GATELYSPLAN 2010-2014 Forslag av 08.04.2010
Innhold 0. Sammendrag...4 1. Innledning...5 2. Politiske vedtak, føringer og avklaring for planen...5 2.1 Politiske vedtak og føringer...5 2.1.1 Kommunestyret og hovedutvalget for teknisk, miljø og naturforvaltning:...5 2.1.2 Kommuneplan for Steinkjer 2010-2013...5 3. Mål og strategier...6 3.1 Problemstillinger...6 3.2 Vurdering av de ulike formål med gatelys...6 3.2.1 Sikkerhet og trygghet i trafikkbildet...6 3.2.2 Sikkerhet og trygghet i sosial sammenheng...7 3.3 Mål og avgrensing av oppgaven...8 3.4 Strategier...8 4. Generell kunnskap om gatelys og utviklingstrekk...9 4.1 Noen definisjoner og begreper...9 4.2 Utviklingstrekk på lysutstyr og lyskilder...10 4.2.1 Steinkjer som LED LAB for gatelys...10 4.2.2 Metalldamp med kvikksølv (QE/HQL/HPL)...11 4.2.3 Høytrykks natrium (ST, SE Na E/T)...11 4.2.4 Metallhalogen (ME, MR, MT)...11 4.2.5 LED (lys emmiterende diode)...11 4.3 Universell utforming og gatelys. Eksempel: Krysset Ogndalsvegen Skolegata...14 5. Status...17 5.1 Status for gatelysanlegg før 1990...17 5.2 Status for gatelysanlegg etter 1990...17 5.3 Status for anlegg bygd 2008-2009...18 5.4 Status for gatelys langs fylkesveger...20 6. Aktuelle løsninger og investeringsbehov...20 6.1. Vurdering av ulike alternativ. Følgende 2 hovedalternativ er vurdert:...20 6.1.1 Alt 1: Sanering og etablering av nye lysanlegg...20 6.1.2 Alt 2: Gjenbruk av anlegg med bytte av armatur...20 6.1.3 I begge alternativ er følgende lyskilder og livssyklus kostnader (LCC) vurdert:...20
6.2 Problemstillinger knyttet til gatelys langs fylkesveger...21 6.2.1 Politisk avklaring mellom kommunale og fylkeskommunale veger...21 6.3 Vurdering av hvilke anlegg /områder som bør prioriteres...21 6.3.1 Miljø...21 6.3.2 Lysutbytte og strømforbruk på 20-30 år gamle lyskilder...21 6.3.3 Hvilke områder bør prioriteres?...22 6.4 Driftskontrollanlegg...22 6.4.1 Orientering og målsetting for styring av gatelys...22 6.4.2 Lokal styring av driftstid...23 6.4.3 Målsetting med driftskontrollanlegg...23 6.4.4 Estimerte kostnader...24 Figur: Eksempel på system med avansert styring av gatelys med SD anlegg...25 6.5 Valg av løsninger...25 6.5.1 Gjenbruk eller sanering og etablering av nye anlegg?...25 6.5.2 Valg av lyskilde...25 6.5.3 Sammenkobling av anlegg...25 6.5.4 Samordning av gatelys og andre tekniske anlegg...25 6.5.5 Valg av styringssystem (SD anlegg)...26 6.6 Utbyggingsbehov, kostnadsberegning og økonomiske rammer...26 6.6.1 Kartlegging av behov, beregning av kostnader...26 6.6.2 Utbyggingsbehov for områder uten gatelys...26 6.6.3 Innspill fra VEL foreninger om spleiselag...27 6.6.4 Økonomiske rammer i investerings- og driftsbudsjett...27 6.6.5 Investeringsbehov og sparepotensial...27 6.6.6 Lønnsomhet i tiltak - tilbakebetalingstid:...29 6.6.7 Grafisk framstilling av investeringer og DV kostnader i planperioden...30 6.6.8 Grafisk framstilling sparepotensial Alt. 2 + red. vedlikehold, red. ab, SD anlegg...30 6.6.9 Forslag om å øke rammene for investeringsbudsjett i planperioden...31 6.6.10 Framdrift. 2 forslag...31 7. Handlingsplan - Grunnlag for prioriteringer...32 7.1. Investeringsplan 2010 2014...32 7.2 Øvrige tiltak. Nye anlegg for bedre sikkerhet i perioden 2010-2014...35 8. Tabeller...36 9. Kildeanvisninger / Referanser...41
0. Sammendrag Gatelysplan for Steinkjer kommune omfatter alle kommunale gater og veger. Standarden på gatelysnettet har store variasjoner, fra gamle energi- og vedlikeholdskrevende anlegg med store klimagassutslipp, til moderne anlegg med hvitt lys for bedre trafikksikkerhet, lavt energiforbruk, små vedlikeholdskostnader og tilsvarende lave utslipp av klimagasser. Det er gitt politiske føringer for gatelysplan med vedtak i kommunestyret og hovedutvalg for teknisk, miljø og naturforvaltning. Utskifting av veglys bygd før 1990 er innarbeidet i planperioden 2010-2013 med en ramme på 1,5 mill kr/år. Som grunnlag for nærmere prioriteringer er det nå utarbeidet en detaljert gatelysplan for ca 1500 lyspunkt der det enkelte anlegg prioriteres etter kriteriene trafikksikkerhet, økonomi og ENØK. Det er et stort potensial for reduksjon av CO2 utslipp ved utskifting av veglys med redusert effektbehov og valg av lyskilde. En modernisering av gatelys vil derfor bidra til å nå hovedmålene i Kommundelplan Klima og energi. Følgende strategier er brukt i arbeidet med gatelysplan: Ved gjenbruk av eksisterende kabling i grøft og luftstrekk, stolpefundament og stolper, kan en spare minst 2/3 av anleggskostnadene. Pengene kan i stedet brukes til innkjøp av nye lys, og kommunen får 3 ganger mer lys for pengene. Ved valg av moderne lyskilder med ekstremt lang levetid kan drifts- og vedlikeholdskostnadene reduseres med ca 70 %. Ved beregning av innsparingspotensial og tilbakebetalingstid er det brukt 50 % for vedlikeholdskostnader. Sammenkobling av små anlegg gir stor gevinst med færre abonnement. Besparelser ved investering i SD anlegg ligger på > 30 % ved redusert driftstid og lavere drifts- og vedlikeholdsutgifter. Det legges opp klare strategier for storstilt energisparing, og det bør vurderes å sende en søknad til Enova. Kommunen tar kontakt med NT fylkeskommune for at energikrevende lys langs fylkesvegene gjennom Steinkjer også blir rehabilitert. Kommunen bekoster i dag drift og vedlikehold av ca 200 lyspunkt. Det er naturlig at NT fylkeskommune tar over kostnadene til drift og vedlikehold av fylkesvegene slik andre fylkeskommuner gjør. Det er kartlagt et investeringsbehov på 7,5 mill kr for utskifting av armatur med kvikksølv og 1,75 mill kr med natrium. Sammenkobling av små anlegg er estimert til 1,25 mill kr, nye tiltak for trafikksikkerhet til ca 1,5 mill kr, og investering i SD anlegg er beregnet til ca 1,5 mill kr. Samlet investeringsbehov blir da ca 13,5 mill kr. Med planperiodens ramme på 1,5 mill kr pr år vil det ta 8 år å gjennomføre alle tiltakene. Lønnsomheten i tiltakene er meget god med tilbakebetalingstid på 5 9 år. Det anbefales derfor å øke rammene for investering til gatelys i planperioden fra 6 til 13,5 mill kr.
4.2.1 Steinkjer som LED LAB for gatelys For å verifisere lysberegninger fra forskjellige leverandører av LED lys, ble det etablert en test LAB i Løsbergvegen med prøvemontasje av forskjellige fabrikat, typer og W styrke. Produsentland som USA, Kina, Nederland og Norge var representert ved første test. Senere er det kommet produkter fra bl.a. Italia som også er testet. Prøvemontasjen har gitt avklaring på viktige spørsmål om det lar seg gjøre å benytte LED lys i forskjellige mastehøyder med stor avstand og hvilke effekter som kreves for å innfri de krav som stilles. Tilstede var representanter fra NTE, leverandører og kommunen. Det var til dels store forskjeller i lysbildet fra de ulike armaturene, både ved målinger og registrering av det menneskelige øyet. Viktige parametre som ble observert og målt: Belysningsstyrke i lux, blending, gjennomsnittlig luminans i cd/m2, effekt, fargetemperatur. Konklusjon: Med dagens teknologi på LED lys kan vi bruke eksisterende gatelysstruktur med stor mastehøyde og stor avstand mellom stolpene. 78 W LED på 9 m mast ved bil og fotograf. Lys nr 4 med 270 W (530 W) gul - grønt kvikksølv
6.6.7 Grafisk framstilling av investeringer og DV kostnader i planperioden mill kr Hundre tusen kr 6.6.8 Grafisk framstilling sparepotensial Alt. 2 + red. vedlikehold, red. ab, SD anlegg