ØKOKYST delprogram Hordaland Årsrapport 2016

MILJØOVERVÅKNING M-729 2017 ØKOKYST delprogram Hordaland Årsrapport 2016

KOLOFON Utførende institusjon Havforskningsinstituttet Oppdragstakers prosjektansvarlig Lars Johan Naustvoll Kontaktperson i Miljødirektoratet Pål Inge Synsfjell M-nummer År Sidetall Miljødirektoratets kontraktnummer 729 2017 48 17078066 Utgiver Miljødirektoratet Prosjektet er finansiert av Miljødirektoratet Forfatter(e) Lars Johan Naustvoll, Hilde C. Trannum, Janne Gitmark Tittel norsk og engelsk ØKOKYST Hordaland, Årsrapport2016 ØKOKYST Hordaland, Annual report 2016 Sammendrag summary I ØKOKYST delprogram Hordaland ble det gjennomført pelagisk program i korsfjorden (HP69) og Bjørnafjorden (HP70) i henhold til opprinnelig program. Det ble i tillegg gjennomført ekstra innsamling av hardbunn ved stasjonene HR25, HT38, HT41 og HR26, bløtbunn ved BT133, BT131 og BT132 og pelagisk ved VT75, VT74 og VT52. Samlet vurdering av tilstand i vannforekomstene gir «Svær god» (I) tilstand i Eikelandsfjorden og Bjørnafjorden, «God» (II) tilstand i Korsfjorden, Kvinnheradfjorden, Maurangsfjorden og Selbjørnsfjorden og «Moderat» (III) tilstand i vannforekomsten Fuasfjorden/bjørnafjorden. In the 2016 program five pelagic stations, three soft-bottom and four macroalgal stations were included. The environmental conditions were Very good (I) in the waterbodies Bjørnafjorden and Eikelandsfjorden, Good (II) in Korsfjorden, Kvinnheradfjorden, Maurangsfjorden og Selbjørnsfjorden and moderate (III) in Fusafjorden/bjørnafjorden. 4 emneord 4 subject words Vannforskriften, miljøtilstand, næringssalter, biomangfold Water Framework Directive, environmental status, nutrients, biodiversity Forsidefoto Skjærgård, foto Lars J. Naustvoll, Havforskningsinstituttet 1

Forord ØKOKYST-Hordaland er delprogram i det nasjonale overvåkingsprogrammet "Økosystemovervåking i Kystvann ØKOKYST" i regi av Miljødirektoratet. 2016 programmet inkluderte i tillegg Skagerrak, Rogaland, Møre & Romsdal, Trøndelag, Helgeland, Nordland og Finnmark. Overvåkingsprogrammet "Økosystemovervåking i Kystvann ØKOKYST" har til hensikt å overvåke og kartlegge miljøtilstanden i utvalgte områder langs norskekysten. Overvåkingen skal innhente kunnskap om viktige økosystemer og arter, og fange opp uønskede påvirkninger av næringssalter og organisk belastning på et tidlig stadium. Programmet omfatter undersøkelser av biologiske forhold (hardbunn, bløtbunn, pelagisk prøvetaking (planteplankton) og kjemiske støtteparametere (næringssalter, oksygen, siktedyp, temperatur og saltholdighet). Støtteparameterne overvåkes på et stasjonsnett knyttet til den biologiske overvåkningen med årlig innsamling. Rullerende overvåkning benyttes for hardbunn og bløtbunn i enkelte områder, det vil si at noen av de biologiske undersøkelsene gjennomføres hvert 3.år. I Hordaland har det vært gjennomført pelagisk, bløtbunn og hardbunn prøvetakningsprogram i 2016. En rekke personer har vært involvert i gjennomføringen av årets program. En stor takk rettes til alle som har bidratt. En spesiell takk rettes til Tore Hartvik Kristensen for sine månedlige turer for å samle inn pelagiske prøver. Arendal, april 2017 Lars Johan Naustvoll forsker, Havforskningsinstituttet 2

Innhold 1. Om Økokyst... 4 2. Sammendrag... 6 3. Områdebeskrivelse... 8 4. Metodikk... 11 5. Biologiske kvalitetselementer (BKE)... 14 5.1 Makroalger... 14 5.1.1 Klassegrenser og EQR-verdier... 14 5.1.2 Klassifiserte resultater... 16 5.1.3 Forekomst av alger og dyr... 17 5.2 Bløtbunnfauna... 20 5.2.1 Klassegrenser og EQR-verdier... 20 5.2.2 Klassifiserte resultater... 21 5.2.3 C/N forhold i sediment... 24 5.3 Planteplankton... 25 5.3.1 Klassegrenser og EQR-verdier... 25 5.3.2 Klassifiserte resultater... 25 5.3.3 Utvikling over tid... 26 6. Støtteparametere... 27 6.1 Næringssalter... 28 6.1.1 Klassegrenser og EQR-verdier... 28 6.1.2 Klassifiserte resultater... 28 6.2 Siktedyp... 29 6.3 Oksygen... 30 6.4 Årstidsvariasjoner... 30 6.4.1 Hydrografi/-kjemi... 30 6.5 Nye stasjoner i 2016... 33 7. Konklusjon og samlet vurdering... 34 8. Referanser... 36 9. Vedlegg... 37 9.1 Hydrografi/kjemi... 37 9.2 Makroalger... 39 9.3 Bløtbunnfauna... 43 9.4 Plankton... 46 9.5 Støtteparametere... 47 3

1. Om Økokyst Bakgrunn og formål (Standard tekst som skal stå i alle delprogramrapporter) Overvåkingsprogrammet "Økosystemovervåking i Kystvann ØKOKYST" har til hensikt å overvåke og kartlegge miljøtilstanden i utvalgte områder langs norskekysten. Overvåkingen skal innhente kunnskap om viktige økosystemer og arter, og fange opp uønskede påvirkninger av næringssalter og partikler på et tidlig stadium. ØKOKYST skal dekke inn deler av den nasjonale basisovervåkingen i henhold til vannforskriften og danne grunnlaget for utvikling av klassifiseringssystemet under vannforskriften. Deler av ØKOKYST er en videreføring av de tidligere overvåkingsprogrammene: "Overvåking av sukkertare langs norskekysten" (KYS), "Kystovervåkingsprogrammet"(KYO). 4

Tabell 1 Kvalitetselementer i grunnprogrammene i ØKOKYST og frekvens. X = undersøkelsen er utført. Blank = år uten undersøkelse. * = opsjon ØKOKYST 2013-2016 Delprogram Type undersøkelse 2013 2014 2015 2016 Skagerrak Makroalger x x x x* Makroevertebrater (bløt- og hardbunn) x x x x* Planteplankton (taxa) x x x x* Hydrografi/kjemi x x x x* Rogaland Makroalger x x x* Makroevertebrater (bløt- og hardbunn) x x x* Planteplankton (taxa) x* x* x* Hydrografi/kjemi x x x* Hordaland Makroalger x x* Makroevertebrater (bløt- og hardbunn) x x* Planteplankton (taxa) x* x* x* Hydrografi/kjemi x x x x* Møre og Romsdal Makroalger Makroevertebrater (bløt- og hardbunn) Planteplankton (taxa) x* x* x x Hydrografi/kjemi x x x x Trøndelag Makroalger x Makroevertebrater (bløt- og hardbunn) x Planteplankton (taxa) x x x x Hydrografi/kjemi x x x x Helgeland Makroalger x Makroevertebrater (bløt- og hardbunn) x Planteplankton (taxa) x x x Hydrografi/kjemi x x x Nordland Makroalger x Makroevertebrater (bløt- og hardbunn) x Planteplankton (taxa) x* x* x* Hydrografi/kjemi x x x x Finnmark Makroalger x x* Makroevertebrater (bløt- og hardbunn) x x* Planteplankton (taxa) x x x* Hydrografi/kjemi x x x* 5

2. Sammendrag I ØKOKYST delprogram Hordaland ble det gjennomført det ordinære pelagiske programmet ved stasjonene Korsfjorden (HP69) og Bjørnafjorden (HP70). I tillegg ble det gjennomført bløtbunnsundersøkelser ved tre stasjoner (BT133, BT131 og BT132) og fire hardbunnsundersøkelser (HR25, HT38, HT41 og HR26). Det ble i 2016 inkludert tre nye pelagiske stasjoner i ØKOKYST DP Hordaland (VT75, VT52, VT74). Den samlede tilstandsvurderingen for de ulike vannforekomstene som inngikk i programmet er gitt i Tabell 2 (Figur 1). Vannforekomstene Eikalandsfjorden, Bjørnafjorden og Maurangsfjorden er i tilstandsklasse «Svært god» (I) ved samlet vurdering, der alle målte kvalitetselementer og støtteparameter viste «svært god» tilstand. I vannforekomsten Korsfjorden er tilstanden «God» (II), med planteplankton og makroalger som utslagsgivende kvalitetselement. For vannforekomstene Kvinnheradfjorden og Selbjørnsfjorden var makroalger utslagsgivende BKE og tilstanden er satt til «God» i den samlede vurderingen for disse områdene. Samlet tilstand i vannforekomsten Fusafjorden/Bjørnafjorden er «Moderat». Redusert tilstand skyldes artsrike, høy individtetthet og dominans av en art i bløtbunnsprøvene. En samlet vurdering av artssammensetningen og støtteparameter for bløtbunn tyder ikke på entydig negativ stressbelastning ved BT133. Tilstandsklassifiseringen angir mest sannsynlig en dårligere tilstand enn det som er tilfellet. In the monitoring program ØKOKYST subprogram Hordaland there were included five pelagic stations, three soft-bottom stations and four macroalgal stations in 2016. In the environmental assessment, all soft-bottom and microalgae stations were included four stations sampled in 2013 within this monitoring period (2013-2016). Only 2 out of five pelagic stations were included in the assessment since three new stations I 2016 did not have adequate data for classification. The environmental condition in the water bodies covered is given in Table 2 and Figure 1. For the water bodies Bjørnafjorden, Maurangsfjorden and Eikelandsfjorden the environmental conditions were Very good (I), Good (II) in Korsfjorden, Kvinnheradfjorden, and Selbjørnsfjorden, and Moderate (III) conditions in Fusafjorden/Bjørnafjorden. In Fusafjorden/bjørnafjorden the soft-bottom indicators were determining the overall environmental conditions. Reduces environmental conditions is due to high density of one dominating species. However, the diversity is high (but low density) and low concentrations of total nitrogen and organic carbon (both showing Very good conditions) indicate less negative stress load at the station. The environmental classification is likely to somewhat misrepresenting the actual state which may be better than suggested. 6

Tabell 2. Tilstandsvurdering av vannforekomster i Hordaland. Farge indikerer tilstandsklasse basert på neqr-verdi pr stasjon og kvalitetselement. Samlet vurdering er basert på dårligste Biologiske kvalitetselement. Stasjonsnummer er gitt i tabellen. *) for hardbunn og bløtbunns-fauna er tilstandsvurderingen basert på data innhentet i 2013. Stasjon merket under makroalger er klassifisering basert på MSMDI, markert med skravur da de ikke tilfredsstiller kriterier i Veilederen Tilstandsklassifisering pr vannforekomst og kvalitetselement Vannforekomst Korsfjorden a V a n Tilstandsklasser Bjørnafjorden Fusa- /bjørnafjorden Kvinnheradfjorden Maurangsfjorden Selbjørnsfjorden Eikelandsfjorden Vann type N2 N2 N3 N3 N4 N1 N4 Samlet tilstand Makroalger MSMDI/RSL A Bløtbunnsfauna neqrst Planteplankton Chl a Støtteparametere II HR120* BR108* HP69 HP69 I.Svært god I - BT92* HP70 HP70 II. God III HR25 BT133 VT75 VT75 III. Moderat II HT38 HT38 BT131 VT52 VT52 IV. Dårlig II HT41 HT41 BT132 VT74 VT74VT66 V. Svært dårlig II HT37* - - - I HR26 - - - Figur 1 Tilstandsvurdering basert på biologiske kvalitetselementer per stasjon i delprogram Hordaland. Ekstra stasjoner for hardbunn og bløtbunn inkludert i figure. Ekstra stasjoner for pelagiske parameter ikke inkludert i figuren, da de ikke tilfredstiller krav for tilstandsvurdering. 7

3. Områdebeskrivelse For ØKOKYST-delprogram Hordaland ble det i 2016 gjennomført det opprinnelige programmet med prøvetakning på 2 pelagiske stasjoner. I tillegg ble det i 2016 gjennomført ekstra undersøkelser i Hordaland med inkludering av fire stasjoner for hardbunn, tre stasjoner for bløtbunn og tre stasjoner for pelagisk overvåkning. Oversikt over stasjoner som har vært inkludert i perioden 2014-2016 er gitt i Tabell 4. ØKOKYST- delprogram Hordaland ligger i økoregion «Nordsjøen sør» (N) (Fig 2). Beskrivelse av de ulike vanntypene innen «Nordsjøen sør» er gitt i Tabell 3. Stasjonen i Korsfjorden (HP69) ligger forholdsvis åpent og vil være moderat eksponert (Tabell 4). Stasjonen ligger i vannforekomsten «Korsfjorden». Korsfjorden har kontakt med Fanafjorden og Raunefjorden i nord. Begge disse fjordene er betydelig grunnere enn Bjørnafjorden og de dypere delene av Korsfjorden. Fra åpen kyst går det en relativt dyp renne (500-600m) inn i Korsfjorden. I overgangen mellom Korsfjorden og Lysefjorden svinger dyprennen sørover og fortsetter inn i Bjørnafjorden. På vei inn i Bjørnafjorden avtar dypet noe (underkant av 500m), før det blir dypere igjen inne i Bjørnafjorden med ca 600 m på det dypeste. Stasjonen «Bjørnafjorden» (HP70) ligger i vannforekomsten «Bjørnafjorden» og vanntype Moderat eksponert kyst (Tabell 4). Det er ingen større elver som renner direkte ut i Korsfjorden, men ferskvannsavrenning kommer til fjorden fra tilstøtende fjorder. Til Bjørnafjorden er det noe ferskvannstilførsel med elver i de indre delen av fjorden. Stasjonen «Fusafjorden» (VT75) ligger i vanntype N3 (Tabell 4). Stasjonen ligger ytterst i Fusafjorden med god kontakt med Bjørnafjorden. Stasjonen kan i perioder påvirkes av ferskvann fra indre deler av Fusafjorden. Stasjonen ligger i et grunnere område med dyp på ca 180m. Lengre inn i Fusafjorden blir det dypere (ca 400m) og rett på utsiden av stasjonen (Bjørnafjorden) er det dypt. Stasjonen «Kvinnheradfjorden» (VT52) ligger rett innenfor Lyraneset (Rosendal). Stasjonen ligger i en skråning som går ned mot et dypere område av fjorden på ca 650m. Stasjonen ligger i vanntype N3 (Tabell 4). Stasjonen «Maurangsfjorden» (VT74) ligger i N4 (Tabell 4). Stasjonen ligger i en sidefjord til Hardangerfjorden og er påvirket av ferskvann fra 2 elver som munner ut innerst i fjorden. Fjorden er ca 270m dyp og har en terskel på ca 160m ved Maurangsneset. I programmet for ØKOKYST-Hordaland er det inkludert fire stasjoner (HR25, HR26, HT38, HT41) med fjæresoneundersøkelser, hvorav to (HT38, HT41)) også inkluderte undersøkelse av nedre voksegrense for utvalgte makroalger. Stasjonene ligger i vanntype «Beskyttet kyst/fjord» (HR25, HT38) og «Ferskvannspåvirket beskyttet fjord» (HR26, HT41). Ytterligere beskrivelse av stasjonen er gitt i 5.1. Tre bløtbunnsstasjoner inngikk i programmet i 2016; stasjon BT131 i Kvinnheradsfjorden, stasjon BT132 i Maurangfjorden og stasjon BT133 på i Fusafjorden. Disse er lokalisert i vanntype «Beskyttet kyst/fjord» (BT131 og BT133) og «Ferskvannspåvirket beskyttet fjord» (BT132) (Tabell 4). 8

Figur 2 Oversikt over økoregioner og vanntyper i kystvann (veileder 02:2013 rev 15 Klassifisering av miljøtilstand i vann) 9

Tabell 3 Vanntyper i delprogram Hordaland. Uthevet skrift angir viktige faktorer. Saltholdigheten gjelder for de øverste 10 m av vannsøylen. Kilde: tabell 3 i Veileder 02:2013 Klassifisering av miljøtilstand i vann. Vanntyper Tidevann Dyp (m) N1- Åpen eksponert kyst 1 >30 N2- Moderat Eksponert kyst/fjord Saltholdighet (gj.sn øvre 10m) >25 1 >30 >25 N3- Beskyttet kyst/fjord 1 >30 >25 N4-Ferskvannspåvirket fjord N5- Sterkt ferskvannspåvirket <1 >30 18-30 1 ><30 5-25 N6- Strømrike sund 1 ><30 Ubestemt N7- Naturlig oksygenfattig fjord N8- Særegne vannforekomster 1 ><30 Ubestemt 1 ><30 Ubestemt Eksponering Oppholds- Høy Blandet Moderat Blandet Beskyttet Delvis blandet Beskyttet Delvis blandet Beskyttet Lagdelt Ubestemt Blandet Beskyttet Lagdelt Ubestemt Ubestemt tid Strøm i knop Dager 1-3 Dager 1-3 Dager til uker Dager til uker Dager til uker <1-3 <1-3 <1-3 <Dag >3 Måneder til år Ubestemt <1 Ubestemt Tabell 4. Oversikt over stasjoner som inngår i ØKOKYST Hordaland i 2016. HYDv= Hydrografi vannsøyle, HYDo= Hydrografi overflate HAB= Hardbunn, BLB= Bløtbunn. * for enkelte elementer er frekvensen kun 1 prøvetakning innenfor overvåkningsperioden på 3 år. Vanntype er hentet fra oversikt i «Revidert stasjonsnett for Basisovervåkning» (Miljødirektoratet). Stasjoner i «kursiv» er stasjoner inkludert i 2016 programmet. Type St Område Vannforekomst Vanntype Prøvedyp POS: N POS: Ø Frekvens* (Maks m) (WGS84) (WGS84) 11 HYDo HP69 Korsfjorden Korsfjorden N2 440 (1/mnd) 60,17877 5,23932 HYDv HP70 Bjørnafjorden Bjørnafjorden N2 610 11 (1/mnd) 60,10425 5,4742 HYDo VT75 Fusafjorden Fusa-/bjørnafjorden N3 180 11 (1/mnd) 60.15948 5.54236 HYDv VT52 Rosendal Kvinnheradfjorden N3 400 11 (1/mnd) 60.00962 5.95403 HYDv VT74 Maurangsfjorden Maurangsfjorden N4 230 11 (1/mnd) 60.10606 6.16802 HAB HR 120 Børnestangen Korsfjorden M2-1 (1/3 år) 60,19838 5,16829 HAB HT 37 Raudbergtåa Selbjørnsfjorden M1-1 (1/3 år) 59,98604 5,10358 HAB HR25 Prestaskjeret Fusa-/bjørnafjorden N3-1 60,19853 5,59371 HAB HR26 Kvålsneset Eikelandsfjorden N4-1 60,23186 5,58542 HAB HT38 Vevik Kvinnheradfjorden N3-1 60,00797 5,98933 HAB HT41 Naustvika Maurangsfjorden N4-1 60,10373 6,18175 BLB BT92 Bjørnafjorden Bjørnafjorden - 580 1 (1/3 år) 60,1042 5,4667 BLB BR108 Klokkavika Korsfjorden - 252 1 (1/3 år) 60,21226 5,17856 BLB BT131 Rosendal Kvinnheradfjorden - 1 60,016793 5,934689 BLB BT132 Maurangerfjorden Maurangerfjorden - 1 60,106068 6,168184 BLB BT133 Fusafjorden Fusa-/bjørnafjorden - 1 60,159477 5,542241 10

4. Metodikk Pelagisk program. Det pelagiske programmet har bestått av 5 stasjoner der 2 stasjoner gjennomføres med overflateprøvetakning (5m, HP69 og VT75) og 3 stasjoner som vertikal profil (ICES standarddyp, HP70, VT52 og VT74). Pelagisk overvåkningsprogram dekker de fire vannmassene, med innsamling av vannprøver for kjemiske analyser og planteplankton i utvalgte dyp i henhold til ICES standarddyp der hele vannsøylen inngår i programmet (Vedlegg 9.1., Tabell 9.1.1). For HP70, VT52, VT74 og VT75 er det samlet inn prøver for planteplankton taxa og mengde i 5m dyp, som vil være representativ for det øvre vannlaget der produksjon primært foregår. Fysiske parameter er innhentet ved bruk av sonde (SAIV) i hele den vertikale profilen. I programmet for Hordaland var det det inkludert en overflatestasjon i «Korsfjorden» (HP69, VT74) der alle kjemiske og biologisk parametere er inkludert i 5 m dyp. Ved overflatestasjonen er ikke oksygen inkludert i programmet. Alle kjemiske og biologiske prøver er analysert ved Havforskningsinstituttets kjemilaboratorium og Algelaboratoriet, i henhold til metoder beskrevet i Tabell 5. Makroalger. Fire hardbunnstasjoner ble undersøkt i juni 2016. På alle stasjonene ble det foretatt en registrering av makroskopiske (>1 mm) alger og dyr i fjæresonen og ned til øvre del av sjøsonen i henhold til de retningslinjer som er gitt i vannforskriften. Undersøkelsen ble utført ved snorkling. På hver stasjon ble det undersøkt ca. ti meter av strandlinjen. Alle fastsittende makroalger og fastsittende/langsomt bevegelige dyr ble registrert. Mengden av de registrerte organismene ble bestemt etter en semi-kvantitativ skala (% dekningsgrad): 1 = enkeltfunn 2 = spredt forekomst (>0-10 %) 3 = frekvent forekomst (10-25 %) 4 = vanlig forekomst (25 50 %) 5 = betydelig forekomst (50 75 %) 6 = dominerende forekomst (75 100 %) De organismene som ikke kunne identifiseres i felt ble samlet inn og senere bestemt under mikroskop. Stasjonens fysiske karakteristika (beskrivelse av blant annet dominerende habitattyper og dominerende arter av makroalger og dyr) ble registrert på et skjema for verdisetting av fjæra i hht. Veileder 02:2013 - rev 2015. Det ble tatt bilder av alle stasjonene, og i tillegg ble karakteristiske trekk ved alle stasjoner dokumentert med undervannsfotografering av fjæresonen. På to stasjoner ble det gjort en registrering av nedre voksedyp for ni utvalgte makroalger i tillegg til fjæresoneundersøkelser. Det ble det dykket ned til maks 30 m dyp. Dykkeren beveget seg sakte oppover mot overflaten, mens hun registrerte i en bredde på ca. 10 m. Det ble dykket med kommunikasjon (kabel) opp til dykkeassistent på overflaten. Nederste voksegrense for de ni utvalgte artene ble registrert av en assistent på land. I tillegg til nedre voksegrense for de utvalgte algene ble også bunnens substrattype, helningsgrad og nedslammingsgrad registrert. 11

Bløtbunn. Innsamling, analyse av fauna og sediment, beregninger og vurderinger og fortolkninger av marin bløtbunn utføres akkreditert og iht. standardene NS-EN ISO/IEC 17025, NS-EN ISO 16665:2013 og NS-EN ISO 5667-19 samt internt metodedokument for faglige vurderinger og fortolkninger (Tabell 5). Bløtbunnsprøvene ble innsamlet med en van Veengrabb med prøvetakingsareal på 0,1 m² og deretter siktet på en sikt med 1 mm hullstørrelse. Det ble tatt fire replikate prøver til fauna på hver stasjon. Prøver til analyse av sedimentets kornfordeling (0-5 cm) og innhold av organisk karbon (TOC) (0-1 cm) ble tatt fra en egen grabb. NIVA foretok innsamlingen og sorteringen av prøvene, og artsidentifiseringen ble foretatt av Akvaplan-Niva AS (mollusker) og NIVA (øvrige grupper). Analyse av TOC er utført akkreditert av NIVA og analyse av kornstørrelse er utført akkreditert av Akvaplan-niva AS. Indeksberegninger og vurderinger og fortolkninger er utført akkreditert av NIVA. Måleusikkerhet kan oppgis på forespørsel. Akkrediteringsnr. til NIVA er TEST 009 og Akvaplanniva AS TEST 079 og TEST 061(Vedlegg 9.3). 12

Tabell 5. Oversikt over analysemetoder i ØKOKYST-Hordaland. Matriks Kvalitetselement Parameter Enhet Metodikk Vitenskapelig referanse Hardbunn Makroalger Artssammensetning Taxa ISO/FDIS 19493-2007 ISO/FDIS 19493-2007 0-30 meter Dekningsgrad/tetthet Nedre voksegrense Skala: 0-4 antall /m2 m Vannforskriftveileder 02/2013 Makro- Artssammensetning Taxa ISO/FDIS 19493-2007 ISO/FDIS 19493-2007 evertebrater Dekningsgrad/tetthet Skala: 0-4 Sedimentmengde % dekning Langs hele transekt, ruter på 7-8m dyp Bløtbunn Makro- Artssammensetning Taxa NS-EN ISO 16665:2013 evertebrater Individtetthet Individer pr. 0,1 m 2 NS-EN ISO 16665:2013 Støtteparameter Kornstørrelse TOC innhold mg/g, % <63µm NS-EN ISO 5667-19/ NS-EN ISO 16665:2013, intern metode Hydrografi / kjemi Plankton Klorofyll a µg/l eller mg/m3 Fluorometrisk Jamp Eutrophication Monitoring Guidelines: Chlorophyll a in water. Jeffery&Humphrey 1975, Holm- Hansen et al 1965 Artssammensetning Taxa, antall celler/l NS-EN 15972:2011 Sournia 1978, (Utermöhl metode) Støtte- Temperatur C NS 9425-3 parameter Salinitet NS 9425-3 Oppløst oksygen ml O2/l NS-ISO 5813 Strickland & Parsons 1968 Total fosfor (Tot-P) µg P/l NS-EN ISO 6878 Koroleff 1983 Fosfat (PO4) µg P/l NS-EN ISO 6878 Grasshoff 1965 Total nitrogen (Tot-N) µg N/l NS-EN ISO 11905-1 Koroleff 1983 Nitrat og Nitritt (NO3+NO2) µg N/l NS-EN ISO 13395 Bendschneider & Robinson 1952 Ammonium (NH4) µg N/l NS-EN ISO 11732:2005 Koroleff 1983 Silikat (SiO2) µg Si/l Jamp Eutrophication Monitoring Guidelines: Nutrients Grasshoff 1965 Siktdyp Meter NS-EN ISO 7027 Turbiditet FNU NS-EN ISO 7027 TSM Partikulært CNP Siktdyp 13

5. Biologiske kvalitetselementer (BKE) I henhold til vannforskriften og revidert «klassifisering av miljøtilstand i vann» (Veileder 02:2013-rev 2015) skal tilstanden for en vannforekomst tilstandsklassifiseres i henhold til gitte kvalitetselementer. Hovedvekten legges på de biologiske kvalitetselementene (BKE) der fysisk-kjemiske parametere (støtteparametere) er å anse som supplerende og støttende kvalitetselement. For de ulike biologiske kvalitetselementene er det utviklet metoder for klassifisering. For enkelte kvalitetselementer er det samme metode som benyttes i de ulike økoregionene, mens det for andre kvalitetselementer er det utviklet egne metoder for de ulike økoregionene og sub-regioner. I vannforskriften er følgende BKE gitt for kystvann: Makroalger, Bløtbunnfauna, Ålegress og Planteplankton. I 2016 er det samlet inn data for BKE Planteplankton, Hardbunn og Bløtbunn i Hordaland. 5.1 Makroalger Makroalger er alle større synlige fastsittende alger som vokser på fjell. De har ikke mulighet for å flytte til andre steder dersom forholdene skulle bli dårligere og er derfor gode indikatorer på forholdene de lever under. Fastsittende alger vokser på steder hvor de er mest konkurransedyktige, og de finnes derfor i forskjellige soner nedover fra øvre del av fjæresonen og ned til nederste voksedyp. Artssammensetning og sonering varierer med forhold som lys, temperatur, saltholdighet, eksponering, strøm og næringstilgang med flere. Dersom næringstilgangen endrer seg vil både artssammensetningen og soneringen endre seg. Dette ligger til grunn for beregningen av indekser for å klassifisere økologisk tilstand (Veileder 02:2013 - rev 2015). 5.1.1 Klassegrenser og EQR-verdier For makroalger har vi per i dag to indekser (Fjæresamfunn Reduced Species List with abundance/reduced Speciesl List (RSLA/RSL) og Nedre voksegrenseindeksen Multi Species Maximum Depth Index (MSMDI) som benyttes i forskjellige regioner og vanntyper (Veileder 02:2013 - rev 2015). Fjæreindeksen, RSLA/RSL (Reduced Species List with Abundance/Reduced Species List), baseres på en multimetrisk indeks som inneholder informasjon om antall arter som forekommer i fjæra, forhold mellom grupper og typer av arter, samt en normalisering av artsrikheten mot fjæras fysiske egenskaper ved hjelp av en normaliseringfaktor (fjærepotensialet). Normaliseringen gjøres ut fra kunnskapen at på en stasjon med glatt fjell vil en forvente å finne få arter, mens på en stasjon med f.eks. oppsprukket fjell, store steiner etc. vil en forvente et høyt artsantall (Veileder 02:2013 - rev 2015). Det er utviklet forskjellige artslister og klassegrenser for indeksene alt etter hvilken vanntype en undersøker. For RSLA er det utarbeidet klassegrenser og artslister for bruk i vanntypene 1 (Åpen eksponert kyst), 2 (Moderat eksponert kyst/fjord) og 3 (Beskyttet kyst/fjord). Her inngår også forekomst (abundans), som defineres som prosent dekningsgrad eller forekomst etter en semi-kvantitativ skala. Før beregning av EQR må forekomstene av organismene konverteres fra viste skala på 1 6 til en skala på 1 4. I ferskvannspåvirkete fjorder gjelder 14

foreløpig en eldre indeks, RSL, med andre klassegrenser og artslister i vanntypene 4 (ferskvannspåvirket beskyttet fjord) og 5 (sterkt ferskvannspåvirket fjord). Abundans inngår ikke i RSL-indeksen. (Veileder 02:2013 - rev 2015). Det foreligger foreløpig kun artslister og klassegrenser for fjæreindeksen for regionene Nordsjøen Nord og Norskehavet Sør (Veileder 02:2013 - rev 2015). De to stasjonene i Fusafjorden/Eikelandsfjorden (HR25, HR26) ligger i region Nordsjøen Nord. De to stasjonene i Kvinnheradsfjorden/Maurangerfjorden (HT38, HT41) ligger sør for sørlige grense av region Nordsjøen Nord, og det foreligger da ikke artslister og klassegrenser for beregning av fjæreindeksen for disse stasjonene. Fjæreindeksen er likevel beregnet for disse to stasjonene, med artslister og klassegrenser utviklet for region Nordsjøen Nord (vanntype 3 og 4). Klassegrenser for benyttet fjæreindeks er vist i Vedlegg 9.2. Tabell 9.2.2. For nedre voksegrenseindeksen foreligger foreløpig kun artslister og klassegrenser for region Skagerrak, i vanntype 1 3 (Veileder 02:2013 - rev 2015). Nedre voksegrenseindeksen er allikevel beregnet med artslister og klassegrenser for region Skagerrak (vanntype 3) (Vedlegg 9.2. Tabell 9.2.1). Nederste voksedyp for en art er det største dyp hvor en art forekommer som minst spredt, eller med en dekningsgrad større enn ca. 5 %. De ni artene som inngår i klassifiseringsskjemaet er: Krusflik (Chondrus crispus) Svartkluft (Furcellaria lumbricalis) Skolmetang (Halidrys siliqulosa) Sukkertare (Saccharina latissima) Krusblekke (Phyllophora pseudoceranoides) eller Hummerblekke (Coccotylus truncatus) Teinebusk (Rhodomela confervoides) Fagerving (Delesseria sanguinea) Eikeving (Phycodrys rubens) For å kunne foreta beregninger av økologisk tilstand må tre eller flere av artene bli registrert på en stasjon. Artenes nedre voksegrense må ikke være begrenset av mangel på substrat eller at dykkeren ikke kan gå dypt nok, og de må være voksne individer som er i stand til å formere seg (Veileder 02:2013 - rev 2015). Prosedyren for å beregne tilstand på en stasjon går ut på å beregne EQR (Ecological Quality Ratio) for flere parametere, som til slutt går inn i en samlet neqr (normalised Ecological Quality Ratio) for stasjonen. EQR- og neqr-verdier varierer fra 0 (svært dårlig) til 1 (svært god). For å tilfredsstille kravene i vannforskriften må det oppnås en neqr over 0,6 (grenseverdien mellom god og moderat tilstand). Dersom neqr er lavere enn 0,6 skal det vurderes å sette inn tiltak. Det må påregnes at klassegrensene i det endelige klassifiseringssystemet vil endres noe i forhold til dagens foreslåtte klassegrenser når et mer omfattende datagrunnlag foreligger fra de ulike regionene og vanntypene (Veileder 02:2013 - rev 2015). 15

5.1.2 Klassifiserte resultater På stasjon HT38 ble det kun registrert spredte forekomster av to av nedre voksegrenseartene (svartkluft og fagerving) og det kan derfor ikke beregnes neqr-verdi på stasjonen (Tabell 6). Det ble registrert vanlig forekomst av krusflik og sukkertare på svært grunt vann (hhv. 0 og 3 m dyp), men det er sannsynligvis ikke lys som er begrensende faktor for voksedypet til disse artene på denne stasjonen, og forekomsten kan derfor ikke inkluderes i beregningen av nedre voksegrenseindeks. På stasjon HT41 ble det registrert spredt forekomst av tre av nedre voksegrenseartene (krusflik, sukkertare og eikeving), og stasjonen har en neqr-verdi på 0,67 som tilsier «God» økologisk tilstand (Tabell 6). Det må merkes at klassegrensene benyttet for denne beregningen kun er godkjent for vanntype 3 i Skagerrak. Beregninger av fjæreindeksen viste «Svært god» økologisk tilstand på stasjon HR26 og HT41 og «God» økologisk tilstand på stasjon HR25 og HT38 (Tabell 7). Det er sum forekomst grønnalger (altså forhøyede forekomster av grønnalger) som er hovedårsak til at neqr-verdien er lavere på stasjon HR25 og HT38. Sum forekomst grønnalger viste «Moderat» tilstand på HR25 og HT38, mens de andre parameterne viste «Svært god» eller «God» tilstand. På stasjon HR26 og HT41 viste alle parameterne «Svært god» eller «God» tilstand. Tabell 6 MSMDI -indeks for makroalger i 2016. Klassegrenser for region Skagerrak og vanntype 3 er benyttet, da det foreløpig ikke foreligger klassegrenser for Nordsjøen Sør. Indeksen er basert på nedre voksegrense for ni makroalger. På stasjon HT38 ble kun to nedre voksegrensearter observert i spredt forekomst, og det kan derfor ikke bergenes neqr-verdi på stasjonen. Tilstandsklasser Stasjonsnr HT38 HT41 Stasjosnnavn Vevik Naustvika I. Svært god Vanntype 3 4 II. God neqr-verdi 2016-0,67 III. Moderat IV. Dårlig V. Svært dårlig 16

Tabell 7. RSL/RSLA-indeks for makroalger i fjæresonen i 2016 (Veileder 02:2013 rev 2015 Klassifisering av miljøtilstand i vann) Skraverte felt betyr at paramterene ikke inkluderes i tilstandsklassifiseringen av vanntypen EQR HR25 HR26 HT38 HT41 2016 2016 2016 2016 Sum antall alger 0,78 0,78 0,72 0,76 % andel rødalger 0,68 0,83 0,82 0,82 Forhold ESG1/ESG2 0,67 1,00 0,68 0,94 % andel grønnalger 0,83 0,90 0,80 0,83 % andel opportunister 0,86 0,77 0,84 0,80 Sum forekomst grønnalger 0,49 0,58 Sum forekomst brunalger 0,84 0,70 % andel brunalger 0,83 0,70 neqr 0,75 0,86 0,73 0,83 5.1.3 Forekomst av alger og dyr Det ble registrert totalt 54 taxa makroalger og 23 taxa dyr i undersøkelsen. Registeringer av juvenile former av arter hvor voksne individer også ble observert, er ikke regnet som eget taxa (Balanus sp. juvenil, Mytilus edulis juvenil og Littorina sp. juvenil). Det ble registrert flest algetaxa på stasjon HR25, mens det ble registrert færrest på stasjon HT38 (Figur 3). Det ble registrert flest dyretaxa på stasjon HR26 og færrest på stasjon HT41 (Figur 3). En fullstendig artsliste er gitt i Vedlegg 9.2. Tabell 9.2.3. På stasjon HT38 ble det registrert 7 av de 9 nedre voksegrenseartene, men kun to av artene ble registrert i spredt forekomst (Figur 4). To arter ble registrert i vanlig forekomst på svært grunt vann, og da det er antatt at det ikke er lys som er begrensende faktor for voksedypet til disse artene på denne stasjonen er ikke voksedypet til disse artene inkludert i beregningen av nedre voksegrenseindeks. Enkeltfunn tas ikke med i beregningen av nedre voksegrenseindeksen. Det ble registrert spredte forekomster av kråkeboller og ingen opprette makroalger på sedimentert fjellvegg mellom 14 og 22 m dyp. Beiting fra kråkeboller og mangel på egnet substrat for algevekst grunnet mye sediment på hardbunn, kan være en forklaring på at det ble gjort få registreringer av spredt forekomst av de utvalgte artene. På stasjon HT41 ble også 7 av de 9 nedre voksegrenseartene registrert, men kun tre av artene ble registrert i spredt forekomst (Figur 4). Enkeltfunn tas ikke med i beregningen av nedre voksegrenseindeksen. På begge stasjonene ble det registrert mye trådformete alger, og sukkertaren var svært overgrodd av trådalger. Beiting fra kråkeboller, stor forekomst av trådformete alger og mangel på egnet substrat for algevekst grunnet mye sediment på hardbunn, kan være en forklaring på at det ble gjort få registreringer av spredt forekomst av de utvalgte artene. Bilder fra stasjonene er vist i Figur 5. 17

Figur 3. Antall taxa av makroalger og bentiske dyr registrert på de fire fjæresonestasjonene undersøkt i juni 2016. Stolpene er delt opp i rødalger (rød), brunalger (brun), grønnalger (grønn), kiselagler (blå), dyr (grå). Tallene i midten av stolpene viser antall taxa registert av hver av gruppene. Figur 4. Registrert nedre voksegrense (m) for de ni utvalgte makroalgene (spredt forekomst) på stasjon HT38 og HT41 i 2016. Svartkluft ble registrert i spredt forekomst på 0 m på stasjon HT38. Figuren viser også registrerte enkeltfunn av de utvalgte artene (vist som sirkler). Enkeltfunn tas ikke med i beregningen av nedre voksegrenseindeksen. 18

a. b. c. d. e. f. g. h. Figur 5. Bilder fra hardbunnstasjonene. Hvit pil viser område for fjæresoneundersøkelser a. HR25 - Prestaskjæret. Kun fjæresoneundersøkelser. b. Sagtang (Fucus serratus), skolmetang, strandtagl (Chordaria flagelliformis) og diverse trådformete alger i fjæra på stasjon HR25. c. HR26 - Kvålsneset. Kun fjæresoneundersøkelser. d. Sagtang, sukkertare, skolmetang, martaum (Chorda filum) og diverse trådformete alger i fjæra på stasjon HR26. e. HT38 - Vevik. Fjæresone- og nedre voksegrenseundersøkelser. f. Langpiggete kråkeboller (Gracilechinus acutus tidl. Echinus acutus) på sedimentert fjell på stasjon HT38. g. HT41 - Naustvika. Fjæresone- og nedre voksegrenseundersøkelser. h. Eikeving på 20 m dyp på stasjon HT41. 19

5.2 Bløtbunnfauna Bløtbunnsfauna lever på overflaten av leire-, mudder- eller sandbunn eller graver i bunnen. Siden bløtbunnsartene er relativt stasjonære, vil artssammensetningen i stor grad reflektere miljøforholdene. Overvåking av bløtbunn er derfor en viktig metode for å dokumentere miljøtilstanden. Bløtbunnsfaunaundersøkelser gjøres på lokaliteter med sedimentbunn, fortrinnsvis der det er flat bunn med finkornet sediment (høy andel av leire og silt) og fokuserer på virvelløse dyr større enn 1 mm. BR70 BT132 (Foto: NIVA) Bløtbunnsfauna påvirkes av flere typer miljøbelastninger. Organisk anrikning fra for eksempel avløpsvann, akvakultur og avrenning fra land og annen forurensning kan medføre dominans av forurensningstolerante arter og redusert biodiversitet. Også høye konsentrasjoner av miljøgifter vil kunne medføre endring i artssammensetningen. For å klassifisere bløtbunnsfaunaen, brukes ulike indekser, hvorav noen er basert på artsmangfold, mens andre også tar i betraktning graden av ømfintlighet til artene som er tilstede. Klassifiseringssystemet bruker samme indekser og grenseverdier for de forskjellige typer av påvirkning, og foreløpig er det heller ikke laget differensierte grenseverdier for ulike økoregioner eller vanntyper. 5.2.1 Klassegrenser og EQR-verdier På grunnlag av artslister og individtall beregnes følgende indekser for bløtbunnsfaunas artsmangfold og ømfintlighet: artsmangfold ved indeksene H (Shannons diversitetsindeks) og ES100 (Hurlberts diversitetsindeks) ømfintlighet ved indeksene ISI 2012 (Indicator Species Index) og NSI (Norwegian Sensitivity Index) den sammensatte indeksen NQI1 (Norwegian Quality Index), som kombinerer både artsmangfold og ømfintlighet DI, som er en ny indeks for individtetthet, utviklet spesielt for tilfeller med svært individfattig fauna (for eksempel ved svært høye miljøgiftkonsentrasjoner eller lite oksygen) eller svært individrik fauna (for eksempel ved stor grad av organisk beriking). Faunatilstanden ut fra indeksene klassifiseres etter vannforskriftens system med fem tilstandsklasser fra svært god (klasse I) til svært dårlig tilstand (klasse V), og det benyttes klassegrenser gitt i Veileder 02:2013 rev 2015 (Vedlegg 9.3, Tabell 9.3.1). Ut fra disse 20

beregnes så normaliserte EQR-verdier, som gir en samlet tilstand basert på alle indeksene (iht. Veileder 02:2013 rev 2015). DI er som nevnt en ny indeks, og erfaringer fra bl.a. ØKOKYST har vist at indeksen i mange tilfeller ga svært avvikende tilstandsklasse fra de øvrige indeksene, og at den ut fra faglige vurderinger i enkelte tilfeller kan være misledende. DI gir best klasse ved kun 100 individ, og eksempelvis har alle prøvene fra ØKOKYST høyere tetthet enn dette uten at de nødvendigvis er forurensningspåvirket. Når antall individer er moderat høy, kommer altså DI dårligere ut enn de andre indeksene. På grunn av erfaringene med bruk av DI-indeksen, har Miljødirektoratet anbefalt å ta ut DI i beregning av samlet økologisk tilstand, inntil det foreligger en ny vurdering av klassifiseringsmetoden for bløtbunnsfauna. Indeksen skal heller ikke klassifiseres, men likevel presenteres. Til hjelp for tolkning av artssammensetning brukes sedimentets kornstørrelse og totalt organisk karbon (TOC) i sedimentet som støtteparametere. Sedimentets kornstørrelse gir informasjon om hvor grovt- eller finkornet sedimentet er, hvilket har stor betydning for faunaens artssammensetning, og som kan brukes ved tolkning av resultatene. Sedimentets finfraksjon (% < 0,063 mm bestemt ved våtsikting) og fraksjoner grovere enn 63 μm er presentert i kapittel 10.2. Totalt organisk karbon (TOC) er en støtteparameter som kan gi informasjon om graden av organisk belastning, men den inngår ikke i den endelige klassifiseringen av stasjonen. Vi har valgt å inkludere totalt nitrogen (TN) i analysene ettersom forholdet mellom TOC og TN kan brukes til å få informasjon om opphavet til det organiske materialet. Det foreligger ingen klassifisering av TN. TOC og TN ble analysert med en elementanalysator etter at uorganiske karbonater var fjernet i syredamp. Klassifiseringen av TOC er basert på finkornet sediment, og prøven standardiseres derfor for teoretisk 100 % finstoff etter formelen: Normalisert TOC = målt TOC + 18 (1-F), hvor F er andelen finstoff (partikkelstørrelse < 63 μm). Til klassifisering av TOC benyttes inntil videre SFT-veileder 97:03 (gjengitt i Veileder 02:2013 rev 2015). Grenseverdier er gitt i Tabell 9.3.2 i vedlegg 9.3. 5.2.2 Klassifiserte resultater Faunaindeksene med tilhørende klassifisering og beregnet normalisert EQR (neqr) er vist i Tabell 8. Grabbvise data er gitt i Vedlegg 9.3, Tabell 9.3.4. En oversikt over de ti mest dominerende artene pr. stasjon er vist i Tabell 9. Samfunnene var dominert av børstemark og muslinger, som er svært typisk for norske kystområder. Innholdet av sedimentets finstoff (%<0,063 mm), totalt nitrogen (TN), totalt organisk karbon (TOC) og normalisert organisk karbon er vist i Tabell 10. Fullstendige kornstørrelsesdata finnes i Vedlegg 9.3, Tabell 9.3.3. 21

Stasjon BT131 på 657 m dyp ved Rosendal i Kvinnheradsfjorden viste normalt antall arter og individer. Samtlige indekser viste «god» eller «svært god» tilstand, og samlet tilstand ble «god» basert på grabbvise data og «svært god» basert på stasjonsvise data. Ingen arter var spesielt dominerende, hvilket generelt er en indikasjon på at det ikke er stor grad av organisk beriking. Riktignok er den mest dominerende arten, børstemarken Aphelochaeta sp., relativt forurensningstolerant, men tettheten var likevel beskjeden. Ingen av de øvrige artene er typisk forurensningstolerante og det var også innslag av mer sensitive arter. Sedimentet var svært finkornet, med finfraksjon på 98%, som er typisk for svært dype stasjoner. Til tross for at lokaliteten ligger i dypålen hvor det er forventet at organisk materiale akkumulerer, var innholdet av både totalt organisk karbon og nitrogen lavt, tilsvarende «svært god» tilstand for normalisert, organisk karbon. Basert på faunadataene og sedimentdataene settes derfor endelig tilstand til «svært god» for denne stasjonen. Stasjon BT132 på 226 m i Maurangfjorden hadde også normalt antall arter og individ. Samtlige indekser viste igjen enten «god» eller «svært god» tilstand. Basert på grabbvise indekser ble tilstanden «god» og basert på stasjonsvise indekser «svært god». Den mest dominerende arten, den lille børstemarken Paramphinome jeffreysii, kan finnes i forhøyede tettheter under for eksempel organisk beriking, men her var tettheten beskjeden. Videre var ingen arter spesielt dominerende, og det var innslag av sensitive arter som for eksempel den rørbyggende børstemarken Sosane wahrbergi. Stasjonen var relativt grovkornet med finfraksjon på 56%. Både mengden organisk karbon og nitrogen anses som lavt, og tilsvarte «god» tilstand for normalisert, organisk karbon. Heller ikke denne stasjonen er altså preget av store organiske tilførsler. Ut fra faunasammensetningen, og at snittet at neqr for hhv. grabbog stasjonsvise data så vidt overskred 0,8, settes endelig tilstand også her til «svært god». Stasjon BT133 på 179 m dyp i Fusafjorden var artsrik, men samtidig særdeles individrik (> 10 000 individ for de fire grabbene). Stasjonen hadde et finkornet sediment (finfraksjon på 81%). Innholdet av totalt nitrogen var under deteksjonsgrensen på 1 mg/g. Heller ikke innholdet av organisk karbon var høyt, og tilsvarte «svært god» tilstand. Den rørbyggende børstemarken Pseudopolydora paucibranchiata (familien Spionidae) dannet et «teppe» på overflaten. Denne bygger rør av svært finkornede partikler, og kan være typisk for lokaliteter med fint sediment. I dette tilfellet dominerte den imidlertid faunaen fullstendig, og ingen andre arter hadde tettheter i samme skala. Dominansen av denne arten ga stort utslag på indeksene, og medførte at tilstanden ble «moderat» for NQI1, ES 100 og NSI og «dårlig» for H. Unntaket var ISI 2012, som viste «svært god» tilstand. ISI 2012 ikke er kvantitativ, og dermed ga ikke den høye tettheten av P. paucibranchiata noe utslag her. Det kan også nevnes at DI tilsvarte «svært dårlig» tilstand. Pseudopolyora paucibranchiata er typisk for lokaliteter preget av organisk beriking og er også generelt forurensingstolerant. Det ble observert et løst, brunrødt, overflatelag på sedimentet, som tilsier sedimentasjon av organisk materiale, hvilket stemmer godt overens med den store dominansen av denne arten. Det kan også merkes at det var fiskeoppdrett i området, som muligens kan ha medført ekstra tilførsler av næring. Samtidig var det altså ingen indikasjoner på vesentlig grad av organisk belastning ut fra mengden karbon og nitrogen i sedimentet, slik at organisk materiale som sedimenterer er innenfor nivået som kan forbrukes. Videre må det påpekes at P. paucibranchiata kan ha høye tetthet uten at det nødvendigvis er noen klar påvirkningsfaktor i bildet. Særdeles høy dominans av denne arten er tidligere registrert i bl.a. Idsefjorden og i Årdalsfjorden i Rogaland (hhv. Norderhaug m.fl., 2015; Rygg, 1996). Også i disse tilfellene var stasjonene samtidig artsrike og uten noen klar påvirkningsfaktor, selv om det i ett av tilfellene var fiskeoppdrett i området. 22

Også enkelte av de andre dominerende artene på stasjon BT133 er typiske for organisk belastede lokaliteter, som børstemarkene Heteromastus filiformis og Paramphinome jeffreysii. Disse hadde imidlertid tettheter som anses som normale. Videre bør det merkes at det også var innslag av relativt ømfintlige arter. Bl.a. ble det registrert sjømus og flere arter av krepsdyr. Det kan også nevnes at ingen av stasjonene i ØKOKYST Rogaland og Skagerrak hadde like mange arter som det som ble observert på stasjon BT133. Rørbyggende børstemark kan føre til en stabilisering av sedimentene, hvor de tette rørene kan fungere som et «mikromiljø» hvor små dyr kan få beskyttelse både fra strøm og predasjon. Det er altså ingen entydig negativ stressbelastning. Vi tolker resultatene som at faunaen er i en såkalt «stimuleringsfase», hvor man får en økning både i antall arter og antall individ (Pearson og Rosenberg, 1978). Årsaken er som nevnt over antakelig knyttet til organisk beriking, vist gjennom den høye tettheten til dyr som lever av organisk materiale på sedimentoverflatenved ytterligere tilførsler kan imidlertid en nedgang i artsantallet forventes. Som følge av at artsmangfoldet var svært høyt, anses tilstandsklassifiseringen etter vårt syn her å angi dårligere tilstand enn det som er tilfellet. Som diskutert ovenfor var det altså den store tettheten av en enkelt art som medførte at tilstanden ble så lav, hvilket gjorde stort utslag for indeksene hvor artenes tetthet inngår, men ikke for den ikkekvantitative indeksen ISI 2012. Inntrykket av at tilstanden angis som dårligere enn det som er reellt,støttes også av den «svært gode» tilstanden mht. normalisert, organisk karbon og at mengden nitrogen var under deteksjonsgrensentilførselen av organisk materiale er altså innenfor nivået som forbrukes. Likeledes har klassifiseringen av stasjonene i Rogaland med den samme høye tettheten til P. paucibranchiata også blitt dårligere enn inntrykket faunaen for øvrig gir. Liknende tilfeller har bl.a. også funnet sted i offshore overvåkingen, da med særdeles stor dominans av den rørbyggende børstemarken Galathowenia oculata. I slike tilfeller er det utført klassifisering med og uten den dominerende arten. Men siden slike dominerende arter utgjør en viktig del av samfunnet, så det er ikke rimelig å utelate dem fra klassifiseringen, men være klar over at faunatilstanden i enkelte tilfeller ikke enkelt kan beskrives godt gjennom klassifiseringssystemet. I slike tilfeller anbefales det å åpne for at men gjennom en solid ekspertvurdering kan foreta en justering av tilstanden ut fra en helhetlig vurdering av faunasammensetningen. Tabell 8. Økologisk tilstand for det biologiske kvalitetselementet bløtbunnsfauna for hver stasjon i ØKOKYST Hordaland, 2016. Antall arter (S) og antall individ (N) er også vist. Indekser med tilhørende neqr-verdi er beregnet både for grabbvise og stasjonsvise data (uten DI). Tilstandsklasse for DI er ikke vist. Endelig tilstand for neqr er vist i fet skrift og med fet ramme rundt, på de stasjonene hvor grabbvise og stasjonsvise data ga ulik tilstand. Økologisk tilstand for bløtbunnsfauna Stasjon Grabb/stasjon S N NQI1 H ES100 ISI2012 NSI DI Gj.snitt EQR Grabbverdi 42 238 0,79 4,54 29,69 10,68 24,79 0,32 neqr (grabb) 0,77 0,77 0,75 0,86 0,79-0,79 BT131 Stasjonsverdi 76 951 0,80 4,80* 30,99 11,15 24,77 0,32 neqr (stasjon) 0,78 0,80* 0,76 0,89 0,79-0,81 Grabbverdi 63 363 0,80 4,92 34,60 9,29 24,67 0,51 neqr (grabb) 0,78 0,83 0,81 0,77 0,79-0,79 BT132 Stasjonsverdi 102 1451 0,81 5,14 35,18 9,66 24,66 0,51 neqr (stasjon) 0,78 0,87 0,81 0,80* 0,79-0,81 BT133 Grabbverdi 80 2566 0,60 1,61 13,78 9,99 18,94 1,35 23

neqr (grabb) 0,56 0,34 0,51 0,82 0,56-0,56 Stasjonsverdi 146 10263 0,62 1,65 13,84 10,55 18,93 1,35 neqr (stasjon) 0,59 0,35 0,51 0,86 0,56-0,57 * På grensen mellom «god» og «svært god» Tabell 9. De ti mest dominerende artene pr. stasjon, ØKOKYST Hordaland 2016 (0,1 m 2 ). Faunagruppe er oppgitt i parentes, hvor B=Børstemark, M=Musling, P=Pølseorm, S=Slimorm. Art BT131 Art BT13 BT13 Art 2 3 Aphelochaeta sp. (B) 22 Paramphinome 31 Pseudopolydora 2098 jeffreysii (B) paucibranchiata (B) Paradiopatra fiordica (B) 22 Sosane wahrbergi (B) 29 Paramphinome 80 jeffreysii (B) Kelliella miliaris (M) 21 Prionospio dubia (B) 29 Nemertea indet. (S) 40 Genaxinus eumyarius (M) 21 Onchnesoma steenstrupii (P) Thyasira obsoleta (M) 16 Pseudopolydora paucibranchiata (B) 24 Euclymeninae indet. (B) 22 Parathyasira equalis (M) Terebellides stroemii (B) 16 Kelliella miliaris (M) 21 Mendicula ferruginosa (M) Mendicula ferruginosa 16 Parathyasira equalis 20 Onchnesoma (M) (M) steenstrupii (P) Caulleriella serrata (B) 12 Nemertea indet. (S) 18 Heteromastus filiformis (B) Parathyasira equalis (M) 10 Augeneria tentaculata (B) 16 Amythasides macroglossus (B) Nucula tumidula (M) 9 Levinsenia gracilis (B) 15 Diplocirrus glaucus (B) 29 27 26 22 15 14 11 5.2.3 C/N forhold i sediment C/N-forholdet (forholdstallet mellom karbon og nitrogen) kan gi indikasjon på opprinnelsen til det organiske materialet i sedimentet ettersom ulike typer materiale har ulikt innhold av nitrogen. Generelt vil sedimenter hvor detritusmaterialet hovedsakelig har sin opprinnelse i planteplankton gi et C/N-forhold på 6-8 fordi planteplankton er relativt rikt på nitrogen. Derimot har bentiske makroalger (tang og tare) et C/N-forhold på 10-60 og terrestrisk plantemateriale >100. Sedimenter med stor tilførsel av terrestrisk plantemateriale har derfor et C/N-forhold >10-12. C/N-forholdet var i dette tilfellet 11,4 på stasjon BT131 og 12,6 på stasjon BT132, hvilket indikerer kun svakt bidrag fra sedimentering av organisk materiale fra land. Samtidig bør det merkes at begge disse stasjonene hadde noe innslag av bladrester i grabbprøvene, men slike rester er ofte svært lite nedbrytbare. C/N-forholdet kunne ikke beregnes på stasjon BT133 fordi mengden nitrogen var under deteksjonsgrensen, men må ha vært minst 8,6. Tabell 10. Innhold av finstoff, totalt nitrogen, organisk karbon og normalisert organisk karbon på stasjon BT131, BT132 og BT133, 2016. Sedimentkategori er klassifisert basert på median kornstørrelse (pelitt angir leire og silt). Normalisert organisk karbon er klassifisert iht. SFT veileder 97:03; gjengitt i Veileder 02:2013 rev 2015. Dyp er også angitt. Stasjon Dyp (m) %<0,063 mm Sedimentkategori TN (mg/g) TOC (mg/g) Norm. TOC C/N-forhold BT131 657 97,9 Pelitt 1,4 15,9 16,27 11,36 BT132 226 56,0 Pelitt 1,5 18,9 26,82 12,60 BT133 179 80,5 Pelitt <1,0 8,6 12,11 >8,6 24

5.3 Planteplankton Planteplankton er encellede frittsvevende mikroskopiske organismer. Planteplankton vekst er styrt av en rekke faktorer. En av de viktigste faktorene er tilgang på næringssaltene nitrogen og fosfat, samt silikat for gruppen kiselalger. I tillegg vil fysiske forhold og annen biologisk aktivitet, primært beiting, kunne påvirke vekst, sammensetning og økning i biomasse. I og med at planteplanktonbiomassen responderer relativt hurtig på endringer i vekstforholdene vil økning i næringssaltkonsentrasjon (eutrofiering) kunne føre til en økning i biomassen dersom øvrige vekstfaktorer tilsier det. Eutrofiering kan resultere i at enkelte arter danner masseoppblomstringer utenom de vanlige blomstringsperiodene og fører til endret artsmangfold. Dette kvalitetselementet vil kun gjelde for den delen av planteplankton som er autotroft, dvs. omsetter uorganiske næringssalter til planteplanktonbiomasse. 5.3.1 Klassegrenser og EQR-verdier I Veilederen 02:2013-rev 2015 er det kun parameteren klorofyll a for kvalitetselementet planteplankton som benyttes. Klorofyll a er et indirekte mål for algebiomassen, og mengden klorofyll a vil variere med miljøforholdene. På sikt vil det utvikle en sammensatt indeks for planteplankton som også inkluderer mengde, frekvens og intensitet av oppblomstringer og sammensetning av funksjonelle grupper. I dagens klassifiseringssystem er det skilt mellom ulike økoregioner og vanntyper (Vedlegg 9.4, Tabell 9.4.1). I klassifiseringen benyttes 90-persentil for hele vekstsesongen for planteplanktonet. I Hordaland (sør for Stadt) skal analysene foretas på innsamlet materiale fra og med februar til og med oktober. I forbindelse med klassifiseringen skal man foreta vurderinger basert på minimum 3 års samlede data for at naturlig variasjon skal kunne fanges opp i vurderingen. Prøvene skal være representative for de øvre vannlag (0-10m). 5.3.2 Klassifiserte resultater For BKE Planteplankton er det kun Klorofyll a som kan benyttes i tilstandsvurderingen. Basert på 90-persentil for hele vekstperioden ble tilstanden ved stasjon HP70 «Bjørnafjorden» vurdert som «svært god» (I) og stasjon HP69 «Korsfjorden» som «god» (II) tilstand i den samlede vurderingen av 2014-2015 data (Tabell 11). For stasjon HP69 er det noe variasjon i tilstandsvurderingen i de ulike årene, mens det for HP70 har vært samme tilstand de siste 3 årene. Det er ikke foretatt tilstandsvurdering av stasjonene VT75, VT52 og VT74 da det ikke foreligger tilstrekkelig datagrunnlag. 25

Tabell 11. Klassifisering av miljøtilstand for biologisk kvalitetselement "planteplankton" (klorofyll A) og normalisert EQR verdi basert på samlede data for perioden 2014-2016. Klorofyll A verdiene (µg/l) er 90-persentiler beregnet over hele vekstperioden. Tilstandsvurdering for de enkelte årene er gitt i tabellen. Klassifisering 90-Persentil Område Vanntype Stasjon År Chl a (µg/l) neqr Bjørnafjorden N2 HP70 2013 4 0,67 2014 1,7 1 2015 1,8 0,97 2016 2,4 0,81 Bjørnafjorden N2 HP70 2014-2015 2,2 0,86 Korsfjorden N2 HP69 2013 4 0,67 2014 2,3 0,87 2015 1,8 0,97 2016 2,5 0,79 Korsfjorden N2 HP69 2014-2016 2,6 0,78 5.3.3 Utvikling over tid Selv om det er variasjon i mengden planteplankton (målt som klorofyll a) gjennom året vil det være et repeterende suksesjonsmønster mellom årene. Planteplankton biomassen er lav i vinterperioden inntil våroppblomstringen resulterer i en kraftig økning i biomassen. Oppblomstringen fant sted i februar-mars i 2016 (Figur 6). Sammenlignet med tidligere år fant oppblomstringen sted innenfor det som anses som «normal» periode for dette området. I oppblomstringen 2016 var det vesentlig høyere biomasse (klorofyll a) enn målt tidligere år ved stasjon «Korsfjorden» (HP69). For stasjon «Bjørnafjorden» var klorofyllverdien innenfor det «normale». Etter våroppblomstringen avtar mengden klorofyll ved begge stasjonene og er relativt laver gjennom sommeren. For stasjon HP69 er det en mindre økning i juli-august og en høstoppblomstring i november. For Bjørnafjorden (HP70) er sommermengden innenfor det «normale» og det er en markant høstoppblomstring i oktober. Høstoppblomstringen i 2016 hadde høyere klorofyll a konsentrasjoner enn målt i tidligere år. Figur 6. Klorofyll A (µg/l) ved stasjon Bjørnafjorden (HP70) (A) og Korsfjorden (HP69) (B). Blå heltrukket linje er median verdi for perioden 2013 2015, blå stiplet linje angir 75 og 25 persentil. Rød linje angir klorofyll A mengde målt i 2016. Planteplanktonsammensetningen er analysert ved stasjonen HP60 «Bjørnafjorden». I perioden for våroppblomstringen er kiselalger den dominerende gruppe innen planteplanktonet. 26

Oppblomstringen er dominert av Skeletonema, men slektene Chaetoceros og Thalassiosira er tallrike i denne perioden. I tillegg til kiselalger er den kolonidannende flagellaten Phaeocystis pouchetii tallrik. Alle arten observert i 2016 er vanlige i forbindelse med våroppblomstringen på Vestlandet. Etter våroppblomstringen avtar mengden kiselalger raskt. I sommerperioden er det små flagellater og fureflagellater som er mest fremtredende. Mengden fureflagellater øker jevnt fra april frem til maksimum tetthet i august (Figur 7). På våren og sommeren er det arten Prorcentrum minimum som er mest tallrik av fureflagellatene, mens Heterocapsa rotundata er dominerende i august. I oktober er det Gymnodinium spp og Hetercapsa rotundata som er mest fremtredende. Den mindre økningen av kiselalger i oktober er hovedsakelig Chaetoceros spp, Skeletonema og Dactylisoleen fragillissimus. Kalkalgen Emiliania huxleyi som kan forårsake misfarging av vannet, var tilstede i moderate mengder i 2016 og dannet dette året ikke oppblomstringer i Bjørnafjorden. Figur 7. Planteplankton mengde (*1000 celler/l) ved stasjon Bjørnafjorden (HP70). A) Kiselalger, B) Dinoflagellater og C) Flagellater i 2016. Ulik skala på Y-aksen. 6. Støtteparametere Kjemiske og fysiske parameter anses som støtteparametere som skal benyttes til å forklare eventuelle endringer i de biologiske overvåkningselementene. Samtidig vil de kjemiske dataene si noe konkret om mengden næringssalter på prøvetakingstidspunktet. Enkelte av de kjemiske parameterne vil kunne benyttes til tilstandsvurdering av miljøforholdene basert på klassifiseringssystem gitt i Veilederen 02:2013-rev 2015, og kan si noe om eutrofitilstanden i et område. Innen støtteparametere er også oksygenkonsentrasjon i bunnvannet inkludert. Mengden oksygen kan gi informasjon om organisk belastning og oksygenforbruk. Disse dataene 27

må tolkes sammen med topografisk informasjon for området, der grunne terskler og oppholdstid for bunnvannet vil ha stor betydning. De fysiske dataene benyttes først og fremst for å beskrive området med henblikk på temperaturutvikling og fordeling av vannmasser. Estimater av siktdyp er en sammensatt parameter som gir informasjon om vannets klarhet. Dette vil påvirkes av en rekke faktorer slik som planteplanktonproduksjon, partikulære forhold i vannet og partikkelavrenning fra land. Redusert klarhet i vannet kan ha betydning for organismer som er avhengig av lys for å vokse, som for eksempel makroalger. 6.1 Næringssalter 6.1.1 Klassegrenser og EQR-verdier Basert på klassifiseringssystem gitt i veileder 02:2013-rev 2015 er det foretatt en tilstandsvurdering basert på de kjemiske parameterne. Klassegrensene for de støtteparameterne som inngår i klassifisering er gitt i Vedlegg 9.5 (Tabell 9.5.1 og 9.5.2). For kjemiske data foretas det en tilstandsvurdering basert på vinterkonsentrasjon og sommerkonsentrasjonen av de ulike næringssaltene. Målinger og vurderinger for vinterperioden vil fange opp overkonsentrasjon av næringssalter i en vannforekomst før planteplanktonproduksjon har påvirket mengden. Vintermålinger er best egnet for vurdering av eutrofieringsstatusen. Sommerklassifisering vil i større grad fange opp effekter og tilførsler som er knyttet til avrenning eller utslipp og vil i større grad gi informasjon om biologiske responser på disse. I Veilederen (03:2013-rev 2015) er det gitt at vurderingen skal foretas på grunnlag av minimum 3 års samlede data for å kunne fange opp naturlig variasjon. I 2016 er det kun foretatt tilstandsvurdering av stasjonene HP69 og HP70 da det ikke foreligger tilstrekkelige datagrunnlag for de øvrige stasjonene. Det er ikke utarbeidet «EQR» verdier for støtteparameter da det ikke foreligger referanseverdier for de ulike kjemiske parameterne. Ved en samlet tilstandsvurdering av alle støtteparametere vil den dårligste tilstandsklassen vektlegges. 6.1.2 Klassifiserte resultater Veilederen forutsetter at tilstanden skal vurderes ut fra 3 års samlede kjemiske data for å fange opp naturlig variasjon. I denne rapporten benyttes data for perioden 2014-2016 for en samlet vurdering. I Tabell 12 og 13 er tilstandsvurdering basert på 3 års data gitt. En samlet vurdering basert på eksisterende datamengde for perioden 2014-2016 er miljøtilstanden basert på næringssalter «Svært god» for begge stasjonene. Sammenlignet med vurdering for perioden 2013-2015 er det ingen endringer i miljøtilstanden. Ved Korsfjorden (HP69) viser alle måleparametere «svært god» (I) tilstand i perioden 2013-2016, med unntak av total nitrogen sommeren 2015 som var i tilstand II. For Bjørnafjorden er det kun parameteren total fosfat sommeren 2015 som viser «God» tilstand, mens de øvrige viser «Svært god» tilstand i alle årene (2013-2016). 28

Tabell 12. Klassifisering av miljøtilstand for kjemiske støtteparametere basert på vinterverdier (µg/l). Klassifisering vinterverdier (des-feb) konsentrasjon i µg/l Stasjon Vanntype År Fosfat Tot P Nitrat NH 4 Tot N Korsfjorden (HP69) N2 2014-2016 11 16 75 2,4 174 Bjørnafjorden (HP70) N2 2014-2016 10 17 74 1,4 180 Tabell 13. Klassifisering av miljøtilstand for kjemiske støtteparametere basrt på sommerverdier ((µg/l). Klassifisering Sommerverdier (jun-aug) konsentrasjon i µg/l Stasjon Vanntype År Fosfat Tot P Nitrat NH 4 Tot N Korsfjorden (HP69) N2 2014-2016 2 9,5 6 2 203 Bjørnafjorden (HP70) N2 2014-2016 2 10 7 2 159 Tilstandsklasser I. Svært god II. God III. Moderat IV. Dårlig V. Svært dårlig 6.2 Siktedyp Siktdyp er en sammensatt parameter som gir informasjon om vannets klarhet. Dette vil påvirkes av en rekke faktorer slik som planktonproduksjon, partikulære forhold i vannet og partikkelavrenning fra land. Redusert klarhet i vannet kan få betydning for organismer som er avhengig av lys for å vokse, som for eksempel makroalger på bunnen. Klassegrenser for siktdyp basert på sommerdata foreligger i Veilederen 02:2013-rev 2015 og er gitt i tabell i Vedlegg 9.5 (Tabell 9.5.1). Som for alle støttedata skal man foreta en vurdering basert på minimum 3 sammenhengende års datagrunnlag for å kunne fange opp noe av den naturlige variasjonen i parameteren. For perioden 2014-2015 er tilstanden «Svært god» (I) ved begge stasjonene. Sammenlignet med 2013-2015 er det ingen endring i tilstanden, men sikten er redusert med 1m ved begge stasjonene. 29

Tabell 14. Tilstandsvurdering basert på siktedyp (m) for Hordaland (sommerverdier: juni august) Klassifisering Sommerverdier (jun-aug) Stasjon Vanntype År Sikt (m) Korsfjorden (HP69) N2 2014-2016 12 Bjørnafjorden (HP70) N2 2014-2016 12 Tilstandsklasser I. Svært god II. God III. Moderat IV. Dårlig V. Svært dårlig 6.3 Oksygen Oksygenkonsentrasjonen gir informasjon om organisk belastning og oksygenforbruk i bunnvannet. Disse dataene må tolkes sammen med topografisk kunnskap om området, for eksempel om terskler og oppholdstid. Klassifiseringen basert på oksygenkonsentrasjon i dypvannet skal bygge på data fra den perioden på året der man forventer lavest konsentrasjon. Hvilken periode dette er varierer fra område til område. Ifølge Veileder skal vurderingen foretas på grunnlag av 3 års samlede data for å kunne fange opp naturlig variasjon. Klassegrenser for oksygen er gitt i Veilederen 02:2013-rev 2015 og gjengitt i Vedlegg 9.5 (Tabell 9.5.1). Klassifisering av oksygenforholdene i bunnvannet er basert på samlet data fra 2014-2016 for stasjonen HP70 «Bjørnafjorden». Samlet tilstandsvurdering av oksygenforholdene i bunnvannet gir tilstandsklasse I («svært god») (Tabell 15). Sammenlignet med vurdering for perioden 2013-2015 er det en mindre reduksjon i oksygenkonsentrasjon, men ingen endring i tilstandsklasse. Tabell 15. Tilstandsvurdering basert på oksygeninnhold i dypvann ((µg/l og % metning, høstverdier) Klassifisering Høst (sept-nov) Stasjon Vanntype År Oksygen (ml/l) 0 2 metning (%) Bjørnafjorden (HP70) N2 2014-2016 5 74 6.4 Årstidsvariasjoner 6.4.1 Hydrografi/-kjemi Temperaturforholden ved Bjørnafjorden og Korsfjorden viste omtrent samme forløp i løpet av 2016. Begge stasjonen viste økte tempertaurer i februar 2016, en økning som sammenfalt med høyere saltholdighet i overflaten. Temperaturøkningen skyldes innnblanding av intermediære vannmasser til oveflaten. Fra mars 2016 øker temperaturen jevnt til den når maksimum i september 2016 i Bjørnafjorden (Figur 8) og Korsfjordeen på ca 16 C. Maksimum i 2016 er ca 2 C lavere enn i 2014, men omtrent på samme nivå som de øvrige årene. 30

Tidspunktet for maksimum temperatur var i 2016 ca 1 måned senere enn tidliger år. Saltholdigheten i Bjørnafjorden og Korsfjorden varierte i 2016 mellom 27,5 og 32,5 Psu. Detter er omtrent de samme nivåene som målt tidligere i området. For Bjørnafjorden (HP70) ble det målt høyere salthodligheter i februar-mars 2016 enn i tidligere år, mens det i august var noe lavere saltholdigheter sammenlignet med perioden 2013-2015 (Figur 8) Figur 8. Månedlig gjennomsnittlig Temperatur (A) og saltholdighet (B) ved stasjon «Bjørnafjorden» (HP70) i overflate vannmassene (0-10m). (rød linje) Data sammenlignet med månedlig median for perioden 2013-2015 (blå linje), 75 og 25 persentil (stiplet blå linje) og data for 2016 (rød). Dynamikken i næringssalter i 2016 er vist i Figur 9 for Bjørnafjorden (HP70). Dynamikken i Korsfjorden (HP69) og Bjørnafjorden (HP70) er mer eller mindre identiske, med mindre forskjeller i selve konsentrasjonen av de ulike næringssaltene. I 2016 ble det målt noe høyere nitrogenkonsentrasjoner på våren i Korsfjorden og Bjørnafjorden (Figur 9) sammenlignet med tidligere. Vinterkonsentrasjon av nitrogen øker jevnt fra desember 2015 til maksimum i februar 2016. Et tilsvarende forløp er registrert i tidligere år. I forbindelse med våroppblomstringen avtar konsentrasjonen av alle næringssalter (N, P og Si). For N, P og Si er det en mindre økning i mai som et resultat av avrenning til de øvre meterne. Utover sommeren holder næringssaltkonsentrasjonene seg lave ved HP 70 og HP69 og er innenfor det som kan anses som «normalt» for området. Det ble ikke registret tilførsler i perioden juni til oktober. I oktober er det en kraftig økning i alle næringssaltene i Korsfjorden og Bjørnafjorden. Økningen sammenfaller med økt saltholdighet og er et resultat av omrøring og innblanding av dypereliggende vannmasser til overflatelaget. For nitrogen, fosfat og Silikat var forholdene i 2016 omtrent som registret i tidligere år. Ammonium er en parameter som variere mye gjennom året og mellom årene (Fig 9D). Det ble målt høyere konsentrasjoner av ammonium ved stasjonen i Korsfjorden (HP69) enn ved HP70 (Bjørnafjorden). For begge stasjonene ble det målt høyest konsentrasjon av ammonium i junijuli. Normalt observeres det økning i ammonium i etterkant av oppblomstringer. Det ble ikke registrert noen oppblomstring av planteplankton ved stasjonen i juni-juli 2016, selv om det var en liten økning i klorofyll a. 31

Figur 9. Konsentrasjon av næringssalter (µg/l) ved stasjon Bjørnafjorden (HP70). Blå linje data for 2013-2015, stiplet blå linje 75 og 25 persentil og rød linje data for 2016. Månedlige medianverdi for dypene 0 10 m. A) Nitrat og nitritt B) Fosfat C) Silikat D) Ammonium. Oksygenforholdet i bunnvannet i Bjørnafjorden (HP70) anses som svært gode. I perioden 2013 til 2016 har konsentrasjon av oksygen ligget mellom 5,25 og 6,44 ml/l, med unntak av to målinger i 2016. I august-september ble det målt 3,7-3,9 ml/l. Det ble ikke registret noen større oppblomstringer eller kraftig reduksjon i saltholdighet i forkant av denne markante reduksjonen som kan forklare en økt organisk belastning og forbruk av oksygen i dypvannet. Det ble registret en mindre reduksjon i saltholdigheten i bunnvannet. Det foreligger ikke noen god forklaring på denne markante endringen, men kan skyldes transport av vann med lav oksygenkonsentrasjon fra andre dypområder gjennom i utskiftinger. Figur 10. Oksygenkonsentrasjon i dypeste dyp i Bjørnafjorden (HP70) for perioden 2013-2016. 32

6.5 Nye stasjoner i 2016 Innen programmet for ØKOKYST delprogram Hordaland ble det igangsatt prøveinnsamling og analyser ved tre ekstra stasjoner for pelagiske parametere. Stasjonen Fuasfjorden (VT75) ble startet i april, mens stasjonene Maurangsfjorden (VT74) og Rosendal (VT52) ble startet i mars 2016. I og med at disse stasjonen kom i gang så sent og det kun foreligger data fra deler av 2016 er det ikke foretatt en tilstandsvurdering for disse stasjonene da krav til datagrunnlag for vurdering av tilstand ikke oppfylles (02:2013-rev2015). Basert på målinger av saltholdighet i overflaten er det ikke store forskjeller mellom Fusafjorden (VT75), Bjørnafjorden (HP70) og Korsfjorden (HP69). I perioden med redusert saltholdighet (juli-september) er det litt lavere saltholdigheter ved Fuasfjorden (VT75) enn de to andre stasjonene. Ved stasjon Maurangsfjorden (VT74) er det litt lavere saltholdighet i gjennomsnitt ved Rosendal (VT52). Ved stasjon Bjørnafjorden (HP70) og Korsfjorden (HP69) ble våroppblomstringen registrert i mars. Prøvetakningen ved stasjon Fusafjorden (VT75) fanget ikke opp noen oppblomstring april og basert på næringssaltkonsentrasjon var oppblomstringen avsluttet ved første prøveinnsamling. For Maurangerfjorden (VT74) og Rosendal (VT52) var konsentrasjonen av nitrogen og silikat lave i mars 2016. Dette tyder på at våroppblomstringen var avsluttet. Klorofyll a verdiene var også relativt lave i mars, og kunne være siste del av våroppblomstringen. I figur 11 er nitrogenverdiene for VT75, VT74 og VT52 fra 2016 vist. Stasjonen Fusafjorden (VT75) viser et forløp som er forholdsvis likt som ved Bjørnafjorden for nitrogen. En liten økning ble målt i mai, lave konsentrasjoner i sommerperioden og en markant økning november. Konsentrasjon av silikat i Fusafjorden er tilnærmet identisk med målinger i Bjørnafjorden. For fosfat var det i Fusafjorden en markant økning i mai. Økningen i Fusafjorden var betydelig større enn det som målt i Bjørnafjorden. For stasjonen Rosendal (VT52, Figur 11B) var det en liten økning i nitrogenkonsentrasjon i april, lave konsentrasjoner i sommermånedene. Innblandingen av underliggende vannmasser kom i gang allerede i september ved denne stasjonen, med en jevn økning frem mot desember. Dette avviker noe fra det mønsteret som ble registrert i Bjørnafjorden. Fosfatkonsentrasjon fulgte omtrent samme endringer som nitrogen ved Rosendal, men unntak av at det ble registrert økning i fosfatkonsentrasjon i april og juni. I Maurangsfjorden (VT74) ble det ikke registrert noen økning i nitrogenkonsentrasjonen på våren for deretter å holde seg stabilt lav hele frem til høsten. I august er det en mindre økning før konsentrasjon avtar igjen. Fra oktober starter innblandingen av intermediære vannmasser og konsentrasjon øker frem mot desember. Mengden fosfat fulgte samme utviklingen i Maurangsfjorden som ved Rosendal, med økning i april og juni. 33

Figur 11. Nitrogenkonsentrasjon (µg N/l) i overflaten ved A) Fusafjorden (VT75), B) Rosendal (VT52) og C) Maurangsfjorden ((VT74) i 2016. For Fusafjorden er det kun data fra 5m, mens det for de to andre stasjonen er 0-10m data. 7. Konklusjon og samlet vurdering I den samlede vurderingen kommer vannforekomstene Bjørnafjorden, Maurangsfjorden og Eikelandsfjorden i miljøtilstand «Svært god» (I) for alle målte BKE og for støtteparameter. For perioden 2013-2016 er det kun ble foretatt vurdering basert på hardbunn i Eikelandsfjorden. For vannforekomstene Korsfjorden, Kvinnheradfjorden, Maurangsfjorden og Sebjørnsfjorden er miljøtilstand «God» (II) basert på samlet vurdering av de biologiske kvalitetselementene (Tabell 16). Selbjørnsfjorden er kun dekker med hardbunnsundersøkelser i 2013 i perioden 203-2016. For Maurangsfjorden er det i 2016 inkludert MSMDI indeksen på hardbunn. Denne indeksen kommer ut i «God» tilstand, men er ikke inkludert i samlet vurdering av stasjonendea den er utviklet for Skagerrak og er kun godkjent for vanntype 3 i Skagerrak. Ved denne stasjonen (HT41) viste den andre hardbunnsindeksen (RSL) «svært god» tilstand, det samme som vurderingen basert på bløtbunnsfauna. I vannforekomsten Kvinnheradsfjorden ble begge indeksen for hardbunn benyttet. Ved denne stasjonen viste begge samme tilstand. For Korsfjorden foreligger det tilstandsvurdering av hardbunn fra undersøkelser gjort i 2013 («God (II)). I tillegg viste BKE planteplankton «God» (II) tilstand baserte på perioden (2014-2016). For vannforekomsten Fusafjorden/Bjørnafjorden var den samlede vurderingen «Moderat» (III). I denne vannforekomsten var det tilstrekkelig datagrunnlag for vurdering basert på hardbunn og bløtbunn, mens det for planteplankton og støtteparameter ikke var tilstrekkelig datagrunnlag. For stasjon HR25 var tilstanden «God» (II), mens tilstandsvurderingen basert på bløtbunnsindeksene gav «Moderat» (III). Basert på en samlet vurdering av artssammensetningen på bløtbunn og støttedata for sediment er det imdlertid ingen entydig 34

negativ stressbelastning ved stasjon BT133. Tilstandsklassifiseringen anses etter vårt syn her å angi dårligere tilstand enn det som er tilfellet, hvilket også støttes av den «svært gode» tilstanden mht. normalisert, organisk karbon og at mengden nitrogen var under deteksjonsgrensen. Det foreligger dessverre ikke oksygenmålinger i bunnvannet ved denne stasjonen, noe som ville vært nyttig i tolkningen. Vurderingen av støtteparameter er kun foretatt ved stasjonen HP69 og HP70. For begge disse stasjonen viste alle målte parameter «Svært god» tilstand for perioden 2014-2016. For stasjonen VT75, VT52 og VT74 foreligger det ikke tilstrekkelig datagrunnlag for å foreta en vurdering eller en foreløpig vurdering. Tabell 16. Tilstandsklasser for alle kvalitetselement 2013-2016.Tilstandsvurdering av vannforekomster i Hordaland. Farge indikerer tilstandsklasse basert på neqr-verdi pr stasjon og kvalitetselement. Samlet vurdering er basert på dårligste Biologiske kvalitetselement. Stasjonsnummer er gitt i tabellen. *) for hardbunn og bløtbunns-fauna er tilstandsvurderingen basert på data innhentet i 2013. Stasjon merket under makroalger er klassifisering basert på MSMDI. Indeksen er ikke utviklet for disse vanntypene og vurderingen er kun foreløpig basert på denne indeksen. Tilstandsklassifisering pr vannforekomst og kvalitetselement Vannforekomst Korsfjorden a V a n Tilstandsklasser Bjørnafjorden Fusa- /bjørnafjorden Kvinnheradfjorden Maurangsfjorden Selbjørnsfjorden Eikelandsfjorden Vann type N2 N2 N3 N3 N4 N1 N4 Samlet tilstand Makroalger MSMDI/RSL A Bløtbunnsfauna neqrst Planteplankton Chl a Støtteparametere II HR120* BR108* HP69 HP69 I.Svært god I - BT92 HP70 HP70 II. God III HR25 BT133 VT75 VT75 III. Moderat II HT38 HT38 BT131 VT52 VT52 IV. Dårlig I HT41 HT41 BT132 VT74 VT74VT66 V. Svært dårlig II HT37* - - - I HR26 - - - 35

8. Referanser NS 9425-3. Oseanografi - Del 3: Måling av sjøtemperatur og saltholdighet. Norsk Standard. NS-EN 15972:2011. Water quality - Guidance on quantitative and qualitative investigations of marine phytoplankton. Norsk Standard. NS-ISO 5813. Water quality - Determination of dissolved oxygen - Iodometric method - (= EN 25813:1993) (ISO 5813:1983). Norsk Standard. NS-EN ISO 6878. Water quality - Determination of phosphorus - Ammonium molybdate spectrometric method (ISO 6878:2004). Norsk Standard. NS-EN ISO 7027. Water quality - Determination of turbidity (ISO 7027:1999). Norsk Standard. NS-EN ISO 11732:2005. Water quality - Determination of ammonium nitrogen - Method by flow analysis (CFA and FIA) and spectrometric detection (ISO 11732:2005). Norsk Standard. NS-EN ISO 11905-1. Water quality - Determination of nitrogen - Part 1: Method using oxidative digestion with peroxodisulfate (ISO 11905-1:1997). Norsk Standard. NS-EN ISO 13395. Water quality - Determination of nitrite nitrogen and nitrate nitrogen and the sum of both by flow analysis (CFA and FIA) and spectrometric detection (ISO 13395:1996). Norsk Standard. Norderhaug, K.M., Naustvoll, L.J., Trannum, H.C., Gitmark, J.K., Moy, Fagerli, C.W., Kile, M.R. Tveiten, L., Håvardstun, J., Vedal, J., Walday, M., 2015. ØKOKYST delprogram Rogaland. Årsrapport 2014. Miljødirektoratetrapport M-335, 35 s. Pearson, T.H., Rosenberg, R. 1978. Macrobenthic succession in relation to organic enrichment and pollution of the marine environment. Oceanogr Mar Biol Ann Rev 16: 229-311. Rygg, B. 1996. Resipientundersøkelse i ytre Årdalsfjord (Rogaland) i april 1996. NIVA-rapport 3491-96. 17 s. Veileder 02:2013 - rev 2015. Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver. 36

9. Vedlegg 9.1 Hydrografi/kjemi Tabell 9.1.1.Parameterdyp. Alle parametere innsamles ikke i alle standarddyp (ICES). I forbindelse med oppstart av programmet er parameterdypene justert for opptimalisering for tilstandsvurdering og fokus på de dybdene der de ulike parameterne viser størst utslag. Tabell under viser parameterdyp for stasjonene Hordaland Stasjon Parameter Dyp (m) Bjørnafjorden (HP70) Fysisk Sikt Tot P Tot N NO2 NO3 NH4 SiO3 PO 4 O2 Chl a Alge taxa 0 x x x x x x x x x 5 x x x x x x x x x 10 x x x x x x x x 20 x x x x x x x x 30 x x x x x x x x 50 x x x x x x 100 x x x x x x 200 x x 300 x x 400 x x 500 x x 590 x x x x x x x Korsfjorden (HP69) Fysisk Sikt Tot P Tot N NO2 NO3 NH4 SiO3 PO 4 O2 Chl a Alge taxa 5 x x x x x x x x x Stasjon Dyp (m) Rosendal (VT52) Parameter Ekkodyp Obs dyp N,P,Si Tot N/P NH4 O2 Chl P.plank (Taxa) 0 400 390 X X X X 5 X X X X X 10 X X X X 20 X X X X 30 X X X X 50 X 75 X 100 X x 125 X 150 X X 200 X X 250 X X 300 X X 390 X X 37

Stasjon Dyp (m) Maurangsfjorden (VT74) Ekkodyp Obs dyp Parameter N,P,Si Tot N/P NH4 O2 Chl P.plank (Taxa) 0 229 220 X X X X 5 X X X X X 10 X X X X 20 X X X X 30 X X X X 50 X 75 X 100 X X X 125 X X 150 X X 200 X X 220 X X Stasjon Parameter Dyp (m) Fusafjorden (VT75) Ekkodyp Obs dyp N,P,Si Tot N/P NH4 O2 Chl P.plank (Taxa) 5 180 5 X X X X X 38

9.2 Makroalger Tabell 9.2.1. Oversikt over grenseverdier for MSMDI 3 for klassifisering av makroalger i økoregion Skagerrak (Veileder 02:2013-rev15, klassifisering av miljøtilstand i vann). Det må merkes at stasjonene hvor det ble foretatt nedre voksegrenseundersøkelser ligger i region Nordsjøen Sør, i vanntype 3 beskyttet kyst/fjord og 4 ferskvannspåvirket beskyttet fjord. Metode for beregning av EQR er vist i Veileder 02:2013-rev15. 39

Tabell 9.2.2. Oversikt over grenseverdier for RSL/RSLA for klassifisering av makroalger i Økoregion Nordsjøen nord, vanntype 3 og 4 (Veileder 02:2013-rev15, klassifisering av miljøtilstand i vann). Metode for beregning av EQR er vist i Veileder 02:2013-rev15. 40

Tabell 9.2.3. Artsliste for dyr og alger i fjæresonen på stasjon HR25, HR26, HT38 og HT41. Mengdeangivelse: 1=enkeltfunn, 2=spredt forekomst, 3=frekvent forekomst, 4=vanlig forekomst, 5=betydelig forekomst, 6=dominerende forekomst HR25 HR26 HT38 HT41 Substrat Oppsprukket fjell 1 1 1 Glatt fjell 1 Mindre fjærepytter 1 1 Dyr Alcyonidium sp. 1 Alcyonidium gelatinosum 2 Alcyonidium hirsutum 2 3 4 Balanus balanoides 4 5 4 3 Bryozoa indet. encrusting 2 2 Campanularia sp. 2 Carcinus maenas 1 Dynamena pumila 3 3 3 Electra pilosa 4 4 4 4 Flustrella hispida 1 Halichondria panicea 2 Laomedea geniculata 3 2 2 cf Laomedea sp. 2 Leptasterias mulleri 1 Littorina littorea 3 Littorina obtusata 1 Littorina saxatilis 4 Marthasterias glacialis juv 1 Membranipora membranacea 2 3 4 Mytilus edulis 3 2 1 Nucella lapillus 3 Patella sp. 3 3 3 Spirorbis sp. 2 41

HR25 HR26 HT38 HT41 Rødalger Ahnfeltia plicata 3 2 Audouinella sp. 1 1 1 Callithamnion corymbosum 2 Ceramium cf secundatum 2 Ceramium strictum TYPE 1 Ceramium virgatum 4 4 2 Chondrus crispus 3 3 5 4 Rød skorpeformet kalkalge 6 6 6 6 Corallina officinalis 4 2 Cystoclonium purpureum 2 Furcellaria lumbricalis 2 2 2 Hildenbrandia rubra 2 Osmundea pinnatifida 3 Polysiphonia brodiei 2 Polysiphonia elongata 2 Polysiphonia fibrillosa 3 Polysiphonia fucoides 2 Polysiphonia stricta 2 2 2 Rhodomela confervoides 2 3 Trailliella intricata 3 5 Brunalger Ascophyllum nodosum 2 2 6 Asperococcus bullosus 2 Brun skorpeformet alge - mørk 2 2 3 Chorda filum 2 2 1 Chordaria flagelliformis 3 Dictyota dichotoma 2 2 Ectocarpus fasciculatus 2 3 3 2 Elachista fucicola 4 4 3 3 Fucus serratus 2 6 5 5 Fucus spiralis 4 6 2 Fucus vesiculosus 4 5 5 5 Halidrys siliquosa 6 2 1 Laminaria kimplanter 2 3 Laminaria hyperborea 2 1 2 1 Leathesia difformis 5 Litosiphon laminariae 2 M esogloia vermiculata 3 3 cf M yriotrichia clavaeformis 2 2 Pelvetia canaliculata 4 Pylaiella littoralis 2 Saccharina latissima 2 4 Sargassum muticum 1 Sphacelaria cirrosa 2 2 Spongonema tomentosum 3 Grønnalger Chaetomorpha melagonium 2 Cladophora albida 2 3 2 Cladophora rupestris 2 2 3 4 Cladophora sericea 2 2 Codium fragile 2 Spongomorpha aeruginosa 2 2 Ulva compressa 3 2 2 2 Ulva intestinalis 2 2 Vertebrata lanosa 2 2 Blågrønn- og kiselalger diatome-kjede på fjell 2 42

9.3 Bløtbunnfauna Analyse av TOC er utført akkreditert av NIVA og analyse av kornstørrelse er utført akkreditert av Akvaplan-niva AS. Indeksberegninger og vurderinger og fortolkninger er utført akkreditert av NIVA. Måleusikkerhet kan oppgis på forespørsel. Akkrediteringsnr. til NIVA er TEST 009 og Akvaplan-niva AS TEST 079 og TEST 061(Vedlegg 9.3). Den akkrediterte virksomheten omfatter altså følgende: Prøveinnsamling Sortering og artsidentifisering av fauna og analyse av sedimentparametre Faglige vurderinger og fortolkninger (inkl. indeksberegning) Tabell 9.3.1. Klassegrenser for bløtbunnsindekser, inkl. normalisert EQR (neqr) jf. Veileder 02:2013 rev 2015 Klassifisering av miljøtilstand i vann. Tabell 9.3.2. Grenseverdier for normalisert organsik karbon (TOC) jf. Veileder 02:2013 rev 2015 Klassifisering av miljøtilstand i vann. 43

Tabell 9.3.3. Kornstørrelse er analysert av underleverandøren Akvaplan-niva AS (akkreditert). Stasjon BT XX FUS er stasjon BT133, stasjon BT XX MAU er BTBT132 og stasjon BT XX ROS er BT 131 (endelig stasjonsbenevning forelå ikke på analysetidspunktet). 44

Tabell 9.3.4. Grabbvise faunadata Hordaland 2016. Indekser, antall arter og antall individ pr. grabb ØKOKYST Hordaland 2016. ST. GRABB AREA S IND NQI1 H ES100 ISI2012 NSI2012 DI BT131 G1 0,1 39 209 0,786 4,486 28,770 10,399 24,697 0,270 BT131 G2 0,1 46 192 0,803 4,829 35,086 10,025 24,575 0,233 BT131 G3 0,1 41 308 0,777 4,356 26,116 10,732 24,353 0,439 BT131 G4 0,1 42 242 0,810 4,491 28,795 10,496 24,342 0,334 BT132 G1 0,1 58 366 0,792 4,995 35,092 9,609 24,618 0,513 BT132 G2 0,1 58 312 0,800 4,848 33,728 8,919 24,729 0,444 BT132 G3 0,1 65 341 0,811 4,975 35,291 9,405 24,852 0,483 BT132 G4 0,1 71 432 0,806 4,877 34,278 9,226 24,491 0,585 BT133 G1 0,1 70 2098 0,595 1,549 13,185 9,649 18,896 1,272 BT133 G2 0,1 95 2487 0,625 1,955 16,573 10,161 19,150 1,346 BT133 G3 0,1 82 3279 0,594 1,420 12,373 9,632 18,760 1,466 BT133 G4 0,1 73 2399 0,595 1,520 12,977 10,533 18,949 1,330 45

9.4 Plankton Tabell 9.4.1. Referanseverdier og klassegrenser for klorofyll a (µg/l) i de ulike økoregioner og vanntyper. *) Vanntypen "sterkt ferskvannspåvirket" inngår ikke i klassfiseringssystemet for planteplankton. **) Klassegrenser mangler pga. manglende data jfr. Veileder 02:2013 rev 2015 Klassifisering av miljøtilstand i vann. 46

9.5 Støtteparametere Tabell 9.5.1. Grenseverdier for tilstand av næringssalter og siktdyp i overflatelaget, samt oksygen i dypvannet ved saltholdighet over 18 psu (modifiert fra SFT 97:03) jf. Veileder 02:2013 rev 2015 Klassifisering av miljøtilstand i vann. 47

Tabell 9.5.2. Grenseverdier for tilstand av næringssalter og siktdyp i overflatelaget, samt oksygen i dypvannet ved saltholdighet 5-18 psu (modifiert fra SFT 97:03) jf. Veileder 02:2013 rev 2015 Klassifisering av miljøtilstand i vann. 48