Allmennkringkasting i en digital tidsalder

Like dokumenter
to inform, educate and entertain.

2. Mediepolitikk. MEVIT 1310 Mediebruk, makt og samfunn. 24. januar 2005 Tanja Storsul

FJERNSYN MEVIT Gunn Sara Enli, førsteamanuensis Institutt for medier og kommunikasjon

TV-politikk. MEVIT3350/ oktober Tanja Storsul. I dag. Politiske dilemmaer i TV-politikken

Tema vi skal innom. Radio. Opprinnelsen. Kringkasting. Public Service Broadcasting. Radiohistorien Kringkastingen Programmene Radiobransjen

Mediepolitikk og ytringsfrihet. I dag

Trine Syvertsen. Mediemangfold. Styring av mediene i et globalisert G FORLAGET

«Konvergens og konkurransevridning» Innspillsmøte om NRK og mediemangfold Mandag,

I dag Mediepolitiske prosesser - Hvorfor mistet P4 konsesjonen

Mediepolitikk. Plan for forelesningen. Hovedspørsmål. Hva er mediepolitikk?

Mediepolitikk. MEVIT1310 våren januar 2007 Audun Beyer

Høringsnotat Allmennkringkastingsplakat for NRK

Digital TV MEVIT3350/4350. Tanja Storsul 1. oktober I dag. Digital TV - endra fjernsynspolitikk?

MEVIT oppsummering

KOMMERSIELL ALLMENNKRINGKASTING ANMODNING OM VURDERING AV MODELLER FOR OFFENTLIG KOMPENSASJON

Innst. S. nr ( ) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen. Dokument nr. 8:11 ( )

19. Januar: Medier, makt og demokrati 26. Januar: Medienes økonomi 2. Februar: Mediepolitikk 9. Februar: Medier og ny teknologi

Digital TV nye mediepolitiske utfordringer. Framtidas TV? Framtidas TV? MEVIT4350/ Tanja Storsul

Mediestruktur-bolken - tema og litteratur. 4. Medier og ny teknologi. MEVIT februar Tanja Storsul. Grunnloven Straffeloven

Allmennkringkasting i fremtiden

Amedia, som driver lokale medier over hele landet, ønsker å gi følgende innspill:

Digitalisering, globalisering, konvergens... Hvordan regulere nye nettfenomener? Mediepolitikk Mevit Mevit 4350 Gunn Enli

Utdrag fra Statsbudsjettet Prop 1. S. Kulturdepartementet. En framtidsrettet mediepolitikk

Allmennkringkasting i en digital tidsalder

TV 2 kanal- og markedsstrategi - med sideblikk på fritt kanalvalg

Kultur og kirkedepartementet Oslo, 1. september 2007 Medieavdelingen Pb Dep 0030 Oslo

MEDIEHVERDAGEN ETTER 2021

Mediemangfoldsutvalget

Demokrati og monopol i et medieperspektiv

Høring NRKs framtidige finansiering

3. Medieøkonomi. MEVIT 1310 Mediebruk, makt og samfunn. 31. januar 2005 Tanja Storsul

Høringssvar fra Radio Norge og Bauer Media

Tema og forelesere. Hvem svarer på hva? Læringsopplegg. Info om MEVIT1310 Mediebruk, makt og samfunn. Forelesning om Medier, makt og demokrati

Mediene i endring. Mediene i endring. Mediene i endring. Mediene i endring. Ytrings- og informasjonsfrihet og allmennkringkastingens idealer

Fra FM til DAB. Jørgen Thaule Direktør kommunikasjon og samfunnsansvar

Innovasjon gjennom 250 år. IT-puls 2016, av Atle Bersvendsen, kommersiell innholdssjef

Oslo, Høring rammevilkår for lokalradio i forbindelse med digitalisering av radiomediet.

Pressestøtten i Norge

Medieeierskap. I dag. Betydning av eierkonsentrasjon MEVIT4350/ Tanja Storsul

Fra Norske Intelligenz-seddelser til nrk.no

Siden de kommersielle rammebetingelsene endres så dramatisk, må vi gjøre de politiske rammebetingelsene så langsiktige og forutsigbare som mulig.

Avtale om allmennkringkasting

Introduksjon til MEVIT1310

Introduksjon til MEVIT1310

Introduksjon til MEVIT1310

Avislesing 2016: Fra papir til digitalt

Medieøkonomi. Plan for forelesningen

Felles bransjeinnspill for å stimulere og sikre en god digitalovergang for radio.

Avislesing 2016/2017: Papir tilbake mobil fram

Morgendagens NRK. Infomedia MEVI

Statusrapport 2017 Knut-Arne Futsæter og Salve Jortveit, Kantar Media

Statusrapport for radiolytting 2017 Knut-Arne Futsæter og Salve Jortveit Kantar Media Kvartal 2017

1 NRK Analyse. NRKs Profilundersøkelse 2011

Frekvensforum 700 MHz bandet framleis til kringkasting? Trude Malterud adm.dir.

«ALLMENNKRINGKASTERNE OG DET MODERNE SAMFUNNSOPPDRAGET»

Hensikten med denne rapporten er å formidle kunnskap og opplevelser som vi har tilegnet oss gjennom prosjektet «Synshemmede i den digitale hverdag».

Hva forklarer lesing av lokalaviser?

Avislesing 2017: Flere leser aviser på mobil enn på papir

Årsrapport for konsum av TV og online video i Norge Offisielle tall fra TVOV-undersøkelsen

Informasjonstjenester på nett

NRK-plakatens innhold Departementet ber særskilt om innspill om NRKs kommersielle inntekter, innholdstilbudet og bruk av eksterne produksjoner.

HØRINGSUTTALELSE - MEDIETILSYNETS RÅDGIVENDE UTTALELSE VEDRØRENDE TRAFIKKPORTALEN

Saksnummer Utvalg/komite Dato 172/2014 Fylkesrådet

Avislesing 2015: Tilbakegang for papiravisene fortsetter

Konkurransetilsynet viser til brev fra Kulturdepartementet 24. juni 2011.

Vedtekter for Norsk rikskringkasting AS

Hvorfor ser medielandskapet ut som det gjør? Oppsummering, hva handlet 1310 om? Hva 1310 handlet om - en oversikt

En ny kringkastingspolitikk

Innspill til FM-utredning

Avislesing 2015/2016: Sterk tilbakegang for papiravisene. Knut-Arne

Hvor går bakkebasert kringkasting?

NRKs Profilundersøkelse 2015

Medier, makt og demokrati

Idretten som markedsprodukt. Sportsredaktør Bjørn Taalesen

Radioens fremtid. Lise Lotte Olsen. 5 te semester HØGSKOLEN I ØSTFOLD Fordypningsemne Faglærer Børre Ludvigsen

Digitalradioundersøkelsen Januar 2017

Mediestruktur-bolken - tema og litteratur. 2. Medienes økonomi. Medieøkonomi - særtrekk I. Disposisjon

Høringssvar fra Rana kommune Utredning av fremtidige modeller for offentlig finansiering av NRK

HØRINGSUTTALELSE FRA KRINGKASTINGSRÅDET.

1 NRK Analyse. NRKs Profilundersøkelse 2012

Mediepolitiske prosesser, konflikter og kompromisser

Det var ikke første eller eneste spådom fra Osvold

VEDLEGG XII OMHANDLET I ARTIKKEL 3.19 TELETJENESTER

Oppsummering, hva handlet 1310 om? Hva 1310 handlet om - en oversikt

Kulturdepartementet. Høringsnotat. Høring av NRK-plakaten. Høringsfrist 26. august 2014

Medievaner blant publikum

Nasjonalbiblioteket og de små bibliotekene. Vigdis Moe Skarstein, Nasjonalbibliotekar

NRKs overgang til digital plattform

Bakkenettet og allmennkringkastinga 1

Striden om politisk reklame. Toril Aalberg Institutt for sosiologi og statsvitenskap, NTNU

I denne kommentaren vil jeg først illustrere hovedpoenget med en enkel samfunnsøkonomisk analyse, og deretter diskutere spørsmålet noe bredere.

Medievaner og holdninger

Vedtekter for Norsk rikskringkasting AS

Tid for Dit.no? Reaksjoner fra myndighetene og konkurrenter på NRKs ekspansjon på nye medieplattformer. Øystein Tonstad Leknes

NRKs Profilundersøkelse NRK Analyse

Wilberg, Erik Associate Professor GØY PÅ LANDET. Mediekilder og -utvikling i bykommuner og landkommuner fra 2011 til 2016

MEVIT1700 Seminargruppe 4 Gruppe C

PRESENTASJON AV AMEDIA OG PLANER FOR EN NY OG VITALISERT BILVERTIKAL I SAMARBEID MED BRANSJEN

Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep 0030 Oslo. Bergen, Medietilsynets anbefaling. Betydningen av en fungerende godkjenningsordning

Medierikets tilstand. Trondheim Markedsforening Trondheim, 11. mai Nils Petter Strømmen Seniorkonsulent, TNS Gallup

Transkript:

I dag Allmennkringkasting i en digital tidsalder Allmennkringkasting - tradisjon og innovasjon Digitalisering - utfordringer og muligheter. Lisensordningen og legitimitet i befolkningen. Institusjonelle strategier og regulatoriske utfordringer. MEVIT 3350 - MEVIT 4350 Gunn Sara Enli Mandag 5. oktober 2009 2 > Problem: Politisk tv- reklame Løsning: NRK-plakaten Opprinnelige argumenter for allmennkringkasting Teknisk argument: Frekvensknapphet. Monopol argument: Å samle nasjonen. Politisk argument: demokrati og kontroll. Folkeopplysningsideal: Å opplyse/utdanne folket. Allmennkringkastingens far: John Reiths public service ideal: to inform, educate and entertain. 3 > 4 > Public Service Broadcasting Mediepolitisk virkemiddel - forpliktelser i bytte mot privilegier: Cultural policy tool kit (Grant and Wook 2004). PSB: definisjonene peker i ulike retninger: offentlig gode, offentlighet og publikum (Syvertsen 1999). Betydningen av begrepet endres i takt med medielandskapet: flerkanalsystem, digitalisering og konvergens. Europeisk tradisjon Europa historisk forankring geografisk kjerneområde tradisjonelle monopolinstitusjoner allmennkanaler med bred profil fyrtårnet - Britiske BBC USA PBS - Public Broadcasting Service Nisjekanal med smale programmer Finansiert via donasjoner/ bevilgninger Marginal ghetto / øy i medielandskapet 5 > 6 > 1

Allmennkringkastingen i krise? Krisediskursen: Endringer i marked, teknologi og samfunn PSB må redefinere sin rolle i samfunnet. Krisediskurs i medieforskningen: tilpassing = forfall. Suksessdiskursen: PSB har beholdt en sentral plass i Europeisk kringkasting. Tilpassing kan være positivt, viser overlevelsesevne. Påpeker nye områder der PSB har innflytelse. St.meld. nr. 30 (2006-2007): Kringkasting i en digital fremtid Endringer: Nye plattformer, nye medievaner, nye eierstrukturer Ytringsfrihet, rettssikkerhet og et levende demokrati Beholde NRK - lisensfinansiert og reklamefri. Kulturminister Trond Giske presenterer Stortingsmeldingen: http://www.youtube.com/watch?v=r0tzk5gmht4&feature=player_emb edded http://media01.smartcom.no/microsite/go.aspx?eventid=1603&urlback= null&bitrate=300000 7 > 8 > A Public Service for All: The BBC in the Digital Age (DCMS 2006) Teknologi - fragmentering av publikum (BBC redusert andel). Økonomi - mindre attraktivt marked for kommersiell PSB. Politisk - kritikk mot BBC, redusert legitimitet Kommersielt - protester fra kommersielle konkurrenter mot BBC Regulatorisk - utfordringer and alternative løsninger: -Utviklingsmodellen BBC /Channel 4 modellen Anbudsmodellen (top-slicing) BBC monopol Summegruppe (3-5 min) Diskuter i hvilken grad de opprinnelige begrunnelsene for allmennkringkasting er gjeldende i en digital tidsalder? Hvilke faktorer er forandret, og hvilke er fortsatt gyldige? Evt. hvilke nye faktorer har kommet til? (Freedman 2008) 9 > 10 > Allmennkringkasting - fortsatt relevant? PSB som en drivkraft i medieutviklingen MOT Ikke lenger frekvensknapphet. Ikke lenger nasjonal fellesarena. Ikke lenger avhengig av kanaler. Ikke lenger objektiv. FOR Fungere som motvekt til selvregulering av kommersiell kringkasting. Sikre kvalitetsinnhold i en kontekst av kommersialisering og minste felles multiplum. Fremme nasjonal og kulturell identitet i møtet med globalisering, samt bidra til integrering. Innovasjon: drivkraft i innføring av ny teknologi (DAB-radio, BBC, on-demand tjenester). Multi-plattform: kombinasjon av gamle medier og nye plattformer (NRK, Noe for alle. Alltid ). Standardheving: kvalitetsprodusent med innflytelse på kommersielle kanaler (nyheter, sport og underholdning). 11 > 12 > 2

Lisensavgiften Historisk bakgrunn 1924: Kringkastingsavgift på radioapparater innført. Kr. 20 skulle betales til Telegrafverket. 1945: NRK ansvarlig for å innkreve lisensen. 1957: Ekstra avgift på tv-apparater. 1968: Betalt pr. husstand, ikke for hvert tv-apparat. 1976: Radio-lisensen avskaffet (fra 1977 - tv-avgift). 1998: Ikke lenger lavere lisens for sort- hvitt apparater. 13 > 14 > Lisensens legitimitet i 2009 52 % vil beholde lisensen. 44 % vil fjerne lisensen. 4 % er usikre. http://www.nrk.no/nyheter/kultur/1.6759613 Diskuter følgende spørsmål på bakgrunn av innslaget: Er dette et høyt nok tall til å legitimere ordningen? Utfordring 1: Kommersiell aktivitet Konkurrerer om reklameinntektene på nettet Brukerbetaling: inntekter fra digital nedlasting (gratis i 30 dager) Kommersiell arm: NRK Aktivum - BBC Worldwide Undergraver lisensordningen, - Per Morten Hoff, IKT Norge. Dobbeltbetaling og svindel!, - Ulf Erik Knudsen, FrP. 15 > 16 > Inntekter fra produktsalg og interaktivitet (utdrag fra Stortingsmelding nr. 30 (2006.2007): Kringkasting i en digital fremtid St.meld. 30: Kringkasting i en digital fremtid: Aftenposten 5 oktober 2009: 17 > 18 > 3

Utfordring 2: plattform (tv/pc) Utfordring 3: Politisk motstand og pressgrupper Kilde: Teknofil.no 19 > 20 > Utfordring 4: Value for money Utfordring 5: EU regulering Hensynet til likeverdige konkurransevilkår. Klager fra kommersielle markedsaktører. EU: State Aid Rules to Public Broadcasting http://ec.europa.eu/competition/state_aid/reform/broadcasting_co mmunication_en.pdf vil unngå overkompensasjon vil forhindre kryss-subsidiering vil beskytte nye markeder 21 > 22 > Konkurranseregulering BBC: Største webaktør UK. http://www.guardian.co.uk/technology/2005/feb/2 8/media.business1 ZDF: Fjerne on-demand etter 7 dager http://www.goethe.de/wis/med/thm/pan/en364229 7.htm NRK: YR versus Storm http://www.kampanje.com/medier/article340385.e ce Public value tests Alle nye tjenester og større endinger innen eksisterende PSB skal veies opp mot en test: -Er verdien av tjenesten en oppfyllelse av PSB-oppdraget? -Hvilke konsekvevser får tjenesten for det kommersielle markedet? 23 > 24 > 4

NRK Plakaten NRK Plakaten Et forsøk på å definere og klargjøre allmennkringkastingsoppdraget til NRK. http://www.regjeringen.no/upload/kkd/medier/nrk_plakat.pdf Pensumlitteraturen: The campaign agains public service broadcasting operators usually begins with a demand for a clear definition of PSB (Karol Jakubiwick (2004:20, sitert i Freedman 2008:155) Allmennkringkasternes strategier Ekspansjonsstrategier: Fra Public Service Broadcasting til Public Service Media Utvidelse mot nye plattformer og tjenester Regulatorisk utfordring: Konkurransevriding - restriksjoner av online aktivitet og virkeområder. Beskyttelse av konkurrentene, hindre krysssubsidiering. 25 > 26 > Stay tuned... Ekstraforelesning kl. 14.15-16 (rom 205) Professor Eva Wirtèn, Uppsala Universitet Terms of Use: Negotiating the Jungle of Intellectual Commons Og... Lykke til med hjemmeeksamen/semesteroppgaven. Stå på! 27 > 5