Evaluering Prosjektvugge 2 årig prosjekt i perioden prosjektnr. 2009 2010 2008/1/0581 Bakgrunn for prosjektet Høsten 2007 disponerte 20 ulike brukergrupper felles lokaliteter i Alta sentrum. Det var Mental Helse Alta og Alta kommune v/flyktningetjenesten som var tilbyder av lokaler til frivillige foreninger. I 2007 ble et kommunalt prosjekt En bedre verden etablert, hvis hensikt var å skape Altasamfunnet til et godt og trygt sted for alle. Det var dette prosjektet som var med å etablere Kultursenteret Sisa som en sosial møteplass for ulike mennesker. Primære målgrupper var de som hadde mye fritid eksempelvis asylsøkere, flyktninger og arbeidsledige. I tillegg til nordmenn som er brukere av Nav systemet. (Arbeidsledige er også Nav brukere) Det ble søkt og innvilget midler fra ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering via Rådet for psykisk helse til prosjektet Prosjektvugge som har ansvaret for Kultursenteret Sisa og de aktiviteter som tilfaller Prosjektvugge. Alta kommune sikret drift i form av husleie, strømutgifter etc. Prosjektvugge 2 årig prosjekt Hovedmålet med prosjektvugga var utvikling av sosiale og næringsretta prosjekter hvor hensikten var å skape aktiviteter og trygge møteplasser der ulike mennesker kom sammen og ble kjent med hverandre. Gjennom ulike sosiale aktiviteter ble det skapt ulike møteplasser hvor mennesker med ulik bakgrunn møttes og løste oppgaver sammen. En viktig del av prosjektvugga var å legge til rette slik at folk kom med i aktiviteter, fant arbeid eller næringsretta virksomhet. Prosjektets målgrupper Mennesker som av ulike grunner trengte et fellesskap. Det være seg arbeidsledige, de som er ny i landet/byen eller folk som av ulike grunner står utenfor arbeidslivet. Alle de som har brukt Sisa og har valgt å bli en del av miljøet på Sisa har fått et krus påmalt Sisa venn. Alle som bruker Sisa er Sisavenner. Vi valgte dette for å unngå bruker begrepet. Prosjektets aktiviteter For å få en positiv start i prosjektet ble det laget flere aktiviteter som er positive for lokalsamfunnet, og dermed fikk Sisa fikk positiv medieomtale. Dette kan være noe av grunnen til hvorfor så mange ønsket å ta del i prosjektet. I fortsettelsen omtaler jeg aktivitetene i prosjektvugga som Sisa. Dette for at Sisa raskt ble et positivt tilskudd i lokalsamfunnet. I løpet av kort tid ble det dannet et stort korps av frivillige fra mange land som deltok på ulike aktiviteter. Altakunsteren Karl Helge Vannebo ble engasjert i arbeidet på Sisa som frivillig. Han er en kjent kunstner i Alta og har et stort sosialt nettverk. Dette betydde at Sisa og prosjektvugga fikk en seriøsitet over seg. Karl Helge tok ansvaret for Kreativ gruppe og var derfor sammen med ansatt i 1
prosjektet som bestod av en koordinator. I tillegg ble det ansatt en person i deltidsstilling med penger fra Nav. Disse hadde sammen ansvaret for aktivitetene i prosjektet. Det ble tidlig bestemt at en skulle lage en rød tråd i prosjektets aktiviteter slik at de har en viss relevans med hverandre. På den måten kunne en lage et arrangement i tilknytning til en aktivitet for å gjennomføre den i en annen sammenheng. Prosjektvugga fungerte ofte som en igangsetter og iniativtaker til å få i gang aktiviteter hvor det i tillegg ble søkt om ekstra midler for å kunne gjennomføre aktivitetene i større omfang. Gjerne med tanke på å skape permanente tilbud etter prosjektperioden. Sisa bygde opp et så stort korps av frivillige at det ble nødvendig å tenke prosjektet større enn det var opprinnelig tenkt. Det kom ofte forslag på aktiviteter fra de frivillige og det ble derfor viktig å få engasjementet og forslagene til å passe inn i de oppgavene som prosjektvugga var satt til å løse. Prosjektets arbeidsområder Kulturprogram på institusjoner i Alta Matprosjekt som miljøterapi og næring Kursvirksomhet Kulturprogram i institusjoner Finnmarkløpets kulturprogram skapte god medieomtale av prosjektet også utenfor Alta kommunes grenser. Finnmarksløpet er Europas største hundesledeløp. De konkurrerer i 500 og 1000 km over Finnmarksvidda fra Alta til Kirkenes. Mange tusen mennesker følger løpet og med stor interesse gjennom media. Blant annet har løpet vært vist på Nrk de to siste årene. Sisa tok ansvaret for å lage et kulturprogram til dette løpet som både inneholdt utstillinger, kabaret, konserter og mannekengoppvisning med damer fra pensjonistforeninga (2010) samt oppvisning med hunder og hundeklær (2009). Utdrag fra dette programmet ble senere vist på eldreinstitusjoner i Alta, og i tillegg ble skoleklasser i barneskolen invitert til Sisa. Vi har også gjennomført Malebølgen et kunstprosjekt hvor ansatte og beboere på sykehjemmene deltok i et felles maleprosjekt. Maleriene de lagde ble utstilt på sykehjemmene som et positivt minne. 2
Kursvirksomhet Med god støtte fra Funksjonshemmedes studieforbund og Mental Helse Finnmark ble det mulig for Sisa å få en godtgjøring per kurstime. Dette skapte muligheter for personer i Sisa miljøet å bli kursinstruktører. Mange av Sisa vennene har gode kunnskaper og ved å gjennomføre kurs fikk de styrket egne ferdigheter og samtidig som de fikk et bidrag til egen inntekt. Leksehjelpa er også organisert som kurs, og en viktig del av den kursvirksomheten er at dette har gitt enkelte mennesker muligheter til å endre posisjon. Eksempelvis fra å være mobbeutsatt i hele sin oppvekst er vedkommende nå lærer ved leksehjelpa, som er en aktivitet for asylsøkere og nyankomne flyktninger i Alta. Andre har brukt forskjellige kurs som et kartleggingsverktøy for å bli kjent med og gjøre bruk av egne ressurser. Matprosjektet Sentralt i prosjektet var å la enkeltmennesker vise hva de kan. Sisa fokuserer på menneskers gode sider. Det har vært sentralt å vise hva de enkelte kan og styrke dem i det. Matlaging fungerte både som et sosialt lim, var identitetsskapende samtidig som matlagingen også førte til litt inntekter til en marginal økonomi. I utgangspunktet var det tenkt et samarbeid med Grønn omsorg som er spesialisert seg på mat og miljøterapi. Tilbudet ble for kostbart og Sisa valgte i stedet selv å skape egne aktiviteter. Flere utenlandske menn og kvinner har deltatt i ulike matlagingsprosjekter. Vi har blant annet levert mat til Aronnesrocken, Altaturneringa i fotball, Rairu festivalen som alle er arrangementer med mange tilhørere/deltakere. Leksehjelpa og til Cafe Sisa er mer permantente tilbud hvor ulike mennesker har fått muligheter til å lage mat. I tillegg har en også levert mat til tilstelninger som FNdagen og Kvinnedagen. Sisa deltok også på en matfestival i forbindelse med Borealis vinterfestival. Der ble det solgt matretter fra Kokeboka som Sisa har utgitt. Skoleelever fra ungdomsskolen har hatt utplassering på Sisa. De har bidratt til matlaging hvor det er laget ulike kreative smaksløsninger der en har brukt tradisjonelle oppskrifter med reinsdyrkjøtt og blandet dette med mer eksotisk krydder fra ulike land. Skape arbeidsplasser En av de viktigste sidene ved Kultursenteret Sisa er det uformelle miljøet hvor alle som ønsker kan bli en del av. Det er også et lærerikt miljø for de som kommer ny til landet. Her vil de lære mer om hvordan samfunnet egentlig fungerer. Det er ofte mer lærdom gjennom praktisk handling enn gjennom skolebøker. Vi har både hatt kurstemaer som kan være av nytte, i tillegg til at den som jobber i prosjektet har hatt en bevisst holdning til hva som kreves av kunnskaper og ferdigheter for å ta del i arbeidslivet. 3
Sisa har så godt rykte at flere arbeidsgivere har tatt kontakt med Sisa for å finne noen som kan jobbe for dem i småoppdrag. Det har hendt at slike småoppdrag har ført til mer fast arbeid gjerne hos en annen arbeidsgiver fordi ryktebørsen har virket positivt. En annen viktig side ved næringsretta aktiviteter har ført til etableringen av Sysa som er et redesignverksted. De som er knyttet til verkstedet gir også opplæring i søm gjennom kurs, og tar i mot syoppdrag, omsøm og reparasjoner. Sysa re design er også med i et samarbeidsprosjekt med et kvinnefellesskap i Uganda hvor de selger håndverksprodukter på vegne av Kvinnenettverket. Dataverksted er etablert, der de tilbyr reparasjon av datateknisk utstyr. Ansvarlig for dette tilbudet er en asylsøker som bruker tiden på å vente på svar på sin søknad med å skape litt egen inntekt. Kundene er primært privatpersoner. It verksted er etablert og de lager grafisk design på trykksaker samt hjemmesider. Ansvarlig her er asylsøker som har jobbet profesjonelt med dette i hjemlandet for flere internasjonale kunder. Oppdragsgivere er private og et par næringsforetak. Kokebok for ekstremt fattige Over 60 ulike bidragsytere har vært med å lage boka, både profesjonelle og amatører har bidratt med tegninger til boka. Boka er trykket i 1000 eksemplarer hvor 800 allerede er solgt. Det var en privat næringsaktør som la merke til det arbeidet som Sisa gjorde i lokalsamfunnet. Han hadde selv ideen til hvordan man kunne lage en slik bok, men kunne ikke realisere den alene. Han står selv for de faktiske utgiftene for boka (trykking, markedsføring etc.) og overskuddet går til Sisa. Vi har direkte og indirekte vært med på å finne arbeid til 23 personer. Boliger for psykisk utviklingshemmede men også datajobber, renhold,og industriarbeid.. Ressurser i prosjektet Primæroppgave til koordinator som har vært den eneste ansatte i prosjektet har vært å skape aktiviteter sammen med kreativ gruppe og eller med andre frivillige som har dukket innom med en god ide. I tillegg har det vært brukt noe tid på å søke om prosjektmidler til de aktivitetene som har vært så gode og samtidig så omfangsrike at det har vært nødvendig å sikre mer kapital. Vi har brukt konsulent tjenester til å supplere arbeidet. Dette er mennesker som er aktive i miljøet og som på bakgrunn av sin innsats og sine evner fått mulighet til noe lønn for arbeidet. Eksempel på dette er: Finnmarkløpets kulturprogram, camp Sisa, Kokebok for ekstremt fattige, magasinet Galleri Alta, etablering av Sysa, Cafe Sisa, 4
Oppsummering Kultursenteret Sisa og prosjektvugga har vært en suksess. Vi har hatt mange frivillige som har blitt kjent med lokalsamfunnet og lokalsamfunnet har blitt kjent med dem. I og med at Sisa er et åpent tilbud har det vært mulig for mange å komme innom. Dette har i stor grad skjedd på ulike arrangementer som konserter og lignende. Sisa har også lagt enkelte arrangementer til tidspunkter og steder hvor folk finnes. Blant annet utstillinger på kjøpesentrer, Altaturneringa, Aronnesrocken. Vi opplever en bygde effekt eller venner venners syndrom under arrangementer da det kommer noen som kjenner noen. Her spiller de mange foreningene på Sisa en viktig rolle. Sisa har samarbeidet med videregående skole, og Høgskolen i Finnmark hvor Sisa har vært en del av undervisninga i tillegg til å reise på tur sammen og laget egen festival i Øksfjord, en kystbygd 140 km fra Alta. Det ligger fortsatt et stort potensiale i å arbeide med foreningene som bruker Sisa. Foreningene er både ideelle organisasjoner, interesseorganisasjoner og hobbyforeninger. Tanken var å få til et sterkere samarbeide mellom foreningene. Dette har vi ikke lyktes med. Det er kun 2 3 av totalt 17 foreninger som har samarbeidet om felles arrangementer. Mange forskjellige mennesker har vært engasjert i de ulike aktivitetene Sisa har skapt. En av de viktigste effektene har likevel vært de møteplassene som er skapt der forskjellige mennesker har kommet sammen og bidratt sammen. Stigmatiserte grupper i samfunnet som folk med psykisk helsebakgrunn har sammen med flyktninger/innvandrere skapt felles aktiviteter, og på den måten har en samtidig skapt forståelse og respekt for hverandre. Så vidt vi vet er vi de eneste som har fått dette til. Noe som kan være årsaken for at både HKH Kronprins Håkon og Utenriksminister Jonas Gahr Støre har besøkt Sisa. Men viktigst av alt er den betydningen Sisa har hatt for de enkeltmenneskene som er involvert i Sisa. Flere personer har hatt Sisa som arbeidstreningsprogram og flere har hatt en betydelig egenvekst av å være med på dette. 5
Regnskapsrapport Prosjektvugge 2010 2. prosjektår budsjett regnskap utgifter Lønn daglig leder 350 000 367 300 konsulenttjenester 65 000 81 040 kreativ gruppe 50 000 44 500 lønnsandel Nav inntil 2 pers 50 000 55 680 adm.inkl regnskap 30 000 31 260 reise/promotering 40 000 24 516 totale utgifter 585 000 604 296 inntekter Alta kommune 120 000 Helse og rehab 455 000 Totale inntekter 575 000 Kultursenteret Sisa 29 296 underskudd i prosjektet Totalt 604 296 tekst regnskap reise/promotering Roxrud reklame Sergey Pribylsky adm.inkl regnskap Origo regnskap 3135 6 8 115 utstilling sommertur 1787 Rom Bårstua ekstern gjest 126,99 purregebyr sen innbet 66,99 purregebyr sen innbet 1353,59 Rom Park Hotell ekstern gjest 126,13 purregebyr sen innbet 66,13 purregebyr sen innbet 4587,79 reise batteriet 741 reise John Tore 2345 reise Birgitte 5200 honorar fotokurs 24 516
31260 Lønnsutgifter Prosjektleder 367 300 konsulentjenester Abdul Halim 32 600 konsulentjenester Thaer Badawi 12 800 konsulentjenester Adham Banishamsah 35 640 konsulentjenester Nav lønnsandel Birgitte 55 960 Kreativ gruppe 44 500 Karl Helge kunstprosjekt 7