Finanskomiteen Att.: Komitesekretær Unni Feiring Stortinget 0026 Oslo Dato 16.10.2012 Deres ref: Unni Feiring Vår ref: drv Abelias kommentarer til statsbudsjettet 2013 - Finanskomiteen Den økonomiske situasjonen er godt analysert og beskrevet i Nasjonalbudsjettet og Regjeringen fortjener ros for at man velger å drøfte flere viktige utfordringer norsk økonomi står overfor. Regjeringens forslag til statsbudsjett er imidlertid i for liten grad tilpasset utfordringene. Profilen i statsbudsjettet er i hovedsak "uendret eller litt mer til alt". Abelia mener at det vanskelige, men nødvendige, er å vri pengebruken fra områder der vi må bli mer effektive, til områder som bidrar til å bygge ny kunnskap; bedre IKT-infrastruktur, bedre rammevilkår for gründere og innovatører i etablert næringsliv, samt mer moderne forskningsutstyr på institutter og universiteter. I NHOs høringssvar til Finanskomiteen fremgår at utviklingen i norsk økonomi, til tross for den sterke økonomiske nåsituasjonen, er utfordrende: Investeringsnivået utenom olje- og gassnæringen er lavt, til tross for oppgangskonjunktur i Norge. Det skyldes delvis internasjonal nedgangskonjunktur, men også strukturelle endringer som gjør det stadig mindre attraktivt å investere i Norge. Produktivitetsutviklingen er svak og det indikerer at investeringstørken påvirker økonomien på en langsiktig negativ måte. Gitt disse bekymringene, savner Abelia en strategi i statsbudsjettet for å redusere det offentliges kostnader gjennom økte effektiviserings- og innovasjonsbidrag fra privat næringsliv og en mye større vektlegging av tiltak som kan øke investeringslysten og øke produktiviteten i norsk næringsliv, særlig i de deler av som verken inngår i, eller i beskjeden grad leverer produkter og tjenester til olje- og gassnæringen. Helt konkret bør det foretas: En målrettet satsing på de næringsrettede virkemidler i Forskningsrådet, Innovasjon Norge og SIVA som utløser økte private investeringer i forskning og innovasjon, ref. NHOs innovasjonspolitiske dokument "Innovasjon+" En ekstern kartlegging og gjennomgang av statlige risikokapitalaktører for å sikre tilstrekkelig og nødvendig finansiering i investeringskjeden fra tidlig fase; tilskudds- og pollenkapital, til sen fase; såkorn- og venturekapital. En strategisk satsing for å sikre økt innovasjonseffekt av offentlige anskaffelser. Dette markedet beløper seg til 400 milliarder årlig. En satsing må derfor ledsages av finansielle insentivmekanismer som står i forhold til størrelsen av markedet og potensialet som finnes for å la offentlig sektor bli en innovasjonsdriver for privat næringsliv.
Kort om Abelia Abelia representerer kunnskapsnæringen, en bransje i vekst som i dag sysselsetter om lag 500 000 personer i Norge. Abelia organiserer bedrifter innen IKT, kunnskapsintensive konsulenttjenester og kreative virksomheter. I tillegg representerer Abelia viktige deler av Norges kunnskap-, forsknings-, og innovasjonsinfrastruktur, det vil si den private undervisningssektoren på alle utdanningsnivåer, de uavhengige forskningsinstituttene og Norges forsknings- og kunnskapsparker. En målrettet satsing på næringsrettede virkemidler som utløser økte private investeringer i forskning og innovasjon I politikkdokumentet "INNOVASJON+" presenterer NHO konkrete forslag til en offensiv innovasjonspolitikk som viser hva som kreves for å lykkes med innovasjon og omstilling i høykostlandet Norge. "INNOVASJON+" ser spesielt på tre utfordringer: hvordan få nye bedrifter til å vokse, hvordan støtte innovasjon i etablerte bedrifter og hvordan bidra til bedre næringsmiljøer gjennom en aktiv klyngepolitikk. I statsbudsjettet kan det spores lite av den offensive satsingen på næringsrettede virkemidler som Abelia og resten av NHO-fellesskapet mener er nødvendig "INNOVASJON+" tar til orde for en vekstsatsing på 2,2 milliarder som også er i tråd med Stortingets intensjon ved etableringen av handlingsregelen under Regjeringen "Stoltenberg 1". NHO, Norsk Industri og Abelia er samstemmige i at næringsrettet FoU nok en gang ikke er et prioritert satsingsområde for Regjeringen over statsbudsjettet. Det er verdt å merke seg at også Forskningsrådet deler denne vurderingen. Det er likevel noen positive, men lite omfangsrike endringer i statsbudsjettet som bør nevnes: Brukerstyrt innovasjonsarena - BIA-programmet i Forskningsrådet gis en økning på om lag 10 mill. kr, til 385 mill. kr. Dette er en åpen konkurransearena hvor prosjekter fra ulike bransjer konkurrerer. I dag blir svært mange gode prosjekter avvist på grunn av stramme budsjettrammer. Til tross for at en liten økning hjelper, mener Abelia at rammen for BIA bør trappes opp mot 1 milliard kroner i 2015. En styrking av den landsdekkende etablerertilskuddsordningen i Innovasjon Norge som var på 34 mill. kr i 2012 varsles, og Nærings- og handelsdepartementet (NHD) går dermed fra detaljstyring til rammestyring av Innovasjon Norge over sitt budsjett. Det er i seg selv en positiv endring som Abelia også har bedt om, men det er viktig å være klar over at det skjer innenfor NHD-budsjettets begrensede rammer og at andre departementer vil fortsette med detaljstyring over sine budsjettposter. Konkret forventes Innovasjon Norge nå å prioritere landsdekkende etablerertilskudd innenfor budsjettposten "Innovasjonslån, garantier og tilskudd", en post på til sammen er på 233,2 mill. kr, uendret fra fjorårets statsbudsjett. En økning til landsdekkende etablerertilskudd vil i hovedsak innebære lavere rammer for landsdekkende innovasjonslån, da rammene for maritim utvikling og landsdekkende utviklingstilskudd ligger fast. Den varslede endringen er derfor en omprioritering med sikte på økt vektlegging av et godt virkemiddel på bekostning av et annet godt virkemiddel. Den endelige rammefordelingen innenfor budsjettposten vil behandles av hovedstyret i Innovasjon Norge i løpet av 2012. Abelia mener at 150 mill. kr er et riktig nivå på denne ordningen, men innser at økningen innenfor de rammer NHD har gitt Innovasjon Norge, vil bli betydelig mindre.
Sett i lys av at pauseknappen ser ut til å være slått på for næringsrettet FoU og innovasjon vil Abelia peke på at følgende effektive og vekstfremmende virkemidler i Forskningsrådet, Innovasjon Norge, SIVA bør styrkes i dette og kommende års statsbudsjett: Etabler resultatbasert finansiering av inkubasjon (SIVAs inkubatorprogram) og teknologioverføring (FORNY2020/TTO) etter modell av "Innovationsbron" i Sverige. Resultatbasert finansiering skal premiere de innovasjonsmiljøer som får til best resultater i form av finansiell avkastning + samfunnsnytte (effekter på sysselsetting og skatteinntekter) over tid. Etablering av tydelige kriterier vil føre til bedre resultater og økt samfunnsøkonomisk effektivitet. Derfor bør begge programmene gradvis styrkes under en omstillingsperiode som bør kunne gjennomføres i løpet av to år. Bevilgningene til SIVAs inkubatorprogram og Forskningsrådets program FORNY2020/TTO bør ligge på 150 mill. kr hver årlig, etter at systemet med resultatbasert er implementert. IFU/OFU-ordningen tildeler kontrakter i form av støtte til samarbeid hvor en liten eller mellomstor leverandør forsker frem eller utvikler en løsning for en annen bedrift eller offentlig kunde. Det er en velfungerende ordning som utløser en sterk innovasjonsdynamikk, men ordningen er altfor lite brukt av kunder i offentlig sektor. Arbeidet for å få flere offentlige aktører til å bruke ordningen bør derfor styrkes i tråd med anbefalingen i den nylig gjennomførte evalueringen. Ordningen er i dag på 285 mill. kr. Innen 2015 bør den totale rammen være på 600 mill. kr. Nærings- og handelsdepartementet bør presisere overfor Innovasjon Norge at støtte fra IFU/OFUordningen ikke skal være avhengig av at leverandørbedriften også har fått godkjent et SkatteFUNN-prosjekt. Dette er to helt forskjellige ordninger; IFU/OFU er en tilskuddsordning og SkatteFUNN et skatteinsentiv som trekkes fra først et år i ettertid. Dagens praksis i Innovasjon Norge skaper helt unødvendige likviditetsutfordringer for bedriftene, som må skrive tilpassede søknader for begge ordninger. Det tar tid og skaper praktiske problemer. Nærings-Ph.D.-ordningen i Forskningsrådet er en relativt ny ordning som direkte stimulerer til økt forskermobilitet og bruk av forskningsbasert kunnskap i næringslivet. Det skjer ved at innholdet i en doktorgrad skreddersys i forhold til næringslivets behov i samarbeid mellom en doktorgradsinstitusjon og en bedrift. Ordningen treffer kandidatenes, næringslivets og samfunnets behov og bør gjøres rettighetsbasert, på lik linje med SkatteFUNN-ordningen. SkatteFUNN-ordningen fører allerede til økt innovasjon i næringslivet, men bør forbedres gjennom å fjerne timesatsen på 530 kroner, samtidig som fradragsprosenten økes fra 18/20 prosent til 25 prosent. For forskningsintensive unge bedrifter (FUB), det vil si bedrifter som er opp til åtte år, og hvor FoU utgjør minst 15 prosent av driftsutgiftene, bør støttesatsen økes fra 20 til 25 prosent og taket for ordningen heves til 45 mill. kr. Global Centres of Expertise (GCE) bør etableres som en ordning for globalt ledende norske klynger, samtidig som det investeres i relaterte teknologisentre og forsknings- og innovasjonsinfrastruktur. GCE-ordningen bør baseres på de konkurransebaserte nasjonale seleksjonskriterier som er beskrevet i NHOs "INNOVASJON+". Hovedpoenget med å etablere et nytt klyngenivå over dagens NCE-ordning, er å forsterke inkubasjon/spin-offs i klyngene og utvikle skreddersydde kompetansetilbud. Etablering av GCE-ordningen bør senest være på plass i statsbudsjettet for 2014. Det vil medføre en liten økning i bevilgning over statsbudsjettet på 20 mill. kr/år, gitt at kvalifiserte klynger vil rekrutteres fra dagens NCE-klynger.
En ekstern kartlegging og gjennomgang av statlige risikokapitalaktører Dagens system for statlige risikokapitalinnsatser har vokst frem over relativt lang tid og vurderes som altfor svakt i de tidligste vekstfasene faser hvor de fleste land tilbyr en kombinasjon av tilskudd og eierkapital (pollenkapital). I Norge er det i dag ingen statlige risikokapitalaktører som tilbyr eierkapital i tidlig fase. Abelia mener derfor at Regjeringen bør bestille en omfattende ekstern kartlegging og gjennomgang av statlige risikokapitalaktører, etter modell av den svenske utredningen "Översyn av statlige riskkapitalaktörer" (McKinsey & Company/Sveriges Näringsdepartement). Risikokapital forstås i McKinsey-utredningen bevisst på en bred måte og det anerkjennes at suksess innen kommersialisering av nye ideer krever en lang rekke innsatser fra rene tilskudd og forretningsutviklingstjenester (Forskningsrådet, Innovasjon Norge og SIVA) til eierkapital (såkornfond, Investinor, Argentum). De norske såkornfondene er nå fullinvesterte og de to første varslede såkornfondene vil tidligst være operative i 2014 både på grunn av ESA-notifisering, men også fordi det må reises privat kapital til to såkornfond i et usikkert marked. Utsiktene til å lykkes med dette forverres dessuten av at relativt få av dagens såkornmiljøer kan vise til den type avkastning som private investorer krever. Kunnskapsintensive og innovative vekstbedrifter står derfor overfor en meget utfordrende situasjon de nærmeste årene, og Abelia betviler at en svak styrking av de landsdekkende etablerertilskuddene, som omtalt tidligere, vil være nok til å utvikle fremtidens vekstbedrifter i et omfang som svarer til behovet for omstilling i den norske tosporsøkonomien. Investeringsmarkedet for pollen-, såkorn- og venturekapital er i høy grad et nordisk marked. Det er derfor viktig at Norge følger med på utviklingen i de andre nordiske landene og tilpasser tiltakene deretter. Abelia mener at en ekstern kartlegging og gjennomgang av statlige risikokapitalaktører (inkludert tilskuddssiden i virkemiddelapparatet) bør initieres av Nærings- og handelsdepartementet så fort som mulig, gitt fraværet av risikokapital i både tidlige (kun svak opptrapping av landsdekkende etablerertilskudd i 2013 + uforandret FORNY2020-bevilgning) og sene faser (to såkornfond á 500 mill.kr tidligst på plass i 2014). Følgende statlige virkemiddelaktører som bidrar med tilskuddskapital til vekstbedrifter og/eller strukturkapital til bedriftsutviklingstjenester (inkubatorer og TTOer), bør inngå i kartleggingen: Forskningsrådet, Innovasjon Norge og SIVA. Følgende statlige risikokapitalaktører som bidrar med aktivt eierkapital bør inngå i kartleggingen: Innovasjon Norge (via rollen som ansvarlig for såkornfondene), Investinor (statlig investeringsselskap) og Argentum (fond-i-fond). Et viktig premiss for den eksterne kartleggingen bør være å utgå fra at målsetningen for statlig risikokapital er å etterstrebe økt fleksibilitet i tilførselen langs de nødvendige fasene for å maksimere totalavkastningen for landet som helhet. Utredningen skal derfor ikke analysere omfordeling av kapital mellom regioner og bransjer. Det forutsettes også at utredningen gis frie tøyler i forhold til å foreslå andre måter å organisere statens risikokapitalinnsatser på. Forbedringsmuligheter bør foreslås i en trinnvis modell som skal sikre forankring i alle berørte organisasjoner. En strategisk satsing for økt innovasjonseffekt av offentlige anskaffelser Abelia er kjent med at Regjeringen arbeider med en strategi for å sikre økt innovasjonseffekt av offentlige anskaffelser. Det er bra, fordi offentlige anbud har en tendens til å satse på trygge, men gamle løsninger, fremfor å stimulere til nye og mer fremtidsrettede løsninger. Vi
applauderer Nærings- og handelsdepartementets intensjoner for strategien da vi mener at innovative offentlige anskaffelser har et potensial for å bli et kraftfullt innovasjonsverktøy som kan løse viktige samfunnsutfordringer. Markedet for offentlige anskaffelser beløper seg til 400 milliarder årlig. Vi ønsker å understreke at satsingen på dette området i strategien må ledsages av finansielle insentivmekanismer som står i forhold til størrelsen av markedet og potensialet som finnes for å la offentlig sektor bli en innovasjonsdriver for privat næringsliv. En strategi som ikke følges av midler vil heller ikke få ønsket effekt, og risikerer å bli et velment slag i luften. I NHOs "INNOVASJON+" fremmes følgende tre tiltak som vi mener er nødvendige deler i en tilstrekkelig og troverdig satsing på innovative offentlige anskaffelser. Abelia stiller seg bak disse: Etabler en tilskuddsordning for innovative offentlige anskaffelser som gir offentlige virksomheter anledning til å søke om ekstraordinære offentlige midler for å foreta særlig krevende innovative innkjøp. Innen 2015 bør det settes av 500 millioner kroner årlig til dette og innen 2020 bør rammen være 1 milliard kroner. Øk rammen for de industrielle og offentlige forsknings- og utviklingskontraktene (IFU/OFU) til 600 millioner kroner per år. Etabler et ekspertorgan for innovative offentlige anskaffelser som kan bidra til bevisstgjøring, kompetanseheving og veiledning blant offentlige innkjøpere. Dette kan for eksempel gjøres gjennom Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI). Med hilsen Abelia Paul Chaffey Administrerende direktør, Abelia