WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015 Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge Vestnorsk havbrukslag julemøte 20 november 2008 Bergen
Naturvernorganisasjonen WWF Global organisasjon med 5 millioner medlemmer, i Norge siden 1971, nå 9.000 medlemmer, i Sverige 178.000. WWF er vitenskaplig basert og politisk uavhengig. Miljøbistand er hoveddelen av vårt arbeid og vi jobber med kystbefolkning over hele verden for å sikre ressursgrunnlaget g i havet. WWF jobber med klima, skogbruk, fiskerier og naturforvaltning i tradisjonell forstand. WWF jobber også direkte med næringsaktører, multinasjonale selskaper, sertifiseringsordninger og internasjonal handel. Vi skalerer nå opp vårt globale fiskeriarbeid og vil blant annet øke fokuset i Asia.
WWF er ingen motstander av fiskeoppdrett Beste forvaltningspraksis Beskytte verdifulle og sårbare områder Begrense næringens økologiske fotavtrykk
Status Norge har i lengre tid hatt en voksende oppdrettsnæring basert i hovedsak på laks og ørret. Næringen påvirker miljøet i større og mindre grad, etter hvor anleggene er plassert og hvor godt anlegget drives. Forvaltningen har en tosidig strategi t med arealvern og driftsregler Arealvernet er i dag mangelfullt med mange laksefjorder med oppdrettsvirksomhet samt et ensidig villaksfokus. Forskriftene og standard både på rømming og lakselus viser seg å ikke være gode nok for å gi tilstrekkelig beskyttelse for verken sjøørret, villaks eller kysttorsk Forvaltningens miljøfokus og oppfølging må bedres Forvaltningens miljøfokus og oppfølging må bedres (fiskeridirektoratet, mattilsynet, lokale politimyndigheter etc)
Miljøeffekter lokalt Genetisk påvirkning på ville lakse- og torskebestander Både fra rømt oppdrettsfisk og etter hvert også fra befruktning av torskeegg i merdene. Spredning av sykdommer, lus og parasitter til vill fisk Utfordringer og manglende kunnskaper k om effekter av næringsstoffer og andre typer utslipp, inklusive forstyrrelser på lokale fiskebestander og annen fauna.
Kysttorsk Kysttorsk bestand Kysttorsk bestand, Bestand (røde søyler), gytebestand (blå søyler) og rekruttering (linje) av norsk kysttorsk, 1984-2005). Kilde: Havforskningsinstituttet
Miljøeffekter globalt Fôrindustrien står overfor en stor utfordring i det å skaffe nok råvarer av høy kvalitet til oppdrett av fisk. I dag forbruker næringen et sted mellom 1,5-4 ganger så mye marint råstoff som den produserer, varierende fra art, sesong, fôrfaktor m.m. Snitt for Norge i følge fiskeridirektoratet ca 3.1. Alle de viktigste fiskeartene som går til fiskefôr er allerede fullt utnyttet eller i nedgang og dessuten svært viktige i sine økosystem. Norsk oppdrettsnæring bidrar til press på ville fiskebestander ved å være en stor forbruker av særlig fiskeolje. Norsk oppdrett forbruker i dag ca 25millioner 2.5 tonn villfisk til fiskefôr for å produsere ca 800.000 tonn laks, ørret og torsk årlig.
WWF Living Planet Report 2008 Norge har det høyeste økologiske fotavtrykket når det gjelder fiskeriforbruk per kapita. (Hver nordmann bruker ca 1 kg om dagen når fiskefôret omregnes til villfisk)
Ref; Fiskeridirektoratet 2004 Utredning Fiskeri forvaltningsplan Barentshavet
Lomvi Direkte truet på artsdatabankens rødliste
Hvor mye tobis har du i fôret ditt?
Fiskefôr ta miljøansvar Krev fiskefôr fra bærekraftige kilder, godt forvaltede fiskerier, helst sertifiserte. Krev full sporbarhet og vit hva du fôrer med Åpenhet rundt råvarebruk og fôrberegninger Fiskeri- og kystdepartementet og fiskeridirektoratet må skaffe troverdig informasjon om hvilke fiskearter og hvor mye som faktisk forbrukes i Norge. Delta i fiskeridebatten for å bedre fiskeriforvaltningen både i Europa og globalt
WWF Aquaculture Dialogues Foreløpig 8 oppdrettsarter; laks, ørret, torsk, tilapia, reker, pangasius, abalone og bløtdyr. - Startet av WWF i 2004, koordineres nå fra USA - Næringsaktører, forskere, naturvern, dyrevern, matvarekjeder m. fler. FHL og Marine Harvest fra Norge. - Utvikle troverdige standarder for miljøvennlig oppdrett - On-the-ground forbedring av virksomhetene
WWF rapport fra desember 2007 som gjennomgår eksisterende miljøsertifiseringsordninger for oppdrettslaks og scampi. - Miljøpåvirkninger som utslipp, rømming, sykdom, - Energiforbruk, transport, produksjon - Dyrevelferd - Sosiale forhold - Sertifiseringsordningens uavhengiget og troverdighet
Better Choice
Better Choice
Better Choice
Metode for evaluering av sjømat North Zea Fundation (NL), Marine Conservation Society (UK), Greenpeace (inntil desember 2007) og WWF Villfisk og oppdrett Ekstern høring i 2007, er nå under oppdatering og ferdigstillelse i 2008 Metoden evaluerer: - Bestandsutvikling, biologi og økosystemeffekter - Fangstmetode - Forvaltning - Oppdrettsmetode, forvaltning og økosystemeffekter
Bærekraftig sjømat
Sjømatguide Norge
Hva forventer WWF oppdrettsnæringen i 2015? Respekt for naturen og ydmykhet overfor egen miljøpåvirkning Større oppdrettsfrie områder basert på faglige tilrådninger Null visjonen oppfylt og konkret nedgang i %vis oppdrettfisk i gytebestandene Krav om bruk av best mulig tilgjengelig teknologi Føre -var prinsippet brukes aktivt i forvaltningen Torsk og oppdrett av andre arter underlagt strenge miljøkrav Lavere forbruk av ville fiskeressurser i fôret og strenge miljøkrav på alle råvarer Full sporbarhet fra råvåre til ferdig produkt Minst 20% av norsk oppdrettsnæring er miljøsertifisert (ASC) Redusert energiforbruk i drift og produksjon Endret transportmønster fra trailer til skip eller bane