Saksframlegg. STRATEGIER FOR UTBYGGING OG FORNYELSE AV DEN KOMMUNALE VEGBELYSNING I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.

Transkript

1 Saksframlegg STRATEGIER FOR UTBYGGING OG FORNYELSE AV DEN KOMMUNALE VEGBELYSNING I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 09/11953 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak: Formannskapet tar saksframlegget til orientering og slutter seg til at investeringsmidler til gatelys prioriteres slik: 1. Installering av målere i alle fordelingsskap innen Utskifting av armaturer. Ved prioritering mellom miljøvennlige LED løsninger, dimming og eventuelt standard armaturer prioriteres det valget som ut fra rammene sikrer fortsatt belysning. 3. Utskifting av galvaniserte master og trestolper med skader. 4. Reparasjoner av kabelanlegget for å imøtekomme myndighetskrav samt hindre utfall av gatelys i større områder. ::: Sett inn innstillingen over denne linja Saksfremlegg - arkivsak 09/

2 ... Sett inn saksutredningen under denne linja Innledning Trondheim kommune har sammen med Trønderenergi Nett (tidligere Trondheim Energi Nett) vurdert strategier for utbygging og fornyelse av den kommunale vegbelysningen i Trondheim Målsettingen har vært å gi: en situasjonsbeskrivelse av den kommunale vegbelysningen i Trondheim faglige anbefalinger for vedlikehold og fornyelse av den kommunale vegbelysningen Anbefalingene er konkretisert på de områder hvor vi i dag har grunnlag for dette ut fra våre målsettinger, samt foreliggende erfaringsgrunnlag. Sammendrag Trondheim kommune eier, drifter og vedlikeholder i dag ca lampepunkter for veg- og gatebelysning i Trondheim kommune. Kommunen overtok eierskap til den kommunale vegbelysningen fra Trondheim Energi Nett 1. januar Vi er midt oppe i en teknisk utvikling innen vegbelysning som er svært rask og vidtrekkende. Her kan nevnes nye måter og teknikker for lysstyring samt ny teknikk for lyskilder, først og fremst LED belysning. Dette gir oss mange mulige løsninger og utfordringer vedrørende et klart valg for det videre arbeidet med veg- og gatebelysningen. På bakgrunn av lang tids etterslep for vedlikehold av gatelysnettet i Trondheim kommune vil det de neste 10 årene være et stort behov for opptrapping av fornyelse og vedlikehold på samtlige komponenter i vegbelysningen. Ved vurdering av hvilken belysningsteknologi som er mest økonomisk fordelaktig, er det LED som kommer aller best ut i våre beregninger. LED er sammenlignet med dagens standard lyskilder og eventuell dimming av disse. En overgang til LED armaturer for samtlige lampepunkt forutsetter en investering på 135 mill kr, mens standard armaturer krever en invester på 57 mill kr, dvs. at merinvestering for LED på 78 mill kr. Beregninger viser at investering i den mest økonomiske LED løsning kan gi en brutto gevinst over en 25 års periode på 176 mill kr eller en netto gevinst på = 98 mill kr pga lavere driftskostnader. De 78 mill kr ekstra for investering i LED gir med andre ord en gevinst på henholdsvis brutto 176 og netto 98 mill kr sammenlignet med standard armaturer. Investeringen på 57 mill kr i standard armaturer gir i dette regnestykket 0 kr i gevinst. I bergningene knyttet til valg av belysningsteknologi er det gjort en forenkling om at all utskifting av armaturer skjer i samme år. Dette er av flere grunner ikke praktisk mulig. Ved lavere investeringsrammer enn det LED løsningen krever, må det gjøres en nøye vurdering av hva som skal prioriteres. For å få størst utnyttelse av investeringene på kort sikt kan det være riktig å prioritere standard armaturer framfor de mer miljøvennlige armaturene. Hvis det investeres i standard armaturer, kan man få skiftet mer enn dobbelt så mange armaturer for samme beløp som ved valg av for eksempel LED. I de nærmeste årene er det et stort behov for utskifting av armaturer, og en viktig premiss for valg må være å unngå at lampepunktene blir Saksfremlegg - arkivsak 09/

3 mørke. Per i dag ser det ut til at LED løsninger kan passe bra som erstatning for tradisjonelle lyskilder på gang- /sykkelanlegg samt boligveger, mens LED foreløpig ikke klarer å tilfredsstille alle kravene i Vegnormalen til belysning av overordnede veger. Men med den rivende utviklingen innenfor LED spås det at LED med tiden vil erstatte de aller fleste lyskildene. I tillegg til armaturer vil det være behov for å investere i andre komponenter som fordelingskap, master og kabler. Myndigheter og netteier har pålagt kommunen måling av gatelysanleggene innen Tilrettelegging for måling i fordelingskapene må derfor prioriteres høyt de neste 4 årene. I tillegg er det en del rustne stålmaster og råtne trestolper som krever utskifting. Videre er kabelnettet av forskjellig alder og kvalitet og har store problemer med jordfeil. I perioden vil investeringsbehovet være som i tabellen nedenfor (beløp i kr ekskl. mva): Komponent Mengde Kostnad pr enhet Total kostnad Kostnad pr år Periode Armaturer (LED) Armaturer (LED) Master Kabler Fordelingskap 250/ / SUM I de første 4 årene vil det være et investeringsbehov på ca 42 mill kr per år. Nåværende reinvesteringer (vedlikehold) har de siste årene vært i størrelsesorden 1-1,5 mill kr per år. Ved utsettelse av nødvendige reinvesteringer i det kommunale gatelyset kan Trondheim kommune komme opp i flere forskjellige konflikter i framtiden: Økte driftsutgifter i forbindelse med dårlig og utdatert utstyr som armaturer og kabler. Utdatert armaturer som ikke vil kunne vedlikeholdes og lyse mer. Økte problemer med jordfeil og utfall av større områder. Dyre kabel- og armaturreparasjoner må utføres før anlegget på nytt kan tas i bruk. Det Lokale Eltilsyn (DLE) kan beordre frakobling av anlegg som ikke tilfredsstiller forskriftenes krav til jordfeil og berøringsfare på grunn av gamle kabler og armaturer. Trønderenergi Nett AS kan beordre utkobling av gatelys som ikke er målt og dokumentert (etter ) Direktoratet for Sikkerhet og Beredskap (DSB) kan beordre nedtaking av master som utgjøre en fare pga rustskader. Ved lavere rammer enn investeringsbehovet i tabellen over, foreslås følgende intern prioritering av komponentene: 1. Myndighetenes krav om måling av anleggene må prioriteres. Hvis dette ikke er i orden før 2015 kan kommunen risikere at gatelyset blir frakoblet. 2. Utskifting av armaturer må prioriteres høyt. Mange av armaturene er av en slik alder at de spiser lyspærer og påfører kommunen store vedlikeholdskostnader. Ved prioritering mellom miljøvennlige LED løsninger, dimming og eventuelt standard armaturer prioriteres det valget som ut fra rammene sikrer fortsatt belysning. Saksfremlegg - arkivsak 09/

4 3. En del av mastene er så gamle at galvaniseringen er helt borte. Disse mastene samt råtne trestolper må prioriteres for utskifting før de blir en fare for omgivelsene. 4. Kabelanlegget må vedlikeholdes for å ta unna jordfeil slik at de tilfredsstiller myndighetenes krav til berøringsfare. Dette kan på kort sikt gjøres ved reparasjoner av dagens kabelanlegg slik det praktiseres i dag. Situasjonsbeskrivelse dagens vegbelysning Trondheim kommune eier ca lampepunkter, og disse er forsynt fra ca 900 fordelingskap. Det kommunale anlegget har over de siste år fått et betydelig etterslep på vedlikeholdet. Kostnader til feilretting, ettersyn og lampeskift, utgjorde i 2009 ca 80 % av budsjettet til drift og vedlikehold. Resterende budsjett går til oppgradering av lysarmaturer, enkeltvise masteskift og kabelutbedringer. Budsjettandelen til fornyelse og oppgradering har blitt redusert, noe som har ført til økt behov for feilretting. Ved levetidsbetraktninger benyttes begrepet økonomisk levetid. Økonomisk levetid er den anbefalte tid som det er forsvarlig å benytte aktuelt materiell, før vedlikeholdskostnaden gjør det lønnsomt å skifte. Bruk utover denne tid vil medføre fordyrende vedlikehold, samtidig som funksjonskrav ikke oppfylles og supplerende arbeider må til for å ivareta drift. Dette kan resultere i mørke lamper, defekte armaturer, defekte master/mastebrekk og kabelbrudd. Følgeskader av dette er ikke hensyntatt når en snakker om økonomisk levetid. Økonomisk levetid for et veglysanlegg er (jfr.statens vegvesens håndbok 264) : Kabler 40 år Master og fordelingskap 30 år Lysarmaturer 20 år For de mest benyttede lyskildene regnes levetiden som 4 år. Lysarmaturer Alder på Trondheim kommunes lysarmaturer per 2009 er vist i tabellen nedenfor. Alder [år] Antall armaturer Fordeling [%] > Sum Sett ut fra økonomisk levetid bør 75 % av alle lysarmaturer skiftes ut i løpet av kommende 5 års periode, og 84 % av alle lysarmaturer skiftes ut i kommende 10 års periode. Dagens utskiftingstakt ligger på under 300 armaturer per år. Med en utskiftingstakt på 300 stk per år gir dette en omløpstid på samlet armaturskift på 71 år, dvs. mer enn 3 ganger økonomisk levetid. Med jevn, optimal utskiftingstakt burde det skiftes ut ca armaturer per år. Master/stolper Trondheim kommune har ca master/ lysstolper. Av disse er det ca trestolper og ca Saksfremlegg - arkivsak 09/

5 eller 85 % nedstikksmaster uten fundament. Mastene har en levetid på ca 30 år. Det er vanskelig å fastslå levealder og tilstand på nedstikksmastene både på grunn av manglende dokumentasjon og fordi de som regel ruster rett under overgangen mellom luft og jord. Etter en rustkontroll av ca 700 master, er det gjort en vurdering som sier at det er ca master i gatelysnettet som har en tilstand som gjør at de må byttes i løpet av den neste 10 års perioden. Årlig utskiftingstakt på master og lysstolper varierer i omfang fra ca opp til maks 50 stk. Master skiftes i all hovedsak ut når de er skadet for eksempel etter påkjørsel. Med en utskiftingstakt på 50 stk pr år gir dette en omløpstid for samlet masteskift på 426 år, dvs. mer enn 14 ganger økonomisk levetid. Med jevn, optimal utskiftingstakt burde det skiftes ut ca 710 master per år. Kabelanlegg Kabelanleggene består av ca km kabelnett i bakken og ca 60 km luftnett. Levetiden på slik kabel er satt til ca 40 år. Det antas at ca 50 % av kabelnettet i bakken, dvs. ca 533 km er gått ut på dato og bør skiftes i løpet av en 10 års periode. Årlig utskifting utgjør i dag ca 1 km per år. I praksis skiftes det ikke ut kabel med mindre det er feilsituasjoner, eller ved koordinering med andre samtidige kommunaltekniske arbeider. Med jevn, optimal utskiftingstakt burde det skiftes ut ca 28 km kabel per. år, dvs ca 28 ganger høyere enn dagens utskiftingstakt. Måling Veglysanlegget består i dag av ca 900 fordelinger. Ingen av disse har energimåling. Forbruk på veglysanlegget avregnes nå etter installert effekt og en fast brenntid. Netteier krever at reduserte effekter i forbindelse med tiltak som for eksempel dimming verifiseres ved måling eller andre tilsvarende tiltak.sentrale myndighetene og Trønderenergi Nett AS har satt endelig dato for måling av gatelysanlegget til Det vil si at alle fordelingene må få installert måler før denne tid. I punktene foran er det beskrevet hvordan dagens utskiftingstakt for veglys ligger langt under det som økonomisk levetid tilsier. Ved en videreføring av dette nivået for vedlikehold og fornyelse kan det forventes følgende konsekvenser: - Teknisk tilstand forverres gradvis, med økende etterslep på veglyskapitalen. - Dagens tendens med økende driftsinnsats og feilretting vil akselerere. - Driftssituasjonen kan i ytterste konsekvens resultere i en kollaps der all innsats går til feilretting og lapping på materiell som ikke er permanent levedyktig. - Konkrete feilsituasjoner vil være: økende antall mørke lamper, hele strekk og kurser vil kunne falle ut, økende fare for jordfeil og berøringsfare, økende fare for mekaniske feil og skader på armaturer, mastebrekk og kabelbrudd. - På et tidspunkt vil belysningens funksjon ikke være oppfylt. Fornyelse av gatelyset i ENØK perspektiv Store deler av dagens veglysinstallasjoner er bygget uten krav om en plan for energiøkonomisk fokus, slik det kreves på nye anlegg i dag. Det er i dag mange enøk prosjekter på gang innen vegbelysning. Dokumenterte prosjekter som entydig Saksfremlegg - arkivsak 09/

6 angir faktisk besparelse i % eller kr i forhold til investeringer, er det dessverre vanskelig å framskaffe. Oppgitte besparelser består ofte av en kombinasjon av flere bidrag (lavere installert effekt, bedre optikk, dimming), men uten at hvert enkelt bidrag er identifisert. I våre strategier for fornyelse av gatelyset ser vi for oss følgende tiltak innenfor energiøkonomi-sering: Valg av riktig belysningsnivå Bruk av moderne armaturer Bedre styring Bruk av moderne lyskilder Belysningsnivå Ved nye veger eller ved oppgradering av eksisterende veger må eksakt belysningsnivå avklares. Ved oppgradering av eksisterende anlegg ser en at flere anlegg har vært overdimensjonert, slik at nye armaturer kan installeres med lavere lampeeffekt for å tilfredsstille kravene til belysningsnivå. Med varierende forhold som trafikktetthet og varierende refleksjonsforhold (våt/tørr vegbane) kan en tillate nedregulering av belysningsnivået, uten at opplevd belysning kommer i konflikt med kravene. Moderne armaturer Moderne armaturer har bedre ytelse på både lyskilder, reflektorer og optikk. En optimalisering på dette området kan gi store besparelser. Styringssystemer I dag styres Trondheim kommunes veglys av og på med fotocelle, påvirket av dagslysnivået. Rent teknisk har det vært en omfattende utvikling på styre- og reguleringsmateriell knyttet til veglys. Instrumentering som luminansmeter og kameraer kan bidra til større dynamikk og bedre presisjon ved styring av vegbelysningsanlegg, og kan bli naturlige elementer i framtidige anlegg. Situasjoner med lyse omgivelser (som tørr vegbane og vintersesong med snø) senker nødvendig belysningsnivå, uten at opplevd belysning oppleves dårligere. Under ellers like forhold kan en ut fra verst tenkelige forhold til optimale forhold med snødekte flater på veg og omgivelser, redusere nødvendig belysningsstyrke med 75 %. Per dags dato er luminansmeter et forholdsvis kostbart utstyr, som kan ødelegge for kost/nytte vurderinger. Det forventes imidlertid en økt tilgjengelighet og rimeligere løsninger på dette utstyret framover. Dokumentasjon på effekten av dynamikken med dimming, forkoblingsutstyr og styreorganer er som nevnt dårlig. Det som er et faktum, er at de komponentene som står for økt dynamikk samtidig har en dårligere levetid (10-12 år) enn levetiden for annet materiell, for eksempel lysarmaturer som har en levetid på 20 år. Trondheim kommune og Trønderenergi Nett har etter anbud valgt Datek Wireless AS til å levere en løsning for administrasjon av veg- og gatelyset i Trondheim kommune. Dette gir et komplett administrasjonssystem for styring og overvåking av vegbelysning og annen utendørs belysning, med visning av tennskap og armaturer i kart. Løsningen gir god oversikt og store muligheter for besparelser ved planlegging av brenntid, service og lampeskift. Løsningen administreres via en web-applikasjon og gir status på alle tilkoblede enheter ved bruk av trådløs kommunikasjon. Systemet har en egen rapportgenerator, og fra denne er det mulig å dokumentere brenntid, strømforbruk og utfall av lyskilder. Med elektronisk Saksfremlegg - arkivsak 09/

7 forkobling og Datek styringsenhet i armaturene kan også styringssystemet brukes til dimming. Moderne lyskilder LED lyskilder (LED: Light Emitting Diode) har eksistert i mange år, men først i de siste årene har utviklingen skutt fart innenfor bruk til gatebelysning. Med den rivende utviklingen kan det påregnes at LED lyskilder vil erstatte de aller fleste lyskilder med tiden. Dagens LED lyskilder oppgis med varierende levetid på timer (ca 20 år) mot timer for tradisjonelle lyskilder. Dette vil i praksis kunne si at armaturen ikke har behov for lampeskift i sin levetid ved bruk av LED. Videre vil energiforbruket bli redusert ved at lysytelsen per watt for en LED armatur er i ferd med å utkonkurrere tradisjonelle armaturer og lyskilder. Natrium høytrykks lyskilder, som er betraktet som de mest energieffektive lyskildene fram til nå, har et lysutbytte (= lumen per watt) i området 100. Ny LED teknologi ligger i dette området og oppover, og utviklingen fortsetter med stor fart. Det har tidligere vært kritikk knyttet til LED i forbindelse med fargegjengivelsen. Lyset har vært kjent som kaldt og blått/grønt. Nyere versjoner LED består av kombinasjoner av flere typer LED som gjør at denne oppfatningen er i ferd med å avta. Alternative strategier for valg av armaturer og lyskilde Det er i dag fire hovedkategorier for valg av belysningsstrategi. Dette er: Armaturer med dagens konvensjonelle forkobling og lyskilde Armaturer med dimming av dagens lyskilde Armaturer med LED linser som lyskilde Armaturer med LED linser og dimming Alternativet med dimming av LED lys er per dags dato ikke bedriftsøkonomisk lønnsomt da investeringene er store og effektbesparelsene relativt små. Det vil i det etterfølgende gjøres en vurdering for de andre tre alternativene. Detaljberegningene er vist som vedlegg. Gjennomgangen er kun en produktstrategi, så de totale samfunnsøkonomiske og miljømessige vurderingene vil fortsatt måtte utføres ved planleggingen av hvert anlegg. Forutsetninger som er brukt i beregningene: Armaturene med dimming blir vurdert med en levetid på 20 år. LED armaturene blir vurdert med en levetid på 25 år. Det er brukt en rente på 5 % Det er brukt en strømpris på 1,20 kr/kwh Ved dimming vil effektforbruket på lyskilden reduseres med 32,5 % Alle priser er eksklusive mva De aktuelle beregningene er basert på at alle lampepunkter med gitt effekt skiftes samtidig. I realiteten vil det ikke være aktuelt å fornye alle lampepunktene samtidig. Vi ser for oss en policy hvor det investeres i et gitt antall nye armaturer samtidig som eksisterende armaturer vedlikeholdes. Saksfremlegg - arkivsak 09/

8 Dagens konvensjonelle forkobling og lyskilde er brukt som utgangspunkt for vurdering av de økonomiske gevinstene for alternativene med dimming og LED. Det er ikke tatt hensyn til de miljømessige konsekvensene ved valg av lyskilde. Slike vurderinger har som regel ingen eksakt fasit og kan ofte vektlegges forskjellig. Når det gjelder dimming av dagens lyskilder, vil det vil være nødvendig å investere ekstra i styringskomponenter for å få til en fullverdig styring av armaturene. Disse kostnadene er like for alle armaturene i Trondheim kommune sitt gatelysnett. LED som lyskilde er under stor utvikling, men har per i dag kommet med løsninger som kan passe bra i effektene som erstatter en tradisjonell lyskilde på gang-/sykkelanlegg samt boligveger. Per i dag ser det ikke ut til at LED løsninger klarer å tilfredsstille alle kravene til belysning av overordnede veger. LED armaturene har en større investering enn dimming av standard armatur, men LED linser har ca 5 ganger så lang levetid som tradisjonelle lyskilder og langt lavere energiforbruk. Kostnader og besparelser Regnestykkene i vedlegget viser at valg av LED linser som lyskilde vil være det økonomisk mest fordelaktige. Hvis Trondheim kommune investerer i den til en hver tid mest økonomiske LED løsning vil dette over en 25 års periode bety en total netto gevinst på ca 98 mill kr sett i forhold til den nødvendige ekstra investeringen. Besparelsene er sett i forhold til dagens konvensjonelle forkobling og lyskilde. Som nevnt ovenfor er det per i dag slik at LED løsninger ikke klarer å tilfredsstille alle kravene til belysning på det overordnede vegnettet. Dimming av dagens lyskilder for 70W og 100W vil ikke være lønnsomt, men for 150W og 250W vil dimming gi en samlet gevinst på ca 20,5 mill kr. I tabellen under er antall armaturer og besparelsene for de forskjellige effektene summert. Alle beløpene er i nåverdi eksklusive mva. Strømprisen på 1,20 kr/kwh er en usikker faktor i våre beregninger. Hvis strømprisen går opp til 2 kr/kwh vil gevinsten med LED øke med ca 60 %. Reduseres derimot strømprisen til 0,8 kr/kwh vil gevinsten gå ned med ca 75 %. Det vil i enkelte tilfeller være mer oversiktlig å oppgi besparelsene i effekt. Redusert effekt ved overgang til LED vil ligge på ca 5,7 GWh. Type armatur Antall armaturer Gevinst per armatur Dimming Total gevinst Gevinst per armatur LED Total gevinst 70W negativ W negativ W W SUM Tabell: Besparelser i energi- og vedlikeholdskostnader i forhold til dagens lyskilder (beløp i kr ekskl. mva). Totalt sett vil det være behov for en investering til LED armaturer på 135 mill kr. Sammenlignes dette med standard armaturer med et investeringsbehov på 57 mill kr, vil det bety en samlet ekstra investering på = 78 millioner kr, se etterfølgende tabeller. Ved å investere disse ekstra 78 millionene vil kommunen redusere kostnader til strøm og vedlikehold med 176 millioner på 25 år. Ved investering i standard Saksfremlegg - arkivsak 09/

9 armaturer blir det ingen reduserte kostnader. Netto gevinst ved LED armaturer sammenlignet med standard armaturer blir = 98 mill kr, se også tabellen ovenfor. Type armatur Antall armaturer Pris Sum 70W W W W SUM Tabell: Kostnader ved investering i standard armaturer (beløp i kr ekskl. mva) Type armatur Antall armaturer Pris Sum 70W W W W SUM Tabell: Kostnader ved investering i LED armaturer (beløp i kr ekskl. mva) Behov for årlige utskiftinger av gatelyskomponenter På bakgrunn av tidligere utsettelser av nødvendig vedlikehold/reinvestering er store deler av gatelysanlegget i Trondheim kommune utdatert eller på vei til å bli dette. I det etterfølgende vurderes nødvendig investeringsbehov per år i perioden Utskifting av armaturer Alderen på mange av dagens armaturer i kommunen er eldre enn anbefalt driftsøkonomisk levetid, se kapittel 2. Dette medfører at det er betydelig økte driftskostnader på disse, og det bør skiftes ut en større mengde armaturer i løpet av kort tid. I løpet av 5 år bør ca av de eldste armaturene være skiftet. For å nå dette målet må det skiftes ca armaturer hvert år. Type armatur Antall armaturer Pris Sum per år 70W W W W Sum Tabell: Kostnader (ekskl. mva) ved årlig utskifting av armaturer Utskifting til LED. Kostnadene for en slik utskifting vil ut fra tabellen være ca 19,9 millioner per år i 5 års perioden Utskifting av fordelingsskap Trondheim kommune har i dag ca 900 fordelinger. Av disse er ca 650 plassert i Trønderenergi Nett sine nettstasjoner, mens ca 250 er frittstående skap. Saksfremlegg - arkivsak 09/

10 Myndighetene og Trønderenergi Nett har satt endelig dato for krav om måling av gatelysanlegget til Det vil si at alle fordelingene må få installert måler før denne tid. Etablering av målere i de 650 fordelingene som er plassert i netteieren sine nettstasjoner, kan gjøres provisorisk uten større investeringer. Alle de 250 frittstående skapene er for små til å få inn en slik målersløyfe, så disse må byttes. Kostnaden for nødvendig utskifting vil bli på ca: Antall skap Kostnad per skap Totalt Per år Sum Tabell: Kostnader for etablering av måling i skap/ns fordelinger Fordelingene som er plassert i netteieren sine nettstasjoner, må på sikt også flyttes ut i egne skap. Det er ikke kommet noen føringer fra netteieren på når disse skal være flyttet ut, med på grunn av de store kostnadene en slik ombygging fører med seg bør dette arbeidet starte opp så snart som mulig. Kostnader for en slik ombygging vil bli på ca: Antall NS Kostnad per NS Totalt Per år i 10 år Tabell: Kostnader ved utskifting av NS fordelinger Utskifting av master og fundamenter Gatelysnettet i Trondheim kommune består av ca lampepunkter. Av disse er ca 85 % nedstikksmaster uten fundament. Disse mastene har en levetid på ca 30 år. Det er vanskelig å fastslå levealder og tilstand på disse mastene, da de som regel ruster rett under overgangen mellom luft og jord. Etter en rustkontroll av ca 700 master, er det gjort en vurdering som sier at det er ca master i gatelysnettet som har en tilstand som gjør at de må byttes i løpet av den neste 10 års perioden. Kostnaden til dette vil komme på ca: Antall master Kostnad per punkt Totalt Per år Tabell: Kostnader ved utskifting av master og fundamenter Utskifting av kabelanlegget Kabelanlegget består av ca km kabelnett i bakken og ca 60 km luftnett. Levetiden på slik kabel er satt til ca 40 år. Det vil si at det er en betydelig mengde kabelanlegg som er gått ut på dato. Det antas at ca 50 % av kabelnettet i bakken er gått ut på dato og bør skiftes i løpet av kommende 10 års periode. Da graving er kostbart bør dette samordnes med andre graveoppdrag i kommunen. Det er likevel sett på selvstendig utskifting av gatelyskabel i dette dokumentet. Kostnaden vil fordele seg mellom kabel- og gravekostnad. Oppsummert vil dette bli: Antall m Kostnad per m Totalt Per år Kabel Grøft Sum Tabell: Kostnader ved utskifting av kabelanlegg Saksfremlegg - arkivsak 09/

11 Rådmannen i Trondheim, Einar Aassved Hansen Kommunaldirektør Bjørn Ekle Stabssjef... Sett inn saksutredningen over denne linja Saksfremlegg - arkivsak 09/

12 VEDLEGG: Økonomisk vurdering av strategier for valg av armatur 1. 70W armatur 1.1 Dimming av dagens lyskilder Ekstrakostnader: Forsterket innkapslet armaturkasse 400, V forkobling (2stk på 20år) 1 500,- Datek dimmer 1 200,- Koblingsarbeid 1 000,- Totalt ekstra investering kr 4 100,- Over en 20 års periode vil lønnsomheten av denne investeringen bli negativ i størrelsesorden kr 1.010,- gitt forutsetningene ovenfor. Her er altså en 70W lyskilde for liten til at så store investeringer skal kunne tjenes inn på reduserte strøm- og vedlikeholdsutgifter. Dette kan derfor ikke anbefales som en ren bedriftsøkonomisk investering. 1.2 LED lyskilde Ekstrakostnader: Ekstra kostnad til LED armatur kr 3 172,- Over en 25 års periode vil lønnsomheten av denne investeringen bli positiv i størrelsesorden kr 1.597,-. Her er altså investeringene i en LED lyskilde liten nok til at det skal kunne tjenes inn på reduserte strøm- og vedlikeholdsutgifter. Dette kan derfor anbefales som en ren bedriftsøkonomisk investering W armatur 2.1 Dimming av dagens lyskilder Ekstrakostnader: Totalt ekstra investering kr 4 100,- Over en 20 års periode vil lønnsomheten av denne investeringen bli negativ i størrelsesorden kr 238,-. Her er altså en 100W lyskilde for liten til at så store investeringer skal kunne tjenes inn på reduserte strømog vedlikeholdsutgifter. Dette kan derfor ikke anbefales som en ren bedriftsøkonomisk investering. 2.1 LED lyskilde Ekstrakostnader: Ekstra kostnad til LED armatur kr 3 480,- Over en 25 års periode vil lønnsomheten av denne investeringen bli positiv i størrelsesorden kr 3.139,-. Her er altså investeringene i en LED lyskilde liten nok til at det skal kunne tjenes inn på reduserte strøm- og vedlikeholdsutgifter. Dette kan derfor anbefales som en ren bedriftsøkonomisk investering W armatur Saksfremlegg - arkivsak 09/

13 3.1Dimming av dagens lyskilder Ekstrakostnader: Totalt ekstra investering kr 4 100,- Over en 20 års periode vil lønnsomheten av denne investeringen bli positiv i størrelsesorden kr 1.051,-. Her er altså en 150W lyskilde stor nok til at investeringen skal kunne tjenes inn på reduserte strøm-og vedlikeholdsutgifter. Dette kan derfor anbefales som en ren bedriftsøkonomisk investering. 3.2 LED lyskilde Ekstrakostnader: Ekstra kostnad til LED armatur kr 3 798,- Over en 25 års periode vil lønnsomheten av denne investeringen bli positiv i størrelsesorden kr 6.195,-. Her er altså investeringene i en LED lyskilde liten nok til at det skal kunne tjenes inn på reduserte strøm- og vedlikeholdsutgifter. Dette kan derfor anbefales som en ren bedriftsøkonomisk investering W armatur 4.1 Dimming av dagens lyskilder Ekstrakostnader: Totalt ekstra investering kr 4 100,- Over en 20 års periode vil lønnsomheten av denne investeringen bli positiv i størrelsesorden kr 4.680,-. Her er altså en 250W lyskilde stor nok til at investeringen skal kunne tjenes inn på reduserte strøm- og vedlikeholdsutgifter. Dette kan derfor anbefales som en ren bedriftsøkonomisk investering. 4.2 LED lyskilde Ekstrakostnader: Ekstra kostnad til LED armatur kr 4 689,- Over en 25 års periode vil lønnsomheten av denne investeringen bli positiv i størrelsesorden kr ,-. Her er altså investeringene i en LED lyskilde liten nok til at det skal kunne tjenes inn på reduserte strøm- og vedlikeholdsutgifter. Dette kan derfor anbefales som en ren bedriftsøkonomisk investering.... Sett inn saksutredningen over denne linja Saksfremlegg - arkivsak 09/