Tilskuddsjungelen forenklinger? NMBU-studenter 2. November 2016 Anders J. Huus 95 79 91 91
GALSKAPEN VG 4. april 2002 Omkring 10 000 landbruksbyråkrater i Norge jobber for å håndtere de rundt 150 tilskuddsordningene til norske bønder som myndighetene har vedtatt. Det betyr at hver byråkrat bare administrerer 6,9 bønder! Det er så mange tilskudd å søke for norske bønder at bonden må ha egen kalender for å klare å huske alt sammen! Kalenderen ligger på Statens Landbruksforvaltnings hjemmeside www. slf. dep. no Bondekalenderen har 14 merkedager. HER KAN DU SE TILSKUDDENE... På disse to sidene kan du se en rekke tilskudd som den norske bonde må holde styr på. For å få plass til alle de 124 tilskuddsordningene som er nevnt i årets statsbudsjett, tar vi resten av avisen i bruk. Følg med! ** Tilskudd til avlstiltak og faglig virksomhet for saueholdet. ** Tilskudd til avlstiltak og faglig virksomhet for geiteholdet. (PUH - ENDELIG FERDIG)
På den annen side. De 10 største tilskuddsordningene utgjør over 80 % av overføringene til jordbruket Søker produksjonstilskudd 1 eller 2 ganger i året. Bruker i gjennomsnitt 30 minutter på utfylling Pristilskudd utbetales over melke/slakteoppgjør De mest kompliserte ordningene søker man kanskje på 0 til 2 ganger i livet. Investeringstilskudd SMIL (kommunale miljøtilskudd) Avlingsskadeerstatning Tidligpensjon
Stortinget har mange mål Produksjon: økt matproduksjon med intensjon om økt sjølforsyning Basert på norske ressurser Geografi: Landbruk over hele landet Størrelse: Små og store bruk Miljø: Miljøvennlig og bærekraftig Økt verdiskaping: må gis incentiver til investeringer og driftsoptimalisering Legge til rette for økt rekruttering. Inntekt: lønnsomheten i norsk landbruk må styrkes.
Landbruk over hele landet Komiteen ønsker et miljøvennlig, bærekraftig og fremtidsrettet norsk landbruk med små og store bruk i hele landet. Det må opprettholdes en differensiering i virkemidlene som legger til rette for en variert bruksstruktur og sikrer bærekraftig produksjon på jordbruksarealene i hele landet. Komiteen understreker at vilkårene for jordbruksdrift er forskjellige i ulike deler av landet, og jordbruket bidrar også til andre viktige samfunnsgoder enn mat.
Tilskuddsordninger statsbudsjettet 2016 3 500 3 000 3 137 2 500 2 351 2 000 1 500 1 313 1 203 1 178 1 073 1 000 500 803 611 573 429 347 227 168 125 107 733 0
Differensiering Tilskuddsordninger Produksjon Distrikt Struktur Mill.kr 1 Husdyrtilskudd (12 dyregr., 25 satser) X X 1) X 2351 2 Kulturlandskapstilskudd 1706 3 Arealtilskudd (6 vekst, 7 soner, 17 sats) X X 1430 4 Driftstilskudd melkeku, geit og kjøttfe X X X 1313 5 Avløsningstilskudd ferie og fritid (17 dyr) X X (tak) 1178 6 Distriktstilskudd kjøtt (3 dyregr, 5 soner) X X 1073 7 Beitetilskudd (2 ordninger, 4 satser) X 803 8 Distriktstilskudd melk (10 soner) (X) X 611 9 Prisnedskrivingstilskudd korn (6 satser) 573 10 Fylkesvise BU-midler (18 fylkesstrategi) (X) 548 SUM De 10-største tilskuddsordninger 11586 SUM KAP 1150 14376 Andel de 10-største 81 %
Ordningene må fortsatt ha en distrikts- og strukturprofil som legger til rette for at det kan opprettholdes en variert bruksstruktur som utnytter jordbruksarealene over hele landet. Kr/liter 9,00 8,00 7,00 6,00 5,00 4,00 3,00 2,00 1,00 0,00 5 10 Antall kyr 15 20 30 50 100 Sone 2 Sone 5 Sone 7 5 10 15 20 30 50 100 Sone 2 5,00 3,37 2,78 2,37 1,83 1,36 0,95 Sone 5 6,19 4,44 3,84 3,40 2,81 2,25 1,77 Sone 7 8,31 6,46 5,81 5,36 4,78 4,29 3,85 Struktur- og distriktsdifferensiering av tilskudd i melkeproduksjonen omregnet til kroner per liter melk for bruk i ulike arealtilskuddsoner.
Inntektsutjevning. Melk etter distrikt 450000 400000 350000 300000 250000 200000 150000 100000 50000 0 28 kyr Østl.flat 23 kyr Østl. Andre 34 kyr Jæren 21 kyr Agder, Rogaland 22 kyr Vestlandet 27 kyr Trøndelag 23 kyr Nord- Norge
Inntektsutjevning. Melk etter størrelse 550000 500000 450000 400000 350000 300000 250000 200000 150000 100000 50000 0 14 kyr 25 kyr 38 kyr 54 kyr
Hva er forenkling? Prioritere vekk eller ned noe Færre ordninger Enklere regelverk Slå sammen ordninger (med overlappende mål) Færre satser og mindre differensiering innenfor en ordning Forenkling Målretting
Forenkling for hvem? Bonde Forvaltning Rådgivere Politikere Media
Kan vi få landbruk i Norge uten landbrukspolitikk? Hva er alternativet?
Hvorfor gripe inn med virkemiddel i markedet for jordbruksvarer? Korrigere for markedssvikt Redusere negative eksternaliteter - Avgifter/Jus Sikre et nivå på kollektive goder - Subsidier/Jus Beredskap/Matsikkerhet - Importvern Fordelingshensyn Inntektsfordeling i samfunnet - Inntektsmål Inntektsfordeling mellom bønder Mellom produksjoner Etter geografi Mellom bruksstørrelser
Norsk landbruk uten statsstøtte? 92 % ønsker et landbruk minst på dagens nivå 85 % er for statsstøtten på om lag 14 mrd. kr. FRP 79 18 3 H 78 13 9 V 83 11 6 KRF 90 2 8 MPG 91 0 9 SP 97 2 1 AP 91 4 5 SV 97 0 3 For Mot Vet Ikke
Inntektsandeler Tilskudd Marked 25% 50% 55% 75% 90% 95% 75% 50% 45% 25% 10% 5% SAU MELK STORFE KORN GRIS GRØNT
Erstatte tilskudd med pris? WTO avtalen tollsatser setter begrensninger for prisuttak Fjerne markedsordninger Større volum pr produsent Bruksnedlegging Endret produksjonsfordeling. Distrikt Sentrale strøk Lavere forbruk, produksjon (grensehandel) Kulturlandskap?
1970 1973 1976 1979 1982 1985 1988 1991 1994 1997 2000 2003 2006 2009 2012 2015 1970 1974 1978 1982 1986 1990 1994 1998 2002 2006 2010 2014 1970 1973 1976 1979 1982 1985 1988 1991 1994 1997 2000 2003 2006 2009 2012 2015 6,00% 5,00% 4,00% 3,00% 2,00% Tilskudd Regjeringens mål: Redusere nivået på overføringene Overføringer til jordbruket i forhold til statsbudsjettet 400000 350000 300000 Overføringer pr bruk Løpende Overføringer pr bruk Faste kr 1,00% 0,00% 250000 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 Overføringer til jordbruket. Mrd. 2012 kr. 200000 150000 100000 50000 0,0 0
Takk for meg