Matematikk-tiltak Fra vanske til mestring med fokus på tiltak Olaug Lona Svingen Matematikksenteret
Innhold Hvem er eleven som presterer lavt i matematikk? Hvordan styrke undervisningspraksis? Hva er særlig viktig for denne elevgruppen? Intensiv opplæring 2
Kvikkbilde 3
Hvem er eleven som presterer lavt i matematikk? (Schmidt 2016) 4
Hva er årsakene til vansker?
Hvorfor fungerer ikke spesialundervisning? Manglende spesialpedagogisk lærerkompetanse Lav forventninger, ambisjoner og aspirasjon Segregert organisering av undervisningen Instrumentell orientering i opplæringen (P.Haug) 6
Fasemodellen Modell for vurderings- og tiltaksprosesser (Noe omarbeidet etter Forum for matematikkmestring, 2010) 7
Kartlegging Tester/prøver Nasjonale prøver, kartleggingsprøver og læringsstøttende prøver M-prøvene Alle teller Kartleggeren Prøver fra lærebøker Andre vurderingskilder My favourite no Læringsdialog Bevisst bruk av spørsmål, ventetid spørsmål og svar Observasjon Egenvurdering Tenk, gå sammen og del (Think, pair and share) Prøving/feiling Finn og juster, egenvurdering ABCD-kort Exit-lapper Elevprodukt Læringslogg Mappevurdering 8
Hva kartlegger PPT? Dynamisk kartlegging? Kognitive forutsetninger Minnefunksjon/oppmerksomhet Prosesseringstempo Emosjoner 9
Matematikkompasset Kontekst Intensjoner for matematikkopplæring Matematiske (sam)handlinger (Dalvang and Daland 2016) 10
Sakkyndig vurdering I hvilken grad svarer sakkyndig vurdering på intensjonene for matematikkundervisningen? 11
12
13
Hvordan styrke undervisningspraksis? Alle kan lære viktig matematikk Bygge på barnets tenkning Bruke og knytte sammen matematiske representasjoner Utvikle fleksible strategier Velge oppgaver som fremmer resonnering og problemløsning 14
Intensiv undervisning I en begrenset tidsperiode Liten gruppe elever Flere korte økter i løpet av uken Forpliktende Tydelig struktur 15
Innhold 1. Undervisning skal være eksplisitt og systematisk. Dette inkluderer å gi elevene modeller for problemløsning, verbalisere tankeprosessen, guidet øving og hyppige tilbakemeldinger. 2. Undervisning der elevene lærer å løse tekstoppgaver som er basert på en felles underliggende struktur. Elevene lærer strukturer til ulike oppgaver, hvordan kategorisere oppgaver basert på struktur og hvordan løse ulike oppgaver. Det innebærer også å lære å kjenne underliggende struktur i kjente og ukjente oppgaver og overføre løsningsmetoder fra det kjente til det ukjente. 3. Læringsressurser skal gi elevene mulighet til å arbeide med visuelle representasjoner for matematiske ideer. Læreren må bruke representasjoner på en slik måte at det synliggjør de matematiske ideene de representerer. 4. 10 minutter i hver undervisningsøkt skal settes av til å utvikle effektive strategier i tallbehandling. (Gersten, Beckmann et al. 2009) 16
Kompetanseutvikling Kompetanseutviklingspakker som bli liggende på www.matematikksenteret.no Pakker og moduler hvor skole og PPT kan samarbeide Pakker: Kom godt i gang Vurderingspraksis Oppfølgingspraksis 17
Veien videre Hva kan PPT bidra med? Hvilken kompetanse trenger PPT å utvikle? 18
Referanser Schmidt, M. C. S. (2016). "Dyscalculia maths difficulties. An analysis of conflicting positions at a time that calls for inclusive practices." European Journal of Special Needs Education 31(3): 407-421. Sjöberg, G. (2006). Om det inte är dyskalkyli-vad är det då?: en multimetodstudie av eleven i matematikproblem ur ett longitudinellt perspektiv, Umeå universitet. Dalvang, T. and E. Daland (2016). "Matematikkompasset." Bedre skole(3): 72-76. Gersten, R., et al. (2009). Assisting students struggling with mathematics: Response to intervention (RtI) for elementary and middle schools. 19
Takk for meg! www.matematikksenteret.no Olaug.svingen@matematikksenteret.no 20
Bygge på barnets tenkning Hva er viktig å legge merke til elevenes tenkning? Planlegge for «å se» elevenes tenkning Tolke elevenes tenkning i lys av deres læring Hvordan skal man respondere til elevenes tenkning? 12.10.2017 21
Bruke og knytte sammen matematiske representasjoner Visuell Fysisk Symbol Kontekst Muntlig 12.10.2017 22
Utvikle fleksible strategier Direkte modellering Tellestrategier Effektive strategier 12.10.2017 23
Velge oppgaver som fremmer resonnering og problemløsning Krakker og bord Tenk dere at en snekker lager krakker med 3 bein og bord med 4 bein. En dag hadde snekkeren brukt opp 33 bein. Hvor mange stoler og bord kan han ha laget? Del ut hobbypinner eller fyrstikker til elevene, slik at de kan bruke dem til hjelp. La elevene holde på med problemet en stund før du kommer med neste utfordring: Finnes det mer enn en løsning? Finn alle mulige løsninger. Dokumenter at løsningene passer, og vis hvordan dere er sikre på at dere har funnet alle. 12.10.2017 24