Vassdragsovervåking i Leira-Nitelva status 2014 Vannkvaliteten og den økologiske tilstanden i Leira-Nitelva har blitt overvåket gjennom mange år (>30 år for enkelte lokaliteter), og av mange aktører. Dette notatet konsentrerer seg om resultater fra fellesovervåkingen i Leira-Nitelva, som er et samarbeid mellom kommunene Nannestad, Ullensaker, Nittedal, Gjerdrum, Skedsmo, Sørum, Fet, og Rælingen. Resultater fra Nedre Romerike Avløpsselskap IKS (NRA) sin resipientovervåkingen inngår også i analysen. Notatet er utarbeidet som et saksdokument til vannområdets styringsgruppe og for politisk orientering i eierkommunene. Målet er å presentere en kortfattet oversikt over resultatene fra pågående vassdragsovervåking, og formidle hvordan resultatene følges opp i prosjektorganisasjonen. For mer detaljert informasjon, henvises det til NIVAs og Rambølls årsrapporter. En oversikt over hvor de ulike stasjonene er lokalisert, er gitt i vedlegg 1. En oversikt over tidligere overvåking og øvrig pågående overvåking i vannområdet er gitt i vedlegg 2. Referanser til aktuelle overvåkingsrapporter er gitt i vedlegg 3. Formålet med vassdragsovervåkingen er å dokumentere økologisk tilstand i vassdragene og gi et grunnlag for å vurdere effekten av gjennomførte tiltak i vannområdet. Økologisk tilstand vurderes på bakgrunn av biologiske parametere som eksempelvis bunndyr, begroingsalger og vannplanter. Biologiske undersøkelser gjentas om lag hvert tredje år, og vil neste gang bli gjennomført i 2017 og 2020. Kjemiske og fysiske parametere som eksempelvis fosfor, nitrogen og ph overvåkes hvert år og benyttes som støtteparametere ved fastsettelse av økologisk tilstand. Kjemiske og fysiske parametere brukes også for å vurdere hvilke aktiviteter som bidrar til forurensningen på de ulike lokalitetene, og effekten av igangsatte tiltak. På lokaliteter hvor biologisk tilstand er vurdert utfra både bunndyr- og begroingsalger, har bunndyrundersøkelsene enkelte steder gitt et dårligere resultat (lavere tilstandsklasse) enn undersøkelser av begroingsalge-samfunn. Dette tyder på at det er flere stressfaktorer enn innholdet av næringsstoffer, som påvirker det akvatiske miljøet i de nedre delene av vassdragene Leira og Nitelva. Eksempler på dette er stasjonene «Skrevemyra» og «Rotua», hvor økologisk tilstand er redusert til moderat på grunn av forsuring. Også ved lokaliteten i Øvre Gjermåa og Måsabekken nedstrøms rensedammen er det tydelig forskjell mellom bunndyrenes og begroingsalgenes respons. Prøvetakingslokaliteten i Øvre Gjermåa ligger i et skogsområde over marin grense, og forsuring kan være en aktuell påvirkning. Men NIVA har vurdert at dette ikke var tilfelle i 2014. Måsabekken er ikke forsuringsutsatt, men ligger i tettbebygd område med flere kilder til forurensning. Overvåkingen viser at høy sedimenttransport og tilslamming kan være et økende problem på enkelte lokaliteter. Eksempler på dette er Songa og Bølerbekken, hvor det i 2014 ble observert en økt mengde sand og silt enn i 2010. Det er ikke kjent om tilslammingen er forårsaket av en generell økning i sediment-transporten over flere år, eller om det er et mer kortvarig fenomen. Erosjonsforebyggende tiltak er viktig, både for å forbedre tilstanden og for å motvirke klimaendringer. For leirpåvirkede vannforekomster er det store usikkerheter knyttet til både analyseresultater og bruken av disse til å dele inn vannforekomstene i tilstandsklasser. Leirpåvirkede lokaliteter er i tabellene under markert med en*. Sommeren 2015 sluttførte Vannområde Øyeren, i samarbeide med Norsk
Institutt for Vannforskning (NIVA) og Fylkesmannen i Oslo og Akershus, en gjennomgang av kunnskapsgrunnlaget for leirpåvirkede elver. Gjennomgangen har resultert i en anbefaling med hensyn på analyseparametere i leirelver. Men det er behov for mer forskning, for å få en bedre forståelse for økologien og kjemien i leirelver, og for å få fastsatt klassegrenser for økologisk tilstand. Det er vårt håp at dette arbeidet nå vil bli løftet opp på nasjonalt nivå. Eli Marie Fuglestein, 3.7.2015 Prosjektleder i Vannområde Leira Nitelva Overvåkingsresultater Nitelva 2014 Prøvestasjon/ lokalitet Samlet vurdering - økologisk tilstand Samlet tilstand næringssalter T-Koli Kommentar N1 Kongsvang God Svært god God N4 Mølledammen God God Moderat *N5 Slattum Moderat Moderat Dårlig Økologisk tilstand og tilstand vurdert ut fra mengden næringsstoffer, er på grensen mot god. *N6 Kjellerholen Moderat Moderat Svært dårlig Økologisk tilstand synes å være bedret fra «dårlig» i 2010 til «moderat» i 2014. En trendanalyse av de siste 5 års analyseresultater viste ingen signifikant endring for næringssalter. Det er usikkert om det har vært en reell bedring eller om endret prøvetakingsmetodikk kan ha påvirket resultatet. *F3 Sagelva Svært dårlig Moderat Svært dårlig Økologisk tilstand ligger på grensen mot dårlig tilstand. Stikkprøver viser noe lavere TKB-verdier i 2014 sammenlignet med 2013, men en trendanalyse av næringsstoffinnholdet de siste 5 årene viser ingen signifikant trend. *N8 Rud Dårlig Moderat Dårlig Biologiske undersøkelser (vannplanter) viser ingen endring sammenlignet med 2010. Ingen signifikant endring av næringsstoffinnhold de siste 5 år. *ØY6 Svellet Dårlig Moderat Dårlig Biologiske undersøkelser (vannplanter) viser ingen endring sammenlignet med 2010. Ingen signifikant endring av næringsstoffinnhold de siste 5 år.
Overvåkingsresultater øvre Leira Prøvestasjon/ lokalitet Samlet vurdering - økologisk tilstand Samlet tilstand næringssalt er T-Koli Kommentar **L12 Skrevemyra Moderat Svært god God Biologiske undersøkelser viser en god tilstand med hensyn på eutrofiering, men samlet økologisk vurdering vurderes å være moderat på grunn av forsuringseffekter. L9 Kringlerdalen God Svært god Svært dårlig Årsak til høye TKB-tall vil bli kartlagt i 2015. **RO Rotua Moderat Svært god Moderat Biologiske undersøkelser viser en svært god tilstand med hensyn på eutrofiering, men samlet økologisk tilstand vurderes å være moderat på grunn av forsuringseffekter. *SOG Songa/Vikka Dårlig Moderat Dårlig Økologisk tilstand synes å være noe forverret, fra moderat i 2010. En trendanalyse av de siste 5 års analyseresultater viser ingen signifikant endring for næringssalter. Endringer i bunnsubstratet fra 2010 til 2014 viser økt tilførsel av finpartikulært uorganisk materiale (sand og silt) til vassdraget. Dette tyder på økt erosjon oppstrøms. *L2 Leira ved Krokfoss Moderat God Moderat Økologisk tilstand synes noe redusert sammenlignet med 2010, men ligger nær opptil grensen for god. Fosfor-verdiene indikerer moderat tilstand. *MÅS2 Måsabekken Svært dårlig Moderat Svært dårlig Økologisk tilstand er svært dårlig på begge målestajonene i Måsabekken, men stasjonen *MÅS3 Måsabekken, Svært dårlig God Svært dårlig nedstrøms renseparken (MÅS3) ligger på grensen mot «dårlig». En sammenligning av nedstrøms renseparken analyseresultatene for de to stasjonene i Måsabekken, viser at det er et lavere innhold av både tarmbakterier, oganisk stoff og suspendert stoff nedstrøms renseparken. En trendanalyse av de siste 5 års analyseresultater viser en signifikant reduksjon av fosfor ved MÅS3, men ikke ved MÅS2. *TVE1 Tveia ved Haga (Svært dårlig) Moderat Dårlig Bunndyrundersøkelser tyder på en forverring i økologisk tilstand i Tveia, men resultatene er svært usikre. Prøvetakingsstasjonen bør flyttes til et sted som er bedre egnet for biologisk prøvetaking. Det er ingen signifikant trend med hensyn på næringsstoff-innhold de siste 5 årene. ** Prøvetaking ved stasjonene L12 og RO opphørte i 2015, etter at det var fremskaffet en referansebane mellom vannkvaliteten oppstrøms alle eutrofipåvirkningene og at det samtidig var påvist tilstrekkelig at miljøtilstanden (miljømålet) var oppnådd (med unntak av for forsuring) over minst en 3-års periode.
Overvåkingsresultater nedre Leira Prøvestasjon/ Samlet Samlet T-Koli Kommentar lokalitet vurdering - tilstand GJÅ Gjermåa økologisk næringssalter tilstand Moderat Svært god God Det er funnet en signifikant reduksjon av fosfor over de siste 5 årene. Årsaken til at vannforekomsten ikke oppnår god økologisk tilstand er uklar. Nærmere undersøkelser nødvendig. *MIK Mikkelsbekken Moderat God Svært dårlig Ingen nevneverdig endring. Den biologiske overvåkingen viser at vannforekomsten er tydelig eutrofiert (klassifisert som moderat, men på grensen mot dårlig). *ULV Ulvedalsbekken Svært dårlig Moderat Svært dårlig Trendanalyser viser en signifikant nedgang i næringsstoff-innhold de siste 5 årene, men dette har ikke resultert i noen målbar forbedring av de biologiske parameterne bunndyr og begroingsalger. *GJA Gjermåa ved Dårlig Dårlig Svært dårlig Ingen nevneverdig endring RV428 *L4 Frogner bru Dårlig Moderat Svært dårlig Trendanalyser viser en signifikant økning av fosfor de siste årene. *BØL Bølerbekken Svært dårlig Moderat Svært dårlig Økologisk tilstand synes å være noe forverret, fra «dårlig» i 2010. En trendanalyse av de siste 5 års analyseresultater viser en signifikant reduksjon av nitrogen, men ingen endring for fosfor. Systematisk kildesporing sommeren 2015, avdekket en feilkobling som førte spillvann til overvannsnettet. Dette er nå rettet opp, men det vil ta noe tid før vannsystemet er normalisert. Endringer i bunnsubstratet fra 2010 til 2014 viser økt tilførsel av finpartikulært uorganisk materiale (sand og silt) til vassdraget. Dette tyder på økt erosjon oppstrøms. *STI Stilla Svært dårlig Dårlig Svært dårlig Ingen nevneverdig endring *J14 Jeksla ved Haugli Svært dårlig Dårlig Dårlig Økologisk tilstand synes å være noe forverret, fra «dårlig» i 2010 til «svært dårlig» i 2014 Tilstanden ligger svært nær grenseverdien for «dårlig». En trendanalyse av de siste 5 års analyseresultater viser en signifikant reduksjon av nitrogen, men ingen endring for fosfor. *L5 Borgen bru Svært dårlig Moderat Dårlig Trendanalyser viser en signifikant økning av fosfor de siste årene.
Vedlegg 1. Figur 1. Kart som viser prøvetakingslokalitetene i Leira-Nitelva. Kartet er hentet fra NIVA-rapport 6816-2015 (Biologisk overvåking i vannområde Leira-Nitelva 2014).
Vedlegg 2. Utdrag fra forslag til overvåkingsprogram for Vannområde Leira-Nitelva 3. Pågående vassdragovervåking/tidligere undersøkelser ANØ har i 1976-2007gjennomført systematisk kontroll av vannkvaliteten av vassdragene på Romerike. Dette var hovedsakelig overvåking av kjemiske parametre. I perioden 2008 2012 var det NIVA og/eller Bioforsk som hadde ansvaret for vassdragsovervåkingen i Vannområde Leira-Nitelva. Da var det også inkludert biologiske prøver (bunndyr, begroingsalger og i noen tilfeller vannplanter). Fra 2013 er Rambøll AS engasjert for å gjennomføre vassdragsovervåkingen, som nå kun inkluderer kjemiske parametre. Denne overvåkingen har i alle år vært samordnet med den resipientovervåkingen som Nedre Romerike Avløpsselskap IKS (NRA) er pålagt i sin utslippstillatelse. Også øvrige kommunale renseanlegg er pålagt resipientovervåking, og denne er også i stor grad samordnet med pågående vassdragsovervåkingen i Vannområde Leira-Nitelva. Lunner kommune foretar overvåking av Harestuvannet i tråd med krav i utslippstillatelsen for Harestua renseanlegg. Kommunene gjennomfører ut over dette også tiltaksrettet kontroll av vannforekomstene, bl.a. der hvor det er meldt inn problemer eller hvor man kan ha overløpsdrift, ol. Lørenskog har en omfattende miljøkontroll av sine vassdrag med ca 20 hovedmålestasjoner hvor det tas mellom 4 og 14 prøver sommer og høst. I tillegg tar Oslo VAV prøver i Ellingsrudelva og i Elvåga. Både Lørenskog og Skedsmo har i flere omganger fått gjennomført bunndyrsundersøkelser i Fjellhamarelva/Sagelva og i Leira, siste gang i 2010. Det vurderes nye undersøkelser i 2015. Skedsmo foretar også årlige undersøkelser av begroingsalger i flere bekker. Oslo kommune (VAV) har fått gjennomført en vurdering av alle innsjøene med tilløps-/utløpsbekker som på en eller annen måte er påvirket av tiltak som sikrer drikkevannsforsyningen i Oslo. Man har avdekket at det er behov for krav om minstevannsføring for noen av elvene, med mindre disse kan anses å være SMVF. For Vannområde Leira-Nitelva gjelder dette vannforekomster i Nitelva-vassdraget, nemlig Gjerdingselva (002-1500-R), Løkebekken (002-1499-R), Ørfiskebekken fra utløp til Kruttverksdammen (002-3516-R), Igletjernsbekken (del av 002-3521-R) og Elvåga (002-139-L), samt utløpet av Trehørningen og Nordvannet (del av 002-3530-R). Vannområde Leira-Nitelva har bl.a. gjennomført følgende prosjekter for kartlegging av kjemisk og økologisk tilstand miljøgifter i sedimenter i Leira og i Nitelva kvikksølvinnhold i fisk avrenning fra gruver i Romeriksåsen status når det gjelder muslinger og kreps fiskeundersøkelser Oslo Lufthavn Gardermoen (OSL) har gjennomført en rekke vannkjemiske målinger i Songa fra 1992 og utover. Dette er en del av pålagt egenkontroll og krav om overvåking av resipienten. OSL er også pålagt overvåking av grunnvann, samt opprydding av PFOS- forurensing i grunnen. Ringnes AS gjennomfører årlige limnologiske (begroingsalger og bunndyr) undersøkelser i nærliggende bekk. Også andre virksomheter med utslippstillatelse fra Miljødirektoratet eller Fylkesmannen er pålagt resipientovervåking og/eller utslippsmålinger, slik det fremgår av tabell 5.1.
Glommen og Laagens Brukseierforening gjennomfører vannføringsmålinger ved Krokfoss. I tillegg har det i noen år vært vannføringsmålinger ved Frogner og ved Hellen bro i Gjerdrum. I tillegg har NVE kontinuerlige vannføringsmålinger ved Kringlerdalen i Leira og ved Fossen i Nitelva. Statens Vegvesen har også gjennomført resipientundersøkelser i Vannområde Leira-Nitelva. Bl.a. har Nordbytjernet (002-4228 -L) vært/er inkludert i overvåkingsprogrammet til Statens Vegvesen med sikte på å klargjøre påvirkningen fra veganlegg, bl. saltpåvirkningen. For drikkevannskildene er det pålagt overvåking av bakterier, farge, turbiditet og ph. I sommerhalvåret gjennomføres overvåking av badeplassene, fortrinnsvis av bakterier, farge og turbiditet. I forbindelse med kalking av forsurede vassdrag tas det årlige vannprøver i kalkingslokalitetene i regi av Fylkesmannen. Prøvene samles inn av lokale lag og foreninger og analyseres på ph, alkalitet og kalsium. I tillegg registreres fangsten kontinuerlig, og det gjøres periodevis prøvegarnsfiske og el.fiske. Det har også vært gjennomført undersøkelser av bunndyr og plankton.
Vedlegg 3. Referanser. NIVA 6.5.2015: Rapport l.nr. 6816-2015. Biologisk overvåking i Vannområde Leira-Nitelva 2014. Rambøll 4.3.2015: Årsrapport 2014. Kjemisk fysisk overvåking av vannforekomster i Vannområde Leira-Nitelva.