Årsmøte i Vassdragsforbundet for Mjøsa med tilløpselver 31.03.2017, Honne Vanndirektivet/Vannforskriften Tiltaksgjennomføring vannområde Hunnselva Eirik Røstadsand, Plan- og miljøvernrådgiver Vestre Toten kommune 1
Vannområde Hunnselva? Det nest største sidevassdraget til Mjøsa. Hovedvassdrag Hunnselva/ Einafjorden og Vesleelva. I alt 47 elvevannsforekomster, 3 innsjøer og 6 grunnvannsforekomster. Nedbørsfeltet er 376 km², elvas lengde 51 km og snittvannføring 6 m³/s. Valgt på grunn av sammensatte utfordringer. 2
Har prioriteringene endret seg etter at Fra silotenking til økosystembasert forvaltning! vannforskriften kom 15.12.2006? Ja, men..er det på grunn av, eller på tross av?.ja! 3
Det første 10 året på 2000-tallet Sykdom Vakanser Generasjonsskifte Dårlig økonomi Altså var det mange andre faktorer enn vannforskriften som var avgjørende for hvilke prioriteringer som ble gjort. 4
Likevel Bygge- og deleforbud i 100- meterssonen langs vann- og vassdrag fra 2000. Oppryddingsarbeidet i Raufoss Næringspark hadde startet opp i 2004. Kartlegging og tiltaksanalyse for forurensning fra spredt avløp og landbruk i Einafjorden og Skjelbreias nedslagsfelt i 2004. Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg vedtatt 2007. Miljøprosjekt Sillongen startet opp sensommeren 2008. 5
Følger vi opp tiltaksanalysen? Hovedutfordringer for miljøforholdene i vannforekomstene: Kraftproduksjon Manglende «grovstein» Nærføring til Rv4 Flom- og erosjonssikring, kanalisering Manglende kantvegetasjon Resipientvassdrag kommunalt avløp og vaskevann fra vannverk Resipientvassdrag for konsesjonsbelagt industriavløp Forurenset grunn Næringssalt- og bakterieforurensning Fremmede arter Kulturminner 6
Resipientvassdrag kommunalt avløp Har dere lykkes hva har dere gjort for å lykkes? Fra 2012 hadde vi en ny generasjon saksbehandlere ved TDV oppe og gå Forsterket samarbeid Teknisk og Plan Endret fokus fra nyanlegg til sanering Etter over 20 års satsing mot konsentrert utbygging, har vi ingen planer om kloakkering av nye områder Saneringsbudsjettet er trinnvis doblet fra 2010 til 2017 Intern prosjektleder på teknisk skal bruke all sin tid på saneringsprosjekter Lagt mer vekt på rekkefølge ved sanering begynner der tilstanden er verst og nederst Vårt eget saneringslag sanerer 10 mnd. i året, resten innleid Større fokus på håndtering av overflatevann i reguleringsplaner Satsingen er forankret i revidert VA-plan 2015-2023 egen saneringsplan fra 2017 7
Næringssalt- og bakterier spredt avløp Har dere lykkes hva har dere gjort for å lykkes? Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg vedtatt 2007, revidert 2012 Fast ansatt ressurs fra 2007 Fulgt opp rapporten fra Einafjorden og Skjelbreias nedslagsfelt fase 1 anlegg Utvidet til resten av kommunen, kartlagt ca. 800 anlegg, gitt >200 pålegg Utgangspunktet var grunneierinitiert 8
Næringssalt- og bakterier Landbruk Har dere lykkes hva har dere gjort for å lykkes? Siden 2008 bidratt som nav i et grunneierinitiert initiativ i Ihle Bygd 5 fangdammer og 1 plansilo 2 besetninger er gjerdet unna vassdrag Kommunal kloakkering 2 fagdager og 2-3 grunneiermøter årlig Holdningsendring 7 overvåkningsrapporter Ca. 750.000 i tilskuddsmidler Arbeidskrevende Vanskelig å dokumentere effekt 9
Næringssalt- og bakterier Landbruk Har dere lykkes hva har dere gjort for å lykkes? Informasjonsarbeid i forhold til RMP økonomiske virkemidler Redusert jordbearbeiding Grasdekte vannveier og vegetasjonssoner brosjyre Infoskriv i e-post Ikke nok Liten tilslutning Behov for sterkere virkemidler 10
Fra tiltaksanalyse til regional plan En lang veg! Regneark med tiltak av ulike slag for 50 vannforekomster Del av en helhet, men.. Vanskelig å forankre lokalt i administrasjon og hos politikerne Er dette riktig måte å gjøre det på for å sikre tiltaksgjennomføring lokalt? 11
Takk for meg! 12