Du er herved advart: du kan låne penger!

Like dokumenter
Du er advart: du får lån! Christian Poppe, SIFO

Christian Poppe, SIFO: Gjeldsordninger i et velferdsperspektiv

Lånekultur og samfunnsansvar. Christian Poppe (SIFO)

Finanstilsynets retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål

studere beslutninger og valg som økonomiske aktører tar forenklet beskrivelse av virkeligheten. teorier testes mot data, og kvantifiseres

Retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål

Boligfinansiering og gjeldsproblemer

Den farlige gjelden: Forbrukslånenes nye rolle. Christian Poppe & Randi Lavik, SIFO

EKSEMPEL. Finansplan. Formålet med finansplanen. Finansplanen omfatter: NAVN NAVNESEN ADRESSEVEIEN STED

Retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål

Boliglånsundersøkelsen

Er usikret kreditt et samfunnsproblem? C H R I S T I A N P O P P E, S I F O

Sammenligning utkast nye regler vs. dagens regler

Tiltakene mot forbrukskreditt, markedsføring, kredittvurdering mv.

Hvordan inkludere forbrukeren?

Bedring av dyrevelferden? Styringsmuligheter og fordeling av ansvar. Unni Kjærnes Statens institutt for forbruksforskning

Finansiell dugelighet og økonomisk oppdragelse

Aktuell kommentar. Bolig og gjeld. Nr av Bjørn H. Vatne, spesialrådgiver i Finansmarkedsavdelingen i Norges Bank*

Finanstilsynets retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for forbrukslån

Introduksjonsforelesning makroøkonomi

Gjeldskrisen i Europa

AFF FRA 1952 TIL 2012

Hva er nytt fra EU? Status Kreditt Privatmarked

SATSING PÅ KOMMUNALT BARNEVERN SØKNAD OM STILLINGER

Risiko (Volatilitet % År)

Høring Forslag til Europaparlaments- og rådsdirektiv om kredittavtaler i forbindelse med fast eiendom til boligformål (COM (2011) 142 final)

Forslag til forskrift om god kredittmarkedsføring. 16. mars 2017 Forbrukerombud Elisabeth Lier Haugseth

Boliglånsundersøkelsen

Eivind Jacobsen. Statens institutt for forbruksforskning

Regionalnettene i Norge. Jon Eilif Trohjell, Agder Energi Nett AS

Forbrukskreditter - seneste utvikling Regulering av kredittmarkedsføring Nytt lovforslag om gjeldsregister

Blir økosystemer mer verdifulle om vi priser dem?

IPS en kommersiell vurdering. Ronny Kiss Leder Pensjon & Sparing Personmarked

IBM3 Hva annet kan Watson?

gylne regler 1. Sett realistiske mål og tenk langsiktig 2. Invester regelmessig 3. Spre risiko 4. Vær forsiktig med å kjøpe aksjer for lånte penger

FINANSSYSTEMET formidler kapital fra sparerne til næringslivet. - direkte gjennom AKSJEMARKEDET. * Bank-dominerte: Tyskland, Japan

Forsvarlig praksis for boliglån Oppfølging av Finanstilsynets retningslinjer

Boliglånsretningslinjer - et tiltak for finansiell stabilitet og forbrukerbeskyttelse. Finans Norge - Finansnæringens dag 19.

Er merking veien til tillit og riktige forbrukervalg?

Jakten på det ene tallet: Økonomisk (u)trygghet C H R I S T I A N P O P P E, S I F O

Noen resultater fra kartlegginger av finansiell kunnskap i Norge. Ellen K. Nyhus Agderforskning

Makrokommentar. Oktober 2014

Kommunebudsjettene i et makroøkonomisk lys

Makrokommentar. April 2014

Servicekonferansen, Trondheim 24. oktober 2012

Fra ekspeditør, via rådgiver til sparringspartner. Martin Henrichsen

Ipsos MMI Erik Griffin 1. november 2012

Finansreglement for Sortland kommune

Introduksjonsforelesning makroøkonomi

Agenten har noe viktig informasjon på det tidspunktet handelen skal gjøres / kontrakten skal utformes.

FIRE VEIER TIL BETALINGSPROBLEMER OG EN UNNSKYLDNING

Rammeverk for praksiskrav Kreditt

NORGES BANKS UTLÅNSUNDERSØKELSE

Klimaspor - forretningsmessige risikoer og muligheter

ØKONOMIPRISEN Økonomiske markedsmekanismer 01:00

Penger, banker og sentralbanken. Olav Syrstad Markedsoperasjoner og analyse

Tematilsyn om boligfinansiering. Rapport fra Kredittilsynet november 2007

Makrokommentar. September 2015

INFORMASJON OM INVESTORS INVESTERINGSKUNNSKAP OG ERFARING

NORGES BANKS UTLÅNSUNDERSØKELSE

Hva driver forbrukerne?

Boliglånsundersøkelsen 2001 Offentlig versjon

Forbrukerne i det norske matmarkedet: engasjert innflytelse eller lojal avmakt

Norske OMF fra et investorperspektiv

Investeringsanalyse gjennomført, investering lønnsom. Men hvordan skal investeringen gjennomføres? Eller: hvordan skaffe kapital til næringslivet?

NORGES BANKS UTLÅNSUNDERSØKELSE

Boliglån: Fungerer frarådningsplikten etter sin hensikt?

Uttalelse til forslag om endring og videreføring av forskrift om krav til nye utlån med pant i bolig

HØRINGSNOTAT Utkast til forskrift om forsvarlig utlånspraksis for forbrukslån

Finansnæringens rolle i boligmarkedet. Boligkonferansen 30. oktober 2018 Geir Bergskaug

Innst. S. nr. 36. ( ) Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen. Dokument nr. 8:66 ( )

Gjeldsekponert økonomi

Fondsundersøkelsen 2013

Boligpriser. Hvor høyt kan de gå? Av Finansfeber ( Oktober 2011

Makrokommentar. November 2014

Frarådingsplikten: Til bankens eller forbrukerens beste? 1. Dag Jørgen Hveem: BI. Ellen Katrine Nyhus:

operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus

Ytterligere Investeringsinformasjon. Profiler

NORGES BANKS UTLÅNSUNDERSØKELSE

Suksessfaktorer i kommunikasjon med kapitalmarkedene 9. november 2010

Boliglånsundersøkelsen

Bolig i både gode og gode dager. Forsikring mot doble bokostnader Hele 10 års reklamasjonsfrist Dette er Trygg Handel fra Skanska Bolig

Vår ref.dato: Sak nr: 11/ Høring - Finanskriseutvalgets utredning - NOU 2011: 1

Ulikhet i boligmarkedet: BSU og egenkapitalkrav

HVORDAN IMPLEMENTERES RENTEBESLUTNINGEN? OLAV SYRSTAD

Modeller med skjult atferd

Regler for beregning og publisering av norske pengemarkedsrenter Nibor

Makroøkonomiske utsikter drivkrefter for varehandelen. Juni 2015 Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom

Å være verge for en voksen

Refleksjoner etter 23 år med EØS

KOMMUNIKASJON OG TEKNOLOGI. JA TAKK BEGGE DELER

Regelrådets uttalelse. Om: Utkast til forskrift om forsvarlig utlånspraksis for forbrukslån Ansvarlig: Finansdepartementet/Finanstilsynet

Månedsrapport Borea-fondene mai 2019

Fagkonferansen 2012, NKRF. Bidrag til forbedring? Evaluering av Revisjon Midt-Norge 2007/2008. Anna Ølnes Revisjon Midt-Norge IKS

Forbrukernes preferanser for produktutvikling av sjømat. Silje Elisabeth Skuland Statens institutt for forbruksforskning Universitetet i Oslo

HØRINGSUTTALELSE VEDRØRENDE FORSLAG TIL NY FINANSAVTALELOV

Internasjonal økonomi; - Fortsatt vekst men betydelig nedsiderisiko. Sjeføkonom Inge Furre Storaksjekvelden 12. oktober 2011

Fondsdagen Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen

Er medier merkevarer?

Nordmenns byttevaner finansielle tjenester

Transkript:

Du er herved advart: du kan låne penger! Regulering av kredittmarkedet ved bruk av dulting Christian Poppe, Unni Kjærnes, Jo Helle Valle Statens institutt for forbruksforskning

Hushold i regulering av kredittmarkedet Finansnæringen økt betydning som drivkraft i global & nasjonal økonomi - Deregulering fra 1980-tallet marked for penger - Husholdene mer og mer involvert: bygge egen velferd med lånte penger, investere osv. Overføring av ansvar og risiko til husholdene - Velferd gjennom egen plassering av penger og kreditt - Kreditt lett tilgjengelig - Kompliserte beslutninger om tilbyder, produkt, omfang, investeringsobjekt, framtidig risiko.

Altså: Antakelse om en profesjonalisert forbrukerrolle i tråd med økonomisk teori - Full informasjon, klare og rasjonelle preferanser og prioriteringer - Frihet til å velge og velge bort Caveat Emptor: dårlige beslutninger er ditt egen ansvar

For høy gjeld er et voksende problem «Uansvarlige lån»: ønsker om regulering Makroøkonomiske konsekvenser dominerer debatten Risiko for husholdenes velferd stort sett privat og moralsk problem Ulike utgangspunkt for regulering av forbruk Forbrukerne har makta. De trenger skikkelig informasjon og transparente tjenester Forbrukerne har lite makt. De trenger beskyttelse mot sterke bankinteresser «Dulting» løsning på reguleringsdilemma mellom frihet vs beskyttelse Når folk ikke oppfører seg «økonomisk rasjonelt» Inspirert av atferdsøkonomi: forsiktige dytt uten å begrense markedsfrihet - «libertarian paternalism» (Thaler and Sunstein) Forbrukerkreditt velegnet

Frarådningsplikt som dultning - Lånekunder med begrenset likviditet og sikkerhet - Basert på systematisk kredittvurdering - Formell advarsel om vurderingen og om risikoen - Opp til lånekunden å beslutte - Hvis lån likevel tas opp: Kunden må signere på at de erkjenner risikoen

Vår studie Staten og husholdene Kan påbudt frarådingsplikt beskytte mot for høy gjeld? Gjennomgang av finansregulering fra 1988 mhp. forbrukerbeskyttelse. Staten og markedet - Hvordan blir fraråding formalisert og organisert av bankene? - Hvordan tilpasser utlånerne sine systemer og rutiner og hva betyr det for møtet med kundene? Kvalitative intervjuer med 29 utlånere fra ulike typer av banker og i forskjellige posisjoner. Markedet og husholdene Hvor mottakelige er husholdene for dulting som fraråding? Befolkningssurvey (web) 1000 respondenter om forekomst av og reaksjoner på frarådning.

Norsk kredittregulering og forbrukerbeskyttelse 1981-87 Omfattende deregulering av finansmarkedet og boligmarkedet - Eierskap til egen bolig sentralt 1988-93 Gjeldskrise: banker kollapset, renter skjøt i været, huspriser falt sterkt 1988 Banklovkommisjonen: revisjon av bank- og kredittlovgivning - Konflikt rundt markedsfrihet (og tillit) vs. forbrukerrisiko - Frarådingsplikt som kompromiss 1999 Lov om finansielle tjenester - Plikt til å informere, senere også plikt til kredittvurdering og forklare kontraktbetingelser - Trafikklys-system: Usikker kredittverdighet krever en advarsel (fraråding), men utlån er ikke forbudt et gult lys

Utlånernes praktisering av dulting Fra motstand mot frarådingsplikt til positivitet Skjerpet system for kredittvurdering og bedre kredittscoringsprogrammer - Følger retningslinjer fra Finanstilsynet Gjennomføring varierer mellom banker forretningsmåte og lokale omgivelser Fra standardisert scoring til rutiniserte salgsmøter til personlig basert døråpner for vanskelige tema Dulting med en positiv undertone: som «hjelp» til kundene «I stedet for å si bombastisk nei og dermed tape en kunde, kan vi si ja, du må gjøre en grundig vurdering om det er dette du vil gjøre.» (Avdelingsleder i bank)

Kundenes reaksjoner Ingen statistikk om forekomst eller utfall av frarådning Survey: 7,5 % hadde mottatt advarsel (N=29) - På nivå med estimater - 12% av lån (2012) til høyere beslutningsnivå: burde flere blitt frarådet? 46% av disse hadde avslått lånetilbud eller lånt mindre - Høyere enn estimater - Usikkerhet pga lav N

Konklusjoner Tvetydige rammer (markedsfrihet vs forbrukerbeskyttelse) gir tvetydige resultater - Bedre kredittvurdering: profesjonalisering og forutsigbarhet - Men overføring av risiko fra banker til kunder: svakere beskyttelse av utsatte hushold som trenger bolig (og har få alternativer til kjøp) Husholdene ikke bare individer som er «uperfekte økonomiske aktører» - Handler ut fra sosiale normer og praktiske realiteter - Strever med økonomisk overlevelse, godt familieliv og sosiale forventninger Vinnere og tapere - Finansialisering av økonomien øker sosial ulikhet Økt gjeldsgrad: tegn på at reguleringen ikke fungerer så godt