Digitalisering, globalisering, konvergens... Hvordan regulere nye nettfenomener? Mediepolitikk Mevit Mevit 4350 Gunn Enli

Transkript

1 Digitalisering, globalisering, konvergens... Hvordan regulere nye nettfenomener? Mediepolitikk Mevit Mevit 4350 Gunn Enli

2 I dag Mediepolitiske utfordringer som følge av digitalisering og konvergens. Personvernproblematikk: stategier for tilstedeværelse. - Personvern - Fildeling - Nettdebatter

3 Sosiale medier

4 FrP på u-tube w9dopo&feature=related CVdEt6Y&feature=related C6YyX4o&feature=related

5 AP på u-tube vpqe4imc rtyx3_0&feature=channel ib7pyk&feature=channel

6 Digitalisering Teknologisk utvikling: - Grunnlaget for hele utviklingen. - Byggesteinene består av 0 og 1. - Digital produksjon og distribusjon tallet: World Wide Web - Internett er 100 % digitalt. - Overfører alle typer informasjon og tjenester uavhengig av deres opprinnelige sturktur.

7 Konvergens To linjer som følger samme spor, men som ikke krysser hverandre ( Movement directed towards or terminating in the same point ). Begrepet introdusert i mediefaget i tidlige studier av digitale medier (Gilder 1994; Negroponte 1995). Kritisert av forskere, fordi mediesektoren også preges av divergens (f.eks. Fagerjord og Storsul 2007)

8 NOU (1999:26) Konvergens Sammensmeltning av tele-data- og mediesektorene Tidligere adskilte tjenester, nettverk, terminaler (plattformer) eller markeder smelter sammen: Tjenestekonvergens Nettverkskonvergens Terminalkonvergens Markedskonvergens

9 Argumenter for Teknologinøytral regulering Modern communication policy in most of the world has evolved to treat different media as islands; a country may simultaneously have a discinct broadcasting policy, telecom policy and broadband policy (Bar and Sandvik 2008:533). As firms increasingly interact across regulatory boundaries, and as once distinct applications blur together, unexpected and unintended incentives (Bar and Sandvik 2008:544).

10 Mediepolitiske utfordringer

11 Personlige medier - telefon (en-til en) Massemedier - kringkasting (en-til mange) Hva skjer når skillet mellom personlige medier og massemedier oppheves? Økende grad av interaktivitet og deltakelse skaper nye mediepolitiske utfordringer

12 Personvernproblematikk Statlige eller kommersielle institusjoners krenking av personlige rom, f.eks. gjennom bruk av overvåkningsteknologi for å samle inn og arkivere personlig informasjon, sporing av elektroniske handlinger, og behandling av personlige data. Frivillig avsløring og arkivering av personlig informasjon, til dels kontrollert av individuelle brukere. Uttrykk for hva enkeltpersoner ønsker å dele med andre.

13 Dilemmaet for brukeren Når den antatte og opplevde verdien av å være tilstede på nettet kolliderer med behovet for å verne privatlivet. Et dilemma med to ufordelaktige alternativer: Enten å beskytte egen privatliv ved å unngå sosiale nettverkstjenester. Eller å være tilstede på nettet og dermed sette egen privatliv i fare.

14

15 Summegruppe (3-5 min) Diskuter i grupper på tre til fire: - Hvorfor det kan være uheldig (eller farlig) å legge ut personlig informasjon på nettet? - Hvorfor er dette et mediepolitisk tema? Etter tre-fem minutter tar vi en oppsummerende diskusjon i plenum.

16 Strategier for tilstedeværelse Ingen tilstedeværelse Kontrollert tilstedeværelse Bevisst åpen tilstedeværelse

17 Ingen tilstedeværelse

18 Kontrollert tilstedeværelse (...) ideen om at personvern innebærer en handhevende rett til å hindre delingen av (enkelte former for) personlig identifiserbare data, ser t til å være i konflikt med grunnleggende sosial verdier som opphøyer valgfrihet over tvang, ytringsfrihet over handhevet stillhet, og lys over mørke. (Cohen 2000:1374).

19 Bevisst åpen tilstedeværelse (...) under vilkårene som preget moderne samfunn, for lekmenn så vel som eksperter på spesifikke områder, er det å tenke i forhold til risiko eller risikovurdering en mer eller mindre konstant øvelse, av delvis ubestemmelig karakter (Giddens 1991: ).

20 Internett Et horisontalt medium (noder) Fravær av sentrale regler (anarkistisk) Tilgang (unngå digitale skillelinjer ) ramme/workshop/media/straumdal_ WS5.pdf Kommersielle krefter (begrensninger) Administrasjonsbehov (ICANN etc.) Kontroll (unngå ulovligheter/farer)

21 ICANN (1998) Administrerer nettets navnesystem. Ikke-statlig, ikke-kommersiell. Kontroll over rotfilen (power politics) Teknisk organisasjon eller global reguleringsinstans?

22 The war on piracy Policymakers in the UK and the USA have already played a part in this structuring (or taming) of a new technology through their imposition of corporate property rights as the key prinsiple for creative Production. (Freedman 2008:196). Copyright P2P networks Creative Commons Tips: Debatt for fildeling på litt huset mandag 14 september (i kveld) kl /09/corydoctorow.html

23 Fildeling - et politisk dilemma /bulletin/show/299150_komp ensasjon-for-fildeling f/doc/art

24 Summegruppe (3-5 min) Alle kjente hennes fortid, at hun fylte landet med sotrør som ikke hadde rett til å være her. Er det bare en tilfeldighet at våre to mest kjente negre, har en mildt sagt frynsete moral. Hvordan ligger det an med resten av negrene? (Hegnar Online) Er det tilfeldig at den eneste mørke statsråden i historien greier å bli avslørt som en notorisk løgner. (VG-nett). Diskuter forholdet mellom ytringsfrihet og kontroll med ut.pkt. i utdrag fra nettdebatten.

25 Rasismeparagrafen vs. ytringsfrihet

26 Hva kommer først: reguleringen eller medieutviklingen? Internettet er i hurtig utvikling. Konvergens opphever tidligere skillelinjer. Medieregulering på etterskudd. Reguleringsbehov på tvers av etablerte sektorer. Paradoks: et friere mediemarked krever flere regler

27 Neste gang: 21 sept. Gjesteforelesning: Therese Haslerud Tema: EUs medieregulering Oppfordring: Les om EUs mediepolitikk