Ungdommens bystyre i Bergen kommune. Historikk, Ungdommens bystyre i dag, og oppsummering fra spørreundersøkelser

Ungdommens bystyre i Bergen kommune Historikk, Ungdommens bystyre i dag, og oppsummering fra spørreundersøkelser Bystyrets kontor september 2015

HISTORIKK: Bystyret vedtok i bystyresak 137/07 et prosjekt der det ble opprettet et Ungdommens bystyre (UB), og UB hadde sitt første møte i januar 2008. UB skal bestå av én representant fra hver skole på ungdomstrinnet og én representant fra hver videregående skole i Bergen. Bystyret har vedtatt følgende målsettinger for UB: Sikre at barn og unges behov blir ivaretatt i kommunens planarbeid. Stimulere ungdom til aktiv deltagelse i kommunens planprosesser, spesielt i saker som angår deres eget oppvekstmiljø og framtid. Gi ungdom opplæring i å delta i demokratiske prosesser gjennom aktivisering og videreutvikling av elevrådsarbeidet ved skolene. Gi ungdom økt kunnskap om egen kommune. Gi folkevalgte og administrasjon økt kunnskap om barn og unges hverdag. Gi barn og unge uttalerett og være høringsinstans i politiske saker. Etter vel ett års virketid, ble det i 2009 foretatt en evaluering av UB, og på bakgrunn av evalueringsrapporten vedtok bystyret å etablere UB som en fast ordning fra januar 2010 (bsak 139/09). I evalueringen kom det fram flere ønsker om forbedring av ordningen, og det ble pekt på følgende satsingsområder: Etablere et tettere samarbeid mellom UB/Bystyrets kontor og skolene. Mer involvering av elevrådet på skolene i konkrete saker, og informasjon til elevrådene om hva som blir diskutert og vedtatt i UB. Støtte opp om demokratiopplæringen på skolene og bidra til økt kunnskap blant ungdom om kommunen og egne påvirkningsmuligheter. Mer involvering av elevrådskontaktlærerne. Gi elevrådskontaktlærere og skoleinspektører opplæring i og informasjon om, hvordan skolene kan jobbe med og bruke UB-ordningen bedre på skolen. Bergen bystyre behandlet 20. september 2010 sak 225-10 «Ungdommens bystyre - fra prosjekt til fast ordning», der det ble anbefalt en del tilpasninger av ordningen, og fattet følgende vedtak: 1. Bergen bystyre tar saken til orientering. 2. Det politiske oppfølgingsansvaret for UB legges Komité for oppvekst (KOPP). 3. Ordningen med Ungdommens bystyre evalueres i neste bystyreperiode. Det skal da vurderes om ordningen er tjenlig og fungerer som politisk ressurs for ungdom bredt.

UNGDOMMENS BYSTYRE I DAG: Antall medlemmer: Det er i alt 33 ungdomsskoler og 27 videregående skoler i Bergen kommune, noe som gir et potensiale på representanter fra i alt 60 skoler til UB. Dersom en skole har mer enn 800 elever, kan skolen stille med to representanter. Både kommunale og private skoler kan være representert i UB. I 2015 er det 55 skoler som deltar i UB, og det er i alt 57 representanter. De yngste medlemmene i UB er 13-14 år gamle, og de eldste er 18 år. Om lag en tredjedel av representantene i UB velges inn til et 2. år. Siden oppstarten i 2008 har i alt 501 ungdommer deltatt i UB, fordelt med 285 medlemmer og 216 varamedlemmer. Det har hvert år vært en økning i antall skoler som deltar med representant til UB, fra 31 deltakende skoler i 2008 til 55 skoler i 2015. Det har ikke noe tidligere år vært så mange representanter som det er i år. Kun fem skoler i Bergen mangler representant. To spesialskoler og en privat ungdomsskole, samt to private videregående skoler har valgt ikke å delta i UB. Blant de som velges som representanter til UB er det lite frafall. Tidligere år var det en tendens at deltaking på møtene var fallende ut gjennom året. Dette var særlig en problemstilling etter sommerferien. En del frafall skyldes at enkelte reiser på skoleopphold i utlandet, eller bytter skole eller starter på videregående skole. I løpet av de siste par årene har rutinene for oppfølging av medlemmene blitt så god at det nesten ikke er ureglementert fravær. Dette - i tillegg til det økte fokuset på ungdommens egne satsningsområder, og større forståelse for hvordan UB kan jobbe inn mot de øvrige politikere organer - har gjort at deltakelsen på møtene har blitt god. De som har meldt inn fravær har dessuten blitt flinkere til å få vararepresentanten til å møte. Arbeidsoppgaver: UB kan uttale seg i alle saker som direkte eller indirekte kan sies å ha relevans for ungdom. UB kommer med uttalelser til bystyret, men blir i enkelte saker også invitert av byrådsavdelingene til å komme med innspill på et tidlig stadium av planarbeidet. Ofte inkluderes UB i behandlingen av større handlingsplaner og strategier innenfor de fleste tjenesteområder. Tendensen er likevel at det som opptar ungdoms mest, er miljø- og byutvikling, helse-, kultur- og kunnskapspolitikk. UB har også arbeidet med prosjekter som berører ulike problemstillinger: I 2009 og 2011 arrangerte UB Barn og Unges Spørretime, der barn og unge fikk stille spørsmål til et panel av politikere. Spørretimene hadde særlig fokus på å inkludere utsatte grupper av barn og unge.

Høsten 2014 var UB delaktig i et prosjekt i Romania for å lære mer om romfolk og deres situasjon. Byrådsavdeling for sosial, bolig og områdesatsing var ansvarlig, men UB hadde en fremtredende rolle i gjennomføringen av prosjektet. UB, sammen med den administrative ressursen ved Bystyrets kontor hadde ansvar for erfaringsutveksling, vitendeling og utstillinger. De hadde også ansvaret for returbesøkene av romungdom som reiste til Bergen som en del av prosjektet. Det var ungdommene selv som holdt alle presentasjoner og workshops både i Romania og i Bergen. Arbeidsform: UB er i stor grad organisert på linje med bystyret, med en inndeling i fagkomiteer. Forretningsutvalget fordeler saker til UB på samme måte som til de politiske utvalgene, der UB skal komme med sin uttale til saken før aktuell bystyrekomite behandler saken. Ansvarsområdene til komiteene i UB skiller seg imidlertid fra ansvarsområdene til bystyrets fagkomiteer, og UB har ikke mer enn tre komiteer. Ungdommens bystyre har helt siden oppstarten i 2008 hatt en møteplan som er tilpasset bystyrekomiteenes og bystyrets møteplan, slik at det i størst mulig grad skal være mulig for UB å komme med uttalelse i saker som berører barn og unge. UB er inndelt i fagkomiteer, og det avgir uttalelser til politiske saker, men de senere årene har UB i større grad konsentrert seg om saker eller problemstillinger det selv ønsker å fokusere på. Gjennom egne samlinger blir medlemmene enige om satsingsområder eller fokusområder gjennom året, og det legges mye arbeid i å utarbeide uttalelser eller egne saker som medlemmene ønsker å fremme for det politiske systemet. Flere av forslagene som er satt fram fra UB har fått gjennomslag i komite og bystyre. Eksempler på saker som UB har jobbet frem, er sak om flerbruksanlegg under Nye Nygårdsbro og Elevrådshåndboken. Samarbeid med skolene: Den viktigste dialogen med skolene sine kontaktlærere for UB skjer i forbindelse med valg til UB som finner sted etter skolestart hver høst. De to rådgiverne ved Bystyrets kontor som har hovedansvaret for UB har da kontakt med kontaktlærerne og informerer om hvilke forventninger UB har til at det arrangeres demokratiske valg blant hele elevmassen på skolen. Det blir imidlertid opp til den enkelte skole eller kontaktlærer hvordan skolen løser oppgaven med valg av representant til UB. For å holde skolene orientert om hva som skjer i UB sendes det fortløpende ut informasjon på e-post til kontaktlærerne om tiltak og vedtak. I tillegg sendes det ut kopi av innkalling til møter og protokoll fra møtene. De to siste årene har UB deltatt på Fagavdeling for barnehage og skole sine elevrådssamlinger om høsten, og har der orientert om UB, samt gitt tips om hvordan elevrådene kan jobbe frem

saker. Elevrådssamlingene har vært en viktig arena for å gjøre oppmerksom på UB og hvilken rolle UB har for ungdomsmedvirkning og elevdemokrati. Samlingene er også en god arena for å møte elevråd og kontaktlærer (som også er kontaktlærer for elevrådet). Det arbeides med å få til en deltakelse på elevrådssamlingene som en fast ordning, og det arbeides også med å få delta på tilsvarende måte i elevrådssamlingene i den videregående skolen. Samarbeid med ungdomsorganisasjoner: Politiske ungdomspartier og organisasjoner som arbeider med barn og unge er ikke representert i UB. UB har imidlertid helt siden oppstarten hatt et tett samarbeid med flere organisasjoner som arbeider med barn og unge. Spesielt gjelder dette Redd Barna og Press (Redd Barna sin ungdomsorganisasjon), som har vært aktivt med når UB har arrangert Barn og Unges Spørretime. I forbindelse med Barn og Unges Spørretime var også en rekke andre organisasjoner delaktige. I tillegg har UB i forbindelse med opplæring hatt kontakt med Natur og Ungdom, LNU (Norges barne- og ungdomsorganisasjoner) og Ungdommens Røde Kors, og i en rekke konkrete saker av felles interesse har UB samarbeidet med Hordaland barne- og ungdomsråd, Ungdommens fylkesting og elevorganisasjonen. Samarbeid med andre ungdomsråd: Bergen UB har sammen med Trondheim UB etablert et storbynettverk bestående av Ungdommens kommunestyre eller bystyre fra de største byene i landet. I nettverket inngår Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Kristiansand og Tromsø. Bodø er også innlemmet for å få Nord - Norge bedre representert. Nettverket har et fokus på erfaringsutveksling og vitendeling, men fungerer også som medvirkningsorgan i saker av betydning for ungdom i Norge, særlig inn mot Stortinget. Nettverket har gjennom årene, på vegne av ungdom fra de største byene i Norge, kommet med uttalelser til flere større saker med nasjonal relevans, mellom annet lovfesting av ungdomsråd, psykisk helse, enslige mindreårige flyktninger m.m. Nettverket har årlige samlinger. Ungdommens bystyre samarbeider med Ungdommens fylkesutvalg og Ungdommens fylkesting i Hordaland om en del saker som engasjerer begge utvalgene. Som en del av samarbeidet, blir UB invitert av Ungdommens fylkesting til å delta i fylkestinget med to representanter. Det er ønskelig å videreutvikle samarbeidet mellom UB og Ungdommens fylkesting. Ungdommens bystyre og det øvrige politiske system: UB har kontakt med politikere på både bystyresiden og byrådssiden. UB har møter med byråder i ulike byrådsavdelinger for å legge fram sine forslag, de møter bystyrepolitikere, og de får også legge fram sine innspill i bystyrekomiteene. I reglementet for bystyrekomiteene er det blitt reglementfestet at komiteleder og et komitemedlem skal være kontaktperson for UB, og at kontaktpersonene har et særskilt ansvar for å løfte fram vedtak, innspill og uttalelser fra UB i komitemøtene.

Komite for oppvekst har tilsynsansvaret for UB. UB rapporterer hvert år til oppvekstkomiteen om sitt arbeid. Ressursbruk: Bystyrets kontor har siden oppstarten i 2008 hatt en 100 % stillingsressurs for å ivareta sekretariatfunksjonen til UB. Det er to rådgivere ved Bystyrets kontor som har hovedansvaret for driften av UB. I forbindelse med komitemøter, bystyremøter, seminarer, opplæring m.m. er det behov for å ha flere personer involvert for å bistå ungdommene. Konsulenter ved Bystyrets kontor som har ansvar for saksutsending, protokollskriving m.v. for bystyret og bystyrekomiteene, har også tilsvarende oppgaver for UB. Bystyrets kontor har organisert driften av UB slik at det i alt er 5-6 personer ved kontoret som har oppgaver knyttet til UB. Det er i forbindelse med møteavvikling og etterarbeid til møtene at det er behov for flest personer. Samtidig har de to rådgiverne som har hovedansvaret for UB også andre oppgaver ved Bystyrets kontor, slik at ressursbruken til UB samlet sett holdes innenfor den 100 % stillingsrammen som er fastsatt av bystyret. I tillegg til stillingsressursen har UB et årlig driftsbudsjett på kr. 330.000,-. I all hovedsak dekker driftsbudsjettet utgifter til møter, fagsamlinger og seminarer. Driftsbudsjettet kan også helt eller delvis finansiere prosjekter som ungdommen driver eller er en del av. Budsjettet dekker også 500 kroner som hver av ungdommene mottar mot slutten av året til dekning av utgifter de har hatt i forbindelse med UB, for eksempel reiseutgifter til og fra møtene. OM EVALUERINGEN AV UNGDOMMENS BYSTYRE: Bergen bystyre behandlet 20. september 2010 sak 225-10 «Ungdommens bystyre - fra prosjekt til fast ordning» og fattet følgende vedtak: 1. Bergen bystyre tar saken til orientering. 2. Det politiske oppfølgingsansvaret for UB legges Komité for oppvekst (KOPP). 3. Ordningen med Ungdommens bystyre evalueres i neste bystyreperiode. Det skal da vurderes om ordningen er tjenlig og fungerer som politisk ressurs for ungdom bredt. Bystyret har ikke avsatt midler til en ekstern evaluering. I stedet for en fullverdig evaluering har det derfor blitt gjennomført en del enkle elektroniske spørreundersøkelser i regi av Bystyrets kontor. Undersøkelsene har blitt gjennomført av Bystyrets kontor, og er gjort enklere og mindre omfattende enn om det var en evaluering utført av eksterne. Undersøkelsene skal gi svar på om målsettingene som bystyret har vedtatt er oppnådd. I tillegg skal undersøkelsene gi svar på «om ordningen er tjenlig og fungerer som politisk ressurs for ungdom bredt». Som en del av vurderingsgrunnlaget er det foretatt elektroniske spørreundersøkelser, og det er gjennomført samtaler med kontaktpersoner som er oppnevnt i de ulike byrådsavdelingene.

Rådgiverne som er tilknyttet UB fra Bystyrets kontor har også kommet med sin egen vurdering av hvordan UB har fungert. Respondenter: De elektroniske spørreundersøkelsene har blitt gjennomført blant utvalgte grupper: Bergen bystyre Ungdommens bystyre Kontaktlærere for UB ved skoler som er representert i UB Ledelsen ved skoler som ikke er representert i UB Organisasjoner som ikke er representert i UB Meningen var at det også skulle bli sendt ut elektroniske spørreundersøkelser til samtlige elevrådsrepresentanter ved ungdomsskolene og de videregående skolene i Bergen. Bystyrets kontor mottok imidlertid e-postadresser til elevrådsrepresentantene fra kun et fåtall av skolene. Denne delen av spørreundersøkelsen er derfor ikke gjennomført. Til arbeidet med å utforme spørreskjemaene og spørsmålene til byrådsavdelingene har det vært etablert en tverrpolitisk referansegruppe bestående av medlemmer fra bystyret 1 som har kommet med innspill om hvilke områder, spørsmål og tema som skal vektlegges. TILBAKEMELDINGER GJENNOM SPØRREUNDERSØKELSER, SAMTALER OG DE ADMINISTRATIVT ANSVARLIGE FOR UNGDOMMENS BYSTYRE: Hovedtilbakemeldingen fra alle gruppene som er spurt, er at UB er et viktig supplement i styringssystemet i Bergen og at det må videreføres. Enkelte mener at UB bør videreføres i en endret form. Blant alle som har svart er det tre personer (representanter i Bergen bystyre) som mener at UB bør avvikles. De øvrige mener at UB bør videreføres. 10 av bystyrerepresentantene mener at UB bør videreføres i en endret form. Blant organisasjonene som ikke er representert i UB, svarer tre organisasjoner at UB bør avvikles. Svarprosent: Den elektroniske spørreundersøkelsen ble sendt ut på vegne av Bystyrets kontor fra et bergensbasert firma som leverer web-baserte spørreundersøkelser. I tillegg til den første utsendelsen ble det to ganger sendt ut purring på svar. Svarprosenten er gjennomgående lav, noe som gjør at det vanskelig kan trekkes entydige konklusjoner ut fra spørreundersøkelsene alene. Blant bystyrerepresentantene er det 43 % som har svart, fra skoler som er representert i UB 43 %, fra skoler som ikke er representert i UB 25 %, fra organisasjoner som ikke er representert i UB 50 % og fra Ungdommens bystyre selv 49 %. 1 Referansegruppen har bestått av Marte Mjøs Persen (A (leder)), Marita Moltu (KrF), Julie Andersland (V), Sondre Båtstrand (MDG)

I undersøkelsen som er sendt til bystyret, er det ikke bedt om opplysninger verken om partitilhørighet eller komitetilhørighet. Hvor stor politisk bredde svarerne representerer finnes det dermed ingen oversikt over. Den høyeste svarprosenten og de fyldigste tilbakemeldingene er kommet gjennom samtalene med kontaktpersonene for UB i de ulike byrådsavdelingene. Med kontaktpersonene i Byrådsleders avdeling og Byrådsavdeling for finans, eiendom og eierskap har det kun vært korte samtaler, mens det har vært mer grundige tilbakemeldinger fra kontaktpersoner i de byrådsavdelingene der UB har mest kontakt, det vil si kontaktpersonene i Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø, Byrådsavdeling for barnehage og skole, Byrådsavdeling for helse og omsorg og Byrådsavdeling for sosial, bolig og områdesatsing. Det har ikke vært samtale med kontaktpersonen i Byrådsavdeling for kultur, næring, idrett og kirke. Bystyrepolitikerne synes at UB kommer med nyttige innspill, og at UB bidrar til at de folkevalgte får en økt kunnskap om barn og unges hverdag. De er fornøyde med kontakten med UB, og at de ser på innspillene som UB kommer med som relevante og viktige. Blant de som mener at UB bør videreføres i en endret form, kommer det innspill om å gi UB større makt. Blant annet foreslås det å gi UB forslagsrett, at UB skal få anledning til å holde muntlige innlegg i komiteene, og at forslag som fremsettes fra UB må tas opp til votering i komite og bystyre. Byrådsavdelingene synes at innspillene som UB kommer med i politiske saker er reflekterte og gode, og vurderer UB sine synspunkt på lik linje med andre høringsinnspill. Skolene rapporterer i all hovedsak at samarbeidet mellom UB og elevrådet er godt, men ved enkelte skoler er det for liten tilbakemelding fra UB-representanten til skolen. Informasjonen fra Bystyrets kontor til skolene oppleves som god. Organisasjonene har ikke vært i kontakt med UB for å få tatt opp saker. Kun en av organisasjonene synes UB er et godt supplement til egen organisasjon. Medlemmene i Ungdommens bystyre synes de har fått god innsikt i hvordan kommunen er bygget opp, hvordan de politiske prosessene foregår og hvordan demokratiet fungerer. De aller fleste synes de er blitt flinkere til å ta ordet i forsamlinger etter at de startet i UB. Samtlige ønsker at UB skal videreføres og en del mener at det bør legges til rette for at UB sin stemme i større grad blir hørt. Representantene selv mener at UB er sammensatt av ungdom fra ulike ungdomsmiljøer. De to rådgiverne ved Bystyrets kontor med hovedansvar for UB synes UB gir medlemmene god kunnskap i hvordan demokratiet fungerer, og mener at UB er en god arena for ungdom til å utvikle seg og å danne egne meninger. Arbeid med egeninitierte saker og prosjekter har fått en større plass gjennom årene, og ungdommene bestemmer i større grad enn tidligere hva de vil bruke tid og energi på. Svar fra Bergen bystyre (elektronisk spørreskjema): Undersøkelsen ble sendt til 67 personer og det kom svar fra 29 personer. Svarprosenten er 43. 27 av de 29 bystyrerepresentantene som har svart på undersøkelsen leser ofte eller alltid innspillene som UB kommer med. Representantene mener at UB kommer med synspunkt eller forslag i politiske saker som angår ungdommens oppvekstmiljø og framtid. De aller fleste (23personer) synes at UB bidrar til at de folkevalgte får økt kunnskap om barn og unges hverdag, og 26 personer svarer at de opplever at innspillene fra UB er nyttige.

To tredjedeler mener at barn og unges behov i blir ivaretatt i kommunens planarbeid, mens om lag 20 % mener at barn og unges behov i liten grad blir ivaretatt. 15 personer synes samarbeidet mellom UB og bystyrekomiteen en tilhører er godt, mens 11 personer synes samarbeidet er dårlig. Tre personer vet ikke. Hovedinntrykket fra de som har sendt inn svar er at Bergen bystyre synes at UB er et viktig supplement i ungdomsmedvirkningen i Bergen. 14 personer synes at UB bør fortsette som nå, mens10 personer mener at UB bør fortsette i endret form. Tre av representantene i Bergen bystyre mener at UB bør avvikles, mens to personer har ingen mening om dette. Blant de som mener at UB bør videreføres, i en endret form, kommer det innspill om å gi UB større makt. Mellom annet foreslås det å gi UB forslagsrett, det foreslås at UB skal få anledning til å holde muntlige innlegg i komiteene, og det foreslås at forslag som fremsettes fra UB må tas opp til votering i komite og bystyre. Fra en av de tre som foreslår å avvikle UB foreslås det at det heller bør innføres en ordning tilsvarende eldrerådet for å komme tidligere inn i planprosessene på byrådssiden. Svar fra byrådsavdelingene (samtaler): Tilbakemeldingene fra byrådsavdelingene er innhentet gjennom samtaler med kontaktpersoner i den enkelte byrådsavdeling. Hver byrådsavdeling har oppnevnt en egen kontaktperson for UB. Kontaktpersonens oppgave er å koordinere kontakten mellom UB og byrådsavdelingen. Kontaktpersonene er stort sett personer med lederstillinger i byrådsavdelingene. Enkelte av kontaktpersonene har hatt med seg en saksbehandler til samtalene. Kontaktpersonene har hatt ulik grad av kontakt med UB, noe som skyldes at det er store forskjeller mellom byrådsavdelingene med hensyn til om ansvarsområdene er relevante for UB. Tilbakemeldingene som er gitt tyder på at UB blir sett på som en viktig ressurs. Byrådsavdelingene sender i stor grad aktuelle saker som berører barn og unge til UB på høring etter at de er avgitt av byrådet. I enkelte saker blir UB også invitert til å komme med innspill på et tidlig stadium i planprosessen. Byrådsavdelingene synes at uttalelsene som UB kommer med i politiske saker er reflekterte og gode, og de vurderer UB sine synspunkt på lik linje med andre høringsinnspill. Byrådsavdelingene opplever at UB ofte kommer med nyttige innspill og tips til administrasjonen, ved at UB ser situasjonen fra ungdommers ståsted. Byrådsleders avdeling og Byrådsavdeling for finans, eiendom og eierskap: Her har kontakten begrenset seg til å bistå UB med informasjon i forbindelse med budsjettprosessen. Byrådsavdeling for sosial, bolig og områdesatsing: En del saker sendes på høring også til UB. I enkelte saker blir UB invitert til å komme med innspill på et tidlig stadium i planprosessen, men stort sett blir UB involvert etter

at den politiske saken er avgitt av byrådet. Innspill fra UB blir vurdert på lik linje med andre høringsinstanser. Byrådsavdelingens representant opplever at UB er sammensatt av et godt tverrsnitt av ungdomsbefolkningen, og at UB er opptatt av ulike typer ungdom og ungdomsinteresser. Et forbedringsfelt kan være at UB i enda større grad arbeider med saksfelt, og ikke bare saker som kommer fra byrådet. Byrådsavdelingens representant er svært godt fornøyd med samhandlingen med UB. Representanten har heller ikke noe ønske om endringer av UB. Byrådsavdeling for helse og omsorg Aktuelle saker som berører barn og unge sendes til UB på høring etter at de er avgitt av byrådet. Representanter fra byrådsavdelingen orienterer UB om aktuelle saker og saksfelt. Byrådsavdelingens representant opplever at UB ofte kommer med nyttige innspill og tips til administrasjonen, ved at de ser situasjonen fra ungdommers ståsted. Et eksempel er lokalisering av skolehelsetjenestelokaler, der det blir forsøkt tatt hensyn til UB sitt ønske om å lokalisere helsestasjonen på en slik måte at ungdom kan oppsøke helsesøster på en diskret måte. Byrådsavdelingens representant ser at UB kan være en viktig ressurs for å få iverksatt tiltak, for eksempel innenfor arbeidet med SLT, ved å få en god kobling mellom kommunens SLT-koordinator, UB og skolenes elevråd. Byrådsavdelingens representant ser på UB som en viktig ressurs, og har ingen forslag til endring. Byrådsavdeling for barnehage og skole Hovedregelen er at UB blir invitert til å komme med innspill til saker etter at sakene er avgitt av byrådet. I enkelte saker vil det være aktuelt å involvere UB på et tidlig stadium i planprosessen, for eksempel kan UB brukes som en kunnskapsbank ved utarbeiding av skolebruksplaner. Selv om UB ikke blir invitert til å uttale seg før den politiske saken er klar, tar byrådsavdelingen ofte kontakt med UB for å orientere om viktige saker som er underveis i systemet, slik at UB får tid til å diskutere eventuelle problemstillinger. Byrådsavdelingens representant mener at det er uklart på hvilket tidspunkt i planprosessen UB skal involveres, og at det bør tydeliggjøres hvilken rolle UB skal ha i et parlamentarisk system. Byrådsavdelingens representant synes at det kommer mange viktige innspill om hva UB er opptatt av gjennom UB sine orienteringer til Komite for oppvekst om satsingsområder for året som kommer, og rapportering til oppvekstkomiteen om hvilke saker og temaer UB har vært opptatt av det foregående året. Byrådsavdelingen tar med seg innspillene fra UB i sitt arbeid med politiske saker. Byrådsavdelingens representant er godt fornøyd med kontakten med UB, men opplever at det kan være problematisk når en saksbehandler i sin presentasjon av en sak blir bedt om å peke på særskilt viktige områder. Slike vurderinger vil ofte være

politiske, og det kan være ulikt syn avhengig av faglig og politisk ståsted hva som bør vektlegges. Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø Fagavdelingene i byrådsavdelingen sender plansaker på høring til UB slik de gjør til andre høringsinstanser. Innspillene som kommer fra UB oppfattes som reflekterte og gode, og konkrete innspill og merknader blir tatt alvorlig. Fagavdelingene tror det er fornuftig at planleggerne møter i UB for å orientere om innholdet i plansaker som er på høring. I disse tilfellene gir UB høringssvar som er utfyllende, reflekterte og relevante. Byrådsavdelingens representant ser UB som en viktig ressurs, og har ingen forslag til endring. Svar fra skolene (elektronisk spørreskjema): 1. Skoler som er representert i Ungdommens bystyre: Undersøkelsen ble sendt til 44 kontaktpersoner for UB ved skolene, og det kom svar fra 19 personer. Svarprosenten er 43. Kontaktpersonene synes at kontakten mellom UB og elevrådet er god, men enkelte skoler synes det er for lite tilbakemelding fra UB-representanten til skolen. Nær alle opplyser at skolen legger til rette for jevnlig kontakt mellom UB-representanten og elevrådet. Kontaktpersonene er fornøyde med informasjonen om UB fra Bystyrets kontor. Samtlige kontaktpersoner mener at UB bør videreføres. 2. Skoler som ikke er representert i Ungdommens bystyre: Undersøkelsen ble sendt til skoleledelsen ved 12 skoler, fordelt med 6 offentlige og 3 private videregående skoler, og 1 offentlig og 2 private ungdomsskoler. Det kom svar fra 2 offentlige og 1 privat videregående skole. Det kom ingen svar fra ungdomsskolene. Svarprosenten er 25. Det er så få skoler som har svart på undersøkelsen at det ikke kan trekkes noen konklusjoner ut fra svarene. En skole oppgir som grunn til at den ikke har representant i UB, at de har hatt for liten kjennskap til at det skulle velges representant. En annen skole oppgir manglende interesse for UB i elevrådet. Ved ni av de tolv skolene som ikke har vært representert i UB er det senere valgt representant. Svar fra organisasjoner som ikke er representert i UB (elektronisk spørreskjema): Det ble sendt ut spørreskjema til 10 organisasjoner; ni av organisasjonene er partipolitiske ungdomsorganisasjoner, mens en organisasjon (Hordaland Barne- og Ungdomsråd) er en paraplyorganisasjon for barne- og ungdomsorganisasjonene i Hordaland fylke. Det kom inn svar fra fire politiske ungdomsorganisasjoner og svar fra HBU, noe som gir en svarprosent på 50. Fire av organisasjonene har litt eller ganske god kjennskap til UB, mens en organisasjon ikke har noe kjennskap til ordningen.

En av organisasjonene mener at UB i noen grad er opptatt av interessene til ulike typer ungdomsmiljøer, mens en mener UB i liten grad er opptatt av dette og tre svarer vet ikke. Kun en organisasjon mener at UB er et godt supplement til egen organisasjon, mens tre organisasjoner mener at UB i liten grad er et godt supplement. To av organisasjonene svarer at UB har tatt opp saker som er av interesse for egen organisasjon, mens to organisasjoner ikke vet om UB har tatt opp slike saker. En organisasjon svarer at UB i liten grad har tatt opp saker som er av interesse for organisasjonen. Ingen av organisasjonene har tatt kontakt med UB for å få tatt opp saker. Tre av organisasjonene mener at UB bør avvikles, én organisasjon mener at det bør fortsette, men i endret form, mens én organisasjon mener UB bør fortsette som nå. Svar fra Ungdommens bystyre (elektronisk spørreskjema): Undersøkelsen ble sendt til 92 personer; dvs til alle som er medlem i UB i 2014 og til alle tidligere komiteledere og ordførere i UB. Det kom inn svar fra 45 personer, noe som gir en svarprosent på 49. 17 personer er elever ved ungdomsskoler og 28 er elever ved videregående skoler. 17 av de som har sendt inn svar er tidligere komiteleder eller ordfører i UB. Det er om lag like mange gutter som jenter som har svart på undersøkelsen. Blant de 45 som har svart er 27 medlem i en eller flere organisasjoner, mens 17 personer er medlem av et politisk parti. Representantene selv mener at UB er sammensatt av ungdom fra ulike ungdomsmiljøer. Representantene i UB mener at de kommer med synspunkt i saker som angår ungdoms oppvekstmiljø og framtid. De mener også at de er opptatt av interessene til ulike typer av ungdomsmiljøer. Det er ganske sprikende svar på hvordan UB ser på samarbeidet med byrådsavdelingene. De fleste av UB-representantene synes at samarbeidet med byrådsavdelingene er godt. Selv om to tredjedeler svarer at samarbeidet er godt, er det åtte personer som mener det er dårlig, mens fire personer ikke vet. I kommentarene blir det framhevet som positivt at UB får møte byrådene eller representanter fra byrådsavdelingene. Det er også sprikende tilbakemeldinger på hvordan UB ser på tilrettelegging og støtte fra Bystyrets kontor. Tre fjerdedeler mener at dette er svært godt eller godt, mens syv personer synes støtte og tilrettelegging er dårlig. Fire personer vet ikke. I kommentarene til spørsmålet blir det stort sett gitt svært positive tilbakemeldinger, men også kommentarer om at administrasjonen må være nøytrale og ikke påvirke hvilket syn UB bør ha. Ved halvparten av skolene legges det til rette for jevnlig kontakt mellom elevrådet og UB, mens det ved halvparten ikke legges spesielt til rette. I kommentarene framgår det at det er ulike syn på hvem som bør være ansvarlig for en slik jevnlig kontakt; skolen, elevrådet eller UB-representanten. Representantene i UB har mange synspunkt på hvordan UB fungerer. Her er de viktigste tilbakemeldingene:

Samarbeidet internt i UB er veldig bra og representantene får god innsikt i hvordan kommunen er bygget opp og hvordan de politiske prosessene foregår. Samarbeidet med byrådsavdelingene er godt. Samarbeidet med skolene kan bli bedre. UB arbeider med viktige saker, men det er vanskelig å få gjennomslag blant politikerne. Det er for lite kunnskap om hva UB er og hva det arbeider med. Organiseringen av UB er bra med inndeling i egne fagkomiteer, men det kan arbeides ennå bedre på tvers av komiteene i enkelte saker. Det pekes på at rådgiverne fra Bystyrets kontor som bistår UB må være veiledere og tilretteleggere og at de ikke må overta styringen i komiteene. Så godt som alle representantene i UB tar ordet i møtene, og de aller fleste synes de er blitt flinkere til å ta ordet i forsamlinger etter at de startet i UB. De synes også at de er blitt flinkere til å argumentere for en sak. Nesten alle har fått mer kunnskap om hvordan de politiske prosessene foregår, hvordan demokratiet fungerer og hvordan man oppnår innflytelse. Så godt som alle har også fått mer kunnskap om Bergen kommune. Samtlige som har svart på undersøkelsen ønsker at UB skal videreføres. En del mener at det bør gjøres endringer, og da i første rekke ved å legge til rette for at UB sin stemme i større grad blir hørt. Tilbakemelding fra de to rådgiverne ved Bystyrets kontor med hovedansvar for UB: En utfordring helt siden etableringen av UB har vært hvordan man skal få til en god modell for samhandling mellom UB og skolenes elevråd og kontaktlærere, samarbeid med barneskolene, og samhandling med nærmiljøet og med organisasjoner som arbeider med barn og unge. Samarbeid med skolene: Rådgiverne med hovedansvar for UB har arrangert informasjonssamlinger med kontaktlærerne og skolene, men det har vist seg at det har vært vanskelig for skolene å prioritere slike møter. For å holde skolene orientert om hva som skjer i UB sendes det nå fortløpende ut informasjon på e-post til kontaktlærerne om tiltak og vedtak. I tillegg sendes det ut kopi av innkalling til møter og protokoll fra møtene. UB sitt samarbeid med elevrådene: Representantene i UB har etter hvert blitt mer bevisste på at skolene og elevrådene må inkluderes i arbeidet til UB. De aller fleste av UB-representantene har opprettet et eget fag/en egen side på It s learning hvor de informerer skolene og elevrådene om arbeidet i UB og ber om innspill til saker. Mange av UB-representantene er også medlem i elevrådet og tar opp saker der og tar saker fra elevrådene til UB.

Kontakten med det politiske apparatet: UB har kontakt med politikere på både bystyresiden og byrådssiden. I saker der UB har tatt initiativ til å få satt saker på dagsorden, har UB blitt møtt positivt av både byråder og bystyrekomiteer. UB har møter med byråder i ulike byrådsavdelinger for å legge fram sine forslag, de møter bystyrepolitikere, og de får også legge fram sine innspill i bystyrekomiteene. UB selv ønsker at det også blir gitt anledning for UB å legge fram saker i bystyrets møter, og at UB får orientere om UB sin årsrapport til bystyret. Samarbeidet med byrådsavdelingene: Rådgiverne med ansvar for UB erfarer at etter hvert som fagavdelingene har blitt kjent med UB og den ressursen UB innehar, har fagavdelingene de siste årene i større grad inkludert UB/barn og unge tidlig i prosessen når saker skal skrives. UB blir oftere kontaktet for å komme tidlig inn saker som er under utarbeidelse, og blir også invitert til å delta i enkelte prosjekter. UB blir også invitert til å delta i relevante arrangementer og konferanser i regi av byrådsavdelingene eller fagavdelingene. Eksempler på planer der UB har vært involvert på et tidlig tidspunkt er elevmedvirkning i reguleringsplan for Møhlenpris skole/barnehage, «Plan for forebygging av klamydia og uønsket gravitet» (2010) og «Stockholmsmanualen» (et verktøy i arbeidet knyttet til ungdoms kreative deltakelse i kunst- og kulturlivet i europeiske byer). Medvirkningsprosjekter: UB skal representere barn og unge bredt. UB ser det som en av hovedoppgavene å gjøre det mulig for andre barn og unge å bli hørt. Altså ikke bare UB selv. Eksempler på tiltak og prosjekter er, i tillegg til Spørretimen for barn og unge, Romaniaprosjektet i regi av Byrådsavdeling for sosial, bolig og områdesatsing. Dette er noe UB ønsker mer av, og gjør at ungdommen får mulighet for å engasjere og fordype seg i lokale spørsmål over lengre tid. Slik deltakelse avhenger veldig av støtteapparatet og byråds- og fagavdelingenes innsats for å inkludere barn og unge i saker og prosjekter. Egeninitierte saker: Arbeid med egeninitierte saker og prosjekter har fått en større plass i UB opp gjennom årene, og ungdommene bestemmer i større grad enn tidligere hva de vil bruke tid og energi på. Gjennom egne samlinger og seminarer har UB hvert år arbeidet med hva som skal være satsingsområder eller fokusområder for det kommende året. For medlemmene i UB oppleves det som meningsfullt at de selv kan være med å sette saker på dagsorden, og på den måten bidra til at det blir fokus på saker som gjelder barn og unge. Gjennom årene har UB fått gjennomslag for flere av sine forslag, for eksempel utarbeiding av «Elevhåndboken», som er en egen håndbok for elevrådene, etablering av trivselskomiteer i skolene, at det skal bygges skillevegger i fellesdusjene i skolene og sak om flerbruksanlegg under Nye Nygårdsbro. UB som utvikler av ungdoms engasjement: UB skal være partipolitisk nøytralt, og skal ivareta alle grupper av ungdom. En del av medlemmene i UB tilhører et politisk ungdomsparti, og omtrent halvparten er medlem i en eller flere organisasjoner. Veldig mange av medlemmene sier imidlertid at de ikke er opptatt

av partipolitikk, men at de ønsker å lære om demokrati og påvirkningsmuligheter, og at de ønsker å være med på å bidra til å lage gode vilkår for barn og unge. UB sine rådgivere opplever at medlemmene i UB har relativ god innsikt i og kommunikasjon med ulike grupperinger. Det synes også at UB gir medlemmene god kunnskap i hvordan demokratiet fungerer, og mener at UB er en god arena for ungdom til å utvikle seg og å danne egne meninger. Flere av ungdommene som har vært medlem i Ungdommens bystyre, har senere blitt aktive lokalpolitikere.