MEF-notat nr. 6 November 2014 Forbruk av drivstoff og utslipp av CO 2 og NOx i bygg- og anleggsbransjen
1. Bakgrunn og sammendrag Bygg- og anleggsbransjen står for cirka én prosent av alle klimagassutslipp i Norge og seks prosent av verdiskapningen. Utslippet av CO 2 er gått noe ned siden, og utslipp av CO 2 i forhold til verdiskapningen i bransjen faller raskt. Utslipp oppstår særlig i forbindelse med bruk av tunge maskiner på anleggsområder utenfor vanlig veitrafikk. Karbondioksid, CO 2, oppstår ved forbrenning av drivstoff. I tillegg oppstår utslipp av nitrøse gasser, NOx (som både forsurer og kan føre til overgjødsling av naturen) og andre partikler som kan ha store negative helseeffekter for dem som jobber på anlegg eller befinner seg i nærheten. Utslippet av CO 2 fra anleggsbransjen inngår i rapporteringen til IPPC (International Plant Protection Convention) og er en del av Norges internasjonale forpliktelser under Kyoto-avtalen. Det rapporteres årlig til IPPC fra Miljødirektoratet. Utslipp av NOx og andre helseskadelige stoffer er regulert av Arbeidstilsynet gjennom Forskrift for maskiner, vedlegg XII. Tall fra SSB (Statistisk sentralbyrå) viser at utslipp av NOx fra bygg- og anleggsbransjen synker raskt, og på grunn av eksisterende krav til anleggsmaskiner solgt i Europa vil de forsvinne nesten helt etter hvert som maskinene skiftes ut. Under behandlingen av statsbudsjettet for 2014 økte Stortinget grunnavgiften for mineralolje fra 1,02 kroner til 1,56 kroner. Dette ga ekstrakostnader for MEFs medlemmer i størrelsesorden 80 millioner kroner. Til syvende og sist vil avgiftsøkningen gi dyrere veier og veivedlikehold. Drivstoff er allerede en meget viktig del av kostnadene for MEFs medlemmer, som skifter ut til nye og mer drivstoffeffektive maskiner så snart økonomien tillater det. Slike avgiftsøkninger bidrar ikke til å gjøre utskifting av kapitalkrevende utstyr enklere. Notatet er utarbeidet av Maskinentreprenørenes Forbund (MEF) november 2014. Kontaktpersoner: Stein Gunnes og Håvard Almås. Foto: Anleggsmaskinen (Jørn Søderholm og Runar Daler). Grafisk produksjon: Wittusen & Jensen 2
2. Forbruk av drivstoff Det er lange tidsserier for salg av diesel og andre petroleumsprodukter i Norge, og hvis vi ser bort fra endringer i lagerhold vil kjøp/salg av petroleumsprodukter tilsvare forbruket i samme periode. Dermed kan man i prinsippet enkelt regne ut utslippet av CO 2, siden det er et fast forhold mellom drivstofforbruk og CO 2 -utslipp. Når diesel forbrennes i motoren vil ett karbonatom forbinde seg med to oksygenatomer og danne ett CO 2 -molekyl. Det er årsaken til at en kilo diesel veier cirka 3,17 kilo når det er omdannet til CO 2. Siden en liter diesel bare veier 840 gram vil CO 2 -utslipp per liter diesel være i underkant av 2,7 kilo. Vi har i denne rapporten derfor brukt faktoren 2,7 ved omregning fra forbruk av drivstoff til utslipp av CO 2. Det er to ulike tidsserier for salg av petroleumsprodukter. Begge serier går frem til 2013 (månedstall), men den ene serien går bare tilbake til. Denne anses av SSB for noe sikrere anslag for forbruket enn den andre. Ulempen er at tidsserien bare går tilbake til, mens den andre går tilbake til. Vi vil derfor bruke den lengste serien, men også referere til nyere tall, der det er hensiktsmessig. Det ble i 2013 solgt 165 millioner liter drivstoff til bygg- og anleggsbransjen. Det meste av dette, 137 millioner liter, er avgiftsfri diesel. Det betyr at den brukes i maskiner som ikke kjører på veien, altså gravemaskiner, boremaskiner, dumpere og lignede utstyr som bruker under anleggsarbeid. Av den grunn betales det ikke veiavgift for denne dieselen. Det samme gjelder for traktorer og skogsmaskiner. Grafikken under viser at forbrukstoppen ble nådd i, med 175 millioner liter drivstoff. Fallende konjunkturer, som følge av finanskrisen, førte til et kraftig fall i forbruket. I og 2013 har forbruket ligget omtrent på samme nivå. Svakheten med salgstatistikken fra SSB er at den ikke har tall for videresalg mellom ulike næringer. Tallene er kun basert på oljeselskapenes salg til ulike næringer. For eksempel er videresalg fra bensinstasjoner til aktører i bygg- og anleggsbransjen ikke fanget opp. De aller fleste entreprenører har imidlertid egne tanker på anleggene som fylles direkte av tankbiler fra oljeselskapene. Det er derfor klokt å bruke grafen under som et uttrykk for trenden, ikke nivået, på forbruket av drivstoff i bygg- og anleggsbransjen. Figur 1. Forbruk av drivstoff bygg og anlegg, -2013 Liter 200 000 000 180 000 000 160 000 000 140 000 000 120 000 000 100 000 000 80 000 000 60 000 000 40 000 000 20 000 000 0 2013 Bensin Diesel Avgiftsfri diesel Grafen viser at forbruket av drivstoff domineres av forbruket av avgiftsfri diesel til gravemaskiner og lignende. Forbruket gikk litt ned fra til 2013, da det samlede forbruket var 165 millioner liter. 3
3. Utslipp av CO 2 Utslipp av CO 2 fra bygg- og anleggsbransjen får man i praksis ved å ta det beste estimatet for forbruk av drivstoff og gange det med en fast faktor (2,7) for å få utslipp av CO 2. Altså vil forbruk av én liter drivstoff gi cirka 2,7 kilo CO 2 i atmosfæren. Hvis vi, til tross for de svakheter som salgsstatikken gir, legger disse tallene til grunn vil et forbruk på 165 millioner liter, slippe ut cirka 445 tusen tonn for bygg- og anleggsbransjen. Grafen under viser at utslippene er litt under nivået fra. Grafen kan brukes som en indikasjon på utviklingen siden, ikke som et mål på eksakt nivå. Figur 2. Utslipp CO 2 i 1000 tonn, -2013 1000 tonn 500 450 400 350 300 250 200 150 100 50 0 Kilde: SSB og egne beregninger. 2013 Utslipp av CO 2 fra bygg- og anleggsbransjen er lavere nå enn den var under toppåret i. Dette skyldes ikke at aktivitetsnivået er lavere, men at arbeidet gjennomføres på en mer energieffektiv måte enn tidligere. CO 2 -utslippet er redusert siden og er nå på knappe 450 000 tonn per år, som utgjør i underkant av én prosent av utslippene fra Norge i 2013. Dette kan skyldes tre forhold: Maskinene er blitt bedre, flere tonn flyttes per liter drivstoff enn tidligere Arbeidet er bedre organisert Utøverne er blitt mer oppmerksomme på mulighetene for å spare drivstoff. Figur 3. Andel av klimagassutslipp Bygg- og anleggsbransjen: 1 % Transport Bergverksdrift og utvinning av råolje og naturgass, inkl. tjenester Industri Jordbruk, skogbruk og fiske 1 prosent av utslippene av klimagasser omregnet i CO 2 -ekvivalenter stammer fra bygg- og anleggsbransjen. Husholdninger Energi- og vannforsyning, avløp og renovasjon Annet Bygg- og anleggsbransjen Kilde: SSB og egne beregninger. 4
Figur 4. Bruttoprodukt i mill. kr, faste -priser, -2013 Mill. kr 120 000 110 000 100 000 90 000 80 000 70 000 60 000 Bruttoproduktet i bygg- og anleggsbransjen var i 2013 107,1 milliarder kroner, som er cirka seks prosent høyere enn det var i. Likevel er utslipp av CO 2 lavere. 50 000 40 000 Kilde: SSB 2013 Figur 5. Andel av verdiskapning Bygg- og anleggsbransjen: 6 % Annen privat tjenesteyting Offenlig tjenesteyting Bergverksdrift og oljeutvinning Varehandel og reparasjon av motorvogner Industri Bygg- og anleggsvirksomhet Bygg- og anleggsbransjen står for seks prosent av bruttonasjonaproduktet i Norge. Mot bare én prosent av utslippene av klimagasser. Transport og lagring Vann- og elforsyning Jordbruk, skogbruk og fiske Kilde: SSB Grafene fra figur to til syv viser at det har vært en forbedring i drivstofforbruket per produsert enhet. Det har gitt lavere samlet CO 2 -utslipp til tross for høyere aktivitet enn i. var det forrige toppåret for næringen før finanskrisen inntrådte for fullt. 5
Figur 6. Utslipp CO 2 /bruttoprodukt faste -priser, -2013 Kg CO 2 / 1000 kr 7 6 5 4 3 2 1 Kilde: SSB og egne beregninger. 0 5,5 Kilde: SSB, egne beregninger. Grafen viser utslipp av CO 2 kg/1000 kr bruttoprodukt. Prisen er i faste -priser hentet fra SSBs statistikkbank delt på CO 2 -utslippet vist ovenfor. Grafen viser at mens bransjen i slapp ut 5,5 kilo CO 2 for å skape verdier for 1000 kroner, så slipper den nå bare ut 4,2 kilo CO 2. Figur 7. Liter drivstoff/ per 1000 kroner bruttoprodukt, -2013 Liter drivstoff 4,2 2013 2,4 2,2 2,0 1,8 1,6 1,4 1,2 1,0 Kilde: SSB og egne beregninger. 2013 Statistikken for anleggsbransjen er vanligvis slått sammen med byggebransjen, derfor kan det være vanskelig å finne gode anslag for utslippsintensiteten for anleggsbransjen. Det Grafen viser forbruk av drivstoff per 1000 kroner brutto produkt. Mens bransjen brukte mer enn to liter for å skape verdier for 1000 kroner i, bruker den nå bare 1,5 liter. Prisene er i faste -priser. finnes tall for omsetning i anleggsbransjen. I figur 8 har vi brukt disse tallene som uttrykk for CO 2 - intensitet. Som vi ser er det et klart fall mellom og 2013. 6
Figur 8. Utslipp av CO 2 per omsatt tusenlapp i anleggsbransjen Kg CO 2 / 1000 kr 13 12 11 10 Utslipp per omsatt krone i anleggsbransjen viser en klar nedgang i utslippsintensiteten fra knappe 12 kg per tusenlapp i til vel 10 kg per tusenlapp i 2013. 9 8 2013 Kilde: SSB SSBs beregninger av CO 2 -utslipp SSB lager egne beregninger av CO 2 -utslippet og av CO 2 -ekvivalenter, der alle klimagasser regnes inn for bygg- og anleggsbransjen. I tillegg til drivstofforbruk regnes det inn effektene av bruk av fyringsolje og LPG, løsemidler, samt en del mindre brukte energivarer. Tilsammen utgjør disse ca. 20% av de samlede utslippene. CO 2 -tallene bruker energidata fra SSBs energiregnskap 1. I energiregnskapet brukes ikke tallene fra salgsstatistikken direkte. I stedet brukes en eldre og mer detaljert undersøkelse av næringen, som framskrives ved hjelp av ulike data for næringen ifølge nasjonalregnskapet. I denne beregningen antas også at en del av dieselsalget til offentlig forvaltning egentlig er til bygg- og anleggsbransjen. Ulempen med denne metoden er at den er tidkrevende og vanskelig å gjøre for andre enn SSB. Tallene for utslipp av klimagasser for næringene for 2013 ventes først å bli publisert i januar 2015. Vi ser av figur 9 at utslippene av klimagasser nådde en topp i og at det selv i er lavere, til tross for at det har vært en kraftig utvikling i aktiviteten i næringen. Ikke minst gjelder det anleggsbransjen. Utslipp målt i forhold til bruttoproduktet i næringen viser at de samlede klimagassutslipp er på 8,5 kilo per tusen kroner bruttoprodukt, mot 11 kilo i, se figur 10. 1 Kilde: http://www.ssb.no/energiregn 7
Figur 9. Utslipp CO 2 -ekvivalenter 1 000 tonn, 1980-1000 tonn 1000 900 800 700 600 500 400 300 200 100 0 1980 1987 1989 1990 1991 1992 1993 1994 Kilde: SSB og egne beregninger. Figuren viser utslipp av alle klimagasser fra bygg- og anleggsbransjen. Utslippet i er beregnet til 859 000 tonn, dvs ca. 1,5 prosent av det totale norske klimagassutslipp i. Kilde: SSB Statistikkbanken. Figur 10. Lavere utslipp per produsert enhet, 1990- Kg / 1000kr 12 11 10 9 8 7 6 5 1990 1991 1992 1993 1994 Grafen viser utslipp av klimagasser kg/1000 kr bruttoprodukt (-priser). Bygg- og anleggs bransjen har en raskt fallende utslippintensitet. Lavere aktivitet i i forbindelse med finanskrisen innebar en midlertidig reversering av utviklingen. Kilde: SSB statistikkbanken 8
4. Utslipp av NOx Utslipp av NOx, uforbrente hydrokarboner (HC) og partikler er regulert av Arbeidstilsynet ved at det ved salg av maskiner settes maksimalverdier for utslipp av disse. Forskrift for maskiner, vedlegg XII regulerer dette 1. Dette er de samme krav som er vedtatt i EU. Grafen under viser hvordan disse grensene stadig senkes for nytt utstyr. Grenseverdiene uttrykkes i utslipp i gram per kilowattime (energiforbruk). Utslipp av NOx fra bygg- og anleggsbransjen vil i praksis forsvinne etter hvert som nytt utstyr fases inn. Bare siden år er kravet satt 96 prosent lavere for NOx-utslippet. Også uforbrente hydrokarboner og partikkelutslipp, som er helseskadelig, vil nesten forsvinne helt med de nye forskriftene. Karbonmonoksid (CO) regnes som en kortlevd klimagass, men er i omfang svært liten sammenlignet med CO 2 og andre potente klimagasser. Grunnen til at CO er regulert av Arbeidstilsynet er at gassen kan føre til kvelning hvis den pustes inn, fordi den fortrenger oksygenet i blodet. 1 http://lovdata.no/dokument/sf/forskrift/-05-20-544/kapittel_17#kapittel_17 Figur 11. Utslippskrav anleggsmaskiner, -2015 Gram/Kwh 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 0 2015 Utslippene fra anleggsmaskiner er regulert på samme måte i hele EØS og i USA. I praksis vil utslipp av NOx fra bygg- og anleggsbransjen forsvinne med innfasing av nye maskiner. Kilde: Lovdata. CO HC NOx Partikler 9
Figur 12. Utslipp av NOx fra bygg og anlegg, 1980- Tonn NOx 8 000 7 000 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 Utslipp av NOx fra bygg-og anleggsbransjen har vist en klart fallende tendens de siste 15 årene, til tross for økt aktivitet. Årsaken er stadig bedre maskiner. 1 000 Kilde: - SSB og egne beregninger. Kilde: SSB. 1980 1987 1989 1990 1991 1992 1993 1994 Figur 13. Utslippsintensitet NOx per mill. kroner bruttoprodukt i bygg og anlegg, 1990- Tonn NOx/millioner kroner 0,1 0,09 0,08 0,07 0,06 0,05 0,04 0,03 0,02 0,01 0 1990 1991 1992 1993 1994 Utslipp av NOx i forhold til verdien som skapes, faller raskt og vil gå mot null som følge av allerede innførte reguleringer. Kilde: SSB. 10
5. Ny renseteknologi og bedre energiutnyttelse Volvo er en av de produsentene som er i stand til å møte de nye strenge kravene til utslipp av NOx og andre partikler 1. Teknologien er en kombinasjon av filtre og bruk av urea og vann som forbinder seg med eksosen og danner nitrogen og CO 2. Det høres kanskje rart ut at denne teknologien danner CO 2, men dette er svært små mengder. Generelt er utslipp av NOx 300 ganger mindre enn CO 2 i Norge, slik at denne omdanningen er ubetydelig sammenlignet med fordelen det er å kutte NOx-utslippet. Måleenheten for drivstoffeffektivitet er forflyttet masse per drivstoffenhet. Det mangler en internasjonal standard for å måle drivstoffeffektiviteten, men Volvo har utviklet egne standarder, som de bruker internt. Mer effektive motorer Mer effektive overføringssystemer Mer effektive hydraulikksystemer Systemoptimering av bl.a. ovenstående komponenter for komplett maskin Volvo har også jobbet systematisk for å forbedre maskinenes evne til å gjøre mer med samme, eller lavere mengde drivstoff. De satte seg som mål å redusere utslippet over en livssyklus fra deres samlede salg av maskiner med 30 millioner tonn CO 2 fra til 2014. Dette målet ble nådd allerede i 2013, ifølge Volvo CEs CSR-direktør. Dette er et samarbeid med WWF Climate Savers 2. Det er særlig på de tre siste områdene at utviklingen har skutt fart. En stor gravemaskin er en meget komplisert maskin med mange enheter som krever energi, og det er mange måter å øke gravemaskinenens produktivitet på. Stort fokus på begge deler øker energieffektiviteten på nye maskiner vesentlig. Eksakte tall ønsker ikke Volvo å gå ut med, og det gjør heller ikke konkurrentene. Høy utskiftningstakt sikrer god miljøstandard En undersøkelse MEF har gjort blant en del medlemsbedrifter viser at utskiftningstakten ligger på mellom fem og åtte år for større maskiner. Det betyr at norske entreprenører vil sitte med markedets reneste og beste utstyr i løpet av tilsvarende periode. Her går driftsøkonomi og miljøhensyn hånd i hånd. Både CO 2 -utslipp og utslipp som begrenses av helsemessige årsaker vil dermed synke betydelig år for år. 1 Kilde Volvo Construction Equipment: http://www.volvoce.com/constructionequipment/corporate/ en-gb/press_room/construction_shows_2013/bauma_2013/_ layouts/cwp.internet.volvocom/newsitem.aspx? 2 Kilde: http://wwf.panda.org/what_we_do/how_ we_work/businesses/climate/climate_savers/ 11
Maskinentreprenørenes Forbund Postboks 505, Sentrum, 0105 Oslo Tlf: 22 40 29 00 www.mef.no 12