Potensiell vekst i korridorer for framtidig bybane i Bergensområdet

Like dokumenter
Bybanen som strukturerende element i byutviklingen

Bybanen og byutvikling Sammenheng?

Transportinfrastruktur og byutvikling case Bergen

Strategisk temakart BERGEN 2030

1 DEKNINGSGRAD I DAGENS SITUASJON TRASE NORDOVER TRASE SØR TRASE VEST... 7

1. Litt om byutviklingsmodellen for Bergen

Bergen utfordringer og løsninger for samferdsel. Byrådsleder Monica Mæland

Frå Strategisk næringsplan til behov for næringsarealer. Asbjørn Algrøy, adm. direktør Business Region Bergen

FRAMTIDIG BYBANENETT I BERGENSOMRÅDET

PASSASJERGRUNNLAG UTFYLLENDE NOTAT. Alternativ BA:

NÆRINGSEIENDOM 2008 ONSDAG 23 APRIL BERGEN KINO MAGNUS BARFOTSGATE

Kollektivsystemet fra Bergen sentrum til Bergen vest. Oppstart av kommunedelplan (plan ) og høring av planprogram

Bystruktur på bergensk

Bergen en by i transformasjon

Transportstrategier i kommuneplan for Bergen

17. MAI-RUTER Søndagsruter med ekstra avganger. Bergen Askøy, Sotra og Øygarden

BERGENSREGIONEN 2030PLANLEGGE ELLER LØPE ETTER?

Kommunedelplan for kollektivsystemet fra Bergen sentrum til Bergen vest. Fastsetting av planprogram.

Fagnotat. Strategisk temakart BERGEN BERGEN KOMMUNE Byutvikling/Etat for plan og geodata. Hva saken gjelder. Saksnr.

ANALYSE HORDALAND 2014

Næringsareal. -Dagens nærings- og sysselsettingsstruktur -Dagens arealtilbud -Arealbehov Fortettingspotensial 2040

MERKNAD TIL KOMMUNEPLANENS AREALDEL

Kommuneplanens arealdel 2010

Strategisk kart til kommuneplanen

Vedlegg B: Sammendrag av uttalelser og merknader med fagetatens kommentar

Transportutfordringar i Bergensområdet

ØKONOMISK VURDERING AV UTBYGGINGSALTERNATIVER FOR BYBANENETT

Framtidig bybanenett i Bergensområdet

Miljøløftet Bergen! Morten Sageidet 6. desember 2017

Norske perspektiver; Bergen

BERGEN NÆRINGSRÅD KRISTER HOAAS NÆRINGSPOLITISK RÅDGIVER

Byvekstavtaler i Bergensområdet. Morten Sageidet 27. September 2018

Myrseter senter AS HANDELSANALYSE. April 2013

Program for kollektivterminalar

Bybanen: Hvor står prosessen nå? Filip Rygg (KrF) Byråd for klima, miljø og byutvikling Bergen Næringsråd 29.januar 2014

HORDALAND 3. KVARTAL 2018 DNB EIENDOM NYTT OM NYBYGG. Store variasjoner i tilbudssiden god etterspørsel. Foto: istock.

1

LILAND BIRKELAND ØVRE KOKSTAD ØST NOTAT TRAFIKKVURDERINGER

3. Med henvisning til vedtak i fylkestinget den 12. desember 2006, oversendes saken til Hordaland fylkeskommune.

KOKSTADFLATEN 35 Lokaler til leie/salg

SENTRUMSOMRÅDE I HORDALAND

17. MAI-RUTER Søndagsruter med ekstra avganger. Bergen Askøy, Sotra og Øygarden

PTM (?) PÅGÅENDE ARBEID MED STORBYENE

Kommunedelplan for Birkeland, Liland, Ådland og Espeland. Utvidelse av planområdet. Innarbeiding av framtidig løsning for Flyplassvegen.

Intern korrespondanse

Fyllingsdalen. Gnr. 22, 23 og 24. Områderegulering for Fyllingsdalens sentrale deler. Vedtak om oppstart planarbeid og planprogram til høring

BYBANEN TIL FLESLAND OG BUSSRUTENE I YTREBYGD

Klima i areal- og transportplanlegging: Kvifor er god planlegging av næringsareal viktig?

Fagansvarlig Sted- og Byutvikling i Asplan Viak Sivilarkitekt og byplanlegger Fredrik Barth

NOTAT. BYBANEN RÅDAL - FLESLAND FASE 2 REGULERINGSPLAN Trafikk. Bybanen Utbygging

Kommunedelplan for kollektivsystemet

Intern korrespondanse

Senterstruktur- og handelsanalyse for Bergensområdet

Fortsatt få nye boliger for salg i Bergen sentrum

TRAFIKALE VIRKNINGER AV AREALPLANER (PTM)

KDP Birkeland, Liland og Espeland

Dato: 5. april Rv 555 Sotra - Bergen. Høring av revidert planprogram og valg av prinsipp for videre planbehandling

Planprogram for reguleringsplan

AREALPLANER OG RTM PTM/INMAP

PROSJEKTLEDER. Irene Våge OPPRETTET AV

Byrådssak 271/16 2. Prinsippsak - Strategisk temakart BERGEN 2030 ESARK

Til: Byrådsavdeling for byutvikling Kopi til: Fra: Plan- og bygningsetaten Dato:

Varehandelsrapporten Bergen 15. juni 2017 V Regiondirektør Erik M. Throndsen

ATP-arbeid i forbindelse med KU for Arnatunnelen i Bergen

Skulebruksplan Hordaland fylkeskommune Hordaland fylkeskommune prognosar Vedlegg 4

VEDLEGG 6E. Innspill om endringer i Senterområder og I/K/L områder

Klima, miljø og byutvikling Byråd Filip Rygg

Kommentar til KPA 2016 Storavannet Terminal

Utfyllende innspill til kommuneplanens arealdel

BERGEN VOKSER SENTRUM STOPPER. Byliv og næring i sentrum Krister Hoaas Bergen Næringsråd

Brukerundersøkelse for hjemmesykepleien i Bergen kommune

ANALYSE HORDALAND 2013

HORDALAND 1. KVARTAL 2019 DNB EIENDOM NYTT OM NYBYGG. Store variasjoner mellom hva som tilbys og lokale preferanser i Hordaland.

Høring Regional areal- og transportplan for Bergensområdet. Forslag til uttalelse.

STRATEGISK TEMAKART NANCY JØSSANG LEDER RESSURSGRUPPE BYUTVIKLING BERGEN NÆRINGSRÅD

Varehandelsrapporten optimisme i varehandelen til det kommende året

Bystyret behandlet den 26. mai 2008 sak om innfartsparkering, sak 94-08, og fattet følgende vedtak:

Hvordan innarbeide klima i plan?

Antall nye bergensere pr år frem til 2030

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, næring og klima/etat for plan og geodata. Byrådsavdeling for Byutvikling, Næring og Miljø Etat for plan og geodata

Oppdragsbeskrivelse - Ideutvikling for sentrale deler av Fyllingsdalen

Byvekstavtalen og betydningen for Bergen

Forslag til reguleringsplan for Bybanen strekning Rådal - Flesland. Plannummer gangs behandling.

NÆRINGSEIENDOM 2012 TIRSDAG 24. APRIL BERGEN KINO MAGNUS BARFOTSGATE

Plan og kvalitetsprogram Knarvik Knarvik og andre

OMRÅDEREGULERINGSPLANER KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

Fortetting og alle gode formåls plass. Mette Svanes, plansjef Bergen kommune, Byutvikling, klima og miljø november 2013

Rang fylket FASTLEGEKONTOR Kommune. Konkret info. Antall leger. Rang landet. Snitt pr liste. Konkret service. Generell info.

Saksnr: Saksbehandler: MEIV Delarkiv: SARK-1122

Bybanen som byutvikler

Informasjon om. Endring av. 16. august 2010

Byrådssak 329/15. Høring - utkast til regional areal- og transportplan for Bergensområdet ESARK

BERGEN KOMMUNE BEFOLKNINGS- FREMSKRIVNINGER OG TRANSPORTBEREGNINGER 2040 KARAKTERISTIKA I TRANSPORTMODELLER. Bergen kommune Etat for plan og geodata

Fremtidens transportsystem hvilke valg står vi overfor?

BYBANEN hvordan bør veien gå videre? Næringsrådet

Strategier for utvikling av transportsystemet i og rundt det sentrale byområdet - innspill til KVU / KS1 Regionpakke Bergen

REGIONALT UTSYN

Gjennomgang av områder for fremtidig boligbebyggelse i KPA2010

Hvilket samfunn skal vi bli?

Transkript:

Framtidig bybanenett i Bergensområdet Vedleggsnotat 3 Potensiell vekst i korridorer for framtidig bybane i Bergensområdet Innhold 1. Grunnlagsmateriale og forutsetninger for vekstpotensial i korridorene...2 1.1 Grunnlag material og forutsettinger for vekstpotensial rundt bybanestoppene...2 1.2 Grunnlag material og forutsettinger for vekstpotensial nye feltene...2 1.3 Nordre Åsane...2 1.4 Grunnlagsmaterial og forutsettinger for vekstpotensial i næringsområdene...3 1.5 Grunnlagsmaterial og forutsettinger for vekstpotensial i nabokummunene...4 2. Vekspotensial i korridorene...7 K0: Sentrum Rådal...8 K1: Rådal Flesland...8 K2 : Sentrum- NHH-Åsane senter-hordvikneset - Knarvik...8 K3: Sentrum - Laksevågneset - Straume...9 K4 : Sentrum - Fyllingsdalen- Straume...9 K5: Sentrum - Fyllingsdalen - Flesland...10 K6: Sentrum - Minde - Fyllingsdalen - Straume...10 K7: Sentrum Arna...10 K8: Sentrum Osøyro...10 K9: Storavatnet - Kleppestø...11 1

1. Grunnlagsmateriale og forutsetninger for vekstpotensial i korridorene 1.1 Grunnlag material og forutsettinger for vekstpotensial rundt bybanestoppene Grunnlag for fortettingspotensialet rundt bybanestoppene kommer fra Asplan Viaks ATPanalyser for videreutvikling av bybanen fra 2006. Potensial nye er og ansatte rundt bybanestopene ble lagt inn i et moderat alternativet. I et høyt alternativ ble det lagt til grunn en sterkere fortetting (+20 %) enn den som var beregnet i Asplan Viaks analyse. Selv om dette blir kalt en moderat prognose, er det grunn til å understreke at fortettingen i Asplan Viaks analyse i noen av områdene kan ansees å være ambisiøs. På den andre siden er det eksempler både i Bergen og andre steder som viser at fortettingspotensialet og arealutnyttelsen kan ligge godt over de tall som er presentert i denne studien. Den faktiske arealutnyttelsen må selvsagt sees i forhold til de stedsspesifikke forutsetninger ved hver enkelt lokalitet. I denne overordnete analysen er det valgt å legge Asplan Viaks tall til grunn som basis, dvs det som er her er kalt moderat alternativ. Nedenfor er mulighet for økt fortetting rundt bybanestoppene vurdert mer nøyaktig slik at vi får et høyt alternativ med differensiert økt fortetting i korridorene. 1.2 Grunnlag material og forutsettinger for vekstpotensial nye feltene Grunnlag for antall er i nye er i felt, er tatt fra Kommuneplanens Arealdel 2006-2017. Områdene ble kategorisert som innenfor eller utenfor aktuelle bybanetrase. Bare er som ligger innenfor en aktuell trase er beregnet med økt tetthet i det høye alternativet. I det høye alternativet er det i disse områdene beregnet en økt tetthet til 4 er pr (middel/høy tetthetsnivå I Bergen). Tettheten er ikke økt i de nye områdene utenfor aktuelle traseer. I en byutviklingsstrategi som i større grad skal bygge opp under kollektivsystemet, og særlig i de aktuelle bybanekorridorene, kan det være aktuelt å fjerne eller redusere omfanget av disse områdene. 1.3 Nordre Åsane Ett av byutviklingsområdene i kommuneplanen behandles spesielt. Dette er området nord i Åsane, ved Almås - Hylkje - Hordvikneset der det i kommuneplanen satt av store sammenhengende felt i uutbygde områder uten direkte sammenheng med eksisterende byggesonen. Dette området ligger i korridor K2-3. Riktig tetthetsnivå for et slikt område bør vurderes i 2

forbindelse med den nye Kommuneplan dersom det skal være aktuelt med bybanebetjening her. I denne analysen har vi forsøkt å vise effektene av en vesentlig høyere arealutnyttelse enn det som ligger inne i planene. Gjeldende Kommuneplan viser en tetthet på 1 til 1,5 er pr i dette området, som gir potensial for ca 3000 nye er. Benchmarking av nye områder utviklet under forutsetning av de skal betjenes med bybane, har ofte en tetthet på ca 5 til 6 er pr. I det høye alternativer er det langt til grunn en økning til 5 er pr i områdene på strekningen Åsane-Knarvik i korridor K2-3. Det må understrekes at en vesentlig økning av tettheten i disse områdene vil gi en annen bystruktur med annen differensiert bruk av arealene. Det vil bl.a gi grunnlag for og behov for andre typer og størrelser på fellesarealer. Dette gjør at om vi regner tetthet for bruttoarealer, bør tettheten ligge under 5 pr. I vedleggsnotat 2 er det vist eksempler på ulik tettheter. 1.4 Grunnlagsmaterial og forutsettinger for vekstpotensial i næringsområdene Antall ansatte i store næringsområder (Midttun, Nyborg) er beregnet med 5 ansatte pr i det konservativt alternativet, og opp mot 10 ansatte pr i det høye alternative. I K0-korridoren er Asplan Viaks beregning for fortetting rundt bybanestoppene brukt i det moderate alternative (ca 14 000 nye arbeidsplasser på hele strekningen). Kommuneplanen gir en potensial på 27 300 nye arbeidsplasser på Mindemyren. Dette ble derfor lagt in 22 000 i tillegg til det 14000 i det høye alternativet (forutsetning: 5000 var allerede beregnet i fortettingen) For næringsområdene i Ytrebygda (Kokstad/Sandsli) i korridor K1 (Rådal-Flesland) er Asplan Viaks beregninger av potensial for nye ansatte brukt. Dette er sammenliknet med resultater fra en studie (notat) utført av Bergen Kommune Utviklingsområder Ytrebygda fra 2008. Den lave prognosen i denne studien treffer ca antallet i Asplan Viaks analyse (8700/6300), mens den høye prognosen viser et potensial på 20.400 nye arbeidsplasser. Dette ble brukt som antall i høyt alternativ. 3

NYE BOLIG FELT REF: KP bygging i felt B22 til 28 utenfor traceen - B48 innefor 15 839 17 309 ARBEIDSPL. MOD-ERAT FORTETTING NÆRINGSOMRÅDE Fortetting av Kokstad / Sandsli STUDIET HENTET FRA KOMMUNE: UTVIKLING YTREBYGDE IKL10/11 1160 5 800 11 600 Kokstadveien 49 343 735 Dolvik-Liland 50 250 500 Espeland-Lønningen 466 93 2 330 Espehaugen Lønningen 274 685 1 370 Lønningen 2 99 248 495 Kvernhusbakken 83 208 1 038 Birkelandsvatnet Lufthavn Flesland Brakhaugen 80 560 1 200 Håvardstunvatnet 75 525 1 125 TOTAL 2336 8711 20393 1.5 Grunnlagsmaterial og forutsettinger for vekstpotensialet i nabokummunene Befolkningsvekst Det foreligger ikke data for fortetting og arealutvikling som gir grunnlag for en vurdering av potensial for befolkningsvekst i storsoner i hver av nabokommune i 2040. Det er derfor tatt direkte utgangspunkt i befolknignsprognosene fra SSB på kommunenivå. SSB gir data frem til 2030, - vekst til 2040 er trendframskrevet til 2040. Kommune 2010 2020 Prognose fra SSB vekst 2010-2020 2030 vekst 2020-2030 2040 grunnlag for vekst 2030-2040 = samme veks % som periode 2020-2030 innbyggere 2040 % veks 2010-2040 er i hele kommune 2.7 p. p. er Os 16840 20525 22 % 23770 16 % 27573 10733 64 % 3 975 Fjell 22116 26234 19 % 30136 15 % 34958 12842 58 % 4 756 Askøy 24930 30581 23 % 35772 17 % 41496 16566 66 % 6 135 Lindås 14255 16223 14 % 18000 11 % 20880 6625 46 % 2 454 Meland 6499 7501 15 % 8454 13 % 9807 3308 51 % 1 225 I moderat alternativ, er det forutsatt en vekst som er 80% av veksttakten i kommunene, og i progressivt alternativ er det forutsatt en vekst som 120% av veksttakten i kommunene. 4

Kommune antall er i storsonen 2009 veks i kommune er med gjennomsnitig vekst i storsonen 2040 er i stor sonen 2040 Konservativ alternativ (80%) er i stor sonen 2040 Progressivt alternativ (120%) Os 4998 64 % 3186 2548 3823 Fjell 3930 58 % 2282 1826 2738 Askøy 7806 66 % 5187 4150 6224 Lindås 1098 46 % 510 408 612 Meland 1213 51 % 617 494 741 I noen av kommunene er det store planner/transformasjon i gang som kan gi en kraftigere veks i sentrale deler av kommunene. I videre arbeidet - som skal ta utgangspunkt i en spesifikk trace- blir det vurdert en mer nøyaktig potensial for veks i senterområdet av hver kommune. Straume på Lille Sotra: Det er grunn til å behandle Straume spesielt ettersom mulighet for bybane er ett element i valg av nytt Sotrasamband. Dersom en eventuelle bybane skal gå til Straume, må en ny bro dimensjoneres for å kunne ta en bybane. I tillegg er Straume sentrum i en transformasjonsprosess som vil gi en sterk fortetting i sentrumsområdet og på Lille Sotra med mulighet for betydelig befolkningsvekst og høy tetthet. I følge befolkningsprognosen for Lille Sotra (fra Fjell Kommune), vil folketallet øke fra ca 8.800 i 2009 til ca 14.000 i i 2040. Dette gir en vekst på +58% med behov for ca 1900 er. Det foreligger planer for flere tusen nye er i området Straume-Bildøyna, og ca 1000 i selve sentrumsområdet. Dersom alle disse planene blir realisert, vil veksten bli høyere enn gjeldende befolkningsprognoser i området. 5

Vekst i antall arbeidsplasser Grunnlagg for vekst i antall arbeidsplasser i nabokommunene tar utgangspunkt i Asplan Viaks rapport Arbeidsreiser i Bergensregionen med data fra 2006. Det er lagt til grunn 40% vekst i det konservative alternativet og samme vekst som befolkningsvekst i kommune for det progressivt alternativet. ARBEIDSPLASSER MODERAT Kommune 2010 Gj.snitt 40% vekst arbpl. 2040 samme %vekst som befolkningsvekst i Kommune arb. pl. 2040 Os 4261 40 % 1704 64 % 2716 Fjell 4021 40 % 1608 58 % 2335 Askøy 4710 40 % 1884 66 % 3130 Lindås 4982 40 % 1993 46 % 2315 Meland 1383 40 % 553 51 % 704 6

2. Vekspotensial i korridorene Knarvik K2-4 Hordvikneset K2-3 Åsane K2-2 Kleppestø NHH K2-1 Arna K3-3 K4-4 K6-5 Straume Fyllingsdalen K9 Storavatnet K3-2 K4-3 K6-4 K3-1 K4-1 K5-1 Sentrum K6-1 Mindemyren K7 K4-2 K6-3 K6-2 K0 K5-2 Flesland K1 Rådal K8 Til Osøyro Aktuelle transportkorridorer og inndeling i storsoner. 7

K0: Sentrum Rådal K0: SENTRUM - RÅDAL REF: Fortettting i Bybanekorridor B2 sør: Starhusgt- - Aplan Viak Rådal 14 369 36 669 5 237 6 284 FORTETTING MIDTUN NÆRINGSOMRÅDE REF: KP 294 1 470 2 940 B48 innenfor NYE BOLIG FELT REF: KP bygging i felt traceen 13 30 2,3 52 4 B22 til 28 utenfor REF: KP bygging i felt traceen 1 829 2 065 1,1 2 065 TOTAL K0 15 839 39 609 7 332 8 401 eksisterende boenh 39 140 39 140 % vekst i korridor K0 19 % 21 % p. K1: Rådal Flesland K1: RÅDAL - FLESLAND p. NYE BOLIG FELT REF moderat alt. Fortettting i Bybane Korridor - Aplan Viak traseen går gjennom eksisterende områder. 6 316 20 400 9 944 11 933 bygging i felt - innenfor traseen B45+31+30 innenfor traceen 341 780 2 1 364 4 B33 +B50+28+49 utenfor 821 910 1 910 TOTAL K1 Rådal - Flesland 6 316 20 400 11 634 14 207 eksisterende boenh 4 608 4 608 vekst i korridor 252 % 308 % K2 : Sentrum- NHH-Åsane senter-hordvikneset - Knarvik K2: SENTRUM-ÅSANE-HODVIKNESET-KNARVIK TIL ÅSANE 21 165 25 398 15 661 18 793 TOTAL K2-1 og K2-2 Sentrum- Åsane 21 165 25 398 15 661 18 793 eksisterende boenh 34 900 34 900 % vekst i korridor 45 % 54 % Fortetting av næringsområde Nyborg 547 2 735 5 470 Ny området - Flakveit 640 1 280 2 3 200 5 NYE BOLIG FELT- Almåshaugane- B6,7,8,44,9,10 2 971 2 930 1,0 14 855 5 NYE BOLIG FELT- Hordvikneset B1,2,3,4 369 544 1,5 1 845 5 NYE BOLIG FELT- Ulset(ferdig regulert) 510 510 Nye næringsområder I/K/L1 og 2 218 1 090 2 180 TOTAL K2-3 Åsane - Hordvikneset 3 825 7 650 5 264 20 410 eksisterende boenh 2 078 2 078 % vekst i korridor 253 % 982 % Utvikling Meland 80%(lavt) 120%(høyt) av SSBs vekst (51% av 1213 er) 553 704 495 742 Utvikling Knarvik 80%(lavt) 120%(høyt) av SSBs vekst (46% av 1098 er) 1 993 2 315 404 606 TOTAL K2-4 Hordvikneset- Knarvik 2 546 3 019 899 1 348 eksisterende boenh 2 311 2 311 % vekst i korridor 39 % 58 % TOTAL K2 Sum 21 824 40 552 eksisterende boenheter 39 289 39 289 % vekst i korridor 55,5 % 103,2 % p. 8

K3: Sentrum - Laksevågneset - Straume K3: SENTRUM - LAKSEVÅG- LODDEFJORD-STRAUME via Puddefjordsbroen NYE BOLIG FELT korridor B2 vest over Puddefjordsbroen via Laksevåg 6 497 7 796 7 458 8 950 bygging i felt - innenfor traseen B37,38,41 357 615 1,7 1 428 4 bygging i felt - utenfor traseen B34,35,36,39,40 938 1 745 1,9 1 745 TOTAL K3-1 og K3-2 Sentrum - Storavatnet 6 497 7 796 9 818 12 123 eksisterende boenh 34 745 34 745 % vekst i korridor 28 % 35 % p. STRAUME 80% (lavt alt.) - 120% (høyt) av SSBs vekst (58%). eksisterende (3930 er) 1 608 2 332 1 824 2 735 TOTAL K3-4 Storavatnet- Straume 1 608 2 332 1 824 2 735 eksisterende boenh 4021 4 021 3 930 3 930 % vekst i korridor 40 % 58 % 46 % 70 % TOTAL K3 Sum 11 642 14 858 eksisterende boenheter 38 675 38 675 % vekst i korridor 30 % 38 % K4 : Sentrum - Fyllingsdalen- Straume K4: SENTRUM - FYLLINGSDALEN - LODDEFJORD - STRAUME potensiell strekning sentrum-fyllingsdalen: forutsetning = halv parten av total potensial i korridor B2 sør 7 185 8 621 2 619 3 142 TOTAL K4-1 Sentrum - Fyllingsdalen 7 185 8 621 2 619 3 142 eksist. er 34 306 34 306 % veks K4-1 8 % 9 % p. potensial rund bybanestop i stekning fyllingsdal - Loddefjord 2 689 3 227 482 578,4 potensial ligger i de nye områdene B37+B41+IKL14 NYE BOLIG FELT bygging i felt - innenfor traseen B37,41,B38 357 615 1,7 1 428 4 bygging i felt - utenfor traseen B35,36 465 1 020 2,2 1 020 ny næringsareal IKL 14 93 465 930 TOTAL K4-2 og K4-3 Fyllingsdalen - Storavatnet 93 3 154 4 157 2 117 3 026 eksist. er 5 208 5 208 vekst i K4-2 og K4-3 41 % 58 % STRAUME 80% (lavt alt.) - 120% (høyt) av prognisis veks (58%). eksisterende (3930 er) 1 608 2 332 1 824 2 735 TOTAL K4-4 Storavatnet - Straume 1 608 2 332 1 824 2 735 eksist. arbpl./er 4 021 4 021 3 930 3 930 vekst i K4-4 40 % 58 % 46 % 70 % TOTAL K4 Sum 11 947 15 110 6 559 8 904 eksisterende boenh 43 444 43 444 vekst i korridor K4 sum % 15,1 % 20,5 % 9

K5: Sentrum - Fyllingsdalen - Flesland K5: SENTRUM - FYLLINGSDALEN - FLESLAND korridor B1 sør 7 317 8 780 16 825 20 190 NYE BOLIG FELT- ved flesland B30 59 80 1,4 236 4 TOTAL K5 sum 7 317 8 780 16 905 20 426 eksisterende boenh 35 433 35 433 vekst i korridor K5 sum % 47,7 % 57,6 % p. K6: Sentrum - Minde - Fyllingsdalen - Straume K6: SENTRUM - MINDE- FYLLINGSDALEN - LODDEFJORD - STRAUME korridor A2 vest 8 612 35 912 12 338 14 806 bygging i felt - innenfor NYE BOLIG FELT traseen B37,38,39,40,41 632 1 040 1,6 2 528 4 bygging i felt - utenfor traseen B34,35,36 1 320 1 320 TOTAL K6-1,K6-2, K6-3 8 612 35 912 14 698 18 654 eksisterende boenh 37 834 37 834 % vekst i Korridor 38,8 % 49,3 % p. STRAUME 80% (lavt alt.) - 120% (høyt) av SSBs vekst (58%). eksisterende (3930 er) 1 608 2 332 1 824 2 735 TOTAL K6-4 og K6-5 Loddefjord- Straume 1 608 2 332 1 824 2 735 eksist. er 3 930 3 930 % vekst i Korridor 46 % 70 % TOTAL K6 sum 16 522 21 389 eksisterende boenh 41 814 41 814 vekst i korridor K6 sum % 39,5 % 51,2 % K7: Sentrum Arna K7: SENTRUM - ARNA p. sentrum zone fra Norconsult KP- 435 Nøstet, 1370 Dokken, 500 (?) lungegårdshøyden 435 2 305 NYE BOLIG FELT Innenfor aktuel trase B20+16 625 400 0,6 3 125 5 Utenfor aktuel trase B21+17+19+15+47+11 +12+13+14+43 2 092 2 145 1,0 2 145 TOTAL K7 sentrum-arna 2 545 7 575 eksisterende boenh 19 861 19 861 vekst i korridor % 12,8 % 38,1 % K8: Sentrum Osøyro K8: RÅDAL - OSØYRO 80% (lavt) 120%(høyt) av SSBs vekst ( + 64% av 4998) 1 704 2 727 2 559 3 838 vekst i kommune TOTAL K8 Rådal- Osøyro 1 704 2 727 2 559 3 838 eksisterende arbpl./boenh 4 998 4 998 % vekst i korridor 51,2 % 76,8 % p. 10

K9: Storavatnet - Kleppestø K9: Storavatnet - KLEPPESTØ 80% (lavt) 120%(høyt) av SSBs vekst ( + 66% av 7806) 1 884 3 120 3 997 5 995 vekst i kommune TOTAL K8 1 884 3 120 3 997 5 995 eksisterende boenh 7 806 7 806 vekst i korridor % 51,2 % 76,8 % p. 11