KONKURRANSEGRUNNLAG FOR ARKITEKTYTELSE UTDRAG AV ARKITEKTFAGLIG YTELSESBESKRIVELSE AY-versjon: Versjon 1.0 desember 2010 Vår dato: 11.6.2013 Vedlegg nr: Prosjektnavn: ÅSE SYKEHJEM OG LEGEVAKT rehabilitering, ombygging og nybygg Prosjektnummer: 3201 Adresse: Oppdragsgiver: ÅLESUND KOMMUNALE EIENDOM KF Adresse: Kontaktperson: Judith Musther Tel.: 70162224 / 91587994 Arkitekt: Kontaktperson: Adresse: Tel.: Fritekst Veiledende for nivå for tjeneste fra andre rådgivere i prosjekteringsgruppa.
INNHOLDSFORTEGNELSE 3.5 ANSVARLIG KONTROLLERENDE (ved søknad om tillatelse for tiltak etter PBL) 3.5.1 Hvem skal utføre uavhengig kontroll? 3.5.2 Når skal uavhengig kontroll utføres? 3.5.3 Hovedoppgaver for ansvarlig kontrollerende 3.6 KOORDINATOR, SHA 3.6.1 Innledning 3.6.2 Koordinator i prosjekteringsfasen, koordinator prosjektering 3.6.3 Koordinator i utførelsesfasen, koordinator utførelse (KU) 3.6.4 Koordinators rolle ved avslutning av byggesaken 3.7 PROSJEKTERINGSLEDELSE FOR DE PROSJEKTERENDE (PRL) 3.7.1 PRL s generelle ytelser 3.7.1.1 Generelle ytelser 3.7.2 PRL og prosjektets overordnede dokumenter 3.7.2.1 Implementering av prosjektets overordnede rammer 3.7.3 PRL og organisering av prosjektet 3.7.3.1 PRL og organisering av prosjektet 3.7.4 PRL i prosjekteringsfasen 3.7.4.1 PRLs gjennomgående oppgaver i prosjekteringsfasene 3.7.4.2 PRLs oppgaver i skisseprosjektfasen 3.7.4.3 PRLs oppgaver i forprosjektfasen 3.7.4.4 PRLs oppgaver i byggesaksprosessen 3.7.4.5 PRLs oppgaver i detaljprosjekteringen 3.7.4.6 PRLs oppgaver i gjennomføringsfasen 3.7.4.7 PRLs oppgaver ved ferdigstilling 3.8 ANSVARLIG SØKER (ved søknad om tillatelse for tiltak etter PBL) 3.8.1 Innledning 3.8.2 Tiltakshavers rolle ift. Ansvarlig søker 3.8.2.1 Tiltakshavers oppgaver 3.8.3 Ansvarlig søkers rolle i byggesaksprosessen 3.8.3.1 Ansvarlig søkers overordnede oppgaver 3.8.3.2 Ansvarlig søker i skisse og forprosjektfasen 3.8.3.3 Ansvarlig søker ved forhåndskonferanse 3.8.3.4 Ansvarlig søker ved søknad om rammetillatelse 3.8.3.5 Ansvarlig søker i detaljprosjektfasen 3.8.3.6 Ansvarlig søker ved søknad om igangsettingstillatelse 3.8.3.7 Ansvarlig søker i utførelsesfasen 3.8.3.8 Ansvarlig søker ved overtakelse, ferdigattest m.m. 3.8.3.9 Ansvarlig søker ved endring av SØK ansvar 6.1 INNLEDNING 6.1.1 Oppdragsgivers rolle i prosjekteringsprosessen 6.1.1.1 Styrende dokumenter Side 2 av 31
6.1.1.2 Gjennomgang av styrende dokumenter 6.1.1.3 Gjennomgående oppgaver for oppdragsgiver 6.1.1.4 Samarbeid om prosjekteringsplanleggingen 6.1.1.5 Oppdragsgivers funksjon ift. prosjekteringstrinn 6.1.1.6 Brukerprosess 6.2 SKISSEPROSJEKTFASEN 6.2.1 Formål med skisseprosjektfasen 6.2.2 Oppdragsgivers ansvar i skisseprosjektfasen 6.2.2.1 Tomteforhold 6.2.2.2 Myndighetsavklaringer 6.2.3 Arkitektens ansvar i skisseprosjektfasen 6.2.3.1 Forutsetninger/rammebetingelser 6.2.3.2 Prosjektutvikling 6.2.3.3 Samarbeid med andre prosjekterende i skissefasen 6.2.4 Arkitekten i rollen som Ansvarlig prosjekterende (PRO) 6.2.5 Dokumentasjon av skisseprosjekt 6.2.5.1 Tegninger (analoge eller digitale, 2-3D) 6.2.5.2 Beskrivelse 6.2.5.3 Mulige tilleggsoppgaver 6.2.1 Formål med skisseprosjektfasen 6.3 FORHÅNDSKONFERANSE 6.3.1.1 Tiltakshavers oppgaver 6.3.1.2 Kommunens oppgaver 6.3.3.3 Ansvarlig arkitekts oppgaver 6.3.3.4 Myndighetsavklaringer 6.3.3.4 Myndighetsavklaringer 6.4 FORPROSJEKTFASEN 6.4.1 Formål med forprosjektfasen 6.4.1.1 Nødvendige grunnlagsdokumenter 6.4.2 Oppdragsgivers ansvar i forprosjektfasen 6.4.3 Arkitektens ansvar i forprosjektfasen 6.4.3.1 Forutsetninger/rammebetingelser 6.4.3.2 Prosjektutvikling 6.4.3.3 Samarbeid med andre prosjekterende 6.4.3.4 Kontroll og kvalitetssikring 6.4.4 Arkitekten i rollen som Ansvarlig prosjekterende (SAK 10 kap. 9-13). 6.4.5 Dokumentasjon av forprosjekt 6.4.5.1 Hovedtegninger 6.4.5.2 Annen dokumentasjon 6.4.5.3 Beskrivelse 6.4.6 Mulige tilleggsytelser 6.4.6.1 Tilpasning til spesielle behov 6.4.6.2 Mulige supplerende tegninger 6.4.6.3 Mulige tillegg ved BIM-basert prosjektering 6.4.6.4 Forprosjekt som underlag for totalentreprise eller samspillsavtaler 6.4.5 Dokumentasjon av forprosjekt 6.5 SØKNAD OM RAMMETILLATELSE 6.5.1.1 Dokumentasjon for søknad om rammetillatelse 6.5.1.2 Oppdragsgivers ansvar i rollen som tiltakshaver Side 3 av 31
6.5.1.3 Arkitektens ansvar i rollen som Ansvarlig prosjekterende 6.6 DETALJPROSJEKTFASEN 6.6.1 Formål med fasen 6.6.2 Oppdragsgivers ansvar i detaljprosjektfasen 6.6.3 Arkitekts ansvar i detaljprosjektfasen 6.6.3.1 Prosjektutvikling i detaljprosjektfasen 6.6.3.2 Tverrfaglig samarbeid 6.6.3.3 Samarbeid med rådgivere innen byggteknikk, VVS teknikk, elektro /teleteknikk 6.6.3.4 Samarbeid med spesialrådgivere 6.6.3.5 Samarbeid med interiørarkitekt 6.6.3.6 Samarbeid med landskapsarkitekt 6.6.3.7 Leverandørprosjektering: Mulig tillegg 6.6.4 Arkitekt i rollen som Ansvarlig prosjekterende (PRO) 6.6.5 Dokumentasjon av detaljprosjekt 6.6.5.1 Hovedtegninger 6.6.5.2 Supplerende tegninger 6.6.5.3 Skjema, lister 6.6.6 Mulige tilleggsytelser til detaljprosjekt 6.6.6.1 Kontraheringsdokumenter 6.6.6.2 Oppdragsgivers oppgaver 6.6.6.3 Arkitektens oppgaver 6.6.6.4 Merkesystem 6.6.6.5 Fremstilling ved bruk av BIM/IFC/3D 6.6.6.6 Leverandørprosjektering 6.7 SØKNAD OM IGANGSETTINGSTILLATELSE 6.7.1 Oppdragsgivers rolle som tiltakshaver 6.7.2 Arkitekts rolle som Ansvarlig prosjekterende 6.7.3 Dokumentasjon 6.8 UTFØRELSESFASEN 6.8.1 Formål med utførelsesfasen 6.8.2 Oppdragsgivers ansvar i utførelsesfasen 6.8.3 Arkitektens ansvar i utførelsesfasen 6.8.3.1 Oppgaver som utføres etter avtale med oppdragsgiver 6.8.4 Arkitekten i rollen som Ansvarlig prosjekterende (PRO) i utførelsesfasen 6.8.4.1 Løpende ytelser i utførelsesfasen 6.8.4.2 Ytelser ved avslutning av utførelsesfasen 6.8.5 Utførelsesfasen avsluttes 6.8.5.1 Ferdigbefaring 6.8.5.2 Lukking av avvik 6.8.5.3 Plan og dokumentasjon for forvaltning drift og vedlikehold (FDV) 6.8.5.4 Annen dokumentasjon 6.9 FERDIGSTILLING OG OVERTAKELSE 6.9.1 Generelt om ferdigstilling og overtakelse 6.9.1.1 Elementer i den offentligrettslige prosessen 6.9.1.2 Elementer i den privatrettslige prosessen 6.9.2 Søknad om ferdigattest fra kommunen 6.9.3 Oppdragsgiver overtar prosjektet 6.9.3.1 Oppdragsgivers oppgaver ved ferdigstilling og overtakelse 6.9.3.2 Arkitektens oppgaver overfor oppdragsgiver Side 4 av 31
6.9.3.3 Oppgaver som Ansvarlig prosjekterende Side 5 av 31
FORORD Arkitektfaglig ytelsesbeskrivelse (AY) utgave 2010, er utarbeidet av Arkitektbedriftene i Norge og erstatter Arkitektfaglig ytelsesbeskrivelse av 1999, revidert i august 2000. AY 2010 er utarbeidet dels som følge av erfaringene med bruk av AY1999, og dels som følge av den omfattende revisjonen av lovverket og iverksetting av de vedtatte nye byggeregler fra 2009 og -10. Den tidligere utgaven av Arkitektfaglig ytelsesbeskrivelse (AY1999) var oppdelt i fire selvstendige hefter med fire hovedområder Prosjektadministrasjon, Programmering, Plan og regulering samt Prosjektering. I samarbeid med NLA og NIL ble det tillegg utarbeidet og publisert AY for Landskapsarkitektur og AY for Interiørarbeider. I alt seks hefter har derved dekket behovet for anskueliggjøring av arkitektens ytelser. Mens strukturen i AY1999 var bygget opp med basis i delytelser ned til et firesifret detaljeringsnivå for hvert hefte, har man i denne nye utgaven valgt å beskrive ytelsen i en mer samlet form, oppdelingen i en rekke delytelser er begrenset. På denne måten har man samlet de fire første heftene i ett dokument med fire kapitler knyttet til ulike sider ved arkitektens ytelser i prosjektet: Kapittel 3 Administrative ytelser. Kapittel 4 Utredninger og programmering. Kapittel 5 Plan og regulering. Kapittel 6 Prosjektering. Som følge av behovet for et verktøy til bruk i selve kontraheringsprosessen av arkitekter, utarbeidet Arkitektbedriftene (tidligere NPA) i 2001 en Kontraheringsveileder (KV). Dette stoffet er nå revidert, oppdatert, og omarbeidet og er hoveddelen i de to første kapitlene i den nye AY 2010: Kapittel 1 Innledning m/oppdragets faser, avtale og honorarbetraktninger. Kapittel 2 Kontrahering av arkitekt. Bak utarbeidelsen av Arkitektfaglig ytelsesbeskrivelse 2010 står arkitekter med lang erfaring og bred praksis. Arbeidet har blitt styrt og overvåket av en fagkomité bestående av: Siv. ark. Børre Amundsen, Siv. ark. Jørn Atle Flo, Siv. ark. Hans Christian Størmer, Siv. ark. Kikkan Landstad, Ark Turi Heieraas. Ansvarlig for redigering og endelig tekst er Siv. ark. Ketil Moe, med støtte fra Siv. ark. Hans Baalerud (kapittel 6), Siv. ark. Halvor Westgaard og ikke minst Siv. Ing. Harald Eriksen som var Arkitektbedriftenes administrerende direktør frem til november 2010. Vi takker redaksjonen og fagkomiteen for et innsiktsfullt og grundig arbeid. Egil Skavang Adm. dir. Side 6 av 31
INNHOLD Hvordan bruke den elektroniske utgaven av AY? 1 INNLEDNING 1.1 Hensikt og oppbygging 1.2 Prosjekteringsprosessen 1.3 Prosjektet 1.4 Partene 1.5 Oppdragets faser 1.6 Prosjekteringskontrakter 2 KONTRAHERING AV ARKITEKT 2.1 Innledning 2.2 Rammebetingelsene 2.3 Gjennomføringsstrategi 2.4 Anskaffelsesformer 2.5 Entrepriseformer 2.6 Tilbudsmateriale, tilbudet 2.7 Kontraktstype 2.8 Prosjektmaterialet 2.9 Ansvarsforsikring og ansvar for prosjekteringsfeil 2.10 Oppfølging av kontraktene etter kontraktinngåelse 3 ADMINISTRATIVE YTELSER 3.1 Innledning 3.2 Oppdragsgivers prosjektleder (PL) av byggeprosjektet 3.3 Oppdragsgivers prosjektleder prosjektering (PLP) 3.4 Byggeledelse 3.5 Ansvarlig kontrollerende (ved søknad til tillatelse for tiltak etter PBL) 3.6 Koordinator, SHA 3.7 Prosjekteringsledelse for de prosjekterende (PRL) 3.8 Ansvarlig søker (ved søknad om tillatelse for tiltak etter PBL) 3.9 Prosjekteringsgruppens BIM koordinator 4 UTREDNINGFASEN 4.1 Innledning 4.2 Utredninger 4.3 Programmering 4.4 Beslutningsunderlag 4.5 Organisering 4.6 Iverksettelse 5 PLAN OG REGULERING Side 7 av 31
5.1 Innledning 5.2 Kommunal planlegging 5.3 Kommuneplanens plandel 5.4 Reguleringsplan 5.5 Nærmere om detaljregulering 5.6 Arkitektens ytelser ifm. områdeplaner og detaljplaner 5.7 Utbyggingsavtaler 5.8 Andre utredninger 6 PROSJEKTERING AV BYGNINGER 6.1 Innledning 6.2 Skisseprosjektfasen 6.3 Forhåndskonferanse 6.4 Forprosjektfasen 6.5 Søknad om rammetillatelse 6.6 Detaljprosjektfasen 6.7 Søknad om igangsettingstillatelse 6.8 Utførelsesfasen 6.9 Ferdigstilling Redigering og tilgjengelighet Arkitektbedriftene i Norge organiserer bedrifter som utfører prosjektledelse, prosjekteringsledelse, utredninger, arealplanlegging, arkitekturprosjektering av bygninger, interiørarkitekt og landskapsarkitekttjenester. AY- en er delt opp i 6 kapitler. Kapitlene beskriver ytelser av ulik karakter og som gjerne utføres til ulik tid. Hvert hovedkapittel har egen innholdsfortegnelse. For arbeidsoppgaver knyttet til interiør og landskapsarkitektur vil det fortsatt foreligge egne hefter utgitt i samarbeid med de respektive foreninger. Under hvert kapittel er stoffet organisert slik at vi først ser på hvilke forutsetninger oppdragsgiver svarer for, dernest arkitektens ytelser som arkitekt og som Ansvarlig prosjekterende. Rollen som Ansvarlig søker er i denne utgaven beskrevet under administrative ytelser. Abonnenter kan laste ned dette dokumentet på Arkitektbedriftenes hjemmeside, www.arkitektbedriftene.no. Andre kan henvende seg til; tlf ( 47) 22 93 15 00, e-post; post@arkitektbedriftene.no Hvordan bruke den elektroniske utgaven av AY? Arkitektfaglig ytelsesbeskrivelse AY finnes i to versjoner. Som trykket hefte i papir og som et nettbasert dataprogram som man kan linke seg til via Arkitektbedriftenes hjemmesider. Nettutgaven er tilgjengelig via Arkitektbedriftenes server og vil bli revidert jevnlig Papirutgaven vil bli oppdatert når det er behov for å trykke nye opplag Dokumentet kan skrives ut som samlet tekst eller i deler. Enkeltkapitler (kapittel 2,3, 4 etc.) som gir samlet oversikt over et tematisk område Delkapitler (to siffer) med beskrivelse av enkeltoppgaver eller ytelser som for eksempel 3.4: prosjektleder, 6.2: skisseprosjekt etc. Tekstene kan lagres lokalt for videre bearbeiding hos den enkelte bruker Veiledende tekst er skrevet med normal skrift Anbefalte arbeidsoppgaver er markert med fet skrift Arkitektens tilleggsytelser og oppdragsgivers ytelser er markert med normal skrift. Oppdragsgivers ytelser står i tillegg i kursiv Ved utskrift av enkeltdokumenter vil det komme opp en mal for forside som kan fylles ut med ønsket informasjon om prosjekt, oppdragsgiver, avsender etc. Malen vil opplyse om hvor teksten er hentet fra. Se mal for forside som er gjengitt på neste side. En del av kapitlene inneholder aktuelle linker og henvisninger for å lette arbeidet for brukeren. Alle brukere kan benytte linker som gir tilgang til offentlige dokumenter som lover Side 8 av 31
og forskrifter. Arkitektbedriftenes medlemmer kan i tillegg benytte seg av linker til medlemsintern informasjon. Dokumentet er redigert i to spalter Hovedspalten inneholder bundet tekst fra Arkitektbedriftene. Tekst kan ikke fjernes, men grupper av anbefalte arbeidsoppgaver som ikke skal inngå i avtalen kan slås av ved å trykke på overskriften slik at teksten reduseres fra fet til normal. Tilleggsytelser kan skrus på dersom de skal være del av oppdraget. Teksten vil da endres fra normal til fet Oppdragsgivers ytelser kan ikke skrus på, men man kan skrive inn en kommentar i spalten ut for oppgavene Den smale spalten er åpen og kan benyttes til kommentarer og henvisninger knyttet til hvert enkelt oppdrag. Side 9 av 31
3 ADMINISTRATIVE YTELSER 3.5 ANSVARLIG KONTROLLERENDE (ved søknad om tillatelse for tiltak etter PBL) Ansvarlig kontrollerende utfører uavhengig kontroll i henhold til PBL. Rollen er skilt ut som et eget ansvarsområde og skal ivaretas av et eget foretak uavhengig av de prosjekterende. Tekst som skal beskrive innholdet i denne rollen kan ikke ferdigstilles før etter årsskiftet 2010/11 da det ennå ikke foreligger forskrift, veileder eller standard knyttet til oppgaven. 3.5.1 Hvem skal utføre uavhengig kontroll? Uavhengig kontroll skal utføres av et eget registrert og uavhengig firma, med eget organisasjonsnummer, som er godkjent for arbeidet. Et arkitektfirma kan skille ut denne funksjonen som egen virksomhet og søke godkjenning, men kan i så fall ikke kontrollere arbeider i moder, datter eller søsterbedrift. Byggherrens prosjektleder sørger for kontrahering av et uavhengig firma utenom prosjekteringsgruppa. Oppdragsgiver engasjerer Ansvarlig kontrollerende uavhengig av (og parallelt med) Ansvarlig prosjekterende og Ansvarlig søker for tiltaket. 3.5.2 Når skal uavhengig kontroll utføres? Områdene er definert i PBL kapittel 23 og SAK 10 kapittel 14. 3.5.3 Hovedoppgaver for ansvarlig kontrollerende avklare med myndigheter/ansvarlig søker hvilken kontroll som kreves gjøre seg kjent med prosjekteringsgrunnlaget planlegge og gjennomføre kontroll i prosjektets ulike faser, samt sluttkontroll levere grunnlag for gjennomføringsplan for eget ansvarsområde, utarbeide sluttrapport og kontrollerklæring for egne arbeider som viser hva som er kontrollert, hvilke avvik som er avdekket og hvordan disse er behandlet kontrollere at gjeldende krav i plan- og bygningslovgivningen for gjennomføringen av prosjektet er identifisert og registrert, samt at valgte øsninger/prosjekteringsgrunnlaget er i samsvar med kravene påse at det foregår kontrollarbeidet i prosjektet i samsvar med de prosjekterendes egne kontrollsystemer kontrollere at tiltaket er i samsvar med krav gitt med hjemmel i plan- og bygningsloven og melde fra til ansvarlige foretak. Om avvik som avdekkes gjennomføre nødvendig kontroll av tegninger, beregninger og beskrivelser i henhold til kontrollplanen påse at tverrfaglig kontroll er gjennomført og dokumentert på områder med grensesnittansvar påse at avvik blir lukket, og melde fra til kommunen om avvikene ikke lukkes i tiltaket ved avvik: Registrere avvik fra rammetillatelsen, generelle krav i plan- og bygningsloven med forskrifter, og foreta nødvendige tiltak koordinere grensesnitt og bidra til å koordinere kontrollen der det er flere Ansvarlig kontrollerende utarbeide kontrolldokumentasjon, forslag til kontrollskjema ved avvik: Informere Ansvarlig søker dersom endringene krever søknad om endring, evt. dispensasjon (fravik) Byggherrens prosjektleder sørger for kontrahering av et uavhengig firma utenom prosjekteringsgruppa. 3.6 KOORDINATOR, SHA 3.6.1 Innledning Her omtales rollen som koordinator etter Byggherreforskriften. En mer detaljert beskrivelse av oppgaven vil bli utarbeidet og lagt inn i AY ens elektroniske utgave fra årsskiftet 2010/11. Oppdragsgiver er i egenskap av byggherre ansvarlig for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på enhver temporær byggeplass. Dette er regulert i forskrift Om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge og anleggsplasser, Byggherreforskriften. Engangsbyggherrer, dvs. private aktører er ifølge den nye Byggherreforskriften fritatt fra dette ansvaret som i slike tilfeller er overført til de forskjellige profesjonelle aktørene oppdragsgiver kontraherer. Side 10 av 31
Oppdragsgiver, som regel ved byggherrens representant, kan velge å utføre koordineringen selv eller å sette bort oppgavene til en koordinator. Oppdragsgiver vil likevel alltid ha ansvaret for å følge opp at oppgavene blir utført. Rollen som koordinator faller utenom arkitektens vanlige oppgaver som prosjekterende. Den bør derfor kontraheres med egen avtale. En slik avtale for kontrahering av koordinator prosjektering, koordinator utførelse og byggherrens representant er utarbeidet av Standard Norge. Plan for HMS skal utarbeides av oppdragsgiver, være lett tilgjengelig og gjøres kjent på arbeids / byggeplassen. Se Byggherreforskriften 7 og 8. Planens formål er beskrevet i Byggherreforskriften 9. 3.6.2 Koordinator i prosjekteringsfasen, koordinator prosjektering I følge byggherreforskriften skal byggherren i sin organisasjon ha en koordinator allerede på et tidlig stadium, fortrinnsvis allerede under forprosjektstadiet. Dette kan være byggherrens representant eller arkitekten, spesielt hvis han har rollen som prosjekteringsleder. Hvis en av rådgiverne mener at en prosjektert løsning kan medføre slik SHA-fare, skal dette meldes til koordinator (KP) som innarbeider dette i et forslag til SHA-plan for den kommende byggeplassen. Utpeking av koordinator skjer iht. Byggherreforskriften 13. Koordinering i prosjekteringsfasen utføres iht. Byggherreforskriften 14. 3.6.3 Koordinator i utførelsesfasen, koordinator utførelse (KU) Det er ikke riktig at arkitekten er koordinator for utførelsen. Denne rollen bør legges til en i oppdragsgivers organisasjon eller til for eksempel hovedentreprenør. Ved totalentrepriser bør oppdragsgiver uansett ha rollen i egen organisasjon. Koordinator i utførelsesfasen skal føre en løpende risikovurdering i forhold til HMS. Risikoforhold skal beskrives og meddeles byggherren iht. Byggherreforskriften 8. Rolle som SHA-koordinator for prosjektering dekkes innenfor prosjekteringsgruppa (fortrinnsvis PGL). Kostnader for dette inkluderes i tilbudet. Kontraheres med egen avtale, eller som eget punkt innenfor gruppekontrakten. 3.6.4 Koordinators rolle ved avslutning av byggesaken Det er ikke registrert formelle plikter i denne delen av byggesaken. 3.7 PROSJEKTERINGSLEDELSE FOR DE PROSJEKTERENDE (PRL) Prosjekteringsledelse er ledelse av en prosess der kreative kunnskapsarbeidere samhandler for å frembringe funksjonell, teknologisk og estetisk informasjon som gjør det mulig å få realisert et gitt byggverk. Mens funksjonen Prosjektleder prosjektering (PLP) er en del av byggherrens organisasjon er Prosjekteringsledelsesfunksjonen PRL en del av de prosjekterendes organisasjon og prosjekteringsleveransen. Den/ de som fyller funksjonen skal representere prosjekteringsgruppens forslag til løsninger på byggherrens program, ift. byggherrens organisasjon. Funksjonen dekker både faglig og administrativ ledelse av prosjekteringen på hhv skisse og forprosjekttrinnet og detaljprosjekttrinnet. Den som fyller funksjonen bør representere den beste blant likemenn/kvinner sett med alle prosjekteringsfagenes øyne. Alle søknadspliktige prosjekteringsoppgaver fordrer flerfaglige bidrag som må koordineres. Plan og bygningsloven stiller krav om at slik koordinering skal kunne dokumenteres. De ulike aktørene i prosjekteringsprosessen skal ha rutiner for å ivareta dette. I tillegg krever mange oppdragsgivere at de prosjekterende samordner sine forslag, krav og henvendelser overfor oppdragsgiver. Ved enkle oppgaver ivaretar arkitekten, eller en totalentreprenør samordningen. For oppgaver av en viss størrelse eller kompleksitet oppstår et koordinerings og ledelsesbehov som går ut over de faglige prosjekteringskontraktene. 3.7.1 PRL s generelle ytelser Prosjekteringsleder leder selve prosjekteringen og er en del av prosjekteringsorganisasjonen og - kontrakten som de prosjekterende har ÅKE bruker betegnelse Prosjekteringsgruppeleder (PGL)for denne funksjon. Byggherren skal ha gruppekontrakt med de prosjekterende, inkludert PRL/PGL. Side 11 av 31
med byggherren. PRL skal koordinere bidrag og forslag fra de ulike fagansvarlige. Fagansvarlig arkitekt har det overordnede og samlede ansvar for kvaliteten i de faglige ytelsene. Prosjekteringsledelsen kan bestå av en eller flere personer avhengig av prosjektets størrelse. Om de prosjekterende har separate kontrakter med oppdragsgiver er koordineringen rent faglig og kan ivaretas av en Prosjekteringskoordinator. Dersom de prosjekterende har én felles kontrakt med oppdragsgiver (gruppekontrakt) utpekes en prosjekteringsgruppeleder. Disse rollene kan sammenfattes i begrepet Prosjekteringsleder. Prosjekteringsleder utpekes av de prosjekterende firmaer som deres fremste blant likemenn. Ved gruppekontrakt defineres mandatet av de deltakende firmaene som også velger et styre for oppgaven. PRL rapporterer til totalrådgiver eller gruppestyret. Den som fyller funksjonen må ha et helhetssyn på prosjekteringsoppgaven, og være i stand til å integrere de ulike fagenes bidrag på en kreativ måte. Samtidig må de kunne kommunisere byggherrens krav og behov i programmet til prosjekteringsgruppen og omsette disse til prosjekteringsstrategier og planer i samarbeid med de prosjekterende. Funksjonens innhold vil ha ulik karakter i de ulike fasene. I denne beskrivelsen ser vi bort i fra om de prosjekterende er kontrahert samlet eller hver for seg, men forutsetter at de har en avtale seg i mellom og at de har en prosjekteringsledelsesfunksjon, at den som fyller rollen utpekes av de prosjekterende og at rollen er knyttet til de prosjekterendes organisasjon. I totalentrepriser har vanligvis totalentreprenøren prosjekteringsledelsen. Her er det naturlig at totalentreprenørens krav og behov når det gjelder utførelsen styrer detaljprosjekteringen. 3.7.1.1 Generelle ytelser påse at det utarbeides planer for prosjekteringen, sammenstille disse og sørge for at de blir godkjent av oppdragsgiver påse at all informasjon prosjekteringsgruppen trenger for å kunne besvare oppgaven på en god måte foreligger lede og referere møter PRL har ansvar for å innkalle eller koordinere 3.7.2 PRL og prosjektets overordnede dokumenter PRL mottar og distribuerer oppdragsgivers overordnede dokumenter og ser til at disse blir lagt til grunn for arbeidet og tar på vegne av de prosjekterende initiativ til nødvendige avklaringer fra oppdragsgiver. 3.7.2.1 Implementering av prosjektets overordnede rammer gjennomgå alle styrende dokumenter og bidra til at mangler eller uklarheter avklares påse at de ulike faggruppene setter seg inn i de styrende dokumentene og legger dem til grunn for sitt arbeid 3.7.3 PRL og organisering av prosjektet 3.7.3.1 PRL og organisering av prosjektet samle og koordinere de ulike faggruppenes planer for gjennomføring av egne arbeider prioritere hvilke oppgaver som skal utføres når, og den vekt som skal legges på enkeltoppgaver avklare bruk av programmer for prosjekteringen etablere områder for og rutiner for tverrfaglig prosjektering etablere rutiner for tverrfaglig samarbeid og kvalitetssikring 3.7.4 PRL i prosjekteringsfasen I skisseprosjektfasen bør PRL bidra til å utvikle konseptuelle måter å angripe oppgaven på, fysisk og funksjonelt. I forprosjektet skal hovedfokus være å utvikle en fysisk modell eller løsning på oppgaven som funksjonelt, estetisk, teknologisk og økonomisk er det beste svaret på byggherrens mål og krav, som er i samsvar med offentlige lover og regelverk og som kan gjennomføres konstruktivt og byggeteknisk. Prosjekteringsleder (PRL) kan med fordel fylle oppgaven som Ansvarlig Side 12 av 31
søker. Kombinasjonen av de to rollene vil gi dypere innsikt i prosjektet og en bedre utnyttelse av den informasjon de begge må sitte inne med. Prosjekteringsledelse i detaljprosjektfasen er preget av at prosjekteringen er rettet mot produksjon av bygningen. Detaljprosjektering kan enten skje i kontrakt med byggherren, eller som del av en totalentreprisekontrakt. I det første tilfellet vil prosjekteringsledelse prosjektering ligge hos de prosjekterende. I det andre tilfellet vil prosjekteringsledelse prosjektering ligge hos totalentreprenør. Om prosjektet på et tidspunkt går over til totalentreprise er det naturlig at totalentreprenøren overtar de to ansvarsoppgavene. Detaljprosjekteringen i en totalentreprise og i andre entrepriseformer bør i prinsippet inneholde de samme momentene. Det bør også innebære at prosjekteringsledelsen har samme fokus og innhold, uavhengig av entrepriseform. 3.7.4.1 PRLs gjennomgående oppgaver i prosjekteringsfasene påse at prosjekteringsgruppen klarer å levere innenfor program, tidsplan og økonomisk ramme utarbeide en overordnet plan for detaljprosjekteringen sammen med byggherrens prosjektleder prosjektering eller totalentreprenør bli enige om en detaljert bemannings- og aktivitetsplan sammen med de prosjekterende gjøre nødvendige tiltak for at prosjekteringsgruppen blir et godt fungerende team sørge for at prosjekteringsgruppens leveranser er i tråd med prosjekteringskontraktens innhold Tegningsleveranseplan utarbeides av PRL (PGL)og godkjennes av PL. Ved oppstart av utførelsesfasen skal tegningsleveranseplanen forenes med entreprenøren. 3.7.4.2 PRLs oppgaver i skisseprosjektfasen Prosjekteringsledelse ift. skisseprosjektet handler først og fremst om å sørge for at: alle de informasjonsbærerne som er relevante å trekke inn, eller som byggherren ønsker å trekke inn på dette trinnet, blir en del av utviklingsteamet eller får en plass i/blir en del av prosessen de mest relevante eller aktuelle løsningsmuligheter blir belyst på en god måte ift. byggherrens program (mål og krav) prosjekteringsgruppen klarer å levere innenfor program, tidsplan og økonomisk ramme påse at oppdragsgiver fatter nødvendige beslutninger og at tilbakemeldinger til de prosjekterende fanges opp og innarbeides i prosjektet 3.7.4.3 PRLs oppgaver i forprosjektfasen alle de informasjonsbærerne som er relevante å trekke inn, eller som byggherren ønsker å trekke inn på dette trinnet, blir en del av utviklingsteamet eller får en plass i/blir en del av prosessen sammen med prosjektleder prosjektering utarbeide en overordnet plan for forprosjekteringen sammen med de prosjekterende bli enige om en detaljert bemannings- og aktivitetsplan gjøre nødvendige tiltak for at prosjekteringsgruppen blir et godt fungerende team prosjekteringsgruppens leveranser er i tråd med byggherrens forutsetninger og kontraktens innhold koordinering og kontroll av forprosjektmaterialet ift. byggherren program, lover og regelverk påse at oppdragsgiver fatter nødvendige beslutninger og at tilbakemeldinger til de prosjekterende fanges opp og innarbeides i prosjektet det utføres tverrfaglig koordinering og kontroll av forprosjektmaterialet ift. grensesnitt mellom de ulike fagene 3.7.4.4 PRLs oppgaver i byggesaksprosessen støtte Ansvarlig søker ved å integrere søkeprosessen i de vanlige prosjekteringsrutinene bistå Ansvarlig søker ved innsamling og utarbeiding av nødvendig materiale til forhåndskonferanse, søknad om rammetillatelse, søknad om igangsettingstillatelse, evt. søknad om endringer og midlertidig brukstillatelse samt ved søknad om ferdigattest bidra ved å utarbeide nødvendig dokumentasjon der PRL har de beste forutsetninger for dette 3.7.4.5 PRLs oppgaver i detaljprosjekteringen påse at alle de informasjonsbærerne som er relevante å trekke inn i detaljprosjektet, får en plass i detaljprosjekteringsprosessen påse at de mest relevante eller aktuelle detalj og produksjonsløsninger blir belyst på en god måte ift. byggherrens program eller totalentreprenørens krav sørge for koordinering og kontroll av detaljprosjektmaterialet ift. byggherrens program/totalentreprenørens krav sørge for koordinering og kontroll av detaljprosjektmaterialet ift. offentlige lover og regelverk samt ift. grensesnitt Side 13 av 31
mellom de ulike fagene 3.7.4.6 PRLs oppgaver i gjennomføringsfasen PRL bør i byggefasen; delta i byggemøter avklare behov for tilleggsprosjektering avklare behov for tilleggshonorar bidra til at avvik avdekkes avklares og lukkes iht. beskrivelse i kap. 6.9 3.7.4.7 PRLs oppgaver ved ferdigstilling PRL bør ved ferdigstilling; bidra til lukking av avvik bistå Ansvarlig søker med prosessen knyttet til søknad om ferdigattest koordinere sammenstilling av sluttdokumentasjon ("Som bygget" og FDV dokumentasjon) koordinere og lede arbeidet med sluttoppgjør for prosjekterende og utførende koordinere de prosjekterendes arbeid med overtakelsesforretning tilrettelegge for garatibefaringer etc. som beskrevet i kap. 6.9 3.8 ANSVARLIG SØKER (ved søknad om tillatelse for tiltak etter PBL) 3.8.1 Innledning Plan- og bygningsloven stiller krav til funksjoner som skal ivaretas ved gjennomføringen av bygg og anleggsprosjekter. Funksjonene skal ivareta ansvar for større eller mindre deler av tiltaket. Ansvar for søknad om byggesakssøknader (søknad om rammetillatelse med mer) er fastlagt i Plan- og bygningsloven (PBL) kap. 23 og utdypet i Forskrift om byggesak (SAK 10, kap. 12) som også beskriver de ulike partenes ansvar i søkeprosessen. Krav til dokumentasjon av søknad og prosess fremgår av samme forskrift SAK 10 kap. 5 Søknad og dokumentasjon. Loven definerer disse rollene: Tiltakshaver, Ansvarlig søker, Ansvarlig prosjekterende, Ansvarlig utførende, samt Ansvarlig kontrollerende. Byggherreforskriftene definerer roller som koordinator prosjektering og koordinator gjennomføring. Alle disse rollene må besettes i enhver søknadspliktig byggesak. Rollen som Ansvarlig prosjekterende er en del av vanlig prosjektering og de honorarene som dekker dette. Den beskrives som en del av prosjekteringsprosessen i kap. 5. For tiltak som er søknadspliktige skal prosjektet ha en Ansvarlig søker. Rollen som Ansvarlig søker er en tverrfaglig koordineringsoppgave mellom alle fag, og kommer som et tillegg til det vanlige prosjekteringshonoraret. Den beskrives derfor her som en administrativ tilleggsytelse. Ved totalentrepriser er totalentreprenøren oppdragsgiver og koordinator for de prosjekterende. Det er derfor hensiktsmessig at totalentreprenør overtar ansvaret som Ansvarlig søker. 3.8.2 Tiltakshavers rolle ift. Ansvarlig søker Oppdragsgivers rolle og ansvar ift. PBL og SAK 10 12 1 er definert under begrepet tiltakshaver som dekker den offentligrettslige og prosessuelle siden av oppdragsgiverrollen. 3.8.2.1 Tiltakshavers oppgaver at alle oppgaver i tiltaket til enhver tid er belagt med ansvarsrett innbetaling av byggesaksgebyr at naboer varsles og for å motta og redegjøre for nabomerknader og for søknadens innhold for øvrig plassering av tiltaket og for utarbeidelse og oppdatering av gjennomføringsplan, ansvar for søknad om ferdigattest at det iverksettes kontroll der dette kreves Side 14 av 31
3.8.3 Ansvarlig søkers rolle i byggesaksprosessen Ansvarlig søkers rolle er definert i PBL 23 4, og er tiltakshavers representant overfor kommunen. Ansvaret er definert i SAK 10 12 2 og gjelder bl.a.: 3.8.3.1 Ansvarlig søkers overordnede oppgaver utarbeiding av "søknad om tiltak" etter PBL at søknaden inneholder nødvendige opplysninger etter PBL samordning av Ansvarlig prosjekterende, utførende og kontrollerende påse at alle oppgaver er belagt med ansvarsrett følge opp ansvaret gjennom byggesaken med supplering av gjennomføringsplan, innsending av evt. tilleggssøknader etc. avslutning av byggesaken med sluttdokumentasjon og utsendelse av ferdigattest 3.8.3.2 Ansvarlig søker i skisse og forprosjektfasen påse at det utarbeides forskriftsmessig grunnlagsmateriale for forhåndskonferanse forberede og delta i forhåndskonferanse og gjennomgå referat fra forhåndskonferansen med oppdragsgiveren avklare tiltaksklasser for de ansvarlige tiltak, krav til uavhengig kontroll utarbeide skisser til gjennomføringsplan avklare med kommunen hvilke offentlige myndigheter som eventuelt må kontaktes ifm. Byggesaken 3.8.3.3 Ansvarlig søker ved forhåndskonferanse Ansvarlig søker skal vurdere tidspunkt for forhåndskonferanse. Denne bør avholdes senest ved utgang av skissefasen. Om mulig bør følgende foreligge: utkast til gjennomføringsplan forslag til tiltaksklasser Følgende må være forberedt og sendt kommunen før forhåndskonferansen: reguleringsplan med bestemmelser (eller annet plandokument som kommuneplan arealdel) situasjonsplan første skisse til detaljert reguleringsplan (helst med alternativer) konseptskisser for bygning/bebyggelse Det vil ikke være behov for utarbeidelse av ny reguleringsplan / bestemmelser. 3.8.3.4 Ansvarlig søker ved søknad om rammetillatelse utarbeide gjennomføringsplan med forslag til tiltaksklasser og legge til rette for at alle oppgaver blir belagt med ansvarsrett utarbeide og sende ut nabovarsler vurdere evt. merknader fra naboer til nabovarselet påse at eventuelle grensesnitt mellom ansvarlige foretak er klart definert utarbeide og sende inn søknad om rammetillatelse med vedlegg. Påse at søknaden inneholder alle nødvendige opplysninger gitt i krav og hjemler etter PBL ved behov skal SØK i tillegg utarbeide søknad til andre myndigheter, kfr. SAK 10 17 innhente samsvarserklæringer for de Ansvarlig prosjekterende fram til rammesøknad 3.8.3.5 Ansvarlig søker i detaljprosjektfasen sende kopi av rammetillatelsen og kontrollplan for prosjektering til alle Ansvarlige prosjekterende og kontrollerende så snart den foreligger oppdatere gjennomføringsplan og organisasjonsplan for tiltaket i prosjekteringsfasen følge opp ansvarsbelegget i tiltaket og påse at nye foretak har nødvendige kvalifikasjoner sørge for at alle grensesnitt blir ivaretatt av de grensesnittansvarlige mht. prosjektering og kontroll og at det foreligger dokumentasjon fra tverrfaglige møter m.m. sørge for at SØK relatert arbeid som skal utføres av entreprenør i utførelsesfasen er beskrevet i egen post i beskrivelsen som sendes ut på tilbud sørge for koordinering av tverrfaglig detaljprosjektering innhente samsvarserklæringer for de Ansvarlig prosjekterende 3.8.3.6 Ansvarlig søker ved søknad om igangsettingstillatelse følge opp ansvarsbelegget i tiltaket og påse at nye foretak har nødvendige kvalifikasjoner innhente nødvendige erklæringer og øvrig dokumentasjon fra alle foretak som skal ha ansvarsrett oppdatere gjennomføringsplan for tiltaket i prosjekteringsfasen og gjennomføringsfasen sørge for at det sendes inn dokumentasjon for utført kontroll av prosjektering se til at det utarbeides avfallsplan og miljøsaneringsbeskrivelse innhente samsvarserklæringer fra de ansvarlig prosjekterende påse at gjennomføringsplan for utførelse blir utarbeidet og at krav i prosjekteringen ivaretas Side 15 av 31
utarbeide og sende inn søknad om igangsettingstillatelse(r) innhente kontrollerklæring fra Ansvarlig kontrollerende og videresende til kommunen 3.8.3.7 Ansvarlig søker i utførelsesfasen sende kopi av igangsettingstillatelse til Ansvarlig utførende sende oppdatert gjennomføringsplan til Ansvarlig utførende supplere gjennomføringsplan med opplysninger om Ansvarlig utførende og sende gjennomføringsplan til Ansvarlig prosjekterende og utførende følge opp ansvarsbelegget i tiltaket se til at nye foretak er kvalifisert iht. SAK 10 sørge for at grensesnitt blir ivaretatt mht. utførelse og kontroll se til at det foreligger dokumentasjon fra tverrfaglige møter, kontroller m.m. påse at alle ansvarlige foretak blir samordnet påse at sikringstiltak blir prosjektert og utført motta og videresende tillatelser, vilkår og pålegg til de ansvarlige foretakene sende søknad ved eventuelle søknadspliktige endringer i tiltaket 3.8.3.8 Ansvarlig søker ved overtakelse, ferdigattest m.m. påse at alle identifiserte avvik er "lukket" innhente samsvarserklæringer fra Ansvarlig prosjekterende og Ansvarlig utførende motta kontrollerklæring fra Ansvarlig kontrollerende ferdigstille gjennomføringsplan sende inn nødvendig dokumentasjon på riktig plassering av tiltaket dersom det er endringer siden forrige innsending identifisere gjenstående arbeider, bekrefte at byggverket har tilfredsstillende sikkerhetsnivå og evt. søke om midlertidig brukstillatelse med angitt tidspunkt for ferdigstillelse. Se SAK 10 kap. 7 sende søknad om ferdigattest til myndighetene med dokumentasjon. Se PBL 21 10 og SAK 10 kap. 8 legge til rette for kommunalt tilsyn. Se PBL kap. 25 påse at "som bygget" og FDV dokumentasjon for prosjektet utarbeides, samles og overleveres til byggherre 3.8.3.9 Ansvarlig søker ved endring av SØK ansvar Ved overføring av SØK ansvar til annet foretak skal Ansvarlig søker: sørge for at grensesnittet til ny Ansvarlig søker blir klart beskrevet mht. ansvarsfordeling og at utførte oppgaver er dokumentert Side 16 av 31
6 PROSJEKTERING AV BYGNINGER 6.1 INNLEDNING Kapittelet beskriver den trinnvise utviklingen av en prosjekteringsoppgave og er basert på introduksjonen fra kap. 1. 2 Oppdragets faser. Avtaler om prosjektering kan inngås for en og en fase, eller som en gjennomgående kontrakt. Velger oppdragsgiver å skifte prosjekterende etter at søknad om rammetillatelse er sendt, må ansvarsforholdene avklares og det må søkes om endring av ansvarlig prosjekterende hos kommunen. Innholdet i de enkelte fasene kan defineres videre eller strammere enn vi gjør i denne fremstillingen. En del oppgaver kan flyttes mellom fasene og til dels mellom partene, men uansett må de gjennomføres i løpet av den samlede prosessen. Ved mindre prosjekteringsoppdrag kan det være ønskelig å få alle premisser på bordet fra starten for å spare tid og kostnader i prosjekteringsprosessen. Ved større oppdrag er det ofte ønskelig å holde et antall beslutninger åpne så lenge som mulig for å la løsninger og alternativer modnes og unngå unødvendige omarbeidinger. For eksempel holder sykehusprosjekter den detaljerte programmeringen åpen til forprosjekt er gjennomført, og legger inn en egen fase for planlegging og innpassing av utstyr før detaljprosjekt påbegynnes. Ytelsene beskrevet i dette kapittelet er ment brukt som et normaloppdrag. I den digitale versjonen av AY kan brukeren henter ut og sette sammen de ytelser og beskrivelser som passer til det aktuelle oppdraget. Det er således ikke ment at man skal henvise til AY i sin helhet. I dette kapittelet er veiledende tekst skrevet med normal skrift. Alle ytelser er listet opp som punkter. Ytelser som skal gjennomføres av arkitekt er markert med fet tekst. Ytelser som ikke er del av arkitektens oppdrag står i normal, grå tekst. Ytelser som ligger hos oppdragsgiver står i tillegg i kursiv. Side 17 av 31
6.1.1 Oppdragsgivers rolle i prosjekteringsprosessen Oppdragsgiver kan selv fylle rollen som byggherre og tiltakshaver, eller delegere ansvar til en prosjektorganisasjon som beskrevet i AY kap. 3.2-3.6. I dette kapittel av AY brukes begrepet oppdragsgiver som felles benevnelse for ansvaret som ligger i oppdragsgivers organisasjon. 6.1.1.1 Styrende dokumenter Oppgaver som oppdragsgiver må forberede før prosjekteringsstart er omtalt i AY kap.4. Der omtales også arkitektrådgiving knyttet til de samme oppgavene. Ved oppstart av prosjekteringsarbeidet forutsettes det at oppdragsgiver overleverer følgende dokumenter: behovsanalyse, virksomhetsbeskrivelse, avklaring av lokalisering, tilstandsrapport for evt. bygninger som skal benyttes foreløpig byggeprogram (med funksjons og romprogram samt beskrivelse av krav til bygningen) styrende dokumenter knyttet til overordnede målsettinger for prosjektet, økonomi, fremdrift og gjennomføringsmodell plan for organisering av brukermedvirkning og egen virksomhet i prosjektet 6.1.1.2 Gjennomgang av styrende dokumenter Oppdragsgiver må påse at dokumentene nevnt i kap. 6.1.1.1 blir klargjort, overlevert, og gjennomgått med de prosjekterende. Oppdragsgiver skal også sikre at de prosjekterende og deres prosjekteringsleder har forstått programmet og oppgaven rett både mht. innhold og rammer. Dette innebærer å: avklare med prosjekteringsleder og prosjekteringsgruppe hvordan oppgaven bør angripes ta hovedansvar for utarbeiding av en plan for prosjekteringen som omfatter trinn eller faser i prosjekteringen, viktige aktiviteter og andre overordnede milepæler bestemme tidspunkt for ulike leveranser, hovedkontroller og beslutninger 6.1.1.3 Gjennomgående oppgaver for oppdragsgiver I de ulike prosjekteringsfasene forventes det av oppdragsgiver at han skal: arrangere oppstartsmøter på hvert milepælstidspunkt i prosjektet der nye aktører trer inn i prosjektet, for å identifisere prosjektlederne i hvert team og deres grupper og introdusere dem på en positiv måte til prosjektets mål og visjoner gjennomgå med de involverte aktørene endringer i de styrende prosjektdokumentene og andre forutsetninger sørge for at byggherre og brukerorganisasjonen til enhver tid tar de beslutninger som er nødvendige for at prosjekteringen skal kunne oppfylle sine milepæl og kvalitetskrav 6.1.1.4 Samarbeid om prosjekteringsplanleggingen Graden av tverrfaglig og integrert prosjektering bør avklares mellom oppdragsgiver og de prosjekterende. Partene bør sammen avklare prosjekteringsmåte og verktøy for de ulike fasene. Skal BIM benyttes, i hvilke faser og på hvilket nivå? Hvilke konsekvenser får dette for organisering av prosjektet og fordeling av ansvar mellom partene? Oppdragsgiver bør sammen med de prosjekterende: etablere prinsipper for tverrfaglig integrert prosjektering utarbeide overordnet fremdriftsplan som omfatter faser, aktiviteter og leveranser og med klare milepæler for kontroller og beslutninger bearbeide og detaljere prosjekteringsplanen for hvert trinn i prosjektets utvikling inngå avtale med koordinator for prosjektering utpeke miljøkoordinator for prosjektet tydeliggjøre mål og forventede ytelser knyttet til bruk av BIM, og hva som forventes fra de ulike aktørene på dette området legge til rette for koordinerte ytelser fra alle aktører ved bruk av BIM 6.1.1.5 Oppdragsgivers funksjon ift. prosjekteringstrinn PGL sikrer at krav til tverrfaglighet dekkes innenfor prosjekteringsgruppa ingen gråsoner. Prosjekteringsgruppa kan avgjøre selv hvorvidt de vil bruke BIM. Dersom BIM skal brukes, skal ansvar for BIM-koordinering plasseres innenfor prosjekteringsgruppa og alle kostnader inkluderes i tilbudet. Side 18 av 31
Ved overgangene mellom hvert trinn er det oppdragsgivers representant sitt ansvar å påse at: byggherren setter seg inn i det materialet som er levert og fatter de vedtakene som er nødvendige for å gå videre til neste trinn byggherren har fattet de vedtakene som er nødvendige for å gå videre til neste trinn vedtak som fattes er knyttet til prosjekteringsmaterialet baseres på byggherrens visjoner og målsettinger at det godkjente prosjekteringsmaterialet overføres til nye aktører i prosessen på en god og effektiv måte byggherren fullt ut har forstått innholdet i det materialet som er levert byggherrens visjoner og mål, funksjons og byggeprogrammet på hvert trinn i prosessen, de vedtakene som er fattet og det prosjekteringsmaterialet som foreligger blir overført på en god og effektiv måte til nye aktører i prosessen 6.1.1.6 Brukerprosess Det forutsettes at oppdragsgiveren medvirker til å klarlegge spørsmål og problemstillinger av betydning for prosjektets utvikling. Oppdragsgiveren forutsettes også å ivareta alle brukerinteressene knyttet til prosjektet. Det må klart fremgå av avtalen dersom arkitekten skal bistå med dette, og i hvilket omfang. definere og etablere samarbeid mellom brukere og prosjekterende sørge for koordinering av brukerkrav, funksjon og areal avklare spørsmål og endringsforslag knyttet til funksjonsrom og byggeprogram 6.2 SKISSEPROSJEKTFASEN 6.2.1 Formål med skisseprosjektfasen Formålet med fasen er å velge et fysisk og funksjonelt konsept. Skisseprosjektet baseres på visjonene som ble utviklet i utredningsfasen i form av program eller alternative konsepter. I denne fasen skal man tenke innovativt, vurdere ny teknologi, nye løsninger og en ny tilnærming til oppgaven med å arbeide mot målsetningene som ble fastlagt i initialfasen. Denne fasen tillater eksperter innen alle fagdisipliner å medvirke i analyse av muligheter og begrensninger knyttet til tomten og stedet, og i fellesskap utforske mulige synergier mellom fagene og med tilstøtende omgivelser. Utformingsalternativer prøves ut og avveies både ift. forventninger og fastsatte krav. Det er i denne fasen det estetiske og arkitektonisk kvalitative grunnlag utvikles. I denne fasen formuleres byggherrens krav i et fysisk romprogram, det utarbeides et konsept eller hovedgrep og her legges grunnlaget for arkitektur og design. Videre inngår ytelser for fremstilling og visualisering av det endelige skisse-/forprosjektet, inkludert beskrivelse og oppgave over prosjektomfang samt kostnadsoverslag basert på erfaringstall for kostnad pr. m2. Ved avsluttet skisseprosjekt skal de prosjekterte løsninger være brakt til et nivå der relevante alternative prinsippvalg og hovedsystemløsninger er omtalt med fordeler og ulemper, og det er anført hvilke av disse løsningene det anbefales å arbeide videre med i forprosjekt, samt hvilke utredninger som er påkrevd i den forbindelse. 6.2.2 Oppdragsgivers ansvar i skisseprosjektfasen Med mindre annet er avtalt skal oppdragsgiver gi arkitekten relevant dokumentasjon for eiendommen og eventuell eksisterende bebyggelse og de forutsetninger som oppdragsgiver har lagt til grunn for oppdraget, som viser tilstanden, før oppdraget påbegynnes. 6.2.2.1 Tomteforhold Oppdragsgiver har ansvar for å fremskaffe nødvendig underlagsmateriale, registrering av restriksjoner, myndighetskrav, heftelser o.l. Dette gjelder: eiendomskart med påviste grenser private servitutter og andre privatrettslige avtaler eller andre forhold som kan ha betydning for oppdraget tegningsunderlag og tilstandsrapport for eksisterende bebyggelse relevante forhold vedrørende eiendommen som er regulert av annet lovverk, særlig antikvariske myndigheter, naturvern, vannkraft, energilovgivning o.l. Side 19 av 31
6.2.2.2 Myndighetsavklaringer Oppdragsgiver har ansvar for å: avklare arkitektens rolle i henhold til SAK 10 avklare tiltaksklasser og krav til uavhengig kontroll med kommunen engasjere ansvarlig kontrollerende vurdere behov for samt evt. kontrahere spesialrådgivere delta i evt. forhåndskonferanse med kommunen 6.2.3 Arkitektens ansvar i skisseprosjektfasen Her menes arkitektens privatrettslige ansvar overfor oppdragsgiver. Arkitekten skal på basis av byggherrens underlag, myndighetsbestemmelser og analyser av tomt og program, utvikle et konsept frem til avsluttet og dokumentert skisseprosjekt. Arkitekt skal under sin prosjektering vurdere miljøforhold, energibruk og universell utforming. Dette gjelder både for bygninger og deres omgivelser. Med skisseprosjekt forstås prosessen der man setter seg inn i alle styrende forutsetninger, etablerer samarbeid og en felles forståelse med de andre rådgivere, studerer prinsipielt ulike konsepter for å løse oppgaven, vurderer disse sammen med oppdragsgiver og rådgivere, presenterer de mest aktuelle løsningene for myndighetene gjennom forhåndskonferanse og legger grunnlag for et forprosjekt. I skissefasen vurderes videre tomteforhold, energi og miljøfaktorer, ivaretakelse av lover og forskrifter, trafikk, de første vurderinger av bygningsmessige konstruksjoner, bæresystem skisser til fasader, innredning og prinsipper for å løse de tekniske krav. For planlegging av arkitektens arbeid henvises til Modell for arkitektkontorets kvalitetssystem(maks10) rutine nr. 08-01 Kvalitetsplan og rutine nr 43-021- Myndighetskrav og prosjekteringsgrunnlag. 6.2.3.1 Forutsetninger/rammebetingelser sette seg inn i byggherrens byggeprogram gjennomgå byggherre /brukerkrav med oppdragsgiver gjennomgå rom, funksjons og byggeprogrammet utarbeide plan for egne arbeider foreta befaring og nødvendig registrering av eksisterende forhold vurdere behov for oppmåling av tomt (og evt. bygninger) der form og størrelse på tomta er kritisk vurdere behov for engasjement av andre rådgivere skaffe digitalt kartgrunnlag med nødvendig måleriktighet/nøyaktighetsgrad varsle hvilke BIM data som trengs for å tilfredsstille oppdragsgivers behov samarbeide med engasjerte rådgivere Funksjonsprogram skrives av byggherrens egen prosjektleder. I pristilbudet skal prosjekteringsgruppa inkluderer for å analysere kravene i funksjonsprogrammet. PGL og ARK betales på timebasis for eventuelle avklaringsmøter med referansegruppa. Byggherren skaffer digitalt kartgrunnlag. 6.2.3.2 Prosjektutvikling registrere relevante myndighetskrav og angi hvordan disse kan løses utarbeide plankonsept og idéskisser og drøfte med oppdragsgiver foreslå arkitektonisk utforming og oppdeling av bygningsmessige volumer forestå plassering av prosjektet på tomt og ift. omgivelser utvikle løsninger for utvendig arealdisponering, adkomst og trafikkforhold klarlegge ytre og indre miljøfaktorer og tiltakets mulige konsekvenser utrede alternative løsninger på en prinsipiell og oversiktlig måte utvikle forslag til hoveddisposisjon for arealbruk, logistikk og funksjoner utvikle planløsningenes hovedstruktur med innpassing av viktige elementer som hovedinngang, varemottak, sirkulasjonsprinsipp med trappetårn og hovedkorridorer etablere hovedtrekk i teknisk struktur og -sentraler vurdere antatte etasjehøyder og konstruksjonsmoduler og fastsette posisjon for grunnplan, fasader og takflater vurdere prosjektets areal, volum og kostnader på et enkelt, men realistisk nivå utarbeide nødvendig presentasjonsmateriale for å dokumentere arbeid utført i skisseprosjektfasen 6.2.3.3 Samarbeid med andre prosjekterende i skissefasen Med andre prosjekterende menes landskapsarkitekt, rådgivende ingeniører, interiørarkitekt og spesialrådgivere. Som en hovedregel bør andre prosjekterende være engasjert ved oppstart av skisseprosjekt. Spesielt gjelder dette for prosjekter av en viss størrelse og kompleksitet. Årsakene er både faglige og kontraktsmessige forhold. Det siste Side 20 av 31