ULTIBOARD,11/('1,1* 8OWL%RDUGHUHWSURJUDPIRUODJHXWOHJJIRUP QVWHUNRUWVNRUW9LNDQLPSRUWHUHU NUHWVVNMHPDIUD8OWL&DSHOOHU(OHFWURQLFV:RUNEHQFKVRPJM UGHWPXOLJnWHJQH XWOHJJHWVOLNDWGHWVHQHUHNDQVNULYHVXWSnWUDQVSDUHQWIROLH) UYLVWDUWHUSURJUDPPHW I UVWHJDQJPnYLLQVWDOOHUHNRPSRQHQWELEOLRWHNHWLNNHQ GYHQGLJVHLQHUH'HWWHJM UHV YHGnGREEHOWNOLNNHSnV\PEROHW XEOLEUHJ LRSSVWDUWPHQ\HQXQGHU8OWLPDWH Vi skal her vise hvordan en flytter og endrer størrelsen på komponenter, tegne kopperbaner ( trace ) og skriver ut på papir. SKJERMBILDET - vinkel på banen. - plassere rett bane eller sirkel bue. - hvilket lag på kortet. - bredden på banen. - størrelsen på via hull. Hurtigknapper - ny, åpne, lagre. - utskrift. - ny, flytt, slett bane. - ny, flytt, slett komponent. - ny, flytt, slett tekst. - egenskaper, grupper, slett gruppering. - zoom område, inn, ut. - oppdater vindu. Fig. 1 Skjermbilde fra UltiBoard K. Megård og S.Øvstedal 1
,03257(5)5$8/7,&$3 Velg File, Import og Components, som vist under, for å kunne importere kretsskjema fra UltiCap. Fig. 1.1 Hvordan importere fra UltiCap Velg navnet på filen som skal importeres. Fig. 1.2 Velg filen som skal importeres Etter at komponentene er importert spør UltiBoard om nettlisten skal importeres også. Her er det bare å svare Yes. Fig. 1.3 Importere nettlisten K. Megård og S.Øvstedal 2
UltiBoard spør så etter hvor bred kopperbanene skal være og hvor stor avstanden skal være mellom de ulike banene. Her er det bare å velge fra listen hvor bred du vil banene skal være. Vi bør uansett velge noe som er bredere enn code 1. Bredden kan også velges senere, når vi skal tegne på banene. Fig. 1.4 Velg standard banetykkelse og mellomrom mellom banene 1.1 EVENTUELLE FEILMELDINGER Dersom programmet ikke finner en eneste komponent (fotavtrykk) under import komponenter kan komponentbiblioteket mangle. For å sjekke det kan vi gå inn under libraries i options som ligger under tool -menyen. Hvis noen av symbolene som blir importert fra UltiCap mangler eller har feil UT_PKGTYPE, kan følgende feilmeldinger dukke opp. Fig. 1.5 Feilmelding hvis noen av komponentene er ukjente En.log fil blir laget, den angir hvilke pinner og komponenter som mangler. Når du senere endrer de komponentene som er ukjent, er det viktig at de beholder/ gir navn lik feilene i nettlisten, slik at du kan importere nettlisten på ny når du har gjort nødvendige forandringer. Fig. 1.6 Tekst fil som angir feil i nettlisten K. Megård og S.Øvstedal 3
1.2 SKJEMA IMPORTERT Etter at skjemaet er importert skal komponentene ligge på en rekke som vist under. Hvis en av komponentene, som er importert, er ukjent, vil den dukke opp som et spørsmålstegn. Her er det en transistor som mangler UT_PKGTYPE, noe som gjør at UltiBoard ikke vet hvordan komponenten skal se ut. Dette må vi aller først rette på. Fig. 1.7 Komponenter vist som spørsmålstegn bør endres snarest 1.3 ENDRE SYMBOLER Ved å dobbeltklikke på en komponent kommer skjermbildet under opp. Her kan vi skifte navn, rotere og endre komponenten. I dette tilfellet skal vi angi et annet Shape Name for komponenten, slik at UltiBoard kjenner igjen transistoren vi har importert. Fig. 1.8 Egenskaper for en komponent K. Megård og S.Øvstedal 4
Vi velger riktig Shape name, og trykker show for å se at komponenten ser ut slik den i virkeligheten gjør. Å finne riktig Shape name kan vi gjøre fra manualen Extended Libraries, som finnes på skolen, over alle komponentene UltiBoard har. Eller vi kan finne Shape Name fra ELFA katalogen. (Husk å sjekke notasjonen med manualen). Først må du velge hvilket bibliotek komponenten tilhører og så velge hvilken utforming den har. Her velges biblioteket L7TRA.I55 som har oversikt over alle transistorene. Til slutt velges TRA_TO92_4 som er lik den transistoren vi skal ha. Fig. 1.9 Endre utseende for en komponent Til slutt må nettlisten importeres på nytt. Denne gangen dukker ingen feilmeldinger opp. Fordi nettlisten finner komponenten den manglet i Figur 7 og 8. Fig. 1.10 Importer nettlisten på nytt K. Megård og S.Øvstedal 5
Fig. 1.11 Komponenter med riktig utseende..20321(17(5 1 2 3 1. Plassere ny komponent. 2. Flytte komponenter. 3 Slette komponenter Fig. 2.1 Oversikt over hvordan plassere, flytte og slette komponenter 2.1 PLASSERE KOMPONENT Å plassere en komponent er lett. Bare finn hvilken komponent som skal plasseres fra biblioteket, gi den et navn og en verdi. K. Megård og S.Øvstedal 6
Fig. 2.2 Plassere en ny komponent. Fig. 2.3 Ny komponent plassert. Etter at komponenten er plassert, må pinnene kobles til et eksisterende nett eller et nytt nett må lages. Dette gjøres ved å velge edit nett fra menyen og add pins til et eksisterende nett. Fig. 2.4 Legge flere pinner til et eksisterende nett. K. Megård og S.Øvstedal 7
2.2 FLYTTE KOMPONENT Angir nærmeste pinne den skal kobles til. Viser avstand og retning til komponenter den skal kobles til. Fig. 2.5 Flytte komponenter Komponenter flyttes lett ved å klikke på komponenten og så klikke dit den skal flyttes. Hvis komponenten ikke er innenfor Board outline (blå rektangel), vil den ikke vise avstands vektor og kobling til nærmeste komponent. Høyreklikk frigjør komponent fra musa. Komponentene bør plasseres fornuftig før en begynner å plassere baner eller kjører autoruteren. Komponenter kan roteres ved å trykke F2. 2.3 SLETTE KOMPONENT Gjøres enkelt ved å klikke på komponenten og svare ja på om du vil slette den. K. Megård og S.Øvstedal 8
.5(76.257)250%2$5'287/,1( Board outline angir hvor stor kretskortutlegget skal være. Alle komponenter og baner skal ligge innenfor denne blå boksen. For å endre størrelsen på board outline så velg fra menyen som vist under. Fig. 3.1 Sette Board outline. Den plassere ved å først klikke hvor det første hjørnet skal ligge, så klikke for å angi hvor det andre hjørnet skal ligge. %$1(575$&(6 1 2 3 1. Plassere Trace (bane) 2. Flytte Trace (bane) 3. Slette Trace (bane) Fig. 4.1 Hvordan plassere, flytte og slette trace K. Megård og S.Øvstedal 9
4.1 PLASSERE BANER (TRACES) Aktiver plasseringmodus som vist i fig.4.1. Når vi plasserer baner må vi først bestemme oss for om vi vil plassere banen på undersiden eller oversiden av kortet. Dette gjøres ved å velge lag ( layer, Top/Bottom). Så bør vi velge hvor bred banen skal være. Dette gjøres ved å velge Width. (Vi anbefaler 0,3mm som minimum, og det samme som avstand mellom baner for produksjon på lab.en vår). Så er det bare å klikke på den pinnen vi vil starte banen fra. Med det samme vi trykker på en pinne, vil alle pinner som skal kobles til denne pinnen få et gult kryss over seg. Dette viser hvilke pinner som skal kobles sammen. En gul strek angir nærmeste pinne. Det er nå bare å klikke veien til neste pinne. Hvis det er behov for å bruke et lag til, for eksempel undersiden av kortet, er det bare å skifte lag (layer). Det vil da bli laget et viahull som angir at kortet må borres i gjennom, og en kobberstreng må loddes gjennom for å føre banen over på den andre siden (dersom kortet produseres på lab.en vår). Det bør brukes færrest mulig viahull, helst ingen. Når en bruker kun en side av et kort, trenger en kun et kort med ett lag også, noe som er billigere enn et to lags kort. Fig. 4.2 Trace blir plassert manuelt mellom pinnene. K. Megård og S.Øvstedal 10
4.2 Plassere tilkoblingspunkter (PAD er) Ofte kan det være bruk for å plassere en ekstra pad. Dette kan gjøres på følgende måte: Velg plasser komponent Fig.4.3 Skjermbilde for valg av referansenavn og form. Skriv inn et høvelig navn for en type pad, for eksempel PAD1 og velg størrelsen (formen) denne skal ha, for eksempel BO2_9 som er en pad med diameter 2,9 millimeter. Formen/fotavtrykket som denne skal ha finnes i biblioteket for Ultiboard. Opptrykk av Extended Libraries skal ligge på datasalene. Plassér så pad-en. Deretter må vi knytte pad-en til det ledningsnett som vi ønsker at den skal tilhøre. Det gjøres på følgende måte: Velg edit under netlist -menyen: Fig.4.4 Skjermbilde for endre antall tilkoblinger (pinner) i et nett. Velg det nettet du ønsker å knytte pad-en til. Velg så Add pins. Klikk så på From screen. Klikk på pad-en og den tilhører nettet. K. Megård og S.Øvstedal 11
4.3 AUTORUTER Autoruteren plasserer banene for oss, men ikke alltid så veldig bra. Av og til må en flytte på noen komponenter og prøve igjen. Før vi kjører autoruteren bør du bestemme hvor mange lag kortet vårt skal ha. Vanligvis kan det være greitt å bruke et ettlags kort siden det er billigere. Fig. 4.5 Velge antall lag på utlegget Ved å kun krysse av for Top layer, vil autoruteren prøve å koble alle pinnene ved å kun bruke den ene siden. Ikke alltid er det mulig. Da må enten noen av komponentene flyttes eller begge lagene må likevel brukes. Auto ruteren kjøres slik: Fig. 4.6 Starte auto-ruteren. K. Megård og S.Øvstedal 12
Fig. 4.7 En liten feilmelding. Fig. 4.8 Starte ruting Fig. 4.9 Innstillinger for auto ruteren Når auto-ruteren har kjørt ferdig. Er det bare å lukke auto-ruteren og svar Yes på spørsmålet. om du vil hente data fra UltiRoute. K. Megård og S.Øvstedal 13
Fig. 4.10 Alle pinner er koblet sammen. Utlegget er klart for utskrift. 876.5,)7 Fig. 5.1 Velge utskrift fra menyen Når en kommer til utskriftsmenyen, må en først velge hvilken skriver som skal brukes, deretter velge hva som skal skrives ut. K. Megård og S.Øvstedal 14
- Bottom/ Top angir at banene på kortet skal skrives ut. Hvis det er et utlegg med kun ett lag, trengs kun en av de skrives ut. Merk! Det er denne utskriften som skal skrives ut på transparent papir, for så å gjennomlyses av UV-stråler. Sverten bør være på den siden som skal ligge mot kortet. Det vil si at topplagfolien bør skrives ut speilvendt. Velg edit fra menyen i figur 5.2 og kryss av for reflection - Silkscreen/ Soldermask viser komponentplassering og hvor det skal lages hull i kortet slik at komponentene kan loddes fast. Fig. 5.2 Velge hva som skal skrives ut 8WVNULIWDYSULQWXWOHJJSnNRUWHRJKDOYH$DUNIRUnXWQ\WWHIROLHQEHVWPXOLJ Dette gjelder først og fremst når en skal ta ut endelig versjon (til HP4MP-skriveren). 3ULQVLSSSkriveren "lures" til å tro at den får et A4-ark å skrive på, og at utskriften forskyves oppover på arket ved hjelp av "Offset"-muligheten i ULTIboard. Velg papirstørrelse A4 med utskriftsretning "Portrait". Trykk OK og du er tilbake til ULTIpost - vinduet. Under 2SWLRQV velger du så en passe stor Y-offset (X-offset = 0). Offset = 1000 tilsvarer en forskyvning på 42,5 mm. Dette gir følgende offsetverdier (Yoffset)for et-: 1/2 A4-ark: 3400 "kort" A4-ark: 1900 K. Megård og S.Øvstedal 15
Bruker man i tillegg også X-offset muligheten, er det slik mulig å få flere printutlegg skrevet ut på samme folie om man holder "tunga rett i munnen"!! På HP-5000 skriveren kan 1/2 A4-ark håndteres som A5 ark ( innmating med lengste siden først)..25725'/,67( TRACE samme som bane. Viser hvor kobber banene på det endelige kretskortet skal gå. UT_PKGTYPE beskriver de fysiske dimensjonene til en komponent. BOARD OUTLINE viser størrelsen på kretskortet. NETTLISTE liste som forteller hvilke pinner på komponentene som skal kobles sammen. LAYER angir laget. Hvis laget er TOP, forteller det at det som blir plassert på utlegget skal ligge på oversiden av kortet. BOTTOM betyr undersiden. VIAHULL hull i kortet med elektrisk leder. Ved hjelp av viahull kan baner skifte lag fra topp til bunn. Når en bruker viahull, må en bruke et to/flerlags-lags kort. K. Megård og S.Øvstedal 16