ØKONOMIPRISEN Økonomiske markedsmekanismer 01:00

Transkript

1 ØKONOMIPRISEN Økonomiske markedsmekanismer 01:00 Leonid Hurwicz: Jeg vokste opp under Depresjonen. Når noen snakker om økonomiens herlig mekanisme så ser jeg for min del mange feil med den. I statistisk analyse og også i spillteori var det en periode da mange ting ble enkelt forklart med Minimax-prinsippet. Det prinsipp at du forutser det verste som kan skje, og beskytter deg mot det. På sett og vis et pessimistisk prinsipp Hva med det beste som kunne skje? 01:45 V.O: Kanskje er det menneskelig å glemme. Depresjonen fra 30-tallet og verdenskrigen på 40-tallet ble avløst av optimismen på 50- og 60-tallet. Ingen skyer på himmelen! Oljekrisen på 70-tallet forsvant i en ekspanderende global økonomi utover 90-tallet der alle piler pekte oppover. Det var økonomens tidsalder, alle var vinnere. 02:10 V.O: På begynnelsen av 2000-tallet begynte amerikanske banker å tilby huslån til kunder som egentlig ikke hadde råd til å betale avdragene. Ideen var genial. De to første årene var renten på lånene lav. Rett før renta skulle økes, fikk kundene tilbud om å refinansiere lånene i en annen bank. Nye to år med lav rente... 02:32 V.O: Strategien var at alle tok det for gitt at verdien på husene ville stige... og stige og stige. Buzz-ordet var subprime. Men så sprakk boligboblen. Prisene på boliger steg ikke, de falt. Kundene fikk ikke refinansiert lånene sine, de kunne ikke betale avdragene, og bankene fikk et enormt likviditetsproblem fordi liksompengene fra subprime-lånene var investert videre verden over, i økonomier som plutselig trengte ekte cash. En ny finanskrise var et faktum. 03:15 V.O: På et vis gjorde den nye krisen minimaks- prinsippet igjen relevant for de økonomiske institusjonene: det sikreste er å se at det verste kan skje og beskytte seg mot det. Det krever at aktørene må nytenke spillet og samhandle med andre. Fagordet er Mekanismedesign.

2 03:34 V.O: Slik sett var Økonomiprisen i 2007 relevant for krisen året etter. Prisen gikk til Leonid Hurwicz, Eric Maskin og Roger Myerson. De fikk den for å ha lagt grunnlaget for forståelsen for hvordan markeder fungerer. Deres markedsteori, satt fram av Leonid Hurwicz og videreutviklet av Maskin og Myerson, handler om hvordan man får så små økonomiske tap som mulig når man selger og kjøper på markedene. Man har et mål med handlingene sine. 04:03 Eric S: Maskin: Vi økonomer er nå opptatt av aktørers motiver og politiske institusjoner. Mekanismedesign reverserer retningen, så å si. Så vi starter med de bestemte sosiale og økonomiske mål vi ønsker å oppnå. 04:24 Tore Nilssen: Økonomene hadde fått en klar av at markedet under visse betingelser fungere veldig godt. Og så var det det spørsmålet dukket opp: Ja, men hva hvis disse betingelsene ikke er oppfylt? Og da kan man si vil markedet fungere nesten perfekt hvis det nesten er oppfylt? Finnes det en måte å innrette økonomien på slik at vi får et spesielt utfall? Så der kommer altså disse guttene inn. 04:53 V.O: Hurwicz regnes som selve grunnleggeren av teorien om fordelingsmekanismer. Tore Nilssen: Ja, det Hurwicz foreslo, det var en allokeringsmekanisme. V.O: En allokeringsmekanisme er et teoretisk verktøy. Hensikten er å finne hvordan ressurser skal fordeles mellom aktører og individer i økonomiske systemer. Målet er effektivitet, det vil si at ressursene ender opp der de gjør mest nytte. Forhandler: Dette er en typisk konekjørt bil, ikke sant. Den har aldri vært over 80km/t, starter sånn, i 20 minus uten motorvarmer, bruker veldig lite bensin og er i det hele tatt utrolig økonomisk. Så nå må dere by skikkelig. V.O: En auksjon er et lukket økonomisk marked, og er derfor en god modell for å teste ut ulike allokeringsmekanismer. For en ting er en perfekt økonomisk institusjon på papiret. En annen er hvordan den fungerer i praksis. Tore Nilssen: Hvis vi ser for oss en bilauksjon, så vil da bilen stå fremme for salg, også vil det være publikum i salen, og blant disse i publikum vil det være flere potensielle kjøpere av denne. Intervju 1: Nei, jeg mistet jomfrudommen i en Volvo 245. Så da jeg så bilen så vekket den ordentlig gode følelser. Men jeg har ikke tenkt til å kjøpe bilen, jeg er for gammel jeg nå, til å mekke Volvo... 05:20 05:49

3 06:18 Intervju 2: Jeg jobber som AD for et reklamebyrå, og vi trenger denne bilen her til en reklamefilm for bildekk. Så den er helt toppers for oss. Så lenge den fungerer er jeg villig til å strekke meg ganske langt. Intervju 3: Jeg driver med rally da, så jeg er mest interessert i delene. Det er sykt vanskelig å få tak i P40 forgassern på bilen, men ellers så er det jo vrak, så jeg kommer ikke til å gi veldig mye for den. 06:40 Tore Nilssen: Det er veldig mange markeder der det er helt avgjørende for markedets virkemåte at den ene parten vet noe som den andre parten ikke vet. Forhandler: Ja, her er det jo tjukt med kjøpere, og det er jo litt ti det, for dette er en skikkelig drittbil. Jeg byttet den til meg forrige uke for to vaskemaskiner og et kjøleskap. Det blir spennende å se hvor mye penger de er villige til å gi for den. 07:07 V.O: I en auksjon har de ulike partene ofte ulik tilgang på informasjon, og vil ofte bruke denne informasjonen for å skaffe seg fordeler. Men heldigvis er auksjonsformen en velprøvd økonomisk institusjon. Man har bygget inn kontroller som hindrer at folk kjøper katta i sekken. Intervju 2: Ja, er bilen EU-godkjent da? Forhandler: EU altså godkjent Norge er jo ikke med i EU så Det som er godkjent på denne bilen er bensininntaket, det er så godkjent at det er Auksjonerer: Ja da har vi kommet til dagens første bil, lysegrønn Volvo 245, 1974-modell. Hører jeg 1000kr fra noen? 1000kr? Der har vi herren i blå genser ja, 1000kr. Hører jeg 1100? 1100? Der, blondinen i svart jakke, takk skal de ha.. Tore Nilssen: Den handlemåten den institusjonen det er ikke et vanlig marked. Det ligner litt mer på basar. Auksjonerer: 1600 andre gang fra herren i rød genser. Takk og takk første gang 1700kr andre gang Solgt til herren i rød hettegenser. Tore Nilssen: Den institusjonen, den vil ikke alltid oppnå effektivitet, men den kommer så nært den kan. Forhandler: Takk for at du kjører meg hjem da, det var stort av deg. Intervju 3: Ja, bor samme vei uansett så. Forhandler: Men likevel Du er fornøyd med dette kjøpet, er du ikke det? 1700kr for så mange fine deler. Skikkelig ekstrautstyr og Ja 07:46 08:17

4 09:00 V.O: Mekanismedesign brukes ikke bare om kjøp og salg. Alle systemer som fordeler goder kan analyseres matematisk. Ta skattesystemer. Hvordan skal godene fordeles? Og hvor mye skal hver enkelt innbygger betale? Allokeringsteori kan belyse temaet. 09:15 Tore Nilssen: Vi er opptatt av fordeling, og ønsker at det vi skal ende opp med er en spesiell måte å fordele ressursene på, som ikke bare er effektiv men som også oppfyller ett eller annet tilleggskriterium, for eksempel er det rettferdig fordeling?. Hvordan skal vi da gjøre? Og det er der Meskin kommer inn. 09:35 Eric S: Maskin: Om det skulle vise seg at regjeringen visste i forkant hva den optimale skattefordelingen var. Da ville problemene med mekanismedesign være enkle fordi alt regjeringen trengte å gjøre var å vedta en lov som sa slik er skattefordelingen. Og våres liv som teoretikere av mekanismedesign ville vært kjedelig. Mens politikerlivet ville vært enkelt. V.O: Men det finnes ingen slik lov, og meninger om skattefordeling er delte. 10:12 Intervju 4: Det er helt greit, jeg synes jeg betaler ikke for mye og ikke for lite. Intervju 5: Jeg har betalt en god del skatt, Intervju 6: Hver gang jeg begynte å tjene litt mer penger så ble det kun mer penger til staten og ingen penger til meg. Intervju 7: Man kan ikke stole på dem heller. 10:28 Intervju 8: For de som har nok så, de kan lure unna på alle mulige måter, den vanlige lønnsmottaker har ikke mulighet til å lure unna noen ting. Intervju 7: Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal begrunne det. Intervju 9: Vi betaler alt for mye skatt. Det burde vært fordelt på en annen måte. 10:45 V.O: Å utvikle et system som fordeler skatter og goder på en måte alle er fornøyd med, er en balansekunst. Og politikerne er uenige i hva folket vil ha. Siv Jensen: President, det er litt pussig egentlig, å høre på representanten, særlig når man husker

5 11:02 Eric S: Maskin: Ideen er å skape en institusjon eller mekanisme som under utførelse faktisk generer den informasjonen som behøves for å gjøre det optimale valg. V.O: Gjennom lover og regler bestemmer politikerne hvordan offentlige institusjoner skal fungere. Mekanismedesign er et nyttig økonomisk verktøy for å sikre god fordeling av felles goder som helsetjenester, utdanning og veier. 11:32 V.O: Men hva med finanskrisen? Tore Nilssen: Mange sier at denne krisen avslører hvordan det går med et marked som blir overlatt til seg selv. Det disse tre har gjort er å - de har ikke løst noen samfunnsproblemer sånn direkte - de har gitt kommende generasjoner av teoretikere ett tankesett.