1 511 15 267 171 701 Reveost 1 011 Kasein 33 928 I ekte 15 194 Geitmysost t blandet. 52 788 Fløtemysost{ helfeit halvfeit Mysost Prim 1 968 50 600 13 485 Produksjon : I forhold til nov. 2 1946 1937-1939 pst. pst. pst. 105 42 På lager' I forhold til nov. 2 Av ost- I alt prod. 1946 1937-1939 116 21 3.3 59 466 182 433 10 1.9 11 622 189 1 039 22 1.0 3 580 12 54 28 147 44 143 176 184 91 71 154 103 197 for salg 35 437 882 t s oppkoking Sum brun ost 169 472 98 16 47 5 16 10 9 23 6 35 194 129 128 92 82 61 100 kg 115 015 pst. 94 15.2 268 888 340 15.9 182 442 49 0.5 725 37 -- 0.6 1 361 20 7.5 109 320 58 2.3 8 631 105 1.4 6 826 75 6.6 31 268 207 7.7 14 099 63 11.1 604 51 0.7 1 152 57 7.4 2 731 354 pst. 22 11 22 82 25 83.1702715191 27 258 26 } 50 10 78 0.5 16.4 9.0 31.1 1. 9 29.8 8.0 20.9 35 100.0 45 128 55 544 1 075 47 561 3 662 5 668 2 570 161 208 _- 2 35 6-6 19 6 5 831 92 146 96 99 67 f 193 64 17 756 82 159 13 94 89 Finnmark ikke med. Beregnet for alle meierier og ysterier som gir oppgaver. 3 Omfatter bare meierienes egne beholdninger ved utgangen av måneden. Oppgaven omfatter 294 meierier og ysterier med selvstendig drift. (Underavdelinger og mottakerstasjoner er tatt med i vedkommende sentralmeieris rapport.)

- 1948. 106,.,, Desember 1947. 1 I forhold til desember 2 Kg 1946 1937-39 1. Innveid mjolkemengde 46 379 867 117 90 2. Tilbakelevert skummet mjølk 5 027 358 112 28 3. -»---- myse 141 329 101 7 4. Produksjon og lager av smell-, ost og mysost: Smør........ I alt Produksjon: kg pst. 422 805 112 forhold til desember2 1937-1946 1939 pst. 41 Av ost. prod. pst. I alt kg 92 423 På lager: 3 I forhold til desember' 1946 1937-1939 Sveitserost............ i helfeit 7 3261 151 2 827 259 21 13 3.4 1.3 56 535 202 24 6 304 414 9 Edamerost I halvfeit 3 441 45 1.6 5 220 25 I kvartfeit - - I_ mager - - - - I helfeit 28 133 1 105 12 12.9 142 802 397 13 i1&653 I halvfeit 30 224 64 48 13.9 44 49 Gaudaost 1 kvartfeit 20 - t mager....... 1 452 52 0.7 1 891 73 1 helfeit 1 170 500 6 0.5 2.031 60 3 I halvfeit 8 744 23 8 4.0 65 255 49 20 Nøkkelost.. i kvartfeit 5 218 956 10 2.4 11 698 210 7 mager 8 128 126 15 3.7 10 348 76 7 Normannaost Pultost Kjernemjellksost Gammalost Andre ostesorter 13 321 280 6.1 31 736 193 71 14.6 30 762 106 14.1 1 900 116 6 0.9 3 221 34 8 1.5 21 233 121 28 228 143 34 6 361 83 810 59 2 826 198J 4 177 603 Sum hvit ost 102 2681.6J 4782151 861 19 Reveost......... Kasein Geitmysost ekte blandet J helfeit Fløtemysost t halvfeit Mysost Prim f for salg t» oppkoking.... Sum brun ost 170 18 39 963 113 7 223 238 58 554 63 1 965 161 52 951 79 24 427 98 29 564 1 632 - - 174 684 91 902 25, 51 19 95 0.1 231 18.3 4.2 33.5 1.1 30.3 14.0 16.9 34 100.0 pst. 121 pst. 21 244 64 56 43 669 104 64 960 125 20 390 55 58 13 739 82 38 8 726 871 129 2 893 60 12 111 621 82 53 1 Finnmark ikke med. 2 Beregnet for alle meierier og ysterier som gir oppgave. 3 Omfatter bare meierienes egne beholdninger ved utgangen av nattneden. Oppgaven omfatter 293 meierier og ysterier med selvstendig drift. (Underavdelinger og mottakerstasjoner er tatt med i vedkommende sentralmeieris rapport.)

107Nr. 1-3. Januar 1948' I forhold til januar 2 Kg. 1947 1937-39 1. Innveid mjølkemengde 49 922 663 111 95 62. Tilbakelevert 231 skummet mjølk 119 113 36 3. myse 213 590 91 8 4. Produksjon og lager av smør, ost og mysost: Smør................. I alt kg pst. 489 513 108 Produksjon: På lager: 3 I forhold til j anuar 2 1947 1937-- 1939 Av ostprod. pst. pst. 45 I alt I forhold til januar2 1947 kg pst. 1Ú3078121 1937 1939 pst. Sveitserost I helfeit....... Reveost Kasein ekte........ Oreitmysost fi blandet helfeit Fløtemysost I halvfeit Mysost Prim I halvfeit.... Edamerost./ kvartfeit... 1 mager Normannaost............. Pultost......... Kjernemjølksost...... Gammalost Andre ostesorter J Sum hvit ost for salg Sum brun ost oppkoking.... 7 7911 3 280' 4 6311 133 16 211 13 mager 19.0 helfeit. 159...,. 66 583 631734 21 384 18 halvfeit 35 475 53 47 10.1 101 694 42 46 I Gaudaost i kvartfeit -- 1. I, mager 736 1 327 0.2 150 31 [ helfeit 808 114 3 0.3 2 679 80 4 Nøkkelost 1 halvfeit 39 2641 76 34 11.27i93166 23 1 kvartfeit 5 129 134 3 4 484 13 272 38 662 52 297 3 026 18 041 1 1 288 3501 71 100 13 87 234 69 102 6 000 -- 56 168 95 5 598 91 594 688 67 053 37 423 48 454 160 250 970 76 9 181 55 117' 36 323 59 58 68 99 577 83 21 679 34 1 70 47 2.2 0.9 1.3 59 6901 1 6 5221 9 025 1 189' 1.3 111 291 93 8 3.8 22 634 113 11.0 22 842 136 30 14.9 2 5471 65 23 368; 11 39, -- 0.9 2 376 62 8 5.2 3 387 99 5 82.3 486 631 93 21 1.7 16.0 2.2 19 700 64 36.5 58 911 79 0.3 708 58 26.7 25 987 44 14.9 6 864 51 19.3 7 235 338 0.1 3 176 155 100.0 122 581 67 Finnmark ikke med. 2 Beregnet for alle meierier og ysterier som gir oppgave. Omfatter bare meierienes egne beholdninger ved utgangen av måneden. Oppgaven omfatter 291 meierier og ysterier med selvstendig drift. (Underavdelinger og mottakerstasjoner er tatt med i vedkommende sentralmeieris rapport. 29 145 2 86 116 73 22 141 8 65

1948. 108 Kjøttkontrollen. Tallet på kontrollerte slakt ved alle landets kjøttkontrollstasjoner var: Måned 1939 1945 1946 1947 1939 1945 1946 1947 Januar 14 286 Februar 13 304 Mars 16 273 April 13 651 Mai 15 684 Juni 16 487 Juli 12 770 August 15 015 September.. 19 558 Oktober 23 867 November... 20 356 Desember... 15 794 Tilsammen.. 197 045 Storfe. 3 280 7 328 11 974 542 2 834 6 954 8 300 393 2 538 8 182 10 279 353 1 349 5 518 8 817 249 963 6 027 6 962 346 1 460 5 257 7 035 316 407 2 427 5 394 201 485 3 355 13 708 275 2 648 9 978 29 272 314 15 903 32 224 26 287 948 16 355 27 622 21 488 1 181 6 434 11 875 15 328 661 Hest. 398 1 339 235 1 109 150 961 74 410 129 336 125 400 96 382 1 300 370 1 145 732 3 642 3 467 4 710 5 071 1 560 2 409 54 656 126 747 164 844 5 779 13 564 16 986 1 420 453 457 360 233 377 272 457 1 084 3 337 3 340 1 201 12 991 S vin Sau. 1 Januar 111 24 654 319 740 5 529 119 2 815 Februar 25 153 349 1 324 6 617 7 511 437 1 426 Mars 32 698 439 1 480 12 811 7 070 215 803 April 27 116 333 1 848 12 500 4 498 90 460 Mai 30 508 310 1 740 9 160 4 821 72 503 Juni 25 607 198 1 700 8 428 5 628 101 395 Juli 21 039 111 2 666 6 121 18 951 17 254 August 22 379 113 2 133 4 104 56 815 82 687 September. 18 625 288 2 179 4 852 70 548 9 892 29 045 Oktober 23 850 490 3 260 5 866 102 934 63 827 124 731 November.. 25 745 836 4 259 4 759 49 460 24 239 52 133 Desember.. 42 790 7 282 5 092 5 702 15 465 2 543 6 009 Tilsammen... 320 164 11 068 28 421 86 449 354 820 102 626 219 261 6 442 3 440 3 321 1 021 864 744 672 29 838 79 483 99 511 42 282 5 750 273 368 Januar 18 570 Februar 18 090 Mars 25 012 April 25 599 Mai 17 257 Juni 14 560 Juli..... 11 037 August 10 731 September.. 12 034 Oktober 17 234 November... 17 825 Desember... 17 715 Spekalv. 10 966 13 532 9 659 13 264 13 207 24 732 19 535 27 666 9 825 21 290 6 256 12 578 4 074 8 524 2 636 5 913 3 677 6 801 8 224 13 236 10 002 14 088 6 963 8 909 Gjøkalv. 18 180 3 204 296 387 530 15 186 3 761 251 380 448 27 556 5 121 189 405 517 37 353 4 967 92 382 620 20 160 6 708 93 453 736 13 136 6 329 169 565 726 9 924 4 205 79 302 437 6 980 4 132 62 307 542 8 667 4 523 109 596 1 640 13 818 5 034 926 2 336 2 026 13 492 3 705 697 1 199 820 9 337 3 802 309 468 360 Tilsammen.. 205 664 105 024 170 533 193 789 55 491 3 272 7 780 9 402

109 Nr. 1-3. Arbeidslønninger 1. og 2. kvartal 1947. En skal gi en foreløpig oversikt over hovedresultatene av statistikken over arbeidslønninger i de to forste kvartaler av 1947. I statistikken har en bare med bedrifter som er medlemmer av Norsk Arbeidsgiverforening og Papirindustriens Arbeidsgiverforening. Flere og flere bedrifter blir imidlertid etter hvert medlem av Arbeidsgiverforeningene, og tallet på bedrifter som omfattes av statistikken, er derfor økt. Lønnsbevegelsen. De fleste fag fikk ordnet sine lønnsforhold ved tariffrevisjoner i 1946, men noen tariffer ble først ordnet i 1947. En skulle derfor vente fortsatt stigende lønnsbevegelse i 1947 og særlig fordi det også ble gitt et generelt tillegg på 5 øre fra 1. mars. Imidlertid gikk det i 1946 gjerne en tid fra overenskomstene løp ut og til forhandlingene ble avsluttet. Derfor ble i de fleste tilfelle de nye lønnssatsene gjort gjeldende fra et tidligere tidspunkt enn overnskomstene ble avsluttet. For en del fag har en derfor i et kvartal fått med lønnsbeløp som faktisk refererer seg til det foregående kvartal. Dette gjelder særlig 4. kvartal, og den beregnede timefortjeneste i dette kvartal er dermed blitt for høy. En må også være oppmerksom på at arbeiderne i ukelonnsfagene, i motsetning til timelønnsarbeiderne har lønn for helligdagene selv når det ikke arbeides, og at dette i kvartaler med mange helligdager fører til en relativt for høy timelonn for disse arbeidere. Når en tar disse forhold i betraktning, er det rimelig at statistikken for 1947 ikke viser stigning i lønningene før i 2. kvartal. Først i dette kvartal vil også 5-øres tillegget som ble gitt fra 1. mars, ha full virkning på lønnsnivået. I tabell 1 har en regnet ut hvor mange prosent lønningene er steget fra 1. kvartal 1940 til 2. kvartal 1947. Tabell 1. Gjennomsnittlig timefortjeneste. 1. kvartal 1940 2. kvartal 1946 2. kvartal 1947 Stigning pst. 1. kv. 1940-2.kv. 1947 Industri: kr. kr. kr. Voksne menn 1.74 2.44 2.79 Voksne kvinner 1.04 1.45 1.76 Håndverk: Fagarbeidere 2.27 2.94 3.21 Entreprenorvirksomhet 2.24 3.02 3.46 0/0 60.3 69.2 41.4 54.5

1948 <1.). t>,, F6-1 A 4S Cr, c\i O N CC G)1 Ci Ci 1 1 71.1N,H CO Ci - 4, 00 Ct O Ct cii C, GC Cht ;." c\i 110 "4 "4 c;;;) C 00, -4,,4 r-4 CC Ut. 4 " 1 C N,H ut, 4.4.4,.4,H CX) ti:d ClOt Cst u"z CC), -4 "4 4, "4. t'-cci C'J P. N,t4 cc N CT, et CC C1 `Zti et et t- et r.. 4, G\i CI "4 I. cf, rzi f:1-1 z ci CJ `,14 IC QD Ot QD,f,t QD QD r.4 IC -4 00 t- t 4. cr, I I I C- N N G)i i Ci CiCG)1 I I III I II z (D 00 et' 00.. 00 CD,H CC) CSD C, C., 00 (D Cg Ot CI Ut Ct ut cl CI "W 7'4',. a) 0 s., v).,..;',,,, c.'7) C c: -1, ct N E 80'4 E.... t......,. i.i i.rd M CC Ut CI Ltt et CO t". C 1 C\i C41 C\i t- CD M G1 C1 cil 00 C.- CC Ci IC 00 QD If: IC ut..4.4 "." C- CZ CC O CC, 00.4.4 to 0 g o I I I OCCNO C\I It- Ci c1c 1 Cq QD ef 00,t1ut t- Ci Ci Ci Ci Ci 4 N "71.1 00 C.0 "4 "4 Te C", C- r :1 ci Ot,t Ut QD N C.0 C", N ICJ L-- Ci Cl Ct GNi,-, ca, +++. 4. 4.. 't I c'cl3 '-' I,.,. 0...,..., ġ,n, 1 1' A I I Ci C',,f.4 0 - CiZC;i g g 1-- IC: C.) EF I,--, C", C,.--, ci

111 Nr. 1-3. Industrien. Tabell 2 gir en oversikt over lønningene i hovedgruppene i industrien. Kjemisk og elektrokjemisk industri viser de høyeste lønninger. Den gjennomsnittlige fortjeneste ligger 58 ore høyere enn i den laveste gruppe, treindustri.' Når en bruker gjennomsnittslønningene i tabell 2 må en imidlertid ta i betraktning at enkelte av disse hovedgrupper omfatter undergrupper som innbyrdes kan ligge på et forskjellig nivå. Lønningene i de enkelte industrier vil bli gjort rede for senere i den fullstendige årspublikasjon. De typiske eksportindustriene har en stilt sammen i en egen tabell: (Nr. 3.) Tabell 3. Timefortjeneste for voksne menn, kr. Gruve- og hyttedrift Elektrisk utvinning av metaller Elektrokjemisk industri' Papirindustri Hermetikkindustri 1945 1. halvår.. 2. -»-.. Gjennomsnitt 1946 1. kvartal. 2. -»-.. 3. 4. -»-. 2.07 2.27 2.15 2.37 2.40 2.51 2.64 1.99 2.27 1.67 1.57 2.36 2.68 2.03 1.88 2.16 2.47 1.85 1.73 2.49 2.73 2.11 1.99 2.52 2.78 2.15 1.98 2.51 2.83 2.40 2.18 2.80 2.99 2.49 2.20 Gjennomsnitt. 2.49 2.59 2.84 2.30 2.09 1947 1. kvartal... 2. -»-. 2.65 2.80 2.78 3.07 2.49 2.29 2.97 3.22 2.59 2.27 Her viser hermetikkindustrien de laveste lønninger og elektrokjemisk industri de høyeste. Produksjonen i hermetikkindustrien varierer sterkt med årstidene, slik at bevegelsen i lønnsnivået kan bli noe uregelmessig. Mekaniske Verksteders Landsforening utarbeider statistikken over lønningene i de mekaniske verksteder; - som tabell 4 viser, gir denne statistikk oppgaver spesifisert på forskjellige grupper av arbeidere. Også her viser lønningene nedgang fra 4. kvartal 1946 til 1. kvartal 1947, og M. V. L. opplyser at det vesentlig skyldes forserte akkordoppgjør ved årsskiftet. Håndverket. Som en ser av tabell 5, blir statistikken for håndverksfagene utarbeidd særskilt for arbeidere ved bedrifter i Oslo og for bedrifter utenfor Oslo. For alle arbeidere ligger timefortjenesten høyere i Oslo enn i landet ellers, og denne forskjell er etter krigen blitt så stor at en kan tale om to tydelig atskilte lønnsnivåer. Omfatter foreløpig bare sagbruk og høvlerier. Reviderte tall.

1948. 112 Tabell 4. Mekaniske verksteder, timefortjeneste, ore. Alle voksne arbeidere Fagarbeidere Hjelpearbeidere Spesialarbeidere 207.8 1945: 1. halvår 215.4 194.4 217.4 2. -»----- 247.0 255.3 232.8 264.4 Gjennomsnitt 1946: 1. kvartal 2. 3. 4. -»- Gjennomsnitt 1947: 1. kvartal 2. -»- 228.4 235.9 215.0 243.2 251.9 261.4 236.8 275.9 259.6 270.5 243.4 281.9 267.1 277.9 251.9 291.5 276.9 289.8 259.8 302.0 264.3 275.1 248.6 288.3 270.8 285.8 251.8 298.0 287.5 299.9 271.5 312.1 Statistikken viser også forskjell mellom lønningene i de enkelte fag, men når en vil jevnføre her, må en være oppmerksom på at fagarbeiderne i de polygrafiske fag og i bakerfaget er ukelønt. I de polygrafiske fag har enkelte skiftarbeidere meget kortere arbeidstid pr. uke enn vanlige arbeidere, slik at en for disse får for høye tall for timefortjenesten. I lønnsstatistikken blir nemlig de faktisk arbeidde timer oppført, og da vil en ved å dividere disse timer med den utbetalte lønn altså få en timefortjeneste som ligger for høyt. Hvor meget for høye tallene vil være, er det ikke mulig å si noe om på grunnlag av de foreliggende oppgaver. Entreprenørvirksomhet. Statistikken over lønningene for arbeidere i entreprenørvirksomhet blir utarbeidd etter andre prinsipper enn lønnsstatistikken ellers. En fordeler her oppgavene på forskjellige grupper av arbeidere, og foretar også en geografisk oppdeling, se tabell 6 og 7. Som de fleste av byggefagene er også entreprenørvirksomheten meget sesongpreget, og variasjonene i timefortjenesten fra kvartal til kvartal er derfor betydelige. Mellom de forskjellige deler av landet er det også store variasjoner i lønnsnivået. Lønningene ligger høyest på Ostlandet og i Nordland og Finnmark.

00 VZ N dri 1-cD 10 N 0\7 00 i= VD 0. 0101-1 = krz N o N IrZ Co 01 001 N tez 01 0101 = co ol C\i 10 --1 cr;) C7, 10 N 0101 01 Cr) Ci co 01 13 c.0 CO 00 10 C 1 `14 C> N c.s7) N COO CeD ez N Nr. 1-3. C,1 7-4 Co N di co Cl co C C./ C\i Co C.J r i ce: (x) i.t c-- G,1 Co 00 714 = co 01 c.c) 00 N 01 01 C, N In VZ c.0 vi 1L-J N 6, CO N G* v"z C) t. -14 Co co di C., co CO C./ 00 0 01 co N 1r- -di 0šC C LCZ -714 cool 01 0101 CO c\i N 10 C.0 in N 1CD co 10 N co 01 '714 00 CS:) = VZ N 00 0) co -, 1 1 0) 00 00 -di N co 0) 10 01 0101 01 0N.1 N 0110 `714 eri Co cd E-4 P;

1948. 114 Tabell 6. Gjennomsnittlig timefortjeneste kr. I alt Jord-, stein- og sementarbeidere Sement- Forskalpussere, lere, gråsteinsmurere, tømmer- snekkere, grovarb. menn Murere Murarbeidere Andre arbeidere 2.37 1945: 1. halvår 2.34 2.36 2.36 2.96 2.90 2.51 2.» 2.74 2.65 2.95 2.87 3.52 3.28 2.97 Gjennomsnitt 2.57 2.50 2.66 2.65 3.16 3.14 2.70 1946: 1. kvartal 2. -»- 3. -»- 4. -»- 2.80 2.71 2.94 2.92 3.58 3.17 2.87 3.02 2.91 3.09 3.18 4.44 3.93 3.04 3.32 3.26 3.32 3.44 4.04 3.77 3.36 3.56 3.48 3.57 3.74 4.42 4.27 3.47 Gjennomsnitt 3.25 3.17 3.30 3.39 4.17 3.83 3.25 3.31 1947: 1. kvartal 3.25 3.34 3.35 4.39 4.32 3.32 2. -»- 3.46 3.38 3.36 3.63 4.23 3.80 3.42 Tabell 7. Timefortjeneste kr. I alt Østlandet Sørlandet Vestlandet Nordafjelske Nordland og Finnmark 2.37 1945: 1. halvår.... 2.85 1.98 2.14 2.28 2.56 2. -»- 2.74 3.02 2.40 2.23 2.82 2.97 Gjennomsnitt 1946: 1. kvartal 2. -»- 3. -»- 4. 2.57 2.94 2.19 2.18 2.48 2.83 2.80 3.03 2.66 2.43 2.45 2.97 3.02 3.30 2.46 2.49 2.70 3.10 3.32 3.75 3.18 2.64 2.85 3.29 3.56 4.06 3.53 2.74 3.03 3.56 Gjennomsnitt 3.25 3.62 3.16 2.59 2.82 3.31 3.31 1947: 1. kvartal... 3.78 3.37 2.80 2.79 3.10 2. -»- 3.46 3.81 3.66 3.06 2.99 3.26

- 8 115 Nr. 1-3. Kommunale arbeideres lønninger hosten 1947. I likhet med tidligere år har en også høsten 1947 fra 22 bykommuner og 4 større landkommuner samlet inn oppgaver over de kommunale arbeideres lønninger. En gir i nedenstående tabell et utdrag av disse lønninger. Timelønninger for kommunale arbeidere høsten 1947 Vann- Bruleggingsarbeid og Gaterenhold Elektrisitetsvesen Kommuner kloakkvesen Fag- Alm. arb. arb. Fag- Alm. Fag- Alm. arb. arb. arb. arb. Montører Bykommuner: Oslo Bergen Trondheim Stavanger Drammen Halden Sarpsborg Fredrikstad Hamar Kongsberg Tønsberg Larvik Skien Notodden Arendal Kristiansand Haugesund Ålesund Kristiansund Bodo Tromso Hammerfest Landkommuner : Aker Lillestrøm Elverum Tinn Kr. Kr. 2.54 2.36 2.33 2.43 1 2.28 2.32 2.49 2.35 2.48 2.36 2.41 `'.42 2.15 2.38 2.42 2.23 2.36 2.44 2.36 2.43 2.35 2.35 2.40 2.42 2.19 2.29 _ 2.48 2.28 2 (Veivesen) 2.21 2.49 (Stein- jordog fjellarb.) Kr. Kr. 2.46 2.36 2.33 2.52 2.28 2.32 2.36 2.35 2.48 2.36 2.41 2.42 2.15 2.38 2.42 ; 2.23 2.36 2.44 2.36 2.43 2.35 2.35 2.40 2.42 2.19 2.03 2.29 2.36 1 2.23 Kr. Kr. 2.46 2.36 2.33 2.52 2.28 2.32 2.49 2.35 2.48 2.36 2.41 9.42 2.15 2.38 2.42 2.23 2.36 2.44 2.36 2.43 2.35 2.35 2.40 2.42 2.19 2.29 2.36 2.23 Kr. 2.54 2.36 2.52 2.56-2.68 2.59-2.70 2.29-2.58 2.53 2.4 2.63 2.31-2-.53 2.48 2.51-2.58 2.48 2.53-2.60 2.65 2.40 2.36 2.45-2.63 2.58 2.70 Hertil 3 alderstillegg h. 5 ore etter 3, 6 og 9 år. 2 Hertil alderstillegg på 10 ore etter 10 år. En har bedt om å få de gjeldende lønninger i september, men en har gjort uttrykkelig oppmerksom på at hvis det ble lønnsrevisjoner eller forandrede tillegg i løpet av høsten ville en ha oppgitt de lønninger som ble gjeldende etter revisjonen. I enkelte tilfelle hvor en bar welt i tvil om de oppgitte lønninger, har en konferert med Kommuneforbundet.

1948. 116 Månedslønninger for hushjelp i oktober 1947. Lonninpoppgavene for hushjelp med kost og losji er som i tidligere år -- bygd på utskrifter av de nye meldingene til trygdekassene i 18 byer i oktober måned. Det er regnet ut særskilte gjennomsnittstall for de 5 største byer. Gjennomsnittstallet for alle 18 byer under ett er veid etter byenes folkemengde. I de mindre byer er det ofte så få meldinger at en beregning av gjennomsnittstall kunne bli misvisende. En har i tabellen satt opp månedslønningene i de 5 største byer og gjennomsnittslønningene for 18 byer for 3 forskjellige aldersgrupper. For gjennomsnittslønningene er også føyd til relative tall i forhold 1938 ---- 100. Byer Aldersgrupper Månedslønninger for hushjelp med kost og losji, oktober Absolutte tall, kr. 1938 1939 I 1940 1941 I 1942 I 1943 1 1945 1 1946 1947 1 17-19 år 40 Oslo 420-24 # 49 (25-54 # 58 1 17-19 # 30 Bergen i 20-24 # 35 [25-54» 42 Trondheim.... 117-19 # 27 20-24 # 33 [25-54 # 36 1 17-19 # 29 Stavanger i 20-24» 34 [25-54 # 37 1 17-19 # 35 Drammen 120-24 # 47 [25-54» 53 17-19 # 34 Gj.snitt for 16 20-24 byer # 41 25-54 # 47 42 41 50 62 73 51 48 59 71 81 60 55 65 83 95 31 28 39 46 52 37 36 44 53 63 45 40 49 59 63 29 29 42 56 64 34 37 53 66 74 35 38 54 63 67 30 29 42 50 52 34 40 47 55 64 38 40 47 56 69 40 39 45 53 73 50 46 51 64 82 56 50 62 64 88 35 34 43 54 62 43 41 51 62 71 49 45 55 68 77 82 95 107 58 69 76 64 73 73 71 7 91 77 89 95 71 82 91 98 108 112 126 120 142 76 90 84 102 94 111 75 84 81 89 80 94 80 88 92 109 101 108 104 100 108 98 127 85 96 97 110 103 120 Relative tall i forhold til 1938 100 17-19 år Gj.snitt for 18 f) 20-24» by er [25-54» 100 100 100 103 100 126 159 182 209 105 100 124 151 173 200 104 96 117 144 164 194 250 282 237 238 219 255 Når en har brukt meldingene i oktober måned, så er det fra først av på grunn av flyttedagen. Da denne holdt opp å spille noen rolle, fortsatte en å bruke denne måned fordi en regnet med temmelig stor tilgang av hushjelp til byene etter at sommersesongen på, hotellene var slutt og den travleste tiden på landet var over. I de senere år er imidlertid verdien av denne statistikk blitt svært svekket fordi det har vært så liten tilgang til byene av hushjelp og i det hele så få nyansatte. Dessuten er det nå mer alminnelig med daghjelp, så formidlingen av

117 Nr. 1-3. fast hushjelp også av den grunn er gått sterkt ned. Tallet av meldinger til trygdekassene i oktober måned har derfor vært svært lite i disse årene. En har lagt sammen tallene av meldinger til trygdekassene i de 5 største byer for alle 3 aldersgrupper og de viser følgende bevegelse: 1939... 1 884 1943 546 1940 1 037 1945 1 101 1941.......... 874 1946 951 1942.......... 682 1947 987 Gjennomsnittstallene for disse årene kan derfor bare gi et ufullstendig bilde av bevegelsen. Tallene i oktober 1947 for 18 byer viser i gjennomsnitt for alle 3 grupper en stigning i forhold til 1938 på 168 %. Hushjelplønningene er altså etter disse oppgaver steget til mellom det 2- og 3-dobbelte av hva de var før krigen. Blant de største byer var lønningene steget mest i Oslo minst i Trondheim. Ser en på alle 18 byer lå lønningene høsten 1947 gjennomgående høyest i Oslo, Bergen, Stavanger og Drammen og lavest i Haugesund, Alesund, Kristiansund og Narvik. Til jevnføring skal en etter Byråets statistikk over lønninger i jordbruket -- sette opp årslønninger for tjenstejenter på arbeidsgiverens kost i årene 1938-39 til 1946-47: Årslønn Indekskr. tall 1938/39.............. 382 100 1939/40 411 108 1940/41.... 438 115 1941/42... 535 140 1942/43 648 170 1943/44 746 195 1944/45 845 221 1945/46 974 255 1946/47... 1 170 306 Disse lønninger er altså steget med 206,43 eller til omkring det 3-dobbelte hva de var i 1938.

i 1 1938 118 Detaljomsetningen.' Verdiindeks for Rikets byer og landdistrikter. Gj.snitt av månedstallene i 1938 = 100. 1946 1947 41 p. /I,,,.A. - - 4.E.. -,1. c Riket i alt Landdistrikter Forstadsstrok.......... Bygdene i alt Byene i alt Herav: Nærings- og nytelsesmidler 178 184 187 208 200 261 190 187 203 191 246 177 173 196 183 222 187 184 201 189 240 183 191 215 210 279 172 195 1961251 175 175 222 213 241 231 215 213234 235 227 290 [57 161 207 201 222 217 222 210 218 222 220 275 [63 162 198 188 217 212 205 205 212 214 207 282 158 161 205 198 221 215 218 209 218 220 217 277 188 186 237 227 258 243 214 217 247 247'235 301, 178 175 220 193 221 211 210 208 213 213 209 283 A. Matvarer 139 138 159 153 164 136 134 164 150 168 163 151 160 169 168,165 191 1. Kolonialvarer 126 123 2. Kjøtt og pølsevarer 125 128 3. Delikatesseforretn..»188 182 4. Bakervarer 196,185 5. Frukt og grønnsaker 279 349 B. Nytelsesmidler 1. Tobakk 2. Sjokolade, drops 3. Vin, spirituosa A. Klær og tekstilvarer.. 183 226 260 234 307 1. Metervarer, bånd o. a. 132 1 169 189 166 213 2. Konfeksjon, trikotasje o. a 225 270 318 292 389 B. Skotøy 141 160 189 175 244 Isenkram og husgeråd 2 232228 1. Isenkram og sportsart 258 252 2. Steintøy og glassvarer 196177 142 140 168 198 197 174 203 182 184 319ì291 317 347 300 310 335 313... 166 210 238 205 324 280 304 357 238 237 307 263 203 568 414 260 627 202 193 180 326 297i311 Diverse...... 197218223 238 445 124 124 160 140 162 15,2 142 147 155,154 155 195 142 138 152 154 151 140 116 144 194'194 187 176 1.94 1 184 211 213 230 238 219 234 224 218 212 228 173,181 209 182 201 195 185 203 195 211 211 216 2 0 9! 182 272 221 267 297 310 289 328 299 262 342 327 320 418 344 409 379 422 376 364 368 358 611 271 242 296 258 285 276 288 264 278 275 270404 [141175 229 193 250 186 208 149 203 211 213 299 356347 462 375 453 419 473 420 396 402 391 693 Bekledning og tekstilvarer"... 179 220 254 228 303?02 1 203 275 307 351 310,225 216 308 314 279 292 251 282 22937f 114 216 293 315 349 317 229 222 318,327287297 163163 217 219 247 234 167 165 23.6228 201 198?51 257 354 398 438 385 280 267 382,413 364 390 135 125 176 265 358 284 197 185 243 241 235 271 26228 263 245 274 305 240 311 329 3221307 381 44 246 289 274 308 340 273 332 354 3381319 344 [74 199 199 183 228 263 219 280 247 248243 448, 88 176 198 188 201 213 160 212 244 2351248 477 Byrået har regnet om indeksen idet de enkelte bransjer ved beregningen av gruppeog hoved-indekstallene er tillagt vekter etter deraz., omsetning i4bedriftstelling i Norge 1936». De store magasiner er bare tatt med i beregningen for hovedgruppene, fordi deres omsetning ikke kan fordeles på de enkelte bransjer.

.. 1 19 Nr. 1-3. Indeks for Oslo. 1946 1947 o c,3 cl cl o ni Oslo i alt. 145 155 176 175 237 155 152 198 187 211 196 158 166 201 200 188 247 Nærings- og nytelsesmidler 143 136 162 167 215 151 149 190 161 187 174 162 165 176 177 175 214 A. Matvarer 96 95 119 117 121 96 S4 121 106 122 114 96 109 122 121 119 141 1. Kolonialvarer.... 98 100 116 114 136 100 97 132 110 129 119 100 112 124 123 119 160 2. Kjøtt og pølsevarer 70 61 104 103 75 69 68 77 79 83 79 67 79 98 94 102 81 3. Delikatesseforretn... 83 85 90 87 94 90 88 98 96 107 105 94 100 93 97 93 109 4. Bakervarer...... 138 130 156 149 131 136 130 156 127 146 143 116 148 149 165 160 169 5. Frukt og grønnsaker 186 234 237 212 231 135 155 210 194 232 224 196 196 223 199 185 250 B. Nytelsesmidler. L Tobakk 2. Sjokolade, drops 3. Vin, spirituosa 323 292 322 360 578 362 362 453 369 436 405 416 383 383 391 387 645 276 268 293 272 349 244 220 262 231 255 248 258 241 261 254 258 378 164 220 227 167 214 83 150 197 173 239 157 166 120 162 180 174 240 314 279 310 358 591 367 369 466 375 446 413 424 390 385 395 390 660 Bekledning og tekstilvarerl. 125 160 182 165 202 143 139 195 216 239 206 141 134 207 208 175 175 A. Klær og tekstilvarer.. 111 141 162 146 174 131 127 174 192 208 180 116 116 182 188 153 152 1. Metervarer, band o. a. 103 139 158 132 170 138 139 173 171 194 178 125 117 184 170 137 142 2. Konfeksjon, trikotasje o a 119 145 168 159 182 131 123 180 213 224 188 113 120 186 206 168 164 B. Skotøy 105 124 154 139 189 103 90 137 238 303 243 156 147 198 195 180 196 Isenkram og husgeråd' 174 174 167 172 273 171 154 197 180 187 219 164 235 263 250 242 339 1. Isenkram og sport.... 143 137 117 127 192 126 110 139 130 142 167 156 173 189 161 165 255 2. Steintøy og glassvarer. 219 200 242 304 616 209 192 252 208 297 263 261 263 282 302 320 743 Diverse 175 208 202 225 480 167 170 194 179 197 228 138 195 229 219 225 468 De store magasiner i Oslo er bare tatt med i beregningen for hovedgruppene, fordi deres omsetning ikke kan fordeles på de enkelte bransjer.

1948. 120 Engrosprisindeksen for desember 1947 og januar og februar 1948. Engrosprisnivået holdt seg så godt som uforandret fra november til desember 1947. Engrosprisindeksen var således 177.9 pr. 15. desember mot 177.8 pr. 15. november. Fra desember til januar steg engrospristallet 1.1 pst., til 179.8 og fra januar til februar 0.2 pst., til 180.1. Fra november til desember var det bare gruppen fôrstoffer og gjødning som gikk opp, fra 144.7 til 145.3. Fra desember til januar steg gruppen jern og metaller og jernog metallvarer 5.6 pst., fra 208.8 til 220.5, brensel og oljer 2.5 pst., fra 215.3 til 220.6, vegetabilske nytelsesmidler 1.7 pst., fra 145.3 til 147.8 og fôrstoffer og gjodning 0.5 pst. fra 145.3 til 146.0. Gruppen stein-, leirvarer o. 1. gikk ned 0.7 pst., fra 184.2 til 183.0. Fra januar til februar gikk gruppen vegetabilske næringsmidler opp 1.2 pst., fra 149.8 til 151.6, fôrstoffer og gjødning 0.5 pst., fra 146.0 til 146.8 og jern og metaller og jernog metallvarer 0.2 pst., fra 220.5 til 220.9. Industrivarer under ett gikk opp 1.5 pst. fra desember til januar, fra 189.0 til 191.9 --- råvarer og halvfabrikata 1.6 pst., fra 223.2 til 226.8 og helfabrikata 1.5 pst., fra 160.5 til 162.9. Fra januar til februar gikk industrivarer i alt opp 0.2 pst., fra 191.9 til 192.3 -- helfabrikata 0.4 pst., fra 162.9 til 163.6 mens halvfabrikata gikk ned 0.1 poeng fra 226.8 til 226.7. Jordbruksvarer under ett og kolonialvarer har v.tert uforandret fra 15. november 1947 til 15. februar 1948.

121 Nr. 1-3. Statistisk Sentralbyras engrosprisindek 1 9 3 S. 1 0. Gjennomsnitt 1947 1948 1940 1941 1942 1943 1944 1945 19461 1947 I Okt. Nov. Des. Jan. Feb. Animalske næringsmidler. 119.9 140.0 147.0 148.1 148.6 149.4 152.0 154.5 153.8 153.8 153.8 153.8 153.8 Vegetabilske næringsmidler 118.0 149.6 161.9 161.5 162.9 163.2 148.8 145.1 150.5 149.8 149.8 149.8 151.6 Vegetabilske nytelsesmidler 114.8 123.3 126.6 126.8 131.4 133.3 145.1 145.8 145.3 145.3 145.3 147.8 147.8 Fôrstoffer og gjødning... 115.1 129.3 132.6 133.7 134.0 135.8 143.3 146.2 144.7 144.7 145.3 146.0 146.8 Brensel og oljer 191.2 287.1 313.1 313.8 316.6 311.7 200.7 207.8 215.3 215.3 215.3 220.6 220.6 Jern og metaller og jernog metallvarer.... 139.3 153.5 153.9 157.9 159.6 162.8 183.0 205.0 208.8 208.8 208.8 220.5 220.9 Stein-, leirvarer o. 1... 123.0 137.2 142.2 143.6 144.8 154.1 178.3 184.8 185.0 184.2 184.2 183.0 183.0 Trevarer 130.5 138.5 147.3 154.3 154.8 159.9 197.2 224.5 233.4 233.4 233.4 233.4 233.4 Tremasse, cellulose og papir 119.1 119.9 123.8 133.9 138.3 148.7 180.9 206.4 211.0 214.3 214.3 214.3 214.3 Tekstil varer 135.6 174.3 184.6 189.8 190.3 185.9 176.7 176.4 175.8 175.8 175.8 175.8 175.7 Huder, lær og skotøy.... 128.5 141.0 151.3 152.0 152.6 153.4 158.2 164.7 164.6 168.1 168.1 168.1 168.1 Gummiprodukter... 123.8 134.6 151.9 169.2 180.3 180.4 177.7 161.9 156.9 156.9 156.9 156.9 156.9 Kjemiske og tekniske varer 161.4 210.6 224.5 239.1 242.0 244.8 273.6j298.1 1 318.5 1 318.5 318.5 318.5 318.5 Generalindeks 133.2 162.9 172.3 174.9 176.6 177.1 169.0 175.2 177.6 177.8 177.9 179.8 180.1 Jordbruksvarer: Animalske 117.6 142.7 148.9 150.4 150.4 152.5 160.8 174.0 173.7 174.0 174.0 174.0 174.0 Vegetabilske 100.5 104.7 108.01l0.3 110.3 116.4 126.6 140.7 149.2 149.2 149.2 149.2 149.2 I alt 112.5 131.4 136.7 138.5 138.5 141.7 150.6 164.0 166.4 166.6 166.6 166.6 166.6 Fôrstoffer og gjødning.. 115.1 129.3 132.6 133.7 134.0 135.8 143.3 146.2 144.7 144.7 145.3 146.0 146.8 Kolonialvarer 137.2 189.5 205.2 200.8 204.7 194.8 151.6 122.1 121.4 120.0 120.0 120.0 120.0 - Industrivarer: Råvarer og halvfabrikata 154.6 177.3 182.5 186.7 187.8 188.4 200.5 217.4 222.4 223.2 223.2 226.8'226.7 Helfabrikata 131.6 173.3 187.9 191 1 194.1 1134.2 160.5 159.2 160.4 160.5 160.5 162.9 163.6..._..._.. I alt 142.1 175.1 185.5189.l 191.3 191.5 178.7 185.7 188.6 189.0 189.0 191.9 192.3 Rettet.

1948. 122 Leveomkostninger for november og desember 1947 og januar 1948. Leveomkostningene holdt seg så godt som uforandret i de 2 si te måneder av 1947. Hovedindekstallet som i oktober var 157,4 gikk ned til 157.3 i november men opp igjen til 157.5 i desember. Fra desember 1947 til januar 1948 var det 0.4 pst. stigning, fra 157.5 til 158.2. Med de samme utgifter til vin og brennevin som i oktober 1946 blir tallet for november 156.7, for desember 156.9 og for januar 157.6. Fra oktober til november gikk indekstallet for matvarer ned 0.2 pst, fra 152.3 til 152.0, for størstedelen på grunn av fall i prisene pb, poteter. Indekstallet for brensel og petroleum gikk ned 0.8 pst., fra 260,0 til 258.0. Indekstallet for bekledning steg 0.4 pst., fra 207.6 til 208.4, mens posten <andre utgifter» gikk ned 0.1 pst., fra 163.2 til 163.0. Fra november til desember steg indekstallet for matvarer 0.2 pst. igjen, fra 152.0 til 152.3. Stigningen skyldtes for størstedelen oppgang i prisene på poteter og grønnsaker. Indekstallet for brensel gikk ned også i desember med 0.8 pst., til 255.9. Bekledningsposten steg 0.2 pst., fra 208.4 til 208.9 og posten «andre utgifter» 0.1 pst., fra 163.0 til 163.2. Fra desember til januar steg matvareutgiftene 0.3 pst., fra,152.3 til 152.7. Også i denne måned var det potet- og gronnsakprisene som gikk opp. Gruppen drikkevarer og tobakk steg 1.0 pst., fra 219.5 til 221.8, på grunn av oppgang i prisene på øl. Indekstallet for bekledning gikk i samme tidsrommet opp 0.5 pst., fra 208.9 til 209.9 og posten <andre utgifter» 1.5 pst., fra 163.2 til 165.6.

cn-3 czt t- t 11 OC C%,f C) Ct Ct vt r t b ( r. t. 1 1 11 Cr: 4.0 00 C) C% rr Ct V!: 1.0 cq r..0 r. r. r. 11 c C C5, CC ce:... N y: vi ca es) 19 vt GO Cz,t ot ut r-m r.4 rm, U- Ct op C) C) C) vt C) r-,t C9 vt C) t- r- C) vt r- cg icg Ci oci (5 of3 4 c5 oi vt oc c,s cc p-p ot ut jet tt c Ot vt cst ca 123 Nr. 1-3. o o C t- C.0 N N N N c.0 0 0 C locc 10 10 Cl r. CC C, O'q O\1 t- Cl 00 t-. Nt- CC CO GC r-1 C, *-4 ci ai ci o6 Lt 7) 10 ICJ.--. c..1) C) CS: C.0 r.4 rri C,1 ClC\I 42 tr4 Gq t- CM t-,t 04 00 00 C% 1.f C) CI r-.. csd ot. cg LO Ur Ur tr t-4. Ci. vi C ci,ti a. s(n i- (7.,,. E% C% rti Gq r. E% U... C) C C%,t C4) V!: V!: 14.4. r.4 r. r. r.,-1 ci G9,...i VI rmr4 rm. 1 I 0C u- CD 00 '44C) t- t- 00 CZ I-- CZ Cg vt e.0,f CA. t: r:,4 r- cq cl,t; cr6 cx ì bc ì Ccm et cc et vt c..11 p-1 N 00 Ct 1.0 Ct r r,f Cl "18 vt 00Y co ut cs) 11 ot ri4 E% Cq E% Ur.. E% Cr;. V oc e4) et) C) C). CC oo CGi tr. N cooc, CS) 0-a Olo1 OIlo Cra C) c 0 N œ Ct, Ct 10 N cq,. -1.1 00 r- c.0 vt 'CH 11 lolo Pr4 '141 t2 ".2 E Lt c! ot ut vt CZ Cz cs) ut,-, ttn cg t- co lo co N cz ot CZ 00 t-. GO 00 vt. 00. C.0 co c0 10 CT) CA cr). -1.1,4 e5 cr; csi,--j p-4 co et r... c5 ui ci vi c41 ci (5 6 '4'4",t4 cq et oq,-. 0 N 10 14CO Cas:0 ut ot cs),f,... 0. cq 00,i4 M CA Cs) ca C9 C),t 00 t- et) vt N 10 10 co o OC 10 -,14Vt- N C t- vs: 1it rr CZ vt U...Cs: C% C). lo N OC `14Lr ci ti cc> vi N ui lq LO cq et cl vt oc oc,t4 c vt cc, vt ot ct ot vt cg cg C) 00 t- vt, 00 cz. et p.. C5N.. LO,-. CC 00 On 0. 0 t- -71- O5 vtca vtc)clut OlcZ N CZ Ut- Cet co lo co t- cocc N cs;) I-- 10 C)ic 10 vi C) Vt cs) vt ot Cg C),t GO IN C% GNI OC C.0 Vt VI; C% C),f vt t- cr; u- c'g cg Cz vt c.0 ot otc r. et r- cc, vt c.0 11 cs) t- vt,f cc cc OC c i Vi Vi t- et,f cg vt cg vt C) cg vt oc 0C.rt.i 0 10 c.0 lo co o t'- å4 -- 11 cc ct ot cg LO ci Gq C) OC,f 01 -lolo ot co Cz 00 cg Cz C) to cg 714 vt GO ot C) 00 r- vt et) c.0. ot.. 714C). 00. t- CC. CA 0 co.4) C:5 00 t-- oi vt vt ut ot ct ot ot -t 5 Vt 01 C C) CA lo,. GO et C) CO V: ot CA C),f Cq 00 co coo Cq cq c),t op r- cr) vt LOLO è".4 1-- Ct t. 4c:5 06 cst ca vt.. '. bn ta0., 4).,,.. 4) : ;.,..., ot C) t- ops C) CZ. C) r- GO CA t-- C) r-- GO r- cs) ot,cz ot r. cq Ico r. rm. C) 0,t 00 OC CZ t- 10.41 lolo cz,tg ct c) -pt m lo c> et coco oc vi Li vi 4 ci c5 06 6 C c> Cz cs) vt Cz GO vt,f vt ut,f...,.,...,,..,, :777.ra : : E b0 'al, ' ct.... i....: 1! 4! 1 '-':' J11 r.414 4., ct.:..:, C/) 1%. OCl2U/ di 'm ' r.,. ''''' '-' el-713. 0.) P.. rd... _0 0 0 b: 5',- ; I -. 0 rj, rn........ 0,), (ID. 5 4t.1 I P. I:,,, 0 eg 5 0.... P.,.,, ts1 i, : 4 6: 'slto, :,.; r..,t 73...4 i ;,.,.),A. 0 to bo-....,...,. 0.,24 co 4,: Z71., El t40.. ;., 1 ; cd Pa pli C).5 : 4- t c..) t,).. -. o o ct -,-, -. 4( - it..' $7. e44 0 0 t' cd cl) 0) c) ;..,, cs,.,:i -5 ci) 'Fri,..., C 4. '4 a) W ;a..c..,t4,.., 7) ""c e -... 92,.4.- 4. o,.., a. o e 'El cu - z. le-4 E-1 P..4 4;4 44 :x4,... ç:,..;.4 ai gl ''l Cet. 4.' a9 'tc),._ ict, vt u- -1tS z*: Irt.'6 vt Lt -... ta0 e,--, r. yr. Ir. r-4 rtrt O rci.,..,..4 0,) O E co. (;)....+...., C3' ct2 c) --, tio T. -,-, o,- e ro c) m..4. c)... -...'.,..",. ;r4,-, O C.) rw 0 ellp Ct 4. -C:5 ce...,.. r...... -,.. Z VI C.) tar -4.,.--.., pr.., CL) F4Z 0 ro.), 105, ) : 1,......,-, 4Z r.......,........., al tt'.14 c) 0 to 0.47.,. C,.... -..., -.,..., Z...,..4 c) 0.. m,..0 :41" to,...,.4.d 0. 4"..,.....,t1 p W b C) 44 C.) O r-i7:/ CI) 4-1 C.),JDE E...,,...,...,,,,.....r. at...1 to Ce VI o.,..1 C.),v,.., l"t CD ;.4....,,..., fr.. c43.444 1,42

1948. 124 Tabell 2. Priser i småsalg i gjennomsnitt for en del av Rikets byer. Varesort Mengdeenhet Gjennomsnitt 1938 Juli 1947 Aug. 1947 Sept. 1947 Okt. 1947 Nov. 1947 Des. 1947 Jan. 1948 Stigning fra 1938 til jan. 1948 A. Matvarer og drikkevarer. Oksekjøtt, ferskt, mellomstek.. * høyrygg» bibringe. Kalvekjøtt, ferskt, gjøkalv, stek bryst» spekalv, forpart»»bakpart Sauekjøtt, ferskt, stek.. # forpart.. # bog... Kjøttdeig, alminnelig K arbonadedeig Middagspølser, ferske... røykt... Skinkestek Flesk, ferskt, norsk, sideflesk. - saltet,» Torsk, nyslaktet.... - sløyd, uten hoie - saltet Hyse (kolje), fersk, nyslaktet. - røykt.. Sei, nyslaktet - sløyd, uten hode.. Kveite, stor, oppskåret Makrell, fersk (ikke småmakrell) Sild, fersk (ikke småild) Spekesild, norsk, 1 /12 stk. pr. kg Klippfisk, Møre.... Sørland.et. Uer, saltet.. Fiskeboller, prima Ore 2e9 233 213 283 242 176 192 242 221 241 307 209 189 247 220 229 78 56 64 65 90 55 50 235 88 57 87 100 123 63 98 Ore Ore Ore Ore Ore Ore Ore Pst. 440 423 423 423 423 423 423 57.2 295 285 285 285 285 285 285 22.3 295 285 285 285 285 285 285 33.8 366 351 351 351 351 351 351 24.0 326 312 312 312 311 311 311 28.5 265 255 255 255 255 255 255 44.9 325 311'311 310 310 i310' 310-505 484 484 484 484 484 484 '00.0 431 2 415 415 2 415 2 415 2 415 415 455 436 436 436 435 435 435 410 388 386 387 388 388 389 61.4 410 388 386 387 388 388 389 26.7 388 369 369 369 369 369 369 76.6 374 359 359 360 360 360 361 91.9 446 427 427 426 426 426 426 72.5 466 446 446 446 446 446 446 102.7 473 454 454 454 454 454 454 98.3 146 148 149 149 152 154 155 98.7 107 105 105 107 107 108 108 92.9 138 135 137 138 138 138 139 117.2 124 123 124 125 123 124 126 93.8 186 186 185 188 188 187 186 106.7 110 112 113 113 112 112 113 105.5 97 97 97 97 96 96 97 94.0 395 392 393 398 398 402 402 71.1 148 167 170 175 98 99 103 106 108 108 101 77.2 161 162 161 162 164 166 167 92.0 236 238 239 239 240 246 248 148.0 225 228 230 231 235 237 244 98.4 157 156 155 155 154 156 156 147.6 205 205 204 204 204 205 204 108.2 Mjølk, nysilt, i løst mål...... Liter 31 ---» på,' flasker...... 33 - skummet - 10 Kondensert mjølk, usukret..... %boks 55 Smør, meierismør Kg 360 - fjellsmør - 328 Margarin, høyeste prisklasse... - 168 - billigste» 138 Ost, norsk sveitser, imit - 353 - gauda H30 - geitm.ysost B. G. 28-227 - nøkkelost H 30-194 - kumysost - 80 - pultost - 140 47 45 45 45 45 45 45 45.2 49 48 48 48 48 48 48 45.5 20 19 19 19 19 19 19 90.0 89 86 86 85 85 85 85 54.5 641 616 617 616 616 616 616 71.1 601 577 577 577 577 577 577 75.9 144 139 139 138 138 138 138 17.9 144 139 139 138 138 138 138 0 493 473 473 473 474 474 474 34.3 301 291 291 292 292 292 292 376 362 362 362 362 362 362 59.5 301 291 292 292 292 292 292 50.5 149 143 143 143 143 143 143 78.8 216 206 206 206 206 207 207 47.9 i Stek med knoke. 2 Bryst.

125 Nr. 1-3. Tabell 2 (forts.). Priser i småsalg gjennomsnitt for en del av Rikets byer. Varesort Mengdeenhet Gjennomsnitt 1938 Juli Aug. 1947 1947 Sept. 1947 Okt. 1947 Nov. 1947 Des. I Jan. 1947 1948 Stigning fra 1938 til jan. 1948 Ore Ore Ore I Ore Ore Ore Ore Ore Pst. Egg, norske, friske Kg Hvetemjøl, finsiktet Rugmjøl, finsiktet Byggmjøl, norsk Havremjøl, norsk, finsiktet Potetmjøl, superior ell. likn.. Alm. husholdningsbrød (rug) Hveteloff, lys Kneipbrød Grovbrød Havregryn, norske, pressede... - Byggryn, hele, norsk formaling Risengryn, prima Makaroni pr. pk. a, 1/4 kg kg Poteter 3 kg Hodekål Kg Gulrøtter Bonner, brune Erter, gule Plommer, tørkede Rosiner Tørkede epler Kaffe Kaffeerstatning Farin. Raffinade Sjokolade, alm. norsk, koke-. Kakao, norsk Te Sirup - Salt, kjøkkensalt Landsol (detaljpris i alm. utsalg) 1/2 fl. Pilsnerøl -»- Selters B. Lys og brensel. Petroleum, Water white Kull, husholdnings- Koks nr. 2 -»3 Granved, hel, 60 cm lang - hogd Bjørkeved, hel, 60 cm lang. grovhogd 5-liter 100 kg HI - Mf 199 42 38 39 54 71 45 84 48 43 47 45 78 36 52 32 33 64 58 138 113 306 65 75 283 276 1 100 49 16 35 41 31 116 450 334 320 2 798 3 322 3 516 4 007 549 63 43 42 56 147 50 96 60 49 67 44 235 45 112 66 78 172 130 387 401 641 410 312 77 96 536 520 1 992 162 33 58 72 40 151 1 161 841 807 7 226 8 173 8 614 9 739 530 64 43 42 57 143 50 96 60 49 67 44 235 45 127 58 121 172 128 385 400 640 410 312 77 96 536 520 1 984 161 33 58 72 40 151 1 182 871 841 6 660 7 393 8 008 8 918 531 64 43 43 57 142 50 96 60 49 67 44 235 44 118 56 79 172 127 381 396 636 406 312 76 95 536 520 1 985 162 33 58 72 40 152 1 207 936 906 6 282 7 045 7 582 8 578 531 64 43 43 57 143 50 96 60 49 66 44 235 45 102 55 63 172 126 381 396 636 406 312 76 95 536 520 1 993 162 32 58 72 40 152 1 203 930 906 6 213 6 992 7 592 8 546 531 64 43 43 57 146 50 96 60 49 67 44 235 45 98 55 61 172 126 381 383 636 406 312 76 95 536 520 1 993 163 32 58 72 40 152 1 203 926 906 6 141 6 886 7 556 8 530 531 64 43 43 57 159 50 96 60 49 67 44 235 44 100 57 61 172 126 380 350 636 406 312 76 95 536 520 1 997 163 32 58 72 40 152 1 205 933 917 6 108 6 791 7 516 8 454 531 64 43 43 57 160 50 96 60 49 67 44 235 44 103 57 63 172 126 380 349 635 406 312 76 95 536 520 2 003 163 32 60 75 40 154 1 210 946 931 6 106 6 786 7 514 8 450 166.8 52.4 13.2 10.3 5.6 125.4 11.3 14.3 25.0 14.0 42.6 2.2 201.3 22.2 98.1 78.1 90.9 168.8 117.2 175.4 208.8 107.5 16.9 26.7 89.4 88.4 82.1 232.7 100.0 71.4 82.9 29.0 32.8 168.9 183.2 190.9 118.2 104.3 113.7 110.9

1948 126 Tabell 2 (forts.). Priser i småsalg i gjennomsnitt for en del av Rikets byer. Varesort Mengdeenhet Gjennomsnitt 1938 Juli 1947 Aug. Sept. 1947 1947 Okt. 1947 Nov. 1947 Des. 1947 Jan. 1948 Stigninir fra 1938 til Jan. 1948 C. Bekledningsartikler og skotøy. Blått kamgarn, norsk, vekt ca. 550 gr Helullent ensfarget kjoletøy, 90 cm bredt, vekt ca. 110 gr Cellull kjoletøyer (Vistra), trykt, 70 cm, vekt 85 gr Cellull kjoletøyer (Vistra), ensfarget. 70 cm. vekt 110 gr Helullent norsk kåpetoy, mønstret, 140 cm bredt, vekt ca. 600 gr...... Bleikt lerret. norsk, ca. 140 cm bredt, vekt ca. 240 gr Ubleikt lerret, norsk, ca. 140 cm bredt, vekt ca. 240 gr Blåtøy, norsk mønstret, vaskekte, ca. 65 cm bredt, vekt ca. 100 gr Stout 70 cm bredt, vekt ca. 100 gr Håndkledreil, norsk hellin, 55 cm bredt, vekt ca. 180 gr Dobbelt ullteppe, alm. mellomkvalitet, mønstret, vekt ca. 2.4 kg Ullgarn, 4 tråders (alm. strømpegarn) Dress (konfeksjon) av kamgarn ca. 500 gr.s vare, utstyr B Dress (konfeksjon) av norsk slitestoff, utstyr C Vinterfrakk (k onfeks j on ), dobbeltspent, utstyr C Herreregnfrakk av helullent stoff (med bomullsfôr) Herrevindjakke (av norsk vindtøy). Overall, dobbelt søm, norsk xxx. Arbeidsskjorte (blåskjorte) Mansjettskjorte, kulørt, med 2 snipper Herretrøye, trikotasje av ull Herrebenklær, -» Herretrøye, * makko... Herrebenklær, -» Dametrøyer, trikotasje av makko, str. 44, uten erme Damebenklaar, trikotasje av makko, str. 44 Damebenkleer av kunstsilketrikot, middels kvalitet, uten pynt, norsk, nr. 44 Underkjole av kunstsilketrikot, middels kvalitet, uten pynt, norsk, nr. 44 Damestrømper av kunstsilke, middels kvalitet, norsk, nr. 9V2 Damestrømper av ull, fasongstrikt, middels kvalitet, norsk, nr. 9 1/? Ullstrømper, lange, maskinstrikte, norske, av 4-tråders garn Herresokker av ull, norske Alm. blot herrehatt (hårhatt) M. Stk. Kg Stk. Par Stk. Par Stk. Par Stk. Par Stk. Ore 1 258 453 214 259 903 220 178 115 100 184 806 1 212 Ore 2 530 1 132 563 593 1 778 519 397 277 267 518 3 934 2 288 Ore 2 534 1 132 563 593 1 778 519 396 277 268 527 3 934 2 295 Ore 2 542 1 13 570 593 1 816 514 396 282 263 531 3 944 2 294 8 334 20275 20364 20489 20830 20917 20919 20939 6 212 15893 15816 15932 16073 16190 16241 16241 6 646 17089 17169 17169 17262 17289 17290 17462 7 451 16541 1 297 3 111 625 970 478 1 434 734 2 078 644 1 078 640 1 090 383 724 382 724 210 295 429 716 317 434 476 590 1 167 509 372 789 348 237 1 410 Ore 2 422 1 128 554 560 1 704 530 398 280 266 503 3 903 2 297 712 432 3 488 Ore 2 504 1 141 554 564 1 704 529 Ore 2 489 1 141 563 584 1 745 527 408 405 279 264 502 3 932 2 277 16791 3 114 966 1 448 2 081 1 077 1 086 725 726 438 478 590 1 164 513 789 712 431 3 537 278 268 513 3 927 2 269 16805 3 110 969 1 458 2 081 1 087 1 096 726 726 441 477 595 1 169 514 785 712 432 3 548 Ore 2 521 1 132 563 592 1 763 523 400 277 268 519 3 927 2 280 16872 3 110 969 1 468 2 120 1 104 1 113 732 733 441 481 596 1 169 515 792 712 435 3 548 17012 3 124 974 1 475 2 129 1 109 1 118 736 737 442 483 602 1 183 521 800 712 441 3 578 17260 3 127 978 1 478 2 149 1 130 1 134 739 740 442 485 606 1 194 526 808 712 441 3 591 17453 3 127 982 1 490 2 209 1 156 1 159 738 739 442 485 598 1 194 525 813 712 443 3 642 Pst. 102.1 151.0 166.4 129.0 101.1 133.6 122.5 145.2 163.0 188.6 118.4 89.3 151.2 161.4 162.7 134.2 141.1 57.1 211.7 201.0 79.5 81.1 92.7 93.5 110.5 64.4 39.4 66.8 65.6 118.5 104.6 86.9 158.3

127 Nr. 1-3. Tabell 2 (forts.). Priser i småsalg i gjennomsnitt for en del av Rikets byer. Varesort Mengdeenhet Gjennomsnitt 1938 Jul]. Aug. 1947 1947 Sept. Okt. 1947 1947 Nov. 1947 Des. 1947 Jan. 1948 Stigning fra 1938 til jan. 1948 refettlærstøvler, plugget sk.sko, svarte, alm. snøre, herre nr. 42 -»--- - -s- dame * 39 imisko, grå, nr. 32 rekalosjer, alm. svarte norske. ielialosjer vsåling og flikking av: herrestøvler damestøvler Par Ore Ore Ore Ore Ore Ore Ore Ore Pst. I 864 3 978 3 980 4 003 4 007 4 007 4 016 4 024i 115.9 2 060 4 101 4 089 4 070 4 085 4 096 4 094 4 1031 99.2 1 809 3 342 3 338 3 291 3 311 3 311 3 294 3 309' 82.9 3 20 506 506 500 498 496.495 493 54.1 507 747 744 732 729 726 726 722 42.4 478 681 679 670 666 664 663 659 37.9 655 1 110 1 106 1 106 1 105 1 105 1 105 1 108 69.2 499 874 865 865 870 869 870 875 75.4 D. Diverse. sedivan, prima kvalitet, enkelt Stk. 5 646 15 048 15 105 14 919 14 919 15 038 15 077 15 077 167.0 -»- -»-- dobbelt. 9 633 22 974 23 069 22 921 23 297 23 440 23 673 23 904 148.1 iseng med kjedebunn, norsk fabri- buede fotstykker, ca. 80 cm bred ; 190 cm lang 4 194 6 817 6 817 6 740 6 650 6 650 6 650 6 650 58.6..elt spisestuemoblement i eik(buffet,?kk etøyskap, bord og 6 stoler). * 58 128 142721 143341 142906 143944 143952 143316 144533 148.6 rk røykebord, polert, rundt ell. firk, ) cm 5 339 11 279 11 374 11 100 11 008 11 008 10 978 10 978 105.13 [alstol, umalt, uten arm 698 1 959 1 968 1 959 1 973 1 977 1 975 1 993 185.5 kkenbord, umalt, 90 cm x 60 cm, ben skuff 1 394 3 512 3 562 3 605 3 597 3 597 3 594 3 595 157.9 aljert oppvaskbalje, 46 cm lang.» 613 1 345 1 394 1 385 1 384 1 384 1 384 1 384 125.8 sk aluminium kasseroller med orer r. 4002, 28 cm, 8 1 547 709 710 705 704 705 705 704 28.7 sk aluminium kaffekjele nr. 418, ) cm, 3.3 1. 560 753 754 749 747 747 747 747 33.4 vanisert bøtte, 12-toms 233 451 452 444 438 438 438 443 90.1 miniumspann nr. 21, 16 em, 3 1» 433 592 592 588 588 590 590 590 36.3 ksyd. gryte, 28 cm i diameter.» 749 1 272 1 260 1 257 1 255 1 255 1 240 1 246 66.4 11 jernpanne (stekepanne), 230 mm 477 734 740 733 732 730 730 728 52.6 vanisert koksboks nr. 7 420 687 696 689 688 688 688 706 68.1 3ho1dningsvekt, 10 kg, nr. 1233 * 651 2 440 2 440 2 434 2 434 2 434 2 436 2 444 275.4 dkniver, med rustfritt blad og vitt celluloid skaft Dusin 1 862 5 277 5 342 5 388 5 427 5 443 5 489 5 493 195.0 3eskjeer, rustfritt stål 1 161 2 973 2 957 2 924 2 922 2 906 2 913 2 953 154.3 sølvplett 20 gr. I 2 383 3 432 3 434 3 430 3 430 3 430 3 430 3 432 44.0 1. glatte. hvite steintøytallerkener, ate, ca. 23 cm i diameter 579 1 318 1 317 1 305 1 304 1 304 1 318 1 318 127.6 1. glatte, hvite steintøykopper» 584 1 408 1 407 1 403 1 399 1 416 1 424 1 424 143.8 Iølglass uten stett 475 923 925 923 923 929 934 927 95.2 maskiner, Empire 202 Stk. 3 317 8 983 8 983 8 964 8 952 8 952 8 952 8 952 169.9 vaskebrett nr. 3 142 281 286 283 285 284 286 295 107.7 Mustad nr. 12, med skaft 473 978 970 971 971 973 979 979 107.0 amer, husholdnings-, alm. størrelse * 302 549 550 541 543 543 543 543 79.8 ktriske lamper, 25 watt, klar pære» 109 112 110 109 108 107 105 105 ± 3.7 nnsåpe Kg '77 160 160 160 160 160 160 160 107.8 a 21 45 46 47 47 47 47 47 123.8 Liter 35 44 44 44 44 44 44 44 25.7 rinnelig karbad 8P 129 128 128 128 127 127 127 42.7 iklipping, herre 146 215 216 216 218 218 216 216 47.9 dame 125 193 195 194 196 196 194 196 56.8 bering 47 82 84 86 88 88 89 89 89.1 Rettet.

1948. 128 Avsluttede motorvognsaker (bilulykker m. v.) i 1947. Sakstallet har fortsatt å stige og har nå nådd opp til 74 pst. av tallet i toppåret 1938. Skadesaker har gått noe sterkere opp i tall enn de andre sakene, men forholdet mellom de to er allikevel omtrent som i 1939. I 3 fylker ligger sakstallet over tallene for 1938 og 1939, nemlig i Akershus, Nordland og Troms. Tallet på straffelte førere har gått forholdsvis mer opp enn sakstallet fordi det har steget i noenlunde samme forhold som tallet på skadesaker. Også tallet pa straffelte for alkoholpavirkning er gått opp, men forholdsvis ikke så meget som tallet for andre straffelte. Tallet har også gått forholdsvis lite opp i 1947 jamfort med i 1946. Relativt sett er det langt flere av disse tilfelle nå enn før krigen, noe som kan stå i forbindelse med bedre alkoholprøving. Likesom det er forholdsvis færre straffelte for alkoholpåvirkning i 1947 enn i 1946, er det også forholdsvis færre av de straffelte som har fått sine førerkort inndradd, men det er fremdeles relativt flere enn de siste 5 år før krigen. Forholdsvis enda færre har fått sine kort inndradd for alltid, men forholdstallet lå allikevel litt lavere i 1939. Tallet på skadde mennesker er bare gått opp ubetydelig, men det er fremdeles forholdsvis flere skadde mennesker i skadesakene enn før krigen. Oversikt for året og sammenlikning med tidligere å Fylker Avsluttede saker I alt hvor skade skjedde hvor ingen skade skjedde Straffelte førere i alt for alkoholpåvirkfling' ellers Skadde mennesker 2, Endelig inndratte førerkort i alt for alltid for en tid '. Dstfold... 548 284 264 234 50 184 55 51 7 44 kkershus... 2 859 1 555 1 304 780 185 595 494 166 16 150 )slo........ 4 924 2 214 2 710 1 849 244 1 605 850 380 48 332 Eied.mark....... 642 300 342 273 42 231 66 34 3 31 )pland..... 516 314 202 149 29 120 61 29 3 26 Buskerud... 856 389 467 309 50 259 64 38 3 35 Vestfold....... 902 475, 427 323 58 265 105 79 6 73 Telemark 523 279 244 295 41 254 52 54 16 38 kust-agder 234 126 108 114 27 87 22 25 25 Vest-Agder... 369 200 169 227 68 159 48 70 17 53 Rogaland.... 1 202 405 797 531 58 473 91 95 10 85 Efordaland 469 117 352 262 18 244 21 19 3 16 Bergen 1 123 350 773 353 40 313 78 66 17 49 iogn. og Fjordane. 114 46 68 59 13 46 12 10 -- 10 Vlore og Romsdal. 519 174 345 227 19 208 52 35 7 28 tør-trøndelag.. 1 123 419 704 512 70 442 99 65 11 54 Kord-Trøndelag 345 145. 200 179 24 155 24 22 3 19 Kordland 632 170 462 332 32 300 45 38 3 35 Proms...... 473 142 331 187 25 162 39 25 1 24 Finnmark 82 41 41 40 13 27 11 9 9 E alt 1947 18 455 8 145 10 310 7 235 1 106 6 129 2 289 1 310 174 1 136 -- 1946 14 693 6 186 8 507 5 479 913 4 566 2 252 1 088 165 923 1945 6 619 3 827 2 792 1 671 216 1 455 1 520 206 43 163 1939 24 034 10 653 13 381 9 425 772 8 653 2 534 1 129 146 983 1938 25 032 10 452 14 580 10 290 795 9 495-2 476 1 242 227 1 015 Tallet av førere som har vært ilagt straff, og som det ble fastslått for at d hadde vært påvirket (ikke edru). 2 Herunder drepte.

, 129 Nr. 1-3. Drukkenskapsforseelser i 1947. Tallet på drukkenskapsforseelser, alkoholforbruket og Vinmonopolets detaljsalg av brennevin har i de senere år vært: Drukkenskapsforseelser Riket Bygder Byer Oslo Andre byer med lovlig br.- vins salg 1947 Byer uten lovlig b r. vinssalg.- 1947 Vinmon. detaljsalg av brennevin 1000 ltr.' Det lov. lige alkoholforbruk 1000 ltr.' 1 1933 31 595 4 302 27 293 12 504 11 728 3 061 4 797 4 880 1934 31 732 4 244 27 488 12 441 11 887 3 160 4 801 4 970 1935 31 582 4 196 27 386 12 505 11 903 2 978 5 125 5 214 1936 33 496 4 852 28 644 12 759 12 727 3 158 5 448 5 618 1937 34 799 4 720 30 079 12 858 13 857 3 364 5 925 6 161 1938 37 362 5 426 31 936 13 939 14 323 3 674 6 857 6 377 1939 37 844 5 414 32 430 14 055 14 743 3 632 7 562 6 490 1940 32 994 3 830 29 164 12 159 13 730 3 275 5 478 5 171 1941 18 875 2 928 15 947 5 380 8 137 2 430 5 956 4 388 1949 16 602 2 215 14 387 5 462 7 100 1 825 4 849 2 594 1943 22 158 2 618 19 540 7 699 9 176 2 665 8 512 3 988 1944 21 056 2 745 18 311 6 911 8 682 2 718 9 075 4 320 1945 20 202 2 004 18 198 7 289 8 818 2 091 7 743 4 046 1946 42 515 4 455 38 060 15 233 18 658 4 169 13 837 7 515 1947 39 421 4 583 34 838 15 276 15 044 4 518 312 700 7 444 i Vare. 2 Ren alkohol. 3 Foreløpig tall. Det hele antall drukkenskapsforseelser i Riket har gatt ned fra 42 515 i 1946 til 39 421 i 1947, det vil si med om lag 7 pst. Etter en foreløpig beregning er alkoholforbruket derimot bare gitt ned med 2.7 pst. Det var i 1947 12.5 forseelser pr. 1 000 innbyggere av den hjemmehørende middelfolkemengde. I 1946 var det 13.7 og i 1939 12.9. I bevegelsen i tallene fra 1946 til 1947 er det en tydelig motsetning mellom byer med lovlig brennevinssalg ph den ene side, og de andre byer og bygdene på den annen. I de siste grupper har tallene for det meste gått opp. I byer med lovlig brennevinssalg har derimot tallene gatt ned i 16 av de 20 byer. I 3 byer er fallet over 30 pst. i 3 25-30 pst. i 3 20-25 pst., i 5 15-20 pst. og i 2 mindre enn 15 pst. Det er øyensynlig kommet en reaksjon etter den sterke stigning som inntrådte etter at brennevinsrasjoneringen ble opphevd fra 2. januar 1946. I en klasse for seg står Stavanger hvor brennevinsutsalg først ble åpnet i 1947. Her gikk tallet på forseelsene opp fra 1 099 til 1 526 eller med nesten 40 pst. Tallene for de to første kvartaler ligger under tallene for 1946, men høyere enn i 1944 og 1945. Da det lovlige brennevinssalg i byen ble åpnet 1. juli førte dette til en stigning fra 254 i 2. til 625 i 3. kvartal. Reaksjonen i 4. kvartal brakte tallet ned igjen til 419. Dette er nok mer enn i 4. kvartal 1946 da tallet var 276, men ikke så meget mer enn i 1939 (393). I 4. kvartal 1940 var tallet atskillig større (574), men ellers må en tilbake til 1930 for å finne et større tall (431).

1948. 130 Av de 19 byer som hadde lovlig brennevinssalg både i 1946 og 1947 er det bare tre hvor tallet på forseelser har gått opp i 1947. Dette er Oslo, Tønsberg og Larvik. I Oslo er stigningen ganske liten (0.3 pst.). Sommerkvartalene (2. og 3. kvartal) har forholdsvis høye tall. Det samme var tilfelle med 3. kvartal i 1946, mens tallet i 2. kvartal 1946 lå forholdsvis lavere fordi det ikke var noe detaljsalg av brennevin fra 11. juni til 9. juli 1946. I byer uten lovlig brennevinssalg i 1947 er tallet på forseelsene gått opp fra 4 169 i 1946 til 4 518 eller med 8.4 pst. Stigningen var absolutt sett særlig stor i Skien hvor tallet gikk opp fra 369 til 643. Politimesteren har på foranledning uttalt følgende om årsakene: <Stigningen i tallet for drukkenskapsforseelser skyldes ikke at edrueligheten er gått tilbake, men skyldes aktivisering av kontrollen med fyll og uorden i gatene. Patruljetjenesten er utvidd, razziaer foretas til uvisse tider om kvelden....». I Hammerfest gikk tallet opp fra 34 til 155. En må tilbake til 1916 for å finne et større tall (239). Haugesund hadde en stigning fra 298 til 417. Andre av disse byer med sterk stigning er Kongsvinger hvor tallet steg fra 7 til 65 og Svolvær, hvor det steg fra 60 til 104. I bygdene steg tallet ikke så meget, nemlig fra 4 455 til 4 583. Her utmerker Telemark seg ved en stigning fra 380 til 521. Denne store stigning skyldes etter politimesterens uttalelse for en del Måranlegget ved Rjukan. I Rjukan falt derfor 197 av 311 forseelser på utenbygdsboende mot 63 av 200 i 1946. Opland har den relativt største oppgang, nemlig fra 171 til 279. I Vest-Opland var det en stigning fra 103 til 184. Flere av politimestrene i de distrikter, hvor stigningen var påfallende, uttaler til Byrået at årsaken må ligge i at polititjenesten er blitt mer effektiv, således politimestrene i Rjukan, Rogaland, Hardanger, Hordaland og Lofoten og Vesterålen. Som en vil se av tabell 7 har tallet på forseelser begått av kvinner gått sterkt ned siden krigsårene jamført med tallet for menn. I 1947 var det 4.29 pst. av forseelsene som ble begått av kvinner mot 4.56 i 1946 og 7.33 i 1943. Prosenttallet, som svinger med konjunkturenel, ligger nå praktisk talt i nivå med tallet i de gode år før krigen. Jfr. «Alkoholstatistikk 1946», side 51.

131 Nr. 1-3. Tabell 1. Drukkenskapsforseelser i de enkelte byer 1945-1947. Byer Alle forseelser Forseelser begått av innenbysboende Arrestasjoner 1947 1946 1945 1947 1 1946 1945 1947 1946 1945 Byer med lovl. br.- vinomsetning.... 30 320 33 891 I 16 107 _ i - i 26 528 29 890 14 362 Samme unntatt Oslo 15 044 18 658 8 818 7 836 9 724 5 509 14 178 17 890 8 368 05102 15 276 15 233 7 289 1-1 - 1-12 350 312 000 5 994 Fredrikstad 712 871 320 266 320 128 607 796 283 Moss 315 430 131 270 385 100 i 263 377 131 Hamar 241 284 102 78 75 42 226 278 96 Gjøvik 81 128 75 62 58 51 71 117 53 Lillehammer 161 194 181 56 115 74 161 189 137 Drammen 688 950 268 229 394 133 677 950 226 Kongsberg 171 213 47 50 75 23 162 199 47 Horten 305 384 64 179 260 41 305 384 64 Tønsberg 716 677 211 249 268 104 694 666 208 Sandefjord 251 325 161 107 119 52 249 325 161 Larvik 318 270 62 156 115 32 213 141 52 Arendal........ 572 704 258 141 206 190 553 689 257 Kristiansand 992 1 452 651 486 742 362 979 1 442 646 Stavanger 1 526 1 099 880 1 074 762 713 1 408 938 867 Bergen 3 966 5 085 2 760 2 005 2 699 1 812 3 787 4 989 2 641 Trondheim 2 562 3 744 2 073 1 973 2 664 1 417 2 468 3 695 2 022 Bodø 244 258 58 48 98 34 223 217 39 Narvik 531 545 176 170 163 76 503 508 143 Tromso 692 1 045 340 237 206 125 629 990 295 1 i Andre byer 4 518 4 169 2 091 2 391 2 241 1 276 3 759 3 291 1 694 Halden 254 361 114 129 214 56 218 301 101 Sarpsborg 276 231 131 214 219 121 177 142 86 Drøbak 28 34 14 14 17 6 18 23 9 Andre Follobyer og Holmsbu - 1 2-1 2-1 2 Kongsvinger...... 65 7 8 4 - - 56 4 7 Hønefoss 110 91 51 24 19 18 94 78 48 Holmestrand 47 47 10 22 14 5 45 40 7 Andre i Vestfold 26 18 7 16 15 5 25 12 4 Kragerø 71 150 108 52 94 75 70 92 108 Porsgrunn 322 370 87 103 158 49 322 370 84 Skien 643 369 218 327 225 128 559 356 204 Notodden 160 184 41 118 142 33 110 133 26 Andre i Telemark 53 66 37 26 38 13 53 66 33 Andre i A. -Agder.. 125 134 81 42 32 18 97 100 66 Andre i V. -Agder. 158 169 115 62 105 73 124 117 70 Haugesund 417 298 131 177 159 84 397 280 118 Andre i Rogaland 208 217 234 71 59 83 172 175 170 Ålesund 383 351 192 367 245 171 355 298 143 Kristiansund 322 288 242 235 217 197 261 200 202 Florø, Molde 63 37 28 37 16 6 22 12 10 Andre i Trøndelag. 107 119 83 55 73 53 89 72 63 Andre i Nordland 186 139 71 94 39 13 140 84 52 Harstad 265 374 81 85 78 62 217 264 80 Hammerfest 155 34-64 17-92 22 - Vadsø 25 33 4 25 25 4 15 27 1 Vardø 49 47 1 28 20 1 31 22 - Ikke oppgitt for Oslo. 2 Oslotallene er i de senere år litt for store og Akertallene for små. Feilen for alle forseelser antakelig ca. 400 i 1947. 3 Beregnet tall.

1948. 1 32 Tabell 2. Drukkenskapsforseelser i bygdene i de enkelte fylker 1945-1947. Bygder (Fylker) Alle forseelser 1947 I 194e 1945 1947 1943 Forseelser begått av innenbygdsboende Arrestasjoner 1945 1947 1946 1945 Østfold I Aker 2. Akershus Resten Hedmark Opland Buskerud Vestfold. Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane. More og Romsdal. Sør-Trøndelag.. Nord-Trøndelag.. Nordland Troms Finnmark 385 654 674 218 279 122 141 521 44 69 357 300 69 80 170 94 120 50 236 429 678 751 212 171 175 165 380 32 131 283 217 61 74 231 91 104 89 181 168 258 264 83 205 72 47 91 41 43 196 149 44 28 156 51 78 18 12 324 566 177 258 77 85 293 34 60 286 254 51 53 144 66 95 34 187 381 638 186 159 103 99 289 21 119 191 168 55 50 176 80 101 75 92 151 248 292 111 430 328 164 228 547 549 185 61, 119 90 39 113 136 84 75 46 97 148 52 28 127 151 38 84 922 232 58 16 20 11 29 37 10 32 17 136 157 109 154 117 124 88 88 44 9 26 6 22 12 2 4 124 88 153 95 27 49 55 21 52 13 27 13 8 6 12 105 119 4 Tilsammen.. Unntatt Aker 4 583 3 929 4 455 3 777 2 004 1 746 _ 3 044 2 983 1 _ 2 521 2 469 1 173 311 2 091 2 141 1 009 Ikke oppgitt for Aker. 2 Se note 2 tabell 1. Tabell 3. Drukkenskapsforseelser (alle) i de enkelte kvartaler 1946-1947 i enkelte bygdegrupper. Bygdegrupper Østfold Vestfold Aker--Follo Tils. Rest Akershus Hedmark, Opland. Buskerud Tils. Telemark Aust-Agder Rogaland Hordaland More og Romsdal Trøndelag Nord-Norge Bygdene 4. kvartal 3. kvartal 1947 1946 2. kvartal 1. kvartal 4. kvartal 3. kvartal 2. kvartal 1. kvartal 107 85 109 84 85 135 95 114 29 45 49 18 27 61 43 34 181 240 208 136 191 278 194 169 317 370 366 238 303 474 332 317 109 139 176 139 132 202 121 142 149 131 97 120 81 101 94 107 27 49 25 21 44 46 37 48 285 319 298 280 257 349 252 297 98 149 138 136 129 89 75 87 99 133 119 119 131 115 116 84 ] 28 99 117 105 86 117 77 72 54 73 69 68 88 89 70 75 70 118 116 102 124 105 77 68 1 051 1 261 1 223 1 048 1 118 1 338 999 i 000

133 Nr. 1-3. Tabell 4. Drukkenskapsforseelser (alle) i de enkelte kvartaler. 1946-1947 i de enkelte byer. Byer 4. kvartal 3. kvartal 1947 1946 2. 1. 4. 3. kvartatatal kvar- kvar- kvartal 2. kvartal 11 1. kvartal 1 i 1, I, i,, Byer med lovl. br.omsetning.. 7 294 9 156 7 941 5 929 7 569 10 059 7 236 9 027 Samme unntatt Oslo 3 477 4 366 3 978 3 223 4 030 5 372 4 148 5 108 Oslo 3 817 4 790 3 963 2 706 3 539 4 687 3 088 3 919 Fredrikstad 158 197 183 174 181 240 185 265 Moss 62 72 108 73 71 138 111 110 Hamar 62 79 57 43 69 86 62 67 Gjøvik 16 22 21 22 18 29 29 52 Lillehammer 41 40 521 28 69 70 36 19 Drammen 157 196 195 140 178 302 187 283 Kongsberg 35 60 44 32 44 82 39 48 Horten 84 75 87 59 76 134 66 108 Tønsberg 147 266 177 126 132 226 131 188 Sandefjord 69, 66 71 45 104 101 60 60 Larvik 84 116 71 47 48 93 71 58 Arendal 176 137 137 122 161 192 135 216 Kristiansand 202 285 289 216 328 440 257 427 Stavanger 419 625 254 228 276 305 272 246 Bergen 813 1 018 1 042 1 093 1 228 1 269 1 176 1 412 Trondheim 622 721 748 471 660 1 010 954 1 120 Bodø 44 88 73 39 49 95 65 49 Narvik 108 152 171 100 90 162 136 157 Tromsø 178 151 198 165 248 398 176 223 i Andre byer............ 1 325 1 210 1 1001 883 1 081 1 150 898 1 040 Halden, 69 64 751 46 62 105 79 115 Sarpsborg 85 7 7 4 40 58 65 51 57 Drøbak 8i 91 4' 7i 6 19 7 2 Andre Follobyer.1 Holmsbu -,i - -1i -1, - - - 1 Kongsvinger 16 181 241 71 3 1 1 2 Hønefoss 28 261 37 19 28 21 25 17 Holmestrand 131 61 181 101 8,1 14 12 13 Andre i Vestfold'......... 8 15 31 -- 51 3 3 7 Kragerø 13 16 271 15! 251 46 37 42 Porsgrunn 1031 92 65 621 82 100 52 136 Skien 284 146 100 1131 111 80 86 92 Notodden 39 44 51 26 46 41 48 49 Andre i Telemark3 22 8 14 91 11 15 17 23 Andre i Aust-Agder4 28 37 23 37 18 54 27 35 Andre i Vest-Agder5 30 82 25 211 44 48 28 49 Haugesund 122 93 86 1161 69 68 76 85 Andre i Rogaland 60 52 62 341 65 46 36 70 Ålesund 791 86 112 106' 101 120 71 59 Kristiansund 1011 108 551 58 91 83 58 56 Florø, Molde' 17 6 24 161 11 12 6 8 Andre i Trøndela,g 8...... 351 20 30 22 301 44 21 24 Andre i Nordland9 461 58 40 42 44 371 30 28 Harstad 62 78 91 34 97 99' 112 66 Hammerfest 31 54 47 23 21 11 2 - Vadsø 11 3 4 7 27 2 31 1 Vardø 151 12 9 13 18 161 10 3 ' Holmsbu 0, 0, 0, 0, Son 0, 0, 0, 0, og Hvitsten 0, 0, 0, O. 2 Svelvik 6, 5, 1, 0, Åsgårdstrand 1, 1, 1, 0 og Stavern 1, 9, 1, 0. Langesund 2, 1, 5, 10, Stathelle 0, 1, 0, 2 og Brevik 8, 1, 2, 5. 4 Risør 7, 8, 2, 1, Tvedestrand 8, 3, 1, 4, Grimstad 13, 22, 18, 30 og Lillesand 0, 4, 2, 2. Mandal 12, 73, 12, 11, Farsund 2, 0, 2, 2 og Flekkefjord 16, 9, 11, 8. 6 Egersund 16, 11, 11, 15, Sandnes 30', 39, 44, 18, Kopervik 0, 1, 2, 0 og Skudeneshavn 0, 0, 2, 2. 7 Flor() 1, 0, 15, 6, og Molde 16, 6, 9, 10. 8 Levanger 3, 2, 3, 4, Steinkjer 27, 15, 15, 12 og Namsos 5, 3, 12, 6. Brønnøysund 2, 4, 2, 5, Mosjøen 8, 4, 10, 1, Mo 15, 19, 8, 4 og Svolvær 21, 31, 20, 32.

194S. 134 Tabell 5. Drukkenskapsforseelser (alle) i de enkelte kvartaler årene 1929-30,1933-35,1938-39 og 1945-47. 1947 6 812 9 1946 10 067 8 1945 4 429 4 1937-39 1.. 7 393 8 1933-35 2... 6 390 6 1928-301 8 020 8 1. kv. 2. kv. 3. kv.4. kv. Bvene. 041 10 366 8 619 134 11 209 8 650 451 4 958 4 360 577 8 211 9 166 706 6 616 6 521 512 8 585 8 765 Oslo. -^- 1947 2 706 3 963 4 790 3 817 1946 3 919 3 088 4 687 3 539 1945 1 646 1 662 2 123 1 858 1937-39 1... 3 476 3 835 3 498 3 895 1933-35 2... 3 070 3 041 2 805 2 865 1928-30 1 3 574 3 817 3 813 4 050 1. kv. 2. kv. 3. kv. 4. kv. Bygdene. 1 048 1 223 1 261 1 051 1 000 999 1 338 1 118 503 499 514 488 1 192 1 510 1 652 1 441 881 1 107 1 164 917 1 107 1 401 1 480 1 294 Byene utenfor Oslo. 4 106 5 078 5 576 4 802 6 148 5 046 6 522 5 111 2 783 2 789 2 835 2 502 3 917 4 744 4 755 5 271 3 191 3 642 3 811 3 656 4 446 4 954 4 772 4 715 Bergen. 1947 1946 1945 1937-391 1933-35 2 1 093 1 412 733 866 667 1 042 1 018 1 176 1 269 742 705 867 922 669 715 1928-301 1 032 066 922 813 1 228 580 1 208 790 978 Trondheim. 471 748 721 622 1 120 954 1 010 660 413 614 471 575 557 716 643 633 383 406 516 460 574 601 554 688 Stavanger., 1947 228 254 625 419 1946 246 272 305 276 1945 204 236 264 176 1937-391 392 417 377 393 1933-35 2252 292 256 266 1928-30' 451 461 444 431 Kristiansand. 216 289 285 202 427 257 440 328 95 175 197 184 242 286 357 367 181 216 172 200 367 356 372 331 1947 140 195 196 157 1946 283 187 302 178 1945 93 39 83 53 1937-39 1... 202 257 262 296 1933-352 157 157 123 192 1928-301 194 199 227 270 Tønsberg, Sandefjord Drammen. og Larvik.,...111,1 218 319 448 306 262 420 126 90 104 311 437 511 221 303 349 274 530 465 " 300 284 114 393 270 263 1947 1946 1945 1937-39 1 1933-35 2 1928-301 Byer med lovl. br.omsetn. 1947. De andre byer. 5 929 7 941 9 156 7 294 883 1 100 1 210 1 325 9 027 7 236 10 059 7 569 1 040 898 1 150 1 081 3 765 4 005 4 449 3 888 664 446 509 472 6 537 7 599 7 342 8 190 856 978 938 1 007 5 743 5 913 5 854 5 746 647 750 762 763 6 962 7 388 7 615 7 728 1 102 1 295 1 046 1 136 De høyeste kvartalstall i disse år. 2 De laveste kvartalstall i disse år.

135 Nr. 1-3. Tabell 6. Drukkenskapsforseelser (alle) i enkelte måneder 1947 i bygdene, byene og enkelte byer. 111å,ned Januar Februar Mars...... April Mai Juni Juli........ August September. Oktober.... November Desember Fr.- stad 53 46 75 55 57 71 75 59 63 64 55 39 Byene 33 38 55 65 67 45 96 103 67 56 54 37 Byer --,-- Oslo Skien Byer, lovl med ' br.vin Byer uten lovl. br.vin Tønsberg Arendal Kr.- sand Oslo 36 35 61 22 27 28 62 47 50 59 93 47 38 37 119 25 33 42 80 41 29 58 90 20 49 43 86 25 54 45 109 24 43 49 90 44 70 50 63 29 69 76 63 35 145 50 76 58 27 29 50 22 30 60 24 36 26 20 29 30 Haugesund Alesund Kr.- sund 26 19 13 14 19 22 24 27 57 26 43 32 25 38 37 55 63 53 51 47 54 54 26 28 Januar 1 375 2 119 1 290 1 870 249 829 362 175 60 42 Februar 264 1 844 1 147 1 579 265 697 276 127 63 42 Mars 409 2 849 1 669 2 480 369 1 180 455 169 105 56 April 401 2 857 1 587 2 534 323 1 270 333 229 69 62 Mai 402 3 042 1 715 2 656 386 1 327 362 272 98 62 Juni 420 3 142 1 776 2 751 391 1 366 347 247 87 71 Juli 431 3 542 1 962 3 151 391 1 580 371 240 274 66 August 413 3 631 1 897 3 204 427 1 734 367 248 184 64 September 417 3 193 1 717 2 801 392 1 476 280 233 167 6 Oktober 398 3 012 1 621 2 590 422 1 391 257 213 156 62 November...... 341 2 615 1 524 2 179 436 1 091 260 174 122 4U Desember 312 2 992 1 657 2 525 467 1 335 296 235 141 4 Tromsø Tabell 7. Drukkenskapsforseelser fordelt på menn og kvinner, alle forseelser og arrestasjoner pr. 1000 innb. i årene 1 9 2 9-1 9 4 7. Ar Menn Kvinner Pst. begått av kvinner Alle forseelser Alle forseelser pr. 1000 innb.1 62 41 62 59 63 76 61 46 44 41 62 75 Narvik Bygdene Bergen Trondheim Stavgr. Drammen Arrestasjoner Arrestasjoner pr. 1000 innb.' 1947 1946 1945 1944 1943 1942 1941 1940 1939 1938 1937 1936 1935 1934 1933 1932 1931 1930 1929...... 37 729 40 578 18 817 19 514 20 533 15 506 17 943 31 621 36 331 35 872 33 304 31 915 30 140 30 232 30 115 31 086 29 798 35 323 36 883 1 692 1 937 1 385 1 542 1 625 1 096 932 1 373 1 513 1 490 1 495 1 581 1 442 1 500 1 480 1 416 1 431 1 483 1 398 4.29 4.56 6.86 7.32 7.33 6.60 4.94 4.16 4.00 3.99 4.30 4.72 4.57 4.73 4.68 4.36 4.58 4.031 3.651 39 421 42 515 20 202 21 056 22 158 16 602 18 875 32 994 37 844 37 362 34 799 33 496 31 582 31 732 31 595 32 502 31 229 36 806 38 281 i Hjemmehørende middelfolkemengde. 2 Foreløpig tall. 32 808 35 650 17 227 17 614 19 344 14 111 15 272 28 298 30 742 29 917 27 909 26 956 25 018 24 905 24 124 24 431 23 468 27 264 28 628 2 12.5 13.7 6.6 6.9 7.4 5.6 6.4 11.2 12.9 12.8 12.0 11.6 11.0 11.1 11.1 11.5 11.1 13.1 13.7 2 10.4 11.5 5.6 5.8 6.4 4.7 5.2 9. 10.Z 10.2 9. 9.2 8.1 8.1 8.Z: 8.( 8. 9.1 10.f

1948. 136 Rusdrikklovforseelser i 1947. Det hele antall straffelte er gått opp fra 1946 til 1947 både i bygder og byer, i bygdene fra 716 til 802 og i byene fra 1 594 til 1 658. Det er fortsatt nedgang i tallene for ulovlig omgang med denaturert sprit, og de ligger nå både i bygder og byer nede i ca. 2/3 av nivået for 1938-39. Også hjemmebrenning har mindre tall. I bygdene er tallet her svært lavt i forhold til hva det var før krigen. Videre er tallene gått litt ned for ulovlig fortæring av medbrakt brennevin. Også her er tallet i bygdene ganske lavt i forhold til førkrigsnivået; i byene ligger det derimot noe høyere enn før krigen. På den annen side er det fortsatt oppgang i tallet på de straffelte for u 1 o v - lig kj øp, salg m. v. av sprit og brennevin. Her har stigningen vært ganske stor i 1947, nemlig fra 678 til 1 019. I bygdene steg tallet fra 148 til 241 og i byene fra 530 til 778. Men bygdene har fremdeles lave tall i forhold til førkrigsnivået, mens tallet i byene er det dobbelte av tallene før krigen. Av distrikter med sterk stigning i 1947 kan en nevne Oslo, Aker og Romerike som hadde 344 straffelte mot 137 i 1946, Buskerud som hadde henholdsvis 61 og 15, Trondheim 102 og 38 og Bergen 75 og 28. Tallet på de straffelte for smugling er fra 1946 gått opp til over det dobbelte, men ligger i byene fremdeles nede i under 50 pst. av førkrigsnivået; mens en i bygdene nærmer seg dette nivå. Lofoten og Vesterålen (med Svolvær) hadde i 1947 24 straffelte, Vinger og Odal 18, Bergen 15, Stavanger 14, Narvik 12, Oslo 11, Inn-Trøndelag 10, Kristiansand 7, Larvik by 6 og Ålesund 6. I byene er det svær oppgang i tallet på de straffelte for ulovlige drikkelag så det nærmer seg førkrigsnivået. Denne stigning fordeler seg over hele Riket unntatt Nord-Norge. Også tallene for ulovlig skjenking, utdeling in v. er gått opp, mende erenda små sammenliknet med førkrigstallene. I bygdene var det sterk oppgang i tallet for r es ept mis br uk i 1947. Dette er lokale foreteelser idet 10 av de 12 tilfelle er meldt fra Gudbrandsdal og Vadsø.

137 Nr. 1-3. År 'hg E g 0:1-c2 E E Sprit, br.vin Ulovlig kjøp, salg m. v. av: Vin, al og sats tie ô t5-4ss T=1,4E VI ' i*iti g cd e p c.4, on 7,11-1 '71. Riket: 1947 226 136 11 019 1946 267 551 678 1944 275 61 382 1939 1 161 2551 880 1938 1 135 2341 914 52 41 47 316 348 66 36 63 611 513 163 219 111 243 185 339 2091 303 282 6, 15 474 53 31 20 4 677 91 87 6 17 2 445 237 46 39 768 71 37 36 783 58 1 Bygder: 1947 165 50 241 1946 175 221 148 1944 164 11 153 1939 1 094 671 500 1938 1 060 631 531 36 37 24, 15 28 46 184 526 190 416 14 56 43 62 50 74 47 150 159 1 12 160 26 4 8 156 37 26 6 336 36 41 25 297 26 37 29 256 21 Byer: 1947 61 86 778 1946 92 3a 530 1944 111 5,1 229 1939 67 188 380 1938 75 1711 383 16 17 19 132 158 29 21 17 85 97 149 163 68 181 135 265 162 153 123 5 3 314 27 27 12 4 521 54 61 6 11 2 109 201 5 14 471 45 7 527 37 Landsdeler I. Riket II. Større landsdeler. Egnen om Oslofjorden 4... Oplandene5. Telemark... Sørvest-Norge 6 Møre og Trondel. Nord-Norge 7.. Bygder Hjemmebrenning Ulovlig kjøp og salg in. v. av sprit og br.vin Ulovlig omgang med denaturert sprit 1947 1946 1947 1946 1947 1946 Byer der Bygder Byg- Byer der Byer 165 61 175 92 241 778 148 530 Byg- Byer der Byer 190 368 Antall straffeltel for de forskjellige slags rusdrikklovforseelser. Bygder Byer 219 636. +....d A. 226 267 38 28 36 37 14 11 1 11 6 14 8 17 16 23 7 22 4 75 18 78 29 1 019 101 431 19 1 8 27 64 155 15 134 34 30 678 558 39 219 89 169 7 6 27 6 12 34 14 40 59 172 16 82 6 70 19 50 25 29 25 21 855 136 253 8 16 25 47 11 179 36 121 3 20 Straffelte for flere slags forseelser samtidig er oppført under hver av overtredelsene. 2 Ulovlig innførsel av sprit og brennevin, straffbar forberedelse av ulovlig innførsel, ulovlig sjøtransport, utlossing rn. v. av sprit og brennevin (1. 47-52). 3 Høyeste tall 1938-1945 var i 1943 med 515 i Riket, 182 i bygdene og 333 i byene. 4 Fylkene Østfold, Akershus, Oslo, Buskerud, Vestfold. 5 Fylkene Hedmark og Opland. 6 Fylkene langs kysten fra Aust-Agder til Sogn og Fjordane. De tre nordligste fylker.

1948. 1 38 Apnede konkurser og akkordforhandlinger 1937-1947. 1937 1938 1939 1940 1941 1942 1943 1944 1945 1946 1947 Apnede konkurser. I alt. Riket... 286 294 316 243 111 53 86 105 103 109 11 Herav etter akkordforh. 42 44 30 37 6 2 1 2 3 1 Byer.. 143 142 155 141 56 28 49 65 60 66 63 Bygder 143 152 161 102 55 25 37 40 43 43 47 Ak sje- f Riket 68 ) Byer. selskap. 1. 43 t Bygder.. 25 I alt. Byer 1 Bygder.. 84 60 24 86 53 33 74 54 20 24 11 18 11 6 Riket 88 128 101 81 20 2 3 2 7 S 48 66 52 32 13 1 2 1 2 40 62 49 49 7 1 1 1 4 6 15 10 5 16 10 6 31 23 8 30 24 6 2 S 22 c A pnede akkordforhandlinger. Aksjeselskap. Riket... 23 44 35 27 5 1 1 3 Byer. 14 27 21 16 3 ii i 2 Bygder.. 9 17 14 11 2 1 1 Livsstillingsfordeling for konkursboer (fratrukket konkursboer etter forutgående akkordforhandlin,g) og akkordforhandlingsboer. Gj.snitt 1945 1946 1947 Gj.snitt 1945 1946 1941 1937-39 1937-39 A. Selvstendige wrings- 3 Gårdbrukere, drivende. 332 91 108 109 skogeiere, gartnere, småbru- 1) Handel.. 264 30 55 68 kere m. v.. 7 Bygder 1 Ån 2 4 4 94 /Sdre 29 11 16 24 4) Skipsfart og hvalfangst AIS 5) Privatbanker Byer 54 6 16 17 { 87 11 19 23 6) Sparebanker 2) Industri, gruver og håndverk.. 42 55 42 26 Bygder / 6 6 3 1 LiSdre 12 16 12 8 Byer {InSdre 11 15 8 7 13 18 19 10 7) Andre selvstendig neeringsdri - vende 15 B. Offentlige og private funksjonærer og arbeidere 8 7 C. Ukjent stilling. 26 5 1 8 7 6 2 1) Omfatter bare den egentlige v ar eh andel (ikke vekselerer, bankierer, viserguttkontore] vognmenn o. 1.). 2) Omfatter slikt som sandtak og steinbrott, torv- og isdrift, reparasjonsverksteder, teringsfirmaer o. 1. Derimot ikke konsulenter, rute- og drosjebileiere, private jernbaner eller spoi veier o. I. 3) Omfatter videre hønserier, oppdrettere av hester, svin og rev, reinsdyreiere, planteskoler o. Meierier og ysterier hører derimot under industri.

139 Nr. 1-3 Sluttede konkursboer og akkordforhandlingsboer i 1947. Sluttet Konkursboer Behandling innstilt etter lovens 20 Akkordforhandlingsboer Fylker Aktiva i alt Gjeld i alt Aktiva og gjeld kjent Aktiva i alt Gjeld i alt Aktiva eller gjeld ukjent Boer Aktiva i alt Passiva i alt Kr. ket 1P 1946 34 996 051 1945 31 400 230 rgler 1947 16 374 158 Ter» 27 451 627 Bygder. Mold cershus j 7 163 924 3draark )land i I 26 521 iskerud stfold..... lemark ist-agder st-agder )galand 3rdaland gn og Fjordane.. 3re og Romsdal.. r-trøndelag.. 3rd-Trøndelag )rdland 'oms nnmark By e r. Kr. 599 374 51 616 Kr. Kr. Kr. I Kr. 1 120 1947 43 825 785276 4 143 916 16 80311 2 52 534 122 718 3 900 040 1 816 990 1 422 737 2 721 179 12 12 5 11 22 069 60 528 2 246 25 557 328 629 4 3 182 760 250 915 617 658 8 1 15 609 29 300 398 210 6 722 066 5 2 52 534 122 718 98 642 225 574 32 030 158 045 50 464 357 948 2 577 30 180 Mold 3 8 9871 103 267 cershus.... lo 4 99 411 495 865 3dmark )land Iskerud. 1 11 913 12 850 stfold lemark 2 21 288 42 673 ist-agder....,st-agder 1 17 101 205 677 )galand 1 5 831 19 551 rgen 6 114 257 644 656 gn og Fjordane 3re og Romsdal 4 54 271 172 145 r-trøndelag 2 31 765 490 157 )rd-trøndelag 1 19 137 174 744 )rdland oms 1 10 445 59 871 nnraark 1 57 221 299 723 500 0 1 100 7 306 291 700 5 80 000 646 13 404 0 5 800 22 596 630 2 331 656 106 16 000 49 960 23 120f 81 029 29 414 41 689 Bare boer hvor akkord er stadfestet er tatt med. I o bo ble akkorden ikke stadfestet fra bygder og o fra byer). 2 De samlede omkostninger ved boenes oppgjør var kr. 190 490 herav kr. 125 728 salon. Annen godtgjørelse som ikke betales av boet (salgsprovisjon o. 1.) var. 584. I 14 boer var omkostningene kr. 19 123, herav kr. 17 830 salær. Annen godtgjørelse kr. 0.00. note 2). 4 Omkostningene var Cr. 3 645, herav kr. 3 300 salær.

1948 140 Registrerte norske aksjeselskap og kunngjorte emisjoner av aksjer i Iste halvår 1947. Registreringer Nye aksjeselskap Ansvarlige o. I. firmaer Kunngjorte emisjoner av aksjer Nye emisjoner Nye selskap eldre selskap Alle Off. Alle Off. emisjoner utlagte emisjoner utlagte Antall. Skipsfart Hvalfangst og fiske. Handel Industri Pelsdyravl Byggevirksomhet Biltrafikk Andre formal I alt Innbetalt kapital i 1000 kr Skipsfart Hvalfangst og fiske Handel Industri Pelsdyravl Byggevirksomhet Biltrafikk Andre formål I alt 34 14 7 4 1 371 23 1 463 226 53 244 32 8 2 2 125 118 84 1 1 5 5 - - - - - - 1 1 5 5 3 3 - - - - 2 2 1 1 - - - - 8 8 4 4 794 16 219 1 798 16 14 14 Innbetalt kapital i alt i 1 000 kr. Skipsfart Hvalfangst og fiske Handel Industri. Pelsdyravl.. Kapitalforhoyelser i eldre aksjeselskap Byggevirksomhet... Biltrafikk... Andre formål Tilsammen.. Registrert Emittert Registrert Emittert Registrert Emittert Registrert Emittert Registrert Emittert Registrert Emittert Registrert Emittert Registrert Emittert Registrert Emittert 6 425 12 434 58 3 4 166 862 22 848 8 435 885 326 45 92 9 668 14 530 44 095 36 682 iste 2net halvår halvår 1944 1944 893 2 270 3 1 793 115 4 845 4 425 521 275 2 004 750 10 334 7 560 2 394 1 910 35 1 433 288 5 800 816 401 63 3 946 9 065 14 072 12 079 iste halvår 1945 4 639 761 835 - ] 449 7 683 2 391 307 377 160 3 954 6 716 19 244 10 028 1 000 660 8 598 5 069 47 39 4 840 3 703 2 278 2 272 74 69 177 46 2 750 2 060 385 324 8 664 6 492 11 485 7 750 2net Iste 2net 1 ste halvår halvår halvår halvår 1945 1946 1946 1947 3 149 4 462 12 058 18 859 215 5 869 13 462 9 598-5 1 838 61 3 911 3 854 5 436 5 028 25 - - 47 4 552 19 560 19 533 31 283 325 7 756 8 811 7 118-55 36 258 393 2 424 1 211 900 4101 34 251 63 85 209 137-380 176 6 333 12 142 39 957 24 198 3 895 31 394 9 950 3 135 18 266 40 556 81 491 80 77rī 5 360 45 809 32 433 20 149 Hvis hele aksjekapitalen ikke er innbetalt med en gang, blir restbelopene senere fort i rubr. «Kap. forhoyelsem

141 Nr. 1-3. legraf verket. all telegr. (i 1000) I innlandet.. I utlandet.. a utlandet.. Tils. all rikstelefon- Lmtaler (i 1000) tekter (i 1000 kr.) ij. bruttoinntekt av Oslo telefon toinntekt... tsutgifter.. all telegr.(i1000) I innlandet.. 1 utlandet.. a utlandet.. Tils. all rikstelefonlmtaler (i 1000) tekter (i 1000 kr.) šj. bruttoinntekt 'av Oslo telefon toinntekt.. ftsutgifter.. Trafikk, inntekter og utgifter ved Telegrafverket og Postverket. Jan. Febr. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des. 7 850 604 7 650 6 197 422 56 64 542 2 674 8 463 612 8 233 8 153 Postverket dte bokførte seninger fra postkon- )rene (i 1000).. 1 41 6 tekter (i 1000 kr.) 7 341 ftsutg. 7 847 ;rskudd +506 dte bokførte seninger fra postkon- Drene (i 1000).. 1 421 tekter (i 1000 kr.) 7 212 ftsutg.» 8 073 3rskudd 861 hneder 470 505 44 47 49 48 5631 600 2 516 2 424 6 690 I 570 6 490 6 134 454 52 57 563 2 530 7 687 611 7 477 7 562 5411 55 57 653 268S 7 293 1 557 7 148 9 523 493 59 68 620 2 948 7 971 574 7 879 9 632 1 946 556 50 53 708 54 62 718 56 59 632 59 60 640 58 62 624 57 59 584 60 64 659 824 833 751 760 740 708 2 618 2 760 2 814 2008 2 985 2757 2'388 8 122 7 684 7 740 9 116 7 520 7 079 8 877 1 545 1 501 1 579 1 553 1 525 1 720 1 383 7 912 7 464 7 575 8 906 7 300 6 879 8 637 6 234 6 806 8 305 5 938 7 126 7 546 6 987 476 56 61 593 2 702 8 460 I 598 8 270 7 103 1 408 1 591 1 283 6 4251 8 175 6 723 5 815 7 391 5 957 610 784 766 1 4461 6 939 6 192 747 Salg av al i 1947 og 1948 i forskjellige klasser.' 'until 2.50 volumpst. alkohol Fra 2.50-4.75 volumpst. alkohol 667 61 70 798 2 888 8 992 558 8 802 7 685 Fra 4.75-7.67, volumpst. alkohol 1 94 7 593 560 63 62 68 69 724 691 2 972 7 754 622 7 554 6 156 1947 2 990 10 710 1 574 10 510 6 933 556 59 68 683 2 959 8 312 440 8 112 7 295 536 55 66 657 2 941 8 122 553 7 932 9 674 516 53 63 632 2 916 10 637 1 617 10 483 8 164 1 308 1 1 3961 1 282 1 219 1 459 1 518 5 730 6 654; 5 864 6 835 6 758 7 415 6 324 9 802 5 807 5 995 7 322 6 318 ± 594 ±3148i 57 840 564 1 097 1948 562 57 61 680 2 734 7 089 639 6 849 8 004 454 49 59 562 2 717 8 063 1 625 7 863 8 508 652 66 73 791 2 673 7 921 1 831 7 808 8 388 649 63 73 785 2 736 8 705 1 624 8 470 9 470 1 544 1 954 7 336 10 233 6 233 7 807 1 103 2 426 Salg av brennevin, gjær- og sulfittsprit og etylleter i 1947 og 1948. 1 - -- Alminnelig Gjær- og Etylleter brennevin sulfittsprit 1947 1948 1947 1948 1947 1948 1947 1948 1947 1948 1947 1948 HI. Hl. Hl. Hl. Hl. M. Liter it Liter it Liter it Liter th, 100 pst. 100 pst. 100 pst. 100 pst. Kg. K g. Luar. 1 978 1 430 25 507 22 258 0 170 567 586 0 799 839 766 686 4 109 3 873 )ruar. 1 381 19 891 183 247 972 662 479 3 499 rs.. 2 786 34 020 246 34 442 760 162 4 298 ril.. 2 703 30 813 887 37 582 570 847 4 506 i... 5 234 54 475 365 0 691 001 5 039 ii... 2 4 754 52 940 1 018 0 719 153 6 550 i.. 5 810 62 283 600 0 707 553 o gust. 5 464 60 847 562 o 763 617 0 4/ember 2 609 39 755 o o 882 220 5 615 bober. 1 825 31 478 449 0 854 349 7 665 vember 1 450 23 417 10099 o 855 793 381.5 ;ember 2 016 36 485 21656 o 705 370 4 081 T alt 38 010 471911 36065 887 582 8 972 383 49 177 oppgavene gjelder tilvirkingen av alminnelig brennevin, for de øvrige grupper kvantum levert fra rr 2 Tallet er rettet.

1948. 142 Sammendrag av månedsoppgaver innsendt fra private norske aksjebanker. 1 Jan. 1947 63 banker Aktiva. 1000 kr. 1. Kassebeholdning 60 561 2. Innestående i Norges Bank. 504 573 3. Utenlandske sedler og mynter 1 357 4. I mellomregn. med innenlandske banker og sparebanker 257 986 5. I mellomregning med utenlandske banker - nostro 6. I mellomregning med utenlandske banker - loro. 4 600 7. Debitorer i utenlandsk mynt 119 244 8. Ihendehaverobligasjoner o.1 616 318 9. Statsveksler 1 647 550 10. Aksjer 36 617 11. Pantobligasjoner 272 983 12. Innenlandske veksler, vekselobligasjoner og sjekker.... 267 954 13. Forskj. debit., kassekred. m. v. 857 846 14. Utenl. veksler og sjekker.... 10 146 15. Løpende remburser 84 201 16. Bankbygning eller aksjer fast eiendom og inventar 22 563 17. Overtatt fast eiendom 358 18. Ikke innbetalt aksjekapital 19. Rekambioveksler in v 20. 1 regning med eget hovedkontor, filial eller avdeling. 5 847 21. Omkostninger m v 3 860 22. Andre debetposter 10 120 Tilsammen aktiva Passiva. 1. Aksjekapital 2. Fond 3. Ansvarlig lånekapital..... Innskudd fra almenheten: 4. på folio 5. termininnskudd 6. på oppsig. og bestemt tid 7. 1 mellomregn. med innenlandske banker og sparebanker 8. I mellomregning med utenlandske banker - nostro 9. I mellomregning med utenlandske banker - loro. 10. Kreditorer i utenlandsk mynt 11. Postremisser 12. Forskjellige kreditorer 13. Løpende remburser 14. Aksepter - for egen regning 15. - for andres regn. 16. Rediskonterte veksler, vekselobligasjoner m. v. - inneni. 17. Rediskonterte veksler, vekselobligasjoner m. v. - utenl. 18. Pantegjeld i bankbygning og overtatt fast eiendom 19. 1 regning med eget hovedkontor, filial eller avdeling 20. Renter, diskonto m v 21. Andre kreditposter Tilsammen passiva August 1947 63 banker 1000 kr. 61 614 1 170 013 2 378 319 520 189 102 104 295 6 200 Sept. 1947 63 banker 1000 kr. 1000 kr. 89 989 69 629 1 233 813 1 175 605 2 386 2 315 351 887 348 118 3 253 132 975 797 742 1 126 800 42 780 334 263 383 328 1 038 256 8 007 121 530 22 912 297 9 453 36 204 12 986 189 102 104 295 6 200 2 368 428 2 418 722 18 735 18 585 1 680 329 1 705 165 12 232 122 335 808 280 1 098 000 42 513 331 157 389 150 1 059 463 8 614 106 059 22 626 595 781 337 766 880 10 998 10 641 92 243 170 852 54 134 73 061 153 127 Okt. 1947 63 banker 126 399 113 014 130 766 124 288 3 576 160 206 803 481 1 145 100 42 663 322 675 382 266 1 058 049 8 813 113 340 22 894 318 5 775 31 156 14 067 4 911 083 5 780 918 5 879 627 5 790 055 188 302 104 674 5 000 1 819 616 5 997 1 568 694 673 809 12 896 96 147 135 453 44 313 76 333 135 438 1 400 378 756 730 15 179 94 096 198 603 46 415 70 030 140 450 2 027 1 062 378 1 000 kr. 65 980 1 133 975 2 153 344 877 124 344 10 889 114 621 813 773 1 080 500 42 348 333 555 386 222 1 083 216 7 387 105 665 22 678 655 1000 kr. 1 000 kr. 82 090 74 48t 1 184 250 1 244 32( 1 979181] 352 693 105 988 12 518 105 670 827 415 951 800 41 096 347 142 402 187 1 102 448 8 942 99 936 22 859 405 373 80K 85 95] 11 63 95 64( 818 41( 998 75( 4023] 373 302 405 412 1 091 51( 8 772 97 05( 22 594 341 12 701 6 302 1 777 13 761 42 495 47 676 16 244 4 230 13 880 14 429 25 176 10 487 5 741 245 5 692 615 5 772 514 90 741 155 541 44 934 66 522 153 889 1 756 749 1 062 1 062 378 189 102 103 846 6 200 2 364 648 20 668 1 703 502 Nov. 1947 63 banker Des. 1947 63 banker 189 102 189 102 103 846 108 468 6 200 6 200 2 364 888 2 107 823 10 959 10 622 1 699 591 1 702 726 727 860 741 597 12 779 10 745 97 223 99 323 142 699 130 119 45 427 201 432 66 224 169 554 155 558 140 118 874 680 1 062 384 Jan. 1948 62 banker 1 193 658 535 1 073 1 847 413 646 12 201 69 544 79 391 90 998, 96 084 35 806 9 900 29 239 18 657 8 684 18 6821 18 638 36 429 31 386 4 911 083 5 780 918 5 879 627 5 790 055 5 741 245 5 692 615 5 772 514 ' 'Dime banker representerer ca. 98 pst. av alle aksjebankers forvaltn.kapital. 2 Rekambioveksler er heretter tatt med under veksler. 377 1 062 396 190 536 114 299 6 200 2 398 723 9 022 1 750 549 778 476 12 009 102 304 116 918 45 166 77 660 126 826 554 956 384

Aktiva. 1. Kassebeholdning 2. Innestående i og i regning med innenlandske banker i alt a. Norges Bank b. Private aksjebanker C. Andr e sparebanker 3. Innestående i og i regn med utenl. banker 4. Egne verdipapirer 5. Statsveksler 6. Pantobligasjoner 7. Veksler 8. Vekselobl og gjeldsbevis 9. Kassekreditt O. Faste eiendommer og inventar 1. Omkostningskonto m v 2. Andre debetposter 143 Nr. 1-3. Sammendrag av månedsoppgaver innsendt fra storre sparebanker. Jan. Sept. Okt. Nov. Des. Jan. 1947 1947 1947 1947 1947 1948 157 157 157 157 157 137 banker banker banker banker banker banker 1000 kr. 1000 kr. 1 000 kr. 1000 kr. 1 000kr. 1 000 kr. 31 975 29 742i 29 604 29 034 30 051 36 126 Forvaltningskapital Passiva. 355 721 374 426, 365 227 342 636 349 951 384 904 84 439 95 331 89 270 81 797 96 154 101 147 239 436 242 601 237 752 224 911 217 445 245 801 31 846 36 494 38 205 35 928 36 352 37 956 3 281 5 190 6 334 6 023 4 378 4 385 1 188 486 1 346 350 1 337 289 1 324 952 1 289 901 1 299 456 1 084 250 748 900 721 651 700 500 658 650 655 100 432 217 492 125 501 124 511 683 520 625 528 410 21 975 27 097 27 869 28 783 29 596 29 827 216 679 259 900 265 494 270 546 274 830 276 501 126 660 201 313 218 467 226 975 241 126 243 661 21 138 21 563 21 633 21 689 21 562 21 950 2 072 15 845 18 543 20 695 12 648 2 394 8 591 21 614 22 589 24 068 28 957 9 693 3 493 045 3 544 065 3 535 824 3 507 584 3 462 275 3 492 407 1. Egne fond 197 682 197 591 197 596 197 596 196 527 196 933 2. Innskudd i alt................. 3 157 297 3 155 138 3 135 685 3 104 762 3 075 001 3 148 475 a. Innskudd på folio.................. 538 298 513 295 5 0 6 711 494 583 462 014 491 902 b. Termininnskudd 91 C. Inskudd på alm. sparebankvilkår og på oppsigelse 2 618 908 2 641 843 2628 974 2 610 179 2 612 987 2 656 573 3, I regning med innenlandske banker i alt.. 89 934 93 732 97 721 98 427 103 972 101 030 a. 'Private aksjebanker 16 758 22 539 25 494 28 911 35 172 31 871 b. Private sparebanker I 73 176 71 193 72 227 69 516 68 800 69 159 4. I regning med utenlandske banker..... 24 23 23 23 55 55 5. Andre kreditorer i løpende mellomregning 20 902 21 704 22 525 19 574 31 835 19 644 6. Egne lån og rediskonteringer 7. Konto for renter, diskonto m. v. 10 398 56 673 62 590 67 308 32 473 9 955 8. Andre kreditposter 16 808 19 204 19 684 19 894 22 412 16 315 Forvaltningskapital 3 493 045 3 544 065 3 535 824 3 507 584 3 462 275 Anm. De sparebanker som tas med, representerer ca. 79 pst. av alle sparebankers forvaltningskapital. Geografisk fordeling av innskuddene. Sparebanker I Private aksjebanker 3 492 407 grg Innskudd ved utgangen av: Innskudd ved utgangen av:.11%. Nov. Des. Jan. Bankenes P, scis Des. Jan. Sparebankenes beliggenhet 1947 1947 1948 beliggenhet 1947 1947 1948 63 s 157 157 157 s 63 62 banker - banker banker 1000 kr. 1 000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. slo 3 574 114 637 992 631 786 Oslo 12 2 398 702 2 269 854 2 491 924 )e andre østlandsbyer 12 334 469 383 294 388 621 istlandsbygdene Østfold..} 34 574 219 631 467 640 950 Iplandet Buskerud. 15 297 164 270 044 279 572 : Byer.. 3 48 605 59 003 57 584» : Bygder.. Vestfold.. 17 216 755 240 072 244 173 orlandet : Byer.. 14 206 091 230 233 234 565 Hedmark 76 046 72 640 74 920» : Bygder.. 12 107 629 116 487 120 077 Opland... f 'estlandet : Byer.. 9 374 430 421 078 427 234» Telemark.1 114 741 108 636 116 802 Bygder 25 239 464 264 228 267 974 'røndelag : Byer. 5 Agder.... 146 288 167 335 167 403» : Bygder 10 104 121 113 527 113 596 Vestlandet. 14 1 003 243 925 185 1 013 361 ord-norge : Byer. 5 93 513 103 162 103 023» : Bygder. Trøndelag. 8 85 064 94 397 95 421 Nordland. 185 542 174 812 181 715 I alt: Byer.. 51 1 777 510 2 002 097 2 010 216 Troms.... Bygder 106 1 327 252 1 460 178 1 482 191 I alt... 157 3 104 762 3 462 275 3 492 407 I alt 62 4 075 438 3 821 171 4 158 294

1948 144 Statsregnskapets månedsoppgjør for enkelte storre Kap. Budsjettår Bevilget budsjett I juli-juni Juli-feb. I Juli. Aug. Ordinær skatt på formueinntekt. 2. Tilleggskatt på formue (Ekstraord. form. skatt) 3 Skatt på inngangspenger 4. Særskilt skatt på inntektsstigning Z. Arveavgift 6. Motorvognskatt 7. Tollinntekter 8. Laste- og fyravgifter 9. Overskudd av A/S Vinmonopolets drift. 10. Brennevinsomsetningsavgift. 41. Skjenkeavgift 12. Brennev instil virkingsavgift. 13. Olavgif t Sjokolade- og sukkervareavgift. 15. Tobakkstempelavgift 16. Omsetn.avgift av kullsyreholdige alkoholfrie drikkevarer og fruktvin. 17. Omsetningsavgift av visse varer. 18. Midlert. omsetningsavgift til kriseformål. 19 Fyrstikkavgift.20. Krisetilleggsavgift på brennevin og vin.. 21. Krisetilleggsavgift på øl 22. Krisetilleggsavgift på tobakksvarer Veiavgifter 24. Renter av statens kontantbeholdning og utestående fordringer. 25. Avdrag på utestående fordringer. 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2011 2012 2013 2015 2016 2017 2019 2020 2021 2022 2024 2026 2027 2028 2029 2030 2061 2812 3121 f 1946/47 1947/48 J 1946/47 1947/48 1946/47 1947/48 f 1946/47 1947/48 J. 1946/47 I 1947/48 J- 1946/47 I 1947/48 J- 1946/47 1947/48.f 1946/47 1 1947/48 f 1946/47 1947/48 f 1946/47 1947/48 J. 1946/47 1 1947/48 f 1946/47 1 1947/48 I 1946/47 1947/48 f 1946/47 1947/48 I 1946/47 1947/48 f 1946/47 1947/48 I 1946/47 1947/48 I 1946/47 1947/48 f 1946/47 1947/48 1946/47 1947/48 J. 1946/47 1. 1947/48 I 1946/47 1947/48 I 1946/47 1 1947/48 f 1946/47 1 1947/48,f 1946/47 1 1947/48 300 000 375 000 13 000 12 000 20 000 20 000 5 000 5 000 9 000 9 000 2 000 3 000 150 000 185 000 2 500 3 000 60 000 60 000 25 COO 33 000 9 000 12 500 25 000 22 000 20 000 23 000 15 000 21 000 67 000 80 000 7 000 8 000 9 000 20 000 425 000 325 000 4 000 4 000 70 000 160 000 18 500 22 000 40 000 57 000 39 600 49 450 2 500 2 000 8 200 3 000 335 625 15 612 23 831 4 426 25 627 3 779 227 116 3 056 75 000 36 810 15 550 27 159 27 618 21 420 82 179 6 129 18 284 532 828 3 316 92 399 20 698 48 332 56 758 3 145 10 545 194 722 284 381 7 666 9 077 16 225 14 863 3 078 1 757 13 964 23 614 1 958 5 893 149 094 137 035 1 893 2 579 3 60000 30 000 22 446 30 550 8 793 11 594 16 613 18 613 18 849 23 099 13 209 16 649 52 786 57 606 3 717 5 330 10 7E8 17 119 348 80,) 317 626 2 654 3 412 56 83 129 095 14 397 18 832 32 144 42 960 39 395 44 128 2 476 1 373 9 206 3 099 10 346 18 031 401 673 1 999 1 732 307 720 723 1 781 39 300 21 617 29 030 230 358 30 000 1 000 3 600 988 2 113 1 856 2 233 3 052 3 344 1 210 1 674 4 951 5 749 828 856 733 1 840 36 491 50 998 399 322 2 700 8 900 2 173 2 491 3 546 4 670 3 907 7 722 142 97 667 1 324 5 014 28 187 481 325 1 497 1 448 334 111 482 3 137 26 675 13 187 15 131 273 375 2 446 4 250 1 154 1 456 1 623 1 610 3 389 4 008 1723 1 905 6 063 7 298 6811 1 182 1 018 1 828 38 894 43 244 289 397 6 263 18 295 2 616 3 263 3 302 4 543 4 298 4 834 51 56 83 36 Sum 1-95. 26. Statsbanene, overskudd. 2 27. Postverket, overskudd 2 28. Telegrafverket, overskudd. 2 1101 1102 1103 J" 1946/47 1 1947/48 J 1946/47 1947/48 J 1946/47 1947/48 J- 1946/47 1947/48 1 346 300 1 513 950 --;-119001 + 84 094 2 100 2 500 4 000 5 000 1 717 242 +103 631 3 195 4 315 1101 745 100 305 1250 284 180 558 +66 664 1 +3 569 4 +23 909 499 5 387 ± 124 4 845 57 2 386 2 969 3 327 3 577 95 192 147 594 +5344 +2911 + 672 840 174 817 Tabellen er utarbeidd etter f o re løpige månedsrapporter og viser de nettobeløp avrundet som (beregnede) tollinntekter og laste- og fyravgifter. Renter av Statens kapital regnet med blant utgiftene.

inntektsposter (i 1000 kr.). Foreløpige oppgaver.' 145 Nr. 1-3..1 I.. Regnskap Sept. IOkt.I Nov. Des. Jan. I Febr. I Mars April I Mai I Juni 7 699 43 023 157 465 1 926 1 534 579 57 782 2 407 20 1 019 12 193 13 180 208 312 12 769 29 080 264 198 2 196 2 156 773 145 2 042 4 553 210 1 199 26 517 26 322 221 336 38 725 57 777 737 1 520 2 357 2 262 171 108 1 054 4 924 446 871 16 263 10 260 249 291 3 60 000 75 472 53 053 986 3 641 2 231 2 041 526 443 1 588 2 481 667 857 16 374 10 143 234 327 26 025 29 082 2 411 1 352 1 994 1 753 204 119 5 517 2 420 237 560 29 038 23 086 250 266 18 672 51 732 26 148 2 229 3 332 903 2 025 1 844 1 937 184 397 54 1 776 1 288 1 911 313 711 412 13 905 14 120 9 883 228 221 314-10 000 34 992 2 169 1 883 337 5 994 463 28 836 311 32 951 1 277 1 963 139 2 281 322 16 871 312 5 000 21 228 1 168 1 916 475 2 100 325 18 195 319 2 700 3 600 1 049 1 780 1 649 537 2 540 3 953 1 067 1 377 6 236 6 306 2 500 3 600 1 040 1 381 2 355 3 266 2 015 2 464 1 841 2 139 6 454 7 347 3 000 3 500 945 1 242 2 686 2 344 1 956 1 880 1 893 2 527 8 069 7 074 2 800 3 400 965 1 143 1 484 2 663 1 651 2 156 1 739 2 448 7 644 8 155 5 000 5 600 1 179 1 445 2 411 3 139 2 679 3 901 2 023 2 290 6 678 7 987 3 000 3 000 3 000 1 473 1 352 1 034 2 549 3 035 2 821 1 567 1 236 1 393 1 713 2 161 2 289 6 691 7 585 7 690 4 164 1 629 2 543 2 134 1 883 6 947 3 500 1 697 2 759 1 929 2 020 8 058 3 700 2 079 2 209 3 470 2 147 6 803 434 1 129 302 537 369 355 357 423 502 486 239 354 362 369 720 969 1 186 2 466 38 338 35 792 300 7 000 L6300 1 993 3 199 3 953 5 590 6 482 4 845 1 552 2 647 46 889 36 022 446 344 6 000 15 900 1 586 2 054 3 822 5 636 1 568 8 319 1 813 2 374 43 718 37 121 385 368 7 000 16 000 1 528 1 617 4 631 5 170 6 379 914 1 715 2 049 46 880 35 933 812 586 8 000 14 700 1 264 1 846 4 599 6 083 7 122 5 730 968 1 931 48 769 39 082 611 12 500 25 500 2 053 3 202 3 979 6 114 5 838 6 739 1 803 1 740 1 984 48 830 42 413 39 434 323 484 7 400 7 500 13 500 1 184 918 1 160 4 312 3 458 5 154 3 801 5 510 5 025 1 876 1 911 43 669 47 316 354 10 036 8 400 1 592 1 446 4 861 2 906 1 218 7 147 1 969 50 621 308 9 600 2 345 4 963 3 488 16 359 85 377 136 76 6 801 371 536 92 102 46 1 081 510 895 604 373 83 489 210 141 54 100 84 279 131 551 46 921 20 514 948 98 292 130 299 149 907 I 156 092 8 608-6 738 912 564-666 - 1 742 -;-7 242 -i- 6 204 2 993 1 097 1 650 2 319 205 012 160 637-9 944 7 557 1 434 1 103-1 155-645 187 086 161 415 8 587 2 564 2 426 580-2.- 999 161 117 166 958 11 989 -:- 506 861 80 124 442 164 240 127 123 ±11381 2. 8 239 610 784 747 86 1 753 158 053 151 345 --:- 9 933 766 1 167 141 859 8 767 -.10 028 imånedens lop er innbetalt på vedkommende konti, unntatt kap. 2011 og 2012 som viser henholdsvis f aln e, Beløpet er overfort av innestående på deposita: Driftsoverskudd i A/S Vinmonopolet. Juli- nov. 5 Juli - des. 594 1 117 3 148 1 398

1948. 146 Statistisk Sentralbyrås bibliotek. Tilvekst januar-mars 1948. Bøker. Abbott, Charles Cortez. Management and federal debt. N. Y. 1946. 194 s. Allwood, Martin S. og Ranemark, Inga-Britt. Medelby, en sociologisk studie. Sthm. 1943. 357 s. Anderson, W. A. The population characteristics of New York State. Ithaca, N. Y. 1947. 87 s. Arbeidernes faglige landsorganisasjon. Det økonomiske kontor. Levekostnadsundersøkelser nov. 1945. Nord-Norge. Oslo, 1947. Aschehougs konversasjonsleksikon, ny utg. b. 9. Oslo, 1948. Aukrust, Odd. Forelesning over norsk jordbrukspolitikk. Oslo, 1947. 2 b. Baudin, Louis. La monnaie et la formation des prix, 2.ed. Paris, 1947. 672 s. Baykov, Alexander. The development of the Soviet economic system. N. Y. 1947. IX + 514 s. (The national institute of economic and social research. Economic and social studies nr. V.) Benum, Aksel. Husmennene i Egge; noen trekk av husmennenes historie i Egge. Steinkjer, 1945. 130 s. Boeke, J. H. The evolution of the Netherlands Indies economy. N. Y. 1946. 180 s. Bowley, Arthur L. Elements of statistics, 6 ed. 2. print. Lond. 1946. XII1+503 s. Cole, G. D. H. Money its present and future, 2 ed. Loud. 1945. XII1+328 s. Conference on research in income and wealth. Studies in income and wealth b. 10. N. Y. 1947. 340 s. Coningsby, Francis C. The law of bills of exchange. Lond. 1947. VI+140 s. Copeland, Morris Albert. Concerning a new federal financial statement. N. Y. 1947. 63 s. (National bureau of economic research. Technical paper nr. 5.) County town, a civic survey for the planning of Worcester by Janet Glaisyer, T. Brennean, W. Ritchie and P. Sargent Florence. Lond. 1946. XI1+320 s. Cutler, Virginia F. Personal and family values in the choice of a home. Ithaca, N. Y. 1947. 107 s. Deutsches Institut für Konjunkturforschung. Die deutsche Wirtschaft zwei Jahre nach dem Zusammenbruch. Berlin 1947. 287 s. Dons, Erik. Norsk statsborgerrett. Oslo, 1947. 286 s. Ducoff, Louis J. og Hagood, Margaret Jarman. Labor force definition and measurement. Recent experience in the United States. N. Y. 1947. X+134 s. Elderton, William P. og Fippard, Richard C. The construction of mortality and sickness tables, 4 ed. Land. 1947. IX+130 s. Erixon, Sigurd. Svensk byggnadskultur. Sthm. 1947. 826 s. Ezekiel, Mordecai, utg. Towards world prosperity. N. Y. 1947. XIV+455 Fairchild, Henry Pratt. Dictionary of sociology. N. Y. 1944. 342 s. Fayle, C. Ernst. A short history of the world's shipping industry. Loud. 1934 (2. print). 320 s. Fisher, H. H. America and Russia in the world community. Claremont, Cal. 1946. XII+ 175 s. Fletcher, A., Miller, J. C. P. og Rosenhead, L. An index of mathematical tables. N. Y. 1946. VII+451 s. Florence, P. Sargent. Investment, location and size of plant. Cambridge, 1948. XIII+ 211 s. Fogarty, M. P. Plan your own industries. Oxford, 1947. VII1+320 s. Food and agriculture organization. Wash. World fiber survey. Wash. 1947. XII+186 s. Forente stater. Bureau of labor statistics. Hours of work and output. Wash. 1947. 160 s. Forente stater. Bureau of the census and Library of Congress. National censuses and vital statistics in Europe 1918-1939, an annotated bibliography. Wash. 1948. VII+215 s. Forente starter. Department of State and War department. Report of the mission on Japanese combines. Wash. 1946 b. 1. Forente stater. Federal reserve system. Postwar economic studies nr. 7: International monetary policies. Wash. 1947. IV+102 s. Forente stater. Federal reserve system. Postwar economic studies nr. 8: Federal reserve policy. Wash. 1947. IV+119 s. Forente stater. Office of price administration. The beginning of OPA. Wash. 1947. X+ 246 s.

147 Nr. 1-3. Forente stater. President's advisory commission on universal training. A program for national security, May 29, 1947. Wash. 1947. 453 s. Forente stater. Social security administration. Compilation of the social security laws, including the social security act. Wash. 1947. 117 s. Frankrike. Direction de la documentation et des études économiques. Les chemins de fer en U. R. S. S. Paris, 1945. 77 s. Frankrike. Institut national d'études démographiques. Désirs des français en matière d'habitation urbaine. Paris, 1947. 115 s. (Travaux et documents, nr. 3.) Frankrike. Institut national d'études démographiques. Documents sur l'immigration. Paris, 1947. (Travaux et documents nr. 2.) Frankrike. Institut national d'études démographiques. Le problème démographique Nord Africain, par Louis Chevalier. Paris, 1947. 221 s. (Travaux et documents nr. 6.) Frankrike. Institut national de la statistique et des études économiques. Leçons sur l'estimation statistique. Paris, 1947. 137 s. Frankrike. Institut national de la statistique et des études économiques. Les méthods statistiques modernes et leur application au contrôle des fabrications en série. Paris, 1947. 138 s. Gedde-Dahl, Tobias. Tuberkuloseinfeksjonen i lys av tuberkulinmatrikkelen. Oslo, 1948. 235 s. Gierloff, Chr. Norges dyrebeskyttelsesforbund 1920-1945, en 25 års beretning. Bergen, 1945. 135+12 s. Grosserer-Societetets komité. Kbh. Verdensmarkedet og Danmark i aaret 1947. Kbh. 1947. XVI+145 s. Groves, Harold M. Production, jobs and taxes. N. Y. 1944. XV+124 s. Harris, Seymour E. utg. Economic reconstruction. N. Y. 1946 (2. print.) XII+424 s. Harris, Seymour E. The new economics. Keynes' influence on theory and public policy. N. Y. 1947. XXI1+686+IX s. Hawtrey, R. G. Bretton Woods for better or worse. Lond. 1946. VIII+142 s. Hazlitt, Henry. Economics in one lesson, 4 ed. N. Y. 1946. XI+222 s. Henriksen, Edgar. Flukten fra landsbygda. Oslo, 1947. 139 s. Hertz, Frederic. The economic problem of the Danubian states, a study in economic nationalism. Lond. 1947. 223 s. Hertzberg, Ludvig H. Nydyrkningen i tre ostlandsbygder 1918-1939. Oslo, 1944. 88 s. Hirschberg, Herbert S. og Melinat, Carl H. Subject guide to United States Government publications. Chicago, 1947. 228 s. Industriens utredningsinstitut. Sthm. Vinster, utdelningar, produktion och investeringar inom industrien 1937-1947. Sthm. 1947. 62 s. International labour conference. 31. San Fransisco, 1948. Report 4, pt. 1-2: Employment service organisation. Geneva, 1947-48. 2 b. International labour conference. 31. San Fransisco, 1948. Report 5, pt. 1: Vocational guidance. Geneva, 1947. 214 s. International labour conference. 31. San Fransisco, 1948. Report 6 B, pt. 1-2, C, pt. 1: Wages. Geneva, 1947. 3 b. International labour conference. 31. San Fransisco, 1948. Report 7: Freedom of association and protection of the right to organise. Geneva, 1947-48. 105 s. + questionnaire. International labour conference. 31. San Fransisco, 1948. Report 8, pt. 1: Industrial relations. Geneva, 1947. 205 s. International labour conference. 31. San Fransisco, 1948. Report 9: Partial revision of the convention... concerning employment of women during the night. Geneva, 1948. 51 s. International labour conference. 31. San Fransisco, 1948. Report 10: Partial revision of the convention... concerning the night work of young persons employed in industry. Geneva, 1948. 67 s. International labour conference. 31. San Fransisco, 1948. Report 11: Substitution for the provisions of the convention... concerning employment of women during the night. Geneva, 1948. 33 s. International labour office. The Chilean development corporation, by Herman Finer. Montreal, 1947. 84 s. International labour office. Cost-of-living statistics, methods and techniques for the postwar period. Geneva, 1947. 56 s. International labour office. Employment, unemployment and labour force statistics, a study of methods. Geneva, 1948. 130 s.

1948. 148 Ivestvedt, Ragnar. Företagsekonomi. Sthm. 1947. 95 s. Jeanneret, C. E. (Le Corbusier). The city of to-morrow and its planning, transi. from the 8th French edition of Urbanisme. Lond. 1947. 310 s. Johansson, Hilding. Den svenska godtemplarrörelsen och samhället. Sthm. 1947. XXXII+ 534 s. Knorr, K. E. World rubber and its regulation. Stanford, Cal. 1945. X+235 s. Kvernes sokneråd. Jubileumsboka for Kvernes prestegjeld 1946. Aukra, 1946. 231 s. Københavns almindelige boligselskab. Et dansk boligseslskabs historie. Københavns mindelige boligselskab og K. A. B.-Koncernen 1920-1945. Kbh. 1945. 652 s. Københavns almindelige boligselskab. K. A. B. koncernens bygge 86 boligvirksomhed 1920-1945. Kbh. 1945. 309 s. Kaas, Carl. Bygningsloven, 2. rev. utg. Oslo, 1948. 209 s. Landsorganisationen. Sthm. The postwar programme of Swedish labour. Sthm. 1946-151 s. Lund, Christopher. Våre skatteregler, kortfattet håndbok i norsk skatterett, 4. økede utg. Oslo, 1948. 266 s. Lurie, Samuel. Private investment in a controlled economy, Germany 1933-1939. N. Y. 1947. XVI+243 s. Lyngstad, Oscar. Landeveiens folk i Norge. Oslo, 1947. 87 s. Mossé, Robert. La France devant la reconstruction économique. N. Y. 1945. 113 s. Mühlebach, Hans. Entwicklung und heutiger Stand der Verkehrsstatistik in der Schweiz. Zürich, 1945. 55 s. Neumann, John von og Morgenstern, Oskar. Theory of games and economic behavior. Princeton, 1947. XVII1+641 s. Nogaro, Bertrand. Cours d'économie politique, 4 ed. Paris,1947. 2 b. Nordlander, C. H. Jordbruksreformerna 1947. Sthrn. 1947. 136 s. Norges krig 1940-45, h. 4. Oslo, 1948. Norsk biografisk leksikon, h. 49. Oslo, 1948. Olsson, Axel. Asylrätt och humanism. Sthm. 1947. 228 s. Paul, R. E. Taxation for prosperity. N. Y. 1947. 448 s. Petersen, C. T. Logaritme-tabeller med fem desimaler, 17. opl. Oslo, 1946. 109 s. Philip, Kjeld. Staten og fattigdommen, fem kapitler af dansk kulturpolitik. Kbh. 1947. 191 s. Pigou, A. C. Aspects of British economic history 1918-1925. Lond. 1947. VII1+251 s. Political and economic planning. London. Britain and world trade. Lond. 1947. 199 s. Preparatory Asiatic regional conference of the International labour organisation. New Delhi, 1947. Reports. New Delhi, 1947. 5 b. Rascher, Hans. Einige Ergebnisse der Volkszählung 1930. Zürich, 1945. 79 s. Robbins, Lionel. The economic problem in peace and war. Lond. 1947. VI1+86 s. Robinson, Joan. The economics of imperfect competition. Lond. 1933 (reprint 1948). VII1+352 s. Robinson, Joan. Introduction to the theory of employment. Lond. 1937 (reprint 1947). IX+102 s. Rolseth, P. 0. Selbu og Tydals historie, Selbo kobber-værk. Oslo, 1945. 188 s. Rosén, Nils. Vår fiskerinäring. Sthm. 1947. 253 s. Samuelson, P. A. Foundations of economic analysis. Cambridge, 1947. XII+447 s. Sandvig, Anders. Vår gamle bondebebyggelse. Lillehammer, 1947. 65 s. Selected techniques of statistical analysis for scientific and industrial research and production and management engineering, by the Statistical research group, Columbia University. N. Y. 1947. XII1+473 s. Shepherd, Geoffrey S. Agricultural price analysis, 2. ed. Ames, Iowa, 1947. VI+231 s. Shoup, Carl S. Principles of national income analysis. N. Y. 1947. 405 s. Sinding, Thomas. Sosialøkonomisk teori, 7. utg., b. 2: Pengevesen og konjunkturer. Oslo, 1948. 243 s. Slichter, Sumner H. The challenge of industrial relations, trade unions, management and the public interest. Ithaca, 1947. VII+196 s. Smeby, N. W. og Kobberstad, N. de Lange. Tekniske regnetabeller. Oslo, 1948. 71 s.

149 Nr. 1-3. Stockholm. Handelshögskolan. Affärsekonomiska forskningsinstitutet. Från producent till konsument, en studie av läderdistributionen. Sthm. 1947. 253 s. Storbritannia. Ministry of fuel and power. Report on the petroleum and synthetic oil industry of Germany. Lond. 1947. V+134 s. Store krigen, h. 14. Oslo, 1947. Statens lønnskomité av 1946. Innstilling. Oslo, 1947. 3 b. Sund, Tore. Bergens byområde og dets geografiske utvikling 1900-19 40. Bergen, 1947. 156 s. Sund, Tore og Sømme, Axel. Norway in maps. Bergen, 1947. 2 b. Sveits. Volkswirtschaftsdepartement. Industrielle Arbeit bei grosser Hitze. Bern, 1947. 74 s. (Sonderheft nr. 51 der «Volkswirtschaft.) Sverige. Bankkommittén. 1945. Betänkande med förslag till omläggning av den statliga kreditgivningen för bostads- och jordbruksändamål till en statlig kreditgarantigivning. Sthm. 1948. 72 s. (Statens off. utred. 1947 : 86.) Sverige. I3utikstängningssakkunniga. 1947. Betänkande med förslag till ändrad butikstängningslagstiftning. Sthm. 1948. 148 s. (Statens off. utredn. 1948 : 3.) Sverige. Centrala lantbrukskommittén. 1947. Betänkande med utredning och förslag rörande organisationen av verksamheten för jordbrukets yttre och inre rationalisering. Sthm. 1948. 220 s. (Statens off. utredn. 1948 : 2.) Sverige. Fiskehamnsutreciningen. 1944. Betänkande med förslag till byggande av fiskehamnar. Sthm. 1947. 276 s. (Statens off. utredn. 1947 : 63.) Sverige. Fiskredskapsförsäkringsutredningen. 1946. Fiskredskapsförsäkring. Sthm. 1947. 69 s. (Statens off. utredn. 1947 : 62.) Sverige. Högskoleutredningen. 1946. Betänkande med förslag angående utbyggnad av lantbruks-, skogs- och veterinärhögskolorna. Sthm. 1947. 324 s. (Statens off. utredn. 1947 : 67.) Sverige. Jordbruksdepartementet. Betänkande med förslag till ny lagstiftning om inskränkning i rätten att förvärva jordbruksfastighet. Sthm. 1947. 82 s. (Statens off. utredn. 1947 : 87.) Sverige. Kommittén för jordbrukets maskinhållning. 1946. Jordbrukets maskinhållning. Sthm. 1947. 157 s. (Statens off. utredn. 1947 : 83.) Sverige. Kommittén för kommunal upplysningsverksamhet. 1946. Kommunal upplysningsverksamhet. Betänkande. Sthm. 1947. 145 s. (Statens off. utredn. 1947 : 76.) Sverige. Lantmäterikommittén. 1947. Betänkande med förslag rörande organisation och avlöningsförhållanden m. m. vid Lantmäteristyrelsen och länslantmäterikontoren. Sthm. 1948. 120 s. (Statens off. utredn. 1948 : 1.) Sverige. Norrlandskommittén. Betänkande angående ett rikssjukhus i Norrland. Sthm. 1947. 233 s. (Statens off. utredn. 1947 : 70.) Sverige. Sociala jordbrukskreditutredningen. 1947. Betänkande med förslag till ordnande av den sociala jordbrukskreditgivningen. Sthm. 1947. 159 s. (Statens off. utredn. 1947 : 82.) Sverige. Trädgårdsundervisningskommittén. 1946. Statens trädgårdsförsök. Sthm. 1948. 75 s. (Statens off. utredn. 1948 : 12.) Sverige. Trädgårdsundervisningskommittén. 1946. Trädgårdsundervisningen. Betänkande. Sthm. 1948. 200 s. (Statens off. utredn. 1948 : 5.) Sverige. Vårdhemssakkunniga. 1945. Råd och anvisningar rörande utformning av ålderdomshem, hem för kroniskt sjuka, vårdhem för lättskötta sinnessjuka samt folktandvårdspolikliniker. Sthm. 1947. 56 s.---f9 bilag. (Statens off. utredn. 1947 : 74.) Thon, Eivind. Råvarene i verdenshandelen. Oslo, 1947. b. 2. Tromso museum gjennem 75 år 1872-1947. Tr.heim, 1947. 96 s. Traetteberg, Sverre. Forelesninger i skatterett. Bergen, 1948. 77 s. Ulsaker, Berger. Ferieloven av 14 november 1947. Oslo, 1947. 88 s. Undersøkelseskommisjonen. 1945. Innstilling. Regjeringen Nygaardsvolds virksomhet fra 7. juni 1940 til 25 juni 1945. Oslo, 1947. 258 s. United nations. Annual report of the Secretary-General on the work of the organization, sess. 2. N. Y. 1947. United nations. Conference on trade and employment. Geneva. 1947. General agreement on tariffs and trade. Geneva, 1947. 80 s. United nations. Conference on trade and employment. Geneva. 1947. General agreement on tariffs and trade. Schedules of tariff concessions. Geneva, 1947. 2 b. United nations. Department of economic affairs. Economic development in selected countries. Lake Success, N. Y. 1947. 286 s.

1948. 150 United nations. Department of economic affairs. Financial needs of the devastated countries, interim report. Lake Success, N. Y. 1947. 50 s. United nations. Department of economic affairs. Survey of current inflationary and deflationary tendencies. Lake Success, N. Y. 1917. 83 s. United nations. Interim co-ordinating committee for international commodity arrangements. Review of international commodity arrangements. Geneva, 1947. 58 s. United nations. Non-self-governing territories, summaries of information transmitted to the Secretary-General during 1946. Lake Success, N. Y. 1947. 152 s. Vogt, L. J. Skibsbygging i Moss, av A.S. Moss værft & dokks historie. Moss, 1945. 2 b. Washington. Library of Congress. Subject headings used in the dictionary catalogs of the Library of Congress, 4 ed. Wash. 1943. 2 b. + cumulated supplement 1941-44. N. Y. 1945. 187 s. Weinmann, Ernst. Zur Entwicklung und heutigen Stand der schweizerischen Finanzund Steuerstatistik. Zürich, 1943. 143 s. Withers, Hartley. The meaning of money, 7 ed. Lond. 1947. XI1+324 s. Åkerman, Gustaf. Engelsk arbetslöshet och arbetslöshetspolitik. Göteborg, 1917. 164 s. Offisiell statistikk. Algerie. Service central de statistique. Annuaire statistique 1938. Alger, 1940? Argentina. Direccion general de estadistica. Anuario estaclistico 1944. Buenos Aires, 1947. Buenos Aires (provincia). Direccion general de estadistfel, et investigaciones. Buenos Aires en cifras. Buenos Aires, 1917. Cordoba. Direccion general de estadistica. Anuario estadistico 1943. Cordoba, 1947. Australia. Bureau of census and statistics. Labour report 1945 and 1945. Canberra, 1917. Bureau of census and statistics. National income and expenditure 1946/47. Canberra, 1947. Ny Sor-Wales. Bureau of statistics and economics. The official year book 1941/42 and 1942/43. Sydney, 1946. Sor-Australia. Government statist. The stateman's pocket year book 1947. Adelaide, 1947. Tasmania. Bureau of census and statistics. The pocket year book of Tasmania 1947. Hobart, 1947. Tasmania. Bureau of census and statistics. Statistics of the state of Tasmania 194546. Hobart, 1947. Vest-Australia. Government statistician. Pocket year book 1947. Perth, 1947. Brasil Servico de estatistica economica e financeira. Comércio exterior 1943-1944, vol. 1, Rio de Jan. 1947. Bulgaria. Direction générale de la statistique. Statistique du mouvement de la population 1942-1944. Sofia, 1947. Canada. Department of labour. Report 1946/47. Ottawa, 1947. Department of labour. Wages, hours and working conditions in the primary textiles industry 1946. Ottawa, 1947. Dominion bureau of statistics. Advance report on the textile industries 1944. Ottawa, 1947. Dominion bureau of statistics. Canada year book 1947. Ottawa, 1947. Dominion bureau of statistics. Census 1941, vol. 6, 8, pt. 1-2, 11, pt. 2. Ottawa, 1946-17. Dominion bureau of statistics. Central electric stations 1945. Ottawa, 1947.

151 Nr. 1-3. Dominion bureau of statistics. Fisheries statistics 1945. Ottawa, 1947. Dominion bureau of statistics. Teacher's salaries and qualifications in eight provinces 1946. Ottawa, 1947. Danmark. Arbejds- og fabriktilsynet. Beretning om virksomheden 1946. Kbh. 1947. Statistiske departement. Ejendoms- og personbeskatningen 1946/47. Kbh. 1948. Statistiske departement. Indkomst- og formue-ansættelserne til staten 1946/47. Kbh. 1948. Statistiske departement. Industriel produktionsstatistik 1946. Kbh. 1947. Statistiske departement. Nationalproduktet og nationalindkomsten 1930-1946. Kbh. 1948. Statistiske departement. Statistisk aarbog 1947. Kbh. 1947. Dominikanske republikk. Direccion general de estadistica. Album estadistico grafico. Trujillo, 1944. Dirreccion general de estadistica. Anuario estadistico 1943. Trujillo, 1947. Direccion general de estadistica. Estadistica bancaria 1945/46. Trujillo, 1947. Direccion general de estadistica. Estadfstica demografia 1943-1946. Trujillo, 1947. Direccion general de estadistica. Estadistica de los accidentes del trabajo 1944. Trujillo, 1947. Direccion general de estadistica. Estadistica de los negocios de seguros 1942-1944. Trujillo, 1946. Direccion general de estadistica. Exportaci6n y importaci6n. 1945, Exportaciem 1946. Trujillo, 1946-47. Direccion general de estadistica. Finanzas municipales 1944-1945. Trujillo, 1946-47. Direccion general de estadistica. Movimiento postal, telefonico y radiotelegrafico 1945. Trujillo, 1947. Direccion general de estadistico. Poblacion. Trujillo, 1945. Egypt. Statistical department. Statistics of wages and working hours Jan. 1947. Cairo, 1948. Finnland. Statistiska centralbyrån. Sparbanksstatistik 1946. H.fors, 1948. Statistiska centralbyrån. Statistik över omsättningsskatt 1945. H.fors, 1948. Tullstyrelsen. Utrikeshandel 1946. H.fors, 1947. Helsingfors stads statistiska kontor. Halso- och sjukvård 1944. H.fors, 1947. Helsingfors stads tekniska verk. Årsberättelse 1946. H.fors, 1947. Forente stater. Bureau of labor statistics. Family expenditures in selected cities 1935-36, v. 1, 4, 7. Wash. 1941. Bureau of labor statistics. Handbook of labor statistics 1941, v. 1. Wash. 1942. Bureau of labor statistics. Retail prices of food 1944 and 1945. Wash. 1947. Bureau of the census. Census of forest products 1943. Wash. 1945. Bureau of the census. Census of pulp mills and of paper and paperboard mills 1944. Wash. 1945. Bureau of the census. Patients in mental institutions 1944. Wash. 1947. Bureau of the census. Prisoners in state and federal prisons and reformatories 1945. Wash. 1947. Bureau of the census. Religious bodies 1936, v. II, pt. 1-2. Wash. 1941. Bureau of the census. Statistical abstract 1947. Wash. 1947. Department of agriculture. Livestock market news, statistics and related data 1946. Wash. 1947. Interstate commerce commission. Annual report on the statistics of railways 1945. Wash. 1947. Office of education. Statistical summary of education 1943/44. Wash. 1947. Office of education. Statistics of state school systems 1943/44. Wash. 1947. Treasury department. Annual report of the comptroller of the currency 1946. Wash. 1947.

1948. 152 Frankrike. Direction générale des douanes. Tableau général du commerce extérieur 1944. Paris, 1946. Institut national de la statistique et des études économiques. Annuaire statistique 1946. Paris, 1947. Institut national de la statistique et des études économiques. Statistique des institutions d'assistance 1940-42. Paris, 1947. Service colonial des statistiques. Statistiques du commerce extérieur des territoires français d'outre-mer 1945. Paris, 1947. Hellas. Ministère de l'économie nationale. Population de la Grèce d'après le recensement du 16 octobre 1940. Athène, 1946. Ministère de l'économie nationale. Statistique criminelle 1937. Athène, 1946. Ministère de l'économie nationale. Statistique de l'enseignement. Enseignement secondaire 1938-1939. Athène, 1946. Ministère de l'économie nationale. Statistique de l'industrie minière 1939. Athène, 1944. Ministère de l'économie nationale. Statistique des chemins de fer 1939. Athène, 1946. Ministère de l'économie nationale. Statistique des élections des députés. Athène, 1947. Ministère de l'économie nationale. Statistique du commerce 1939, vol. 1. Athène, 1946. Ministère de l'économie nationale. Statistique du mouvement de la navigation 1941. Athène, 1946. I ndia Department of commercial intelligence and statistics. Agricultural statistics of India 1938/39, vol. 1-2. Delhi, 1945-46. Department of commercial intelligence and statistics. Annual statement of the sea-borne trade of British India with the British Empire and foreign countries 1942/43-1943/44. Calcutta, 1946. Department of commercial intelligence and statistics. Statistical abstract for British India 1938/39. Delhi, 1941. Office of the economic adviser. Review of the trade of India in 1943-44. Delhi, 1947. Iran. Ministère des finances. Statistique annuelle du commerce exterieur de l'iran 1946/47. Téhéran, 1947? Irland Department of agriculture. Report on the sea and inland fisheries 1946. Dublin, 1947. Island Landlækni. Heilbrigdisskyrslur 1944. Reykjavik, 1947. Italia. Istituto centrale di statistica. Elezioni per l'assemblea costituente e referendum istituzionale (2 giugno 1946). Roma, 1948. Istituto centrale di statistica. Industria chimiche della carta e poligrafiche. Roma, 1947. (Censimento industriale e commerciale 1937-39, vol. IV.) Istituto nazionale delle assicurazioni. Relazioni del Consiglio di amministrazione e del Collegio dei sindaci 1946. Roma, 1947. Ministero delle comunicazione. Dati statistici 1940, vol. 4. Roma, 1941. Ministero dell'industria e commercio. Relazione sul servizio minerario e statistica delle industrie estrattive 1941. Roma, 1946. Jamaica. Central bureau of statistics. Census of Jamaica and its dependencies 1943. Kingston, 1945. Kenya. Registrar general. Annual report 1946. Nairobi, 1948. Statistical department. Analysis of wages paid to African employees... for the month of November 1946. Nairobi, 1947. Statistical department. Report on migration 1946. Nairobi, 1947. Statistical department. Report on the census of non-native employess as at 30th November 1946. Nairobi, 1947. Statistical department. Report on the non-native population 1947. Nairobi, 1947.

153 Nr. 1-3. Kina. Maritime customs. The trade of China 1946, vol. II, III. Shanghai, 1947. Marokko. Service de la documentation économique et de la statistique générale. Lexique de l'économie marocaine, 2 ed. Rabat, 1947. Nederland. Centraal bureau voor de statistiek. Bevolking der gemeenten van Nederland op 1 januari 1944, 1945 en 1946. Utrecht, 1947. Centraal bureau voor de statistiek. Economische en sociale kroniek der oorlogsjaren 1940-45. Utrecht, 1947. Centraal bureau voor de statistiek. Monografieën van de nederlandsche conjunctuur nr. 6. Utrecht, 1947. Centraal bureau voor de statistiek. Regelingen van loonen en andere arbeidsvoorwaarden in Nederland op 1. jan. 1947. Utrecht, 1947. Centraal bureau voor de statistiek. Statiestiek der motorrijtuigen 1 augustus 1946. Utrecht, 1948. Centraal bureau voor de statistiek. Statistiek der werkstakingen en uitsluitingen 1946. 's-gravenhage, 1947. Nederlandsk India. Central bureau of statistics. Statistical pocket book of Indonesia 1941. Batavia, 1947. Norge. Forsikringsrådet. Forsikringsselskaper 1946. Oslo, 1948. Hovedstyret for statsbanene. Norges jernbaner 1941/42-1944/45. Oslo, 1947. Kirke- og undervisningsdepartementet. Skolestatistikk 1943-44. Oslo, 1947. Statistisk Sentralbyrå. Skattestatistikken 1945/46. Oslo, 1947. Statistisk Sentralbyrå,. Statistisk økonomisk oversikt 1947. Oslo, 1948. Telegrafstyret. Telegrafverket 1945/46. Oslo, 1947. Bergen. Helserådet. Årsberetning 1946. Bergen, 1947. Bergen. Kommunens statistiske kontor. Inntekt, formue og beskatning i Bergen 1947/48. Bergen, 1948. Ny Seeland. Census and statistics department. Census and statistics department. Wellington, 1947. Census and statistics department. labour etc. 1942. Wellington, Census and statistics department. duction 1944/45 and 1945/46. Population census 1945, vol. 1. Wellington, 1947. Statistical report on population and buildings 1946/47. Statistical report on prices, wage-rates and hours of 1945. Statistical report on the agricultural and pastoral pro- Wellington, 1947. Porto Rico. Department of agriculture and commerce. Annual book on statistics 1945/46. San Juan, 1947. Portugal. Instituto nacional de estatistica. AnuArio estatistico 1946. Lisboa, 1947. Instituto nacional des estatistiea Lisboa, 1947. Instituto nacional de estatistica. Instituto nacional de estatistica. 1947. Instituto nacional de estatistica. Situaçâo bancaria 1946. Lisboa, 1947.. AnuArio estatistico das contribuiçôes e impostes 1946. Estatistica agricola 1946. Lisboa, 1947. Recenseamento geral da populaçâo, 1940, vol. 25. Lisboa, Romania Institutul central di statistica. Anuarul demografic 1938. Bucuresti, 194? Institutul central di statistica. Intreprenderile particulare, industriale, comerciale si de transport. Bucuresti, 1947.

1948. 154 Institutul central di statistica. Statistica agricola 1941-1944. Bucuresti, 1947. Institutul central di statistica. Statistica agricola. Inventarul agricol 1943, 1945. Bucuresti, 1946-47. Siam. Central service of statistics. Statistical year book 1937/33. Bangkok 1939. Spania. Direcci6n general de acluanas. Estadístic d3 f1ets y suros 1313. 371tirid, 1117. Direcci6n general de aduanas. Estadistica del comercio exterior de Espaila 1947/1. Madrid, 1947. Direcci6n general de estadistica. Canso de la poblaci6n de Espafia 1940, vol. 1-16. Madrid, 1943-45. Direcci6n general de estadistica. Estadistica del suicido en Espafia 1936-40. Madrid, 1944. Direcci6n general de minas y combustibles. Estadistica minera v metalfargica 1946. Madrid 1947. Direcci6n general de pesca maritima. Estadistica, de pesca 1946. Madrid, 1947. Instituto nacional de estadistica. Anuario estadistico de Espafia 1946/47, tom. 1-2, Madrid, 1947. Instituto nacional de estadistica. Movimiento natural de la poblaci6n 1944. Madrid, 1947. Instituto nacional de estadistica. Zona de protectoraclo y de los territorios de soloerania de Espafia en el Norte Africa. Anuario estadistico 1946. Madrid, 1947. St orbritannia. Board of trade. Statistical abstract for the British commonwealth 1936-45. Lond. 1947. Central statistical office. Annual abstract of statistics 1935-16. Lond. 1948. Lord Chancellor's department. County courts branch. Civil judicial statistics 1946. Lond. 1947. Ministry of agriculture and fisheries. National farm survey of Eagland and Wales (1941-43), a summary report. Lond. 1945. Ministry of labour and national service. Till13 rates of wag e3 and hours of labour 1. Sept. 1947. Lond. 1947. Registrar general Statistical review of Ea Ylancl. ad Wales 1915 pt. IL Load. 1943. Sveits. Eidg. Amt für Verkehr. Schweizerische Eiseabahastatistik 1913. Bern, 1947. Eidg. statistisches Amt. Schweizerische Forststatistik 1913. Bern, 1947. Eidg. statistisches Amt. Statistisches Jahrbuch 1913. Bern, 1947. Eidg. statistisches Amt. Die Studierenden an schweizerischen Hochschulen 1946. Barn, 1947. Eidg. Steuerverwaltung. Eidg. Wehropfer 1915, Kanton Basel-Land., Valais, Zug, Zürich. Bern, 1947-48. Eidg. Steuerverwaltung. Steuerbelastung in der Schweiz 1917. Barn, 1948. Eidg. Zolldirektion. Rapport annuel dela statistique du commerce suissa 1916/11. Bern, 1947. Basel-Stadt (Kanton). Statistisches Amt. Entwicklung der Wohnbevölkerung des Kantons Basel-Stadt 1930 bis 1941 und Sonderergebnisse der Volkszählung 1. D3Z. 1941. Basel, 1947. Bern (Kanton). Statistisches Bureau. Die Bilanzen der Gemeinde,giiter 1941. Bern, 1947. Bern (Kanton). Statistisches Bureau. Ergebnisse der Grossratswrialen vom 5. Mai 1946. Bern, 1947. Bern (Kanton). Statistisches Bureau. Der Finanzhaushalb 1916-1933. Bern, 1945. Bern (Kanton). Statistisches Bureau. Statistik der Gemeiniesteuern 1913. Bern, 1946. Sverige. Försvarets sjukvårdsförvaltning. och sjukvård 1913. &lam. 1917. Försäkringsinspektionen. Enskilda försäkringsanstalter 1943. Sthm. 1913. Järnvägsstyrelsen. Statens järnvägar 1916. Sthm. 1917. Kommerskollegium. Bergshantering 1943. Sthm. 1913. Kommerskollegium. Industri 1945. Sthm. 1913.. Riksförsäkringsanstalten. Olycksfall i arbete 1911. S thm. 1917. Socialstyrelsen. Fattigvården 1915. Sthm. 1917. Statistiska centralbyrån. Kommunernas finanser 1911, II. S thin. MS. Norrkjöping stads statistiska kontor. St a tistisk åršbk 1917. No :TIC) O. pi g, 1947.

155 Nr. 1-3. Tsjekkoslovakia. Statni urad statisticky. Movement of population 1941. Prague, 1945. Tunis. Service tunesien des statistiques. Annuaire statistique de la Tunisie 1940 h, 1946. Tunis, 1947. Tyskland. Statistisches Reichsamt. Statistisches Jahrbuch 1939/40, 1941/42. Berlin, 1940-42. Berlin. Hauptamt für Statistik. Die Berliner Wahlen am 20. Oktober 1946. Berlin, 1947. Berlin. Hauptamt für Statistik. Zahlen zeigen Zeitgeschehen, Berlin, 1945-47. Berlin, 1947. Berlin. Statistisches Amt. Berlin in Zahlen. Taschenbuch 1945. Berlin, 1946. Berlin. Statistisches Amt. Die Bevölkerung Berlins am. 1. Dez. 1945. Berlin, 1947. Berlin. Statistisches Amt. Ergebnisse der Arbeitsstättenzählung in Berlin vom 12. August 1945. Berlin, 1947. Østerrike. Statistisches Zentralamt. Gemeindeverzeichnis von Osterreich auf Grund einer besonderen Erhebung aus dem Jahre 1946. Wien, 1948. Seriepublikasjoner. Akershus fylkestings forhandlinger 1947. Oslo, 1947. Bergens museum. Årbok 1945, h. 2-3. Bergen, 1947. Bergens tekniske skole. Beretning 1946/47. Bergen, 1947. Britannica book of the year 1947. Chicago, 1947. Danmark. Fiskeridirektoratet. Fiskeri-beretning 1945. Kbh. 1947. Danmark. Landsnævnet for børneforsorg. Statistisk beretning 1946. Kbh. 1947. Dansk eksportkalender 1948. Kbh. 1947. Dansk tidsskrift-index 1946. Kbh. 1947. Fiskeridirektøren. Årsberetning vedkommende Norges fiskerier 1946, nr. 1, 1947, nr. 1. Bergen, 1947-48. Food and agriculture organization. Preliminary report on landings and utilization of fish in some countries 1946. Wash. 1947. Foreningen til norske fortidsmindesmærkers bevaring. Aarsberetning 1944. Oslo, 1948. Forente stater. Department of labor. Annual report of the Secretary of labor 1946/47. Wash. 1947. Forente stater. Department of the interior. Report on the Columbia river power system 1947. Portland, Oreg. 1947. Forente stater. President. The midyear economic report... to the Congress 1947. Wash. 1947. Halvorsen og Larsens praktiske lommealmanakk 1948. Oslo, 1947. Heje, K. K. Lommealmanakk for jordbrukere, skogbrukere, mejerister og hagebrukere 1948/I-II. Oslo, 1947. Hordaland fylkestings førehavingar 1947. Bergen, 1947. Innstillinger og betenkninger fra Kongelige og parlamentariske kommisjoner, departementale komiteer in. m. 1946. Oslo, 1946. International monetary fund. Second annual meeting of the Board of governors 1947. Wash. 1947. Kierulf, Carl. Håndbok over norske obligasjoner og aksjer 1947/2. Oslo, 1947. Kirke- og undervisningsdepartementet. Universitets- og skoleannaler 1942. Oslo, 1947. Kjøbenhavn. Den almindelige brandforsikring for landbygninger. Beretning og Regnskab 1946/47. Kbh. 1947. Landbruksdirektøren. Årsmelding 1944, tillegg G. Oslo, 1947. Landbruksdirektøren. Årsmelding 1945, tillegg F, M, P. Oslo, 1947. Det Landøkonomiske driftsbureau. Undersøgelser over landbrugets driftsforhold 1945/46, del 2, 1946147, del 1. Kbh. 1947. Lloyd's register of shipping. Annual summary of the mercantile shipbuilding of the world 1947. Lond. 1948. Lloyd's register of shipping. Lloyd's list & shipping gazette, annual review 1947. Lond. 1947.

1948. 1 5 6 Lover. Norge. Lover (vedtatt på det 91. ordentlige Storting) 1947. Oslo, 1948. National institute of economic and social research. Annual report 1946/47. Lond. 1947. Nordland fylkestings forhandlinger 1947. Bodø, 1948. Nord-Trøndelag fylkestings forhandlinger 1947. Steinkjer, 1947. Nord-Trøndelag fylkestings forhandlinger i ekstraordinært møte, nov. 1947. Steinkjer, 1947. Norges geologiske undersøkelse. Skrifter 168 a. Oslo 1947. Norges kooperative landsforening. Beretning 1946. Oslo, 1947. Norsk fiskerialmanakk 1948. Oslo, 1947. A/S Norsk varekrigsforsikrings fond. 25 års beretning og beretning for 1946/47. Oslo, 1947. Norwegian chamber of commerce. Year book 1948. Lond. 1948. Nygaard, Julius. Skogalmanakk 1948. Oslo, 1947. Oslo yrkesskole. Årsmelding 1946/47. Oslo, 1947. Rikstrygdeverket. Årsmelding nr. 50, 1946. Oslo 1947. Selskapet for Norges vel. Årbok for beitebruk i Norge 1944-45. Oslo 1947. Selskapet for Norges vel. Melding om Det Kgl. selskap for Norges vels og dets utvalgs virksomhet 1946/47. Oslo, 1947. Selskapet for Norges vel. Undersøkelser over jordbrukets driftsforhold, regnskapsresultater fra norske jordbruk 1945/46. Halden, 1947. Selvig, Per. Årboken, skipsverksteder - båtbyggerier 1947. Oslo, 1947. Sosialdepartementet. Om den 28. Internasjonale arbeidskonferanse i Seattle 1946. Oslo, 1948. Statens edruelighetsråd. Årsmelding 1946 og 1947. Oslo, 1946-48. Statens teknologiske institutt. Beretning om virksomheten 1946-47. Oslo, 1948. Storbritannia. Treasury. United Kingdom, balance of payments 1946 and 1947. Lond. 1948. Sveits. Bauernsekretariat. Recherches sur la rentabilité de l'agriculture suisse 1945/46, vol. 1. Brougg, 1947. Svenska flottledsförbundet. Årsbok 1947. Sthrn. 1948. Svenska mejeriernas riksförening. Driftsanalyser för svenska mejerier 1946. Halmstad, 1948. Sverige. Konjunkturinstitutet. Konjunkturläget, hösten 1947. Sthm. 1948. Sverige. Lantbruksstyrelsen. Berättelse 1946. Sthm. 1948. Sverige. Lantbruksstyrelsen. Räkenskapsresultat från svenska jordbruk 1945/46. Norrtälje, 1947. Union internationale contre l'alcoolisme. Rapport annuel 1947. Lausanne, 1948. Uppsala. Universitetet. Katalog 1948/1. Uppsala, 1948. Abo akademi. Acta academiae abonensis, humaniora XV, 1947. Abo, 1947.

157 Nr. 1-3. Nye publikasjoner. Skattestatistikken for budsjettåret 1945-46. (N.O.S. X 137.) (579 sider.) I forordet til denne publikasjonen redegjøres det for innsamlingen av det statistiske materiale. Deretter følger en tekstlig og tabellmessig oversikt over den kommunale skattelikningen og statsskattelikningen for hele landet. Størsteparten av publikasjonen inneholder detaljert statistikk for de enkelte fylker. Oppgavene fra hvert fylke er Ramlet for seg og spesifisert på de enkelte skattedistrikter og domssogn. Den foreliggende statistikk, som bygger på inntekten i kalenderåret 1944 og formuen ved utgangen av samme år, viser at den samlede formue for hele landet utgjorde nesten 11.9 milliarder kr. og den antatte inntekt vel 4.4 milliarder kr. I forhold til foregående år steg formuen med 8 % mens inntekten sank med 0.3 %. Formuen viste størst øking i byene, nemlig 9.5 %, mens økingen i bygdene bare var på 5.7 %. Ved utgangen av 1944 utgjorde formuen i byene nesten 7.2 milliarder kr., i bygdene vel 4.7 milliarder kr. I bygdene viste inntekten praktisk talt det samme beløp som året før, nemlig nesten 2.5 milliarder kr. Inntekten i byene gikk derimot betydelig ned og utgjorde vel 1.9 milliarder kr. ved utgangen av 1944. Oslos andel av samtlige byers formue var 47.3 % og av deres inntekt 40.6 %. De samlede utliknede direkte skatter utgjorde 993 mill. kr. for budsjettåret 1945-46 mot nesten 1 005 mill. kr. året før. Nedgangen skyldtes dels minsket formues- og inntektsskatt til staten (vel 5.2 mill. kr.) og dels at det ikke ble utliknet noen inntektsstigningsskatt, som året før var utliknet med vel 22.6 mill. kr. Økingen av de samlede kommuneskattene med nesten 16.3 mill. kr. til i alt vel 665.1 mill. kr. var ikke tilstrekkelig til å oppveie nedgangen i statsskattebeløpet. Kommunenes gjeld og kontantbeholdning m. v. pr. 30. juni 1946. (N.O.S. X 139.) (49 sider.) Den 30. juni 1946 foretok Byrået den første fullstendige telling av kommunenes kontantbeholdninger og beholdninger av verdipapirer. I den foreliggende publikasjon offentliggjøres resultatene av denne telling sammen med statistikken over kommunenes gjeld m. v. pr. 30. juni 1946. De tidligere tellinger av beholdningene i 1940, 1944 og 1945 omfattet bare de disponible midler, og utførlige resultater av disse tellinger har ikke vært offentliggjort. Publikasjonen innledes med en tekstlig oversikt over hovedresultatene av tellingen i 1946 sammenholdt med forrige års statistikk. Deretter følger i en egen tabellavdeling oppgaver for hver enkelt herredskommune, bykommune og fylkeskommune. De felleskommunale elektrisitetsverkers gjeld og kontant-

1918: 158 beholdning in. v. er satt opp i en egen tabell og ikke tatt med i oppgavene for de enkelte interesserte kommuner. Statistikken viser at kommunenes samlede lånegjeld økte med 16.1 mill. kr. budsjettåret 1945-46, mens den inntil 1945 hadde vært avtagende helt siden 1926. Stigningen i siste budsjettår skyldtes først og fremst Oslo kommunes nye ihendehaverobligasjonslån på 60 mill. kr. Pr. 30. juni 1946 utgjorde den samlede kommunale lånegjeld 746.5 mill kr. hvorav 193.5 mill kr. eller 25.9 % var opptatt utenlands. 284.5 mill kr av lånegjelden var brukt til elektrisitetsutbygging. Den samlede forvaltningsgjeld var på 47.7 mill. kr., hvorav 39 mill. kr. var manglende premiereserver til de kommunale pensjonskasser. Den samlede kontantbeholdning, dvs. kassebeholdning, postgirotilgodehavende og bankinnskudd, var på 552.5 mill. kr., hvorav den alt overveiende del var bankinnskudd. Av kommunenes samlede verdipapirbeholdning på 102 mill. kr. (etter børsverdi eller antatt verdi) var 55 % ihendehaverobligasjoner, mens resten fordelte seg med omtrent like store beløp på aksjer og pantobligasjoner. Som uttrykk for kommunenes samlede finansielle stilling nevnes at nettookingen av beholdningene var ca. 40 mill. kr. fra 1945 til 1946, mcns økingen i årene 1940-45 var ea. 170 mill. kr. i gjennomsnitt pr. år. Telegrafverket 1945-46. (N.O.S. X 140.) (270 sider.) Publikasjonen er trykt på nynorsk og utgitt av Samferdselsdepartementet (Telegrafstyret). Den inneholder meget detaljerte oppgaver over telegram-, telefon- og radiotrafikken ved de enkelte stasjoner og på de enkelte linjer i driftsåret 1945-46. Det gis også inngående opplysninger om de økonomiske driftsresultater, det tekniske utstyr og personalet. I en egen tabell finnes en oversikt over Telegrafverkets utvikling siden 1855, og av noen diagrammer kan en se utviklingen fra 1920. Publikasjonen inneholder også en sammenliknende oversikt over telegraf- og telefonverket i 22 forskjellige land i 1945. I denne internasjonale oversikt er både offentlige og private anlegg tatt med, mens de private telefonanlegg ellers som regel er holdt utenfor statistikken. Statistikken viser at Telegrafverket i regnskapsåret 1945-46 hadde et driftsoverskudd på 7 mill. kr., idet inntektene utgjorde 86.3 mill. kr. og utgiftene 79.3 mill. kr. Både inntektene og utgiftene var høyere enn budsjettert, mens overskuddet bare var ca. halvparten av det budsjetterte. Anleggskapitalen økte med 16.2 mill. kr. og utgjorde 293.8 mill. kr. pr. 30. juni 1946. Kapitalen som var nedlagt i private telefonanlegg utgjorde 17.1 mill. kr. pr. 1. januar 1946. Ved Telegrafverkets stasjoner ble det i driftsåret 1945-46 ekspedert i alt 8.4 mill. telegrammer og 31.9 mill. rikstelefonsamtaler. Det var en øking på henholdsvis 3.8 % og 8.3 % fra foregående år. Samtidig ble det ekspedert

159 Nr. 1-3. 301.1 mill. lokalsamtaler ved Telegrafverkets anlegg, mens det ved de private telefonanlegg ble ekspedert 132.7 mill. lokalsamtaler i kalenderåret 1945. Telegrafverket hadde den 30. juni 1946 i alt 3 492 telegraf- og telefonstasjoner av forskjellig slag i virksomhet. Ved utgangen av 1945 var det 84 private telefonselskap her i landet. No rges jernbaner 1941/42-1944/45. (N.O.S. X 141.) (165 sider.) Innledningsvis gir denne publikasjonen en tekstlig oversikt over statsbanenes virksomhet i driftsårene 1941/42-1944/45. De økonomiske resultater av driften var gode, når en ikke tar hensyn til utgiftene til renter av den nedlagte kapital. Det gjennomsnittlige årlige overskudd blir nemlig da vel 74 mill. kr., idet inntektene utgjorde 249 mill. kr. og utgiftene 175 mill. kr. i gjennomsnitt pr. år. Trafikken ved jernbanene var meget stor og ble helt preget av okkupasjonsmaktens transporter, idet nemlig ca. halvparten av antall kjørte personkilometer og tonnkilometer ved statsbanene (ekskl. malmtransporten på Ofotbanen) i årene 1941/42-1944/45 var tysk militærtrafikk. I perioden 30. juni 1942-30. juni 1945 økte statsbanenes linjelengde fra 4 015 km til 4 194 km, mens privatbanenes linjelengde ble redusert fra 139 km til 82 km. I løpet av samme tidsrom økte det samlede personale (ekskl sesongarbeidere og personer med tilfeldig tjeneste) ved statsbanene fra 16 989 til 21 673, og personalutgiftene steg fra 93.2 mill kr i budsjettåret 1941-42 til 115 mill. kr. i budsjettåret 1944-45. I publikasjonens fyldige tabellavdeling gis det en mengde tallmessige opplysninger om statsbanenes drift, rullende materiell, anvendt kapital, trafikk, takstforandringer, personale, osv. I teksten blir det bl a. gjort rede for de større ombyggings- og utvidelsesarbeider, elektrifiseringen, større driftsuhell og skader ved flom, ras, sabotasje m. v. I en egen tabell finnes statistiske oppgaver for privatbanene og forstadsbanene i kalenderåret 1944 eller driftsåret 1944-45. [Skolestatistikk 1943-44. (N.O.S. X 142.) (88 sider.) Denne statistikk er blitt svært forsinket da noen av okkupasjonstidens «skoledirektører» ikke hadde sendt inn materialet i rett tid. Da også arkivene var svært mangelfulle, måtte oppgavene innhentes fra kommunene. Publikasjonen, som er utgitt av Kirke- og Undervisningsdepartementet, omfatter folkeskoler, framhaldsskoler, ungdomsskoler, lærerskoler, høgre almenskoler og en del spesielle skoler som tvangsskoler, døve-, blinde- og åndssvakeskoler.

1948. 160 Det gis oppgaver for hver enkelt skole (eller skolekrets for folkeskolenes vedkommende) over elevantall, lærere, undervisningstid m. m. For andre skoler enn folkeskolene gis det også oppgaver over de enkelte skolers inntekter og utgifter. I en egen tabell finnes en samlet oversikt over utgiftene til hele undervisningsvesenet i årene 1941/42-1943/44. Til slutt gjengis skoledirektørenes innberetninger for skoleåret 1943-44. Ved skoleårets utgang var det 237 113 elever ved folkeskolene i bygdene og 56 535 i byene. Av folkeskolebarna på landet hadde 138 508 bokmål og 98 605 nynorsk som hovedmål. I en egen tabell i publikasjonen gis det en oversikt over tannrøkten for folkeskolebarna. I året 1943-44 ble 175, 000 barn behandlet for en bruttoutgift på 2.8 mill. kr. Den 1. november 1943 gikk det 32 224 elever på våre 124 offentlige, kommunale og private høgre almenskoler med eksamensrett. 4 723 av disse elevene tok eksamen artium i 1944, mens 3 071 elever tok middelskole- eller realskoleeksamen. Samtidig ble eksamen (artium, middelskole og realskole) også bestått av 2 934 elever som gikk på de 148 høgre almenskoler som ikke hadde eksamensrett. Statistisk- økonomisk oversikt over året 1947. (N.O.S. X 143.) (131 sider.) Denne publikasjon, som er utarbeidd i forbindelse med framleggelsen av statsbudsjettet i Stortinget, innledes med en oversikt over den økonomiske stilling og utvikling i verden. Deretter følger en inngående behandling av utviklingen på de forskjellige områder av den norske økonomi, og til slutt en egen tabellavdeling med norske økonomiske data for en årrekke tilbake. Som supplement til den tekstlige framstilling inneholder publikasjonen også, noen diagrammer som viser utviklingen i de siste år på forskjellige økonomiske områder. Økonomisk sett var året 1947 preget av framgang på de fleste felter. Publikasjonen konkluderer imidlertid med å minne om at situasjonen ved utgangen av året var i høy grad ubalansert, idet det fremdeles var mangel på likevekt mellom den kjøpekraft som sto til publikums disposisjon og de varemengder publikum kunne kjøpe. Kjøpekraftsoverskuddet økte betydelig også i 1947. Utsiktene for 1948 er heller ikke lyse, da en vesentlig del av de disponible valutareserver var oppbrukt ved utgangen av 1947, samtidig som myndighetene hadde utnyttet de fleste utenlandske kredittmuligheter. Valutasituasjonen er derfor meget alvorlig, for enkelte valutaers vedkommende kan en til og med tale om en likviditetskrise. I 1948 kan det derfor bli nødvendig å gå til en drastisk nedskjæring av importen bl. a. av råstoffer og halvfabrikata, noe som vil få de alvorligste følger for den økonomiske utvikling i Norge.

GRØNDAHL & SØNS BOKTRYKKERI. OSLO