Evalueringsrapport for Ungdommens bystyre (UB) Innhold: Innhold:... 1 Evaluering av prosjektperioden... 2 Oppstart og kursing... 2 Struktur...

Transkript

1 Evalueringsrapport for Ungdommens bystyre (UB) Innhold: Innhold:... 1 Evaluering av prosjektperioden... 2 Oppstart og kursing... 2 Struktur... 2 Valg og valgperiode... 3 Valg... 3 Valgperiode... 3 Møtefrekvens og aktivitetsnivå... 4 Saksmengde, satsningsområder og arbeidsmetoder... 4 Administrasjon og støtteapparat rundt UB... 5 Byrådsavdelingene... 5 Fagkomiteene... 5 Bystyrets kontor... 5 Ressursgruppe... 5 Lokalt ungdomsdemokrati og involvering av andre barn og unge... 6 Skolebesøk... 6 Politikerhøring... 6 Åpen halvtime og involvering av andre unge... 6 Ungdommens fylkesting og samarbeide med Fylkeskommunen... 7 Godtgjørelse... 7 Hva mener skolene?... 7 Øking i representasjon og bruk av valg på skolene... 7 Større politisk interesse og bevissthet om egne demokratiske muligheter blant elever... 8 Ønsker og forbedringer av ordningen - mer involvering!... 8 Hva mener medlemmene i Ungdommens bystyre?... 8 Signaler fra nasjonalt nivå... 9 Vurdering og anbefalinger

2 EVALUERING AV PROSJEKTPERIODEN Oppstart og kursing I etableringsfasen av UB var det viktig å være konstant fleksibel og omstillingsparat. Det måtte i løpet av det første månedene tas stilling til hvordan ungdommene skulle arbeide med sakene, hvordan de skulle jobbe med uttalelser og hvilken struktur som var mest hensiktsmessig i forhold til det arbeid som skulle gjøres. Samtidig var det viktig å gjøre en avveining av, hvor mye representantene kunne klare i forhold til mengde av saker og møter, samt hvor mye administrativ bistand UB trengte for å fungere optimalt. Det var ikke bestemt på forhånd hvilken struktur/form UB i Bergen skulle ha og hvordan ungdommene skulle jobbe. Samtidig var det viktig fra starten av å ta ungdommene på alvor og slå fast, at dette var ungdommens eget prosjekt. Skulle UB bli en suksess, måtte ungdommene føle et eierskap overfor prosjektet. Derfor startet vi med et 2 dagers seminar 18. januar 2008 på Ungdomshuset 1880, hvor representantene selv skulle jobbe frem UBs vedtekter 1, hvor intern struktur, arbeidsform, valgprosedyre og andre interne forhold ble beskrevet. Det ble opprettet en redaksjonskomité som formulerte vedtektene ut fra det representantene kom frem til i prosessgruppene. Fire representanter fra Ungdommens bystyre i Trondheim hjalp til med å kjøre disse prosessene og var til stede for å gi gode råd og veiledning underveis. Onsdag 30. januar 2008 hadde UB sitt første oppstartsmøte i det gamle rådhuset, hvor reglementet, vedtektene samt fordeling av lederverv og komitésammensetning ble vedtatt. Innføringsforløpet ble avsluttet med et seminar på Herdla mars, hvor representantene bl.a. fikk kurs i saksbehandling og tale- og debatteknikk, samt lærte hverandre bedre å kjenne. Komiteene hadde sitt første møte 11. mars, og UB behandlet sin første sak 26. mars Som i 2008 startet Ungdommens bystyre opp i 2009 med et bredt opplæringsforløp. Den 12. januar ble det avholdt et introduksjonskurs for representanter og vararepresentanter, med fokus på innføring i styringssystemet, fordeling av ansvarsområder, organisering av UB m.m. Som noe nytt i 2009, ble også vararepresentantene inkludert i opplæringen, for på den måte å øke bruk og inkludering av vara. Dette har vist seg å være en riktig vurdering, da vara i år blir brukt mye mer enn i 2008 og kommer mer forberedt. I tillegg ble det arrangert et to-dagers seminar for UBs faste representanter den januar. På begge kurser ble det lagt vekt på ung-til-ung læring, hvor representanter som var med i 2008 gjennomførte store deler av opplæringen i tett samarbeid med administrasjonen. Struktur Representantene fant på det første oppstartsseminar frem til at de ønskede en struktur der på flest mulige områder ligner på Bergen bystyre. Det ble således opprettet tre komiteer som alle fungerer som innstillende organ til det samlede Ungdommens bystyre. Komiteenes fagområder skulle videre ligne på de som Bergen bystyres fagkomiteer har, unntatt de fagområder som ikke ble vurdert å være av særlig relevans for barn og unge. Det ble således opprettet en komité for miljø og byutvikling, en komité for helse, oppvekst og skole, samt en komité for kultur, idrett og fritid. Hver komité hadde en leder og nestleder. UB skulle dessuten ha en ordfører, en varaordfører og en informasjonsansvarlig. Alle ledere skulle i tillegg sitte i et lederutvalg. 1 Reglement, rammene for Ungdommens bystyre, var utarbeidet i forkant. 2

3 I 2009 ble reglement for Ungdommens bystyre og UBs egen vedtekter, som ble skrevet på oppstartseminaret i januar 2008, slått sammen. Samtidig ble det foretatt noen endringer basert på erfaringer gjort i løpet av Således ble vervet som informasjonsansvarlig tatt vekk og ansvaret for informasjon, profilering og representasjon lagt til ledergruppen. Ordfører og varaordfører skulle som noe nytt i tillegg til disse vervene, også sitte som vanlig medlem i en komité, slik at de ville få den samme innsikt i sakene og de samme muligheter for politisk innflytelse som organets øvrige medlemmer. Det var videre nødvendig å endre på komiteens fagområder, da Komité for kultur, idrett og fritid ikke fikk så mange saker som de andre to komiteer. Komité for helse, skole og oppvekst avga derved fagområdet helse til Komité for kultur, idrett og fritid, således at komiteene fra 2009 kom til å hete følgende: Komité for miljø og byutvikling Komité for oppvekst og skole Komité for kultur, idrett og helse Valg og valgperiode Valg I 2008 var det hensiktsmessig at kandidater til lederverv stilte til personvalg i selve oppstartsmøtet i bystyret. Dette skyldes at det var første gang ordfører, varaordfører og informasjonsansvarlig skulle velges og at representantene hadde såpass dårlig kjennskap til hverandre, hvilke krav man bør stille og hvilke forventninger man bør ha til en kandidat, at det vurdertes vanskelig for representantene å danne en holdning i forkant av møtet. Det ble i tillegg utnevnt en ad hoc valgkomité, som i selve møtet utarbeidet et forslag til fordeling av lederverv i komiteene og komitésammensetning. Alle representanter hadde i forkant av møtet innsendt en liste over ønskede verv og komité. For 2009 valgte vi å etableres en valgkomité med ansvar for å fremlegge et forslag til komitésammensetting og fordeling av alle lederverv i UB og komiteer. Denne komité ble etablert på seminaret januar 2009 og foretok i forkant av oppstartsmøtet 05. februar 2009 intervju av samtlige kandidater. På bakgrunn av disse intervjuer utarbeidet valgkomiteen en innstilling til UB. Skolene tar selv stilling til hvordan representantene deres velges, men når informasjon sendes ut til skolene i forbindelse med nyvalg, oppfordres skolene til å kjøre personvalg blant alle skolens elever. Antallet av skoler som har kjørt personvalg i forbindelse med valg av representant har siden i fjor økt litt 2. Valgperiode Sommeren 2008 ble det foretatt en praktisk justering i valgperiode slik at representanter sitter i kalenderår og ikke i skoleår, som opprinnelig vedtatt. Dette ble gjort for å sikre at overgangen mellom valgperiodene og opptak av nye medlemmer ikke gikk på bekostning av kontinuiteten i UBs sitt arbeide. Samtidig ble det lettere å overføre viktig kunnskap fra en periode til den neste. Med periodeskifte i januar har skolene fått bedre tid til å avholde valg og 2 Se avsnittet "Hva mener skolene?" på side 7. 3

4 gjort det mulig for representanter som har gått ut ungdomsskoletrinnet, å stille som kandidat for sin videregående skole. Videre ble valgperioden endret fra to år til ett. Møtefrekvens og aktivitetsnivå Representantene ønsket å ha møter så ofte som mulig, slik at de kunne uttale seg og oppnå innflytelse i alle relevante saker fra byrådet. Det ble derfor planlagt månedlige møter i komiteer, ledergruppe og bystyre, unntatt i juni, juli, august og desember på grunn av ferie og eksamener. I tillegg til de faste møter, har det løpene vært ekstra møter i ulike arbeidsgrupper som eksempelvis i forbindelse med skolebesøk og Politikerhøringen 23. oktober Det ble fort tydelig at det ikke var noe problem å motivere representantene til aktiv deltakelse. Det har tvert imot vist seg at flere av representantene kan ha vanskelig ved å si fra når det blir for mye jobb i UB. Dette skyldes naturligvis at de er engasjerte og ønsker å være med, men det har dessverre for noen betydd at de har prioritert arbeidet i UB høyre enn eksempelvis skolearbeid. Det har derfor vært nødvendig for administrasjonen å sette grenser for hvor mye de enkelte representanter bør være involvert i de ulike aktiviteter og møter. Det har videre vært nødvendig å revurdere omfanget av prosjekter og aktiviteter sideløpende med behandlingen av politiske saker i UB. Saksmengde, satsningsområder og arbeidsmetoder I 2008 fikk alle komiteer, på nær komité for kultur, idrett og fritid, tilstrekkelig med saker til behandling, men det var dessverre ikke mye tid til overs til å utarbeide egne forslag på bakgrunn av komiteens vedtatte satsningsområder. Den eneste komité som fikk fremmet et eget initiert forslag var Komité for kultur, idrett og fritid, som utarbeide et forslag vedrørende behovet for flere kulturungdomshuse og lokaler til uorganisert ungdom i enkelte bydeler. Komiteen innkalte til et ekstraordinært komitémøte torsdag den 16. oktober 2008, hvor bl.a. ungdommer fra byens Kulturungdoms råd, ansatte fra diverse Kulturkontor i bydelene, fagfolk fra byrådsavdelingene og andre ble invitert. Møtet skulle gi komiteens medlemmer en større innsikt i problematikken og hjelpe dem med å kartlegge behovet i hver enkelt bydel. Fremgangsmåten for forslagets videre behandling lignet på prosedyren for private forslag. Saken (293/08) ble behandlet i forretningsutvalget den og oversendt byrådet til videre utredning. Ut i fra erfaringene har det vist seg viktig å gi ungdommene lov til å jobbe mer fritt og kreativt med politikk, samt påvirke på andre måter enn via tradisjonell saksbehandling. Vi opplevde at UB, som politisk ungdomsorgan, trengte å definere seg selv på egne premisser. Samtidig ble det tydelig at representantene hadde enklere ved å se egne suksesser og resultater i møtet med andre mennesker. Den direkte respons representantene fikk når de jobbet med organisasjoner samt andre politikere og ungdommer, viste seg å være tydeligere enn den respons de fikk på papiret via politiske vedtak. Samtidig virker den type engasjement ekstra motiverende på mange av representantene samt viser hvilken unik mulighet UB har for å påvirke og delta i utviklingen av samfunnet. Det har derfor blitt et fokus for UB i 2009 å jobbe mer med egen initierte forslag, i tillegg til den vanlige saksbehandling. Vi vil satse på å benytte ulike metoder og fremgangsmåter til å få kontakt med byens barn og unge, samarbeide med bystyrekomiteer og byråd, samt danne grunnlag for gode og grundig utarbeidede forslag til bystyre og byråd. Samtidig har vi valgt å satse på å delta mye mer i den offentlige debatt, eksempel via innlegg i den lokale presse. Som et ledd i dette har vi i 2009 valgt å fokusere særlig på oppfølgning og implementering av flere av de innspill som kom frem på Politikerhøringen 23. oktober UB ønsker i denne sammenheng å invitere til dialog og samarbeide med politikere og fagavdelinger, samt på 4

5 enkelte saker fortsette samarbeidet med Redd Barna og de organisasjoner og foreninger som ble involvert i forbindelse med høringen. Administrasjon og støtteapparat rundt UB Byrådsavdelingene For å gi representantene de beste forutsetninger for å jobbe med de politiske saker, har det blitt opprettet et nettverk av kontaktpersoner i hver byrådsavdeling. Disse kontaktpersoner har vært til stede i komiteene når saker fra den pågjeldende byrådsavdeling var til behandling og gitt en kort redegjørelse av sakens problematikk og formål. Avdelingene har videre bistått med bredere/dypere orienteringer når dette har vært nødvendig. Kontaktpersonene har i noen tilfeller, delegert oppgaven til relevant saksbehandler. Denne innsatsen fra byrådsavdelingene har vist seg å være uunnværlig for arbeidet i komiteene og bidratt til å kvalitetssikre saksbehandlingen i UB. Fagkomiteene Komiteene har videre fått etablert kontaktpersoner i samtlige bystyrekomiteer. Medlemmer fra hver komité i UB har vært på besøk i bystyrekomiteene og kontaktpersonene har ved flere anledninger bidratt til å effektivisere og synliggjøre forbindelse mellom UB og bystyrepolitikere og de øvrige politiske organer. Særlig i forbindelse med Politikerhøringen 23. oktober 2008, hvor kommunens politikere gikk i dialog med barn og unge i kommunen. Enkelte kontaktpersoner har ved flere leiligheter invitert representanter fra UB til å delta i paneldebatter og arrangementer av relevans for ungdom. Bystyrets kontor Det er avsatt et årsverk med ansvar for utvikling og drift av UB, utsending av sakspapirer, avvikling av tre månedlige komitémøter og et ledergruppe- og bystyremøte. Protokollskrivning i de tre komiteer har vært fordelt til komiteenes medlemmer. I løpet har 2008 har to rådgivere fra Bystyrets kontor bistått i selve avviklingen av komitémøtene. Konsulentene har bistått i forbindelse med utsending av sakspapirer mv. På den måten har det blitt enklere å sikre kvaliteten av arbeidet i komiteer og bystyre, samt gjort det mulig å imøtekomme flere av ungdommens egne initiativer. Ansvaret for protokoller ble tatt bort fra komiteenes medlemmer, og ivaretas nå av Bystyret kontor. Denne strukturering har videre bidratt til at UB har blitt mer forankret i kommunen og Bystyrets kontor samt gjort UB, som prosjekt, mindre sårbart. Ressursgruppe Høsten 2008 opprettet Bystyrets kontor en ressursgruppe bestående av en rådgiver for byrådsavdelingen for barnehage og skole, to rådgivere fra Hordaland Fylkeskommune og to rådgivere fra Bystyrets kontor. Ressursgruppen skal fremover møtes fire ganger i året, og har til formål å; 1. styrke UBs kontakt med de andre forvaltningsnivåer. 2. sikre kvaliteten og forenkle prosedyrer og arbeide i og rundt UB. 3. styrke kontakten og samarbeidet mellom UB og kommunens skoler, og dermed legge til rette for å styrke elevrådsarbeidet og elevdemokratiet på skolene. 4. utveksle erfaringer og etablere et samarbeid mellom Bergens politiske ungdomsorganer - UB og Ungdommens fylkesting. 5

6 5. utveksle kjennskap og faglig kompetanse på områder som skole, oppvekst, utdanning, ungdom og medvirkning. 6. gjøre det mulig å samkjøre prosjekter med samme fokus eller innhold. Lokalt ungdomsdemokrati og involvering av andre barn og unge Representantene i UB skal fungere som representanter og talerør for alle barn og unge i Bergen by og sikre at så mange barn og ungdommer som mulig blir hørt. Denne visjon har vært essensiell for gyldigheten av UB og representantene har konstant vært dette ansvar bevisst. De har særlig vært interessert i å få vanskeligstilte barn og ungdommer i tale samt ungdommer som ikke ellers er interessert i politikk. Skolebesøk I løpet av 2008 begynte og gjennomførte representantene i UB flere prosjekter, med fokus på involvering av andre barn og ungdommer. I høsten 2008 tok en gruppe representanter i UB initiativ til å iverksette en rekke besøk på kommunens ungdomsskoler og videregående skoler i Bergen. En selvoppnevnt arbeidsgruppe laget en presentasjon om UB og hvordan man som ung i Bergen kan påvirke politiske beslutninger. Presentasjonen innholder også en redegjørelse for hvordan elevrådsarbeidet kan bli mer effektivt og hvordan man kan samarbeide med UB. Dette initiativ har vært en stor suksess og skolene melder tilbake til oss med ønske om flere av den type besøk 3. Politikerhøring Et annet initiativ som ble tatt for å få andre barn og ungdommer, som ofte ikke blir hørt, i tale, var barn og unges Politikerhøring 23. oktober 2008 i Grands selskapslokaler. Høringen, som ble arrangert i samarbeide med Redd Barna i Bergen, viste UBs kapasitet til å representere alle barn og unge i Bergen og eksemplifiserte videre, hvordan man kan skape en relevant og betydningsfull dialog mellom politikere og kommunens barn og unge. Åpen halvtime og involvering av andre unge Det var et mål for 2008 å etablere nettverk i bydelene, hvor elevråd, klubber og lag i bydelen kunne møte representanter fra UB. Hensikten med dette var å etablere et større samarbeid på tvers av ungdomsgrupper, -lag og -foreninger og på denne måte forankre UB lokalt samt støtte opp omkring barn og unges deltakelse i lokaldemokratiet 4. Dette har vist seg å være alt for ressurskrevende for Bystyrets kontor å gjennomføre, hvorfor vi i 2009 har valgt å iverksette et andre tiltak for å involvere skolene og barn og unge generelt i bydelene, i UBs arbeid. I 2009 valgte vi bl.a. å innføre Åpen halvtime i Ungdommens bystyremøtene, etter samme modell som i bydelsstyrene. Dette gir alle barn og unge, hva enten de representerer seg selv, sin skole eller sin fotballklubb, en lett tilgengelig måte å komme i kontakt med UB på, samt legge frem problemstillinger som er viktige for dem. Bystyrets kontor oppfordre også diverse ungdomsorganisasjoner og -foreninger til å stille på Åpen halvtime og komme med relevante innspill og forslag til UB. 3 Se avsnittet "Hva mener skolene?" på side 7. 4 Jfr., sak 222/07, futvlg (vedlegg 3) 6

7 Ungdommens fylkesting og samarbeide med Fylkeskommunen Ungdommens bystyre sendte to delegater til Ungdommens fylkesting (UF) 24. og 25. januar Delegatene hadde som medlemmer av UF tale-, forslag- og stemmerett. UB fikk ved sin deltakelse innsikt og kjennskap til politiske temaer og problematikker på fylkeskommunalt nivå samt møte andre politisk aktive ungdommer, ungdommens kommune- og bystyre samt ungdomsorganisasjoner og -foreninger i Hordaland. Det er i kraft av den førnevnte ressursgruppen tatt initiativ til et tettere samarbeid mellom UBs og Ungdommens fylkestings administrasjon, med sikte på erfaringsutveksling og eventuelle samarbeidsprosjekter. Godtgjørelse Representantene har vært veldig tydelige på at innføring av honorar i UB, vil ha en negativ effekt på rekrutteringen av representanter, da noen kanskje ville velge å stille til valg på feil grunnlag. Det er likevel bred enighet om, at representanter bør få dekket faktiske utgifter i forbindelse med bruk av offentlig transport og telefon. Dette ble i forbindelse med reglementsendringen i 2009 innført med bestemmelse i reglementet og vil bli dekket innenfor avsatte budsjettmidler for HVA MENER SKOLENE? Som et ledd i denne evaluering så Bystyrets kontor det som hensiktsmessig å spørre de involverte skolers om deres opplevelse av forløpet og UB-ordningen som helhet. Vi sendte derfor en spørreundersøkelse til de skoler som er, eller har vært, representert i UB. Undersøkelsen skulle kartlegge hvordan skolene bruker ordningen, hvordan UB påvirker skolene og elevdemokratiet, samt hva som kan forbedres for å imøtekomme skolenes behov. Undersøkelsen ble sendt ut til ca. 39 skoler. 22 skoler har svart på undersøkelsen - en svarprosent på over 50 %, hvilket er tilfresstillene for en slik type undersøkelse. Svaruttalelsene fra undersøkelsen ligger som vedlegg til denne sak. Øking i representasjon og bruk av valg på skolene Undersøkelsen viser at det fra 2008 til 2009 har skjedd en stigning i antall skoler representert. Det har videre skjedd en liten stigning i antall skoler som er representert med både en fast- og vararepresentant. Disse ble, både i fjor og i år, primært utvalgt fra elevrådet. Enkelte skoler valgte i år å avholde personvalg blant alle elevene på skolene, som oppfordret til. Personvalg på skolene medvirker positivt til demokratopplæringen på skolen, samt gjør UB tilgjengelig og relevant for et større antall unge, og ikke bare for de som i utgangspunktet er politisk aktive. Undersøkelsen viser videre at ikke alle skoler velger representanten ved demokratiske valg (enten på hele skolen eller i elevrådet), men også her har det skjet en stigning fra 2008 til I fjor valgte 1 skole å kjøre valg. I år ble 5 representanter valgt via et demokratisk valg. En skole har meldt tilbake at det i år meldte seg 24 kandidater, hvor det i fjor bare stilte 4. Til spørsmålet om hvem som tar initiativ til å velge en representant, har det vist seg at elevrådskontaktlæreren eller skoleinspektøren for det meste er den som har tatt initiativet på skolene. I to tilfelle har det vært elevrådet som tok initiativet og i tre tilfelle har det vært representanten på skolen eller via annen måte. 7

8 Større politisk interesse og bevissthet om egne demokratiske muligheter blant elever Til spørsmålet om hvorvidt UB har hatt innvirkning på elevdemokratiet på skolen, svarte 5 av 22 at UB har hatt innvirkning, mens 10 skoler svarte nei og 7 skoler ikke viste om dette har vært tilfellet. Allikevel har 13 skoler skrevet at de opplever at elevene på skolen har blitt mer beviste på barn og unges mulighet til å bli hørt. Det har samtidig vært en liten øking i elevenes interesse og forståelse for demokrati, interesse for barn og unges innflytelse i samfunnet samt et større politisk engasjement i elevrådet. En enkelt skole meldte tilbake om økt interesse i lokalpolitikken. Ønsker og forbedringer av ordningen - mer involvering! I undersøkelsen ble skolene bedt om å komme med foreslag til forbedringer og hvordan skolene kunne tenke seg å bruke ordningen fremover. Det er bred enighet blant de som svarte på dette, at et tettere samarbeid mellom UB/Bystyrets kontor og skolene, samt en større involvering av elevrådet på skolene, var ønskelig. Mer presist ønskes det større involvering i konkrete saker og informasjon om hva som blir diskutert og vedtatt i UB. Enkelte etterlyser videre større involvering av elevrådskontaktlærerne. En enkelt skole foreslo et kurs eller informasjonsmøte for alle kontaktlærene, slik at skolene blir bedre rustet til å bruke ordningen. Hva angår spørsmålet om skolene føler seg passelig informert, svarte 16 svart ja mens 5 mener at de er for lite informert. Størsteparten av skolene får informasjon fra Bystyrets kontor/prosjektleder mens 6 skoler melder tilbake at representanten er den primære informasjonskilde. 2 skoler bruker hjemmesiden vår og 2 skoler bruker media og byrådsavdelingen eller fylkeskommunen som informasjonskilde. 13 av de 22 skoler ønskede flere skolebesøk og møter med UB på skolene. 8 skoler viste interesse for å besøke UB i bystyresalen, mens 8 tenker å bruke tilbudet om å delta på Åpen halvtime. Interessen for sistnevne forventer vi stiger etter hvert som informasjon og erfaringer med Åpen halvtime blir mer utbredt på byens skoler. Til spørsmålet om hvorvidt skolene er interessert i at ordningen blir permanent fra 2010, svarer 17 skoler ja, mens 5 er usikre. Ingen har svart nei. HVA MENER MEDLEMMENE I UNGDOMMENS BYSTYRE? Representantene i UB ble også i en mindre spørreundersøkelse stilt en rekke spørsmål. Nesten alle representanter har svart på undersøkelsen. Samtlige som svarte er fornøyde med ordningen og ønsker at den skal bli fast. Nedenfor er en oppsummering av representantenes argumenter: Er UB et viktig organ for ungdom og hvorfor/hvorfor ikke?: En unik mulighet for ungdom å til å påvirke og sette seg inn i politiske prosesser - uten å måtte ta hensyn til partipolitikk. Barn og unge er morgendagens voksne. Ungdommens bystyre er demokrati i praksis. Politikk er viktig for alle i Norge. Ungdom utgjør en stor del av samfunnet, hvorfor de bør bli hørt. UB er en lett tilgjengelig måte for unge å få kontakt til politikerne. Det er viktig at ungdom tar stilling til ting. 8

9 Gjør det mulig for voksne politikere å forstå ungdom. Verden er i forandring, hvis Bergen skal henge med i utviklingen må barn og unge få være med og si sitt ord. Synes du det er spennende å være med og hvorfor/hvorfor ikke?: Vi får være med på hele prosessen fra høring til vedtak. Bergen kommune fostrer nok veldig mange fremtidige politikere her. I tillegg skaper UB engasjement, både hos medlemmene og hos medlemsskolene. Man lærer utrolig mye, bl.a. om kommunens saksgang og å debattere. Det er god erfaring og man kan være med til å gjøre en forskjell. Man møter engasjerte ungdommer med et brennende ønske om å forbedre oppvekstvilkårene til ungdom. Å se resultatet av vårt arbeid, å kunne hjelpe ungdom og vite at UB kan utrette store nyttige ting for ungdom. Interessant å få ta del i skikkelige politiske spørsmål, som er aktuelle for meg om mine venner. Det er sosialt og man blir kjent med en masse. Er det noe som kan bli bedre?: Bedre informasjon til andre unge om UB Bedre innblikk i sakene vi vurderer via eksempelvis befaringer og mindre papirarbeid. få med resten av skolene i Bergen. SIGNALER FRA NASJONALT NIVÅ Kommunal- og Regionaldepartementet fremmet sommeren 2008 stortingsmeldingen "Eit sterkt lokaldemokrati". Meldingen omtaler spesielt ungdom og deres deltaking i lokaldemokratiet. I tillegg til forlaget om forsøksordning med stemmerett for 16-åringer, oppfordres det i meldingen til at kommunen iverksetter følgende tiltak for å involvere ungdommen i kommunens politikk: 1) spørretime for barn og unge, 2) opprettelsen av kommune- og bystyre for barn og unge. Departementet argumenterer for at slike ungdomsorganer ikke bare sikrer at barn og unge blir hørt i konkrete saker, men at de kan bidra til nyrekruttering av unge til partier og kommunestyrer, samt føre til økt interesse og valgdeltakelse blant ungdommer, spesielt om det kommer et større innslag av unge medlemmer i landets kommunestyrer. Et ungdommens kommune- eller bystyre tilbyr i denne sammenheng ungdom en lett tilgjengelig måte å involvere seg i politikk på, samtidig som det skaper en arena hvor unge kan skaffe seg trening og erfaring i politisk arbeid. Endelig kan det nevnes at det i meldingen vises til tall fra 2004, som viser at om lag 29 prosent av landets kommuner i 2004 hadde kommune- eller bystyre for barn og unge. Et tall som må antas å ha økt siden den gang. VURDERING OG ANBEFALINGER Ved opprettelsen av Ungdommens bystyre i 2007 ble følgende målsettinger skissert i bystyre sak 137/07: Ungdommens bystyre skal: 9

10 Sikre at barn og unges behov blir ivaretatt i kommunens planarbeid. Stimulere ungdom til aktiv deltagelse i kommunens planprosesser, spesielt i saker som angår deres eget oppvekstmiljø og framtid. Gi ungdom opplæring i å delta i demokratiske prosesser gjennom aktivisering og videreutvikling av elevrådsarbeidet ved skolene. Gi ungdom økt kunnskap om egen kommune. Gi folkevalgte og administrasjon økt kunnskap om barn og unges hverdag. Gi barn og unge uttalerett og være høringsinstans i politiske saker. Evalueringen av de siste halvannet års prosjekt viser at UB har nådd mange av de nedsatte målsettinger. Samtidig viser UB potensial til å utrette enda mer innenfor de problemstillinger man ved opprettelsen ønsket å forbedre og styrke. Særlig kan nevnes økene interesse for UB på skolene. Videre har den hyppige møtefrekvens i UB ført til at barn og unges interesser og behov har blitt ivaretatt, ikke bare i kommunens planarbeid, men i de aller fleste saker og høringssaker som direkte eller indirekte vedrører dem. UB har også via politikerhøringen 23. oktober 2008 bidratt til å gi folkevalgte og administrasjon økt kunnskap om barn og unges hverdag. Samtidig viser spørreundersøkelsen at skolene etterlyser mer involvering i UBs arbeid og at UB i større grad bidrar til et styrket elevrådsarbeid. Dette mål har alltid vært Bystyrets kontors sin intensjon, først i form av intensjonen om å opprette lokale nettverk bestående av skolenes elevråd, UB-representanter fra gjeldende bydel og andre ungdomsaktører i lokalmiljøet. Dette ble aldri satt ut i livet, men vi har etterkant forsøkt å åpne opp for større involvering av skoler og andre ungdommer gjennom politikerhøringen 23. oktober 2008, besøk på kommunens skoler og innføring av Åpen halvtime i UB-møter. Hovedfokus har det siste halvannet året primært ligget på å få UB til å fungere sentralt samt bli integrert i kommunens struktur og arbeid på en hensiktsmessig måte. Dette har medført at den del av prosjektet som rettet seg mot skolene har kommet i andre rekke. Blir UB en fast ordning, vil det bli et satsningsområde for 2010 å styrke samspillet og kontakten med byens skoler, slik at UB blir et organ med direkte betydning for så mange unge som mulig - og sikre at alle barn og unge har mulighet for å bli hørt. Samtidig vil vi ved større involvering av skolene støtte opp om demokratiopplæringen på skolene og bidra til økt kunnskap blant ungdom om kommunen og egne påvirkningsmuligheter. Det foreslås videre at det arbeides med å inkludere skolenes elevråd mer i konkrete saker, enten/både før og etter UB har uttalt seg. Elevrådskontaktlærere og skoleinspektører bør videre få opplæring i og informasjon om, hvordan skolene kan jobbe med og bruke UB-ordningen bedre på skolen. Endelig vurderes Ungdommen bystyre i Bergen som en viktig ungdomsarena, hvor unge, uavhengig av partier, kan delta i den lokale politikken og ytre seg i saker som vedrører egen hverdag - samt skaffe seg trening og erfaring med politisk arbeid. Det anses videre som mulig at Ungdommens bystyre i lengden kan bidra til nyrekruttering til partier og kommunestyrer, samt føre til økt interesse og valgdeltakelse blant ungdommer. 10