1948 Nr. 1012 STATISTISKE MEDDELELSER UTGITT AV STATISTISK SENTRALBYRÅ Monthly bulletin of did Central Bureau of Statistics of the Kingdom of Norway Bulletin Mensuel du Bureau Central de Statistique du Royaume de Norvège INNHOLD SideFormuen og inntekten i 1947 519 Økonomiske månedstall 431Kommunale arbeideres lønninger i august 1948 521 Månedslønninger for hushjelp i oktober 1948.. 522 Spesialartikler : Engrosprisindeks 524 Leveomkostninger og detaljpriser 526 Statistisk oversikt over krigsdødsfallene 1940 Priser på faste eiendommer i 1947 532 1945. Av byråsjef dr. Julie E. Backer... 450Detaljomsetningen 547 Den norske befolkningsstatistikk. En historisk Månedsstatistikk for private aksjebanker og oversikt. Av byråsjef Kaare Ofstad 462sparebanker 548 Utstedte kort for jakt og fangst av småvilt ogstatsregnskapets månedsoppgjør for enkelte større utstedte fiskekort for årene 19351941. inntektsposter 550 Av byråsjef Arne L. Aaseth 473Trafikk, inntekter og utgifter ved Telegrafverket og Polstverket 552 Meldinger : Salg ir øl Konjunkturoversikten..., 488Salg av brennevin, gjær og sulfittsprit og etylleter 552 Aktuell statistikk :Drukkenskapsforseelser i 3. kvartal 1948... 553 Folkemengdens bevegelse i tiden 1. januar30. Overformynderiene 1947 554 september 1948 489Skogbrann i 1947 555 Jordbruksarealet og husdyrholdet pr. 20. juni 1948 490 Foreløpig oversikt over hasten i Norge 1948.. 498N ye publikasjo ner Høsten i Norge 1948 501 Norges private aksjebanker og sparebanker 1946 559 Hagebrukets avkasting i 1948 504Arbeidslønninger 1946 559 Kjøttkontrollen 509Jordbruksstatistikk 1947 560 Meieridriften i august oktober 1948 510 Statistisk Årbok for Norge 19461948 560 Malmproduksjonen 513 Syketrygden 1945 561 Metallproduksjonen 514Kommunevalgene og ordførervalgene 1947.... 561 Arbeidskonflikter 194547 515International Whaling Statistics XIX 561 OSLO I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO. 1948 Pris pr. årgang kr. 6,00, pr. nr. kr. 0,60 66. årgang
CONTENTS Page Monthly statistics 431 Special articles: Statistical survey of war deaths 19401945. By dr. Julie E. Backer 450 Population statistics of Norway. A historical review. By Kaare Ofstad 462 Licenses for shooting and catching of game and issue of fish cards for the years 19351941. By Arne L. Aaseth 473 Announcements: Business conditions 488 New statistics: Movement of population 1948 (Jan. 1. Sept. 30.) 489 Arable land by use and number of domestic animals as of June 20th 1948 490 Preliminary survey of the crop in Norway in 1948 498 Agricultural production in Norway in 1948.. 501 Horticultural production 1948 504 Meat control 509 Dairy production in August October 1948 510 Ore production 513 Metal production 514 Labour conflicts 194547 515 Property and income in 1947 519 Wages paid municipal workers in August 1948. 521 Monthly wages for domestic servants in October 1948 522 Wholesale price index 524 Costofliving index and retail prices 526 Real estate prices in 1947 532 B etail trade 547 Monthly statistics for private joint stock banks and savings banks 548 Public finance: Monthly figures for certain state income items 550 Traffic, receipts and expenditures reported by the Telegraph and Post offices 552 Sale of beer 552 Sale of brandy, alcohol, and ethyleter 552 Number of persons arrested for intoxication in third quarter 1948 553 Public trustee offices in 1947 554 Forest fires in 1947 555 New publications: Norway's private joint stock banks and savings banks 1946 559 Wages 1946 559 Agriculture statistics 1947 560 Statistical Yearbook for Norway 19461948.. 560 Health insurance 1945 561 Municipal elections 1947 561 International Whaling Statistics XIX 561 TABLE DES MATIÈRES Page Tableaux mensuels 431 Articles spéciaux: Aperçu statistique des décès de guerre 1940 1945. Par dr. Julie E. Backer 450 Statistique démographique de la Norvège. Aperçu historique. Par Kaare Ofstad 462 Permis de chasse au menu gibier et délivrance de cartes de pêche pour les années 19351941. Par Arne L. Aaseth 473 Avis: Aperçu des conjonctures 488 Statistique actuelle: Mouvement de la population en 1948 (1. jan. 30. septembre) 489 Superficies agricoles et élevage du betail au 20. juin 1948 490 Aperçu provisoire de la récolte en 1948 498 Production agricole en 1948 501 Production horticole en 1948 504 Viandes contrôlées 509 Production laitière en août octobre 1948 510 La production des minerais 513 La production des métaux 514 Conflits ouvriers 194547 515 Fortune et revenu en 1947 519 Salaires des ouvriers communaux en août 1948 521 Salaires mensuels des aides ménagères en octobre 1948 522 Indice des prix de gros 524 Coût de la vie et prix de détail 526 Prix moyens des propriétés en 1947 532 Commerce de détail 547 Statistique mensuelle des banques privées par actions et des caisses d'épargne 548 Recettes de l'etat (les plus grandes) par mois 550 Télégraphes, téléphones et postes de l'etat: Traffic et recettes 552 Vente de la bière 552 Vente de l'eau de vie etc 552 Délits d'ivresse en 1948, 3 trimestre 553 Administration des biens pupillaires en 1947 554 Incendies des forêts en 1947 555 Publications nouvelles: Statistique des banques privées par actions et des caisses d'épargne 1946 559 Salaires des ouvriers 1946 559 Superficies agricoles et élevage du bétail. Récoltes etc 1947 560 Annuaire statistique de la Norvège 19461948 560 Assurancemaladie nationale 1945 561 Elections en 1947 pour les conseils communaux et municipaux 561 Statistique internationale de pêche baleinière XIX 561
431 Nr. 1012. År og måneder 1929 1932 1937 1938...... 1939 1940 1941 1942 1943 1944 1945 1946 1947 1946 Mai Juni Juli Aug Sept. Okt Nov. Des 1947 Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov. Des 1948 Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov. Økonomiske månedstall. English translation see page 448. Traduction francaise voir page 449. A. B. C. D. Konto tilgode Diskonto Gullbehold 'ling' midler _ tidige anbrin gelser i gull' haven der og kort siktige in ye' sterinlandet' ger i ut E. F. Seddelomlop. Norges Bank' Folioinnskudd a ) b) e) Andre alt' Staten offentligkonti G. H. Riks Utlån d) e) inn skudd diakon g Innenlandske Andre tering banker Pst. Mill. kr....,_, 5 147 59 318 88 27 61 237 4 118 26 30 314 74 7 67 252 4 135 45 193 449 102 41 62 123 31 153 54 191 477 130 38 92 117 41 2 120 87 86 575 94 7 87 308 3 1 040 601 93 508 92 3 1 528 2 132 1 096 623 413 42 3 2 137 2 778 1 576 640 556 28 3 2 578 3 891 2 075 1 070 747 19 3 3 023 4 645 2 885 1 205 554 24 3 241 116 94 1 478 6 470 4 832 679 959 490 21 2+ 240 166 641 1 933 6 217 4 432 613 742 431 941 81 21 185 148 375 2 088 5 466 3 079 679 1 309 398 847 95 21 240 116 193 1 589 6 117 4 505 538 1 074 1 037 56 21 240 117 178 1 665 6 005 4 388 545 1 072 1 029 34 21 240 145 204 1 695 6 095 4 177 810 1 108 1 022 27 21 240 150 139 1 736 6 002 4 184, 731 1 087 1 016 23 21 240 156 148 1 765 5 885 4 069 686 705 424 1 005 15 21 240 156 219 1 798 5 879 4 125 700 647 407 '949 19 2+ 240 155 151 1 819 5 843 4 244 623 565 406 944 56 21 240 166 641 1 933 6 217 4 432 613 742 431 941 81 21 240 163 661 1 834 6 317 4 600 683 633 401 939 67 21 185 156 636 1 814 6 239 4 422 689 685 443 933 57 24 185 151 507 1 864 6 OF4 4 157 766 727 435 930 58 21 185 154 506 1 850 5 606 3 613 720 873 401 928 49 2.3 185 154 410 1 837 5h37 3 334 817 974 412 902 127 21 185 154 354 1 892 5 437 3 187 800 1 009 441 900 121 21 185 154 311 1 915 5 385 3 153 771 1 051 409 898 107 21 185 154 449 1 936 5 630 3 200 763 1 252 415 898 87 24 185 154 527 1 946 5 670 3 183 725 1 348 414 897 72 21: 185 154 534 1 962 5 696 3 248 731 1 279 438 862 68 21 185 148 515 1 968 5 698 3 317 717 1 217 447 856 84 21 185 148 375 2 088 5 466 3 079 679 1 309 398 847 95 21 185 139 417 1 985 5 585 3 083 750 1 362 390 844 76 21 185 135 440 1 954 5 635 3 023 751 1 408 449 841 34 21 185 118 449 1 970 5 698 3 180 773 1 286 459 836 108 21 185 118 409 1 963 5 658 3 133 717 1 304 503 832 106 21 185 118 446 1 960 5 544 3 253 700 1 258 333 826 110 21 185 117 446 1 985 5 515 3 204 715 1 242 354 810 108 21 185 117 412 2 039 5 447 3 136 741 1 193 376 771 76 21 185 113 428 2 052 5 424 3 138 736 1 175 375 767 56 21 185 113 363 2 051 5 340 3 125 692 1 182 342 762 37 21 185 78 308 2 042 5 286 3 142 712 1 125 307 758 43 21 185 48 339 2 030 5 335 3 220 786 1 003 326 754 51 Note: Folgende standardbetegnelser er brukt i tabellen: : oppgave mangler. 0: null eller mindre enn 1/2. t: beregnet tall : foreløpig tall. *: revidert tall. Brudd i en serie betegnes ved horisontal strek. 1 Ultimotall. ' I tiden april 1940 mai 1945 ble gull og valutabeholdningene administrert av Norges Bank i London og av Staten. I 1940 ble den ordinære gullbeholdning oppskrevet til markedsverdi. I tiden mai november 1945 kom regnskapene for Norges Bank i London etter hvert inn i totalsummen. 3 Under okkupasjonen er tyske foliomidler ikke tatt med. 4 T. o. m. 1946 august 46 regnet sammen med kontoen «Andre» (kolonne e.).
I 1948. 432 Økonomiske månedstall (forts.). 1. Norges Bank (forts.). 3. Private aksjebanker' År og måneder I. K. L. M. A. B. C. D. Rentebærende Forskudtaling,,,,. Avbe Innskudd verdipapirer til den på tysk 1,,YsK 2. Bank I reg Redisa) b) tyske for i r klareri ng i kon, a' b) mug okkupaskuddsskuddskonto Utlån' me' teringe/ sjonsmakt av Sta etter (innen konto Oslo' utenlandsklands) Herav I alt norske, tyske ten og fradrag I alt Folio' banker' *folio Norges (K L) inn Clearskudd inginst. Mill. kr. 1929 1932 1937 1938 1939 1940 1941 1942 1943 1944 1945 1946 1947 1946 Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov. Des 1947 Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov. Des 1948 Jan Feb. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept Okt. Nov. 27 19 250 1 019 129 1 308 + 25.4 198 27 26 195 852 101 1 047 2 3.4 41 107 67 311 939 5137e 991 5 1: 1.1 5 2 136 111 328 1 011 143 1 011 1 16.4 1 115 102 354 984 177 1 148,. 1.0 20 82 1 257 100 1 157 375 1 401 569 969 1.3.2 1 73 3 670 384 3 286 611 1 844 903 723 + 7.8 0 72 6 005 1 453 4 552 585 2 161 1 098 625 + 7.1 0 71 8 339 2 223 6 116 597 2 555 1 329 541 + 1.5 0 71 10 670 2 337 8 333 563 2 782 1 458 490. 9.8 0 8 11 681 3 518 8 163 487 3 538 2 036 657 114.4 0 194 84 11 681 3 573 8 108 777 3 255 1 698 1 117 + 27.0 0 185 72 11 681 3 587 8 094 953 3 3 3 3 3 147 8 11 681 3 518 8 163 752 3 206 1 731 840 +35.9 0 147 8 11 681 3 518 8 163 719 3 293 1 814 843 +68.3 0 147 8 11 681 3 518 8 163 775 3 372 1 888 867 * 5.7 0 147 8 11 681 3 573 8 108 658 3 367 1 898 887 +. 4.8 0 107 8 11 681 3 573 8 108 772 3 422 1 935 928 + 22.5 0 37 8 11 681 3 573 8 108 1 006 3 419 1 925 969 +12.1 0 8 8 11 681 3 573 8 108 913 3 322 1 828 1 032 + 15.7 0 194 84 11 681 3 573 8 108 995 3 185 1 690 1 091 +26.7 0 189 78 11 681 3 573 8 108 1 069 3 394 1 826 1 126 + 22.0 0 190 78 11 681 3 573 8 108 770 3 468 1 876 1 195 H 5.6 0 189 76 11 681 3 573 810S 1 018 3 56 1 965 1 275 +29.8 0 188 75 11 681 3 573 8 108 876 3 681 2 052 1 310 + 15.1 0 188 75 11 681 35'3 8 108 939 3 768 2 136 1 358 + 1.5 0 187 74 11 681 3 573 8 108 967 3 781 2 143 1 388 + 2.8 0 187 74 11 681 3 573 8 108 1 011 3 S37 2 174 1 429 + 45.1 0 186 74 11 681 3 578 8 103 852 4 068 2 387 1 440 + 7.3 0 186 73 11 681 3 578 8 103 991 4 143 2 437 1 422 +30.8 0 186 73 11 681 3 578 8 103 1 026 4 089 2 385 1 449 + 35.1 0 186 73 11 68 1 3 578 8 103 901 4 075 2 376 1 4C9 + 25.2 0 185 72 11 681 3 587 8 094 1 010 3 821 2 118 1 505 + 8.4 0 184 72 11 681 3 587 8 094 967 4 158 2 408 1 497.! 16.7 0 182 71 11 681 3 587 8 094 911 4 261 2 491 1 530 ± 19.1 0 179 68 11 681 3 587 8 094 1 123 4 224 2 447 1 555 : 24.1 0 175 65 ] 1 681 3 587 8 094 973 4 295 2 505 1 597 ±18.5 0 175 65 11 681 3 757 7 924 914 4 357 2 545 1 626 : 8.3 0 172 62 11 681 3 757 7 924 1 042 4 373 2 552 1 647 ± 19.7 0 171 60 11 681 3 757 7 924 1 018 4 349 2 525 1 682 2. 17.7 0 168 58 11 681 3 757 7 924 802 4 328 * 2 478 1 686 ± 19.5 0 167 57 11 681 3 757 7 924 957 4 362 2 525 1 726 ±25.2 0 165 54 11 681 3 757 7 924 1 167 4 255 2 417 1 759 :. 20.2 0 165 54 11 681 3 757 7 924 ' Årstallene gjennomsnitt pr. måned. 2 Ultimotal]. Månedstallene omfatter bare større banker. Fra februar 1944 inkl. termininnskudd. F. o. m. desember 1935 opphørte statistikken for banker under likvidasjon eller administrasjon. Tallene gjelder fra da av bare de frie banker. 6 Inklusive rekambioveksler. + = tilgodehavende, = gjeld,
433 Nr. 1012. Økonomiske månedstall (forts.). 4. Sparebankerl 5. Private aksjebanker og sparebanker 1, 1 6. Omsetningen på Oslo Børs Ar og måneder A. Innskott a) b) I alt Folio2 B. Utlån A.IB. Innskudd Utlån ekskl. pantelån C. D. I A. I kassc 5 og i Norges Bank Aksjer B. Egne verdipapirer og statsveksler Obligasjoner 7. Emisjon av aksjer Mill. kr. 1000 kr. Mill. kr. 1929 2 287 20 992 3 206 2 300 1 017 88 20 041 10 528 46.3 1932 2 114 15 887 2 966 1 934 961 90 4 660 31 165 33.4 1937 1 890 20 687 2 829 1 678 * 887 92 64 078 16 435 51.9 1938 1 971 25 681 2 982 1 692 * 1 019 98 15 350 17 583 11.6 1939 1 926 28 698 2 910 1 846 * 921 85 15 196 15 429 23.8 1940 1 820 161 608 3 221 1 577 1 001 * 436 14 541 23 376 2.2 1941 2 066 292 507 3 910 1 230 * 1 810 726 40 572 56 693 66.0 1942 2 424 411 400 4 585 1 025 2 704 * 730 26 732 54 144 11.6 1943 2 838 539 327 5 393 868 3 240 1 196 18 705 64 623 9.8 1944 3 325 686 277 6 107 767 4 190 * 1 336 17 680 72 421 19.6 1945 4 118 912 278 * 7 636 935 5 954 * 824 17 464 77 732 15.4 1946 4 005 700 458 * 7 260 * 1 575 * 4 899 * 889 14 166 40 912 78.3 1947 7 879 2 252 4 179 1 444 12 591 53 035 36.1 1946 3 3 3 Mai 3 152 557 262 7 368 1 188 5 378 666 895 1 973 37.6 Juni 3 149 543 273 7 452 1 205 5 311 712 691 2 617 2.3 Juli 3 168 545 279 7 556 1 237 5 311 953 906 2 429 3.4 Aug. 3 167 535 290 7 546 1 271 5 348 864 768 1 067 9.3 Sept. 3 148 521 296 7 578 1 320 5 333 825 1 011 1 467 0.4 Okt. 3 147 524 315 7 575 1 386 5 303 750 1 467 2 624 3.8 Nov 3 137 525 331 7 460 1 471 5 214 655 1 265 1 203 1.3 Des 3 093 519 352 7 268 1 558 4 875 895 1 013 3 969 14.2 1947 Jan 3 157 538 365 7 555 1 623 5 024 724 1 512 5 710 0.2 Feb 3 163 525 379 7 633 1 717 4 944 791 1 331 1 093 6.9 Mars 3 172 519 400 7 763 1 826 4 82 852 1 090 3 251 5.2 April 3 173 516 414 7 864 1 KO 470 987 987 2 671 2.2 Mai 3 177 517 427 7 959 1 946 4 638 1 081 870 970 3.8 Juni 3 169 516 442 7 962 1 997 4 665 1 132 783 2 021 1.9 Juli 3 185 529 460 8 040 2 062 4 639 1 129 693 1 516 5.2 Aug. 3 167 512 468 8 248 2 034 4 569 1 398 661 6 293 0.5 Sept. 3 155 513 488 8 309 2 092 4 496 1 501 645 6 124 2.2 Okt 3 136 507 512 8 231 2 150 4 437 1 414 772 5 631 2.6 Nov 3 105 495 526 8 179 2 189 4 387 1 353 1 529 11 330 0 Des 3 075 462 546 7 879 2 252 4 179 1 444 1 713 6 427 5.4 1948 Jan 3 148 492 550 * 8 376 * 2 259 * 4 203 * 1 505 2 402 5 964 4.3 Feb 3 175 504 563 * 8 512 * 2 310 * 4 214 * 1 540 2 105 4 815 0.2 Mars 3 175 492 581 * 8 473 * 2 359 * 4 236 * 1 421 1 001 2 605 0.6 April 3 181 497 589 * 8 556 * 2 413 * 4 210 * 1 432 1 106 3 117 4.5 Mai 3 191 503 597 * 8 634 * 2 453 * 4 302 * 1 390 1 739 1 327 14.4 Juni 3 219 519 603 * 8 686 * 2 483 * 4 336 * 1 388 1 636 583 4.9 Juli 3 222 498 603 * 8 663 * 2 518 * 4 358 * 1 323 635 1 484 2.0 Aug 3 224 496 606 * 8 659 * 2 527 * 4 379 * 1 292 719 941 4.4 Sept 3 245 513 618 8 710 2 584 4 347 1 322 1 111 1447 1.4 Okt 3 269 541 633 8 633 2 637 4 279 1 262 795 3 528 1.4 Nov. 979 3 037 1 Ulthnotall. 2 Fra febr. 1944 inkl. termininnskudd. " Månedstallene omfatter bare større banker. 4 Beregnede tall for alle banker. Årstallene til og med 1946 er de endelige tall etter den årlige bankstatistikk. Inklusive utenlandske sedler og mynter, og tilgodehavende på postgiro.
1948. 434 Økonomiske månedstall (forts.). 8. Aksjeindeks' 11. Betalingsforhold År og måneder A. B. C. D. Banker E. 10. Øye blikkelig rente på obligasjoner5 Industri Skipsfart Hvalfangst Forsikring F. Total' 9. Kurs på obligasjoner 3 A. B. K onkurser Akkordforhandlinger C. Utle ggs forret 'linger' D. Vekselt tetter 7 Pst. Antall Pst. 1929 1932. 1937 1938 1939 1940 1941 1942 1943 1944 1945 1946 1947 1946 Mai Juni Juli Aug. Sept Okt Nov... Des 1947 Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept.. Okt Nov. Des 1948 Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept. Okt Nov 95.9 5.21 822 228 12 518 43.4 44.6 45.4 98.2 122.1 54.8 99.6 5.02 755 333 11 275 2.6 101.4 154.5 186.1 120.3 178.8 126.9 101.0 4.46 286 88 5 277 1.2 1 0 91.6 1 129.5 1 129.3 1 0 129.1 1 171.8 n 0 113.0 103.8 4.33 294 128 4 874 1.3 95.3 132.7 124.1 126.4 160.2 114.7 98.6 4.58 316 101 5 365 1.4 102.1 140.8 142.7 106.5 136.6 117.1 486.8 44.50 243 81 4 010 2.1 140.3 169.6 172.5 123.7 153.8 148.4 98.2 3.67 111 20 3 089 0.4 152.2 202.6 185.5 135.0 178.3 168.8 101.8 3.54 53 2 1 569 0.3 152.3 238.9 211.8 139.9 194.3 183.4 102.3 3.52 86 3 1 175 0.4 151.9 241.3 248.6 146.6 204.1 186.5 101.5 3.45 105 3 1 023 0.6 141.5 216.1 237.2 140.6 194.6 172.0 102.4 3.42 103 0 1 012 0.7 135.6 199.5 204.7 145.5 173.7 162.7 8 8 109 7 989 0.8 130.5 176.3 213.9 139.1 154.7 151.7 100.1 2.50 110 8 1 490 0.9 136.8 204.6 208.9 151.1 177.8 166.5 101.6 3.44 7 0 0.8 136.7 207.6 204.7 152.2 179.9 167.4 101.3 3.46 7 1 0.8 137.1 203.2 199.4 147.8 179.5 165.1 100.3 2.49 9 2 0.9 137.3 204.5 204.0 146.5 177.7 165.2 100.2 2.50 8 0 1 223 1.0 134.7 201.5 200.9 141.8 168.8 161.6 100.3 2.49 5 0 0.8 128.6 190.2 186.4 138.3 162.1 154.0 100.1 2.50 13 1 0.7 126.4 181.1 170.5 139.8 157.4 150.1 100.3 2.49 14 01. 346 0.7 126.9 177.8 181.3 141.0 156.1 149.1 100.3 2.49 5 0 0.8 131.2 1 8 1.0 195.8 143.5 155.7 152.8 100.2 2.50 7 1 0.8 135.5 182.5 203.6 141.4 159.4 156.1 100.4 2.49 9 2 I 299 0.8 133.2 181.1 200.6 142.2 159.6 154.8 100.4 2.49 7 1 0.8 133.4 181.9 209.0 141.7 160.1 155.2 100.6 2.48 13 0 0.9 131.1 177.7 205.7 141.2 158.8 152.2 100.6 2.49 6 1 1 333 0.9 127.7 173.6 198.0 138.4 155.3 148.6 100.7 2.48 12 0 1.0 126.4 171.8 212.6 136.3 154.1 147.9 100.4 2.49 5 1 1 1.1 129.5 172.5 214.6 135.9 152.6 149.5 100.2 2.50 9 0 445 0.8 127.0 169.9 215.8 136.2 150.4 147.6 99.8 2.50 6 1 1 0.8 125.6 167.8 216.9 135.4 149.9 146.2 99.7 2.51 13 0 1 0. 129.7 173.3 240.0 137.3 149.9 151.5 99.1 2.52 11 0 L 413 0. 8 135.1 182.9 254.7 139.5 150.8 158.0 99.6 2.51 12 1.1 0.8 140.1 192.5 269.1 142.6 151.6 164.1 99.8 2.51 14 0 1 0.r; 141.1 198.2 270.5 136.1 150.4 165.6 100.0 2.50 11 0 523 0.( 138.8 196.8 266.6 137.6 150.7 164.4 100.2 2.50 14 1 j 0.( 139.3 201.9 277.7 139.9 151.8 167.3 100.4 2.49 14 0 1 0. 143.6 205.1 283.3 141.2 152.0 171.0 100.7 2.48 20 L. 585 0. 146.7 210.4 285.8 145.0 153.5 174.7 101.0 2.48 15 1 f 146.2 207.7 289.4 146.1 152.9 173.6 100.8 2.48 10 0 1 148.4 208.4 296.6 146.4 154.1 175.2 101.0 2.47 12 0 623 147.1 201.4 286.9 146.2 154.9 172.0 101.0 2.48 14 0 J 148.6 201.2 287.8 147.1 158.2 172.9 101.0 2.48 11 1 148.9 201.8 292.7 148.4 160 4 173.9 100.7 2.48 10, 2 1 Veid geometrisk gjennomsnitt av kjøperkursen i pst. av innbetalt omkring midten av måneden. Se S. M. 1932, nr. 2 og 3, side 76. 2 Omfatter også handel, transport m. v. 3 Til des. 1933 gj.snitt av 5 pst. statsobl. 1915 I og IT, 1922 og hypotekb.obl. 1915/16/17; fra jan. 1934 gj.snitt av 4 1/2 pst. statsobl. 1931 I og II, 1933, hypotekb.obl. 1914 og kom.b.obl. 1933; fra jan. 1937 gj.snitt av 4 1/2 pst. statsobl. 1931 I, 1936 I og II, kom.b.obl. 1933 og 1934 og hypotekb.obl. 1936; fra jaiina! 1944 gj.snitt av 3 1/2 pst. statsobl. 1941 II, 1942, 1942 II, 1943 kom.b.obl. 1938, 1942, 1943 og hypotekb.obl. 1942. Fra niai 1945 er kom.b.obl. 1938 erstattet med 1942 II. Fra juli 1946 gj.snitt av 24 pst. statsobligasjoner 1943, 1942, 1942 II, 1941 H, 1946 III. Hypotekbankobl. 1946, 1946 II og småbruk og boligbankobl. 1946. Fra og med desember 1946 ble stats. obl. 1943 og 1941 II erstattet med statsobl. 1946 IV. Renten på, obligasjonene er redusert fra 4.5 til 3.6 pst. fra 1, juni 1940. 5 Mulig kursgevinst eller kurstap er ikke tatt i betraktning. Etter Wreditreform». ' Protesterte aksepter i pst. av alle forfalne aksepter i et utvag av banker. 8 1. halvår: 102.1; 2. halvår: 100.2. 1. halvår: 3.43 2. halvår: 2.49. 1 Aksjeindeksen for perioden 19381947 er revidert.
435 Nr. 1012. Økonomiske månedstall (forts.). År og måneder A. London (1 L 18.1595 kr.) B Ḣamburg (100 Rm.. 88.89 kr.) 12. Valutakurser på Oslo Bors C. Paris (100 fres. = 14.62 kr.) D. New York (1 $. 3.7315 kr.) Gjennomsnittstall i kr. E. Stockholm (100 kr. = 100 kr.) F. Kobenhavn (100 kr. = 100 kr.) 13. Kurs på L i New York 14. Indekss pr. E. tall for (4.8666$ engros = 1 ) priseia A. B. Total uten skatt 15. Indekstall for leveomkostningee Gj.snittstall Matvarer 1929 18.200 89.33 1932 19.463 133.10 1937 19.900 162.99 1938 19.900 164.78 1939 19.110 174.09 1940 17.606 177.72 1941 17.750 176.75 1942 17.750 176.75 1943 17.750 176.75 1944 17.750 176.75 1945 19.219 1946 20.034 1947 20.020 1946 Mai 20.045 Juni 20.020 Juli 20.020 Aug. 20.020 Sept. 20.020 Okt 20.020 Nov 20.020 Des 20.020 1947 Jan 20.020 Feb 20.020 Mars 20.020 April 20.020 Mai 20.020 Juni 20.020 Juli 20.020 Aug. 20.020 Sept 20.020 Okt 20.020 Nov. 20.020 Des 20.020 1948 Jan 20.020 Feb 20.020 Mars 20.020. April.... 20.020 Mai 20.020 Juni 20.020 Juli 20.020 Aug. 20.020 Sept. 20.020 Okt. 20.020 Nov 20.020 14.73 22.01 16.55 11.93 11.09 '9.86 9.80 10.00 10.00 10.00 9.99 4.184 4.180 4.180 4.180 4.180 4.180 4.180 4.180 4.180 4.180 4.180 4.180 4.180 4.180 4.180 4.180 4. 180 4.180 4.180 4.180 4.180 4.180 3.810 2.325 2.325 2.325 2.325 2.325 2.325 2.325 2.325 2.124 1.890 3.748 100.46 100.07 4.857 97.0 5.583 102.99 104.83 3.506 79.7 4.043 102.85 89.25 4.944 101.6 4.090 102.84 89.25 4.889 100.0 4 315 103.65 88.07 4.437 101.7 4.400 105.23 85.41 3.835 133.2 4.400 105.10 85.40 4.032 162.9 4.400 105.10 91.86 4.035 172.3 4.400 105.10 92.25 4.035 174.9 4.400 105.10 92.25 4.035 176.6 4.764 113.73 99.60 4.033 177.1 4.970 127.76 103.75 4.033 169.0 4.970 138.30 103.64 4.029 175.2 4.970 118.55 103.75 4.033 169.8 4.970 118.55 103.75 4.034 168.7 4.970 130.25 103.75 4.034 170.2 4.970 138.30 103.75 4.034 169.9 4.970 138.30 103.75 4.033 170.1 4.970 138.30 103.75 4.032 169.6 4.970 138.30 103.75 4.031 171.8 4.970 138.30 103.75 4.029 172.6 4.970 138.30 103.75 4.029 170.8 4.970 138.30 103.75 4.027 171.3 4.970 138.30 103.75 4.027 171.6 4.970 138.30 103.65 4.027 172.2 4.970 138.30 103.60 4.027 173.4 4.970 138.30 103.60 4.027 175.2 4.970 138.30 103.60 4.027 178.5 4.970 138.30 103.60 4.027 178.6 4.970 138.30 103.60 4.030 177.9 4.970 138.30 103.60 4.031 177.6 4.970 138.30 103.60 4.031 177.8 4.970 138.30 103.60 4.031 177.9 4.970 138.30 103.60 4.031 179.8 4.970 138.30 103.60 4.031 180.1 4.970 138.30 103.60 4.031 180.4 4.970 138.30 103.60 4.029 181.1 4.970 138.30 103.60 4.032 180.9 4.970 138.30 103.60 4.032 182.0 4.970 138.30 103.60 4.032 182.1 4.970 138.30 103.60 4.032 181.0 4.970 138.30 103.60 181.3 4.970 138.30 103.60 181.4 4.970 138.30 103 60 181.6 96.8 96.1 87.2 81.5 96.8 96.1 100.0 100.0 101.3 101.7 118.2 122.3 138.5 146.1 146.8 152.3 150.4 154.0 152.3 154.7 155.0 156.2 158.9 156.9 159.7 155.4 158.0 156.9 158.3 156.7 159.0 157.3 160.2 158.9 159.9 156.7 159.5 155.0 161.2 157.4 161.3 157.5 160.0 155.4 160.5 156.0 160.8 156.5 161.2 157.1 161.6 157.5 162.1 158.0 160.5 157.3 159.2 155.8 158.1 154.1 157.4 152.3 157.3 152.0 157.5 152.3 158.2 152.7 158.8 153.4 159.6 154.2 160.3 155.4 160.6 155.9 159.2 152.6 159.3 152.8 158.0 150.2 157.5 148.1 157.2 147.5 157.1 147.3 7 måneder. 2 Pr. 15. i måneden. 1938 100.
1948. 436 Økonomiske månedstall (forts.). 16. Produksjonsindeks for industrien' År og måneder A. Hele industrien 2 B. Produksjonsmiddel. industri a) I alt b) For eksportmarked c) For hjemmemarked C. Konsumsjonsindustri a) I alt b) For eksportmarked c) For Weillmemarked D. Eksportindustri i alt E. Hjemmeindustri i alt F. Malm og meta ll utvinning G. Jern og metallindustri H. Kjemisk og elektrokjemisk industri 1929 1932 1937 1938 1939 1940 1941. 1942 1943 1944 1945 1946 1947 1946 Mai Juni Juli Aug Sept Okt. Nov. Des 1947 Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt. Nov Des 1948 Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. 100.3 97.3 96.0 98.1 106.7 128.4 101.7 102.0 99.6 87.8 93.7 87.6 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 106.6 104.7 99.8 108.2 110.4 119.0 108.4 103.3 108.1 102.6 107.1 106.7 94.6 91.4 73.7 102.6 101.1 79.6 106.0 74.7 103.9 69.7 107.6 80.1 94.6 95.9 74.8 109.1 91.9 72.4 96.3 74.3 104.1 57.8 122.6 76.7 83.0 86.5 62.8 101.8 75.6 56.0 80.1 61.5 93.4 52.2 115.8 71.2 81.3 84.9 63.2 98.9 73.6 53.3 78.2 61.4 90.8 57.7 112.8 72.2 76.1 77.9 55.3 92.6 72.3 50.4 77.3 54.4 86.6 53.2 105.1 67.1 68.9 68.6 40.9 86.6 69.4 60.6 71.5 44.5 80.7 19.8 102.0 77.0 100.4 98.8 61.5 123.0 103.4 99.4 104.4 68.4 115.7 52.3 139.3 93.7 115.0 116,4 74.0 143.8 111.8 117.2 110.5 82.0 130.9 70.3 159.9 97.7 104.4 101.7 59.6 128.9 109.7 86.7 114.9 64.5 123.5 49.9 149.1 99.3 106.0 100.9 60.1 127.2 116.9 117.0 116.8 70.5 123.1 57.4 144.2 100.1 74.9 70.8 53.5 82.1 82.9 99.0 79.3 61.8 81.0 43.1 92.7 87.5 101.6 99.9 61.5 124.8 104.7 96.8 106.5 68.0 117.7 55.3 138.5 84.1 107.9 108.5 63.0 137.8 106.5 96.6 109.5 69.3 126.6 57.0 154.7 86.8 108.1 108.9 65.5 136.9 106.1 100.6 107.5 72.0 125.4 62.7 152.2 89.9 114.6 117.3 68.8 148.7 108.7 98.0 111.2 74.1 134.1 66.4 165.6 101.5 108.1 109.3 68.8 135.5 105.4 94.9 107.6 73.5 124.7 66.4 154.1 102.1 109.2 111.1 68.3 138.8 105.2 104.6 105.3 74.9 125.8 68.0 156.4 98.1 118.7 118.3 77.2 144.9 119.5 188.5 103.6 973 128.8 66.2 164.0 99.7 113.7 116.0 74.2 143.0 108.7 102.3 110.1 79.5 130.2 62.4 165.4 97.8 113.S 117.7 76.7 144.4 105.2 90.5 108.5 79.3 130.4 72.2 166.6 110.3 122.5 122.6 70.6 156.1 122.1 113.8 124.1 78.6 143.7 79.1 173.8 85.6 121.9 12).3 77.2 125.4 142.3 121.4 89.2 137.8 74.5 161.8 106.4 78.8 83.2 68.1 93.1 69.2 90.1 64.3 72.2 81.9 60.8 102.5 90.6 120.2 121.0 80.8 147.1 118.3 113.1 119.5 86.8 136.4 73.3 161.9 101.8 120.0 121.0 71.3 153.2 117.9 115.8 118.4 79.5 139.6 70.6 165.1 93.1 122.2 124.9 77.5 155.5 116.5 112.5 117.4 84.1 140.7 72.2 168.7 105.0 123.5 125.6 76.5 157.4 118.9 131.3 116.1 86.5 141.2 73.7 171.7 98.8 115.0 114.9 69.3 144.5 114.6 101.2 117.7 75.3 134.0 70.5 160.9 84.9 116.8 118.0 69.4 149.5 113.7 127.8 110.5 80.2 134.3 70.2 167.5 79.5 132.0 133.7 90.7 161.6 128.2 178.2 116.8 106.7 144.2 73.3 181.5 84.7 128.7 133.3 92.0 160.1 118.6 101.9 122.5 93.7 145.5 79.1 174.6 94.1 129.6 133.5 85.4 164.7 121.1 104.1 125.0 88.8 149.2 79.8 179.7 67.6 138.7 141.5 99.9 168.6 132.5 135.6 131.7 106.4 154.3 91.4 181.0 129.0 133.7 134.0 86.7 164.5 132.8 141.9 130.7 96.9 151.4 76.3 177.1 113.1 79.7 78.7 71.5 83.2 81.7 91.5 79.5 75.3 81.8 58.2 84.9 103.1 122.8 126.1 82.6 154.3 115.7 * 119.0 114.9 89.3 139.0 69.6 161.6 117.0 130.0 134.3 83.6 167.2 120.6 114.2 122.0 89.2 149.6 83.5 176.6 100.2 128.0 131.1 76.1 166.7 121.2 122.4 120.9 84.6 148.9 88.2 179.5 C4.1 Beregnet for samme antall arbeidida2.er i liver måned. 1038 1OO 2 Indeksen for jern og metallindustrien (kolonne G) bygger på. oppgaver over sysselsettingen og utførte timeverk og ikke på selve produksjonsmengden. Da produksjonseffektiviteten under og etter krigen har vært lavere enn for krigen, gir disse oppgaver ikke noe korrekt mål for selve produksjonen. Hvis en skjønnsmessig rogner med en effektivitetsnainsking på 15 %, blir indekstallet for hele industrien (kolonne A) 120 i oktober 1948.
437 Nr. 1012. økonomiske månedstall (forts.). 16. Produksjonsindeks for industrien (forts.) 17. Produksjon ved elektrisitetsverk på 1000 kw og over I. K. L. M. N. O. A. 13. C. D. 18. El.verk El.verk Inn År og Tre. Annen knyttet El.verk vesent veid måneder masse, til elk knyttet lig cellulose og industri kri fabrik telses i" u" misk og annen til den Skotøyfb, k trokje til knyttet I a 1 t nil, e' ii 1 ig, mleite jrkk _ noæg r inllygs: Andre,ekstil Tekstil papir er ker middel stner metall industri alm. industri industri urgisk el.forin dustr i syningi Mill. kwh. 1000 tonn 19 9 9 408.9 1932 483.2 1937 125.9 115.3 106.2 118.7 96.3 106.5 4 213 585 4 208 9 006 636.3 1938 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 4 717 592 4 329 9 638 710.2 1939 110.5 114.1 111.5 95.9 105.9 104.4 5 022 653 4 535 10 210 792.6 1940 75.5 94.1 114.4 85.1 110.3 94.6 3 871 540 4 285 8 696 653.1 1941 78.2 73.8 80.9 77.6 108.5 91.3 3 468 606 4 888 8 962 524.8 1949 59.5 68.7 58.9 65.0 86.7 77.0 3 622 616 5 377 9 615 425.0 1943 53.9 72.1 69.8 64.8 82.9 71.4 4 257 652 6 048 10 957 375.5 1944 43.3 68.3 78.2 67.9 78.5 69.6 4 079 664 6 308 11 051 337.8 1945 38.3 61.5 71.7 70.9 81.0 53.8 3 238 599 6 008 9 845 341.9 1946 65.9 85.8 94.7 75.7 114.1 86.7 4 103 769 6 389 11 261 567.6 1947 86.0 107.7 99.4 97.1 116.8 102.6 4 378 707 6 175 11 260 1946 Mai 62.9 88.3 106.1 20.9 126.9 85.2 318 66 537 921 59.71 Juni 62.2 88.4 107.6 113.5 129.2 86.5 310 61 502 873 60.14 Juli 53.8 42.5 45.3 133.1 107.0 54.6 314 61 437 812 58.48 Aug 72.0 89.6 98.2 53.3 111.9 93.0 340 67 467 874 53.04 Sept. 76.8 98.9 107.7 27.5 117.6 98.1 340 70 506 916 43.08 Okt 77.1 101.6 102,5 44,0 112.6 99.4 377 74 610 1 061 45.28 Nov 77.6 105.6 105,3 20.9 115.7 104.6 377 69 620 1 066 40.33 Des 72.9 88.2 87.6 21.2 120.2 93.3 385 73 655 1 113 39.73 1947 Jan 82.2 106.0 102.3 32.5 106.7 96.1 397 77 687 1 161 45.03 Feb 77.3 109.5 98.8 354.1 102.3 110.6 369 65 617 1 051 39.53 Mars 71.0 105.9 104.3 78.5 115.0 104.4 394 63 547 1 004 47.68 April 78.8 108.2 101.5 5.5 112.0 95.1 353 C3 526 912 58.33 Mai 94.7 114.5 107.0 49.9 139.6 105.1:2 337 69 522 923 69.23 Juni 93.9 116.9 118.3 156.5 133.6 102.6 368 65 501 934 70.27 Juli 79.0 56.9 33.5 65.0 76.2 61.7 360 59 432 851 65.31 Aug. 96.4 110.5 102.8 82.2 135.3 103.8 365 55 434 854 57.61 Sept. 89.3 116.6 111.5 77.1 124.5 113.0 336 46 429 811 52.49 Okt. 92.5 120.5 102.5 79.5 116.1 116.7 369 50 491 910 47.27 Nov 91.1 125.0 105.9 136.2 111.9 117.5 367 50 485 902 43.01 Des 85.2 101.6 98.0 47.9 128.2 104.2 363 45 504 912 46.38 1948 Jan 85.0 116.5 108.7 148.4 101.8 110.7 355 48 522 925 49.92 Feb 93.1 131.4 111.5 313.1 108.8 138.0 342 49 484 875 46.95 Mars 89.3 125.7 106.5 36.0 124.0 141.1 364 55 517 936 56.19 April 102.0 134.8 117.3 14.8 124.5 141.2 334 77 606 1 017 71.27 Mai 107.6 132.8 120.8 119.9 136.8 130,5 424 71 574 1 069 79.68 Juni... 105.2 134.5 121.5 144,5 136.7 124.6 397 66 581 1 044 83.63 Juli 74.8 41.0 32.0 88.0 110.3 69.3 377 59 493 929 71.80 Aug 101.0 126.0 116.8 83,7 116.1 118.0 390 68 491 949 65.49 Sept. 107.2 136.1 117.3 57.6 118.5 127.4 365 77 610 1 052 58.63 Okt 108.4 131.9 119.9 81.2 112.1 129.3 339 80 713 1 132 53.31 Nov Medregnet kraft til industribedrifter som ikke liar eget el.erk. 2 Ved.meierier, ysterier og kondenseringsfabrikker. Månedstallene om fatter alle meierier og ysterier som gir rapporter, og svarer til vel 90 pst. av meierienes samlede mjølkemengde. Fra oktober 1944 er Finnmark ikke med.
1948. 438 Økonomiske månedstall (forts.). 19. Sysselsetting 20. Arbeidsledighet År og måneder 'A. Sysselsatte arbeidsloshetstrygdede I alle komrainier' B. a) b) e) Bymes sige Total Byer eller industriae land kom Sysselsettingsindeksa d) e) f) Arbeidere Rene landkommummer Arbeidere i industri ved byggeog an _ leggsvirksom g) Handelsfunk 5i 0 nærer A Ȯppgaver fra alle kommuner4 B. a) b) a) b) I alt I industrien 10 fag Blant fagforeningsmedlemmer Jernc) muner het Pst. av medlemstallet d) 6 og me." t a 11 arbeidere B Yg flingsarbeidere Skotoyarbeidere [929.... 15.4 10.3 23.6 10.8 1.932........_................ 30.8 30.3 37,4 18.0 [937. 20.0 12.1 30.4 6.8 938.... _........_..... 22.0 14.5 31.9 7.7 [939.... 18.3 13.4 25.2 7.0 940.... 23.1 13.8 34.3 8.7 1941.... 535 031 100 100 100 102 100 100 100 19 181 5 168 11.4 5.3 17.5 8.0 [942.... 547 350 102 100 107 100 102 ] 00 97 4 747 1 649 L943.... 540 051 101 100 107 95 103 91 89 437 104 [944.... 522 140 98 99 102 89 101 80 85 274 59 [945 s. 457 402 85 90 87 69 93 54 83 5 9I72 1 566 1.7 2.1 1 946.... 513 232 98 104 98 80 111 69 97 12 246 1 683 3.6 1.3 6.8 0.6 1947... 559 939 103 110 104 81 124 72 106 8 514 1 001 3.1 1.1 6.4 0.1 1946. [ai.... 516 852 97 103 97 79 109 65 95 11 419 1 313 3.1 1.2 5.6 0.2 funi... 532 769 100 105 100 84 112 71 96 6 521 811 2.3 1.2 4.3 0.1 fuli.... 539 849 101 106 102 87 113 74 97 4 236 606 2.4 1.2 4.8 0.2 tug.... 548 131 102 107 103 90 114 79 98 4 397 463 2.1 1,2 3.7 0.1 3ept.... 553 881 104 108 104 91 115 82 99 5 329 590 2.2 1.3 3.3 0.1 )kt.. 546 111 102 108 102 86 115 79 100 6 489 679 2.2 1.1 3.4 0.1 0v.... M2963 101 109 102 81 117 75 102 8 746 1 029 2.6 1.2 4.5 0.1 )es... 530 713 99 108 100 74 117 66 102 10 284 1 282 3.6 1.2 6.4 0.1 1947. Ian. 526 895 98 107 99 74 117 63 101 13 825 1 608 4.7 1.2 8.8 0.1 Feb.... 537 566 100 109 102 76 121 63 103 15 325 1 945 5.9 1.2 13.7 0 Vlars... 539 048 101 109 102 77 121 62 103 15 644 2 032 6.1 1.2 14.5 0.1 kpril... 543 933 102 109 104 79 122. 64 104 11 446 1 536 3.8 1.1 8.7 0.1 dad.... 555 835 104 110 106 83 123 69 104 6 186 607 2.5 1.0 5.3 0.1 [uni.. 572 090 107 112 110 89 126 76 105 3 623 315 1.9 1.0 3.5 0.2 ruli.... 573 732 107 112 110 90 124 78 106 2 628 299 1.6 1.0 2.8 0.1 tug.... 578 623 108 112 112 93 125 81 106 3 086 448 1.5 1.0 2.8 0.1 iept.... 582 434 109 112 113 94 126 84 107 4 694 550 1.6 1.0 2.6 0 )kt.... 584 635 109 113 113 93 128 84 103 5 450 548 1.7 1.0 2.9 0 q0v.... 569 586 106 114 110 82 128 75 109 8 201 722 2.6 1.1 4.3 0 )es.... 554 893 104 113 107 75 127 66 110 12 057 1 404 3.3 1.1 6.3 0.2 1948 Ian 552 383 103 112 107 74 128 61 109 717 787 7 2 083 4.9 1.2 9.7 0 Feb.... 560 778 105 113 109 77 131 61 109 18 056 1 936 4.6 1.2 10.1 0 4airs... 559 285 105 112 109 78 131 61 109 17 091 2 218 4.9 1.2 11.0 0.3 kpril... 563 620 8..._ 8 _ 8 8 8 8 8 10 902 1 165 2.8 1.1 5.5 0.2 lai.... 575 431 6 423 512 2.5 1.0 5.3 Li [uni... 586 321 3 279 235 1.5 1.0 2.7 0 ruli.... 585 207 2 543 196 1.6 1.0 2.8 1.0 k.ug... 587 534 4 219 323 1.8 1.0 3.1 0.3 ;ept.... 588 544 5 185 520 2.3 Co )kt..... 589 653 5 537 qov.... Hushjelp, fiske, sel og hvalfangst, jordbruk og skogbruk faller utenfor trygden. 2 Finnmark og evakuerte kommuner i Troms er ikke med i 1945. Beregnet på grunnlag av oppgavene over sysselsatte arbeidsløshetstrygdede. 1941 = 100. 1945 ekskl. Finnmark og evakuerte kommuner i Troms. 4 Helt arbeidsløse ved månedens utgang. Årstallene er gjennomsnitt av månedstall. 5 Fra januar 1945 er Finnmark og evakuerte kommuner i Troms ikke med. 6 Bygningsarb., treindustriarb., høvleriarb., murere. bakere, jern og metallarb., formere, skotayarb., boktrykkere og bokbindere. 7 F. o. m. januar 1948 er Finnmark og tidligere evakuerte kommuner i Troms atter tatt med. 8 Beregningen av sysselsettingsindeksen er midlertidig opphørt.
439 Nr. 1012. Økonomiske månedstall forts.). og måneder 21. Jernbanetrafikk A. B. C. A B. Skip Ṡkip kommet gått m. med last last (ekskl. Gods Opp Antall a) b) skip trans lastede reiport' vogner 2 sendel gått Herav med I alt norske malm fra Narvik) 1000 Antall 1000 tonn i 1000 personer 22. Skipsfarten mellom Norge og utlandet 23. Indeks for detaljomsetningen 5 1000 netto tonn A. a) Bygder Verdi b) Byer c) Riket B. a) Bygder Volum b) Byer c) Riket 1929 5 115 1932 4 113 1937 5 281 1938 5 271 1939 4 809 1940 3 4 327 1941 4 4 795 1942 4 713 1943 4 772 1944 4 540 1945 3 907 1946 1947 1946 Mars 773 April Mai 808 Juni Juli Aug Sept Okt Nov. Des 1947 Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept Okt Nov Des 1948 Jan Feb 838 884 824 841 863 888 894 984 869 804 Mars 1 926 April f Mai Juni Juli Aug. Sept. 40.2 36.2 44.4 41.6 45.7 52.7 54.4 58.4 48.5 92.8 98.3 104.6 110.4 95.6 95.3 94.5 102.3 113.6 117.4 101.7 93.2 103.8 a 18 123 18 297 20 964 21 882 22 697 3 17 707 425 532 31 914 40 324 46 438 47 661 7 604 7 504 7 664 7 447 7 271 6 872 6 952 7 096 7 002 6 964 6 925 6 797 6 823 4 203 4 205 5 268 5 435 5 732 1 778 1 610 1 277 1 369 1 073 1 378 2 896 4 052 225 226 202 239 345 289 250 266 253 266 277 215 275 294 374 445 446 373 373 307 322 351 255 296 384 347 433 410 456 421 347 2 713 2 688 3 411 3 731 4 007 1 282 655 366 356 230 828 2 147 2 862 4 214 3 742 4 324 96 93 5 044 100 100 4 888 105 104 1 385 127 114 1 230 138 111 990 132 103 972 122 105 817 117 102 589 133 112 2 148 180 185 2 729 210 233 189 157 165 166 185 154 170 172 138 169 178 177 159 188 185 163 249 242 193 IC 6 183 220 187 183 187 220 184 191 188 203 201 215 195 185 189 210 185 190 240 279 171 203 153 188 143 177 161 186 212 162 205 237 204 219 198 227 261 279 221 258 339 245 215 243 324 271 218 214 259 270 209 217 260 242 218 247 212 226 220 247 227 240 217 235 250 195 275 301, 176 221 167 197 185 256 183 203 261 232 207 224 240 251 233 243 221 307 215 235 278 * 292 221 240 338 317 225 213 297 319 206 201 237 262 205 229 95 100 100 100 100 105 104 103 103 120 102 92 97 123 93 75 83 113 81 66 72 112 76 65 70 108 72 63 67 120 80 68 72 182 6 6 223 165 98 99 98 171 101 102 101 177 105 105 105 172 109 96 102 177 113 97 104 184 109 106 107 187 107 111 109 208 6 6 6 200 261 175 175 222 213 241 231 215 213 234 235 227 7 289 184 194 215 1 a 237 225 231 217 202 218 Årsoppgavene gjelder budsjettåret som slutter i vedk. år, og omfatter stats og privatbaner, for godstransporten ekskl. Ofotbanen. Gods og personer som har passert to eller flere baner, er bare regnet én gang. Månedstallene omfatter bare statsbanene (for godstransporten ekskl. Ofotbanen). 2 Årsoppgavene er gjennomsnittlige månedstall ved bredsporte baner, ekskl. Ofotbanen. 3Oppgaven gjelder bare tiden 1. juli 193931. mars 1940. I tidsrommet 1. april 1940 30. juni 1945 omfatter oppgavene for gods og reisende bare sivil trafikk. 5 1938 = 100. Volumindeksen er under revisjon.
I 1948. 440 Økonomiske månedstall (forts.). 24. Utenrikshandel 25. Sverige År og måneder A. B. A. B. C. D. E. 1 I'. Verdi Volumindeksi 11 iksban Foliokens inn Privatabc) a) Innførsel b) beholdfling a, omløp 2 privat nes ut Aksje tall for Seddel skudd i banke Ind eks Inn Inn tirtforsels gull og ban lån 2, 4 indeks5 engrosforsel forsel over_ 1) 2) ut" uten kene2 priser6 skudd førsel Total Ekskl. landsk skip valuta 2, 3 Mill. kr. Mill. kr. 1929 1932 1937 1938 1939 1940 1941 1949 1943 1944 1945 1946 1947 1946 Mai Juni Juli Aug Sept Okt. Nov. Des 1947 Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov. Des 1948 Jan Feb Mars April Mai Juni Juli.... Aug. Sept. Okt Nov. 1 073 752 321 569 659 4 420 165 690 569 122 517 598 625 431G 62 1 293 823 469 109 108 105 1 929 980 985 4 090 130 114 1 193 787 406 100 100 100 2 082 1 061 1 153 4 338 124 111 1 366 808 559 111 116 108 1 594 1 422 1 203 4 956 122 115 948 612 336 56 61 64 1 422 1 482 1 205 4 465 577 146 1 125 575 550 40 48 46 1 698 1 700 1 388 4 294 90 172 944 492 452 29 34 33 1 958 2 016 2 128 4 383 108 189 i 008 539 470 29 34 33 2 279 2 266 2 368 4 714 108 196 722 517 204 19 22 29 2 510 2 492 2 658 5141.117 196 1 206 326 879 46 44 19 2 782 2 782 2 729 5 785 132 194 2 197 1 202 995 78 78 61 1 909 2 877 2 755 7 271 141 186 3 820 1 820 2 000 118 104 81 725 2 895 2 213 7 989 143 199 143.1 108.3 31.9 59 69 64 2 904 2 453 2 713 6 516 141 185 166.8 122.4 44.3 69 80 71 2 973 2 495 2 683 6 586 143 186 153.2 117.8 35.5 64 73 68 2 660 2 450 2 763 6 617 145 186 217.3 92.0 125.3 92 102 53 2 624 2 534 2 777 6 678 142 185 199.4 116.8 82.6 83 82 68 2 578 2 606 2 805 6 772 138 185 231.8 119.6 112.2 94 91 64 2 458 2 622 2 894 6 877 141 186 267.8 111.5 156.3 113 108 72 2 281 2 576 268 7 069 140 190 359.2 108.3 2.50.9 162 113 63 1 909 2 877 2 755 7 271 144 192 i i 280:4 112.1 168.3 114 100 72 1 719 2 693 2 745 7 336 150 194 273.3 109.8 163.5 110 80 74 1 588 2 678 283f 7 317 146 195 307.9 108.4 199.5 129 93 67 1 287 2 640 2 711 7 551 143 196 246.5 131.1 215.4 135 113 76 1 043 2 608 2 707 7 613 145 197 315.6 171.0 144.6 129 113 96 879 2 556 2 704 7 722 146 198 385.9 239.2 146.7 146 127 113 761 2 618 2 612 7 776 144 199 296.8 143.6 153.2 99 108 71 734 2 543 1 996 7 865 150 199 275.3 145.7 129.6 88 104 78 706 2 632 2 110 7 934 149 199 420.8 181.2 239.6 153 116 86 5S4 2 664 2 033 8 125 145 202 354.3 162.3 192.0 118 99 86 669 2 694 2 108 8 015 132 203 254.0 157.4 96.6 87 93 79 740 2 702 2 115 7 989 131 204 309.3 158.0 151.3 112 99 77 725 2 895 2 213 7 989 133 205 244.5 154.0 90.5 71 81 84 700 2 734 2 006 7 989 134 207 256.1 163.7 92.5 86 89 89 650 2 736 2 117 7 978 131 209 273.4 152.6 120.9 88 75 77 568 2 730 2 004 8 160 129 210 311.0 1183.4 127.6 100 99 93 470 2 791 2 048 8 153 130 213 263.2 181.4 81.8 94 84 82 429 2 734 2 057 8 139 128 214 308.01 181.2 126.8 101 88 88 386 2 824 2 044 8 072 124 216 268.6 144.1 124.5 85 89 65 395 2 784 1 823 8 079 127 215 281.6 149.4 132.2 92 99 71 377 2 824 1 992 7 978 126 217 339.7 194.4 144.9 110 103 81 403 2 884 1 870 8 073 123 217 401.5 182.9 218.6 129 98 77 452 2 935 2 014 7 993 121 216 1 1938 100. 2 Ved utgangen av år 09.: måned. 3 Gullbeholdningen oppført til mirkedsverdi. Som beholdning av utenlandsk valuta regnes utenlandske statsnapirer og veksler, og nettofordringer hos utenlandske banker og bankierer. Inkl. rediskonteringer. 5 Industri og rederiaksjer. Til og med 1939 basis 1924 = 100. senere 1937 = 100. 6 Kommerskollegiums indeks. Gjennomsnitt pr. maned. 1935 100.
År og måneder 1929... 1932... 1937... 1938... 1939... 1940... 1941... 1942... 1943... 1944... 1945... 1946 1947... 1946 Mai. Juni Juli. Aug. Sept. Okt. Nov. Des 1947 Jan Feb Mars.. April.. Mai juni. Juli... Aug. Sept. Okt. Nov. Des 1948 Jan Feb Mars.. April.. Mai... Juni. Juli... Aug... Sept. Okt... Nov... Økonomiske månedstall 441 Nr. 1012. forts.'. 25. Sverige (forts.) 26. Danmark G. H. I. K. L. A. B. C. D. E. Indekstall for leveomkost Utforsel Natio Tilgode Foliofingerl Pro Arbeids nal haven innduk ledighet Inn bankens der av Seddela) b) c) omlopio skudd Privat ba n a) b) sii nnskenes i forforsel gull uten i privatbehold landsk ban utlån lo,is, Total' yam Matdeks4 bundene Papir Papir nine valuta8 kene". I alt masse og papp Pst. Mill. kr. 1000 torn'«mill. kr. 108 10.2 1 783 1 812 1 789 478 173 92 367 130 1 867 100 22.2 1 155 947 1 292 472 138 5 332 116 1 647 104 108 120 10.8 2 123 2 000 2 553 663 118 1 417 145 1 968 106 111 117 10.9 2 082 1 843 1 981 473 118 88 441 153 1 977 109 115 124 9.2 2 499 1 889 2 331 601 117 49 600 166 2 117 123 133 113 11.8 2 004 1 328 982 247 117 168 741 209 1 916 139 153 104 11.3 1 674 1 345 756 190 103 641 842 273 1 754 151 163 108 7.5 1 780 1 319 659 238 98 996 983 335 1 878 153 162 109 5.7 1 814 1 172 440 194 97 1 530 1 359 459 1 598 154 162 109 4.9 1 677 853 297 207 97 2 451 1 658 672 1 516 154 160 106 4.5 1 084 1 758 1 569 246 96 2 733 1 561 881 1 602 1 155 162 128 3.2 3 386 2 547 1 804 521 83 ± 145 1 633 876 2 447 166 168 128 2.8 5 222 3 240 1 798 605 72 ± 608 1 641 748 3 059 162 129 2.2 298 237 230 42 83 ± 49 1 497 887 1 927 156 163 128 2.1 283 222 237 43 83 ± 118 1 516 910 2 022 162 126 2.2 300 238 200 46 83 ; 165 1 482 873 2 066 161 125 2.1 290 193 205 37 83 ± 236 1 487' 861 2 151 155 162 127 2.0 296 234 142 50 83 ± 280 1 493 876 2 222 163 129 2.2 327 23 133 57 83 ± 354 1 551 875 2 296 163 130 28 345 220 124 49 83 ± 429 1 562 874 2 343 157 162 130 4.9 331 237 174 42 83 2, 483 1 633 829 2 447 161 130 4.2 371 222 164 46 83 ± 479 1 549 811 2 435 163 129 5.1 331 119 49 36 71 ± 471 1 519 794 2 405 162 166 129 4.3 279 139 59 33 71 497 1 506 768 2 42 167 131 2.6 355 220 75 64 71 : 531 1 506 762 2 501 166 130 1.8 460 251 148 56 71 : 606 1 487 783 2 57S 166 168 131 1.8 467 295 221 51 71 ; 628 1 482 748 266 167 131 1.7 520 318 259 42 71 : 665 1 462 753 2717 163 129 1.6 496 318 191 63 71 ± 694 1 450 730 282e 168 173 123 1.6 549 305 140 57 71 i 701 1 452 721 290l 173 130 1.7 522 369 185 65 71 693 1 513 705 3 016 174 130 2.4 431 311 124 62 71 i 668 1 522 714 303S 169 174 130 4.5 391 352 184 50 71 ± 667 1 641 685 3 05ç, 13 181 130 4.4 418 287 133 52 71 ; 640 1 571 674 3 1.23 181 133 4.2 369 232 94 52 71 i. 536 1 540 677 3 11C 163 181 134 3.8 378 226 65 57 71 ± 482 1 527 685 3 119 181 136 2.3 464 321 149 65 70 : 467 1 512 692 3 171 181 134 1.7 405 344 188 64 70 ± 481 1 486 695 3]5 164 182 134 1.9 423 355 178 51 70 : 459 1 477 684 324e 182 133 1.9 449 317 159 43. 70 ± 449 1 446 672 3 31S 182 133 1.6 411 308 141 52 70 ± 459 1 428 686 341 166 185 135 385 355 118 58 70 ± 501 1 465 675 353 360 380 112 69 70 2. 541 1 506 664 3 591 70 : 572 1 520 1935 100. 2 Inkl. skatter. Inkl. lys og brensel. 4 Industriförbundets indeks. 1935 100. Tørr vekt e Bokført verdi ved månedens utgang. Årsoppgaver gj.snitt av månedstall. 7 Gullbeholdningen står fremdeles bokført til gammel paritet, men tallet viser nedgang fordi det først nå er kommet til uttrykk at den danske legasjon i Washington avhendet en del gull under krigen for A kunne opprettholde forrentningen av danske dollarlan. 8 Nettobelop ved månedens utgang. Årsoppgaver gj.snitt av månedstall. a Pr. "/ 12 1915 hie Nationalbankens store tyske tilgodehavender (som staten er garant for) overført fra <<elearing,kto.) og «forskjellige debitorers ktod til «statens reguleringsktod.. Ved utgangen av Ar og måned. " Ved månedens utgang. Gjennomsnitt for året. 12 Inkl. reliskonteringer.. 3 F. o. m. 1943 er direkte skatter og sosiale tilskudd holdt utenfor.
1948. 442 Økonomiske månedstall (forts.). År og måneder Produksjonsindeks' Utført Arbeids Utforsel arbeid i ledighet Indeks Time indu blant inn _ tall for for tjeneste a) ) førsel a) b) c),,, strien 7 arbeids engros b) løshets priser' 4 Den ani tryg Total' Matvarestri land 1000 Indu malske dede I an' Flesk Smør bruks arbeidsproduk timer Ore sjon6 pr. dag Pst. Mill. kr. 1000 tonn Aksjeindeks' I. K. 26. Danmark (forts.) L. F. G. II. Indekstall for leveomkostninger1,2 M. N. 0. 1929. 1932... 1937... 1938.. 1939.. 1940.. 1941.. 1942.. 1943... 1944... 1945... 1946... 1947... 1946 Mai. Juni Juli. Aug... Sept. Okt. Nov. Des 1947 Jan Feb.. Mars. April... Mai Juni. Juli. Aug. Sept... Okt. Nov. Des 1948 Jan Feb... Mars. April. Mai.. Juni.. Juli Aug Sept. Okt Nov 101 108 101 105 154 80 103 15.6 1 696 1 610 228 158 70 84 90 82 157 73 132 881 31.7 1 089 1 079 390 158 114 119 105 103 163 109 107 1 295 21.9 1 670 1 569 182 152 105 112 107 105 170 108 103 1 287 21.4 1 624 1 528 181 156 103 118 109 106 176 115 104 1 394 18.5 1 742 1 575 190 148 97 172 136 127 194 97 101 1 315 23.9 1 374 1 508 143 108 115 203 158 163 206 94 68 1 219 14.9 1 312 1 277 76 53 122 213 164 169 216 90 55 1 314 9.1 1 207 1 038 20 36 127 214 167 168 230 96 63 1 379 6.3 1 225 1 338 62 50 138 217 168 168 241 95 69 1 395 4.6 1 167 1 361 100 53 127 213 170 170 260 81 65 1 221 8.2 696 904 50 61 132 210 169 170 290 110 6 77 1 489 4.7 2 848 1 618 63 78 130 232 173 177 310 122 76 1 669 4.9 3 086 2 316 58 87 133 204 5 84 93 5 1 194 3.0 194 93 1 7 134 205 105 101 1 588 1.6 192 128 10 10 137 206 168 169 i 106 84 1 570 1.2 260 138 12 11 137 214 294 108 74 1 590 1.1 315 ' 149 6 10 133 215 j 110 75 1 637 1.6 297 158 4 8 131 221 170 172 1 112 78 1 667 1.8 333 186 5 8 130 222 302 113 74 1 690 3.2 290 184 5 7 129 222 j 114 73 1 700 10.0 324 194 4 3 130 224 170 174 i 120 C9 1 589 12.3 202 169 3 7 132 225 299 120 64 1 592 15,4 16S 104 4 4 132 224 j 114 67 1 531 12.0 158 115 3 5 132 226 173 176 1 116 84 1 589 3.1 219 196 5 6 133 229 303 118 87 1 644 1.1 291 236 8 10 132 230 j 119 88 1 667 0.6 367 190 5 8 131 236 174 178 1 122 82 1 679 0.6 296 212 6 12 130 236 I 312 124 73 1 688 0.7 260 163 3 9 127 235 j 126 72 1 745 1.3 292 189 6 6 127 235 175 179 1 127 78 1 752 2.1 303 220 3 6 126 239 i 323 129 79 1 775 3.6 241 255 5 8 124 242 f 131 70 1 774 6.4 294 263 7 5 126 242 175 179 134 73 1 664 11 2 231 186 5 6 126 243 136 65 1 695 11.0 220 262 8 10 124 244 135 67 1 717 4.7 226, 240 6 7 125 247 176 178 135 71 1 752 2.6 3111 198 3 8 125 253 134 75 1 781 1.4 224 203 2 11 124 256 132 82 1 797 1.3 283 199 3 9 125 258 179 181 131 72 1 760 1.3 310 226 6 12 127 259 131 C3 1 757 1.5 260 201 2 9 125 259 132 C6 1 801 1.8 333 217 3 7 122 259 179 180 134 66 1 832 3.1 343 276 I 1935 100. Indeksen angir nivået i begynnelsen av januar. april, juli og oktober. Inkl. skatter. 4 Gj.snitt for faglærte mannlige arbeidere i en rekke fag innenfor industri, håndverk og handel. Hele lander Arbeidskonflikt. Mjolk, okse og kalvekjøtt, svinekjøtt og flesk, egg. F. o. m. 1946 omfatter tallene ikke bare den solgte del av produksjonen, men også hjemmeslakting og produsentenes forbruk av egne produkter. 7 Omfatter all industri under den årlige produksjonsstatistikk. 8 Innenlandske varer.
443 Nr. 1012. Økonomiske månedstall (forts.). 27. Storbritannia og NordIrland Ar og måneder A. Gullbeholdfling i Englands bank' B. Seddelomlop (Englands bank)" C. a) Inn" skudd Clearingbankene i London' b) Utlån D. Dags låne rente6 Indekstall for c) Aksjeindeks' engros Investeringepriser a) E. F. G. Indekstall for leveomkostninger9 b) H. Produk sjonsindeks" Total Ma varer Mill. Pst. [929 [932 [937 1938 1939 1940 1941...... 1942 1943 1944 1915 1946 1947 1946 Mai Juni Juli Aug Sept. Okt Nov. Des 1947 Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov. Des 1948 Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt. Nov. 146.1 370 4 1 800 4.58 139 163 153 111 120.6 371 4 1 791 1.65 85 86 141 123 85 327.2 505 5 2 287 5 954 652 0.75 151 109 155 140 124 327.2 505 2 277 976 637 0.75 123 101 156 141 110 2 0.2 555 2 248 991 608 1.06 114 103 155 141 0.2 617 2 506 955 666 1.00 95 137 185 164 0.2 752 2 970 858 894 1.00 101 153 199 168 0.2 923 3 275 797 1 069 1.02 113 160 200 161 0.2 1 089 3 677 747 1 147 1.04 135 163 199 166 0.2 1 239 4 153 750 1 165 1.10 149 166 201 168 0.2 1 380 4 692 768 1 156 0.98 156 169 203 170 0.2 1 422 5 097 888 1 345 0.63 170 175 204 169 52 100 0.2 1 350 5 650 1 107 1 474 192 108 0.2 1 342 4 894 848 1 322 0.63 173 173 204 169 101 0.2 1 364 5 045 883. 1 382 0.63 179 173 203 169 99 0.2 1 387 5 113 877 1 406 0.63 179 177 205 171 96 0.2 1 368 5 198 896 1 393 0.63 176 177 205 171 93 0.2 1 359 5 302 921 1 393 0.63 171 177 203 168 106 0.2 1 362 5 397 938 1 403 0.63 164 178 203 168 110 0.2 1 366 5 503 955 1 410 0.63 176 179 203 168 110 0.2 1 422 5 685 980 1 427 0.63 184 180 204 168 106 0.2 1 365 5 629 993 1 427 0.63 191 ]82 204 168 105 0.2 1 376 5 519 1 005 1 439 0.63 179 183 203 168 84 0.2 1 391 5 556 1 022 1 455 0.63 181 184 204 169 99 0.2 1 388 5 583 1 055 1 461 0.63 181 187 203 168 105 0.2 1 3. 9 t 5 571 1 091 1 470 0.63 193 189 203 109 0.2 1 395 5 658 1 119 1 479 0.63 191 190 10100 10100 114 0.2 1 419 5 644 1 129 1 488 0.63 188 193 101 101 107 0.2 1 393 5 628 1 146 1 492 0.63 166 194 100 99 104 0.2 1 376 5 615 1 149 1 493 160 195 101 100 115 0.2 1 361 5 690 1 176 1 500 159 199 101 101 120 0.2 1 341 5 767 1 196 1 500 203 103 103 123 0.2 1 350 5 934 1 206 1 483 204 104 103 115 0.2 1 269 5 776 1 222 1 480 212 104 104 * 119 0.2 1 232 5 642 1 273 1 485 217 106 108 123 0.2 1 246 5 794 1 299 1 486 217 106 109 * 119 0.2 1 238 5 861 1 307 1 482 219 108 109 123 0.2 1 244 5 869 1 325 1 477 220 108 108 118 0.2 1 252 5 955 1 340 1 478 222 110 114 124 0.2 1 285 5 909 1 326 1 477 222 108 108 112 0.2 1 249 5 903 1 327 1 474 221 108 108 110 0.2 1 236 5 950 1 342 1 472 220 108 107 124 0.2 1 231 6 040 1 355 1 475 220 108 108 0.2 1 233 Ved utgangen av år og måned. 2 I januar og september 1929 ble omtrent hele gullbeholdningen overført til valutastabiliseringsfondet. F. o. m. 1937 11 banker, tidligere 10. Månedsdata: balansen på en dag i slutten av måneden, varierende fra bank til bank. Juni og desember henholdsvis 30. og 31. for alle banker. Årstall gj.snitt av månedsdata. 4 Beregnet p. g. a. kvartalstall. 5 Bare forretninger på England og Wales. Månedstallene gj.snitt for en uke i midten av måneden. Årsoppgaver gj.snitt av månedsdata. ' Månedstallene gjelder midten av måneden. Årsoppgavene aj.snitt av månedstall. 1924 100. 8 1930 100. 9 Pr. 1. i måneden. Juli 1914 = 100. " F. o. m. juni 1947 ny midlertidig indeks for detaljpriser. Basis: 17. juni 1947=100. Månedstallene gjelder for en dag nær midten av måneden. 1924 100. 12 F. o. m. 1046 ny midlertidig serie. Basis: Gjennomsnitt 1940 100. Beregnet for samme antall arbeidsdager i hver måned.
1948_ 444 Økonomiske månedstall (forts.). 27. Storbritannia og NordIrland (forts.) År og måneder I. Produksjonl av K Ėr vervsbefolk ning3 L. M. N. 0. Svssela) b) a) b) setting Inn Uti førsel8 forsei 7 Indekstall for utenrikshandelen 8 Herav indu a) b) Stål Kull Total uten strien5 Innførsel Utforsel sysselsetting' 1)! 2) 1) 2) Prisee Voluml Priser 3 Volum' 1000 tonn 1000 personer Mill. 1929 1932 1937 1938 1939 1940 1941 1942 1943 1944 1945 1946 1947 1946 Mai Juni Juli Aug Sept. Okt.... Nov.. Des 1947 Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept. Okt. Nov. Des. 1948 Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept. Okt. Nov. 2 185 2 4 960 1 111 729 86 111 84 108 2 101 2 4 014 651 365 75 90 83 77 250 4 610 953 521 120 113 110 111 200 4 353 858 471 113 108 112 99 254 4 437 19 750 1 270 7 688 840 439 130 97 106 94 250 4 290 1 126 415 154 94 135 72 238 3 957 1 132 365 164 82 152 56 244 3 930 992 271 179 71 178 36 251 3 815 22 285 60 8 564 1 227 233 188 77 191 29 233 3 688 1 291 265 195 80 197 31 227 3 506 21 649 103 7 619 1 053 399 195 63 194 45 244 3 646 20 523 376 7 393 1 251 915 223 68 212 99 240 * 3 787 20 357 260 7 930 1 728 1 137 263 77 244 108 262 3 921 112.8 86.1 201 196 240 3 586 20 523 376 7 30 99.2 65.4 203 196 226 3 492 96.7 92.4 205 197 226 3 065 116.1 77.9 206 70 199 104 238 3 759 * 20 439 359 7 651 102.3 71.2 208 202 254 3 891 123.4 91.1 215 203 1 264 3 896 119.5 92.1 217 c72 207 111 236 3 629 * 20 414 398 7 807 111.8 82.9 223 j 212 240 * 3 714 116.3 91.2 228 I 213 206 * 3 784 105.9 76.0 231 le 67 217 101 196 * 3 852 * 20 367 560 7 849 123.6 82.6 234 I 220 236 * 3 677 140.4 82.7 239 1 223 I 244 * 3 992 146.1 89.7 245 If 77 227 102 254 * 3 709 20 357 260 7 930 149.7 93.1 248 i 230 I 212 * 3 579 175.0 110.3 255 1 233 1 234 * 3 115 * 20 343 242 7 945 170.4 93.6 257 E.8 237 114 266 * 3 741 * 20 363 250 7 981 157.3 99.0 256 J 239 j 275 * 3 972 20 431 262 8 055 157.5 103.2 258 1 240 1 273 * 4 215 20 456 273 8 091 134.2 102.3 262 77 242 117 243 * 4 014 * 20 430 300 8 082 149.4 110.2 263 J 244 j 281 * 3 883 20 411 317 8 106 156.4 119.5 269 1 244 1 289 4 101 20 396 307 8 119 144.2 112.9 275 80 247 126 291 3 908 * 20 367 301 8 104 172.1 121.0 277 j 248 J 294 4 247 * 20 352 294 8 108 180.8 126.4 283 1 251 1 293 3 927 20 318 279 8 093 170.4 129.9 286 81 251 134 297 4 195 20 286 272 8 089 172.3 134.0 290 252 j 232 3 526 20 265 290 8 080 179.3 145.6 292 ic 251 1 271 3 513 20 308 295 8 124 169.6 130.5 292 82 255 138 297 4 073 20 338 8 150 164.1 131.0 289 j 258 J 297 4 232 169.1 140.1 293 258 142 ' Gi.snittsproduksjon pr. uke. Beregnet p. g. a. årsoppgaver. 3 NordIrland er ikke med. Årsoppgavene er junitall. Månedstallene gjelder månedens utgang. T. o. m. juni 1948 bare arbeidsløshetsforsikrede, senere det totale antall ledige som er registrert av arbeidsformidlingen (eksklusive invalider og vanføre). NordIrland er ikke med. Årsoppgavene er junitall. Månedstallene gjelder månedens utgang. Oppgavene omfatter gruvedrift, men ikke bygge og anleggsvirksomhet. 6 Til innenlandsk forbruk. Av innenlandske varer. 8 1929: 1924 = 100; 1932: 1930 = 100; 193738: 1935 = 100; f. o. m. 1939: 1938 = 100. 9 Indeksen viser forandringene i verdien av et representativt utvalg av importog eksportvarer. Årstallene er tall for desember måned. " 194245 ekskl. krigsmateriell.
1 År og måneder A. Gullbeholdfling i B. Frankrikes Bank' Idilliarder fres. Behold nintg av launedr,1;k. lu a' vat Millioner fres. C. Sed del In" lop' Milliarder fres. 445 Nr. 1012. Økonomiske månedstall (forts.). D. Folioinnskudd i 4 store privatbankeis Milliarder fres. E. F. 28. Frankrike G. II. d uksjoi, s _ Indekstall for detaljpriser Pro,.kk sje in deks9 Indekstall for en " grospriser I. illdeks18 StAlpi r?"" (;! 1:: nen" 1000 tonn K. 100 (1 per_ soner L. Ar_ beids ledighet" Innn,n,,. ror6ei M. f Utiiørse Millioner fres....,... 0 N. Volumindeks for utenrikshandelen " a) b) Innførsel Utforsel 929.....932... 937... 938.... 939... 940.... 941.... 942.... 943.... 944... 945... 946... 947... 194e; pril... lai... runi... ruli.... ug.... ;ept.... )kt.... 'ov.... )es 1947 ran Feb.... Jars pril.. dai... Funi.. Full.. k_ug.. ;ept... )kt.... ''[)v )es 1948 Ian Feb Jars k.pri1.. Jai... runi.. [LIE... ug... iept... )kt... 41.67 83.02 2 58.93 3 87.27 97.27 4 84.62 84.60 84.60 84.60 5 75.15 6129.82 7 94.82 65.22 129.82 7 94.82 94.82 94.82 94.82 94.82 94.82 94.82 94.82 94.82 94.82 21 82.82 82.82 82.82 82.82 2 2 64.82 64.82 52.82 52.82 65.22 65.22 65.22 65.22 65.22 65.22 65.22 65.22 65.22 5.22 65.22 65.22 25 942 4 483 911 817 112 42 37 68.6 85.0 93.8 110.9 151.3 218.4 270.1 37382.8 37500.4 42 572.5 67 570.0 3721.9 0920.8 3 616.1 3 625.8 4629.2 5 625.2 3633.3 3667.6 31696.9 3704.8 3 721.9 1 730.3 1 737.7 0764.6 0770.7 0775.0 0807.1 0831.6 0 838.4 0852.2 0 867.7 0879.5 0920.8 891.5 767.0 774.9 759.1 768.6 825.6 836.6 844.9 911.0 13.4 15.2 11.3 12.3 14.8 20.8 30.8 34.2 39.3 48.4 78.0 99.6 112.1 95.2 96.4 100.2 102.1 100.5 100.8 104.3 105.4 106.1 107.1 107.5 109.7 110 7 112.7 108.6 113.2 115.1 115.7 114.8 114.3 115.3 125.5 128.3 131.6 126.9 137.8 140.5 147.9 507 245 227 209 9112 140,1 308 479 540 551 453 562 448 532 540 569 583 591 655 699 777 12 1068 1 028 1 091 1 014 1 017 1 124 1 183 1 265 1 298 1 245 1 294 1 211 1 301 1 229 1 239 1 190 1 127 1 086 1 217 1 238 1 363 627 427 581 653 ' 3 105 139 171 201 234 265 375 645 988 559 624 604 571 698 727 822 804 842 874 889 860 847 946 904 881 1 004 1 096 1 122 1 211 1 217 1 463 1 537 1 536 1 555 1 653 1 691 1 698 1 783 1 791 1 884 604 532 572 658 " 108 135 164 191 233 297 403 15 7241a 1 150 587 782 965 972 977 1 144 1 501 1 709 1 722 1 109 78, 89 83 95 65 59 54 41 46 79 95 79 84 85 80 68 84 90 90 89 88 95 96 102 102 97 94 84 97 100 99 89 105 112 112 114 115 113 106 97 104 808 470 658 514 657 195 180 194 106 134 362 473 319 341 345 377 390 422 485 451 449 486 440 490 493 495 465 462 452 521 559 409 400. 543 556 616 641 5S7 604 630 601 1 274 351 379 353 693 259 65 20 15 16 16 7 22 20 16 13 11 10 9 9 10 10 10 10 9 8 7 G 6 6 6 6 8 9 11 12 12 13 15 17 58 282 29 826 42 316 45 981 43 786 45 770 24 936 25 880 13 945 7 736 54 837 234036 346493 20 885 19 798 28 527 23 348 20 308 18 417 23 528 19 181 22 982 23 743 25 764 27 447 27 551 32 432 29 895 29 264 26 572 29 402 30 378 29 304 34 949 1 50978 f 50 072 57 939 52 729 61 262 1 102914 f 5490 50 072 19 684 23 935 30 586 31 590 17 511 15 777 29 591 35 341 23 961 11 393 101400 212822 7 568 7 258 8 504 7 955 8 565 9 576 11 028 14 535 16 090 14 514 17 119 16 288 20 395 18 800 19 722 17 683 15 487 15 410 18 301 18 200 21 517 25 205 33 304 37 356 37 094 44351. 71 524 42368 115 102 104 93 "8820 64 28 23 12 6 34 112 117 Utgangen av Ar og maned. Ekskl. gull som holdes av Valutastabiliseringsfondet. 2 Til 25/ 9 1936: 1 fr. = 0.05895 gram fint gull. 26 / 9 193622 / 7 1937: 1 fr. = 0.0441 grain. 23/7 1937 18/ 1938: 1 fr. = 0.0387 gram. 3 "/,, 1938 7 / 3 1940 1 fr. 0.02475 gram. "/ 3 1940 oppskriving til 1 fr. = 0.021006 gram, samtidig 30 milliarder francs overført til Valutastabiliseringsfondet. 6 Nedgangen skyldes overføring av gull til den belgiske nasjonalbank. 6 53 milliarder francs overfort til Valutastabiliseringsfondet, resterende beholdning oppskrevet til 1 fr. 0.00746 gram. ' 35 milliarder francs overfort til Valutastabiliseringsfondet. 8 Gjennomsnittstall. 9 T. n. m. 1938: 1913 = 100: senere 1938 = 100. Ved månedens utgang. Årsdata gjennomsnitt av månedlige. 1 5 måneder. ii 10 måneder. " Ny serie, basis: desember 1938 = 100. " T. o, m. 1938: 1913 = 100; senere 1938 100. 14 Matvarer, lys og brensel (34 artikler). Byer med over 10 000 innbyggere. T. o. m. 1938: 1913 = 100; senere 1938 = 100. " T. o. m. 1939: 1928 100; senere 1938 = 100. F. o. m. 1946 ny serie 1938 =100. ii Gjennoms. pr. måned. 1' Arbeidsl. som får understøttelse. Ved månedens utgang. Årsdata gjennomsnitt av månedli,ce. " Til innenlandsk forbruk. 19 Innenlandske varer. " T. o. m. 1938: 1928 = 100; senere 1938... 100. " 12 milliarder francs overført til Valutafondet og Den internasjonale bank. " 18 milliarder francs overført til Valutastabiliseringsfondet. 124 117 187 132 116 88 112 87 100 97 112 122 120 179 132 124 103 109 107 101 98 99 58 57 61 99 45 35 50 46 27 10 43 82 42 40 46 42 42 46 52 66 75 66 84 75 92 89 92 87 78 74 89 83 79
1948. 446 Ar og måneder 1929.... 1932... 1937... 1938. 1939. 1940. 1941... 1942.. 1943.. 1944.. 1945.. 1946... 1947... 1946 April Mai Juni Juli Aug. Sept... Okt... Nov Des 1947 Jan Feb. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept Okt. Nov. Des 1948 Jan Feb. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept Okt.... A. Gullbeholdfling i Pengemengde i omlop' C. a) Folioinnskudd Økonomiske månedstall (forts.). Federal Reserve medlernsbanker. Mill. $ b) Utlån c) Investeringer 1 2 857 4 865 14 118 17 649 5 514 3 149 5 676 11 758 10 297 8 507 9 461 2 6 550 14 431 9 387 12 015 12 123 6 856 15 986 8 430 13 219 15 453 7 598 18 566 8 674 14 413 19 921 8 732 22 299 9 390 16 137 20 764 11 160 23 650 11 370 18 715 20 889 15 410 28 257 10 321 31 148 20 148 20 449 33 895 10 839 38 895 18 691 25 307 34 667 12 630 47 257 17 863 28 515 37 066 15 890 52 058 18 381 28 952 346 582 3 19417 345 037 21 497 28 863 48 685 23 329 41 487 18 098 27 885 38 242 15 053 49 380 18 092 28 120 38 941 14 904 48 983 18 103 28 245 345 417 317 182 522t7 18 105 28 254 45 650 17 250 51 827 18 098 28 448 45 625 17 507 50 868 18 097 28 507 45 621 18 001 43 449 18 229 28 600 46 187 18 704 48 336 18 310 28 861 46 751 19 246 46 996 18 381 28 952 46 582 19 417 45 037 18 627 28 262 4 6 552 19 566 41 601 19 113 28 304 45 124 19 759 43 550 19 222 23 230 44 482 20 020 42 959 19 537 28 114 46 150 19 864 43 574 19 689 28 261 46 314 20 015 43 224 20 039 28 297 46 626 20 277 43 094 20 296 28 149 47 145 20 508 42 971 20 534 28 434 46 954 21 212 42 587 20 723 28 567 47 056 22 056 42 740 21 044 28 552 47 771 22 572 42 462 21 363 28 776 48 247 23 229 41 798 21 497 28 868 48 685 23 329 41 487 21 701 28 111 48 833 23 394 41 559 21 776 28 019 47 296 23 439 40 055 21 878 27 781 45 340 23 453 38 768 21 910 27 716 46 671 23 160 39 780 22 036 27 812 46 646 23 521 39 415 22 258 27 903 46 414 23 770 38 906 22 407 27 866 46 839 23 859 39 224 22 465 28 056 47 010 24 090 39 114 22 603 29. De Forente Stater D. Rente på statsobligasjoner4 Pst. 3.60 3.68 2.68 2.56 2.36 2.21 1.95 2.02 1.91 4 2.48 2.37 2.19 2.25 2.08 2.19 2.16 2.18 2.23 2.28 2.26 2.25 2.24 2.21 2.21 2.19 2.19 2.19 2.22 2.25 2.24 2.24 2.27 2.36 2.39 2.45 2.45 2.45 2.44 2.42 2.41 2.41 2.45 2.45 E. 189 46 131 100 95 88 80 71 95 102 123 143 128 F. 1000 shorttons Aksjeindeks' Indekstall for engrospriser' 95 65 86 79 77 79 87 99 103 104 106 121 152 156 110 159 111 157 113 153 125 150 129 129 124 126 134 124 140 129 141 129 142 133 145 128 150 123 148 119 147 124 148 132 151 130 154 128 157 131 159 130 160 129 163 126 160 119 161 122 161 131 163 137 164 143 166 139 169 134 169 169 G. Indekstall for leveomkostn. 7 a) Total b) K. StAlproduksjonen Matvarer H. Cents pr. time I. Federal Reservebankenel Timefortjeneste industrien' Produksjonsindeks9 a) b) Gj.sn. pr. måned I pst. aw kapasiteten. Pst. 123 133 56.6 1110 5 258 89 98 87 45.8 58 1 275 20 103 105 63.4 113 4 805 72 101 98 63.9 89 2 675 40 99 95 64.4 109 4 450 65 100 97 67.0 125 5 648 81 105 106 73.8 162 7 013 117 124 85.3 199 7 174 124 138 96.1 239 7 406 98 126 136 101.9 235 7 470 96 128 139 102.3 203 6 645 84 139 160 108.4 170 5 529 72 159 194 122.1 187 7 066 93 131 142 105.8 165 5 860 78 132 143 107.1 159 4 072 52 133 146 108.4 170 5 625 74 141 166 109.3 172 6 610 85 144 172 111.2 178 6 818 89 146 174 112.6 180 6 517 87 149 180 113.0 182 6 918 89 152 188 113.9 183 6 460 85 153 186 114.8 182 5 700 74 153 181 116.1 189 7 213 93 153 182 117.0 189 6 422 92 156 190 118.0 190 7 307 94 156 188 118.6 187 7 043 94 156 188 120.7 185 7 329 95 157 191 122.6 184 6 969 93 158 193 123.0 176 6 570 85 160 197 123.6 182 6 982 90 134 204 124.9 187 6 789 91 164 202 125.8 190 7 560 98 165 203 126.8 192 7 233 96 167 207 127.8 192 7 370 95 169 210 128.5 193 *7466 94 168 205 128.7 194 6 941 93 167 202 128.9 191 7 608 95 169 208 129.2 188 6 217 80 171 211 130.1 191 7 560 95 172 214 131.6 192 7 256 94 174 217 133.3 186 7Ø69 89 175 217 134.9 191 7 438 93 175 215 1 30.3 191 7 414 96 Ved utgangen av år og må' ncd. 2 Fra 1934 ikke gullmynt. Tallene bygger t. o. m. mai 1946 på ukerapporter fra 371 medlemsbanker i 101 større byer (t. o. m. 1932 i 90 byer), fra og med juni 1946 på rapporter fra 441 banker i 94 byer. Månedstallene gjelder månedens utgang. Årstallene t. o. m. 1937 gj.snitt av månedstall; senere ved årets utgang. T. o. 1943 delvis skattefri «Treasury Bonds» med løpetid på 12 år eller nier; senere skattbare «Treasury Bonds» med lopetid på 15 år eller mer. Månedsdata gj.snitt av daglige, årsdata gj.snitt av månedlige. Industriaksjer. Gj.snitt for år og måned. T. o. m. 1940 basis 1926 = 100, senere 193539 = 100. " Gj.snitt for år og måned. 1926. 100. Månedsdata pr. 15., årsdata gj.snitt. 193539 = 100 Gj.snitt for 90 bransjer. Årstall gi.snitt av månedlige. 9 Gj.snitt 193539 = 100. Månedstallene korrigert for sesongsvingninger. " Månedstallene gjelder månedens utgang. Årstall gj.snitt av månedlige.
447 Nr. 1012. Økonomiske månedstall (forts.). År og naneder L. b) Herav uten sysselsetting Automobil produksjonen' M. Ervervsbefolkning a) I alt 29. De Forente Stater (forts.) N. Sysselsetting i industrien' Antall sysselsatte P. Q. 6 6 1000 stk. 1000 personer Mill. $ o. Indeks for varetransport' Innforsel 8 1) Verdi 2) Volum b) Utforsel' 1) Verdi 2) Volum S. R. Indekstall for utenrikshandelen? Indeksa) Nasjonalinntekt Ut førsel Innførsel Milliarder $ 1929... 1932... 1937... 1938... 1939... 1940... 1941... 1942... 1943... 1944... 1945... 1946... 1947... 1946 April.. Mai... Juni Juli... Aug. Sept. Okt. Nov. Des.... 1947 Jan... Feb. Mars.. April.. Mai... Juni Juli Aug. Sept... Okt. Nov. Des.... 1948 Jan.... Feb.... Mars.. April.. Mai... Juni.. Juli... Aug. Sept... Okt.. 447 114 401 208 297 373 51 231 403 54 101 54 496 53 482 62 52 620 231 228 201 314 317 331 396 362 364 348 373 421 423 383 400 379 349 420 436 394 470 406 383 492 438 339 431 475 461 56 450 57 160 58 930 60 110 59 750 59 120 58 990 58 970 58 430 57 790 58 010 58 390 59 120 60 290 62 609 62 664 61 665 60 784 60 892 60 216 59 590 59 214 59 778 59 769 60 524 60 422 63 479 63 842 63 186 62 212 6 320 5 013 2 382 1 070 840 63 252 790 2 1 148 258 57 523 2 273 400 60 168 2 144 10 327 103 6 610 64 10 423 106 8 890 90 10 078 100 10 780 108 12 974 132 15 051 154 17 381 178 17 111 172 15 302 152 14 515 142 15 901 154 2 330 14 124 2 310 14 274 2 570 14 400 2 270 14 475 2 060 14 745 2 070 14 953 1 960 15 019 1 930 15 233 2 120 15 310 2 400 2 490 2 339 2 420 1 960 2 555 2 584 2 121 1 912 1 687 1 621 1 643 2 065 2 639 2 440 2 193 1 761 2 184 2 227 1 941 1 899 15 426 15 529 15 565 15 513 '315693 15 725 15 705 15 804 16 039 16 161 16 216 16 266 16 332 16 208 16 246 16 045 16 018 16 170 16 285 16 293 140 141 142 143 146 149 149 152 152 153 154 155 154 13155 155 155 156 159 160 160 161 161 160 160 157 157 159 160 160 116 4 399 5 241 70 1 323 1 611 111 3 084 3 349 94 1 960 3 054 107 2 318 3 177 118 2 625 4 021 147 3 345 5 147 178 2 745 8 079 201 3 331 12965 209 3 919 14259 198 4 136 9 806 4 935 9 743 5 739 12 1 5 330 154 160 188 189 407 397 386 434 426 378 394 481 536 533 437 444 512 474 463 450 400 473 492 455 603 757 851 878 826 883 643 537 987 1 097 12 1 193 1 198 1 383 1 358 1 503 1 320 1 265 1 265 1 185 1 303 1 1 185 1 172 113 34 79 51 59 66 84 72 79 546 1 091 175 582 1 086 180 666 1 141 200 527 1 122 164 549 1 103 170 616 1 013 187 559 1 022 177 598 988 131 79 131 94 108 113 134 98 112 120 101 106 122 126 130 147 126 124 122 116 132 130 118 124 147 156 168 133 136 151 143 147 139 126 148 158 141 176 135 131 124 139 130 120 1201 142 146 156 118 116 123 121 124 118 108 127 136 118 143 140 141 154 126 132 146 134 115 132 35 69 74 105 68 105 70 110 88 129 112 154 176 194 282 288 313 281 214 193 213 199 123381 12265 199 192 219 213 230 220 217 202 231 218 168 154 142 127 260 226 291 249 12 12 315 317 365 361 400 351 337 337 315 346 315 312 290 289 304 298 293 269 272 87.4 4L7 73.6 67.4 72.5 81.3 103.8 136.5 168.3 182.4 181.7 179.3 202.5 11 175.0 182.1 I f 192.0 262 1 261 197.3 298 f 287 312 199.3 274 262.1 255 tr 200.6 242 263 I 237212.8 1( 229 j 212 208 215.1 223 219 1 216 1 221.4 198 J 197 Arsoppgaver gj.snitt av månedsdata. Fra og med 1947 gjelder oppgavene salg fra fabrikkene. 2 F. o. m. juli 1945 er brukt en ny beregningsmetode som gir et forholdsvis storre antall sysselsatte og et mindre antall arbeidsledige. 31 A nedstallene korrigert for sesongsvingninger. 1939 100. Omfatter varetransport med jernbane, rutebiler, fly, og innenlandsk skipsfart, + transport av olje og gass gjennom starre ledningssystemer. Dagsgj.snitt 193539 100. 6 Oppgavene gjelder generalhandelen. 192325 = 100. Årsdata gj.snitt av månedlige. 8 Til innenlandsk forbruk. 9 Av innenlandske varer.. 9 Beregnede tall fra Handelsdepartementet. Korrigert for sesongvariasjoner. " Kvartalsvise anslag over nasjonalinntekten (årlig basis). 12 F. o. m. 1947 omfatter oppgavene også eksport av varer gjennom arméen til sivilbefolkningen i utlandet. " 3 Månedstallene er revidert fra og med mai 1947.
1948. 448 1. Bank of Norway. A. Discount rate. B. Gold stock. C. Temporarily placed in gold. D. Balances and short time investments abroad. E. Corrency in circulation. F. Demand deposits. a. Total. b. The State. C. Other official accounts. d. Norwegian banks. e. Others. G. Blocked accounts. IL Loans and discounts. I. Securities. a. Total. b. Of which Norwegian. K. Advances to the German forces of occupation less German demand deposits. L. Repayment on German advan. ces by the State and the Clearing institute of Norway. 2. Bank clearings in Oslo. 3. Private joint stock banks (Larger banks only). A. Deposits. a. Total. b. Demand deposits. B. Loans. C. Balances with foreign banks. D. Rediscounts (domestic). 4. Savings banks. (Larger banks only.) A. Deposits. a. Total. b. Demand deposits. B. Loans. 5. Private joint stock banks and savings banks (estimate for all banks). A. Deposits. B. Loans exclusive of mortgage loans. C. Securities and treasury bills. D. In cash and in Bank of Norway. 6. Sales on the Oslo stock exchange. A. Stocks. B. Bonds. 7. Stock issues. 8. Index of stock prices. A. Industry. B. Shipping. C. Whaling. D. Banks. E. Insurance. F. Total. 9. Bond prices in per cent of parity. 10. Bond yields in per cent of parity. 11. Failures. A. Industrial and Commercial. failures. B. Compromise negotiations. C. Distress. D. Protested bills. 12. Foreign exchange rates on Oslo Bars. Average figures in kroner. 13. Exchange rate of in New York. Average figures. 14. Wholesale price index. 15. Cost of living index. A. Total, exclusive of tax. B. Food. 16. Index of industrial production. A. Total. B. Industrial and agricultural equipment. a. Total. b. For the export market. c. For the home market. C. Consumption goods industries. a. Total. b. For the export market. C. For the home market. D. Total export industry. E. Total consumption industry. F. Ore and metal production. G. Steel and metal working industry. H. Chemical and electrochemical industry. I. Wood pulp and paper industry. K. Textile industry. L. Shoefactories. M. Canning industry. N. Other Monthly Statistics. English translations of the columns. food industries. O. Other industries. 17. Electrical production in electrical works with capacity of 1000 KW. and over. A. Electrical works supplying the electrochemical and metallurgical industries. B. Electrical works supplying other industries. C. Electrical works mainly suppplying domestic needs. D. Total. 18. Milk received by dairies and milk canning factories. 19. Employment. A. Employed ensured workers in all municpalities. B. Employment index. a. Total. b. Cities. c. Suburban or industrial communities, d. Rural districts. e. Workers in manufacturing industries. f. Workers in construction industries. g. Employed in commerce. 20. Unemployment. A. Returns from all municipalities. a. Total. b. In industry. B. Among tradeunion members. a. 10 professions. b. Workers in iron and metalworking industries. c. Workers in construction industries. d. Workers in shoe factories. 21. Railway traffic. A. Goods transport. B. Freight car loadings. C. Number of passengers. 22. Shipping between Norway and foreign countries. A. Ships entered with cargo. a. Total. b. Of which Norwegian. B. Ships cleared with cargo (exclusive of ore ships from Narvik). All figures in 1000 of net tons. 23. Retail trade index. A. Value. a. Rural communities. b. Cities. c. Realm. B. Volume. a. Rural communities. b. Cities. c. Realm. 24. Foreign trade. A. Value. a. Imports. b. Exports. c. Import surplus. B. Volume index. a. Imports. 1)Total. 2) Exclusive of ships. b. Exports. 25. Sweden. A. Gold stock and holdings of foreign exchange in #Riksbanken». B. Currency circulation. C. Demand deposits in private banks. D. Loans gran, ted by private banks. E. of stock prices. F. Wholesale price index. G. Cost of living index. a. Total. b. Food. H. Index of industrial production. I. Unemployment among tradeunion members. K. Imports. L. Exports. a. Total. b. Wood pulp. c. Paper and cardboard. 26. Denmark. A. Gold stock in «Nationalbanken». B. Foreign exchange reserves. C. Currency circulation. D. Demand deposits in private banks. E. Loans granted by private banks. F. Index of stock prices. G. Wholesale price index. H. Cost of living inctex. a. Total. b. Food. I. Hourly wages. K. Index of industrial production. a. Industry. b. Meat and dairy production. L. Numbers of hours worked in industry in thousands of hours per day. M. Unemployment among insured workers. N. Imports. O. Exports. a. Total. b. Pork. c. Butter. 27. Great Britain. A.Gold stock in Bank of England. B. Currency circulation. C. London clearing banks. a. Deposits. b. Loans. c. Investments. D. Call money rate. E. Index ofstock prices. F. Wholesale price index. G. Cost of living index. a. Total. b. Food. H. Index of industrial produc. tion. I. Production of: a. Steelb. Coal. K. Working population. a. Total. b. Unemployed. L. Employment in industry. M. Imports. N. Exports. O. Foreign trade index figures. a. Imports, value and volume. b. Exports, value and volume. 28. France. A. Gold stock in bank of France. B. Holdings of foreign exchange. C. Currency circulation. D. Demand deposits in 4 great private banks. E. Index of stock prices. F. Wholesales price index. G. Retail price index. H. Index of industrial production. I. Stee. production. K. Unemployment L. Imports. M. Exports. N. Foreign trade volume index. a. Imports. b. Exports. 29. The United States. A. Gold stock in the Federal Reserve banks. B. Currency circulation. C. Federal Reserve member banks. a. Demand deposits. b. Loans. c. Investments. D. U. S. Treasury bond yields. E. Index of stock prices. F. Wholesale price index. G. Cost of living index. a. Total. b. Food. H. Hourly wages in industry, cents per hour. I. Index of industrial production. K. Steel production. a. Monthly average. b. In per cent of capacity. L. Automobile production. M. Working population. a. Total. b. Unemployed. N. Employment in industry. a. Number. b. Index figures. O. Volume of transportation P. Imports. Q. Exports. R. Foreigns trade index. a. Imports, value and volume. b. Exports, value and volume. S. National income.
449 Nr. 1012. 1. Banque de Norvège. A. Taux d'escompte. B. L'encaisse or. C. Placements provisoires en or. D. Solde créditeur de comptecourant et placements à courte échéance l'étranger. E. Circulation des billets. F. Dépôts à vue. a. Total. b. L'Etat. c. Autres comptes officiels. d. Banques nationales. e. Autres. G. Dépôts provisoires obligatoires. H. Avance et escompte. I. Valeurs portant intérêt. a. Total. b. Dont norvégiennes. K. Avances l'occupant allemand moins dépôts à vue allemands. L. Acomptes payés par l'etat et le Norges Clearin gins titutt. M. Avances aux allemands déduction faite des dépôts à vue allemands et des acomptes payés par l'etat et le Norges Clearinginstitutt. 2. Compensations. Oslo. 3. Banques privées par actions. A. Dépôts. a. Total. b. Dépôts à vue. B,. Avances. C. Balances étrangères. D. Réescomptes (intérieurs). 4. Caisses d'épargne. A. Dépôts. a. Total. b. Dépôts à vue. B. Avances. 5. Banques privées par actions et caisses d'épargne. A. Dépôts. B. Avances, prêts sur gages non compris. C. Portefeuilles et lettres de change de l'etat. D. Encaisse et dépôts en Banque de Norvège. 6. Opérations de valeurs à la Bourse d' Oslo. A. Actions. B. Obligations. 7. Emissions d'actions. 8. Nombresindices des actions. a. Actions industrielles. b. Navigation. c. Pêche à la baleine. d. Banques. e. Assurances. f. Toutes les actions cotées à la Bourse d'oslo. 9. Cours des obligations. 10. Intérêts effectifs des obligations. 11. Conditions de payement. A. Nombre des faillites. B. Nombre des conc. préventifs. C. Nombre des exécutions. D. Nombre de protêts des lettres de change. 12. Cours des changes cotés à la Bourse d'oslo. Moyenne en couronnes. 13. Cours de L à New York. Moyenne. 14. Nombresindices des prix de gros. 15. Nombresindices des prix de la vie. A. Total sans impôt. B. Comestibles. 16. Indices de la prod. industrielle. A. L'industrie entière. B. L'ind. des moyens de production. a. Total. b. Pour marché d'exportation. c. Pour marché intérieur. C. Industrie de consommation. a. Total. b. Pour marché d'exportation. Pour marché intérieur. D. Industrie d'exportation, total. E. L'ind. pour marché intérieur, total. F. Extraction de minerais et de métaux. G. Industrie du fer et des métaux. FI. Industrie chimique et électrochimique. I. Industrie de pâtes de bois, cellulose et papier. K. Industrie Tableaux mensuels. Traduction française des rubriques. textile. L. Fabriques de chaussures. M. Fabriques de conserves. N. Ind. des aliments et des boissons. O. Autres industries. 17. Production d'électricité. Capacité 1000 KW et plus. A. Usines d'électricité reliées l'industrie électrochimique et métallurgique. B. Usines d'électricité reliées aux autres industries. C. Usines d'électricité reliées essentiellement à la distribution générale d'électricité. D. Total. 18. Quantité de lait reçue aux laiteries et fromageries. 19. Emploi industriel. A. Personnes employées assurées contre le chômage dans toutes les communes. B. Indice d'emploi. a. Total. b. Villes. c. Agglomérations ou des distr. rur.industriels. d. Distr. ruraux. e. Ouvriers industriels. f. Ouvriers des établissements de bâtiment et construction. g. Employés de commerce. 20. Chômage. A. Données de toutes les communes. a. Total. b. Dans l'industrie. B. Chômage des ouvriers syndiqués en pourcent du nombre d'ouvriers rapportés. a. 10 industries. b. Ouvriers en fer et métaux. c. Ouvriers de construction. d. Ouvriers à la fabr. de chaussures. 21. Service des chemins de fer. A. Mouvement des marchandises. B. Nombre des wagons à marchandises. C. Nombre des voyageurs. 22. Mouvement de la navigation entre la Norvège et l'étranger. A. Navires chargés arrivés. a. Total. I). Dont norvégiens. B. Navires chargés sortis (non compris les navires chargés de minerai sortis de Narvik.) 23. Indices du commerce de détail. A. Valeur. a. Districts ruraux. b. Villes. c. Tout le royaume. B. Volume. a. Districts ruraux. b. Villes. C. Tout le royaume. 24. Commerce extérieur. A. Valeur. a. Importation. b. Exportation. c. Excédent d'importation. B. Nombresindices du volume. a. Importation. 1) Total. 2) Navires non compris. b. Exportation. 25. Suède. A. L'encaisse de la Banque nationale d'or et des devises sur l'étranger. B. Circulation des billets. C. Dépôts à vue dans les banques privées. D. Avances des banques privées. E. Nombresindices des actions. F. Nombresindices des prix de gros. G. Nombresindices du coût de la vie. a. Total. b. Comestibles. H. Nombresindices de la production. I. Pourcentage des chômeurs. K. Importation. L. Exportation. a. Total. b. Pâte à papier. c. Papier et carton. 26. Danemark. A. L'encaisse or de la Banque Nationale. B. Encaisse des devises sur l'etranger. C. Circulation des billets. D. Dépôts à vue dans les banques privées. E. Avances des banques privées. F. Nombresindices des actions. G. Nombresindices des prix de gros. H. Nombresindices des coûts de la vie. a. Total. b. Comestibles. I. Gains horaires en ore. K. Nombresindices de la production. a. Industrie. b. Production agricole des animaux. L. Travail effectué dans l'industrie. M. Chômage parmi les pers. assurées contre le chômage. N. Importation. O. Exportation. a. Total. b. Export. de porc. C. Export. de beurre. 27. RoyaumeUni. L'encaisse or dans la Banque nationale. B. Circulation des billets. C. Les banques de compensation à Londres. a. Dépôts vue. b. Avances. c. Placements. D. Taux d'emprunt du jour. E. Nombresindices des actions. F. Nombresindices des prix de gros. G. Nombresindices des coûts de la vie. a. Total. b. Comestibles. H. Nombresindices de la production. I. La production: a. d'acier. b. de charbon. K. Population exerçant une profession. a. Total. b. Chômage. L. Occupation dans l'industri e. M. Importation. N. Exportation. O. Nombresindices du commerce extérieur. a. Importation. b. Exportation. 28. France. L'encaisse or dans la Banque de France. B. Encaisse des devises sur l'étranger. C. Circulation des billets. D. Dépôts à vue dans 4 grandes banques privées. E. Nombresindices des actions. F. Nombresindices des prix de gros. G. Nombresindices des prix de détail. H. Nombresindices de la production. I. La production d'acier. K. Le chômage. L. Importation. M. Exportation. N. Nombresindices du volume du commerce extérieur. a. Importation. b. Exportation. 29. EtatsUnis. A. L'encaisse or dans les banques fédératives de réserve. B. Monnaies en circulation. C. Banques fédératives de réserve. a. Dépôts à vue. b. Avances. c. Placements. D. Taux d'emprunt sur les fonds d'etat. E. Nombresindices des actions. F. Nombresindices des prix de gros. G. Nombresindices des coûts de la vie. a. Total. b. Comestibles. H. Gains horaires dans l'industrie. I. Nombresindices de la production. K. La production d'acier. a. Moyenne par mois. En pour cent de la capacité. L. La production d'automobiles. M. Population exerçant une profession. a. Total. b. Dont sans occupation. N. Occupation dans l'industrie. a. Nombre. b. Nombresindices. O. Nombresindices des marchandises transportées. P. Importation. Q. Exportation. R. Nombresindices du commerce extérieur. a. Importation. b. Exportation. S. Revenu national.
1948. 450 Spesialartikler. Statistisk oversikt over krigsdødsfallene 19401945. Av byråsjef dr. Julie Backer. Denne statistikk som Byrået her legger fram omfatter alle dødsfall som fant sted blant norske statsborgere i årene 19401945, og som direkte skyldes krigsoperasjonene i Norge og i utlandet, tyskernes og nazistenes overgrep mot den norske sivilbefolkning eller kampen på hjemmefronten. De opplysninger som ligger til grunn for denne statistikken, skriver seg fra følgende kilder: For dødsfall som fant sted i Norge har Byrået som regel fått inn ordinær dødsmelding fra den offentlige lege på dødsstedet. Melding om henrettelser av norske borgere, med eller uten tysk dom, er mottatt fra Justisdepartementet og et ter frigjøringen fra politiet. Opplysning om dødsfall blant de norske militære styrker i utlandet har Byrået med Overkommandoens tillatelse hentet fra de ajourførte militære ruller for hæren, marinen og flyvåpnet. For norske sjøfolk som døde i utlandet under krigen, har Byrået mottatt offisielle dødsmeldinger fra Handelsdepartementet. I alle disse tilfelle stammer altså opplysningen om dødsfallet fra norsk offentlig myndighet. Dette gjelder imidlertid ikke for de politiske fanger som er døde i utlandet, og de norske nazister som falt som «frontkjempere» på tysk side. Oppgave over disse siste fikk Byrået under krigen fra nazistenes frontkjemperkontor, som mottok dødsmeldingene fra de tyske militære myndigheter. En har imidlertid grunn til å tro at ikke alle dødsfall blant frontkjempere er blitt meldt til vedkommende kontor, og at derfor antallet i virkeligheten var noe større enn Byråets statistikk viser. For de politiske fangers vedkommende har Byrået brukt de opplysninger som under og etter krigen var blitt samlet i Sosialdepartementets fangekartotek. I et meget stort antall tilfelle er dødsfallet ikke blitt offisielt bekreftet av norske eller tyske myndigheter, men opplysningen skriver seg fra medfanger eller andre som har avgitt erklæring om at vedkommende var død eller med sikkerhet måtte formodes å were det. Dette gjelder således for praktisk talt alle de omkomne jøder som ble ført til Tyskland. For hvert dødsfall har en som regel opplysning om vedkommendes navn, alder, yrke, siste bosted i Norge, når og hvor død og dødsårsaken. For jødene bar det imidlertid ikke vært mulig å få rede ph dodsåret for mer enn omkring halvparten av de omkomne. Men en vet at de fleste av disse var med ved de store transporter senhøstes 1942. Alle kvinner, barn under 16 år og menn over 50 år ble med en gang tatt ut og sendt direkte til gasskamrene. Byrået har derfor gått ut fra at disse er døde i 1942, og har tatt dem med i statistikken for dette år. De andre jøder ble sendt i arbeidsleire og døde etter hvert, etter all sannsynlighet i 1943. For de fleste av jødene bar en heller ikke fått oppgitt fødselsåret, men bare den omtrentlige alder.
451 Nr. 1012. Det samlede antall krigsdødsfall blant den norske befolkning som Byrået har oppgave over og som er tatt med i denne statistikk er 10 262, herav 9 379 menn og 883 kvinner. Alle disse er døde i tiden 9. april 1940 til 8. mai 1945, unntagen en del sjøfolk som omkom i 1940 men før Norge kom med i krigen. For oversiktens skyld har en ordnet dødsfallene under følgende hovedgrupper, som det vil bli gjort nærmere rede for i det følgende: I. Militære omfattende de norske styrker og frontkjempere. II. Sjøfolk i handelsflåten. III. Aktive deltakere i motstandsbevegelsen og politiske fanger. Iv. Andre sivile. V. Nazister og angivere likvidert av hjemmefronten. Følgende tabell viser hvor mange dødsfall det var i disse grupper, og hvorledes de fordeler seg på de enkelte år: Tabell 1. Krigsdødsfall i alt: 9/4 1940815 1945. År I. Militære a. Norske militære styrker b. Front. kjernpere i tysk tjeneste III. Deltagere i IL Sjø mot IV. Sivilfolk i stands befolkhandels bevegel ningen flåten sen, poli ellers tiske fanger V. Likviderte nazister og angivere Krigsdødsfall i alt 1940 Menn 865 7411 Kvinner 22f 1941 Menn 152 52 842 Kvinner 28 1942 Menn 243 194 1 151 Kvinner 2 1943 Menn 390 83 507 Kvinner 2 7 1944 Menn 217 343 213 Kvinner 10 11 1945 Menn 133 4 114 Kvinner 1 Uoppg. Menn dødsår Kvinner 4 106 2 370 226 466 26 552 8 311 3 16 1 311 119 112 66 62 36 187 42 479 222 94 47 2 r 31 1 23 1 921 141 1 264 96 2 025 264 1 637 77 1 835 252 679 52 18 1 I alt Menn 2 000 e76 3 568 1940 Kvinn er 13 70 1945 2 000 689 3 638 1 825 266 2 091 1 247 532 1 779 63 2 65 9 379 883 i0262 Pst... 19.5 6.7 35.5 20.4 17.3 0.6 100.0 Herav: I Norge: Menn 877 575 Kvinner 60 Tils. 877 635 647 11 658 1 220 523 1 743 63 9 65 3 382 596 3 978 lutlandet: Menn 1 123 676 2 993 Kvinner 13 10 1 178 255 27 9 5 997 287 1 123 689 3 003 1 433 36 6 284 I Fra V1311 1940.
1948. 452 Den største gruppen er som det vil ses sjøfolk i handelsflåten. Den omfatter 3 638 eller 36 pst. av alle krigsdødsfallene. Dernest kommer <Motstandsbevegelsen» med 2 091 dødsfall eller 20.4 pst. Omtrent samme antall døde hadde også de norske militære styrker, nemlig 2 000 eller 19.5 pst. av krigsdødsfallene. Blant sivilbefolkningen ellers inntraff det 1 779 dødsfall som direkte folge av krigsoperasjoner eller overgrep fra okkupasjonsmaktens side. Vi skal i det folgende omtale nærmere de enkelte grupper. I. Militære. Av de 2 000 døde som tilhørte de norske militære styrker falt 853 under kampene i Norge i april mai 1940, og 24 omkom under frigjøringen av Norge i 1945. De siste var norske polititropper utdannet i Sverige. Resten, 1 123, var dødsfall blant norske militære under alliert overkommando. Av det samlede antall dødsfall blant våre militære styrker faller 765 eller 38 pst. på Hæren, 923 eller 46 pst. på Marinen og 312 eller 16 pst. på Flyvåpnet. Av de døde i Hæren under alliert overkommando tilhørte 57 kompani Linge. Av de døde i Marinen tjenstgjorde 426 på norske skip, 38 på britiske, 111 var skyttere på handelsfartøyer og 65 omkom under spesialtjeneste av forskjellig art. Tabell 2. Dødsfall blant de norske militære styrker 9. april 19408. mai 1945. Hæren Marinen Flyvåpnet Norske militære styrker i ait 1940 (9. april31. des.) 570 291 4 865 1941 11 116 25 152 1942 33 152 58 243 1943 65 241 84 390 1944 36 83 98 217 1945 (1. jan.8. mai) 50 40 43 133 9. april 19408. mai 1945 765 923 312 2 000 Pst. 38.2 46.2 15.6 100.0 Herav under kampene i Norge april mai 1940 566 283 4 853 Herav under frigjøringen i 1945. 24 24 Herav under alliert overkommando 175 640 308 1 123 85 pst. av dødsfallene blant de militære under alliert overkommando skyldtes krigshandlinger og 15 pst. annen årsak. Tallet på dem som falt i kamp er forholdsvis størst innen flyvåpnet. Tabell 3. Dødsfall blant norske militære under alliert overkommando. Under krigsoperasjoner Av andre årsaker Antall Pst. Antall Pst. Hæren 134 77 41 23 Marinen 526 82 114 18 Flyvåpnet 289 94 19 6
453 Nr. 1012....,,,, Av de 174 mann som døde som følge av andre årsaker enn krigshanddøde 90 av sykdom, herav 18 av tuberkulose og 12 av lungebetennelse og andre sykdommer i åndedrettsorganene. 24 begikk selvmord, 2 ble myrdet og 58 omkom ved ulykkeshendelser av forskjellig art. Følgende oversikt viser dødsfallene blant de norske militære styrker delt etter alder: Tabell 4. Alder 1519 år. 2024» 2529» 3034» 3539» 4049» 5059» 6069» Uoppg. alder.. Døde tilhørende de norske militcere styrker, delt etter alder. Hæren Marinen Flyvåpnet I alt Herav under kampene i Norge Antall Pst. Antall 1 Pst. Antalll Pst. Antall Pst. Antalll Pst. 13 1.7 18 2.1 2 0.7 33 1.7 9 1.2 238 32.1 333 39.2 124 40.0 695 36.6 310 40.3 238 32.1 230 27.1 121 39.2 589 31.0 215 27.9 110 14.8 105 12.3 47 15.2 262 13.8 90 11.7 83 11.2 63 7.4 10 3.2 156 8.2 71 6.2 41 5.5 63 7.4 3 1.0 107 5.6 49 9.3 11 1.5 28 3.3 2 0.7 41 2.2 17 2.2 8 1.1 10 1.2 18 0.9 9 1.2 23 73 3 99 83 I alt 765 923 312 2 000 853 Som det vil ses var storparten av de døde blant de militære i alderen mellom 20 og 30 år, i flyvåpnet hele 79 pst., i marinen 66 pst. og i hæren 64 pst. Byrået har opplysninger om 689 dødsfall blant frontkjempere i tysk tjeneste, herav 676 menn og 13 kvinner. Disse fordelte seg slik på de enkelte krigsår: Tabell 5. Dødsfall blant frontkjempere i tysk tjeneste. 1941 1942 1943 1944 1945 I alt Menn Kvinner Tils. 52 194 83 343 4 676 2 10 1 13 52 194 85 353 5 689 661 av frontkjemperne var falt eller saknet under krigsoperasjoner og 28 var clod av sykdom eller annen årsak. De døde fronthjempere tilhørte følgende aldersklasser: Tabell 6. Døde frontkjempere delt etter alder. 1519 år 2024 fir 2529 år 3034 år 3539 år 4049 hr 5059 år Uoppg. alder I alt Menn Kvinner 123 303 10 141 3 63 23 12 10 676 13 Tils, Pst 123 18.1 313 46.1 144 21.2 63 9.3 23 3.4 12 1.8 1 0.1 10 689
1948. 454 De fleste av frontkjemperne som omkom under krigen var meget unge, hele 18 pst. var under 20 år og 46 pst. mellom 20 og 24 bx. II. Sj of olk i ha adelsflåt en. Handelsflåtens samlede tap av befal og mannskap ph grunn av krigshandlinger i tiden 1. januar 1940 8. mai 1945 var 3 568 menn og 70 kvinner, tilsammen 3 638. Av disse omkom 18 som følge av krigshandlinger i land og 18 døde i japansk fangenskap. Resten døde som følge av krigsforlis eller andre krigshandlinger til sjøs. Dødsfallene fordelte seg slik på innenriks og utenriks fart i de enkelte krigsår: Tabell 7. Sjøfolk, omkommet ved krigshandlinger. 1940 1941 1942 1943 1944 1. jan. 8. mai I alt.......,........,,.. _ 1945 innenriks fart Menn....... 87 141 78 58 165 46 575 Kvinner.......... 17 24 1 7 11 0 60 Utenriks» Menn........ 654 701 1 073 449 48 68 2 993 Kvinner 5 4 1 10 I alt Menn '741 842 1 151 507 213 114 3 568 Kvinner........ 22 28 2 7 11 70 83 pst. av krigsdødsfallene inntraff under tjeneste på skip i utenriksfart og 17 pst. på skip i innenriksfart. Blant de omkonme sjøfolk i utenriksfarten i 1940 døde 297 i tiden 1. januar til og med 8. mai. I 1939 var det dessuten omkommet 90 sjøfolk og passasjerer ved torpedering av norske skip. Om disse siste har dog Byrået ikke nærmere opplysninger, og de er derfor ikke med i denne statistikk. Det kan nevnes at foruten de 3 003 norske sjøfolk i utenriksfart som er meldt omkommet ved krigsforlis eller andre krigshandlinger til sjøs eller i havn, er det også kommet melding om at ytterligere 1 324 norske sjøfolk var døde utlandet i 19401945 av andre årsaker som ikke skyldes krigshandlinger. 385 av disse omkom ved alminnelige forlis, drukning eller andre ulykker ombord, 148 ved ulykker i land, 37 begikk selvmord og 570 døde på grunn av sykdom. Blant de siste var i 95 tilfelle den oppgitte dødsårsak tuberkulose. De sjøfolk som omkom ved krigsforlis eller som følge av andre krigshandlinger tilhørte folgende aldersgrupper: 40 pst. av disse sjøfolkene var under 30 år, 39 pst. mellom 30 og 45 år og 21 pst. over 45 hr. En sammenlikning mellom aldersfordelingen fer de døde i innenriks og utenriksfart viser at det blant de sjøfolk som omkom i kystfarten var forholdsvis flere ganske unge under 20 hi cg eldre over 45 år enn blant dem som omkom i utenriksfart.
455 Nr. 1012. Tabell 8. Sjo olk omkommet ved krigshandlinger delt etter alder. Alder I innenriksfart I utenriksfart I alt Antall Pst. Antall Pst. Antall Pst. 1519 hr 57 2024» 2529» 97 84 3034»... 59 3539» 4044» 4549» 5059 e 77 52 65 77 6069»... 25 70 1...... Uoppg. alder.... 37 9.5 139 4.7 196 5.5 16.2 546 18.5 643 18.1 14.0 497 16.8 581 16.3 9.9 492 16.6 551 15.5 12.9 410 13.9 487 13.7 8.7 312 10.5 364 10.2 10.9 232 7.8 297 8.4 12.9 269 9.1 346 9.7 4.2 59 2.0 84 2.4 0.8 2 0.1 7 0.2 44 82 I alt 635 3 003 3 638 III. Motstandsbevegelsen. Under denne gruppen er tatt med aktive deltakere i motstandsbevegelsen som ble henrettet, skutt under trefninger, razziaer eller arrestasjoner, drept under flukt, omkom under fangetransport, og alle som &de i politisk fangenskap som folge av mishandling, sykdom eller selvmord. Til de politiske fanger er regnet de norske offiserer som ble arrestert i Norge under okkupasjonen og som omkom i fangenskap i Tyskland. Endelig har en tatt med i denne gruppen alle som omkom ph sjøen under flukt til England. Disse dødsfall fordelte seg slik ph de enkelte år: Tabell 9. Krigsdodsfall blant aktive dqtalcere, i motstandsbevegelsen og dødsfall blant politiske.fanger. I Norge Død i politisk fangensk. Andre dødsfall Omkommet År Hen under ret tede Jøder Under I politisk I alt Andre kampen. på hjemmefronten fangenskap I utlandet flukt til England 31940 Menn 4 Kvinner 1941 Menn 34 2 66 106 2Kvinner 2 71942 Menn 107 5 22 157 72 370 Kvinner.. 9 291 2 226 1943 Menn 82 20 30 209 113 12 466 Kvinner 1 2 19 3 1 96 1944 Menn 97 81 55 2 317 552 Kvinner 3 2 1 2 8 1945 Menn. 42 51 18 2 198 311 Kvinner 3 3 1Uoppg. Menn 15 16 døds:dr Kvinner... 1 1 9. april 1940 Menn.. 363 159 125 370 719 1 825 48. mai 1945 Kvinner. 3 3 5 240 11 266 Tils. 366 162 130 610 730 93 2 091
1948. 456 Alt i alt henrettet tyskerne 366 norske borgere, herav 3 kvinner. Hjemmefronten mistet 159 menn og 3 kvinner under trefninger, razziaer, sabotasjehandlinger, arrestasjoner o. likn. 130 døde i politiske fangeleire i Norge. Av disse siste ble 38 menn og 1 kvinne pint i hjel. 18 menn og 1 kvinne hengte seg i fengslet, 12 menn kastet seg ut av et vindu eller fra annet høyt sted og 12 drepte seg selv på annen måte. 43 døde av sykdom, herav 9 av difteritt, 5 av tuberkulose, 5 av lungebetennelse, 7 av kreft og 4 av hjertesykdommer. Tallet på norske politiske fanger som døde i utlandet i tyske fengsler og konsentrasjonsleire eller under transporten til eller fra disse var i alt 1 340, herav 1 089 menn og 251 kvinner. Av disse var 370 menn og 240 kvinner jøder. Hertil kommer en del Tysklandsfanger som døde i Norge like etter hjemkomsten, visstnok i mange tilfelle av sykdom som de hadde pådratt seg under fengselsoppholdet. Opplysning herom var imidlertid ikke gitt på den offisielle dødsmelding til Byrået, og de er ikke tatt med i denne statistikk, der som nevnt bare er fort fram til krigens avslutning 8. mai 1945. For de 1 340 politiske fanger som døde i utlandet har en bare fått rede på dødsårsaken for 291. Herav var 249 død av sykdom. 119 av disse er oppgitt å være død av en infeksjonssykdom, og blant dem 19 av flekktyfus, 17 av tyfoidfeber og 41 av tuberkulose. I 89 tilfelle var oppgitt lungebetennelse eller annen sykdom i åndedrettsorganene. For 1 049 Tysklandsfanger foreligger det ingen opplysning om dødsårsaken, men storparten av disse er sannsynligvis drept i gasskamrene eller omkommet på grunn av sult og mishandling. Folgende tabell viser aldersfordelingen for dem som falt i kampen på hjemmefronten eller døde i de politiske fengsler hjemme og ute. Tabell 10. Dock innen motstandsbevegelsen og i politisk fangenskap delt etter alder. Alder Henrettede og andre politiske dødsfall i Norge Dødsfall i fangenskap i utlandet Jøder Andre Omkommet under flukt til England I alt M. K. M. K. M. M. K. M. K. 014 år 1519 )> 12 2024 >> 121 3 2529» 155 3039 >> 170 4 4049» 103 1 5059 )> 53 2 6069 )> 17 70+ 2 Alder uoppg. 14 95 24 20 14 47 90 39 17 63 47 36 43 79 37 34 27 16 7 11 4 11 101 130 202 168 70 15 2 20 3 2 10 37 25 15 25 24 53 16 306 25 349 18 450 54 307 47 202 42 67 27 20 7 46 6 Tils. 647 11 370 240 719 11 89 4 1 825 26
457 Nr. 1012. Tabell 10 (forts.).relative tall. Henrettede og andre politiske dødsfall i Norge Dødsfall i fangen It Jøder skap i ut r Andre landet.1 Omkommet under flukt til England 014 år 8.2 1519 hr 2.0 5.7 1.7 10.9 2024 år 19.3 11.3 14.4 41.3 2529 år 24.1 9.4 18.5 27.2 Alder 3039 4049 år år 27.0 18.5 28.5 19.6 16.2 13.3 24.2 5059 6069 år år 8.5 19.5 10.3 2.6 10.2 2.1 704 luoppg. 0.3 3.9 0.3 I alt 100.0 100.0 100.0 100.0 I alt 2.4 3.4 16.2 18.0 24.7 17.4 12.0 4.6 1.3 100.0 Henrettelsene og de andre politiske dødsfall i Norge rammet vesentlig de ganske unge, idet 45 pst. var i alderen 1530 år. Det samme gjelder også for dem som omkom under flukt til England, hvor over halvparten var mellom 15 og 25 hr. Av dem som døde i fangenskap i Tyskland var det mange barn og gamle blant de omkomne jøder. Disse ble som bekjent deportert familievis. Således var 8 pst. under 15 hr og hele 33 pst. over 50 hr. Blant de andre fanger var omkring 1/3 mellom 20 og 30 år og halvparten var mellom 30 og 50 år. Det kan være av interesse h se til hvilke befolkningslag motstandsbevegelsens ofre hørte. Oppgavene om de dødes yrke er visstnok noe ufullstendige, særlig for Tysklandsfangenes vedkommende. Men tabellen nedenfor vil dog gi et visst inntrykk av forholdet. Tabell 11. Døde, innen motstandsbevegelsen og i p9litis1c fangenskap delt etter yrke. Yrker Gårdbrukere, skogeiere etc. Gårdsarb., skogsarlo., småbrukere Fiskere, sjømenn Arbeidere og formenn ved industri, håndverk, anlegg etc Sjåfører, brannmenn, politikonstabler, arb. ved jernbane, sporvei, telegraf, telefon etc Kjøpmenn, agenter, forretningsmenn, hotelleiere Handels, kontor og loankfunksj., lavere funksj. i off. tjeneste etc. Direktører, disponenter, ingeniører o. a. overordnede off. og priv. funksj... Advokater, leger, lærere, offiserer, journalister, kunstnere etc Studenter Skoleelever og barn under skolealderen} Husarbeid uten annen ang. Uoppgitt yrke Døde i alt 47 80 148 313 105 89 162 75 128 140 20 784 Henrettede 7 28 40 127 25 18 34 22 25 24 2 14 Herav Andre poli. tiske dødsfall i Norge 18 26 7 73 28 17 34 14 28 17' 29 Døde i utlandet i fangenskap og under flukt 22 26 101 113 52 54 94 39 75 32 67 17 741 I alt 2 091 366 292 1 433
1948. 458 Det bemerkes at oversikten foran ikke kan gi et bilde av de forskjellige yrkesgruppers innsats ph hjemmefronten. Tallet på døde innenfor hver gruppe måtte i tilfelle settes i forhold til tallet på levende innen den tilsvarende gruppe i befolkningen. Slike beregninger lar seg imidlertid dessverre ikke gjøre. For det forste er tallet døde med uoppgitt yrke alt for stort. Dessuten har vi ikke oppgaver over fordelingen av den norske hjemmehørende befolkning de forskjellige erverv i okkupasjonsårene. IV. Sivilbefolkningen ellers. Foruten krigsdødsfallene blant sjøfolk og innen gruppen Motstandsbevegelsen» som er omtalt foran, inntraff det også i krigsårene 1 779 dødsfall blant andre sivile på, grunn av krigsoperasjoner eller voldshandlinger fra tyskernes og nazistenes side. Av disse fant 36 sted i utlandet og resten her i landet. Tabell 12. Krigsdodsfall blant sivilbefolkningen. 9. april 31. des. 1940 1941 1942 1943 1944 1. jan. 8. mai 1945 I alt I Norge. Sivile drept under flyangrep eller andre krigshandl i land Krigshandlinger tilsjøs, herunder under fiske.. Ved eksplosjonsulykker (herunder sprengning av landminer) Skutt av tyskerne eller omkommet på annen måte. I alt i Norge I utlandet M. K. M. I K. M. K. M. K. M. K. M. 229 89 19 26 28 74 18 248 143 30 58 26 88 60 21 2 46 14 60 23 10 14 49 6 116 46 25 7 9 4 2 12 5 15 2 39 6 29 308 118 111 65 60 35 184 40 463 218 94 3 1 1 1 2 1 3 2 16 4 K. M. K. 30 626 311 8 283 133 6 205 59 3 106 20 47 1220 523 1 27 9 Tils Herav 2 med uoppgitt dødsår. 311 119 112 66 62 36 187 42 479 222 94 47 1247 532 Av de 937 sivile som omkom under krigshandlinger i land ble 185 drept under kampene i Norge i april mai 1940, og 752 omkom under flyangrep senere. Som det vil ses gikk flyangrepene på Norge verst ut over den norske sivilbefolkning i 1944. Da hadde vi blant annet flyangrepet på Laksevåg 4. oktober, da det omkom 193 personer, herav 74 barn under 15 år. Den 29. oktober samme år var det et flyangrep ph Bergen som kostet 40 norske livet, og endelig flyangrepet på Oslo Nyttårsaften 1944 hvor det omkom 77. I 1945 ble det drept 52 under flyangrepet på Valk) ved Tønsberg den 26. april. Under transport og fiske langs Norskekysten omkom i alt utenom sjøfolk
459 Nr 1012. 416 personer ved torpedering eller andre krigshandlinger mot laste og passasjerskip og fiskefartøyer. Herav var 78 fiskere. Eksplosjonsulykker av forskjellig art som skyldtes grov uaktsomhet fra tyskernes side eller sabotasjehandlinger, kostet 264 norske sivile livet. Av disse omkom 68 ved sprengning av landminer og granater, 32 ved sabotasjehandlinger fra hjemmefrontens side, 164 omkom ved andre eksplosjonsulykker, hvorav ulykkene i Filipstad i Oslo 19. desember 1943 og i Bergen 20. april 1944 var de mest omfattende. Ved Filipstadulykken døde 38 norske og ved ulykken i Bergen 94. De andre 126 sivile omkom på følgende måte: Menn Kvinner Tils. Skutt av tyske vaktposter (ikke politiske mord) Omkommet under borgervakt Omkommet under evakueringen av Finnmark okt. des 1944 Herav: Skutt eller brent inne Død under transporten Omkom under flukt Drept under frigjøringen 7.8. mai 1945 63 5 28 19 3 6 10 106 13 76 5 5 33 2 21 3 3 9 2 12 20 126 Følgende tabell viser hvorledes krigsdødsfallene innenfor denne gruppe av sivilbefolkningen fordelte seg på de enkelte aldersklasser. De 36 dødsfall som fant sted i utlandet er tatt med. Tabell 13. Krigsdodsfall blant sivilbefolkningen delt etter alder. Alder 014 1519 2024 2529 3039 4049 5059 6069, Uopp I alt år år år år år år år år '' r gitt Menn, 131 76 141 135 202 202 167 92 61 40 1 247 Kvinner 55 45 71 54 82 73 55 33 43 21 532 I alt.... 186 121 212 189 284 275 222 125 104 61 1 TN Pst. 10.8. 7.1 12.3 11.0 16.5 16.0 12.9 7.3 6.1 _ Blant de dødsfall som skyldtes krigen og okkupasjonen har en ment å burde ta med de nazister og angivere som ble likvidert av hjemmefrontens folk. Det var i alt 65, 63 menn og 2 kvinner. 20 av disse var i alderen 2029 år, 21 mellom 30 og 40 hr, 12 mellom 40 og 50 hr og 12 over 50 år. I forhold til størrelsen av den norske hjemmehørende befolkning, tapte Norge gjennomsnittlig i krigsårene 6.8 pr. 10 000 levende som en direkte folge av krigsoperasjoner og voldshandlinger fra okkupasjonsmaktens side. Særskilt for menn og kvinner var dødeligheten av disse årsaker henholdsvis 12.8 og 1.2 pr. 10 000. Hvilken rolle krigsdødsfallene spiller i de enkelte aldersklasser, vil ses av tabellen på neste side.
1948. 460 Tabell 14. Den gjennomsnittlige årlige dødelighet av krigshandlinger pr. 10 000 levende 9. april 19408. mai 1945. Alder Døde som folge av krigshandlinger pr. 10 000 levende Den totale dødelighet i krigsårene pr. 10 000 levende Krigsdødsfallene i pst. av den totale dødelighet Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner 014 år 1519» 2024» 2529» 3039» 4049» 5059» 6069» 70 år og over I alt 0.93 0.48 57.41 45.36 1.62 1.08 7.17 1.05 29.64 18.56 24.19 5.66 29.48 1.66 60.43 24.91 48.78 6.66 27.06 1.27 59.13 25.89 45.76 4.91 19.33 1.25 57.52 29.08 33.61 4.30 13.52 1.38 71.73 41.35 18.85 3.34 11.17 1.40 116.14 81.13 9.62 1.73 5.38 1.10 236.67 184.42 2.27 0.60 2.48 1.04 893.93 827.41 0.28 0.13 12.82 1.16 116.14 99.91 11.04 1.16 6.8 107.9 Hårdest rammet av krigen ble, som rimelig kan være, den mannlige befolkning i aldersklassene mellom 15 og 50 hr. Især var dødeligheten som følge av krigshandlinger stor mellom 20 og 40 hr. I 20års alderen skyldtes i disse årene nesten halvparten av alle dødsfall krigsoperasjoner og andre krigshandlinger, og i 30års alderen vel tredjeparten. Tabell 15. Krigsdødsfallene 91. 1940815 1945 delt på de enkelte fylker. Antall krigsdødsfall i Norge og utlandet Pr. 10 000 av den hjemmehørende befolkning Relative tall for fylkene. Dødeligheten i Riket = 100 448 Østfold 5.3 77 Akershus 654 4.7 69 Oslo 1 286 9.2 134 Hedmark 253 3.1 45 Opland 221 3.0 44 Buskerud 306 4.3 62 Vestfold 1 024 14.8 216 Telemark 380 6.0 88 AustAgder 353 9.6 141 VestAgder 273 6.3 92 Rogaland 659 7.0 103 Hordaland 772 8.7 128 Bergen 823 15.2 223 Sogn og Fjordane 174 3.7 51 Møre og Romsdal 488 5.7 83 SørTrøndelag 503 5.5 F.0 NordTrøndelag 122 2.4 35 Nordland 684 6.6 97 Troms 345 6.4 93 Finnmark 398 14.2 207 Uoppgitt bosted 96 Riket i alt 10 262 6.8 100
461 Nr. 1012. Etter de opplysninger som Byrået har mottatt var 5 405 av de døde som er tatt med i denne statistikk hjemmehørende i bygdene og 4 761 i byene. For 96 var bostedet i Norge uoppgitt. I forhold til folkemengden tapte byene forholdsvis langt flere enn bygdene, nemlig 11.4 pr. 10 000 av befolkningen mot bygdene 5.0 pr. 10000. Oversikten ph foregående side viser krigsdodsfallenes fordeling på de enkelte fylker: Det er befolkningen i fylkene langs kysten som har hatt de største tap, mens in nlandsfylkene er sloppet lettere fra det. Dette er ganske naturlig når en tenker på at omkring halvparten av dem som døde på grunn av krigshandlinger tilhørte vår handelsflåte eller marine, soin jo vesentlig rekrutteres fra kystdistriktene. De fleste krigsdødsfall i forhold til folkemengden falt på Bergen, dernest kommer Vestfold, Finnmark, AustAgder og Oslo. Over gjennomsnittet for hele landet lå også Hordaland og Rogaland. Statistical survey of "war deaths" among the Norwegian Population 19401945. These statistics cover all deaths among Norwegian citizens during the period April 9. 1940 May 8. 1945, directly caused by war operations in Norway and abroad and including losses of the "underground" movement. The statistics are based upon official military records, reports from health officers and other Norwegian or German authorities and the register of political prisoners compiled by the Department for Social Affairs. The total number of "war deaths" amounts to 10 262, 9 379 men and 883 women. 2 000 or 19.5 % occurred among the Norwegian military forces, 3 638' or 35.5 % among merchant seamen, 2 091 or 20.4 % among active members of the "underground" movement or political prisoners, 1 779 or 17.3 % among other civilians. 689 or 6.7 % were Norwegian nazis fighting with the German forces and 65 or 0.6 % Quislings and informers liquidated by the "underground". (Table 1.) Of the 2 000 deaths among the Norwegian military forces, 85 % were killed in action. 853 were killed during the attack on Norway in 1940, 1 123 under allied command and 24 during the liberation in 1945. 765 belonged to the Army, 923 to the Navy and 312 to the Air Force. (Table 24.) 3 638 officers and crews of merchant vessels were killed, of whom 70 were women. 83 % of the deaths occurred in foreign waters, 17 % in home waters. (Table 7 and 8.) Of the 2 091 deaths among active members of the "underground" and political prisoners, 1 825 were men and 266 women. 363 men and 3 women were executed in Norway by the Germans, 159 men and 3 women were killed in fight, raids, sabotage actions, arrests etc., 89 men and 4 women were lost during attempted flight to England, 125 men and 5 women died in political prisons in Norway and 1 089 men and 251 women in concentration camps in Germany of these 370 men and 240 women were Jews. The data concerning the Jews are very incomplete, but they were presumably killed in gaschambers in 1942 and 1943. (Table 911.) 1 779 other civilians were killed, 36 abroad and 1 743 in Norway of these 1 220 were men and 523 women. These deaths were due to various causes such as airraids, mine and ammunition explosions, or shot without political reason by sentries etc. (Table 1113.) The average rate of war deaths" in relation to the total resident population of Norway was 12.8 pr. 10 000 for men and 1.2 pr. 10 000 for women. Among males belonging to the agegroups 2029 years, 46 to 49 % of all deaths during these 5 years were due to war actions or German outrages. (Table 14.) Of whom 279 were lost during the period Jan. 1. April 8. 1940.
1948. 462 Den norske befolkningsstatistikk. En historisk oversikt. 1 Av byråsjef Kåre Ofstad. V. Folketellingene. Den første folketelling i Norge ble holdt i 1769. De tidligere tellinger som en har kjennskap til, nemlig tellingen i årene 16641666 og tellingen i 1701, omfatter bare menn. Disse mantall har gjort det mulig å beregne det totale folketall i de nevnte år. Det kan derfor være av interesse at det blir gjort nærmere rede for dem før de egentlige folketellinger blir behandlet. Manntallet for årene 16641666 ble tatt opp etter kongelig befaling i brev av 20. september 1663 og 30. oktober 1665. I det første brevet er det gitt beskjed om at manntallet skal omfatte alle menn som er 12 år og derover. I det andre brevet ble befalingen innskjerpet samtidig som det ble bestemt at det også skulle tas opp fortegnelse over menn under 12 år. Oppgavene ble samlet inn av prestene og fogdene og levert til den kongelige kommissær Titus Biilche som hadde gitt nærmere instrukser om hvorledes listene skulle innrettes. Mantallet omfattet etter all sannsynlighet ikke landets nordligste fylke, Finnmark, og heller ikke byene. En har heller ikke funnet noen liste for Fron prestegjeld i Gudbrandsdalen. Listene inneholder soin regel opplysninger om hver enkelt persons navn og alder. Det finnes også tilløp til en yrkesgruppering da det skjelnes mellom gårdbrukere, gårdbrukersønner, tjenere ved gårdsbruk, husmenn og husmannssønner. Det er tidligere nevnt at tellingen ikke omfattet kvinner, men dette er ikke helt riktig fordi kvinner som drev gårdsbruk er tatt med. Listene er imidlertid ikke satt opp på en ensartet måte, og som rimelig kan være inneholder de mange unøyaktige eller helt gale opplysninger. Materialet er bearbeidd av T. H. Aschehoug 2 og Lars Larssen (Havstad) 3. Disse forfatteres beregninger av den totale folkemengde er kommentert av Tallak Lindstøl4 som kom til det resultat at Norge omkring 1665 hadde et folketall på ca. 440000. Manntallet av 1701 ble tatt opp eiter kongelig resolusjon datert 26. juli samme år. Tellingen foregikk dels i september 1701 og dels i mars og april 1702. Heller ikke denne gang fant en det nødvendig å ta med kvinnene. Dessuten 1 Fortsettelse av de to tidligere oversiktene av byråsjef dr. Julie E. Backer i Statistiske Meddelelser 1947, side 190204 og side 398421. Den forste oversikten omfattet: I. Statistikken over ekteskap, fodsier og dødsfall og II. Statistikken over utvandring og innvandring Den andre oversikten omfattet: III. Statistikk over helse og mcdisinalforhold og IV. Rekruteringss t atistikk. 2 ((0m Norges Folkemængde i Aarene 1664 til 1666» i Norsk Tidsskrift for Videnskab og Litteratur. Christiania 18'48. 3 Mandtallet i Norge 1664 ] 666 benyttet til Fremstilling af Aldersforholdene. Christiania 1875. 4 Mandtallet i Norge 1701, Kristiania 1887, s. 2122.
463 Nr. 1012. ble gutter under 1 år holdt utenfor. Det ser ikke ut til at det har vært holdt telling i byene, og for landdistriktene mangler en lister for hele Østlandet og Agder med unntak av Nedenes leh og Rygge prestegjeld og likedan listene for Jostedal prestegjeld, Stjør og Verdal fogderi og hele Finnmark amt (fylke). Listene ble satt opp av prestene, fogdene og sorenskriverne og er mere ensartet og nøyaktig ført enn listene fra 16641666. Det gis opplysning om navn og nesten alltid om alder. Det var særskilte rubrikker på listene for hovedpersoner, sønner og tjenere. For dem som drev jordbruk er det oppgitt om de var selveiere, leilendinger eller bygslere. finner også oppgitt andre yrker som f. eks. embetsmann, lensmann, kirkesanger osv. Dessuten finnes det opplysninger om biyrke. Yrkesoppgavene er dessverre ikke ens for alle lister og har derfor fra et statistisk synspunkt nokså liten verdi. Liksom i 1660årene er noen kvinner kommet med i manntallet, nemlig eakene. Det bør også nevnes at manntallet gir opplysning om tallet på mannlige finner. Tallak Lindstøl har gjort utførlig rede for tellingen og har bearbeidd materialet statistisk i sin avhandling «Mandtallet i Norge 1701» utgitt i Kristiania 1887. Etter Lindstøls beregning var folketallet i hele landet i 1701 ca. 504 000. Den første fullstendige folketelling i Norge ble som nevnt holdt i 1769, nærmere bestemt den 15. august dette år. Tellingen foregikk på den måten at Rentekammeret (Finansdepartementet) sendte ut skjemaer med tabeller som ble fylt ut av magistraten eller byfogden i kjøpstedene og av sognepresten i landdistriktene. For hvert stift (bispedømme) ble det satt opp sammendragstabeller for kjøpstedene av stiftsbefalingsmanr.en og for landdistriktene av biskopen. Rentekammerets brev til stiftsbefalingsmannen og til biskopen i Akershus stift og de skjemaer som ble brukt ved tellingen er trykt i «Bidrag til en norsk Befolkningsstatistik», Kristiania 1882, side 226228. Tellingen omfattet den hjemmehøreṉde folkemengde i landet unntatt vervede militære. For hvert sogn og hver kjøpstad ble det gitt opplysninger om folkemengden og fordelingen av denne på kjønn, aldersgrupper og levevei. Dessuten ble det gitt særskilte oppgaver over ugifte fordelt på kjønn og aldersgrupper. Skjemaet inneholdt i alt 7 aldersgrupper hvorav de 6 første hver omfattet 8 år mens den siste omfattet alle på 48 hr og over. Hver aldersgruppe var delt etter kjønn. Fordelingen på «Stænder)) eller levevei omfattet hele befolkningen. Det var i alt satt opp 7 klasser på skjemaet. Den første av disse omfattet rangspersoner m. v. «med deres Hustruer og hos sig havende Born». I siste klasse kom «HospitalsLemmer samt andre vanføre, gebreklige og afsindige Persohnen. Tidspunktet 15. august var ikke heldig valgt, da mange menn var fraværende til sjøs på denne tiden av året. Fraværende sjøfolk skulle føres opp i tabellene, men det var sikkert ikke mulig å få med alle. En annen uheldig omstendighet var at det få år i forveien var pålagt en skatt. Mange var derfor redde for at folketellingen var et ledd i planleggingen av en ny. Den hjemmehørende folkemengde var etter tellingen 723 618. Tallet på
1948. 464 vervede militære, som ikke ble omfattet av tellingen, er anslått til ca. 4 000. Det totale folketall var altså ca. 727 600. Resultatene av tellingen er offentliggjört i «Materalien zur Statistik der Dänischen Staaten», Zweiter Band, Flensburg und Leipzig, 1786, med tilhørende tabeller i «StatistischTabellarische Uebersicht der VolksMenge in den Königlich Dänischen Staaten», Flensburg und Leipzig 1787 og i Heinze: «Sammlungen zur Geschichte und Statswissenschaft», Erster Band, Göttingen 1789. C. Henriksen Pram har gjort bruk av resultatene i sin avhandling «Om Befolkningen i Skandinavien og dens Tilvæxt i Tidsløbet 17691800» trykt i Det skandinaviske Litteraturselskabs Skrifter, Kjobenhavn 1808. Noen av resultatene er også, gjengitt og kommentert i «Tableau des Etats Danois» av JeanPierre Catteau, tome second, Paris, An. X. 1802 og i «Udførlig Vejledning til det Danske Monarkies Statistik» av Frederik Thaarup, 4 de Deel, Kjobenhavn, 1815. En ny folketelling ble holdt 32 år etter den første, nemlig i 1801. Denne telling innledet en nesten regelmessig serie av folketellinger fram til våre dager. Den neste telling ble holdt i 1815 og så fulgte tellinger hvert 10. år til og med 1875. Av hensyn til intrnasjonale sammenlikninger ble den følgende foretatt i 1890, hvoretter det igjen ble holdt tellinger hvert 10. år til og med 1930. På grunn av krigen ble den planlagte telling i 1940 utsatt til 1946. Når en regner tellingen i 1769 som den første, blir tellingen i 1946 den 15. i rekken av landets folketellinger. Tellingen i 1801 ble holdt søndag den 1. februar. Den ble i kjøpstedene ledet av magistratene og foretatt av rodemestrene som gikk fra hus til hus og fylte ut listene etter de opplysninger de fikk av husfaren. På landet ble arbeidet utført av sogneprestene som fikk hjelp av kirkesangeren i sognet og av skolelærerne. Prestene hadde tillatelse til fra prekestolen å innkalle til å møte på tellingsdagen eller en av de følgende søndager, husfedrene fra de forskjellige bosteder for å få de nødvendige opplysninger om husstandens medlemmer av dem. Før listene ble sendt inn til Rentekammeret, skulle de gjennomgås og eventuelt rettes av magistraten og stiftamtmannen for kjøpstedenes vedkommende og av vedkommende prost og amtmann samt stiftamtmannen og biskopen for landdistriktene. Tellingen omfattet hele den hjemmehørende folkemengde, altså også militære. Mens tell:ngen i 1769 ikke ga opplysninger om de enkelte personer, var tellingen derine gang nominativ, dvs. at hver persons navn ble ført opp på listene. Listene inneholdt ellers opplysninger om antall familier og hver persons stilling i familien, alder, ekteskapelig stilling og levevei. For gifte og før gifte skulle det oppgis hvor ofte de hadde welt i ekte eller enkestand (f. eks. gift annen gang, enkemann etter første ekteskap osv.) Reskript av 28. november 1800 som ga bestemmelser om tellingen, og de skjemaer som ble brukt, finnes i Wessel Berg: Kongelige Rescripter, Resolutioner, og CollegialBreve, 4. Bind, Christiania 1845, s. 273 flg. Skjemaet for byene er dessuten trykt i den tidligere nevnte publikasjon «Bidrag til en
465 Nr. 1012. norsk Befolkningsstatistik». Resultatene er offentliggjort i de nevnte avhandlinger av Pram og Thaarup, i «Den Norske Rigstidende» 1815 No. 29 Tillæg, jfr. 1816 No. 49, i «Budstikken», 7de Aargang, No. 1222 (1826) og i «Tabeller vedkommende Folketællingene i Aarene 1801 og 1825» (Christiania 1874). Den tredje folketelling ble holdt 30. april 1815. Framgangsmåten var den samme som i 1801 bortsett fra at sogneprestene dennegang også fikk hjelp av lensmennene. De som sto for tellingen skulle sørge for at eventuelle feil eller mangler ble rettet. Listene ble også gjennomgått av Regjeringens 4de Departement og i tilfelle returnert for rettelse. Tellingen var ikke nominativ. For hver kjøpstad og hvert sogn ble det innhentet opplysninger om den totale hjemmehørende folkemengde, antallet av ekteskap og folkemengdens fordeling på kjønn og aldersgrupper. Dessuten skulle alle unntatt husmødre og hjemmeværende barn fordeles etter levevei. Reskriptet av 7. mars 1815 angående tellingen og det skjema som ble brukt i landdistriktene er trykt i «Den Norske Rigstidende» for 1815 No. 19. (Reskriptet finnes også i lovsamlingen). Resultatene er offentliggjort i samme blad, årgang 1816 No. 49. Tellingen i 1825 ble foretatt ved kirkeårets begynnelse, første søndag i advent, den 27. november. Den ble utført på samme måte som tellingen i 1815. Det ble også innhentet de samme opplysninger, men disse skulle denne gang gis for hvert husnummer i byene og hver gård på landet. Dessuten skulle tallet på husholdningene oppgis. Den kongelige resolusjon av 11. oktober 1825 om tellingen finnes i lovsamlingen. Skjemaene er trykt som bilag til «Bidrag til en norsk Befolkningsstatistik». Resultatene er offentliggjort i «Budstikken», 7de Aargang No. 5672 (1826). I samme blad No. 8089 (1827) finner en også en avhandling av professor dr. Frederik Holst «Om Folketællingen i Norge i Aaret 1825» med 4 tabeller. Holst opplyser at Stortinget ikke gikk med på et forslag om på statens bekostning å trykke de tabeller som var utarbeidd av Finants, Handels og Told Departementets Tabelkontor, dels fordi de beregnede utgifter (300 à.400.spd.) ansås for høye og dels fordi de oppgaver som var trykt i «Budstikken» ble antatt å være tilstrekkelige. I den tidligere nevnte publikasjon «Tabeller vedkommende Folketællingerne i Aarene 1801 og 1825» som ble utgitt i 1874, er det trykt 2 tabeller fore 1825. Tellingen i 1835 ble også foretatt første søndag i advent som falt på den 29. november. Den ble utført på omtrent samme måte som den foregående. I den kongelige resolusjon av 10. august 1835 om tellingen (i lovsamlingen) nevnes det at kapellanene skulle hjelpe sogneprestene på landet, men det står ingen ting om at sogneprestene, som ved de tidligere tellinger, hadde tillatelse til å innkalle husfedrene for å gi opplysninger. På skjemaene skulle det for hvert hus i byene og hver gård på landet gis oppgaver over antall husholdninger og over personene på bostedet fordelt etter alder, kjønn, ekteskapelig stilling og levevei (unntatt for husmødre og hjemme
948. 466 værende barn.) Dessuten skulle det gis oppgaver over blinde, døvstumme, sinnsyke og åndssvake. I tillegg til de befolkningsstatistiske data ble det innhentet opplysninger om husdyrholdet, utsæden av korn og poteter og den antatte normale foldighet. Skjemaene er trykt i «Bidrag til en norsk Befolkningsstatistik» og resultatene i «Statistiske Tabeller for Kongeriket Norge», Første og Anden Række, Christiania 1838 og 1839. I Første Række finner en også gjengitt den kongelige resolusjon og de regler som var satt opp for gjennomføringen av tellingen. Den neste telling ble holdt 31. desember 1845. I 1839 var det bestemt at de oppgaver som geistligheten utarbeidde over ektevigde, fødte og døde skulle referere seg til det borgerlige år i stedet for som tidligere til kirkeåret. Av hensyn til beregninger over folketallets vekst var det derfor praktisk å gå over til holde folketellingene ved utgangen av det borgerlige år. Tellingen ble utført på samme måte som den foregående. Med hensyn til de oppgaver som ble innhentet var det gjort den endring at fordelingen etter levevei skulle omfatte alle personer. Husmødre og hjemmeværende barn skulle føres i særskilte grupper uten hensyn til forsørgeren syrke. Skjemaene inneholdt nye spørsmål om fattige, spedalske, samer (finner, lapper) og kvener. Som ved forrige telling skulle det gis opplysninger om husdyrhold, utsæd og foldighet. Den kongelige resolusjon av 16. juli 1845 finnes i lovsamlingen, skjemaene i «Bidrag til en norsk Befolkningsstatistik» og resultatene i «Statistiske Tabeller for Kongeriket Norge», Ottende Række, Christiania 1847. Ved tellingen den 31. desember 1855 ble det gjort en forandring med hensyn til innsamlingen av oppgavene i landdistriktene. Sognepresten og kapellanen ledet arbeidet, men selve tellingen ble foretatt av lensmannen og skolelærerne, som fikk godtgjørelse for skyss og diett. Av vesentlige forandringer på skjemaet kan nevnes at fordelingen etter levevei skulle foretas på den måten at det for hver gruppe skulle gis særskilte oppgaver over hovedpersoner og familie. En fikk derved hele folkemengden fordelt etter den næring som de direkte eller indirekte var knyttet til. Oppgavene over fattige og spedalske ble sløyfet, da de kunne skaffes på annen måte. Jordbruksspørsmålene var som for. Den kongelige resolusjon av 15. oktober 1855 om tellingen finnes i lovsamlingen. Det foredrag som ligger til grunn for resolusjonen er tatt ink i Departementstidende 1855, s. 737747. Skjemaene er trykt i «Bidrag til en norsk Befolkningsstatistik» og resultatene i «Statistiske Tabeller for Kongeriket Norge», Sextende Række, Christiania 1857. Ved tellingen 31. desember 1865 kom selvtellingssystemet for første gang i bruk i byene. Skjemaene ble delt ut og samlet inn av rodemestrene, men utfyllingen skulle besørges av huseierne. Denne telling var liksom tellingen i 1801 nominativ. Det har også welt tilfelle med alle de senere tellinger. Foruten tallet på husholdninger skulle det for hver person gis opplysninger om navn, stilling i familien, alder, kjønn, ekte
467 Nr. 101. skapelig stilling, levevei, rase (for å M opplysninger om samer og kvener), fødested og trosbekjennelse. De to siste spørsmål var nye. Som tidligere skulle det opplyses om vedkommende var blind, døvstum, sinnssyk eller åndssvak. Jordbruksspørsmålene var som før. Kongelig resolusjon av 11. oktober 1865 om tellingen finnes i lovsamlingen. Indredepartementets innstilling angående tellingen og de rundskriv og skjemaer som ble sendt ut er sammen med resultatene trykt i «Resultaterne af Folketællingen i Norge i januar 1866)), Christiania 18681869. (Tellingen ble foretatt i begynnelsen av januar 1876, men omfattet folkemengden pr. 31. desember 1875 kl. 24.) Tellingen 31. desember 1875 ble i landdistriktene ledet av lensmannen og sognepresten. Som tellere fungerte skolelærerne og andre som lederne fant skikket til arbeidet. I byene ble tellingen ledet av magistraten og utført av fattigvesenets rodemestre eller andre som magistraten fant skikket. Huseierne og husbestyrerne ble, som ved forrige telling, anmodet om selv å fylle ut listene. I flere byer ble innsamlingen av oppgavene belt eller delvis utført av frivillige (ulønte) tellere. Mens de tidligere folketellinger bare hadde omfattet den hjemmehørende folkemengde (personer som var bosatt i riket), ble skjemaene denne gang innrettet slik at man fikk opplysninger både om den tilstedeværende og den hjemmehørende folkemengde. For å få med alle som var til stede i riket ved tellingen, ble det samtidig med tellingen i land foretatt telling ombord i norske og fremmede skip som lå i norsk havn eller var på vei til norsk havn. Denne ble besørget av tollvesenets funksjonærer. Da tellingen også skulle omfatte den hjemmehørende folkemengde, og man ikke var sikker på at alle sjøfolk i utenriks fart ville bli tatt med på sine hjemsteder som fraværende, ble det dessuten foretatt telling av sjøfolk ombord i norske skip som ved tellingstiden lå i eller var på vei til fremmede havner. Denne telling ble foretatt av norske og svenske konsulater i utlandet. På tellingsskjemaene skulle først oppføres a) tilstedeværende og deretter b) fraværende. For dem som bare var midlertidig tilstede ved tellingen skulle det vanlige bosted oppgis og for alle fraværende, det antatte oppholdssted. Som ny oppgave på skjemaet var tatt inn et spørsmål om statsborgerskap. Utførlige opplysninger om forberedelsene til tellingen, innsamlingen av materialet, rundskriv, skjemaer osv. finnes i «Bidrag til en norsk Befolkningsstatistik», Kristiania 1882. I samme publikasjon har A. N. Kiær gitt en meget inngående analyse av resultatene. Tabellene er trykt i «Resultaterne af Folketællingen i Norge 1. januar 1876» i 3 hefter. Disse publikasjoner er utgitt av Statistisk Sentralbyrå, som ble opprettet 1. juli 1876. Tabellen over folke, mengden i herreder, byer, prestegjeld m. v. og over fordelingen etter alder, kjønn og ekteskapelig stilling er utarbeidd både på grunnlag av den hjemmehørende og den tilstedeværende befolkning, mens tabellene over fordelingen etter levevei m. v. bygger på den tilstedeværende folkemengde.
1948. 468 Som tidligere nevnt ble det ikke holdt noen alminnelig folketelling i 1885. En rekke land hadde besluttet å holde telling i eller omkring året 1890 og Byrået fant det derfor riktig å gå over til å foreta tellinger i de år som endte på O. Det ble imidlertid ved utgangen av 1885 holdt kommunale tellinger i alle byer. Lokale tellinger i byene (unntatt en) var også blitt holdt i 1870. Tellingen den 31. desember 1890 (eller 1. januar 1891) ble i det store og hele ordnet på samme måte som den foregående. Den omfattet alle tilstedeværende personer med særskilte opplysninger om dem som bare var midlertidig til stede på tellingsstedet, og dessuten alle midlertidig fraværende. Det ble foretatt telling ombord i alle skip i Norge og i alle norske skip i utlandet. I landdistriktene ble tellingen ledet av et tellingsstyre i hvert herred med sognepresten som formann og som andre medlemmer lensmannen og herredsstyrets ordfører. Tidligere hadde prestegjeldene vært tellingsdistrikter. Hvert herred var igjen delt i tellingskretser med en teller i hver krets. I byene var framgangsmåten den samme som i 1875. Med hensyn til skjemaene ble det denne gang brukt et skjema for hver person (personsedler) i stedet for huslister. Personoppgavene ble utvidd med et nytt spørsmål om ektefellers innbyrdes slektskapsforhold. I kommuner med samisk eller kvensk befolkning ble det i tillegg til det tidligere spør smålom rase spurt om hvilket språk familien brukte. I byene skulle for hvert hus oppgis antall leiligheter og for hver leilighet antall værelser og kjøkken. Oppgavene over husdyrhold, utsæd m. v. var ganske detaljerte. Resultatene og alle opplysninger angående tellingen er offentliggjort av Statistisk Sentralbyrå i 6 hefter med titelen «Folketællingen i Kongeriget Norge 1. januar 1891#. Det siste hefte som utkom i 1898, inneholder bl. a. en oversikt over de viktigste resultater. Ved den følgende telling som ble holdt 3. desember 1900 ble materialet innsamlet på samme måte som i 1890. Av hensyn til en ny besarbeidelsesmåte gikk man igjen over til å bruke huslister i stedet for personsedler. Personoppgavene var de samme som i 1890 med det unntak at spørsmålet om ektefellers innbyrdes slektskapsforhold ble sløyfet. Spørsmålene om boligforholdene var noe fyldigere enn ved siste telling. Det ble også ved denne folketelling samlet inn jordbruksoppgaver. Den nye måten å bearbeide materialet på besto i at en for første gang brukte hullkortmetoden. Denne metoden var tidligere innført i U.S.A. og enkelte andre land. Ved hjelp av stansemaskiner, gam dengang var meget primitive, ble de forskjellige opplysninger stanset inn på kort for hver enkelt person, hvoretter kortene ble sortert og tellet av elektriske sorterings og tellemaskiner. Byrået har offentliggjort resultatene og gitt alle opplysninger om tellingen i «Folketællingen i Kongeriget Norge 3. desember 1900». Det syvende og siste hefte inneholder en hovedoversikt og ble utgitt i 1906. Ved tellingen den 1. desember 1910 besto tellingsstyret i herredene av ord
469 Nr. 1012. føreren og to eller flere av herredsstyrets medlemmer. I byene ble tellingen som tidligere ledet av magistraten. Det ble foretatt telling ombord på norske og fremmede skip som på tellingstiden lå i norsk havn eller seilte i norske farvann, men tellingen av sjøfolk ombord på norske skip i fremmede havner ble sløyfet. På skjemaene ble det stilt et nytt spørsmål om arbeidsledighet, men materialet ble ikke bearbeidd. Det ble også innhentet opplysninger om hjemvendte norskamerikanere. (Når de flyttet ut, når de kom tilbake m. v.) Spørsmålene om boligforholdene ble ytterligere utvidd, bl. a. ble det i byene innhentet opplysninger om husleien. Siden 1835 hadde folketellingsskjemaene inneholdt spørsmål om jordbruksforhold. Disse ble nå sløyfet da den første særskilte alminnelige jordbrukstelling var blitt holdt i 1907. Derimot ble det samtidig med denne folketelling innsamlet oppgaver til Håndverkstellingen av 1910. Samtidig med bearbeidelsen av folketellingsoppgavene og ved hjelp av disse ble det utarbeidd en skattestatistikk. Også denne gang ble det brukt elektriske maskiner ved bearbeidelsen, men maskinene var av en nyere type enn de som ble brukt ved tellingen i 1900. Statistisk Sentralbyrå har utgitt <(Folketellingen i Norge 1. desember 1910» i 7 hefter. Det siste, som kom i 1916, inneholder en hovedoversikt over resultatene og opplysninger om framgangsmåten, skjemaer, rundskriv m. m. Folketellingen den 1. desember 1920 er den største statistiske undersøkelse som er foretatt i Norge. Den ble i forste hånd planlagt av byråsjef Jønsberg, som også trakk opp linjene for bearbeidelsen og ledet denne. Med hensyn til administrasjonen av tellingen ble det gjort den forandring at sognepresten ble tatt med i tellingsstyret i herredene. Dette ble vesentlig gjort fordi man ønsket noe mer lokal kontroll enn tidligere. Siden 1910 var det opprettet folkeregistrer i en rekke byer og i omtrent alle disse byer ble det folkeregisteret som ordnet tellingen i stedet for magistraten. I 1900 og 1910 ble det brukt tellingslister for hver husholdning da dette er mest praktisk når opplysningene skal føres over på hullkort. I 1920 gikk man tilbake til systemet fra 1890 med personsedler som ble sortert og tellet med hånden. Dette ble gjort dels av den grunn at utgiftene til maskinleie og hullkort stilte seg uforholdsmessig høye i 1920 da tellingen ble planlagt, og dels fordi det var blitt nødvendig å revidere yrkesgrupperingen. Denne revisjon var det lettere å foreta når en hadde personsedler. Av forandringer ph skjemaet kan nevnes at det ble rettet spørsmål til gifte kvinner om ekteskapsår og barnetall. Spørsmålet om hovedyrket ble oppstykket for å få nøyaktigere opplysninger, og et særskilt spørsmål om biyrke ble tilføyd i samsvar med det som var gjort i en rekke andre land. Spørsmålet om blindhet, døvstumhet, sinnssykdom og åndssvakhet ble utvidd til også å omfatte legemlig vanføre, og det ble spurt om i hvilken alder blindheten, døvheten osv. framtrådte. Av hensyn til en eventuell alminnelig pensjonsordning
1948. 470 ble det også tatt inn et spørsmål om hel eller delvis arbeidsudyktighet i forbindelse med disse oppgaver. Spørsmålet om arbeidsledighet, som var tatt opp i 1910, ble sløyfet. Boligspørsmålene var meget omfattende. I byene ble det brukt 2 boligskjemaer, ett for hver leilighet og ett særskilt for hvert hus, men i bygdene ble det bare brukt ett boligskjema for hvert bosted. Resultatene av tellingen er offentliggjort i Statistisk Sentralbyrås verk «Folketellingen i Norge 1. desember 1920,» utgitt i tretten hefter på tilsammen ca. 2800 sider. Hvert hefte unntatt heftene 911 inneholder både tabeller og en tekstlig analyse av resultatene. De nye oppgaver over ekteskapsår og barnetall for gifte kvinner danner grunnlaget for den utførlige statistiske oversikt over barnetallet i norske ekteskap i 6. hefte. Helt siden 1865 var det blitt hentet enkelte oppgaver over bebodde hus og boligforhold i Norge, men først ved denne telling ble det foretatt en detaljert boligundersøkelse for hele landet. Boligstatistikken er trykt i hefte 7 og 8. For å supplere boligstatistikken for bygdene ble det samlet inn en del opplysninger om bygningstyper på landsbygden fra de enkelte ordførere. Dette materialet har Gunnar Jahn behandlet i sin bok «Byggeskikker på den norske landsbygd» som er utgitt som hefte 12. Analysen av talloppgavene i heftene 911 som gjelder yrkesfordelingen, er gitt i 13. hefte som utkom i 1925. I dette siste hefte finnes også opplysninger om tellingens organisasjon og bearbeidelsen av materialet og dessuten rundskriv, skjemaer osv. Ved denne og de følgende tellinger er den hjemmehørende folkemengde lagt til grunn ved bearbeidelsen. Tellingen den 1. desember 1930 ble administrert på samme måte som 1920 tellingen bortsett fra at tellingen i byene ble ledet av borgermesteren eller ordføreren. (Magistratembedene ble opphevd i 1922). Det ble brukt lister for hvert bosted i bygdene og for hver leilighet i byene, da man igjen gikk over til maskinell behandling av materialet. Følgende nye spørsmål ble tatt opp ved denne 1. Oppgave over formue, inntekt og skatteklasse etter skattelikningen 1930/31. 2. Oppgave over dem som var arbeidsledige på tellingsdagen og hvor mange uker vedkommende hadde vært ledig i 1930. 3. For en rekke kommuner omkring Oslo ble det føyd til et ekstra spørsmål om vedkommende hadde sitt daglige arbeid i Oslo. Hensikten med dette var å få en oversikt over den «Oslobefolkning» som bor utenfor byen. På den annen side ble flere av spørsmålene fra 1920 sløyfet eller forenklet: 1. Spørsmålet om lyter ble forenklet ved at det ikke skulle gis opplysninger om vanføre eller arbeidsudyktige. Heller ikke ble det spurt om når vedkommende lyte (blindhet, døvstumhet osv.) var framtrådt. 2. Opplysningene om hjemvendte norskamerikanere, som ble innhentet i 1910 og 1920, ble sløyfet. 3. Boligoppgavene, som var blitt betydelig utvidd i 1920, ble foi enklet bl. a. ved at man sløyfet husleieoppgavene.
471 Nr. 1012. Resultatene er offentliggjort av Byrået i 10 hefter med titelen «Folketellingen i Norge 1. desember 1930)>. Det siste hefte som kom i 1935 inneholder boligstatistikken. Denne ble på grunn av nedsatte bevilgninger ikke så inngående bearbeidd som i 1920. I samme hefte finner en opplysninger om framgangsmåten ved tellingen og avtrykk av rundskriv og skjemaer. Etter vanlig praksis skulle den neste folketelling vært holdt i desember 1940. Byrået hadde også før krigsutbruddet gjort en del forarbeider til denne telling, men forholdene gjorde at den måtte utsettes. Heller ikke senere under okkupasjonen var det mulig eller ønskelig å foreta en folketelling. Det ble etter krigen overveid om en kanskje burde vente med tellingen til det internasjonale folketellingsår 1950, iren da det var et sterkt behov for de opplysninger en folketelling kan gi, ble det besluttet å holde telling den 3. desember 1946. Tellingen ble organisert omtrent på samme måte som i 1930. I landdistriktene besto tellingsstyret av ordføreren og 3 av herredsstyrets medlemmer. I byene ble tellingen ledet av ordføreren eller. den han ga fullmakt til det. Som regel overlot ordføreren arbeidet til folkeregisteret. Personer ombord på skip i norske havner eller norske farvann ble tellet av tollvesenets funksjonærer. Både i byene og landdistriktene ble det brukt lønte tellere. Etter at tellingen i en kommune var avsluttet, ble materialet sendt til kommunens folkeregister som i henhold til den nye lov om folkeregister av 15. november 1946 skulle bruke dette til å opprette et fullstendig folkeregister for kommunen eller til å revidere det gamle. Materialet ble deretter sendt Statistisk Sentralbyrå. Noen av personoppgavene på skjemaet fra 1930 ble sløyfet, nemlig spørsmålet om arbeidsledighet, lyter (blind, døvstum, åndssvak, sinnssyk), inntekt, formue og skatteklasse, avstamning og språk (for samer og kvener) og arbeidssted (for voksne personer i Oslo omegn). Av disse var spørsmålet om arbeidsledighet ikke aktuelt på tellingstidspunktet. De andre ble sløyfet vesentlig for å spare tid. Nye spørsmål som ble tatt inn gjaldt yrket ved utgangen av 1939 (for dem som dengang var over 15 år) og om vedkommende var flyttet til kommunen etter 1. januar 1940. Den første opplysningen var ment å skulle danne grunnlaget for en analyse av de forskyvninger som var skjedd i yrkesfordelingen siden det siste førkrigsår. Pen siste ble tatt med av hensyn til folkeregistrene og for å få belyst aktuelle folkeomflytningsproblemer. På boligoppgavene for bygdene ble det spurt om hvor mange rem hver husholdning disponerte og om det var innlagt vann og elektrisk lys på bostedet. Også i byene ble det dame gang på grunn av de innviklede boligforhold spurt om hvor mange rom m. v. hver hush oldning disponerte, mens det i 1930 bare ble spurt om antall rem i hver leilighet. Dessuten ble det igjen innhentet oppgaver over husleiens størrelse, men bare for leiligheten som' helhet.
A8. 472 Materialet er for tiden under bearbeidelse av Folketellingskontoret i Statistisk Sentralbyrå. Av flere grunner er arbeidet blitt forsinket, det var f. eks. ikke mulig å skaffe lokaler til et tilstrekkelig antall funksjonærer de første måneder etter tellingen. Den eneste publikasjon som hittil (oktober 1948) er utgitt er et hefte med foreløpige oppgaver over folkemengden i herreder, byer og større administrative områder. Det er hensikten å holde ny folketelling i 1950 samtidig med en rekke andre land. Denne vil i den utstrekning det er mulig bli lagt slik an at de internasjonale krav kan bli tilfredsstilt. Vanskeligheten består i å tilfredsstille disse krav samtidig som en bevarer kontinuiteten i den nasjonale statistikk.
473 Nr. 1012.,,a Utstedte kort for jakt og fangst av småvilt og utstedte fiskekort for årene 19351941. Av byråsjef Arne L. Aaseth. I samarbeid med Landbruksdepartementet tok Statistisk Sentralbyrå i 1941 opp arbeidet med en undersøkelse over antallet av utstedte kort for jakt og fangst av småvilt og kort for fiske. Allerede i november 1941 kunne en sende ut skrivelser og skjemaer til fjellstyrene (statens almenninger), bygdealmenningene og statens skogforvaltere. Likedan ble det gjennom Arbeidernes Jeger og Fiskerforbund og Norges Jeger og FiskerForbund innhentet opplysninger fra de foreninger som står tilsluttet disse forbund. Jeger og fiskerforeninger som ikke var tilsluttet noen landsforening ble tilskrevet direkte herfra. Ved forespørsler søkte en dessuten å få opplysninger for sameier og andre privateiendommer. Byrået antar at en derved har fått opplysninger om alle eiendommer av noen betydning for dette spørsmål. For statens almenninger (vesentlig høyfjellsområder) ble regler for jakt og fangst og fiske m. v. fastsatt i fjellloven av 12. mars 1920. Loven fastsetter at alle som vil utøve sine rettigheter til jakt og fangst og fiske må ha henholdsvis jakt og fiskekort. Fjellloven fastsetter følgende jaktavgifter: Innenbygdsboende. a) fangst av småvilt og jakt på småvilt ut e n hund er uten avgift. b) jakt m e d hund på småvilt mot avgift, som ikke må overstige kr. 10.00 årlig. e) jakt etter villrein mot avgift, som ikke må overstige kr. 10.00 årlig og med rett til å felle inntil 3 dyr, hvis ikke et mindre antall er fastsatt. Andre nor sk e b or ger e (kan gis adgang til jakt etter fjellstyrets nærmere bestemmelser). a) jakt ut en hund på småvilt mot avgift, som ikke må overstige kr. 10.00 årlig. b) jakt m e d hund på småvilt mot avgift, som ikke må overstige det 10dobbelte av den fastsatte tilsvarende avgift etter 30. c) jakt etter villrein mot avgift, som ikke må overstige det 10dobbelte av den fastsatte avgift etter 30 og med rett til å felle inntil 3 dyr, hvis ikke et mindre antall er fastsatt. For fiske har fjellloven følgende bestemmelser: Innenbygdsboende har adgang til å fiske med krok uten faststående redskap uten avgift. Innenbygdsboende har også adgang til annet fiske mot løsning av fiskekort og erleggelse av avgift som ikke må overstige kr. 4.00 årlig. Andre nor sk e b or ger e har adgang til under iakttagelse av gjeldende bestemmelser mot løsning av fiskekort etter en avgift, som fastsettes av fjellstyret, og som ikke må overstige kr. 5.00 årlig, å fiske med krok uten fast
1948. 474 stående redskap fiske med oter samt etter laks og sjøøret unntatt innen de i foregående paragraf omhandlede strekninger av vassdrag. I bygdealmenning skal enhver beboer på de eiendommer, som har bruksrett i almenningen, ha adgang til jakt og fangst jakt etter elg, hjort og villrein derfra unntatt. Det samme gjelder også for fiske. Jakt og fiskeretten forvaltes av almenningsstyret etter regler som må godkjennes av Kongen. For bygdealmenningene er det altså ingen ensartede regler og det er ingen bestemmelse om at kort for jakt, fangst og fiske s k a 1 utstedes slik som for statens almenninger. Det forekommer derfor at det ikke har vært utstedt kort i de tilfelle hvor jakt og fangst av småvilt og fiske er avgiftsfri for de bruksberettigede. Flere steder er det også samme avgift for innenbygdsboendes jakt og fangst m e d og ut en hund. Fordelingen på disse to grupper har derfor ikke kunnet gjennomføres helt nøyaktig for bygdealmenningene. Når den allikevel er satt opp er det fordi en har så mange oppgaver hvor fordelingen er oppfort at en skjønnsmessig fordeling av en del av materialet ikke vil endre hovedtrekkene i dette. Oppgavene fra statens skogforvaltere omfatter vesentlig skogeiendommer, altså eiendommer som ikke faller inn under almenninger hvor jakt og fiskeretten forvaltes av fjellstyrene. I NordNorge har en ikke eiendomsforhold tilsvarende de som har ført til opprettelsen av statens (høyfjells)almenninger. Alt ligger her under skogforvaltningene. Det er bare i liten utstrekning det utstedes kort for jakt, fangst og fiske på disse eiendommer. Faste regler for utstedelsen av kort er ikke utarbeidd. I SørNorge omfatter skogforvaltningene vesentlig lavereliggende skogområder. De utstedte kort for jakt, fangst og fiske på private eiendommer forvaltes vesentlig av jeger og fiskerforeninger og grunneierforeninger. Disse siste er da som oftest dannet for å ivareta jaktog fiskerettene på medlemmenes eiendommer. Enkelte steder kalles disse foreninger også for jaktlag e. I. I tilfelle utøvelsen av jakten og fisket i disse grunneierforeninger, jaktlag e. 1. er forbeholdt medlemmer og det ikke utstedes særskilte kort for utøvelsen har en ikke tatt dem med i denne statistikk. På samme måte har en også forholdt seg hvor medlemsskap i en jeger og fiskerforening med leide jakt og fiskeretter samtidig gir tillatelse til utøvelse av jakt og fiske uten at særskilte kort er utstedt. En kan allikevel ikke se bort fra at det kan være kommet med enkelte oppgaver som ikke bare representerer aktive utøvere av jakt og fiske. Her vil en nevne oppgave over de kombinerte jakt og fiskekort. Innehaverne av disse utøver i svært mange tilfelle enten bare jakt eller bare fiske. Noe skille her har dog ikke latt seg gjennomføre. Tallene for disse kort har en derfor ikke tatt med i summene for de rene jaktkort eller rene fiskekort, men er satt opp særskilt. Det er ikke innhentet opplysninger om på hva slags eiendommer jegerog fiskerforeningene disponerer jakt og fiskerett, men når det er opplyst at denne rett er utøvd på eiendommer tilhørende en av de andre grupper, er oppgaven overført til vedkommende gruppe.
475 Nr. 1012. Antall kort for jakt og fangst av småvilt. Det samlede antall utstedte kort i alt i de enkelte år framgår av følgende tabell: Ar Statens almenninger Bygdealmenninger Statens skogforvaltninger Private eiendommer Sum 1935 1 700 1.325 68 1 245 4 338 1936 1 839 1 220 86 1 540 4 685 1937 1 934 1 889 96 1 671 5 590 1938 2 228 1 769 121 1 447 5 565 1939 1 779 1 612 79 1 272 4 742 1940 798 1 361 21 770 2 950 1941 1 263 595 35 315 2 208 Utenom disse kort for jakt og fangst av småvilt har det ved flere foreninger også vært utstedt kort som gir adgang både til jakt og fiske (kombinerte jaktog fiskekort). Av disse har det i alt vært utstedt følgende antall: 1935 1 370 komb. jakt og fiskekort. 1936 1 317»»»» 1937 1 471»»» >> 1938 1 563»»» >> 1939 1 376»»»» 1940 1 157»»»» 1941 1 004»»»» Disse kort gjelder jakt og fiske bare på private eiendommer. Det er nevnt foran at svært mange av disse kombinerte kort må antas å være brukt bare for jakt eller bare for fiske. Antallet er derfor ikke slått samiren med de andre kort. Fordelingen viser at den største del av antall kort gjennomsnittlig for alle år noe over 38 pst. faller på statens almenninger. Deretter kommer bygdealmenningene med noe over 32 pst. og de private eiendommer med noe over 27 pst. Antall kort utstedt av Statens skogforvaltninger er helt ubetydelig og svarer til 1.7 pst. av det gjennomsnittlige antall for årene 19351941. Oppgavene viser en meget sterk stigning i antall kort i de tre forste årene. For Statens almenninger er det stigning til og med 1938, mens bygdealmenninger og private eiendommer har det største antall i 1937. Det er nedgang i viltmengden nettopp ved dette tidspunkt og en må anta at det gir seg utslag i færre utstedte kort. Nedgangen i antall kort fortsetter i 1939. En kan ikke se bort fra at noe av nedgangen i dette år kan skyldes Verdenskrigens utbrudd med de derav følgende virkninger på forretninger og forsyningspolitikken. I 1940 og 1941 var Norge også med i krigen. Det var innlevering av alle slags skytevåen høsten 1940. Selv om det både i 1940 og 1941 var forholdsvis lett å få utlånt jaktvåpen igjen, måtte forholdene ellers selvsagt påvirke antallet av utstedte kort.
1948. 476 Det er nevnt foran at Fjellloven ved fastsettelse av jaktavgiftene skiller mellom jakt m e d hund og jakt ut en hund både for innenbygds og utenbygdsboende. Bygdealmenningene har alltid dette skille for innenbygdsboende og noen har det også for utenbygdsboende. Ved innsamlingen av disse oppgaver er dette skille for jakt m e d og ut e n hund gjennomført bare for de innenbygdsboende. Oppgavene fra Statens skogforvaltninger og de private eiendommer har ikke noe slikt skille. Her har en derfor ført alle innenbygdsboende på gruppen m e d hund. For de private eiendommer foreligger det sjelden slike opplysninger at utenbygdsboende kan skilles ut. Som regel er adgangen til å få utstedt jakt og fiskekort avhengig av medlemskap i en forening eller et lag som disponerer jakt og fiskerettene. En antar derfor at «utenbygdsboende» som regel utgjør en ganske liten del av antallet. Antallet av utstedte kort i alt for jakt og f angst fordelt på innenbygdsboende uten og med hund og utenbygdsboende. År Innenbygdsboende uten hund med hund Utenbygdsboende Sumi 1 081 1935 2 592 665 4 338 1936 1937 1938 1939 1940 1941 1 064 1 505 1 429 1 553 781 579 2 860 3 115 2 977 2 558 1 858 988 761 970 1 159 631 311 641 4 685 5 590 5 565 4 742 2 950 2 208 De ((kombinerte» jakt og fiskekort ikke med. Fordelingen viser at de utstedte jaktkort helt overveiende går til de innenbygdsboende, idet bare ca. 17.1 pst., dvs. mindre enn femte hvert kort, i gjennomsnitt for disse år, gikk til en utenbygdsboende. Kort til innenbygdsboende m e d hund utgjør gjennomsnittlig 56.3 pst. og innenbygdsboende ut en hund 26.6 pst. Antallet av utstedte kort for jakt og fangst i statens almenninger fordelt på innen og utenbygdsboende. År Innenbygdsboende uten hund med hund Utenbygdsboende Sum 1935 1936 1937 1938 1939 1940 1941 912 928 873 1 071 1 088 429 479 321 329 318 325 281 162 229 467 582 743 832 410 207 555 1 700 1 839 1 934 2 228 1 779 798 1 263
477 Nr. 1012. Det mangler oppgaver fra 3 av statens almenninger og for en almenning mangler oppgaver for årene 19351939 da arkivet ble ødelagt ved krigshandling i 1940. I gjennomsnitt for denne årrekke faller omtrent halvparten av de utstedte kort i Statens almenninger på', innenbygdsboende ut en hund. Disse har nemlig 50.1 pst. av kortene. Innenbygdsboende m e d hund har i gjennomsnitt 17.0 pst. og utenbygdsboende har 32.9 pst. av de utstedte kort for jakt og fangst av småvilt. Det er selvsagt en del variasjoner fra år til annet. For de fem årene 1935 til 1939 veksler således prosenten for innenbygdsboende ut en hund fra ca. 45 pst. i 1937 til ca. 61 pst. i 1939. Antallet av utstedte kort for jakt og f angst i bygdealmenningene fordelt på innen og utenbygdsboende. År Innenbygdsboende uten hund med hund Utenbygdsboende Sum 1935 1936 1937 1938 1939 1940 1941 169 1 011 136 972 632 1 089 358 1 184 465 987 352 924 100 440 145 112 168 227 160 85 55 1 325 1 220 1 889 1 769 1 612 1 361 595 For bygdealmenningene mangler det to oppgaver. Fra 2 almenninger mangler det opplysninger for årene 1935 og 1936 og for en almenning mangler det oppgaver for årene 19351938. Videre er det en almenning som ikke har kunnet skille mellom de to grupper for innenbygdsboende. Denne oppgave er da ført på gruppen ut en hund. Den gjennomsnittlige fordeling for bygdealmenningene for disse år er ca. 22.6 pst. på, innenbygdsboende ut en hund og 67.6 pst. m e d hund, mens de utenbygdsboende bare omfatter 9.8 pst. Dette betyr en vesentlig forskjell fra statens almenninger hvor halvparten av alle kort var utstedt til innenbygdsboende ut en hund og omtrent en tredjepart var utenbygdsboende. Antallet av utstedte kort for jakt og f angst i statens skogforvaltninger fordelt på innen og utenbygdsboende. År Innenbygdsboende Utenbygdsboende Sum 1935 1936 1937 1938 1939 1940 1941 15 53 19 67 37 59 21 100 18 61 2 19 4 31 68 86 96 121 79 21 35
1948. 478 Fra statens skogforvaltninger mangler det oppgave fra en forvaltning for 1935 og for en forvaltning er det ikke noen fordeling mellom innen og utenbygdsboende. Denne oppgave er ført på utenbygdsboende. For jaktkort utstedt ved statens skogforvaltninger har det ikke vært noe skille mellom jakt m e d og ut en hund. Alle innenbygdsboende går derfor i en felles gruppe. I gjennomsnitt for alle år utgjør de innenbygdsboende ca. 22.9 pst. og utenbygdsboende 77.1 pst. Ser en på tallene for den første del av perioden årene 19351937 viser det seg at de innenbygdsboende da svarer til vel 28 pst. av alle. For de private eiendommer hvor det utstedes kort for jakt og fangst av småvilt har en fort alt under innenbygdsboende m e d hund. Dels fordi spesifisering mangler og dels fordi den har vært så vekslende fra oppgave til oppgave at en fordeling i grupper som passer for alle ikke lar seg gjennomføre. En måtte i så fall ha brukt særskilte skjemaer for de private eiendommer, men det ble dessverre ikke forsøkt. Se antall i tabellene side 475. Fylkesvis fordeling av kortene for jakt og fangst av småvilt er tatt inn i tabellene 15. Antall fiskekort. Det samlede antall fiskekort i alt i de enkelte år fremgår av følgende tabell: Ar Statens almenninger Bygdealmenninger Statens skogf orvaltninger Private eiendommeri Sum' 1935 3 161 379 1936 3 392, 509 1937 4 231 447 1938 4 519 528 1939 4 992 1 058 1940 3 917 743 1941 5 791 966 77 1 098 4 715 93 1 278 5 272 106 1 417 6 201 165 1 560 6 772 203 2 572 8 825 100 1 251 6 011 171 1 377 8 305 De kombinerte jakt og fiskekort ikke med. Tallene viser en jamn og meget sterk stigning i antallet av kort fra 1935 til 1939. Nedgangen i 1940 skyldes helt ut krigsforholdene. Det vesentligste antall av de registrerte fiskekort faller på statens almenninger som har gjennomsnittlig ca. 65 pst. Bygdealmenninger har omtrent 10 pst. av kortene, skogforvaltningene ca. 2 pst. og de private eiendommer ca. 23 pst. De på side 475 omtalte kombinrte jakt og fiskekort kommer i tillegg til det her nevnte antall. Som tidligere nevnt gjelder de kombinerte kort for jakt og fiske bare de private eiendommer.
479 Nr. 1012. Antallet av utstedte fiskekort i alt fordelt på innenog utenbygdsboende: År Innenbygdsboende uten avgift med avgift Utenbygdsboende Sum 1935 1 936 1937 1938 1939 1940 1941 1 172 1 159 1 219 1 304 1 386 1 275 1 411 1 898 2 207 2 501 2 688 3 989 2 462 3 040 1 645 906 2 481 2 780 3 450 2 274 3 854 4 715 5 272 6 201 6 772 8 825 6 011 8 305 I gjennomsnitt for hele perioden faller ca. 19.4 pst. av fiskekortene på innenbygdsboende ut en avgift, ca. 40.7 pst. på innenbygdsboende m e d avgift og ca. 39.9 pst. på utenbygdsboende. Oppgavene viser at utviklingen har vært noe forskjellig for de tre gruppene. Stigningen fra 1935 til 1939 er således betydelig sterkere for innenbygdsboende m e d avgift og utenbygdsboende enn for innenbygdsboende ut en avgift. Mens de sistnevnte således hadde 24.9 pst. av antall utstedte fiskekort i 1935, var deres andel i 1939 bare 15.7 pst. For innenbygdsboende m e d avgift var prosenten i 1935 40.2 og i 1939 45.2 pst. og for de utenbygdsboende henholdsvis 34.9 og 39.1 pst. Tallene for 1940 og 1941 som var krigsår og således påvirket av ulike årsaker, tyder på at stigningen for de utenbygdsboende blir sterkere enn for de innenbygdsboende. Antall utstedte fiskekort i statens almenninger fordelt på innen og utenbygdsboende. Ar Innenbygdsboende uten avgift med avgift Utenbygdsboende Sum 1935 1936 1937 1938 1939 1940 1941 1 145 496 1 137 523 1 199 736 1 239 753 1 274 808 1 202 759 1 322 1 125 1 520 3 161 1 732 3 392 2 296 4 231 2 527 4 519 2 910 4 992 1 956 3 917 3 344 5 791 I gjennomsnitt for hele perioden er 28.4 pst. av fiskekortene utstedt til innenbygdsboende ut en avgift, 17.3 pst. til innenbygdsboende m e d avgift og 54.3 pst. til utenbygdsboende. Oppgavene viser at stigningen for utenbygdsboende og innenbygdsboende m e d avgift er størst slik at disse grupper veier mer ved slutten enn ved begynnelsen av perioden. I 1935 utgjorde kortene til de irmenbygdsboende ut en avgift ca. 36.2 pst. av de utstedte fiskekort, mens prosenten i 1939 bare var ca. 25.5. For de innenbygdsboende m e d avgift var prosenten i 1935 ca. 15.7 og i 1939 ca. 16.2 og for de utenbygdsboende henholdsvis 48.1 og 58.3 pst. En kan merke seg den meget sterke stigning for innenbygdsboende m e d avgift til 1941.
1948. 480 1935 1936 1937 1938 1939 1940 1941 Antall utstedte fiskekort i bygdealmenningene fordelt på innen og utenbygdsboende. Ar Innenbygdsboende uten avgift med avgift Utenbygdsboende Sum 27 266 86 379 22 335 152 509 20 271 156 447 65 249 214 528 112 465 481 1 058 73 371 299 743 89 417 460 966 I gjennomsnitt for hele perioden faller ca. 8.8 pst. av de utstedte fiskekort på innenbygdsboende ut en avgift, ca. 51.3 pst. ph innenbygdsbcende m e d avgift og ca. 39.9 pst. på utenbygdsboende. Oppgavene viser at antallet av utenbygdsboende har økt mest. De siste årene er denne gruppe blitt den største. For bygdealmenningene må en være oppmerksom på at det i mange almenninger ikke utstedes kort til dem som kan fiske ut en avgift. Oppgavene over disse kort gir derfor ingen veiledning over hele utøvelsen av fisket. En viser her til hva som er nevnt på side 474. For en del almenninger har det vært utstedt kort, men opplysningene har ikke vært så deltaljert at det har vært mulig å ta det med i tabellene. Fra andre almenninger har det vært meldt at ordningen med kort var under forberedelse, men enda ikke kommet i gang. Ved en fortsettelse av denne statistikk kan en derfor regne med en meget sterk stigning for bygdealmenningene og stigningen vil særlig merkes for de innenbygdsboende. Antallet av fiskekort i statens skogforvaltninger fordelt på innen og utenbygdsboende. ' Innenloygdsboende Utenbygdsboende År Sum 1935 38 39 77 1936 71 22 93 1937 77 29 106 1938 126 39 165 1939 144 59 203 1940 81 19 100 1941 121 50 171 I gjennomsnitt for alle år utgjør de innenbygdsboendes fiskekort 72.0 pst. av de fiskekort som statens skogforvaltninger har utstedt. For eventuelle avgiftsfrie rettigheter er det ikke utstedt kort. Fiskekort utstedt for fiske på privateiendommer har en som for jaktkortene samlet i en felles gruppe som under sammendrag for rikstall er ført under innenbygdsboende m e d avgift. Særskilt spesifisering på grupper mangler helt for svært mange oppgaver og der hvor oppdeling er utført er grunnlaget for grupperingen høyst vekslende. Antall utstedte fiskekort for private eiendommer er tatt inn i tabell side 478. Denne oppgave omfatter ikke de kombinerte jaktog fiskekort. Disse er tatt inn på side 475. Fylkesvis fordeling av fiskekortene er tatt inn i tabellene 610.
Tabell 1. Fylker Utstedte kort i alt for jakt og fangst av småvilt. Fylkesvis for årene 1935 1941. Kombinerte jakt og fiskekort ikke med. Innenbygdsboende Uten hund Med hund Utenbygdsboende 1935 1936 193711938 1939 1940 194111935 1936 1937 1938 1939 194011941 1935 1936 1937 1938 1939 1940 1941 Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal SørTrøndelag NordTrøndelag Nordland Troms Finnmark Sum riket 6 6 242 357 433 375 432 278 242 4 4 3 4 113 106 570 327 448 304 40 1 275 1 384 1 585 1 470 1 222 985 255 182 164 244 296 115 71 78 262 244 170 263 209 142 163 808 834 830 909 712 463 393 260 342 387 509 265 146 323 7 8 8 4 5 3 1 105 107 82 86 52 51 10 17 17 26 7 9 6 21 23 25 8 10 10 9 3 4 1 1 1 1 4 4 4 4 4 4 10 15 9 25 15 10 23 33 36 48 11 9 12 8 11 9 12 4 14 9 13 8 4 3 9 9 9 9 9 9 104 109 167 139 209 51 54 33 58 54 32 42 26 24 94 111 141 160 134 44 118 570 559 560 650 648 262 290 96 80 106 80 77 45 57 63 56 112 105 76 36 74 6 14 16 14 10 1 4 9 21 8 21 9 8 14 1 081 1 064 1 505 1 429 1 553 781 579 2 592 2 860 3 115 2 977 2 558 1 858 988 665 761 970 1 159 631 311 641
Tabell 2. Utstedte kort for jakt og fangst av småvilt i Statens almenninger. Fylkesvis for årene 19351941. Fylker Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal SørTrøndelag NordTrøndelag Nordland Troms Finnmark Sum riket Uten hund Innenbygdsboende Med hund Utenbygdsboende 1935 1936 1937 1938 19391194011941 19351193611937119381193911940 1941 1935119361193711938119391194011941 6 6 20 21 13 16 20 12 29 23 24 22 21 22 34 35 33 40 15 7 12 100 102 123 132 33 15 54 199 206 108 223 189 105 110 142 152 143 163 139 89 119 201 289 344 416 195 120 293 7 8 8 4 5 3 1 15 4 3 3 17 17 26 7 9 6 21 10 15 9 25 15 10 19 33 36 48 6 11 9 12 8 11 9 12 4 14 9 13 8 4 3 104 109 167 139 209 51 54 26 52 51 30 41 25 23 77 89 118 131 99 35 114 554 543 538 638 629 251 283 84 65 75 73 66 29 46 53 52 96 98 68 31 73 912 928 873 1 071 1 088 429 479 321 329 318 325 281 162 229 467 582 743 832 410 207 555 _
Tabell 3. Fylker Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal SørTrøndelag NordTrøndelag Nordland Troms Finnmark Sum riket Utstedte kort for jakt og fangst av småvilt i bygdealmenningene. Fylkesvis for årene 1935 1941. Uten hund Innenbygclsboende Med hund Utenbygdsboende 1935 1936 19371 1938 193911940 1941 1935 1936 1937 1938 1939 1940 1941 1935 1936 1937 193811939 1940 1941 168 157 149 139 165 200 186 4 4 3 4 90 82 548 306 426 304 40 376 315 434 515 407 377 52 74 56 110 136 80 56 24 63 38 62 40 20 37 53 448 479 485 525 409 330 190 58 52 43 87 70 26 30 ^ 7 6 3 2 16 16 22 12 19 11 12 15 18 3 16 11 5 12 4 3 169 136 632 358 465 352 100 1 011 972 1 089 1 184 987 924 440 145 112 168 227 160 851 55 4
1948. 484 Tabell 4. Utstedte kort for jakt og fangst av småvilt i Statens skogforvaltninger. Fylkesvis for årene 19351941. Fylker Innenbygdsboende Utenbygdsboende 1935 1936 1937 1938 193911940 1941 1935 1936 1937 1938 1939 1940 1941 Østfold Akershus Hedmark Opleend Buskerud Vestfold Telemark AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal SørTrøndelag... NordTrøndelag Nordland Troms Finnmark 5 4 6 4 1 ^ 1 13 4 14 16 14 1 6 10 1 il4 8 6 ii 1 1 4 9 17 5 9 4 4 9 22 4 21 9 23 4 8 28 6 2 4 4 9 29 3 21 9 35 2 9 9 2 8 4 9 4 14 Sum riket 15 19 371 21 18 2 53 67 59 100 61 19 31 Tabell 5. Utstedte kort for jakt og fangst av småvilt og kombinerte jakt og fiskekort for private eiendommer. Fylkesvis for årene 19351941. Fylker Kort for jakt og fangst av småvilt Kombinert jaktog fiskekort 193511936 193711938 1939 194011941 1935119361193711938119391194011941 Østfold Akershus 54 179 271 220 247 66 27 97 111 121 90 59 33 Hedmark 860 1030 1111 913 799 600 191 209 218 290 311 305 229 177 Opland 218 203 202 221 164 44 84 Buskerud 90 103 79 83 52 Si 10 954 878 950 1058 908 789 714 Vestfold 23 25 8 10 10 9 3 110 110 110 104 104 106 113 Sum riket 1245 1540 1671 1447 1272 770 315 1370 1317 1471 1563 173:7 1157 1004
485 Nr. 1012. Tabell 6. Utstedte fiskekort i alt, fylkesvis. Kombinerte jakt og fiskekort ikke med. Fylker Innenbygdsboende Utenbygdsboende 1935 1936 1937 1938 1939 1940 1941 1935 1936 1937 1938 1939 1940 1941 Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal SørTrøndelag... NordTrøndelag Nordland Troms Finnmark Sum riket 100 93 117 101 95 48 74 190 167 225 297 910 337 248 15 27 21 112 258 109 184 511 514 510 703 1089 797 960 477 525 669 697 864 458 830 1239 1399 1429 1596 1524 1372 1624 682 952 1120 1333 1547 1135 1927 182 325 366 254 604 80 73 87 97 165 164 222 218 265 4 4 21 12 12 92 108 52 57 53 59 58 46 65 163 107 154 120 115 169 163 12 19 26 16 17 19 17 14 3 15 14 28 3 35 28 36 98 66 63 76 67 58 44 64 54 94 50 74 717 690 807 777 868 791 1096 133 143 260 266 288 125 330 8 24 8 36 78 4 39 16 8 13 20 34 7 46 27 38 60 75 57 75 80 3070 3366 3720 3992 5375 3737 4451 1645 1906 2481 2780 3450 2274 3854 ^
Tabell 7. Fylker Utstedte fiskekort i Statens almenninger. Fylkesvis for årene 19351941. Uten avgift Innenbygdsboende Med avgift Utenbygdsboende 19351193611937 193811939 194011941 1935 1936 1937 193811939 1940 1941 1935 1936 1937 1938 19391194011941 Østfold Akershus 17 76 15 23 15 17 20 ' 8 71 Hedmark 103 106 111 108 126 106 83 42 51 60 59 68 31 CO 456 519 657 688 772 338 678 Opland 533 542 568 664 648 602 716 138 155 212 245 257 278 298 613 810 984 1 223 1 411 1 061 1 742 Buskerud 16 10 5 8 6 13 13 3 3 5 4 2 1 2 87 97 165 164 222 218 265 Vestfold Telemark AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland 25 20 18 15 18 10 28 27 37 35 44 40 36 37 163 107 154 120 115 169 163 Sogn og Fjordane More og Romsdal 12 17 23 14 12 16 11 2 3 2 5 3 6 14 3 15 14 28 3 35 SørTrøndelag 2 1 18 9 9 11 15 26 35 80 57 54 65 52 39 30 48 35 69 38 70 NordTrøndelag 454 441 456 421 455 427 380 260 240 341 342 382 345 670 133 143 258 266 273 121 320 Nordla,nd Troms Finnmark Sum riket 1 145 1 137 1 199 1 239 1 274 1 202 1 322 496 523 736 753 808 759 1 125 1 520 1 732 2 296 2 527 2 910 1 956 3 344
Tabell 8. Utstedte fiskekort i bygdealmenningene. Fylkesvis for årene 19351941. Fylker Innenbygdsboende Uten avgift Med avgift 1935 193611937119381193911940 1941 193511936119371193811939 Utenbygdsboende 194011941 19351193611937119381193911940 1941 Østfold Akershus 27 Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal SørTrøndelag NordTrøndelag Nordland Troms Finnmark Sum riket 27 22 22 20 20 65 65 112 112 73 81 73 88 33 145 89 266 57 10 268 335 54 16 200 1 271 70 12 163 249 93 160 187 4 25 465 81 91 4 6 95 238 101 113 200 219 17 6 12 9 92 120 152 72 70 69 142 136 110 136 74 185 18 37 2 15 4 10 371 417 86 152 156 214 481 299 460
1948. 488 Tabell 9. Utstedte fiskekort i Statens Skogforvaltninger. Fylkesvis for årene 1935 1941. Fylker Innenbygdsboende Utenbygdsboende 1935 1936 1937 1938 193911940 1941 1935 1936 1937 1938 1939 1940 1941 Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal SørTrøndelag... NordTrøndelag Nordland Troms Finnmark Sum riket 5 3 1 4 19 14 16 19 25 12 4 3 9 9 10 6 1 1 8 24 8 36 78 4 39 16 8 13 20 34 7 46 27 38 60 75 57 75 80 38 71 77 126 144 81 121 39 22 29 39 59 19 50 Tabell 10. Utstedte fiskekort for private eiendommer. Fylkesvis for årene 1935 1941. Fylker 1935 1936 1937 1938 1939 1940 1941 Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold Sum riket 100 93 117 101 95 48 74 75 88 151 162 705 166 333 347 323 519 732 459 597 423 434 449 524 432 420 540 163 312 356 242 596 66 58 4 4 21 12 12 92 108 1 098 1 278 1 417 1 560 2 572 1 251 1 377 Meldinger. Konjunkturoversikten. I dette hefte av Statistiske Meddelelser er konjunkturoversikten sløyfet. En henviser til publikasjonen <<Statistisk økonomisk oversikt over året 1948» som bl. a. inneholder en omfattende oversikt over konjunkturutviklingen fram til årskiftet 1948/49.
489 Nr. 10.12 Aktuell statistikk. Folkemengdens bevegelse i tiden 1. januar30. september 1948. 1. Inngåtte ekteskap, fødte og døde. Inngåtte ekteskap Døde Levendefødte Fødselsoverskudd 1947: 1. kvartal 4 514 17 198 8 649 8 549 2.» 7 480 18 675 7 165 11 510 3.» 8 124 16 647 6 361 10 286 4.» 8 632 15 422 7 135 8 287 I alt.. 28 750 67 942 29 310 38 632 1948: 1. kvartal 4 841 16 147 7 523 8 624 2.» 7 364 18 295 6 773 11 522 3.» 8 686 15 939 6 534 9 405 1948: 1.3. kvartal 20 891 50 381 20 830 29 551 1947: 1.3.» 20 118 52 520 22 175 30 345 I de tre første kvartaler av 1948 er det etter de meldinger som er kommet inn fra sogneprestene inngått 20 891 ekteskap. Det er registrert 50 381 levende, fødte barn mot 52 520 i samme tidsrom i fjor, og 20 830 personer er døde niot 22 175 i de tilsvarende måneder i 1947. Fødselsoverskuddet er litt mindre enn i samme tidsrom i 1947. Bygder 2. Flytninger. Byer Inn Ut Inn Tit Innflyttet flyttet flyttet flyttet flyttet Riket Diff. Ut mellom flyttet inn og utflyttet 1. kvartal. 21 602 22 173 11 457 9 527 33 059 31 700 1 359 2.» 25 751 24 403 10 647 9 913 36 398 34 316 2 082 3.» 20 019 19 746 10 269 9 668 30 288 29 414 874 67 372 66 322 32 373 29 108 99 745 95 430 4 315 Etter de meldingene som er kommet inn fra folkeregistrene, viser en foreløpig opptelling av flytningene kommunene imellom at det i de tre forste kvartaler av 1948 er registrert 99 745 innflytninger, herav 67 372 i bygdene og 32 373 i byene. Av de 99 745 innflytninger er bare 95 430 registrert som utflyttet i utflytningskommunen. Teoretisk sett skulle tallene for innflyttet og utflyttet være like, og når det er en forskjell på 4 315, skyldes dette for en stor del at enkelte folkeregistre ikke har meldt til utflytningskommunen at innflytning har funnet sted. Vedkommende er derfor ikke blitt registrert som utflyttet i den tidligere bostedskommune. En foreløpig opptelling av flytninger til og fra utlandet i 3. kvartal 1948, viser at 1 335 personer er flyttet ut av landet for å ta varig eller midlertidig opphold i utlandet, mens 843 personer er kommet fra utlandet for å ta fast bopel i landet. I de tre forste kvartaler av 1948 er 4 075 personer flyttet fra landet og 2 573 personer er flyttet til landet.
1948. 490 Jordbruksarealet og husdyrholdet pr. 20. juni 1948. Statistisk Sentralbyrå har nettopp avsluttet en beregning over jordbruksarealet og husdyrholdet i rikets bygder på, grunnlag av en representativ telling pr. 20. juni 1948. Tellingen er gjennomført på samme måte som i 1946 og 1947. Det skulle i hvert herred telles ved 10 pst. av brukene over 5 dekar. Utvalget av bruk var foretatt i Byrået på grunnlag av tellingen i 1939, slik at alle bruksstørrelser var forholdsmessig representert. Det er i år telt på de samme bruk som de to foregående år. For Finnmark er det alle tre årene brukt skjønnsmessige oppgayer fra jordstyrene. På grunnlag av den prosentvise endring i areal og husdyrhold fra 1939 ved de undersøkte bruk, har en beregnet arealet og husdyrholdet i 1948 for de enkelte fylker. A. Jordbruksarealet. For bygdene under ett var arealet av de enkelte vekstene i 1948 sammenliknet med 1947 og 1939: Høsthvete Vårhvete Høstrug Vårrug Bygg Havre Blandkorn Erter Korn og erter i alt Gronnfôr Potet Fôrnepe Kålrot Fôrbete Fôrmargkål Kål Gulrot Jordbær Bringebær Andre vekst.på, åker og i hage Brakk I alt åker og hage f Eng på dyrket jord +;i I Natureng på innmark ELI8 ISeterløkker slat I Utslåtter som bastes t. årlig Kultur fpå dyrket jord beite ipå udyrket jord Annen eng fpå dyrket jord til beite 'pa udyrket jord I alt jordbruksareal Herav: Dyrket jord Innmark Arealet i dekar Endring 194748 Endr. 193948 1948 1 1947 1939 i dekar i pst. i dekar I i pst. 7 455 319 762 7 745 5 697 367 554 737 545 40 616 10 119 2 954 288 615 6 734 6 697 391 109 757 207 38 292 9 428 26 030 386 101 15 487 16 274 467 742 870 243 48 943 5 921 1 496 493 1 501 036 1 836 741 141 192 178 191 125 064 648 830 568 589 506 927 58 894 66 277 99 544 86 089 84 740 82 195 21 113 17 128 30 783 5 748 7 416 12 912 28 114 23 923 14 122 14 461 12 045 10 627 8 165 6 113 7 095 4 760 4 768 4 693 161 376 153 749 186 107 26 877 45 921 28 858 2 702 112 2 669 896 2 945 668 4 800 438 4 804 774 4 937 157 1 131 065 1 167 244 1 627 497 153 588 160 374 199 061 267 960 294 498 548 507 389 509 381 011 212 837 501 329 482 644 261 924 163 840 168 806 146 366 272 158 283 605 282 460 10 381 999 10 412 852 11 161 477 8 055 899 8 024 487 8 242 028 9 960 451 9 957 980 10 413 909 4 501 +152.4 ± 18 575 ± 71.4 31 147 + 10.8 ± 66 339 2. 17.2 + 1 011 + 15.0 7 742 : 50.0 2. 1 000 ± 14.9 ± 10 577 ±65.0 ± 23 555 ± 6.0 : 100 188 ± 21.4 ± 19 662 ± 2.6 ± 132 698 ± 15.2 + 2 324 6.1 ± 8 327 ± 17.0 + 691 + 7.3 + 4 198 70. 9 ± 4 543 ± 0.3 ± 340 248 ± 18.5 36 999 ± 20.8 + 16 128 H 12.9 II 80 241 + 14.1 141 903 F 28.0 ± 7 383 11.1 40 650 ± 40.8 + 1 349 + 1.6 3 894 4.7 + 3 985 + 23.3 9 670 ± 31.4 + 1 668 ± 22.5 ± 7 164 ± 55.5 + 4 191 + 17.5 1 13 992 + 99.1 + 2 416 + 20.1 1 3 834 36.1 + 2 052 + 33.6 1 070 + 15.1 8± 0.2 d67+ 1.4 7 627 + 5.0 ± 24 731 ± 13.3 ± 19 044 ± 41.5 ± 1 981 : 6.9 + 32 216 + 1.2 ± 243 556 ± 8.3 ± 4 336 ± 0.1 ± 136 719 ± 2.8 ± 36 179± 3.1 ± 496 432 H 30.5 2. 6 786± 4.2± 45 473 ± 22.8 1 26 538 ± 9.0 2. 280 547 ± 51.1 8 498 + 2.2 + 176 672 83.0 d 18 685 + 3.9 239 405 + 91.4 ± 4 966 ± 2.9 17 474 + 11.9 ± 11 447 4.0 ± 10 302 ± 3.6 2. 30 853 H 0.3 : 779 478 2. 7.0 31 412 F 0.4 ± 186 129 ± 2.3 F 2 471 ± 453 458 ± 4.4
1948. 4 9 4 Tabell 1. Bruken av arealet Ostfold Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust Agder Høsthvete Vårhvete Høstrug Vårrug Bygg Havre Blandkorn Erter Korn og erter i alt Grønnfôr Potet Fôrnepe Kålrot Fôrbete Fôrmargkål Kål Gulrot Jordbær Bringebær Andre veks. på Aker og i hage Brakk I alt åker og hage Eng til slått: Eng på dyrket jord Natureng på innmark.. Seterløkker Utslåtter Eng til beite: Kultur J. på, dyrket jord. beite tpå udyrket jord Annen engf på dyrket jord til beite lpå udyrket jord I alt jordbruksareal 3 689 1 055 60 232 809 892 143 68 56 540 59 547 44 780 23 126 32 807 47 043 17 972 5 122 4 397 623 85 49 330 1 905 161 86 328 1 118 258 1 025 645 1 142 329 37 2 927 24 831 43 544 81 722 13 888 4 346 3 580 876 125 926 139 441 120 754 49 811 56 387 59 416 18 699 10 317 3 329 4 001 2 588 24 567 4 165 835 444 33 4 188 1 087 1 839 1 355 708 326 31 197 201 324 231 703 213 908 181 887 109 739 115 905 41 359 16 736 6 775 5 283 22 585 23 516 7 183 1 819 4 985 2 656 51 498 60 338 83 305 65 986 30 099 41 444 24 088 15 898 3 552 3 121 6 877 4 885 1 099 1 107 362 320 14 985 12 134 14 077 7 360 5 007 12 059 3 758 791 i 535 1 748 314 215 1 908 1 679 1 175 932 699 704 338 139 200 402 81 105 2 611 4 879 1 743 3 366 3 564 2 093 846 734 i 238 1 373 1 043 485 653 1 470 380 374 1 051 903 493 510 1 628 1 207 199 495 270 1 290 171 200 707 349 123 194 12 340 29 448 10 589 7 893 17 059 13 351 7 821 5 735 i 724 3 242 3 437 1 870 4 244 2 350 461 474 299 602 356 166 358 880 298 312 183 090 195 235 +856 38 45 444 362 012 380 110 409 887 329 802 243 872 233 357 182 972 97 652 1 429 20 724 58 475 75 065 29 386 2 996 29 984 10 307 24 896 67 065 26 578 6 203 967 25 1 261 15 246 9 822 4 087 390 7 449 16 104 65 826 76 404 25 587 13 299 27 949 39 350 15 639 5 634 21 113 38 513 68 486 78 497 11 167 8 757 23 213 4 430 39 111 14 575 10 820 2 773 1 937 15 395 2 171 1 109 5 036 16 087 46 420 48 554 7 653 2 848 11 273 926 794 154 903 840 1018697 923 189 535 719 498 328 364 542 182 573
493 Nr. 1012. Tallet på hest er siste år gått ned med over 18 000 eller 8.2 pst. Pr. 20. juni i år var det fremdeles vel 2 000 hester mer enn i 1939. Med den utførsel som har funnet sted i høst er en nå kommet noe under tallet i 1939. Alle de tre siste årene er det satt på langt færre føll enn de foregående år, i 1948 bare knapt 7 000 mot over 20 000 pr. år i 194345. Nedgangen fra 1947 faller ph de yngste og eldste aldersklassene, mens det var noe eking i gruppen 516 år. Sett i forhold til 1939 er sammensetningen etter aldersgrupper helt endret. I 1939 var 23.5 pst. av hestene under 3 år, 47.4 pst. fra 316 år og 29.1 pst. over 16 år. I 1948 var de tilsvarende prosenter henholdsvis 9.5, 80.8 og 9.7. Tallet på storfe i alt gikk siste år ned med ca. 50 000 eller 4.1 pst. Tallet på mjølkekyr gikk ned med 3.5 pst., mens tallet på okser over 2 år gikk ned med 21.3 pst. og tallet på kviger med 9.1 pst. Nedgangen både for storfe i alt og for mjølkekyr er sterkest i Østfold, Akershus og Vestfold de fylkene som ble sterkest ramt av tørken i 1947. Her er nedgangen ca. 10 pst. I forhold til 1939 er tallet på storfe i alt gått ned med 19.2 pst. Tallet på okser er under det halve av hva det var i 1939, for mjølkekyrne er nedgangen 11.2 pst. Tallet på sau er siste året minket med vel 68 000 eller 4.0 pst. Nedgangen er sterkest for voksne sauer. I forhold til 1939 er tallet på sau gått ned med 6.6 pst. Tallet på geiter går fortsatt ned. Siste år er nedgangen 6.5 pst., fra 1939 41.8 pst. Tallet på svin gikk ned med ca. 10 000 eller 4.0 pst. siste året. Nedgangen er sterkest for fetesvin over 4 mdr., mens tallet på avlssvin er økt. Dette skulle tyde på en planlagt øking i svineholdet. I forhold til 1939 er nedgangen i svineholdet 31.4 pst.. Tallet på høns økte med over 600 000 fra 1946 til 1947. Siste år er økingen nesten 700 000 eller 33.2 pst. Tallet på høns er dermed kommet opp i vel 2.7 millioner, men er ennå 20.4 pst. mindre enn i 1939. For pelsdyr er det ikke hentet inn nye oppgaver. Høsten 1946 ble det holdt fullstendig pelsdyrtelling. Resultatene av denne er trykt som særskilt publikasjon N. 0. S. X. 151. Tabell 1 og 2 (s. 494497) viser arealet og husdyrholdet fylkesvis i 1948.
1948. 492 B. Hu sdyrholdet. For rikets bygder var husdyrholdet pr. 20. juni: Hester: Under 1 år 1 og 2 år 3 og 4 år 516 år Over 16 år Husdyrholdet 20 juni Endr. 194748 Endr. 193948 1948 I 1947 1939 i tall i pst. i tall i i pst. 6 740 8 519 16 135 ± 1 779 ± 20.9 2. 9 395 ± 58.2 12 858 24 383 31 876 ± 11 525 ± 47.3 2 19 018 ± 59.7 38 130 43 282 25 631 ± 5 152 2. 11.9 HT 12 499 + 48.8 128 468 124 924 71 022 3 544 + 2.8 + 57 446 F 80.9 19 925 23 437 59 267 : 3 512 ± 15.0 ± 39 342 ± 66.4 I alt 206 121 224 545 203 931 ± 18 424 ± 8.2 F 2 190 + 1.1 Storfe: Under 1 år 12 år Okser 1 over 2 år Kviger (som ikke har hatt kalv) Kyr (som har hatt kalv).. 233 093 238 803 329 329 ± 5 710 ± 2.4 : 96 236 ± 29.2 33 170 34 451 74 584 ± 1 281 ± 3.7 ± 41 414 ± 55.5 5 745 7 302 14 081 ± 1 557 ± 21.3 ± 8 336 ± 59.2 135 417 148 980 172 686 767 664 795 488 864 336 : 13 563 2. 9.1 ± 37 269 ± 21.6 27 824 ± 3.5 ± 96 672 Sauer: Under 1 år (lam) Over 1 år Geiter: Under 1 år (kje) Over 1 hr I alt I alt I alt 1 175 089 1225 024 1 455 016 ± 49 935 ± 4.1 ± 279 927± 19.2 788 319 811 561 856 999 ± 23 242 ± 2.9 : 68 680 ± 8.0 841 144 886 465 886 803 ± 45 321 ± 5.1 ± 45 659 ± 5.1 1 629 463 1 698 026 1 743 802 ± 68 563 2. 4.0 ± 114 339 ± 6.6 42 198 46 615 86 326 : 4 417 ± 9.5 ± 44 128 ± 51.1 102 664 108 341 162 590 ± 5 677 ± 5.2 ± 59 926 ± 36.9 144 862 154 956 248 916 : 10 094 2. 6.5 ± 104 054 ± 41.8 Svin: Under 4 måneder Over 4 I fetesvin måneder avlssvin råner purker Hons: Voksne Kyllinger I alt 117 659 121 631 201 302 ± 3 972 ± 3.3 83 643 ± 41.6 88 999 99 680 113 008 ± 10 681 ± 10.7 ± 24 009 ± 21.2 2 247 2 052 2 260 + 195 9.5 2. 13 ± 0.6 39 440 35 272 45 383 + 4 168 + 11.8 ± 5 943 ± 13.1 248 345 258 635 361 953 ± 10 290 4.0 2. 113 608 ± 31.1 2 725 487 2 046 575 3 422 368 F 678 912 + 33.2 ± 696 881 ± 2074 1 938 421 1 720 883 2 264 292 +217 538 + 12.6 ± 325 871 i 14.4 Når mest mulig av planteproduksjonen skulle brukes direkte til mat i krigsårene, og innførselen av kraftfôr omtrent ble borte, måtte husdyrholdet reduseres. Reduksjonen gikk særlig ut over svin og fjørfe, men også tallet på storfe og geit gikk ned, mens tallet på hest og sau (Ate. 1946 viste igjen noe øking for storfe, svin og høns, mens tellingen i 1947 igjen stort sett viste noen nedgang, en nedgang som på grunn av tørkesommeren over store deler av landet i 1947 har fortsatt.
491 Nr. 1012. I krigsårene søkte en å fremme avlen av planteprodukter til mat, fordi en derved fikk den største kalorimessige nytte av avlingen i den knappe ernæringssituasjon som rådde. Det største åkerareal nådde en i 1942 med ca. 3 388 000 dekar, 442 000 dekar eller 15 pst. mer enn i 1939. De følgende år viste nedgang igjen, slik at en allerede i 1946 var kommet 16 000 dekar under åkerarealet i 1939. Tellingen i 1947 viste ytterligere sterk nedgang 260 000 dekar til 2 670 000 dekar, 9.4 pst. mindre enn i 1939. Tellingen i 1948 viser igjen en øking i åkerarealet på vel 32 000 dekar eller 1.2 pst. til 2 702 000 dekar, 8.3 pst. mindre enn i 1939. Økingen i åkerarealet siste år faller i sin helhet på Østlandet og Agderfylkene. Vestlandet, Trøndelag og NordNorge viser fortsatt nedgang. Før våronna ble det fra ledende hold gjort en henstilling til bøndene om å gå inn for en øking av produksjonen, særlig av korn og poteter. Noen øking i det samlede kornareal ble det dog ikke, men nedgangen ble stoppet, samtidig som det i noen grad ble lagt om fra fôrkorn til matkorn. Hvetearealet økte siste år med henved 36 000 dekar eller 12.2 pst. For rug oppheves økingen i høstrugarealet ved nedgangen for vårrugen. Byggarealet gikk siste år ned med henved 24 000 dekar eller 6.0 pst., havrearealet med 20 000 dekar eller 2.6 pst. Blandkorn og erter viste noe øking. forhold til 1939 er kornarealet gått ned med 340 000 dekar eller 18.5 pst. Særlig sterk er nedgangen for rug og høsthvete. Potetarealet økte siste år med vel 80 000 dekar eller 14.1 pst. Fylkesvis er økingen mellom 8 pst. og 20 pst. I forhold til 1939 er det en øking på 28.0 pst. Rotvekstarealet minket siste år med 2.1 pst. og var 23.8 pst. mindre enn i 1939. Siste år er det arealet av fôrnepe og fôrmargkål som er gått ned, mens arealet av kålrot og særlig fôrbete er økt. I forhold til 1939 er kålrotarealet økt, mens det er sterk nedgang for de andre rotvekstene. Kålarealet i 1948 var 17.5 pst. større enn i 1947, og omtrent dobbelt så stort som i 1939. For gulrot var stigningen henholdsvis 20.1 cg 36.1 pst. Arealet av grønnfôr og brakk viser sterk nedgang siste året. Som ved rasjoneringstellingen i 1918 fikk en også nå under siste krigen uforholdsmessig lave oppgaver over engarealene. Dette gjør seg i noen grad gjeldende også for tellingene i 1946, 1947 og 1948. En må allikevel feste seg ved, at mens oppgavene over eng til slått viser nedgang, viser oppgavene over kulturbeite sterk øking. Arealet av utslåtter som blir høstet er gått sterkt ned. Med lite og dyr arbeidshjelp er det helt naturlig. Arealet av dyrket jord er siste året økt med vel 31 000 dekar, som hovedsakelig ser ut til å være tatt av naturenga. Nedgangen i jordbruksarealet i alt siste året skyldes nedgangen i utslåttene.
495 Nr. 1012. 1948. Dekar. Nordland Vest Agder Sogn og Fjordane More og Romsdal Finnmark Hordaland Sør Trondelag Nord Trøndelag Rogaland Troms Rikets bygder 183 9 24 13 54 80 144 7 455 3 968 3 684 800 962 3 143 8 298 11 777 188 5 319 762 54 55 7 745 117 166 20 193 125 73 121 5 697 533 16 140 2 765 5 126 16 690 62 046 77 961 8 647 1 932 367 554 13 046 33 912 6 217 5 107 12 068 29 854 52 987 3 592 11 737 545 13 57 30 41 26 173 273 41 40 616 57 48 3 38 4 15 216 7 10 119 17 971 54 071 9 839 11 307 32 178 100 591 143 431 12 596 1 948 1 496 493 3 694 5 351 4 971 4 411 6 584 8 039 4 069 15 355 11 047 2 869 141 192 15 971 50 923 29 488 21 175 30 511 29 007 49 107 31 538 16 520 1 934 648 830 327 5 824 551 601 3 133 8 982 16 420 1 583 145 5 58 894 568 5 470 1 155 1 398 1 584 1 498 3 407 640 195 3 86 089 601 10 764 103 105 21 8 5 21 113 74 2 191 294 220 156 38 92 15 5 748 651 3 248 827 238 654 520 1 408 565 138 29 28 114 516 2 904 535 266 401 468 1 209 830 262 54 14 461 346 215 134 51 216 478 144 71 24 8 165 75 312 449 177 187 63 131 54 6 2 4 760 2 841 9 932 19 928 13 147 5 590 1 925 2 827 829 74 47 161 376 821 1 186 579 249 1 850 1 800 372 1 464 375 379 26 877 44 456 152 391 68 853 53 345 83 065 153 409 222 625 65 545 30 734 5 322 2 702 112 142 199 224 685 251 066 206 374 297 943 418 944 347 182 403 131 225 986 43 264 4 800 438 16 286 19 513 153 692 165 143 132 343 58 108 14 772 193 496 95 788 53 558 1 131 065 1 558 313 3 558 7 788 4 220 7 150 2 126 326 712 128 153 588 24 230 9 427 32 462 22 936 21 780 21 848 5 639 37 222 27 645 10 387 267 960 6 403 25 244 13 230 5 655 8 144 22 184 37 584 550 667 160 389 509 8 331 80 957 38 240 26 871 32 089 15 820 21 542 9 979 12 920 404 501 329 3 227 27 938 2 442 911 3 972 13 549 21 118 2 309 388 95 163 840 1 325 21 931 14 191 10 711 29 631 16 878 12 562 19 501 5 591 1 040 272 158 248 015 562 399 577 734 499 734 613 187 727 890 685 150 732 059 400 431 114 358 10 381 999
1948. 496 Tabell 2. Husdyrholdet Øst Akers Hed Op Buske Vest Tele Austfold hus mark land rud fold mark Agder Hester: Under 1 år 247 310 345 758 154 160 155 25 1 og 2 år 932 898 987 1 399 479 427 512 124 3 og 4 år 2 738 2 699 2 135 3 684 1 714 1 891 1 415 786 516 år 9 621 10 027 12 965 11 858 6 426 5 848 5 222 2 847 Over 16 år 1 158 1 499 1 800 1 299 1 465 1 262 1 046 364 Storfe: Under 1 år 11 339 13 124 12 år 1 917 2 195 Okser t over 2 år 515 790 Kviger 9 291 9 421 Kyr 42 931 48 224 I alt 14 696 15 433 18 232 18 998 10 238 9 588 8 350 4 146 21 438 20 573 1 947 3 260 527 767 13 322 11 620 70 495 74 526 11 581 7 867 5 913 2 605 1 320 1 787 422 308 223 328 81 139 6 450 6 100 4 088 2 150 35 884 26 700 27 247 13 250 Sauer: Under 1 år Over 1 år I altj 65 9931 73 754 107 729 110 746 1 800 5 313 46 768 54 727 2 462 6 047 49 199 51 096 55 458 42 782 377511 18 452 15 698 2 623 17 635 11 006 15 040 3 075 15 374 11 513 Geiter: Under 1 år Over 1 år I alti 4 262 11 360 95 967 105 823 58 14 219 30 738 5 698 330091 22 519 2 212 4 479 1 482 15 538 39 7 738 20 807 3 324 23 1 559 507 I alti141 277 99501 252861 4 806 38 2 097 546 Svin: Under 4 måneder I 11 259 etesvin Over 7 717 avls{råner 4 mndr.. 74 Isvm purker.... 3 575 13 146 10 623 312 5 988 17 461 13 220 8 921 9 411 170 263 4 844 7 032 7 264 7 391 4 771 2 604 3 993 5 047 5 867 2 092 136 119 71 51 1 662 1 878 1 944 604 I alti 22 625 30 069 31 396J 29 926 13 055 14 435 12 653 5 351 Hø n s: Voksne 262 441 Kyllinger 210 770 202 357 153 801 177 177 155 544 144 098 106 174 116 595 105 932 190 255 120 832 82 794 155 699 84 309 67 793
497 Nr. 1012. pr. 20 juni 1948. Vest Agder Rogaland Hordaland Troms Sogn og More og Fjordane Romsdal Sm. Trondelag Nord Trondelag Nordland Finnmark Rikets bygder 123 148 762 3 347 426 938 1 030 2 720 10 091 1 565 555 577 2 519 7 277 1 086 1 138 1 004 2 787 5 254 727 809 1 010 3 323 6 559 928 362 1 139 3 093 9 475 1 186 260 932 2 153 8 514 1 435 317 746 2 079 7 702 1 458 70 448 1 431 4 183 1 107 14 66 201 1 252 114 6 740 12 858 38 130 128 468 19 925 4 806 16 344 12 014 10 910 12 629 15 255 13 294 12 302 7 239 1 647 206 121 5 772 501 103 4 104 22 605 13 249 2 273 409 10 845 62 330 11 135 1 396 214 8 384 53 455 16 345 2 637 243 7 364 47 403 13 996 1 762 168 9 100 55 587 19 370 3 538 363 8 295 49 767 15 592 3 387 347 9 103 43 057 27 695 3 146 352 9 139 55 780 12 247 1 153 105 5 423 31 084 3 252 221 71 1 218 7 339 233 093 33 170 5 745 135 417 767 664 33 085 89 106 74 584 73 992 80 613 81 333 71 486 96 112 50 012 12 101 1 175 089 20 128 18 687 120 307 129 823 98 011 111 380 83 322 103 467 72 251 75 029 56 609 56 525 39 697 42 932 90 068 86 909 44 960 49 061 7 396 13 525 788 319 841 144 38 815 250 130 209 391 186 789 147 280 113 134 82 629 176 977 94 021 20 921 1 629 463 81 138 1 185 2 823 5 053 9 696 11 806 21 281 4 173 7 191 3 295 6 642 1 718 6 496 2 680 6 056 2 647 6 599 737 1 551 42 198 102 664 219 4 008 14 749 33 087 11 364 9 937 8 214 8 736 9 246 2 288 144 862 1 955 1 148 53 10 776 5 958 217 4 095 5 109 6 210 147 1 807 4 226 5 420 64 1 183 3 308 2 782 55 651 5 872 6 496 111 1 530 7 019 6 186 299 1 728 1 751 724 90 594 456 110 54 237 71 294 14 35 117 659 88 999 2 247 39 440 3 156 21 046 13 273 10 893 6 796 14 009 15 232 3 159 857 414 248 345 106 424 73 123 673 281 482 489 128 709 73 968 42 694 20 572 94 882 42 496 102 983 57 153 153 502 119 814 86 083 27 694 22 855 12 186 6 079 350 2 725 487 1 938 421
1948. 498 Fore l ø p ig oversikt over hosten i Norge 1948. En gir her et utdrag av Landbruksdirektørens meldinger om høstutsiktene i Norge 1948. Vinteren var stort sett mild. Det var lite tele i jorda. Over Østlandet og Sørlandet var det store snømengder, mens det var små eller middels snømengder i de andre landsdelene. Finnmark skilte seg ut med streng vinter og mye snø. Våren kom uvanlig tidlig. Våronna tok til ca. 14 dager tidligere enn vanlig. Været var varmt og drivende fra april til over midten av mai. Da ble det kjøligere, men det kom en del nedbør som virket svært bra ph planteveksten. Over Østlandet og Sørlandet fortsatte det med nedborsrikt og noe kjølig vær i juni og ut i juli. Vestlandet hadde vekslende og noe kjølig vær i juni og mye nedbør i juli. Trøndelag hadde lite regn i juni. I NordNorge var det kjølig, surt og regnfullt. I første halvdel av juli var det tørt og varmt vær i det nordafjelske. I siste halvdel av måneden ble det en del nedbør. Over det sønnafjelske Norge var det varmt og drivende vær i siste halvdel av juli og første uke av august. På Østlandet var det mye tordenvær. Kraftige haglbyer skadde avlingen i noen bygder. Nedbørsmengden lå over det normale, og temperaturen var under middels over Østlandet og Sørlandet i resten av august. Vestlandet og Trøndelag hadde til dels i minste laget av nedbør i august. Vestlandet fikk dog noe regn mot slutten av måneden. I enkelte Trøndelagsdistrikter var en utsatt for nattefrost. I NordNorge var august sur og kjølig med mye regn. Også første halvdel av september var regnfull og kjølig østafjells. Siste halvdel av måneden hadde forholdsvis gunstig høstvær og god lotørk. Det var et par frostnetter. I flere bygder i VestAgder ble avlingen skadd av flom. Vestlandet hadde mye regn og lav temperatur hele måneden. Det ble derfor vanskelige bergingsforhold. I Trøndelag var det bra vær første halvdel av september, men resten var nokså regnfull. Også NordNorge hadde mye regn i denne måneden. Stort sett kan en si at det var gunstig vær i våronna og i veksttida senere, men mindre bra innhøstingsvær. Det har vært noe mangel på arbeidshjelp, men ikke i den grad som tidligere. Enga overvintret godt, men i de distrikter som ble sterkest rammet av tørken sommeren 1947, var 1årsenga grissen og mye måtte pløyes om. Slåtten tok til tidligere enn vanlig. Det ble et meget godt høyår. For hele landet under ett ble høyavlingen satt til 105 pst. av middelsår. Eng på dyrket jord ga 106 og natureng 99 pst..særlig store avlinger ble det i Telemark, hvor eng på dyrket jord ga 117 pst. av middelsår, og i AustAgder og Rogaland. Bare i Vestfold lå prosenten under 100 (98). Naturenga slo best til i AustAgder og Rogaland. For hele landet er den totale høyavling beregnet til nærmere 3 mill. tonn. K or nhkr ene sto fint fra våren av. Utover i juli tok de mange steder til å bli i frodigste laget. Den rike nedbøren, dels i form av voldsomme regnskurer
499 Nr. 1012. og haglbyer, førte etter hvert til atskillig legd.e. I Rogaland var det en del angrep av frittflue på havren. Været i skuronna var ikke bra. En del korn ble tatt hus uten å være tørt nok. Kornavlingene ble bra store, men kvaliteten ble mange steder mindre god. Vårhveten slo relativt best til med 107 pst. av middelsår for hele landet under ett. For havre og blandkorn ble avlingen satt til 106 pst. Høsthvete ga 104 pst., bygg 103, erter 102, høstrug 101 og vårrug 99 pst. av middelsår. Kornet slo best til på Østlandet. Den samlede kornavling er beregnet til vel 350 000 tonn for hele landet. Pot et ene kom også fint i vekst fra våren av. I NordNorge ble de satt noe tilbake på grunn av tørke i juli. Fra Agder og Vestlandet ble det meldt om en del råte ved opptakinga. Over Østlandet, særlig i Østfold, har det vært en del virussykdom. For hele landet er potetavlingen satt til 105 pst. av middelsår. Totalavlingen er beregnet til 1 450 000 tonn. Det er den største potetavling som hittil er notert her i landet. Relativt størst avling fikk VestAgder med 115 pst. av middelsår. Dårligst var det i Østfold med 93 pst. Rotvekstene var litt utsatt for kålflua i Nordland. Ellers gikk de bra fri insektangrep. Særlig siste del av august var litt kjølig for dem, og på Vestlandet og i Trøndelag fikk de til dels noe lite nedbør. Gjennomsnittsavlingen for hele landet for alle rotvekstene under ett, ble satt til 104 pst. av middelsår. Kålrot og fôrbete er satt til 104 pst. og fôrnepe til 100 pst. Fôrmargkål kom i 106 pst. Totalavlingen av rotvekster er beregnet til 786 000 tonn. Avlingen ble relativt best i Østfold, men slo ellers godt til over hele Østlandet. Engfrøavlen ble liten. Ettervirkninger av tørken sommeren 1947 gjorde seg gjeldende. Dessuten gikk det mye fro tapt under det langvarige regnværet i modningstiden. Beitene kom fort i gang fra våren. Kulturbeitene slo godt til over hele landet, relativt best over Østlandet og Sørlandet. Fjellbeitene slo dårligere til. Været var for kjølig for dem. Bare ett fylke, Hedmark, nådde opp i middelsårsavl. Årsvekstens stilling i gjennomsnitt for hele landet ved utgangen av september måned, sammenliknet med utgangen av juni, juli og august, ser en av sammenstillingen på neste side. Middelsår = 100. Begrepet middelsår betegner den avlingsmengde en regner med å få i jamt gode år, når ikke noe uforutsett støter til. Hagebruk et hadde et godt år. Overvintringen gikk bra. Første del av veksttiden var i tørreste laget. En frostnatt sist i mai gjorde noe skade ph sentblomstrende frukttrær, jordbærblomster og enkelte grønnsakvekster. Lokale haglbyer gjorde skade på avlingen flere steder. Insekt og soppangrep har stort sett vært rimelige.
1948. 500 September August Juli Juni Hoy fra eng på dyrket jord 106 106 106 Hoy fra natureng 99 98 100 Vårhvete 107 104 105 Høsthvete 104 101 100 Vårrug 99 100 100 Hostrug 101 100 98 Bygg 103 104 104 Havre 106 106 105 Blandkorn 106 105 107 Erter 102 101 103 Poteter 105 104 104 Fôrnepe 100 101 101 Fôrbete 104 105 103 Kålrot 104 105 104 Fôrmargkål 106 103 103 102 99 103 99 100 99 100 102 104 102 100 98 99 99 93 Kjernefrukten slo meget godt til, men sterk storm omkring 18. september, førte til meget nedfallsfrukt. Eplene slo særlig godt til i Vestfold og Rogaland. Bare i NordTrøndelag nådde de ikke opp i middelsår. Også pærene slo relativt best til i Vestfold. De ga ellers middelsårsavl eller mer i alle fylker, unntatt Hedmark og Opland. Steinfrukttrærne ga mer ujamne avlinger. Kirsebærene slo særlig godt til i Rogaland. Hordaland, Akershus og Vestfold fikk også mer enn middelsårsavl. De fleste fylker lå på 100 pst. Østfold og Sogn og Fjordane lå betydelig lavere, og i Trøndelag slo kirsebærene helt feil. Plommene ga micidelsårsavling eller mer på Østlandet, unntatt Østfold og Opland, og på Sørlandet. Vestlandet fikk atskillig under middelsår, og Trøndelag bare ca. halvdelen av middelsår. Plommene var til dels småfalne, og regnværet førte til atskillig sprekking. Hagebærene slo ikke særlig godt til. Bare i Hordaland ga solbær og rips mer enn middelsår. VestAgder fikk særlig liten avling. Stikkelsbær slo stort sett noe bedre til. Bringebærene ga middelså' rsavling i knapt halvdelen av fylkene. Resten lå lavere. Jordbærene slo godt til i SørTrøndelag, Buskerud og Troms. En del fylker fikk middelsårsavling, mens resten lå på 7090 pst. Kålvekstene slo meget godt til. Særlig store avlinger fikk Østlandet og Sørlandet. I de øvrige deler av landet ga de middelsårsavling eller vel så det. Gulrot ga også svært god avling. Også denne veksten ga relativt best avling på Østlandet og Sørlandet, bortsett fra Opland, hvor den ga 90 pst. I alle andre landsdeler oppnådde en middelsårsavl. Bare NordTrøndelag lå noe under. De andre frilandsgrønnsakene ga jamt over middelsårsavling. Best slo de til i distriktene omkring ytre Oslofjorden. De mer varmeelskende vekster ble en del hemmet av det kjølige været. Det sinket frilandstomatenes modning. Bonner og frilandsagurk var atskillig utsatt for sykdomsangr ep.
501 Nr. 1012 Hosten i Norge 1948. På s. 498 er tatt itni en foreløpig oversikt over høstutbyttet i 1948. Det er der gjort rede for værforholdene i vekståret m. v. Etter den ordning av høststatistikken som trådte i kraft i 1925, bygger de endelige beregninger av høstutbyttets størrelse på innberetninger fra jordstyrene etter hvert som innhøstingen går fram. For høy skal oppgavene gis pr. 1. september, for poteter, rotvekster og grønnfôr pr. 1. november og for korn pr. 1. januar. Sammenliknet med de to foregående år var høstutbyttet av høy i 1948: 1948 1947 1946 Eng på dyrket j ord. Avl Avl Pst av Kvalitet pr. i middelsdekar tonn år (51) 532.3 431.9 469.5 2 555 282 2 075 386 2 142 870 101.7 85.8 93.7 3.9 4.2 3.7 Avl Pr. dekar 285.7 281.2 251.6 Natureng. Avl Pst. av middelsår tonn 323 196 328 195 302 890 93.0 97.6 90.5 Seterløkker. Utslåtter. Kvalitet (51) 3.7 4.1 3.3 1948 269.2 41 308 88.1 4.0 133.9 35 884 85.8 3.4 1947 268.0 42 983 96.2 4.3 142.7 42 015 101.3 4.0 1946 231.0 37 880 87.3 3.4 142.2 45 087 94.0 3.1 (Høstutbyttet i pst. av middelsår gjelder utbyttet pr. dekar, og blir således ikke påvirket av endringer i arealet. Kvalitetsbetegnelsene er: 5 = særdeles god, 4 meget god, 3, middels god, 2 = mindre god og 1 = dårlig.) Samlet høyavling i 1948 ble 2 955 670 tonn. Dette er en usedvanlig stor avling. Den er 1720 pst. større enn avlingen i årene 194547, og ligger nær opp til rekordavlingen i 1938. Enga er i de senere år blitt gjødslet bedre enn før. Dette har sammen med gjennomgående gunstige vekstvilkår dette år gitt en avling pr. dekar som ligger høyere enn beregnet for noe år tidligere. Sammen med en bedre engkultur er kravet til et middelsårs avl hevet, og årets rekordavl pr. dekar er oppgitt til bare 0.6 pst. over middelsårsavl for eng på innmark i alt. I motsetning til fjoråret var avlingene i 1948 gode over det aller meste av landet. For eng på dyrket jord var arealet bare ubetydelig mindre enn forrige år, til tross for at en del av gjenlegget i 1947 ble pløyd opp p. g. a. tørkeskade. Avlingen på dyrket eng var i år noe over middelsårsavl i de aller fleste fylkene og med større krav til middelsåret enn det tidligere er regnet med. Over de distrikter som ble særlig skadd av tørken i 1947, har denne fått virkning på årets avl på forskjellig måte. Dels var gjenlegget i 1947 så mislykket at det ble pløyd opp, og en del gammel eng er blitt liggende et år lenger istedet. Dels har en latt gjenlegget ligge og fått tynn førsteårseng.
1948. 502 Av fylkene Østfold, Akershus og Vestfold, som hadde de dårligste avlingene forrige år, med 5060 pst. av middelsårsavl, har Akershus og Vestfold i år fått nær middelsårsavl, men Østfold ligger noe lavere med 89 pst. For resten av fylkene var avlingene svært jamne med 39 pst. over middelsårsavl, bortsett fra Møre og Romsdal, Nordland og Finnmark som alle hadde litt under middelsårsavl. Med unntak av Østfold, var avlingene også innen fylkene jamt gode, og det er bare unntaksvis herreder som ikke oppnådde minst 90 pst. av middelsårsavl. Av fylkene hadde Rogaland den største avl pr. dekar eng på dyrket jord, beregnet til 743 kg. Mens naturenga forrige år ga forholdsvis bedre avl i forhold til middelsår enn eng på dyrket jord, var forholdet omvendt i 1948. Ingen av fylkene har oppnådd full mid.delsårsavl, men også her blir det, i noe vekslende grad, stilt større krav til et middelsår enn tidligere, og for mange av fylkene og riket som helhet, ligger avlingen i kg pr dekar vel så høyt som forrige år. Da det er nedgang i arealet av natureng ble totalavlingen i tonn noe mindre enn forrige år. Seterløkker og utslåtter spiller en stadig mindre rolle for den totale høyavlingen. Arealene er i år gått ytterligere tilbake. Avlingene var dette året svært ujamne, og var i mange herreder betegnet som dårlig. For landet som helhet ligger allikevel avlingen i kg pr dekar for seterløkkene på høyde med fjorårets, men for utslåttene noe lavere. Kvaliteten av årets høyavling er gjennomgående middels til meget god, til tross for delvis ugunstig bergingsvær. Over Østlandet er dog kvaliteten ikke på høyde med fjorårets, som var uvanlig god. I NordNorge var det dårlig bergingsvær i slutten av onna, men Nordland fylke har allikevel en bedre gjennomsnittskvalitet i år enn i 1947, da mye ble helt ødelagt av regnet.
503 Nr.,1012.,..., Beregnet utbytte av høy i 1948. Eng på dyrket jord Natureng på innmark Avl pr. dekar Beregnet avl i alt Avl pr. dekar Beregnet. avl i alt Pst. av. Kvalitet middels 0 ar (51) Pst. av. Kvalitet middelsår (51) Kg. Tonn Kg. Tonn Østfold 402.9 145 854.6 88.8 3.8 120.0 171.5 80.0 3.0 Akershus 475.2 181 051.7 98.5 3.8 121.3 2 513.8 82.5 3.8 Hedmark 536.6 219 945.4 105.1 4.2 222.3 12999.0 85.3 3.6 Opland 541.5 178 587.8 102.9 4.1 248.6 18 661.2 94.0 3.5 Buskerud 446.2 108 815.7 98.4 4.0 224.6 6 600.1 89.3 3.6 Vestfold....... 521.7 121 742.3 102.5 3.8 288.3 863.7 91.7 4.0 Telemark 487.9 89 272.0 103.6 3.5 266.4 7 987.7 98.4 3.5 AustAgder 512.7 50 066.2 109.3 3.7 240.8 2 481.9 95.2 3.7 VestAgder 500.8 71 213.3 103.5 3.5 250.8 4 084.5 93.1 3.6 Rogaland 742.7 166 873.5 107.8 4.2 315.9 6164.2 99.2 4.1 Hordaland 605.8 152 095.8 102.8 4.1 318.0 48874.1 96.2 4.0 Sogn og Fjordan.e 637.1 131 480.9 105.3 4.5 378.2 62457.1 99.0 4.2 Møre og Romsdal 666.2 198 489.6 99.4 4.2 211.5 31 960.8 85.2 3.8 SørTrøndelag.. 550.3 230 544.9 104.0 4.2 215.7 12 533.9 89.4 3.8 NordTrøndelag 510.0 177 062.8 102.9 4.2 199.6 2 948.5 83.9 3.7 Nordland 469.2 189 149.1 97.5 3.8 265.9 51 450.6 89.2 3.5 Troms 544.4 123 026.8 106.0 3.4 361.9 34 665.7 97.0 3.2 Finnmark..... 462.5 20 009.6 94.3 3.7 294.6 15 778.2 92.1 3.1 Rikets bygder. 532.3 2 555 282.0 101.7 3.9 285.7 323 196.5 93.0 3.7 Seterløkker. Utslåtten Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud.... Vestfold.... Telemark AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland.. Sogn og Fjordan e Møre og Romsdal SørTrøndelag NordTrøndelag Nordland Troms Finnmark.... Rikets bygder ]35.0 135.0 3.4 170.2 90.0 90.0 3.4 3.4 285.0 7 095.4 86.8 3.5 140.0 2 134.4 88.0 3.4 309.3 20 743.0 88.7 3.2 192.5 1 890.7 92.5 3.4 209.4 5 565.4 81.7 3.3 172.5 705.0 93.8 3.0 180.0 70.2 90.0 3.0 161.1 999.3 96.7 3.3 158.7 1 182.2 92.5 3.0 175.0 169.2 75.0 4.0 126.3 2 033.9 91.3 3.5 200.0 311.6 100.0 5.0 126.0 3 053.0 86.9 3.6 200.0 62.6 100.0 5.0 159.0 1 498.9 90.0 4.2 166.7 593.1 98.3 5.0 111.3 3 613.0 84.6 4.2 255.0 i 985.9 92.5 4.3 157.5 3 612.4 83.3 3.9 282.9 1 193.8 89.8 4.0 111.0 2 417.6 78.0 3.9 289.4 2 069.2 89.5 3.8 127.3 2 781.3 81.8 3.5 162.0 344.4 88.0 3.8 100.0 563.9 77.5 3.5 150.0 48.9 90.0 3.8 120.0 4 466.6 81.9 2.9 150.0 106.8 90.0 3.8 155.0 4285.0 89.2 2.8 150.0 19.2 75.0 4.0 135.0 1 402.2 91.3 2.5 269.2 41 307.8 88.1 4.0 133.9 35 883.9 85.8 3.4
1948. 504 Hagebrukets avkasting i 1948. Beregning av hagebrukets avkasting ble første gang foretatt for året 1933. Siden er det hvert år gjort tilsvarende beregninger. En bygger som tidligere på oppgaver fra fylkesgartnerne m. fl., som også gir skjønnsmessige oppgaver over endringene i areal m. v. For kål og gulrot er arealene fra tellingen i 1948 brukt. Avlingsoppgavene skal for alle vekstslag gjelde en vare som en kan regne som godt nyttbar i husholdningen, eller som ved salg kan bli regnet som god torgvare. Under «kål» er det regnet med de forskjellige slag i det forhold de blir dyrket i distriktet. Av tomater regner en med det som når modning, eventuelt ved «ettermodning», og den i regelen lille del av de grønne, som skjønnsmessig blir brukt til sylting. For grønnsakvekstene gjelder avlingsberegningen bare de arealer som er spesifisert for de enkelte vekster. Etter tellingen i 1939 er dette ca. 60 pst. av hele grønnsakarealet, mens 40 pst. av grønnsakarealet er i småhager som kjøkkenhage hvor en ikke har noen spesifikasjon på vekstslag. For frukt og bær er derimot beregningen fullstendig. Hele avlen av kålrot blir i statistikken regnet med under jordbruksvekstene. En har ikke materiale til å avgjøre hvor mye av den det er som blir brukt til mat. I alminnelighet går det meste til fôr. Tabellen på neste side viser den beregnede avling i 1948 for hele landet under ett. Arets f rukt a vling ble i alt vel 59 000 tonn mot 42 000 tonn i 1947. Av de år en har oppgave for, hadde 1939 den største fruktavling med 62 000 tonn, 1945 den minste med 20 000 tonn. Kjernefrukten slo særlig godt til i 1948, men sterk storm omkring 18. september førte til meget nedfallsfrukt. Steinfrukttrærne ga mer ujamne avlinger. Utbyttet av sommer og høstepler er beregnet til 16 500 tonn 123 pst. av middelsår mot 12 300 tonn i 1947. Sommereplene ga over middelsårs avling i alle fylkene, med unntak av NordTrøndelag. Best var utbyttet i Vestfold, 50 pst. over middelsår. For vinterepler er avlingen beregnet til 19 500 tonn 119 pst. av middelsår mot 13 600 tonn i 1947. Også her står Vestfold høyest, med 40 pst. over middelsår. Bare NordTrøndelag og Opland har under middelsår. Pæreavlingen er beregnet til 6 700 tonn 119 pst. av middelsår mot 2 700 tonn i 1947, som var et dårlig pæreår. Vestfold fikk den relativt beste avling også av pærer, 50 pst. over middelsår, dernest Østfold og Buskerud, 40 pst. over middelsår. Bare Hedmark og Opland fikk under middelsårs 'mereavling, men i disse to fylkene dyrkes det lite pærer. Plommeavlingen er beregnet til 11 800 tonn 102 pst. av middelsår
505 Nr. 1012. Tall eller areal 1948 1 pst av 1939 Tallet på trær og busker, areal i dek. kvm. 1948 Middelsårsavl pr. enhet kg Beregnet samlet middelsårsavling tonn Avl i 1948 i pst. av middels Arsavlingl Beregnet samlet avl I 1948 tonn I 1947 tonn Trær Pr. tre Epler, sommer og host. 101.2 856 663 15.6 13 389.4 123.0 16 474.4 12 259.0 vinter 101.4 1 049 888 15.7 16454.5 118.8 19543.5 13603.9 Pærer 93.4 376 044 15.0 5651.6 119.3 6740.5 2744.2 Plommer 86.3 810 721 14.3 11 567.3 101.8 11 771.0 9 273.4 Kirsebær og moreller. 83.7 454 987 10.2 4 656.9 99.0 4 611.7 4 161.0 Busker Pr. busk Rips 107.4 2 029 959 5.0 10215.1 91.9 9385.8 9464.7 Solbær 101.7 1 339 386 2.7 3 630.7 88.9 3 229.1 1 914.0 Stikkelsbær 97.5 1 191 891 3.2 3 787.8 98.2 3 720.7 3 215.5 Dekar Pr. dekar Jordbær 102.2 7 248 460.1 3 334.7 113.0 3 769.2 2 107.5 Bringebær 98.0 4 599 458.1 2 106.9 85.8 1 806.8 1 698.1 KAI 199.1 28 114 3144.0 88390.6 122.7 108 441.9 50409.3 Gulrot 136.1 14 461 2467.2 35678.2 115.4 41189.7 27070.6 Bonner 102.1 1 454 621.4 903.7 102.4 925.3 981.8 Hageerter 138.4 2 840 593.1 1 684.5 99.4 1 674.0 1 556.5 Purre 132.2 770 2 114.9 1 628.9 122.4 1 993.7 1 277.0 Selleri 115.1 820 1 413.7 1 159.8 112.6 1 305.9 817.4 Persille 98.8 515 1 127.6 581.0 110.0 639.2 461.6 Rabarbra 99.5 698 3 772.5 2 633.2 107.8 2 837.6 2 653.0 Agurker på friland 109.7 938 414.3 388.6 106.0 412.0 401.0 Tomater >>» 131.6 563 966.7 543.9 90.0 489.6 658.8 Kvm. Pr. kvm. Agurker under glass.. 132.3 87 156 12.2 1 063.8 99.5 1 058.7 1 070.2 Tomater»».. 131.1 333 060 10.7 3 568.0 99.0 3 530.7 3 583.4 Gjelder avlen pr. avlingsenhet (tre, busk, dekar). mot 9 300 tonn i 1947. Plommene slo best til i Vestfold, Buskerud og Akershus, mens Vestlandet og Trøndelag fikk atskillig under middelsårs plommeavling. Avlingen av kirsebær og moreller er beregnet til 4 600 tonn 99 pst. av middelsår mot 4 200 tonn i 1947. Kirsebærene slo best til i Rogaland og Hordaland, mens de slo helt feil i Trøndelag. Bær a vlingene er mer årsikre, de fleste årene har den samlede bæravling vært mellom 18 og 20 000 tonn. For 1948 er bæravlingen beregnet til henved 22 000 tonn mot vel 18 000 tonn i 1947. Av bæravlingen i 1948 var 9 400 tonn rips, 3 200 tonn solbær, 3 700 tonn stikkelsbær, 3 800 tonn jordbeer, og 1 800 tonn bringebær. Gr øns ak a v1ingen i 1948 er beregnet til 164 500 tonn mot 91 000 tonn i 1947. Økingen skyldes dels arealøking, dels at særlig de to viktigste grønnsakslagene kål og gulrot ga svært god avling. Kålavlingen er beregnet til over 108 000 tonn i 1948 mot vel 50 000 tonn i 1947, gulrotavlingen til 41 000 tonn i 1948 mot 27 000 tonn i 1947. Også de andre frilandsgrønnsakene ga stort
1948. 506 sett over middelsårs avling. DArligst ble resultatet for frilandstomatene, som fikk for lite sol og varme. Tabellen nedenfor viser den beregnede avling i tonn i hvert av årene 1933 1948 for frukt, bær og grønnsaker. Frukt Bær Grønnsaker 1933....... 47 725 16 112 57892 1934 24 636 17 494 73451 1935 49 161 20 192 54 979 1936........... 32 574 19 403 70 234 1937.. 38 034 20 616 721199 1938 26 408 19 104 74 202 1939 61 969 19 676 73 803 1940. 35 020 18 464 87 779 1941 43 894 18 975 125 881 1942 28 439 17 891 106 460 1943......... 24 938 20 212 135 380 1944....... 24 621 19 150 124 290 1945 19 559 20 093 122 346 1946......... 56 033 21 160 75 826 1947........... 42 042 18 400 90 941 1948........... 59 141 21 912 161 498 Tabellene på s. 507508 viser hvordan avlen av de forskjellige hagevekster fordeler seg fylkesvis, og hvordan utbyttet i de enkelte fylkene står i forhold til middelsåret.
507 Nr. 1012. Høstutbyttet i hagebruket. 1948. Fylkene Beregnet Prosent Beregnet Prosent Beregnet Prosent Beregnet Prosent samlet avl av samlet avl av samlet avl av samlet avl av i 1948 middels i 1948 middels i 1948 middels 1948 middelstonn år tonn år tonn år tonn år Epler. Sommer og høst. I Vinter. Pærer. Plommer. 733.2 Østfold 1 719.0 120 140 583.9 120 757.9 85 Akershus m. Oslo Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark AustAgder VestAgder 3 145.2 1 175.8 989.3 2 113.9 1 445.1 797.1 388.1 524.1 130 120 110 125 150 105 110 115 2 647.4 1 253.1 564.7 3059.0 2248.2 1 772.9 608.8 429.9 120 120 90 115 140 110 100 115 408.9 100 1 818.4 125 4.3 90 77.3 100 8.7 60 45.2 80 480.7 1401438.1 120 976.7 150 1 734.8 130 322.8 115 997.6 105 272.9 110 597.4 100 206.1 110 621.9 100 Rogaland 771.6 130 696.9 130 631.0 120 1347.3 75 Hordaland m. Bergen.. 1 561.3 130 2075.7 125 1 302.8 105 1 370.1 85 Sogn og Fjordane Møre og Romsdal SørTrøndelag NordTrøndelag Nordland 768.6 744.5 135.9 188.4 6.5 120 120 110 75 110 1 840.2 694.3 16.5 49.2 2.8 120 120 ] 10 70 110 1096.2 115 505.4 100 296.2 110 429.6 100 6.1 60 22.8 75 1.1 100 Riket 16474.4 123.01 19543.5 118.8 6740.5 119.3 11771.0 101.8 Østfold Akershus m. Oslo Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland m. Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal..... SørTrøndelag NordTrøndelag Nordland Troms Finnmark Østfold Akershus m. Oslo Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland m. Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal SørTrøndelag NordTrøndelag Nordland Troms Finnmark Kirsebær. og moreller. 164.5 65 549.5 110 80.4 70 208.8 100 330.9 100 925.3 110 377.2 100 297.3 100 294.4 95 336.4 130 797.7 115 94.6 75 134.1 70 6.5 20 11.9 10 2.2 100 Jordbær. 253.0 110 649.9 110 526.5 130 107.2 100 916.9 130 482.9 110 74.9 80 225.2 90 59.4 80 108.0 120 56.4 100 6.0 80 90.5 110 125.9 115 50.4 80 29.4 120 6.7 110 Rips. 407.2 60 1 467.8 90 631.4 100 849.1 100 671.5 100 517.5 90 539.1 100 358.9 100 227.9 50 562.6 90 898.6 110 385.6 100 607.9 100 371.4 70 511.5 100 359.5 110 17.3 90 1.0 90 Bringebær. 136.8 100 474.9 60 196.3 130 74.0 100 204.6 85 166.1 95 72.0 80 52.5 90 35.9 100 34.5 100 87.7 80 42.8 90 49.0 90 50.5 90 38.2 100 10.0 80 81.0 90 Solbær. 121.7 647.4 334.2 167.3 153.6 182.6 142.8 109.8 51.9 290.1 278.7 128.9 331.4 93.9 176.8 17.4 0.6 Kål. 10 444.0 23 785.1 9 150.8 11 848.3 13 365.0 8979.0 2 753.7 3082.8 2343.6 9 744.0 2431.4 785.4 1 765.8 1 487.2 3 942.4 2 147.0 386.4 55 90 100 95 100 95 100 80 60 80 115 95 100 70 75 70 90 125 150 150 110 125 130 105 120 120 100 105 110 90 110 100 100 100 Stikkelsbær. 255.2 90 871.7 110 257.9 90 157.7 75 168.4 90 231.6 110 158.2 100 106.3 100 147.1 90 275.9 100 402.1 110 156.8 100 323.9 100 152.4 85 32.8 55 22.7 80 Riket 4611.7 99.0 I 9 385.8 91.9 3229.1 88.9 I 3 720.7 98.2 Gulrot. 3404.5 125 5 148.8 150 4067.7 130 1 333.7 110 1 952.5 130 4593.8 125 997.5 105 1028.5 110 1486.1 120 6969.6 100 1 337.5 100 658.3 110 1203.0 100 1 170.0 100 2659.8 100 2602.0 110 576.4 100 Riket I 3 769.2 113.0 I 1 806.8 J 85.8 1108 441.9 I 122.7 I 41 189.7 115.4
1948. 508 Fylkene Høstutbyttet i hagebruket. 1948. (Forts.) Beregnet Prosent samlet avl av i 1948 middelstonn år Bonner. Østfold 217.8 110 Akershus m. Oslo 310.7 100 Hedmark 55.0 100 Opland 12.8 90 Buskerud 84.0 90 Vestfold 130.9 120 Telemark 17.0 100 AustAgder 63.3 90 VestAgder 17.5 100 Rogaland 4.9 75 Hordaland m. Bergen 1.8 70 Sogn og Fjordane 2.0 90 More og Romsdal 4.4 110 SørTrøndelag 0.8 100 NordTrøndelag 2.2 100 Nordland 0.2 80 Troms Finnmark Beregnet samlet avl i 1948 tonn Prosent av middelsår Hageerter. 667.0 100 124.9 100 153.3 100 99.5 100 43.0 95 160.3 120 10.4 100 317.7 90 4.6 90 59.9 100 8.5 100 1.8 100 10.1 110 2.5 100 8.6 100 1.3 100 0.6 90 Beregnet samlet avl i 1948 tonn Prosent av middelsår Purre. 148.5 110 870.7 130 31.8 100 14.2 80 576.7 130 1976. 115 22.6 100 20.0 100 8.6 110 40.8 100 47.1 90 2.9 90 5.7 100 5.4 100 0.3 90 0.8 90 Beregnet samlet avl i 1948 tonn Selle 118.1 608.2 88.4 24.9 148.5 161.6 p34.3 56.3 7.2 13.5 24.1 1.9 4.5 12.7 1.1 0.6 Prosent av middelsår Riketi 925.3 102.4 1 674.0 99.4 I 1 993.7 122.4 1 305.9 112.6 Agurker Persille. Rabarbra. Tomater på friland. på friland. 291.9 110 41.0 95 314.1 95 10.4 90 5.8 80 1.3 70 1.9 75 13.1 100 57.0 70 33.6 110 43.5 95 3.9 95 4.9 90 13.4 90 5.7 90 2.8 90 5.3 80 0.2 60 0.4 60 1.2 60 Østfold 234.1 110 Akershus m. Oslo 111.5 100 Hedmark 3.5 100 Opland 10.4 100 Buskerud 62.9 110 Vestfold 193.8 120 Telemark 7.6 95 AustAgder 6.6 100 VestAgder 1.4 100 Rogaland 2.0 80 Hordaland m. Bergen. 1.8 90 Sogn og Fjordane More og Romsdal 0.5 90 SørTrøndelag NordTrøndelag 3.1 100 Nordland Troms Finnmark ^ 246.4 634.7 90.0 45.8 301.9 189.5 40.3 128.0 186.0 267.6 253.1 33.1 103.8 126.4 53.9 71.1 45.6 20.4 Riket 639.2 110.0 2 837.6 107.8 412.0 106.0 489.6 90.0 Beregnet samlet avl Beregnet samlet avl i 1948, tonn Prosent av middelsår i 1948, tonn Prosent av middelsår Agurker under glass. Tomater under glass. 398.9 Østfold 232.3 100 100 Akershus m. Oslo 320.9 100 631.3 100 Hedmark 39.6 100 119.9 100 Opland 18.7 80 41.4 75 Buskerud 158.9 100 293.1 100 Vestfold 98.9 100 345.4 100 Telemark 14.7 100 42.6 100 AustAgder 25.3 100 76.6 100 VestAgder 11.9 100 61.1 100 1059.0100 Rogaland 39.5 100 Hordaland m. Bergen 65.6 100 182.8 100 Sogn og Fjordane 0.1 100 31.5 100 More og Romsdal 11.7 100 85.8 80 SørTrøndelag 9.7 100 97.9 100 NordTrøndelag 6.6 100 41.0 100 Nordland 3.4 90 18.0 90 Troms 0.9 100 3.2 100 Finnmark 1.2 90 Riketi1058.7 99.5I 3 530.7 99.0 100 120 120 100 110 125 100 100 110 100 100 100 100 100 100 110 100 80 ^ 110 130 100 60 100 110 100 105 110 80 90 90 100 100 90 90
509 Nr. 1012. Kjøttkontrollen. Tallet på kontrollerte slakt ved alle landets kjøttkontrollstasjoner var: Måned 1939 1946 1947 1948 1939 1946 1947 1948 Storfe.I Hest. 1 Januar 339 14 286 7 328 11 974 10 939 542 1 420 Februar 13 304 6 954 8 300 8 846 393 1 109 453 Mars 16 273 8 182 10 279 6 186 353 961 457 April 13 651 5 518 8 817 6 470 249 410 360 Mai 15 684 6 027 6 962 6 016 346 336 233 Juni 16 487 5 257 7 035 5 469 316 400 377 Juli 12 770 2 427 5 394 2 264 201 382 272 August 15 015 3 355 13 708 3 813 275 370 457 September 19 558 9 978 29 272 16 553 314 732 1 084 Oktober 23 867 32 224 26 287 16 416 948 3 467 3 337 November.. 20 356 27 622 21 488 1 181 5 071 3 340 Desember.. 15 794 11 875 15 328 661 2 409 1 201 571 324 232 175 145 162 89 136 431 1 601 Tilsammen 197 045 126 7471 164 844 5 779 16 986 12 991 Januar Februar.. Mars April..... Mai Juni Juli August September. Oktober November.. Desember Tilsammen. Svin. 24 654 740529 4 912 25 153 1 324 6 617 4 392 32 698 1 480 12 811 6 620 27 116 1 848 12 500 8 996 30 508 1 740 9 160 5 059 25 607 1 700 8 428 4 617 21 039 2 666 6 121 3 543 22 379 2 133 4 104 3 311 18 625 2 179 4 852 3 141 23 850 3 260 5 866 3 395 25 745 4 259 4 759 42 790 5 092 5 702 320 164 28 4211 86 449 11 119 7 511 7 070 4 498 4 821 5 628 18 951 56 815 70 548 102 934 49 460 15 465 354 820 Sau. 2 815 6 442 1 426 3 440 803 3 321 460 1 021 503 864 395 744 254 672 687 29 838 29 045 79 483 124 731 99 511 52 133 42 282 6 009 5 750 219 261 273 368 8 640 2 768 1 468 977 771 682 284 22 927 43 445 69 120 Spekalv. Januar 18 570 13 532 18 180 16 814 Februar 18 090 13 264 15 186 16 302 Mars 25 012 24 732 27 556 23 169 April 25 599 27 666 37 353 37 248 Mai 17 257 21 290 20 160 16 302 Juni 14 560 12 578 13 136 10 592 Juli 11 037 8 524 9 924 6 729 August 10 731 5 913 6 980 4 745 September.. 12 034 6 801 8 667 5 943 Oktober 17 234 13 236 13 818 10 476 November.. 17 825 14 088 13 492 Desember.. 17 715 8 909 9 337 Tilsammen... I 205 6641 170 5331 193 789 3 204 3 761 5 121 4 967 6 708 6 329 4 205 4 132 4 523 5 034 3 705 3 802 55 491 Gjokalv. 387 530 505 380 448 501 405 517 327 382 620 506 453 736 402 565 726 82 302 437 184 307 542 294 596 1 640 1 799 2 336 2 026 1 543 1 199 820 468 360 7 7801 9 402
1948. 510 Meieridriften i augustoktober 1948. August 1948.' I forhold til august. 2 Kg 1947 193739 1. Innveid mjølkemengde...... 65 491 425 114 117 2. Tilbakelevert skummet mjølk 9 306 653 104 46 3.» myse.... 1 532 580 112 60 4. Produksjon og lager av smør, ost og mysost: Smør Sveitserost Edamerost. Gaudaost.. Nøkkelost.. Normannaost Pultost Kjernemjølksost Gammalost Andre ostesorter Reveost helfeit halvfeit kvartfeit mager helfeit halvfeit kvartfeit mager helfeit halvfeit kvartfeit mager Sum hvit ost. Kasein Geitmysost J t ekte blandet Fløtemysost{ helfeit halvfeit Mysost Prim I for salg» oppkoking Sum brun ost... I alt Produksjon : kg pst. 761 970 108 I forhold til august. 2 1937 1947 1939 pst. 66 Av oste. prod. pst. I alt kg 119 698 På lager' I forhold til august. 2 1947 1937 1939 pst. 94 pst. 15 187 104 34 1.9 72 117 101 23 5 245 765 10 0.7 25 162 352 24 4 540 80 0.6 7 775 81 329 440 149 95 42.1 906 103 163 60 83 324 62 187 10.6 207 560 62 83 4 300 7 129 227 0.9 5 257 616 _ 10 216 84 53 1.3 11 984 34 13 81 554 98 97 10.4 193 070 81 52 247 12 3 837 35 2 14 481 164 45 1.9 15 913 55 11 32 096 101 4.1 47 103 77 33 640 159 87 4.3 75 529 137 80 8 562 145 1.1 1 312 71 1 066 333 31 0.1 530 38 8 15 490 470 33 2.0 3 033 81 4 642 217 118 84 82.0 1 580 585 112 50 752 482 0.1 _ 139 914 127 75 17.9 _ 71 726 106 133 11.4 53 058 101 97 208 729 116 69 33.2 50 531 87 51 6 240 151 1 1.0 1 425 74 1 255 226 206 136 111 J 32.8 56 656 82 j. 27 576 112 30 4.4 10 174 72 40 105 864 228 337 16.9 10 338 168 119 2 066 50 38 0.3 19 526 263 45 628 337 123 110 100.0 201 708 96 78 Finnmark ikke med. Beregnet for alle meierier og ysterier som gir oppgave. 2 Omfatter bare meierienes egne beholdninger ved utgangen av måneden. Oppgaven omfatter 276 meierier og ysterier med selvstendig drift. (Underavdelinger og mottakerstasjoner er tatt med i vedkommende sentralmeieris rapport.)
511 Nr. 1012. September 1948' I forhold til september 2 Kg. 1947 193739 1. Innveid mjølkemengde 58 632 096 112 110 2. Tilbakelevert skummet mjølk 8 899 692 110 47 3. 5 myse 742 460 101 33 4. Produksjon og lager av smør, ost og mysost: Smør Sveitserost helfeit halvfeit Edamerost. kvartfeit mager helfeit halvfeit Gaudaost.. kvartfeit mager helfeit Nøkkelost /. halvfeit kvartfeit Normannaost Pultost Kjernemjølksost Gammalost Andre ostesorter Reveost Kasein mager Sum hvit ost ekte Geitmysost blandet Fløtemysost Mysost Prim J helfeit halvfeit for salg Sum brun ost oppkoking.... I alt kg 670 761 Produksjon: I forhold til sept 2 1947 pst. 105 1937 1939 pst. 59 Av osteprod. pst. På lager: 8 I forhold til sept 2 I alt 1947 1937 1939 kg 85 692 pst. 61 pst. 14 475 108 35 2.3 76 755 109 26 15 232 179 23 2.5 32 817 275 27 2 426 39 0.4 7 815 83 226 195 166 66 36.4 796 451 177 56 87 114 70 118 14.0 215 930 73 84 6 095 1 270 1.0 5 030 1 391 527 6 0.2 3 467 199 4 75 058 94 63 12.1 219 053 98 62 422 70 1 0.1 2 297 35 1 12 134 164 28 1.9 20 792 75 14 34 342 98 5.5 52 568 76 24 114 107 37 3.9 56 826 94 53 30 254 291 4.9 1 256 127 _ 20 322 494 50 3.3 5 527 189 10 549 574 122 62 88.5 1 496 584 121 49 374 12 0.1 30 3 70 793 105 57 11.4 54 711 106 116 11.2 67 222 124 107 130 783 137 58 26.6 83 079 149 141 3 090 201 1 0.6 3 296 777 1 190 418 199 070 118 J 40.6 82 507 141 f 26 651 98 22 5.4 8 845 75 37 76 246 167 199 15.5 3 447 46 43 532 10 7 0.1 17 111 402 49 491 083 124 90 100.0 265 507 138 127 i Finnmark ikke med. 2 Beregnet for alle meierier og ysterier som gir oppgave. 3 Omfatter bare meierienes egne beholdninger ved utgangen av måneden. Oppgaven omfatter 281 meierier og ysterier med selvstendig drift. (Underavdelinger og mottakerstasjoner er tatt med i vedkommende sentralmeieris rapport.)
1948. 512 Oktober 1948. 1 Kg 1. Innveid mjølkemengde 53 306 788 2. Tilbakelevert skummet mjølk 7 407 155 3. myse 290 909 4. Produksjon og lager av smør, ost og mysost: Smør Sveitserost helfeit Edamerost halvfeit kvartfeit mager helfeit Gaudaost I halvfeit 1 kvartfeit mager t. helfeit....... I halvfeit Nøkkelost..1 kvartfeit Normannaost Pultost Kjernemjølksost Gammalost Andre ostesorter Reveost Kasein Geitmysost Fløtemysost mager Sum hvit ost Mysost Prim ekte blandet helfeit halvfeit for salg t» oppkoking Sum brun ost I alt kg 595 157 12 297 17 530 207 128 491 42 072 2 660 1 929 61 885 215 8 480 35 165 22 404 23 806 1 120 19 762 378 023 890 41 237 38 751 91 636 2 927 144 117 18 991 55 338 Produksjon: I forhold til oktober' 1947 1937 1939 pst. 116 108 149 8 254 62 274 950 60 13 136 185 130 116 431 141 102 135 2791 138f 79 180 pst. 58 125 39 137 16 153 Av osteprod. pst. 144 J50 90.0 127 0.2 82 49 30.6 118 10.0 0.6 6 0.5 59 14.7 0.1 29 2.0 8.4 32 5.3 5.7 8 0.3 46 4.7 33 351 760 1311 66 36 2.9 301 4.2 9.8 11.0 26.1 0.8 41.0 5.4 15.7 100.0 I forhold til oktober 2 1947 193739 113 106 121 43 149 13 I alt kg 95 239 83 485 40 304 3 700 510 377 138 831 På lager:' 585 4 933 174 706 5 294 10 627 47 664 46 959 1 415 1 120 6 990 1 076 990 56 868 46 382 2 637 45 252 9 095 5 158 18 824 I forhold til oktober' 1947 1937 1939 pst. 78 106 203 50 138 53 585 295 92 90 87 95 154 216 431 173 pst. 29 26 38 57 6 55 3 8 57 9 12 104 37 86 83 2821 131f 131 85 434 81 83 186 43 61 74 184 216 105 90 1 Finnmark ikke med. 2 Beregnet for alle meierier og ysterier som gir oppgave. 3 Omfatter bare meierienes egne beholdninger ved utgangen av måneden. Oppgaven omfatter 285 meierier og ysterier med selvstendig drift. (Underavdelinger og mottakerstasjoner er tatt med i vedkommende sentralmeieris rapport.)
513 Nr. 1012. Malmproduksjonen. Jernmalm og titanjernstein Molybdénglans Koppermalm og konsentrat Sinkog Rutiltrat konsen Svovelkis blyerts 1938 1946 1947 Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember 1946: tonn 1 474 478 1 112 599 197 509 1 960 3 742 7 823 8 256 9 934 9 880 4 841 10 800 8 850 9 911 11 063 8 573 tonn tonn 35 105 15 705 19 142 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 652 409 746 395 476 591 739 016 235 185 377 884 775.0 16.0 172.0 tonn tonn tonn 124.0 62.3 48.5 6.0 6.0 6.0 5.5 6.0 6.0 4.0 7.0 5.0 5.5 2.0 3.3 15 089 6 982 8 961 595 531 615 465 567 672 328 458 607 773 737 634 1 027 776 538 039 719 667 35 34 38 37 52 50 24 49 47 59 57 51 278 009 400 922 541 352 261 813 883 249 166 165 Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember 1947: 12 354 11 577 9 4'9 10 961 17 859 20 126 12 001 19 524 17 217 22 838 23 760 19 853 1 1 1 1 1 2 2 1 2 1 1 165 426 885 144 556 010 398 083 762 128 936 649 12.0 15.6 14.7 15.0 11.9 15.9 8.5 13.9 16.3 19.1 19.1 10.0 7.5 7.0 2.0 4.5 5.0 4.6 6.0 6.6 5.3 1 754 624 459 314 783 927 462 862 866 115 961 834 62 49 46 50 54 62 36 72 79 73 69 63 651 223 457 479 533 141 052 832 124 608 428 139 Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober 1948: 22 086 21 364 21 875 26 574 22 194 25 911 9 651 23 586 24 994 27 897 1 1 1 1 1 2 1 1 2 943 965 781 976 633 071 272 854 620 096 8.5 13.3 9.9 10.6 10.6 15.6 4.9 8.2 12.6 10.7 890 541 675 986 889 1 071 546 756 1 101 1 061 68 677 70 576 63 463 72 578 55 624 43 394 23 449 53 009 71 227 71 021 Dette tallet stemmer ikke med summen av månedstallene da 2 bedrifter på grunn av produksjonsforholdene ikke har kunnet gi månedsoppgaver.
1948 514 Metallproduksjonen. Andre ferrolegeringer' Ferrosilisium2 beregnet 45% basis 5 Kopper Nikkel Rujern Sink Svovel 1938 1946 1947 tonn tonn 29 035 3 42 185 16 692 30 579 21 723 4 36 826 tonn 93 442 35 049 53 671 tonn tonn tonn tonn 10 547.0 8 467.0 38 121 46 523 7 547.8 5 190.7 4 73 061 31 030 7 922.8 7 795.8 74 514 34 572 tonn 110 846 71 682 81 744 1946: Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember 1 833 1 515 1 178 1 320 1 558 2 190 1 941 2 963 3 050 3 875 4 634 4 522 1 304 1 453 2 640 2 536 2 442 2 677 1 995 3 367 3 558 4 137 5 218 3 722 506.6 392.4 465.6 536.0 634.4 719.9 537.4 673.7 767.0 855.6 850.0 609.2 202.4 242.4 320.6 329.1 352.9 449.0 500.8 501.3 500.6 591.0 600.2 600.4 4 634 4 416 5 024 4 424 4 795 6 224 5 938 6 890 7 060 6 823 6 318 6 504 2 316 2 142 2 870 2 452 1 743 2 288 3 001 3 103 2 834 3 195 3 000 2 086 5 507 4 716 5 862 5 113 5 116 4 078 2 122 6 524 7 588 8 675 8 386 7 995 1947: Januar 1 957 Februar 1 736 Mars 1 864 April 1 855 Mai 1 943 Juni 1 768 Juli 1 838 August 1 803 September 1 783 Oktober 1 726 November 1 616 Desember 1 834 3 986 3 006 3'1110 3 079 3 682 3 881 3 545 2 983 1,847 1' 830 1 766 1669 3 575 3 598 2 681 3 378 3 367 4 436 4 214 5 472 5 408 5 698 5 595 6 249 621.5 567.7 543.6 545.9 662.3 735.9 351.6 826.8 744.9 799.8 791.4 731.4 605.1 605.2 605.3 630.4 660.2 703.2 694.8 679.7 660.5 676.5 704.7 570.2 6 313 5 087 5 006 5 074 5 599 6 610 8 196 6 964 7 116 6 164 6 170 6 215 3 002 2 151 2 021 2 195 3 131 2 895 3 300 3 010 2 943 2 985 3 439 3 500 6 503 6 408 6 642 5 033 6 371 8 050 8 634 8 250 8 433 8 217 9 203 1948: Januar 1 769 Februar 1 602 Mars 1 868 April 2 757 Mai 2 750 Juni 2 758 Juli 2 616 August 2 536 September 2 610 Oktober 2 865 1 612 1 516 1 846 3032 4513 4 185 4 259 4743 4 529 4 787 8 747 6 091 7 137 7 636 8 590 7 526 5 940 6 885 8 130 9 145 528.2 676.1 735.0 868.6 860.8 769.8 702.6 660.3 791.5 812.6 572.8 568.1 670.4 767.8 901.0 780.6 610.3 721.5 713.8 690.8 5 935 5 867 5 477 6 185 6 073 4 017 4 273 4 075 4 243 5 200 3 706 3 361 3 642 3 373 3 444 3 694 4 151 4 004 3 720 3 803 8 587 8 435 8 802 9 732 5 251 5 555 6 037 7 771 1 101..lt Månedsoppgaver er ikke innhentet for 1946. 2 Omfatter også Simetall. 3 Ferrosilisium er ikke omregnet til basis 45 % i 1938. 4 Dette tallet stemmer ikke med summen av månedstallene da en bedrift ikke har kunnet gi månedsoppgaver. Produkter til videre foredling i samme bedrift er fra og med 1947 ikke medregnet.
515 Nr. 1012. Arbeidskonflikter 194547. Den årlige statistikk over tariffavtaler og arbeidskonflikter som har vært utarbeidd siden 1922 er etter krigen ikke kommet i gang igjen. Materialet til tariffstatistikken er imidlertid nå lagt slik til rette at en håper `A kunne få den i gang fra neste år. Over arbeidskonflikter foreligger det nå materiale til en oversikt for årene 194547. Da arbeidskonflikter i ordinære former sjelden forekommer under de nå gjeldende bestemmelser, er det vanskeligere å få sikre opplysninger om konfliktene enn i årene før krigen. En kan derfor ikke gå ut fra at den statistikk som her legges fram er helt fullstendig. Materialet til konfliktstatistikken er skaffet tilveie ved at Byrået ved å gå gjennom en rekke dagsaviser fra flere kanter av landet, har konstatert tilfellene av arbeidsstans. Deretter har en henvendt seg til de fagforbund hvor konfliktene er forekommet for å få opplysninger om konfliktenes omfang og varighet. En del av tilfellene er da falt bort da de bare var tilløp til stans eller helt kortvarige demonstrasjoner. For å få opplysningene om konfliktene korrigert og supplert har en også henvendt seg direkte til Norsk Arbeidsgiverforening og Arbeidernes Faglige Landsorganisasjon. For de to første år skriver opplysningene seg vesentlig fra Landsorganisasjonen. Selv om opplysningene om konfliktene i årene etter krigen ikke er fullstendige en har ikke kunnet få rede på alle konfliktstilfelle og for enkelte konflikter er opplysningene noe usikre så skulle det materiale en har være tilstrekkelig til en jamføring med den statistikk en har for årene før krigen. Tallet av konflikter, arbeidere i konflikt og tapte arbeidsdager var i årene 194547 omtrent følgende: Tabell 1. Konflikter Arbeidere Tapte arbeidsdager 1945 16 4 074 65 000 1946 39 4 658 79 000 1947 47 8 250 41 000 Foruten disse har det vært noen ubetydelige småkonflikter. De tilsvarende tall i siste 10Ar før krigen var: Tab ell 2. Ar Konflikter Arbeidere Tapte arbeidsdager ca. 1930 94 4 652 240 000 1931 82 59 524 7 586 000 1932 91 6 360 394 000 1933 93 6 306 364 000 1934 85 6 364 235 000 1935 103 3 548 168 000 1936 175 15 286 396 000 1937 195 28 785 1 014 000 1938 248 24 045 567 000 1939 81 15 978 860 000
1948. 516 Tallet av tapte arbeidsdager på grunn av konflikt har således vært ubetydelig i årene 194547 jamført med årene før krigen. har ikke opplysninger så en kan fordele konfliktene i de 2 første år etter den tid i året de begynte, men i 1947 var fordelingen følgende: Tabell 3. 1947 Konflikter Arbeidere Tapte arbeidsdager 1. kvartal 2.» 3.» 4.» 23 15 7 2 2 634 1 546 4 056 14 15 273 21 680 4 223 118 47 8 250 41 294 I alle tre år viser konfliktene folgende fordeling etter varighet og omfang: Tabell 4. Varighet Konflikter 1945 1946 1947 Arbeidere Arbeidere Konflikter Konflikter Arbeidere Inntil 7 dager 830» 3190» 5 10 1 804 3 232 38 16 16 7 1 984 1 251 1 423 27 7 300 13 411 7 539 16 4 074 39 4 658 47 8 250 Tabell 5. 1945 1946 1947 KonlArbeidere flikter Arbeidere Konflikter Konflikter Arbeidere Under 10 arbeidere 10 50 50 100 100 200 200 500 5001000 4 Over 1000 3 4 1 3 3 1 1 26 101 80 379 864 860 1 764 7 16 5 5 4 1 31 448 278 773 1 128 600 1 400 6 21 9 6 2 2 42 488 597 142 2 024 1 307 3 650 1 16 4 074 39 4 658 47 8 250 En dobbelttelling av arbeiderne da der ved Oslo Sporveier var 2 1dagskonflikter med kort mellomrom. 1945 1946 1947 Ar I alt konflikter 16 39 47 Under 20 3 2 20200 5 12 18 Tabell 6. Konfliktenes tall av tapte arbeidsdager 200 500 500 1000 3 9 4 11 9 1000 2000 2000 5000 2 2 3 2 4 3 5000 10 000 2 3 10 000 og over 1 2 1
517 Nr. 1042. Tabell 4 viser at konfliktene i disse år har vært meget kortvarige, en stor del særlig i 1947 varte under 1 uke, og bare et fåtall varte over 1 måned. Når det gjelder arbeidertallet er det storre spredning, men bare i noen få tilfelle omfattet konfliktene over 500 arbeidere. Fordelingen etter det felles mål for konfliktenes omfang og varighet, de tapte arbeidsdager opplysningene på dette punkt er antakelig mindre pålitelige enn i tidligere år viser at i disse år førte 3, 5 og 1 konflikt henholdsvis til tap av 5 000 dager og mer; 1, 2 og 1 til tap av 10 000 dager og mer. En skal her gjengi et utdrag av det som er skrevet om arbeidskonfliktene i disse år i Statistisk Økonomisk Oversikt over året 1946 (side 32) og 1947 (side 42). I 1945 oppsto en rekke spontane arbeidsnedleggelser, framkalt ved at arbeiderne ikke var tilfreds med utrensningen av unasjonale elementer i bedriften. De varte som regel bare 23 dager. Den lengste var konflikten ved Thunes Mek. Verksted som varte nesten en måned. Der oppsto også en del lønnstvister hvor særlig spørsmålet om tilbakebetalingen av 12ørestillegget som falt bort i juni 1940, var i forgrunnen. Den lengste av disse var konflikten ved Borregård som varte ca. 4 uker fra slutten av august.' I 1946 oppsto en rekke konflikter i forbindelse med tariffrevisjonene. Streikene ved teglverkene var av de mest framtredende. I juli gikk de kvinnelige arbeidere ved Oslobryggeriene til ca. 3 ukers streik som protest mot Lønnsnemndas kjennelse som ikke ga kvinnene noe lønnstillegg. I oktober var det streik ca. 3 uker blant rørleggerne i Oslo og omegn. Konflikten ved Askim Gummivarefabrikk skyldtes en tvist om organisasjonsspørsmål. 2 Av konflikter i 1947 er i oversikten nevnt transportstreiken (streiken ved bensinstasjonene) i januar februar. Den varte bare ca. 1 uke, men omfattet sjåførene og lagerarbeiderne ved oljeselskapene, verkstedsarbeiderne o. fl. ved bensinekspedisjonene og arbeiderne ved tankanlegg i Oslofjorden. Videre er nevnt konfliktene ved Sarpsborg Mek. Verksted, ved Oslo Sporveier (2 1dagsstanser) og ved Oslo Østbanestasjon blant skiftpersonalet (kortvarig) 3. Fordelingen av konfliktene etter ervervsgrupper viser i disse arene folgende tall: Foruten de nevnte var i 1945 konflikten ved Framnes Mek. Verksted av stort omfang, om enn ikke av så lang varighet. 2 Også konflikten hos lastebileierne skyldtes tvist om organisasjonsspørsmål. Den er imidlertid ikke kommet med i statistikken da en ikke har tilstrekkelige opplysninger om den. Foruten de nevnte konflikter i 1946 var følgende av stor betydning: Konflikten ved Kleberstensfabrikkene i Gudbrandsdalen (varte 6 uker), ved Greåker Cellulosefabrikk og ved Bilverkstedene i Bergen (den siste varte 9 uker, sluttet først i 1947). 3 Andre konflikter av storre omfang i 1947 var havnearbeiderkonfliktene i Oslo i januar og i Bergen i januar og i mai.
1948. 518 Tabéll 7. 1945 1946 1947 Ervervsgrupper Konfl. Arb. Tapte arb. dager Konfl. Tapte Arb. arb. dager Tapte Konfl. Arb. arb. dager Jord og steinindustri Jern og metallindustri Kjemisk industri Treindustri Papirindustri Lær og gummivareindustri Tekstilindustri Bekledningsindustri. Nærings og nytelsesmiḍ delindustri Polygrafisk industri. Bygg og anlegg Transport Sjøfart Handel Hotell og restaurantvirksomhet Forskjellige bedrifter. 7 2 1 174 12 294 4 1 4 130 3 021 5 2 1 918 42 828 2 1 20 40 1 1 2 317 736 2 2 1 26 624 2 3 239 4 352 9 _ 1 1 250 1 250 2 843 363 200 272 438 1 400 40 72 170 602 224 20 14 16 130 16 641 400 3 256 9 620 5 600 120 432 2 760 21 626 1 246 960 22; 1 12 60 7 927 17 193 4 90 1 792 2 181 465 3 107 182 3 46 1 345 6 241 2 321 1 74 148 7 204 3 196 11 6 106 14 066 1 2 106 1 260 420 I alt 16 4 074 65 145 39 4 658 79 019 471 8 250 41 294
519 Nr. 1012. Formuen og inntekten i 1947. Foreløpige oppgaver. For tidligst mulig å kunne gi en oversikt over likningsansettelsene til den kommunale skattelikning for 194849 (inntektsåret 1947) har Byrået, i likhet med tidligere år, bedt likningsmyndighetene om oppgave over formue og antatt inntekt så snart likningsansettelsene var summert. Av landets 750 skattedistrikter var pr. 15. september oppgave kommet inn fra 661. Disse representerte ca. 86 prosent av den samlede formue og 84 prosent av den samlede inntekt. På grunnlag av disse oppgaver og de tilsvarende tall for foregående år har Byrået beregnet den samlede formue og inntekt etter skattelikningen for 1947 som danner grunnlag for utskrivingen av skatt på formue og inntekt i budsjettåret 194849. De innsendte oppgaver er betegnet som f or eløpige. Ved tilsvarende beregninger for tidligere år har det i alminnelighet vist seg at oppgavene har vært så, nøyaktige og beregningsgrunnlaget så stort at resultatet ikke har ligget langt fra det endelige oppgjør som blir foretatt på grunnlag av de offisielle innberetninger om skattelikningen. I alminnelighet ligger dog de foreløpige opp gaver litt lavere enn de endelige. Bankinnskudd og renter av disse skal ikke tas med i den kommunale skattelikning. På de utsendte skjemaer har en imidlertid bedt om å få oppgitt størrelsen av bankinnskudd og renter av disse. Men besvarelsen av disse spørsmål var så mangelfull at en har måttet se helt bort fra dem. Likeledes har en også, i år av samme grunn måttet se bort fra rederiselskapenes formue og inntekt. Under henvisning til de forbehold som her er tatt viser en til tabellen. Det framgår av den at den ant at t e f or mue for hele riket utgjorde 10 564 mill. kr. mot 10 452 mill. kr. året før. Det var med andre ord en stigning på 112 mill. kr. eller 1.1 pst. Størst var oppgangen i bygdene i Telemark, nemlig 12.9 pst. Den ant at t e innt ekt steg for hele riket fra 5 423 mill. kr. til 6 282 mill. kr., dvs. med 859 mill. kr. eller 15.8 pst. Oppgangen var relativt litt større i bygdene enn i byene, nemlig henholdsvis 16.2 og 15.5 pst. I landdistriktene var oppgangen størst i NordTrøndelag, Møre og Romsdal og Telemark, nemlig henholdsvis 22.3, 21.9 og 20.0 pst. Ellers var det som det framgår av tabellen, stigning i alle fylker.
1948. 520 Formue 1947 Sti gv nin I 1946.'.. Fall 1947 1946 Antatt inntekt Stigning + Fall Mill. Mill. Mill. Pst. Mill. Mill. Mill. Pst. kr. kr, kr. kr. kr. kr. Bygdene fylkesvis: Østfold 441.1 459.0 ± 17.9 ± 3.9 230.6 198.8 + 31.8 + 16.0 Akershus 678.0 1710.0. 32.0 i 4.5 366.5 1. 314.2 + 52.3 + 16.6 Hedmark.. 539.4 537.8 + 1.5 + 0.3 215.3 190.9 + 24.5 + 12.8 Opland 449.8 453.7 : 3.9 : 0.9 183.8 159.3 + 24.4 + 15.3 Buskerud 451.6 442.9 + 8.7 + 2.0 196.4 172.8 + 23.6 + 13.7 Vestfold 380.2 392.4 ±. 12.2 : 3.1 200.1 171.2 + 28.9 + 16.9 Telemark 455.1 403.1 + 52.0 + 12.9 172.5 143.8 + 28.7 + 20.0 AustAgder 191.2 184.5 + 6.7 + 3.6 68.9 59.4 + 9.5 + 16.0 VestAgder 173.8 175.0 : 1.2. 0.7 79.1 68.7 + 10.3 + 15.0 Rogaland 387.9 387.5 + 0.5 + 0.1 185.9 159.5 + 26.5 + 16.6 Hordaland 492.2 474.4 + 17.8 + 3.8 291.3 244.5 + 46.9 + 19.2 Sogn og Fjordane..... 222.5 224.3 + 1.8 : 0.8 110.0 93.9 + 16.0 + 17.1 More og Romsdal 298.8 292.0 + 6.9 + 2.4 175.9 144.3 + 31.6 + 21.9 SørTrøndelag...... 316.8 313.0 + 3.9 + 1.2 180.8 157.8 + 23.0 + 14.6 NordTrøndelag 270.3 264.1 + 6.2 + 2.3 120.9 98.9 + 22.0 + 22.3 Nordland 283.7 274.8 + 8.8 + 3.2 192.9 168.2 I 24.8 + 14.7 Troms 144.1 142.6 + 1.4 + 1.0 91.8 85.8 + 6.0 + 6.9 Finnmark 67.5 65.0 + 2.5 + 3.8 62.6 57.8 + 4.8 + 8.3 Bygder i alt 6 244.0 1 6 196.1 + 47.9 + 0.8 3 125.3 1 2 689.8 + 435.6 + 16.2 Byer i alt... 4 319.8 1 4 256.3 + 63.5 + 1.5 3 156.3 1 2 732.9 + 423,3 + 15.5 Herav Oslo 2 291.0 1 2 253.3 + 37.8 + 1.7 1 578.7 1 1 342.6 + 236.1 + 17.6 Riket....... 10 563.8 10 452.4 + 111.4 + 1.1 6 281.6 5 422.7 + 858.9 +15.8 1 For å få sammenliknbare tall med 1947 har en regnet Aker med blant byene.
521 Nr. 1012. Kommunale arbeideres lønninger i august 1948. I likhet med tidligere år har en også i august 1948 fra 22 bykommuner og 3 større landkommuner samlet inn oppgaver over de kommunale arbeideres lønninger. En gir i nedenstående tabell et utdrag av disse lønninger. Kommuner Timelønninger for kommunale arbeidere i august 1948 Fag Alm. arb. arb. Gaterenhold Alm. arb. Vann og kloakkvesen Bruleggingsarbeid Fagarb. Fagarb. Alm. arb. Elektrisitetsvesen Montører Bykommuner: Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Oslo 2.54 2.46 2.46 2.54 Bergen.... 2.36 2.33 2.36 2.33 2.36 I 2.33 2.36 Trondheim 2.52 2.47 2.52 2.28 2.52 I 2.28 2.52 Stavanger 2.32 2.32 2.32 2.562.68 Drammen... 2.58 2.43 2.58 2.672.82 Halden..... 2.35 2.35 2.35 2.292.58 Sarpsborg 2.48 2.36 2.48 2.36 2.48 2.36 2.432.73 Fredrikstad 2.41 2.41 2.41 Hamar........ 2.50 2.50 2.50 Kongsberg..... 2.25' 2.25 2.25 Tønsberg..... 2.38 2.38 2.38 Larv* 2.42 2.23 2.42 I 2.23 2.42 1 2.23 2.52 Skien 2.46 2.46 2.46 2.63 Notodden 2.44 22.44 2.44 Arendal......... 2.36 2.36 2.36 2.362.53 Kristiansand.... 2.43 32.43 2.43 2.48 Haugesund 2.35 2.35 2.35 2.512.58 Ålesund 2.4512. 35 2.4512.35 2.4512.35 2.48 Kristiansund. 2.50 2.50 2.50 2.532.60 Bodo....... 2.46 2.46 2.46 2.65 Tromsø.... 2.34 2.34 2.34 Hammerfest 2.33 2.33 2.33 2.40 Landkommuner : Lillestrøm 2.50 2,38 4 (veivesen) Elverum 2.21 Tinn 2.54 (Stein jordog fjellarb.) 2.552.73 i Hertil 3 alderst. å 5 øre etter 2, 4 og 6 år. 2 Hertil alderst. etter 3 års tjeneste. 3 Hertil 3 alderst. à 5 ore etter 3, 6 og 9 år og fagarb. et tillegg på 1020 øre. 4 Hertil alderst. på 10 ore etter 10 år. ^ 2.58 2.75 Lønningene i år gjelder august måned, således som en hadde i tidligere år. I en del byer har de i år fått det 10 øres tillegg som ble bestemt i april d. å., og for et par byers vekommende opplyses det at det pagår forhandlinger om lønnen. Aker som tidligere hørte inn under landkommunene har nå etter sammenslutningen med Oslo samme lønn som denne.
1948 522 Månedslønninger for hushjelp i oktober 1948. Lønningsoppgavene for hushjelp med kost og losji er som i tidligere år bygd på utskrifter av de nye meldingene til trygdekassene i 18 byer i oktober måned. Det er regnet ut særskilte gjennomsnittstall for de 5 største byer. Gjennomsnittstallet for alle 18 byer under ett er veid etter byenes folkemengde. I de mindre byer er det så få meldinger at en beregning av gjennomsnittstall blir misvisende. En har i tabellen satt opp månedslønningene i de 5 største byer og gjennomsnittslønningene for 18 byer for 3 forskjellige aldersgrupper. For gjennomsnittslønningene er også føyd til relative tall i forhold 1938 = 100. Byer Aldersgrupper Månedslønninger for hushjelp med kost og losji, oktober Absolutte tall, kr. 1938 I 1939 I 1940 I 1941 I 1943 I 1945 I 1946 I 1947 I 1948 {1719 år Oslo 2024» 2554 )) 1 1719» Bergen )32024» 12554 )> {1719» Trondheim.... 2024» 2554» (1719» Stavanger I 2024» [215 75194 >») 1 Drammen i.... 2024» 2554» 1719» C4j.snitt for 18 2024» byer 2554» 40 42 49 51 58 60 30 31 35 37 42 45 27 33 36 29 34 37 35 47 53 34 41 47 29 34 35 30 34 38 40 50 56 35 43 49 41 48 55 28 36 40 29 37 38 29 40 40 39 46 50 34 41 45 50 73 82 98 108 120 59 81 95 112 126 138 65 95 107 120 142 152 39 52 58 76 90 108 44 63 69 84 102 112 49 63 76 94 111 124 42 64 64 75 84 80 53 74 73 81 89 94 54 67 73 80 94 104 42 52 71 80 88 102 47 64 77 92 109 132 47 69 91 101 108 123 45 73 77 104 116 51 82 89 100 108 143 62 88 95 98 127 149 43 62 71 85 96 109 51 71 82 97 110 123 55 77 91 103 120 133 Relative tall i forhold til 1938 100 1719 år Gj.snitt for 18 2024» byer 2554» 100 103 100 126 182 209 250 282 321 100 105 100 124 173 200 237 238 300 100 104 96 117 164 194 219 255 283 Når en har brukt meldingene i oktober måned, så er det fra først av på grunn av flyttedagen. Da denne holdt opp A, spille noen rolle, fortsatte en å bruke denne måned fordi en regnet med temmelig stor tilgang av hushjelp til byene etter at sommersesongen på hotellene var slutt og den travleste tiden på landet var over. I de senere år er imidlertid verdien av denne statistikk blitt svært svekket fordi det har vært så liten tilgang til byene av hushjelp og i det hele så få nyansatte. Dessuten er det nå mer alminnelig med daghjelp, så formidlingen av fast hushjelp også av den grunn er gått sterkt ned. Tallet av meldinger Svært få oppgaver.
523 Nr. 1012. til trygdekassene i oktober måned har derfor vært svært lavt i disse årene. En har lagt sammen tallene av meldinger til trygdekassene i de 5 største byer for alle 3 aldersgrupper og de viser følgende bevegelse: 1939 1 884 1944 281 1940 1 037 1945 1 101 1941 874 1946 951 1942 682 1947 987 1943 546 1948 1 006 Gjennomsnittstallene for disse årene kan derfor bare gi et ufullstendig bilde av bevegelsen, selv om tallene i de siste år er høyere enn i krigsårene. Tallene i oktober 1948 for 18 byer viser forsatt stigning for alle 3 grupper. Hushjelplønningene er altså etter disse oppgaver steget til omkring det 3dobbelte av hva de var før krigen. Blant de største byer var lønningene steget mest i Oslo, minst i Trondheim. Lønnen for yngste gruppe er steget mest. Ser en på alle 18 byer lå lønningene høsten 1948 gjennomgående høyest i Oslo, Bergen og Stavanger og lavest i Haugesund, Ålesund, Kristiansund og Narvik. Til sammenlikning skal en etter Byråets statistikk over lønninger i jordbruket sette opp årslønninger for tjenestejenter på arbeidsgiverens kost i årene 193839 til 194748. Årslønn Indekskr. tall 1938/39 382 100 1939/40 411 108 1940/41 438 115 1941/42 535 140 1942/43 648 170 1943/44 746 195 1944/45 845 221 1945/46 974 255 1946/47 1 170 306 1947/48 1 347 353 Disse lønninger er altså steget 15 pst. fra året før og til atskillig over det 3 dobbelte av hva de var i 1938/39.
1948. 524 Engrosprisindeksen for september, oktober og november 1948. Engrosprisindeksen som for august 1948 var 181.0 steg i september til 181.3 i oktober til 181.4 og i november til 181.6. Fra august til september gikk gruppen fôrstoffer og gjødning opp 1.4 pst., fra 144.7 til 146.7, kjemiske og tekniske varer 1.0 pst., fra 318.2 til 321.3 og jern og metaller og jern og metallvarer 0.5 pst., fra 222.2 til 223.4. Gruppen vegetabilske næringsmidler gikk ned 0.2 pst., fra 141.0 til 140.7. Fra september til oktober gikk gruppen stein, leirvarer o. 1. opp 0.7 pst., fra 180.5 til 181.7, fôrstoffer og gjødning og brensel og oljer 0.3 pst., henholdsvis fra 146.7 til 147.2 og fra 241.2 til 241.9 og jern og metaller og jern og metallvarer 0.1 pst., fra 223.4 til 223.7. Tekstilvarer gikk ned 0.1 pst., fra 175.5 til 175.3. Fra oktober til november steg gruppen jern og metaller og jern og metallvarer med 1.3 pst., tremasse, cellulose og papir med 0.3 pst., stein og leirvarer o.l. med 0.2 pst., animalske næringsmidler med 0.1 pst. og tekstilvaret med 0.1 poeng. Gruppen vegetabilske næringsmidler gikk ned 1.3 pst. Industrivarer under ett som i august var 195.7 gikk i september opp til 195.9, i oktober til 196.0 og i november til 196.3. Stigningen i alt fra august til og med november utgjorde 0.3 pst. Det er råvarer og halvfabrikata som er gått opp, fra 237.4 i august til 238.8 i november eller med i alt 0.6 pst. Helfabrikata holdt seg uforandret fra august til september med indekstall 160.9. I oktober gikk tallet opp til 161.1, men gikk sh ned igjen i november til 160.9. Jordbruksvarer under ett har holdt seg uforandret i hele tidsrommet augustnovember med indekstallet 164.7.
525 Nr. 1012. Statistisk Sentralbyrås engrosprisindeks 1938= 100. Gjennomsnitt 1948 1940 1941 1942 1943 1944 1945 1946 1947 Juli Aug. Sept. Okt. Nov. A.nimalske næringsmidler. 119.9 140.0 147.0 148.1 148.6 149.4 152.0 154.5 147.3 147.3 147.3 147.3 147.5 Vegetabilske næringsmidler 118.0 149.6 161.9 161.5 162.9 163.2 148.8 145.1 148.1 141.0 140.7 140.7 138.9 Vegetabilske nytelsesmidler 114.8 123.3 126.6 126.8 131.4 133.3 145.1 145.8 147.8 148.2 148.2 148.2 148.2 Fôrstoffer og gjødning.. 115.1 129.3 132.6 133.7 134.0 135.8 143.3 146.2 146.8 144.7 146.7 147.2 147.2 Brensel og oljer 191.2 287.1 313.1 313.8 316.6 311.7 200.7 207.8 241.2 241.2 241.2 241.9 241.9 Jern og metaller og jernog metallvarer 139.3 153.5 153.9 157.9 159.6 162.8 183.0 205.0 222.2 222.2 223.4 223.7 226.7 Stein, leirvarer o. 1..... 123.0 137.2 142.2 143.6 144.8 154.1 178.3 184.8 181.2 180.5 180.5 181.7 182.1 Trevarer 130.5 138.5 147.3 154.3 154.8 159.9 197.2 224.5 250.7 250.7 250.7 250.7 250.7 Tremasse, cellulose og papir 119.1 119.9 123.8 133.9 138.3 148.7 180.9 206.4 214.3 214.3 214.3 214.3 215.0 Tekstilvarer 135.6 174.3 184.6 189.8 190.3 185.9 176.7 176.4 177.1 175.5 175.5 175.3 175.4 Huder, lær og skotøy.... 128.5 141.0 151.3 152.0 152.6 153.4 158.2 164.7 174.9 174.9 174.9 174.9 174.9 Gummiprodukter 123.8 134.6 151.9 169.2 180.3 180.4 177 7 161.9 156.9 154.5 154.5 154.5 154.5 Kjemiske og tekniske varer 161.4 210.6 224.5 239.1 242.0 244.8 273.6 298.1 318.2 318.2 321.3 321.3 321.3 Generalindeks 133.2 162.9 172.3 174.9 176.6 177.1 169.0 175.2 182.1 181.0 181.3 181.4 181.6 Jordbruksvarer: Animalske 117.6 142.7 148.9 150.4 150.4 152.5 160.8 174.0 174.0 174.0 174.0 174.0 174.0 Vegetabilske 100.5 104.7 108.0 110.3 110.3 116 4 126.6 140.7 154.1 143.1 143.1 143.1 143.1 I alt 112.5 131.4 136.7 138.5 138.5 141.7 150.6 164.0 168.0 164.7 164.7 164.7 164.7 Fôrstoffer og gjødning 115.1 129.3 132.6 133.7 134.0 135.8 143.3 146.2 146.8 144.7 146.7 147.2 147.2.. Kolonialvarer 137.2 189.5 205.2 200.8 204.7 194.8 151.6 122.1 106.8 106.7 106.7 106.7 106.7 Industrivarer: Ithivarer og halvfabrikata 154.6 177 3 182.5 186.7 187.8 188.4 200.5 217.4 237.8 237.4 237.7 237.8 238.8 Helfabrikata 131.6 173.3 187.9 191.1 194.1 194.2 160.5 159.2 161.1 160.9 160.9 161.1 160.9 I alt 142.1 175.1 185.5 189.1 191.3 191.5 178.7 185.7 196.0 195.7 195.9 196.0 196.3
1948 526 Leveomkostningene for september og oktober 1948. Indekstallet for de samlede leveomkostninger som for august var 158.0 gikk i september ned til 157.5 og i oktober til 157.2. Fallet skyldtes for den alt overveiende del sesongnedgang i prisene på poteter og grønnsaker. Indekstallet for matvarer gikk ned 1.4 pst. fra august til september, fra 150.2 til 148.1. Gruppen poteter, grønnsaker, mjøl, gryn o.l. falt 9.6 pst., fra 193.4 til 174.8 og kolonialvarer 0.2 poeng fra 130.5 til 130.3. Gruppen fisk og fiskeboller steg 0.1 pst., fra 202.9 til 203.2. De andre matvareguppene var uforandret. Indekstallet for brensel gikk opp 6.6 pst., fra 254.3 til 271.2 på grunn av at forbruket delvis ble lagt om til koks og kull igjen. Indekstallet for bekledning gikk opp 0.2 poeng, fra 214.0 til 214.2 og posten «Andre utgifter» 0.1 poeng, fra 167.2 til 167.3. Fra september til oktober gikk matvareindeksen ned 0.4 pst., fra 148.1 til 147.5. Gruppen poteter, grønnsaker, mjøl, gryn o.l. falt 3 pst., fra 174.8 til 169.5 og kolonialvarer 0.2 pst, fra 130.3 til 130.0. Gruppen fisk og fiskeboller steg 0.2 pst., fra 203.2 til 203.6. De andre matvaregruppene var uforandret. Brenselsutgiftene gikk i samme tidsrommet opp 0.1 pst., fra 271.2 til 271.5. Indekstallet for bekledning steg 0.1 poeng, fra 214.2 til 214.3 og posten «Andre utgifter» 0.2 poeng, fra 167.3 til 167.5. De andre gruppene var uforandret.
Tabell 1. Beregnede drlige leveomkostninger for en arbeiderfamilie pc! vel 4 personer (4.46) med et utgiftsbudsjett pet ca. 3600 kr. i 1938. Varesort Gjennomsnitt 1938 1948 Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Indekstall 1938 100 1948 Mai I Juni Juli Aug. Sept. Okt. Kr. Kr. I. Matvarer: 281.67 Kjøtt og kjøttvarer 448.42 Flesk 64.73 121.50 Fisk og fiskeboller.. 126.63 255.92 Mj ølk, smør, ost og egg 568.07 828.25 Poteter, grønsaker mjøl, gryn o. 1.. 187.03 403.05 Brød 270.91 305.04 Kolonialvarer 161.00 225.08 Matvarer ellers 37.77 58.88 Matvarer i alt 1 697.81 2 646.14 Kr. 448.42 121.50 255.92 789.05 403.05 305.04 210.11 57.64 2 590.73 Kr. 448.42 121.50 256.68 789.05 406.04 305.04 210.11 57.71 2 594.55 Kr. 448.70 121.50 256.93 789.05 361.72 305.04 210.11 56.73 2 549.78 Kr. 448.70 121.50 257.31 789.05 326.93 305.04 209.78 55.94 2 514.25 Kr. 448.70 121.50 257.82 789.05 317.02 305.04 209.30 55.71 2 504.14 159.2 159.2 159.2 159.3 159.3 159.3 187.7 187.7 187.7 187.7 187.7 187.7 202.1 202.1 202.7 202.9 203.2 203.6 145.8 138.9 138.9 138.9 138.9 138.9 215.5 215.5 217.1 193.4 174.8 169.5 112.6 112.6 112.6 112.6 112.6 112.6 139.8 130.5 130.5 130.5 130.3 130.0 155.9 152.6 152.8 150.2 148.1 147.5 155.9 152.6 152.8 150.2 148.1 147.5 II. Drikkevarer og tobakk 131.28 300.37 III. Lys og brensel: 1. Kull, lc )11s, ved og petroleum' 95.19 243.88 2. Gass og elektrisitet 105.04 105.75 IV Bekledning 505.89 1 076.56 V Husleie 494.30 465.63 Ja569.44 873.84 VI. Andre utgifter b.... 450.89 751.85 3598.95 5 712.17 Hovedsum a b 3 480.40 5 590.18 299.30 244.26 105.75 1 080.05 465.63 875.53 753.54 5 661.25 5539.26 a. Med fagforeningskontingent. b. Uten fagforeningskontingent. 299.30 244.26 105.75 1 081.45 465.63 875.83 753.84 5 666.77 5 544.78 299.30 242.07 258.16 258.44 105.75 105.75 105.75 1 082.69 1 083.56 1 084.29 465.63 465.63 465.63 875.80 876.36 877.04 753.81 754.37 755.05 5 621.02 5 499.03 299.30 299.30 228.8 228.0 228.0 228.0 228.0 228.0 256.2 256.6 256.6 254.3 271.2 271.5 100.7 100.7 100.7 100.7 100.7 100.7 212.8 213.5 213.8 214.0 214.2 214.3 94.2 94.2 94.2 94.2 94.2 94.2 153.5 153.8 153.8 153.8 153.9 154.0 166.7 167.1 167.2 167.2 167.3 167.5 5 603.01 5 594.59 158.7 157.3 157.5 156.2 5481.02 5472.602 160.6 3 159.2 4 159.3 15 158.0 155.7 155.5 157.5 157.2 Fra og med oktober 1940 til og med august 1948 er kull og koks erst. med ved. Fra sept. 1948 er forbr. delvis lagt om til kull og koks igjen. 2 Med samme utg. til vin og brennevin som i oktober 1946: 160.0. 3 #»»s» #»» : 158.6. 4» # #»»»»» : 158.7. 5 )2.»b # #» * : 157.4.
1948. 528 Tabell 2. Priser i småsalg i gjennomsnitt for en del av Rikets byer. Varesort Mengdeenhet Gjen. nomsnitt 1938 April 1948 Mai 1948 Juni 1948 Juli 1948 Aug. 1948 Sept. 1948 Okt. 1948 Stigning Ira 1938 til okt. 1948 A. Matvarer og drikkevarer. Ore Oksekjøtt, ferskt, mellomstek Kg 269» høyrygg.. 233» bibringe... 213 Kalvekjøtt, ferskt, gjøkalv, stek 283»» bryst 242» spekalv, forpart 176»» bakpart 192 Sauekjøtt, ferskt, stek 242» forpart 221» bog Kjøttdeig, alminnelig 241 K arbonadedeig 307 Middagspølser, ferske 209 røykte 189 Skinkestek 247 Flesk, ferskt, norsk, sideflesk. 220 saltet,»» 229 Ore 423 285 285 351 312 255 IOre 423 285 285 351 311 255 Ore Ore 423 423 285 285 285 285 351 351 311 311 255 255 Ore 423 285 285 351 311 255 Ore 423 285 285 351 311 255 i 310 1 310 1 310' 310' 3JØ: 310 484 484 484 484 484 484 2 415 2 415 2 4h52 415 2 415 2 415 435 435 435 435 435 435 390 390 390 390 390 390 390 390 390 390 390, 390 369 371 371 371 371 371 361 360 360 360 360 360 426 426 426 426 426 426 446 446 446 446 446 446 454 454 454 454 454 454 Ore 423 285 285 351 311 255 i 310 484 2 415 435 390 390 371 360 426 446 454 Pst. 57.6 22.3 33.8 24.0 28.5 44.9 100.0 61.8 27.0 77.5 90.5 72.5 102.7 98.3 Torsk, nyslaktet 78 sløyd, uten hode 56 saltet 64 Hyse (kolje), fersk, nyslaktet. 65 :» røykt 90 Sei, nyslaktet 55 sløyd, uten hode 50 Kveite, stor, oppskåret 235 Makrell, fersk (ikke småmakrell) 88 Sild, fersk (ikke småsild) 57 Spekesild, norsk, "h, stk. pr. kg 87 Klippfisk, Møre 100 Sørlandet.... 123 Uer, saltet 63 Fiskeboller, prima 9/10 i boks Mjølk, nysilt, i løst mål Liter * på flasker skummet Kondensert mjølk, usukret.. %boks Smør, ti:eierismor fjellsmor Margarin, høyeste prisklasse.. billigste» Ost, norsk sveitser, imit. gauda H30 geitmysost B. G. 28 nøkkelost H 30 kumysost pultost i Stek med knoke. 2 Bryst. Kg 31 33 10 55 360 328 168 138 353 227 194 80 140 155 155 155 155 155 155 108 108 108 108 108 108 137 137 137 138 138 137 125 124 124 125 124 125 187 188 188 188 188 188 111 111 111 112 112 112 96 97 97 96 96 96 409 410 413 413 415 420 154 152 155 172 173 97 99 100 102 104 104 164 164 162 162 162 161 249 249 249 248 248 250 244 244 244 244 246 246 158 155 155 156 156 158 203 203 202 203 201 202 45 45 45 45 45 45 48 48 48 48 48 48 19 19 19 19 19 19 85 85 85 85 85 85 616 616 616 616 616 616 577 577 576 576 576 576 138 138 100 100 100 100 138 138 100 100 100 100 474 474 474 474 473 473 292 292 292 292 292 292 362 362 362 362 362 362 292 292 292 292 292 292 143 143 142 142 142 142 207 2071 207 207 207 207 156 108 137 126 188 112 96 421 172 105 162 250 246 158 203 45 48 19 85 616 576 100 100 473 292 362 292 142 207 100.0 92.9 114.1 93.8 108.9 103.6 92.0 79.1 95.5 84.2 86.2 150.0 100.0 150.8 45.2 45.5 90.0 54.5 71.1 75.6 4 40.5 27.5 34.0 59.5 50.5 77.5 47.9
529 Nr. 1012. Tabell 2 (forts.). Priser i småsalg i gjennomsnitt for en del av Rikets byer. Varesort Mengdeenhet Gjennomsnitt 1938 April 1948 Mai 1948.Tuni 1948 Juli 1948 Aug. 1948 Sept. 1948 Okt. 1948 Stigning fra 1938 til okt. 1948 Ore Ore Ore Ore Ore Ore Ore Ore Pst. Egg, norske, friske Kg Hvetemjøl, finsiktet Rugmjøl, finsiktet Byggmjøl, norsk Havremjøl, norsk, finsiktet. Potetmjøl, superior ell. likn... Alm. husholdningsbrød (rug) Hveteloff, lys Kneipbrød Grov brød Havregryn, norske, pressede Byggryn, hele, norsk formaling Risengryn, prima Makaroni pr. pk. à 1/4 kg... 1/4 kg Poteter 3 kg Hodekål Kg Gulrøtter Bonner, brune Erter, gule Plommer, tørkede Rosiner Tørkede epler Kaffe Kaffeerstatning Farin Raffinade Sjokolade, alm. norsk, koke.. Kakao, norsk Te Sirup Salt, kjøkkensalt Landsol (detaljpris i alm. utsalg) 2 fl. Pilsnerøl Selters» B. Lys og brensel. Petroleum, Water white 5liter Kull, husholdnings 100 kg Koks nr. 2 111» 3 Granved, hel, 60 cm lang. Mf hogd Bjørkeved, hel, CO cm lang. grovhogd 199 42 38 39 54 71 45 84 48 43 47 45 78 36 52 32 33 64 58 138 113 306 65 75 283 276 1 100 49 16 35 41 31 116 450 334 320 2 798 3 322 3 516 4 007 531 531 531 531 531 531 531 166.8 64 64 64 64 64 64 64 52.4 43 43 43 43 43 43 43 13.2 43 43 43 43 43 43 43 10.3 57 57 57 57 57 57 57 5.6 160 160 160 161 161 162 163 129.6 51 51 51 51 51 51 51 13.3 96 96 96 96 96 96 96 14.3 60 60 60 60 60 60 60 25.0 48 48 48 48 48 48 48 11.6 66 66 66 66 66 67 66 40.4 45 45 45 45 45 45 45 0 236 236 236 236 236 236 236 202.6 44 44 45 44 44 44 44 22.2 121 122 122 124 101 88 84 61.5 67 71 71 71 41 32 30 6.2 72 78 78 78 99 61 48 45.5 172 172 172 172 172 172 172 168.8 125 125 125 125 125 125 125 115.5 381 381 381 381 381 381 381 176.1 330 330 330 330 330 330 329 191.2 635 635 635 635 635 635 635 107.5 405 405 405 405 405 405 405 316 316 316 316 316 315 314 76 76 61 61 61 61 61 ± 6.2 95 95 80 80 80 80 80 6.7 675 704 704 704 704 699 694 145.2 544 550 550 550 550 546 540 95.7 2 022 2 020 2 020 2 024 2 024 2 003 1 978 79.8 163 163 163 163 163 163 163 232.7 32 32 32 32 33 32 32 100.0 61 61 61 61 61 61 61 74.3 75 75 75 75 75 75 75 82.9 40 40 40 40 40 40 40 29.0 158 159 164 164 164 165 165 42.2 1 217 1 260 1 305 1 326 1 362 1 378 1 389 208.7 943 969 997 1 000 1 013 1 034 1 034 209.6 930 956 994 996 997 1 019 1 020 218.8 6 106 6 114 6 114 6 106 6 043 6 043 6 043 116.0 6 786 6 786 6 786 6 786 6 717 6 717 6 733 102.7 7 518 7 518 7 518 7 518 7 454 7 454 7 462 112.2 8 450 8 442 8 463 8 463 8 395 8 395 8 410 109.9
1948 530 Tabell 2 (forts.). Priser i småsalg i gjennomsnitt for en del av Rikets byer....1011.1.111 1.11.1. Varesort Mengdeenhet Gjennomsnitt 1938 April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. 1948 1948 1948 1948 948 1948 1948 Stim fr 19: ti ok 194 C. Bekledningsartikler og skotoy. Blått kamgarn, norsk, vekt ca. 550 gr Helullent ensfarget kjoletøy, 90 cm bredt, vekt ca. 110 gr Cellull kjoletøyer (Vistra), trykt, 70 cm, vekt 85 gr Cellull kjoletøyer (Vistra), ensfarget, 70 cm. vekt 110 gr Helullent norsk kåpetøy, monstret, 140 cm bredt, vekt ca. 600 gr Bleikt lerret norsk, ca. 140 cm bredt, vekt ca. 240 gr Ubleikt lerret, norsk, ca. 140 cm bredt, vekt ca. 240 gr Blåtøy, norsk monstret, vaskekte, ca. 65 cm bredt, vekt ca. 100 gr Stout 70 cm bredt, vekt ca. 100 gr. Håndkledreil, norsk hellin, 55 cm bredt, vekt ca. 180 gr Dobbelt ullteppe, alm. mellomkvalitet, mønstret, vekt ca. 2.4 kg Ullgarn, 4 traders (alm. strømpegarn) Dress (konfeksjon) av kamgarn ca. 500 gr.s vare, utstyr B Dress (konfeksjon) av norsk slitestoff, utstyr C Vinterfrakk (konfeksjon), dobbeltspent, utstyr C Herreregnfrakk av helullent stoff (med bomullsfôr) Herrevindjakke (av norsk vindtøy) Overall, dobbelt søra, norsk xxx Arbeidsskjorte (blåskjorte) Mansjettskjorte, kulørt, med 2 snipper Herretrøye, trikotasje av ull Herrebenkleer, Herretroye, makko Herrebenklær,» Dametrøyer, trikotasje av makko, str. 44, uten erme Damebenklær, trikotasje av makko, str. 44 Danaebenklær av kunstsilketrikot, middels kvalitet, uten pynt, norsk, nr. 44 Underkjole av kunstsilketrikot, middels kvalitet, uten pynt, norsk, nr. 44.. Damestrømper av kunstsilke, middels kvalitet, norsk, nr. 9V2 Damestrømper av ull, fasongstrikt, middels kvalitet, norsk, nr. 9 1/2 Ullstrømper, lange, maskinstrikte, norske, av 4traders garn Herresokker av ull, norske Alm. blot herrehatt (hårhatt) Ore M. 1 258 453 214 259 903 220 178 115 100 z. 184 Stk. 1 806 Kg 1 212 Ore Ore Ore Ore Ore 1 150 1 150 1 123 1 107 1 088 601 601 604 609 609 614 614 614 614 614 1 803 1 803 1 800 1 794 1 794 514 508 4011 401 278 278 281 281 261 260 262 264 540 540 540 540 3 927 3 935 3 965 3 965 2 297 2 291 2 279 2 281 Stk. 8 334 21339 21472 21472 21457 21457 21468 21564 6 212 16408 16408 16466 16466 16466 16454 16447» 6 646 17688 17688 17688 17768 17974 17975 18001 7 451 1 297 625 478 734 644 Par 640 Stk. 383 Par 382 Stk. 210 Par 295 429 Stk. 716 Par 317 372 348 237 Stk. 1 410 Ore 2 577 2 584 2 584 2 588 2 588 2 582 2 581 1 148 593 611 1 819 510 390 Ore 1 150 593 611 1 803 511 391 17975 18117 18191 18191 3 191 3 199 3 223 3 227 979 983 983 980 1 516 1 516 1 526 1 526 2 297 2 330 2 347 2 348 1 160 1 174 1 174 1 183 1 160 1 174 1 174 1 183 731 729 726 721 733 730 727 722 451 457 460 460 488 494 497 496 602 606 612 617 1 261 1 269 1 275 1 275 530 534 531 536 508 511 511 4011 4011 401 282 283 283 264 264 264 536 536 536 3 965 3 965 3 965 2 280 2 270 2 241 18407 3 234 980 1 526 2 374 1 186 1 186 722 723 453 490 622 1 279 535 18631 18631 3 229 3 296 977 972 1 524 1 524 2 386 2 382 1 186 1 186 1 186 1 186 724 724 724 725 453 452 494 497 622 622 1 280 1 299 534 534 8551 871 874i 877 876 8801 888 712 730 735 738 738 729 729 449 450 452 456 455 457 460 3 651 3 651 3 668 3 685 3 685 3 660 3 638 Ps 10 14 18 13 13: 141 16, 19: 11f 84, 15E 169 17( 15( 154 21E 224 84 8E 8E 115 68 45 81 68 138 109 94 158
531 Nr. 1012. Tabell 2 (fort8.). Priser i småsalg i gjennomsnitt for en del av Rikets byer. Varesort Mengdeenhet Gjennomsnitt 1938 April 1948 Mai 1948 Juni 1948 Juli 1948 Aug. Sept. 1948 1948 Okt. 1948 Stigfling fra 1938 til okt. 1948 ettlgerstovler, plugget sko, svarte, alm. snøre, herre nr. 42 dame 39 Lisko, gra, nr. 32 zalosjer, alm. svarte norske.. calosjer» ding og flikking av: herresko...»» damesko... Ore Ore Ore Ore Ore Ore Ore Ore Pst. Par 1 864 4 011 2 060 4 180 1 809 3 371 320 491» 507 718 1 478 654 E. 655 1 115 499 874 4 011 4 191 3 380 489 715 654 1 115 874 4 012 4 222 3 378 489 715 655 1 115 874 4 042 4 226 3 370 487 715 654 1 118 878 4 060 4 226 3 392 487 716 657 1 118 878 4 088 4 254 3 401 487 716 657 1 125 885 4 094 119.6 4 294 108.4 3 418 88.9 487 52.2 716 41.2 657 37.4 1 126 71.9 8861 77.6 D. Diverse. livan, prima kvalitet, enkelt» dobbelt ng med kjedebunn, norsk fabribuede fotstykker, ca. 80 cm bred.90 cm lang spisestuemøblement i eik (buffet, eto yskap, bord og 6 stoler)... røykebord, polert, rundt ell. firk, stol, umalt, uten arm enbord, umalt, 90 cm X 60 cm, skuff ert oppvaskbalje, 46 cm lang aluminium kasseroller med ører 4002, 28 cm, 8 1 aluminium kaffekjele nr. 418, ma, 3.3 1 aisert bøtte, 12toms niumspann nr. 21, 16 cm, 3 1_ vd. gryte, 28 cm i diameter. jernpanne (stekepanne), 230 nam nisert koksboks nr. 7 Ildningsvekt, 10 kg, nr. 1233 niver, med rustfritt blad og,t celluloid skaft kjeer, rustfritt stål sølvplett 20 gr.... glatte. hvite steintøytallerkener, ), ca. 23 cm i diameter glatte, hvite steintøykopper ølglass uten stett skiner, Empire 202 raskebrett nr. 3 Austad nr. 12, med skaft Ler, husholdnings, alm. størrelse iske lamper, 25 watt, klar pære såpe aelig karbad pping, herre dame 7ing Rettet. Stk. 5 646 15 275 9 633 24 308 Dusin 41941 6 912 579 1 324 584 1 448 475 937 Stk. 3 317 8 952 142 296 473 984 302 545 109 105 Kg 77 160 21 47 Liter 35 45 89 127 146 216 125 197 47 89 15 364 24 406 69121 15 399 24 434 6 912 15 495 24 809 69121 15 495 25 301 6 912 15 585 25 667 6 912 58 128 145448 147034 147381 147439 147439 148197 148774 155.9 5 339 10 935» 698 2 002 1 394 3 641 * 613 1 471» I 1 547 706» 560 751» 233 456» 433 590» 749 1 244 e 477 728» 420 719 * 651 2 458 1 862 5 528 1 161 2 962 2383, 3 432 11 024 11 024 11 146 11 146 11 146 2 002 2 049 2 053 2 080 2 080 3 641 3 641 3 689 3 717 3 725 1 471 1 521 1 521 1 523 1 523 706 706 706 706 706 751 751 751 751 751 458 458 458 462 464 590 590 590 590 590 1 244 1 244 1 244 1 244 1 244 728 737 736 735 735 719 713 712 719 721 2 473 2 473 2 505 2 505 2 505 5 r28 5 534 5 534 5 534 5 510 3;22 3 034 3 034 2 991 2 991 3 432 3 432 3 461 3 466 3 466 1 324 1 328 1 326 1 313 1 303 1 455 1 478 1 478 1 476 1 467 931 923 921 925 925 8 952 8 759 8 759 8 696 8 696 296 294 296 299 296 991 988 989 989 990 545 549 549 548 548 105 105 105 105 105 159 159 158 157 156 47 47 47 47 47 45 45 45 45 45 127 127 127 127 127 216 216 216 218 218 197 16 196 198 198 90 89 89 89 89 15 585 176.0 25 696 166.7 6 912 64.8 11 155 108.9 2 080 198.0 3 725 167.2 1 547 152.4 706f 29.1 751 34.1 470 101.7 590 36.3 1 244 66.1 735 54.1 721 71.7 2 505 284.8 5 517 196.3 3 006 158.9 3 466 45.4 1 301 124.7 1 463 150.5 918 93.3 8 696 162.2 296 108.5 990 109.3 548 81.5 105 3.7 155 101.3 47 123.8 45 28.6 129 44.9 217 48.6 197 57.6 89 89.4
1948. 532 Priser på faste eiendommer i 1947. Beregningene over den gjennomsnittlige skyldmarksverdi bygger på oppgavene over tinglyste eiendomsoverdragelser, og viser skyldmarksverdien for vanlige jordbrukseiendommer i fri omsetning. Oppgavene over de tinglyste eiendomsoverdragelser, som omfatter alle omsatte eiendommer, må derfor først gjennomgås for utsortering av de salg som ikke skal være med, før beregningene over skyldmarksverdiene kan bli utført. Av eiendommer som ikke tas med, nevner en først og fremst alle som er uten jordbruk. Videre alle eiendommer med under 24 øre i skyld, da disse eiendommer er så små at jordbruket ikke kan være hovedsaken ved driften av dem. Likedan blir alle salg hvor særskilte forhold gjør at prisen blir vesentlig høyere eller vesentlig lavere enn vanlig, ikke tatt med ved beregningene. Av slike forhold skal en nevne særlig stor husverdi, industribebyggelse, tomteverdier med fosse, jakt og fiskeretter o. 1. Foruten eiendommer hvor det bare er skog blir også eiendommer med mye skog, dvs. mer skog enn vanlig i distriktet, holdt utenfor beregningene. Eiendommer med særlig liten husverdi er heller ikke tatt med. Videre kan en eiendom bli holdt utenfor på grunn av at den ligger avsides, fordi det ikke er vei til den, fordi den er særlig tungbrukt, eller også fordi den har vært vanskjøttet så verdien er forringet. Andre årsaker som gjør at en eiendom blir holdt utenfor beregningene over skyldmarksverdien, er de personlige og økonomiske forhold. Således blir alle salg mellom slektninger, eller hvor andre personlige forhold spiller holdt utenfor. Likedan eiendommer som er utlagt på skifte, solgt ved tvangsauksjon eller ekspropriert m. v. Som langtidsbevegelse viser skyldmarksverdien stigning. Denne prisstigningen har flere årsaker, og det er ikke lett å skille ut virkningene av hver enkelt av dem. En av årsakene er nedgangen i den gjennomsnittlige bruksstørrelse noe som vil bevirke en stigning i skyldmarksverdien fordi små eiendommer gjennomgående har større verdi pr. skyldmark enn store. Det forhold at beregningsmaterialet viser nedgang i bruksstørrelsen, kan dels skyldes en faktisk tendens til oppstykking av eiendommene, dels forskyvninger i omsetningen, slik at små eiendommer utgjør en forholdsvis større del av de fritt omsatte eiendommene. Verdistigningen ved utparsellering til tomter kommer ikke til uttrykk i skyldmarksverdien, da slike eiendommer ikke tas med ved beregningene. Nedgangen i eiendomsstørrelsen har ikke vært jamn, og det enkelte år kan vise ikke så små avvik fra gjennomsnittene i de nærmeste år. Gjennomsnittsstørrelsen var omkring år 1900 ca. 2.50 skyldmark, men ble etter hvert mindre, og var i de siste førkrigsårene om lag 1.50 skyldmark pr. bruk. I 19421945 ble det omsatt få større gårder i fri handel, og gjennomsnittsstørrelsen kom helt
533 Nr. 1012. ned i 1.10 skyldmark for 1945. I 1946 og 1947 er det omsatt flere større bruk, og gjennomsnittsstørrelsen er igjen okt til henholdsvis 1.50 og 1.62 skyldmark. En annen viktig årsak til verdistigning er den sterkere drift av jorden, og oppføringen av bedre og hensiktsmessigere bygninger. Derved øker avkastingen av eiendommene og betinger en høyere omsetningsverdi. Bygging av nye veier og jernbaner eller igangsetting av nye transportruter, kan få meget stor betydning for jordbruket i et distrikt, ved at fraktene blir lavere, omsetningen lettere og ettersporselen øker. Oppkomsten av nye tettbygde steder virker i samme retning. Ved siden av disse årsaker fører naturligvis svingninger i pengeverdien med seg sterke svingninger i eiendomsverdiene. Ved Prisdirektoratets kunngjøring nr. 22 av 8. oktober 1940 ble det fastsatt prisbestemmelser for faste eiendommer. Ved salg av fast eiendom ble det da forbudt å ta eller kreve høyere pris enn rimelig bedømt etter prisforholdene for faste eiendommer i vedkommende distrikt i tidsrommet 1. januar8. april 1940. Ved Kgl. resolusjon av 19. desember 1947 er bestemmelsene endret noe. Takseringen skal ikke som tidligere foretas av særskilt prisnemnd, men av kontrollnemnda, som skal ha en egen avdeling for fast eiendom, slik at reguleringen underlegges de ordinære prismyndigheter. Grunnlaget for takseringen er fremdeles at prisforholdene i tiden 1. januar8. april 1940 skal legges til grunn. Reglene om tillegg for påkostninger etter 8. april 1940 og andre tilleggsbestemmelser er mer nøyaktig utformet enn før. Omsetningen av eiendommer i det siste femår før krigen, 19351939, omfattet gjennomsnittlig pr. år 25 775 eiendommer i landdistriktene og 4 754 eiendommer i byene. I 1945 ble det omsatt bare vel halvparten av dette i landdistriktene og vel tredjeparten i byene. I 1946 og 1947 er omsetningen økt til førkrigsforhold. Nedgangen i antall omsatte eiendommer under krigen var sterkest for de frie salg, dvs. den omsetning hvor prisdannelsen ikke er påvirket av slektskap eller økonomiske forhold. Dette viser seg ved den sterke nedgang i det antall som er tatt med ved beregningen av skyldmarksverdien. Mens det i årene 19351939 gjennomsnittlig var tatt med 2 857 salg pr. år ved skyldmarksberegningen, var antallet for 1945 bare 637 salg. Også i 1946 og 1947 er det en forholdsvis lav prosent av salgene som er tatt med ved skyldmarksberegningen, men med den store omsetning er tallet allikevel kommet opp i henholdsvis 2 367 og 2 816 eller nær førkrigsforhold. Gjennomsnittsprisen for 1946 og 1947 bygger derfor på et betydelig bedre materiale enn de foregående årene, men en vil allikevel peke på de generelle svakheter som hefter ved tallene. Selve målestokken skyldmarken er av gammel dato, og verdiforholdene kan ha endret seg vesentlig siden skyldsettingen. Gjennomsnittstallene dekker over betydelig spredning, og særlig for distrikter og størrelsesklasser med få salg, kan enkelte tilfelle virke forholdsvis sterkt på resultatene. Særlig kan endringer i eiendomsstørrelsen virke forstyrrende på skyldmarksverdien. En ulempe er
1948.,11.,... 534 det også at det er vanskelig å få tilstrekkelige opplysninger om eiendommene. Disse svakhetene gjelder i seerlig grad de enkelte herreders gjennomsnittspriser. Disse blir bare gitt som 5års gjennomsnitt, men allikevel er beregningsgrunnlaget svakt, og for en rekke herreder har en ikke kunnet gi noe gjennomsnittstall. Eiendomsprisene steg uavbrutt fra 1913 til 1920 da maksimum ble nådd med kr. 7 763 pr. skyldmark mot kr. 2 664 i 1913. Stigningen var særlig sterk i 1916, 1917 og 1918. Etter 1920 gikk eiendomsprisene ned, når 1924 unntas, helt til 1932, da skyldmarksverdien var beregnet til kr. 3 936. Nedgangen var særlig sterk i 1926, og den vekslet til dels betydelig i styrke fra år til annet. Etter 1932 har eiendomsprisene steget, sterkest i årene 1935 og 1936, noe mindre i 1937, 1938 og 1939. Etterat krigen begynte, ekte oppgangen til 1943, da gjennomsnittsprisen var kr. 8 245. Noe av denne oppgangen skyldes imidlertid senkingen av gjennomsnittsstørrelsen fra ca. 1.50 til 1.17 skyldmark. Etter den minimale omsetning i 1944 og 1945 viste salgene i 1946 igjen en stigende tendens, men på grunn av en forholdsvis sterk øking i eiendomsstørrelsen, kom den beregnede gjennomsnittspris dette år ikke over nivået for 1943. I 1947 har stigningen fortsatt, og har slått forholdsvis sterkt ut i en beregnet skyldmarksverdi på kr. 9184. Selv om en tar i betraktning de forbehold som er nevnt tidligere, er det tydelig foregått en sterk prisstigning siden 1940. Denne stigningen kan nok for en del skyldes pristillegg for påkostninger etter 8. april 1940, men etter Prisdirektoratets uttalelse i et rundskriv av 1947 til kontrollnemndene, har selve prisreguleringsordningen ikke vært fullt effektiv. Takstene har vært nokså ujamne på noen steder forsvarlige men i andre distrikter i stor utstrekning langt høyere enn.svarende til prisforholdene våren 1940. Kontrollen med takstene har også vært mangelfull. Skyldmarksverdien i årene 19431947 ligger høyere enn pristoppen i 1920, og verdien for 1947 er den høyeste som har vært beregnet hittil. Når prisen i 1938 settes 100, har bevegelsen i eiendomsprisene i rikets bygder siden 1913 wart slik: Endring fra foreg. år: 1914 50 + 4.4 pst. 1915 53 I 7.2» 1916 60 + 13.6» 1917 90 I 49.6» 1918 128 I 41.7» 1919 137 + 7.3» 1920 138 + 0.8» 1921 127 : 8.2» 1922 117, 8.0» 1923 113 : 3.2» 1924 116 1 3.1» 1925 115 : 1.0» Endring fra foreg. år : 1926 100.. 13.1 pst 1937 1927 92 : 8.5» 1938 1928 91,0.8 # 1939 1929 88 1 3.3» 1940 1930 81,7.8» 1941 1931 75 ± 6.7» 1942 1932 70 7.15» 1943 1933 71 + 0.89» 1944 1934 76 4 6.95 # 1945 1935 83 + 10.27» 1946 1936 91 + 8.88» 1947 Endring fra foreg. år: 95 I 4.29pst. 100 + 5.62» 105 + 4.66» 112 + 7.23» 122 + 8.90» 132 I 8.06» 147 1 11.15» 145 ± 1.02» 152 I 4.45» 146 ± 4.06» 164 I 12.30»
535 Nr. 1012. Gjennomsnittspriser pr. skyldmark for årene 19381947 og femåret 19431947. Bygdene fylkesvis 1943 1947 Gjennomsnittspriser pr. skyldmark Kroner Kroner Kroner Kroner Kroner Kroner Kroner Kroner Kroner Kroner Østfold 8 775 5 889 5 951 6 194 7 286 8 118 8 184 8 535 8 745 9 187 Akershus 10 189 6 199 6 661 6 985 8 276 9 837 9 915 10 009 8 618 11 558 Hedmark 8 739 4 914 5 225 5 761 7 067 8 073 8 061 8 108 8 517 9 358 Opland 7 951 5 380 5 615 6 164 6 997 7 984 7 782 8 164 7 750 8 105 Buskerud 9 280 6 138 6 251 6 811 8 152 9 064 8 883 8 964 8 334 9 840 Vestfold 9 281 6 114 6 271 6 634 7 732 8 640 8 541 8 823 9 377 9 442 Telemark 8 407 5 615 5 748 5 753 7 148 7 888 8 369 8 294 7 582 9 881 AustAgder 8 771 5 890 5 934 6 240 7 923 8 709 8 952 9 027 8 252 9 221 VestAgder 8 955 6 288 6 276 6 386 8 364 9 410 9 725 9 857 8 631 8 809 Rogaland 10 240 6 631 7 265 7 553 9 090 10 048 9 112 10 088 9 780 11 275 Hordaland 7 599 5 237 5 215 5 715 6 781 7 673 7 280 7 550 6 854 8 340 Sogn og Fjordane 6 603 4 621 4 907 5 200 6 167 7 052 6 609 6 684 6 167 6 881 More og Romsdal 6 725 4 748 5 105 5 287 6 421 6 736 6 680 6 691 5 768 7 667 SørTrøndelag. 7 360 5 197 5 493 5 831 6 854 6 960 7 092 7 170 7 551 7 430 NordTrøndelag. 7 243 4 938 5 021 5 343 6 635 6 809 7 041 6 916 6 748 8 197 Nordland 6 410 4 603 4 759 5 212 5 960 6 104 6 477 6 752 6 069 6 694 Troms 7 775 5 240 5 197 5 718 6 730 6 964 7 034 7 116 7 658 8 552 Riket (Finnmark unntatt) 1938 1939 1940 1942 1943 1944 1945 1946 1947 8 611 56171 5 879 63041 7 418 8 245 81611 85241 81781 9 184 De oppførte gjennomsnittspriser er både for de enkelte fylker og for riket beregnet ved It. dividere salgssummen med den samlede matrikkelskyld for de eiendommer som er tatt med. For de enkelte fylkene har prisbevegelsen vært noe forskjellig. De fleste fylkene har en gjennomsnittspris som ligger en god del høyere enn nivået i de siste krigsårene. Noen få fylker har bare ubetydelig stigning, og bare for Vest Agder ligger gjennomsnittsprisen lavere. I forhold til 1946 viser gjennomsnittsprisen for 1947 mer eller mindre stigning for alle fylker, unntatt SørTrøndelag, hvor en øking i størrelsen av solgte bruk har virket på gjennomsnittsprisen. I forhold til prisene i 1938 har stigningen i prosent for de enkelte fylkene vært: Østfold 56.0 pst Rogaland 70.0 pst. Akershus 86.4» Hordaland 59.3 >> Hedmark 90.4 # Sogn og Fjordane 48.9» Opland 50.7» Møre og Romsdal 61.5» Buskerud...... 60.3» SørTrøndelag 43.0» Vestfold 54.4» NordTrøndelag 66.0» Telemark 76.0» Nordland 45.4» AustAgder...... 56.6» Troms 63.2» VestAgder 40.1» Riket (unnt. Finnmark)... 63.5» Det er særlig Akershus og Hedmark som viser sterk stigning i gjennomsnittsprisen. Også for Telemark er stigningen stor, og Rogaland og NordTrøndelag har noe større stigning enn gjennomsnittet. For de øvrige
1948. 536 fylker er stigningen om lag 5060 pst. i forhold til 1938, unntatt VestAgder, SørTrøndelag og Nordland med 4045 pst. stigning. I mange tilfelle er fylkenes gjennomsnittstall og stigningstall påvirket av endringer i gjennomsnittsstørrelsen. I tabellen s. 537 er skyldmarksverdien regnet ut for eiendommer av ulik størrelse. Oppdelingen viser at skyldmarksverdien er størst for de minste eiendommene, og at den stort sett faller ettersom størrelsen øker. Regelmessigheten er mindre utpreget for de større eiendomsklasser fordi beregningsgrunnlaget her er svakere. I forhold til nivået 19431945 viser tallene for 1946 og 1947 en sterk oppgang i klasse 1, og noe oppgang også i klasse 2, bruksstørrelser hvor boligen som regel spiller forholdsvis stor rolle for prisen. I forhold til prisene i 1938 er prisønkigen i klasse 1, 96 pst., mens den for klassene 2 til 6 er henholdsvis 65, 64, 60, 46 og 41. Tabellene s. 538 viser antall og beløp for all omsetning av faste eiendommer i landdistriktene og byene. I 1932 ble det omsatt 18 243 eiendommer i landdistriktene til en verdi av ca. 122 mill. kr., i 1935 20 986 eiendommer til ca. 145 mill. kr. og i 1939 29 147 eiendommer til ca. 202 mill. kr. I byene ble det i 1932 omsatt 3 901 eiendommer til ca. 88 mill. kr., i 1935 4 143 eiendommer til ca. 90 mill. kr. og i 1939 5 383 eiendommer til ca. 152 mill. kr. I årene 19421945 gikk omsetningen av faste eiendommer stadig ned. I 1945 ble det omsatt 13 680 eiendommer i landdistriktene og 1 632 i byene til henholdsvis ca. 84.6 og 36.3 mill. kr. I 1946 var omsetningen mer normal, og i 1947 ble det omsatt 35 840 eiendommer i bygdene og 5 503 i byene til samlet verdi av henholdsvis 366 og 151 mill. kr. I tabellen s. 539 er satt opp særskilt skyldsatte landeiendommer (bruksnumre) etter skattefogdenes oppgaver og deres matrikkelskyld. Videre har en med oppgaver over den gjennomsnittlige skyldmarksverdi for femåret 1943 1947 og for året 1947. Til slutt har en satt opp verdien av landeiendommene fylkesvis, beregnet på dette grunnlag. For hele landet er verdien beregnet til 4 186 mill kr. som gjennomsnitt for 1943 1947 og 4 497 mill. kr. etter gjennomsnittsverdien for 1947. For femåret 19421946 var verdien beregnet til 3 910 mill. kr. I tillegg til denne verdioppgave kommer så den merverdi som ligger i skog til mer enn husbehov, industrianlegg, stor hus og tomteverdi, fosse, jakt og fiskeretter o. I., da eiendommer med slike herligheter holdes utenfor beregningene.
537 Nr. 1012. Gjennomsnittspriser pr. skyldmark for jordbrukseiendommer av ulike størrelse. Klasse 1 Klasse 2 Klasse 3 Klasse 4 Klasse 5 Klasse 6 Klasse 7 Alle År 0.240.50 0.511.00 1.013.00 3.015.00 5.0110.00 10.0120.00 20.01 klasser Fylker skyld skyld skyld skyld skyld skyld skyld av jord mark mark mark mark mark mark og markbruk mer Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. 1946. Østfold 16 688 14 141 10 170 9 590 6 821 6 002 8 74i Akershus 20 159 14 508 10 941 8 147 7 306 6 375 8 61E Hedmark 14 646 10 547 8 509 5 716 5 286 5 082 8 51', Opland 11 228 9 794 9 707 5 196 5 107 7 75( Buskerud 14 255 11 664 9 023 6 794 5 748 6 034 8 334 Vestfold 18 998 15 470 10 733 8 099 7 593 6 640 9 37 Telemark 15 473 8 880 7 011 6 151 5 486 4 286 7 58! AustAgder 16 449 12 065 8 862 5 878 5 292 8 25! VestAgder 14 031 11 737 7 762 6 483 8 63] Rogaland 19 636 13 963 8 763 6 639 5 565 9 78( Hordaland 12 570 8 150 6 113 7 033 6 854 Sogn og Fjordane 14 263 8 274 5 219 5 492 3 809 6 16'; Møre og Romsdal. 10 173 6 522 4 845 4 330 4 197 5 76E SørTrøndelag 14 196 9 779 6 429 6 697 7 017 7 551 NordTrøndelag.. 12 536 7 474 6 352 4 376 3 153 6 74E Nordland 9 809 6 440 4 171 6 06f Troms 10 602 7 231 6 468 7 65E 1 947. Østfold 18 927 14 414 10 594 8 655 7 162 6 999 9 18'; Akershus 22 917 14 968 13 042 10 429 8 855 8 191 11 55E Hedmark 16 537 11 814 9 537 9 277 6 826 5 551 935f Opland 14 252 9 638 9 553 6 009 4 848 4 434 8 10f Buskerud 18 388 13 059 12 210 9 627 7 888 7 389 9 84( Vestfold 20 558 13 698 10 938 8 225 7 613 6 928 9 44! Telemark 14 560 10 557 9 503 9 88] AustAgder 16 526 11 572 9 729 6 479 9 22] VestAgder 17 090 10 038 8 053 8 032 8 80f. Rogaland 20 053 14 242 11 156 8 451 11 271 Hordaland 14 544 9 137 8 012 6 473 8 34( Sogn og Fjordane. 15 184 9 131 6 565 4 848 6 88] Møre og Romsdal. 11 890 8 305 6 832 6 367 7 66"; SørTrøndelag 15 286 10 171 8 178 6 718 6 028 6 061 7 43( NordTrøndelag.. 15 319 9 546 7 882 6 971 5 871 8 19'1 Nordland 10 043 6 549 4 701 4 425 6 694 Troms 10 475 8 998 6 473 8 551. Riket. Finnm. unntatt 1937 7 207 6 395 5 629 5 127 4 787 4 331 4 262 5 31E 4) 1938 7 913 6 612 5 898 5 023 4 896 4 728 3 610 56F» 1939 8 561 7 017 5 985 5 689 5 034 4 534 4 131 5 87f» 1940 8 930 7 658 6 295 6 313 5 752 5 228 5 464 630» 1941 9 977 8 145 6 770 6 380 5 864 5 837 5 866 6 86l» 1942 10 213 8 704 7 456 6 777 6 433 5 599 6 153 7 41E» 1943 11 261 9 433 7 490 7 407 7 171 6 298 8 24f» 1944 11 326 9 151 7 815 6 999 6 712 5 959 8 16]» 1945 11 040 9 583 8 349 7 372 6 317 7 162 8 529 )) 1946 13 717 10 304 8 205 7 110 6 506 5 768 8 17E» 1947 15 485 10 899 9 666 8 042 7 141 6 682 918
1948. 538 Alle salg av faste eiendommer i landdistriktene i årene 19431947. Bygdene fylkesvis Salg Beløp 1943 1944 1945 1946 1947 1943 1944 1945 1946 1947 1 015 Østfold 927 620 1 842 1 924 8 802 8 275 5 602 18 081 22 625 Akershus 2 667 2 604 1 880 3 594 4 320 36 841 31 036 22 876 52 884 84 193 Hedmark 1 730 1 555 1 008 2 056 2 711 12 720 10 550 6 156 15 411 25 381 Opland 1 331 1 328 956 1 810 2 222 8 496 8 205 5 681 11 809 18 314 Buskerud.... 1 450 1 316 883 1 813 2 143 8 960 10 240 5 807 13 961 21 351 Vestfold 1 071 976 845 2 018 2 280 8 330 8 021 7 279 23 551 28 403 Telemark 905 702 538 1 166 1 458 6 025 5 561 3 133 7 137 13 536 AustAgder 572 437 393 985 1 183 3 910 5 815 2 363 6 119 9 013 VestAgder 508 434 355 1 022 1 083 3 902 2 570 2 313 7 219 8 942 Rogaland 1 232 1 097 812 2 064 2 743 6 713 6 280 4 745 13 772 20 722 Hordaland 2 078 1 779 1 492 2 726 3 241 7 822 7 434 5 473 13 331 19 434 Sogn og Fjordane 693 583 469 898 1 009 3 557 3 040 2 124 6 433 46 676 Møre og Romsdal 1 227 1 209 898 2 021 2 203 3 903 3 371 2 543 6 760 9 124 SørTrøndelag 1 314 1 034 820 1 803 1 803 7 032 4 901 3 832 9 586 9 586 NordTrøndelag 774 620 443 1 200 1 398 3 776 3 010 1 991 5 545 8 967 Nordland 1 263 1 025 846 1 799 2 271 3 313 2 178 1 732 5 545 14 644 Troms 651 626 376 946 1 191 1 702 1 491 889 3 209 3 694 Finnmark 503 182 46 209 657 1 042 369 123 541 1 119 Bygder i alt 20 9841 18 434 13 680 29 972 35 840 136 8461 122 347f 84 662 220 8941 365 724 Tallet er rettet. 1000 kr. 1000 kr. I 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. Alle salg av faste eiendommer i byene i etrene 19431947. Byene fylkesvis Salg Beløp 1943 1944 1945 1946 1947 1943 1944 1945 1946 1947 190 Østfold 187 Akershus 13 17 Oslo 163 133 Hedmark 26 17 Opland 30 28 Buskerud 162 138 Vestfold 188 201 Telemark 312 218 AustAgder 119 107 VestAgder 84 103 Rogaland 270 241 Hordaland Bergen 203 202 Sogn og Fjordane 1 11 Møre og Romsdal 153 155 SørTrøndelag 158 120 NordTrøndelag 49 32 Nordland 189 221 Troms 48 28 Finnmark 36 20 119 361 15 35 115 200 9 64 24 47 127 307 194 400 158 381 91 278 80 248 217 570 119 277 4 22 156 373 86 156 28 43 67 282 16 70 7 24 387 39 387 114 88 404 423 505 296 246 713 416 13 430 227 116 253 110 336 1000 kr. 1000 kr.1 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 3 805 512 24 305 1 014 487 2 531 2 679 3 359 1 447 2 033 3 627 7 455 15 2 425 3 618 1 192 1 857 1 318 223 3 472 2 006 5 586 7 339 279 289 605 111' 657 16 862 10 307 19 757 55624 481 195 1 678 1 660 694 752 1 072 2 036 1 795 1 888 4 184 8.556 2678: 2 824 9 215 8 065 2 084 1 614 3 606 4 367 1 286 1 158 3 011 3 389 2 783 2 182 5 839 5 655 4 403 3 473 9 368 13 363 6 308 3 936 10 200 16 097 59 262 126 134 1 876 1 893 4 P75 4 551 2 980 2 050 5 159 12 107 471 475 815 909 1 436 516 2 602 2 387 362 394 1 264 2 687 83 61 166 1 051 Byer i alt 2 3941 2 179 1 632 41381 5 503 63 902 50392f 36 275 89 2281 50 634
539 Nr. 1012. Landeiendommene, matrikkelskyld, skyldmarksverdi og beregnet verdi fylkesvis. Fylker Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal SorTrøndelag NordTrøndelag. Nordland Troms Finnmark Riket Seerkilt skyldsatte landeiendommer (bruksnummer) ved utgangen av 1943 Antall Skyldmarksverdi Matrikkelskyld Mark Kroner 29 215 36 968 8 775 73 415 44 576 10 189 57 917 52 422 8 739 42 929 49 873 7 951 40 5463606t9 280 34 724 26 898 9 281 26 942 28 885 8 407 20 716 17 557 8 771 24 313 15 251 8 955 36 907 23 035 10 240 50 553 27 910 7 599 22 052 25 495 6 603 34 894 27 523 6 725 33 138 29 697 7 360 21 059 29 581 7 243 35 791 17 396 6 410 20 324 6 844 7 775 15 596 4 649 621 031I 500 624I 8 611 Landeiendommenes samlede verdi etter skyldmarkens gjennomsnittlige salgsverdi 19431947 1947 19431947 1947 Kroner 1000 kr. 1000 kr. 9 187 324 394 339 625 11 558 454 185 515 209 9 358 458 16 490 565 8 105 396 540 404 221 9 840 334 674 354 870 9 442 249 640 253 971 9 881 242 836 285 413 9 221 153 992 161 893 8 809 136 573 134 346 11 275 235 878 259 720 8 340 212 088 232 769 6 881 168 343 175 431 7 667 185 092 211 019 7 430 218 570 220 649 8 197 214 255 242 475 6 694 111 508 116 449 8 552 89 358 98 288 9 184 4 186 042 4 496 913
1948. 540 Gjennomsnittspriser for faste eiendommer i landdistriktene herredsvis, beregnet etter salg i årene 19431947. Herreder Herreder rc re Østfold. Hvaler Torsnes Borge Varteig Skjeberg Berg Idd Aremark Øymark Rødenes Rømskog Trøgstad Spydeberg....... Askim Eidsberg Mysen Skiptvet Rakkestad Degernes Tune Rolvsøy Glemmen Kråkerøy Onsøy Råde Rygge Våler Hobøl Fylket Akershus. Vestby (landdistr.) Kråkstad Ski As Frogn Nesodden Oppegård Aker Bærum Asker Sondre Holand. Nordre Roland. Setskog Aurskog Blaker Sørum Fet Rælingen 37 23 19 42 16 Mk. Ore 1000 kr. Kroner 13 19.03 10 48.08 28 103.51 15 50.58 17 47.58 5 9.08 7 31.06 5 12.15 21 51.10 31 76.65 21 66.64 37 92.81 39 81.78 25 66.53 12 31.40 23 35.94 71.88 26.34 49.42 127.27 42.07 187 344 714 458 438 84 246 123 473 730 724 847 744 610 284 375 676 258 442 955 332 473 1 192.21 10 461 22 11 12 12 11 12 28 11 21 17 35 16 7 37 16 51.66 25.19 50.71 54.35 21.95 19.07 52.77 40.16 37.85 62.05 61.11 8.37 4.86 63.81 14.62 473 278 478 394 239 210 805 512 412 408 498 116 57 755 178 9 804 7 149 6 901 9 051 9 212 9 284 7 917 10 123 9 260 95 26 10 861 9 122 9 103 9 169 9 045 10 423 9 410 9 797 8 936 7 503 7 895 8 775 9 148 11 046 9 420 7 249 10 875 11 012 15 255 12 761 10 875 6 583 8 143 13 837 11 667 11 839 12 187 Enebakk Lørenskog Skedsmo Lillestrøm Nittedal Gjerdrum Ullensaker Nes Eidsvoll Nannestad Hurdal Feiring Hedmark. Nes Ringsaker Fumes Vang Løten Romedal Stange NordOdal SorOdal Eidskog Vinger Brandval Grue Hof Åsnes Våler Elverum Trysil Amot StorElvdal Sollia Ytre Rendal Øvre Rendal Engerdal Os Tolga Tynset Alvdal Folldal Kvikne 35 Mk. Ore 1000 kr. Kroner 101.39 65.60 21.35 53.36 71.83 86.46 58.06 40.29 Fylket 544 1 082.68 9 6 20 35 88 35 29 938 776 233 462 677 831 665 415 11 032 9 249 11 837 10 890 8 658 9 426 9 607 11 454 10 295 10 189 30 81.51 532 6 529 97 147.34 1 311 8 900 44 54.57 490 8 974 54 125.14 1 187 9 489 23 23.47 233 9 924 48 53.86 526 9 775 45 35.51 358 10 095 25 65.97 449 6 809 37 32.59 283 8 688 47 44.74 433 9 667 20 19.60 168 8 583 33 23.88 255 10 679 19 12.62 181 14 334 27 56.64 481 8 486 24 39.25 320 8 149 17 9.13 82 8 973 33 20.52 184 8 969 17 17.97 127 7 076 17 12.73 109 8 576 16 6.91 68 9 860 12 18.71 152 8 127 18 9.56 85 8 903 12 13.43 103 7 646 21 18.59 135 7 286 7 3.68 33 8 995 10 7.86 77 9 765 Fylket 770 968.90 8 468 8 739
^ 541 Nr. 1012. (Forts.) Herreder ;.4 77/ Herreder a).., rd G),, e 0; pw g 5 f, ct to rwm pl, E p., 0 ri:... :6) ".. AI CI,.4 r7 e,..., 0 a),. a) Mk. Ore 1000 kr. Kroner Mk. Ore 1000 kr. Kroner Opland. 24 Dovre 38.24 11 5.17 59 10 048 Sigdal 420 10 979 Lesja 10 8.93 76 8 466 Krødsherad 10 6.88 76 11 119 Skjåk 10 7.54 66 8 738 Modum 66 163.31 1 398 8 562 Lom 13 21.82 111 5 108 Gyre Eiker 77 170.95 1 546 9 042 Vågå 19 37.10 201 5 406 Nedre Eiker 10 18.43 169 9 145 Heidal 22 12.62 80 6 341 Lier 52 118.25 1 183 10 003 Sel 13 9.18 68 7 371 Røyken 24 75.01 754 10 052 Hurum NordFron 56 40.22 296 7 358 (landdistr.) 17 30.43 305 10 031 SerFron Ringebu Oyer Ostre Gausdal. Vestre Gausdal. Fåberg 20 31 13 10 28 28.87 33.65 7.32 6.19 26.73 187 255 57 54 293 6 477 7 583 7 848 8 745 10 958 Ytre Sandsvær. Ovre Sandsvær Flesberg Rollag Nore Uvdal 15 26.47 285 10 756 16 23.48 299 12 721 12 7.72 85 11 004 11 11.64 95 8 204 Biri Snertingdal Vardal Ostre Toten Vestre Toten Eina Kolbu Jevnaker Lunner Gran Brandbu Søndre Land Fluberg Nordre Land Torpa SørAurdal Etnedal NordAurdal Vestre Slidre øystre Slidre Vang Fylket Buskerud. Tyristrand Hole Norderhov Ådal Flå Nes 12 10 24 45 27 11 24 16 25 30 18 21 21 61 30 46 18 18 12 26.97 7.62 24.52 77.50 50.12 5.22 22.76 22.72 34.50 16.28 11.56 17.25 13.84 45.15 22.82 53.35 17.77 27.85 16.46 742 792.94 171 63 321 584 456 57 236 152 323 142 115 144 117 372 210 396 134 205 91 6 305 6 350 8 317 13 104 7 541 9 092 10 862 10 373 6 699 9 370 8 718 9 978 8 369 8 444 8 228 9 187 7 423 7 558 7 358 5 498 7 951 Vestfold. Strømm Skoger Sande Hof Botne Våle Borre Ramnes Andebu Stokke Sem Nøtterøy Tjøme Sandal. Tjølling Brunlanes Hedrum Lardal Fylket Fylket Telemark. Siljan 50 62.58639 10 208 Gjerpen 20 34.46276 7 999 Eidanger Bamble 34 37.65347 9 219 Skåtøy 22 Gol 18.47142 7 702 Sannidal Hemsedal... Drangedal Al 42 43.07341 7 920 Solum Hol 13 7.2873 10 012 Holla 543 959.39 8 903 9 280 6 21.84 248 11 355 12 42.95 454 1057t1 32 47.07 482 10 228 20 59.55 519 8 715 17 50.58 461 9 116 43 163.45 1 222 7 473 16 22.78 235 10 325 31 115.68 814 7 038 57 93.77 981 10 462 87 177.55 1 884 10 612 80 225.35 1 931 8 568 52 88.67 1 097 12 375 16 17.95 225 12 539 104 214.10 2 096 9 790 36 100.23 836 8 337 23 33.25 269 8 096 37 68.10 591 8 679 15 25.18 209 8 302 684 1 568.05 14 554 9 281 40 8 26 7 26 18 38 64.22 11.28 43.23 6.55 26.56 27.18 40.79 604 94 326 85 199 220 425 9 405 8 313 7 534 13 031 7 480 8 083 10 424
1948. 542 (Forts.) Herreder,74 rd.v3 P;, P2.4 Herreder Mk. Ore 1000 kr. Kroner Mk. Ore 1000 kr. Kroner VestAgder. 15 Lunde 21.86 39 42.64 330 7 738 Randesund 238 10 897 Be 36 36.00 298 8 275 Oddernes 13 10.75 135 12 572 Sauherad 26 24.80 207 8 340 Tveit Heddal 15 34.47 231 6 716 Vennesla Hægeland Gransherad Øvrebø 11 13.58 166 12 187 Hovin Greipstad Tinn Segne 17 22.41 212 9 473 Hjartdal Halse og Harkmark 29 38.67 339 8 759 40 Seljord 32.53252 7 740 Holum 11 16.56 122 7 346 Kviteseid 8 10.1864 6 282 Øyslebø Nissedal Laudal 7 12.49 96 7 662 Fyresdal 7 5.3446 8 680 Finsland Mo Bjelland Lårdal Grindheim 7 9.12 89 9 792 Vinje 6 3.7329 7 882 Åseral 12 14.27 109 7 603 Rauland 12 7.20 52 7 208 Konsmo 8 7.91 73 9 185 Vigmostad 10 14.54 105 7 211 Fylket 396 450.88 3 791 8 407 SørAudnedal 38 38.53 327 8 493 Spangereid 25 26.35 221 8 398 AustAgder. Gjerstad Vegårshei Søndeled Holt Dypvag Flosta Stokken Østre Moland Froland Øyestad Tromøy Hisøy Fjære Landvik Eide Vestre Moland Høvåg Birkenes Åmli Gjøvdal Tovdal Mykland Herefoss Vegusdal Iveland Hornnes Evje Bygland Hylestad Valle Bykle Fylket 17 14.71 128 8 732 26 21.19 251 11 842 16 17.75 165 9 279 8 9.67 82 8 428 11 35.49 252 7 101 18 17.32 143 8 244 26 18.61 199 10 704 18 25.24 233 9 249 18 23.18 235 10 140 20 35.59 283 7 963 7 13.66 101 7 398 259 365.04 3 202 8 771 Austad Lyngdal Kvås Hægebostad Eiken Fjotland Kvinesdal Feda Herad Spind Lista Hidra Nes Gyland Bakke Tonstad Øvre Sirdal Fylket Rogaland. Sokndal Lund Heskestad Bjerkreim Helleland Eigersund Ogna Varhaug Nærbø Klepp Time 18 20.69 125 6 034 30 33.56 255 7 607 7 11.19 79 7 060 11 7.83 83 10 639 41 33.57 311 9 279 12 15.79 116 7 351 53 64.14 661 10 305 6 3.65 32 8 644 12 10.36 95 9 165 7 6.67 54 8 148 10 5.97 60 10 101 467 532.42 4 768 8 955 5 6.99 63 9 041 7 17.43 107 6 156 20 25.12 215 8 567 33 37.13 372 10 032 7 8.84 104 11 776 24 21.54 303 14 046 23 28.48 294 10 323
543 Nr. 1012. : Forts.) Herreder rg cll 4.1 ts) Herreder 4, po,w 5 g 0,,24 c) E u pl, 0 4ro cl) :4..c.F g, Mk. Ore 1000 kr. Kroner Mk. Ore 1000kr. Kroner Gjestal Høyland Sola Madla Hetland Randaberg Hole Forsand Strand Årdal Fister Hjelmeland Suldal Sauda Sand Erfjord Jelsa Nedstrand Sjernarcry Finnøy Rennesøy Mosterøy Kvitsøy Bokn Tysvær.... Avaldsnes Stangalan d Åkra Skudenes Utsira Torvastad Skåre Skjold Vats hnsland Vikedal Sandeid Fylket Hordaland. Etne Skånevik Fjelberg ølen Vikebygd Sveio Valestrand Moster Bømlo Bremnes Stord 9 32 29 10 28 9 9 19 13 8 7.61 47.62 30.26 9.43 21.58 11.46 8.85 20.25 15.96 12.26 105.96 7 10.71 11 22.29 12 15.59 76 597 334 133 350 162 126 184 152 121 57 78 190 175 10 013 12 534 11 035 14 141 16 216 14 092 14 203 9 106 9 499 9 878 9 497 7 255 8 526 11 238 17 12.61 165 13 093 20 25.73 253 9 821 9.69 58 5 960 30 39.44394 9 994 11 17.50 157 8 969 8 18.23 136 7 460 8 11.59 105 9 038 490 592.28 6 065 10 240 23 32.16 305 9 491 16 20.74 121 5 815 19 29.34 261 8 888 25.04 210 8 389 6 7.6247 6 155 Fitjar Tysnes Kvinnherad Varaldsøy Strandebarm Jondal Odda Røldal Ullensvang Kinsarvik Eidfjord Ulvik Granvin Voss Vossestrand Evanger Kvam Hålandsdal Strandvik Fusa Samnanger Os Austevoll Sund Fjell Askøy Laksevåg Fana Haus Bruvik Modalen Hosanger Hamre Åsane Meland Alversund Herdla Hjelme Hordab ø Manger Sæbø Lindås Austrheim Masfj orden Fylket Sogn og Fjordane. Gulen Solund 8 5.75 24 32.87 10 9.26 23 28.03 6 13.80 8 5.17 10 10.36 15 11.51 22 14.93 20 10.80 9 21.40 14 16.68 13 15 5 7 7 8 9 15 7 7 413 12.88 22.49 6.53 8.64 10.12 5.23 9.49 15.30 7.70 8.17 490.22 48 8 409 234 7 111 69 7 473 180 89 59 52 79 113 149 223 163 77 128 51 62 67 48 64 102 62 38 3 725 9 11.90 71 ^ 6 415 6 431 11 501 4 981 6 872 7 589 13 815 10 421 9 796 5 986 5 705 7 810 7 132 6 575 9 206 6 691 6 683 8 043 4 602 7 599 5 933
1948. 544 (Forts.) Herreder Hyllestad Brekke Lavik Kyrkjebø Vik Balestrand Leikanger Sogndal Aurland Lærdal Borgund Årdal Hafslo Luster Jostedal Askvoll Fjaler Gaular Jølster Førde Naustdal Vevring..... Eikefjord Bru Kinn Bremanger SørVågsøy NordVågsøy Selje Davik Eid Hornindal Gloppen Breim Innvik Stryn Fylket 12 7 11 8 20 9 16 7 8 15 7 8 14 6 11 15 8 Mk. Ore 1000 kr. Kroner 23.45 6.08 25.76 15.07 31.29 10.71 21.61 8.56 7.93 21.65 7.47 ^ 9.24 25.85 7.44 11.06 ^ 10.74 5.94 12.69 100 43 146 88 254 66 174 64 ^ 53 160 60 57 137 48 67 90 44 ^ 67 4 253 7 039 5 666 5 826 8 121 6 116 8 033 7 477 6 721 7 386 8 032 6 131 5 300 6 411 6 080 8 375 7 458 5 288 247 329.23 2 174 6 603 Møre og Romsdal. 7.2355 Vanylven 10 Syvde Rovde Sande 9.1064 Herøy Ulstein 1 Hareid Dalsfjord Volda Ørsta ^ Vartdal C) rci E 4. Ai, 71)4 A.E,'", Ai4, E g ci) g. w r4 Ji..,..a 8. 44, cg 0. girc', L..,... c.e 1 7 614 7 011 ^ Herreder Hjørundfjord Sunnylven Norddal Stranda Stordal Ørskog Sykkylven Skodje Vatne Borgund Giske Vigra Haram Vestnes Tresfjord Voll Eid Grytten Hen Veoy Eresfjord og Vistdal Nesset Bolsøy SørAukra Sandøy NordAukra Fræna Bud Hustad Eide Kornstad Kvernes Bremsnes Grip Frei Gjemnes Ore Straumsnes Tingvoll Øksendal Ålvundeid Sunndal Stangvik Asskard Surnadal Rindal Stemshaug Aure Valsøyfjord Halsa Tustna rzt cv g te. F,e, 17 9 16 19 24 11 60 10 5 26 25 12 12 11 14 27 7 7 17 14 10 7 22 7 6 6 9 7 6 5. 7,, pw,w *4 TrEl c,,,,, '711 Mk. Ore 1000 kr. Kroner. 12.65 5.88 10.66 12.31 16.68 12.12 44.86 7.17 3.69 18.76 27.08 10.55 31.42 15.60 16.41 30.94 4.56 6.04 12.94 8.00 5.32 4.40 30.30 4.76 6.42 2.00 6.42 3.98 6.73 3.69 g ril (i.) Pi.R. 78 6 146 42 7 185 84 7 871 85 6 895 107 6 401 71 5 858 353 7 880 49 6 855 21 5 745 121 6 447 190 7 010 71 6 763 157 4 981 79 5 032 123 7 523 249 8 060 32 7 121 42 6 871 94 7 249 58 7 288 36 6 842 37 8 455 203 6 700 37 7 668 30 15 34 26 39 26 A4 R.rg o p_, 0 4,.. C'S FA 4 735 7 608 ^ 5 249 6 533 5 840 6 911
545 Nr. 1012. (Forts.) Herreder E Herreder SørTrøndelag Vinje Hemne Snillfjord Heim Sandstad Fillan Hitra Kvenvær SørFrøya NordFrøya Ørland Agdenes Lensvik Rissa Stadsbygd Stjørna Bjugn Nes Jøssund Åfjord Stoksund Roan Osen Opdal Rennebu Meldal Orkland Orkdal Orkanger Røros Røros landsogn Brekken Glåmos Alen Haltdalen Singsås Budal Støren Soknedal Horg Hølonda Flå Melhus Mk. Ore 1000 kr. Kroner 4.20 37 5.36 12.01 22 42 383 49 72 30.47 215 6.49 47 48.64 308 190 7 211 70 7 199 130 8 387 82 10 892 25 6 007 56 5 308 113 5 178 48 5 973 98 6 560 54 4 140 187 157 94 126 399 7,5 Mk. Ore 1000 kr. Kroner Edøy Leinstrand 11 Brattvær 19.20 Byneset 120 6 227 Hopen Buvik Skaun 11 17.23 156 9 025 Fylket 535 479.23 3 223 6 725 Børsa Geitastrand 8 18.53 200 10 788 Strinda 26 65.58 590 8 992 Tiller 5 12.91 92 7 101 16 5 20.76 5.55 131 35 6 334 6 306 Klæbu Malvik 10 20.23 175 8 653 6 15.25 132 8 630 Selbu 29 31.35 185 5 890 Tydal 3 7 18 18 5 11 10 5 9 14 7 11 10 13 17 9 11 31 5 5 5 6 8 18 3.48 8.40 51.40 26.30 9.73 15.50 7.51 4.17 10.49 21.78 8.12 14.97 13.12 26.58 18.19 9.86 14.23 55.73 6 322 4 958 7 455 7 054 8 657 9 564 8 881 7 163 8 762 9 104 6 003 7 050 7 288 6324 Fylket NordTrønd lag. Meråker Hegra Lånke Stjørdal Skatval Åsen Frosta Leksvik Skogn Frol Verdal Ytterøy Mosvik Verran Namdalseid Malm Beitstad Sandvollan Inderøy Røra Sparbu Ogndal Egge Stod Kvam Snåsa Sørli Nordli Røyrvik Namsskogan Harran Grong Høylandet Overhalla 427 695.64 5 120 7 360 6 11 11 9 7 12 18 5 21 9 37 4 6 7 12 10 15 8 11 12 14 6.56 12.47 27.04 4.22 18.79 29.44 16.65 3.80 23.51 7.91 39.48 2.76 11.29 4.57 16.16 11.80 12.35 13.59 13.37 18.32 13.82 52 93 174 41 113 189 121 26 187 77 330 30 51 41 100 72 111 111 77 89 122 7 927 7 426 6 435 9 787 6 000 6 423 7 276 6 974 7 957 9 731 8 102 7 065 4 526 8 969 6 179 6 072 8 994 8 149 5 782 4 883 8 826
1948. 546 (Forts.) Herreder Vemundvik Klinga Otterøy Mk. Or,1000 kr. Kroner _e_i Fosnes 5 Flatanger 5.24 32 Vikna 10 8.20 51 Nærøy 10 10.74 80 Kolvereid 10 5.80 48 Foldereid 5 5.45 34 Gravvik 6 3.51 23 Leka Fylket Nordland. Bindal &mana Velfjord Brønnøy Vega Vevelstad Tjøtta Herøy Nordvik Alstahaug Stamnes Leirfjord Drevja Vefsn Grane Hattfjelldal Dønnes Nesna Elsfjord Korgen SørRana Hemnes NordRana Lurøy Træna Rødøy Meløy Gildeskål Beiarn Saltdal Fauske Skjerstad Bodin Kjerringøy Sørfold Nordfold Leiranger Steigen Hamarøy Tysfjord Lødingen Tjeldsund Evenes 5.72 3.69 10.45 2.65 3.18 4.80 9.87 3.41 8.71 9.88 3.97 3.00 11.00 22.12 15.35 4.57 11.16 7.18 10.23 6.32 18.60 4.28 3.71 3.90 12.26 g szo CL, 326 372.14 2 695 9 7 9 5 4 6 7 7 12 8 9 6 14 20 9 6 12 12 16 9 22 7 5 5 12 29 27 47 16 18 25 48 27 53 58 38 26 53 97 71 22 65 57 66 38 113 26 28 25 55 6 164 6 186 7 480 8 250 6 193 6 462 7 243 4 991 7 393 4 508 5 906 5 818 5 219 4 899 7 889 6 068 5 891 9 509 8 810 4 825 4 402 4 619 4 863 5 833 7 946 6 442 6 013 6 067 5 958 7 588 6 462 4 519 Herreder Ballangen Ankenes Røst Værøy Moskenes Flakstad Buksnes Hol Borge Valberg Gimsøy Vågan Hadsel Bo Øksnes Langenes Sortland Bjørnskinn Dverberg Andenes Troms Kvæfjord Sandtorg Skånland Trondenes Bjarkøy Andørja Ibestad Astafjord Gratangen Lavangen Salangen Bardu Overbygd Målselv Sørreisa Dyrøy Tranøy Torsken Berg Hillesøy Lenvik Malangen Balsfjord Tromsøysund Helgøy Karlsøy Ullsfjord Lyngen Storfjord Kåfjord Skjervøy Nordreisa Kvænangen Fylket Fylket T.' rn re G) o r34 g F, 'c Mk. Ore 1000 kr. Kroner 6 4.49 13 8.81 7 4.27 22 11.41 64 36.54 28 10.99 15 6.23 25 14.18 18 8.89 14 5.57 517 351.18 8 5.34 8 3.39 7 4.85 11 7.26 7 6.21 3.72 10 7.99 6 2.64 18 12.13 11 6.87 32 18.67 9 4.22 12 5.46 2.68 197 117.59 31 35 31 45 56 42 29 50 19 97 49 162 30 45 22 6 837 59 6 688 35 8 126 84 7 323 273 7 463 95 8 655 52 8 306 98 6 922 67 7 522 42 7 599 2 251 6 410 6 498 9 174 9 289 7 688 6 683 7 802 6 275 7 311 7 974 7 092 8 688 7 180 8 278 8 358 914 7 775
1 547 Nr. 1012. Detaljomsetningen.' Verdiindeks or Rikets byer og landdistrikter. Gi.snitt av månedstallene i 1938 = 100. 1947 1948 7414 1 <1.,,7, g gv, g ti 44 c'f).; 8,`1,g rf, Fi A 72: A "al g *4=1 g tb Riket i alt 213 241 231 215 213 234 235 227 289 184 194 215 237 225 231 217 202 Landdistrikter 201 222 217 222 210 218 222 220 281 167 184 210 236 216 223 231 209 Forstadsstrok 188 217 212 205 2O521 214 207 254 172 181 197 222 210 214 204 197 Bygdene i alt 198 221 215 218 209 218 220 217 275 167 183 207 233 215 221 225 206 Byene i alt 227 258 243 214 217 247 247 235 301 197 203 224 243 235 240 213 201 Herav: Nærings og nytelsesmidler 193 221 211 210 208 213 213 209 283 190 191 218 218 217 227 229 202 A. Matvarer 150 168 163 151 160 169 168 165 191 150 152 163 174 166 177 163 158 1. Kolonialvarer 140 162 152 142 147 155 154 155 195 139 142 158 169 158 169 159 143 2. Kjøtt og pølsevarer 154 151 140 116 144 194 194 187 176 129 119 118 114 109 112 99 102 3. Delikatesseforretn... 213 230 238 219 234 224 218 212 228 227 215 233 260 251 266 221 242 4. Bakervarer 182 201 195 185 203 195 211 211 216 205 220 221 244 229 238 220 237 5. Frukt og grønnsaker 221 267 297 310 289 328 299 262 342 183 239 203 196 220 281 327 286 B. Nytelsesmidler 344 409 379 422 376 364 368 358 611 326 324 417 369 394 398 465 355 1. Tobakk 258 285 276 288 264 278 275 270 404 251 237 273 244 249 269 306 261 2. Sjokolade, drops... 193 250 186 208 149 203 211 213 299 190 231 250 222 231 215 212 144 3. Vin, spirituosa 375 453 419 473 420 396 402 391 693 354 355 472 417 450 448 529 393 Bekledning og tekstilvarer 2.. 307351 310225216308314 279292 199 216 226288272254173 166 A. Klær og tekstilvarer.. 315 349 317 229 222 318 327 287 297 206 227 233 287 260 255 172 163 1. Metervarer, bånd o. a. 219 247 234 167 165 236 228 201 198 146 159 155 183 166 171 121 116 2. Konfeksjon, trikotasje o a 398 438 385 280 267 382 413 364 390 257 287 307 390 350 334 217 203 B. Skotøy 265 358 284 197 185 243 241 235 271 154 167 195 304 356 255 184 175 Isenkram og husgeråd 2 245 274 305 240 311 329 322 307 381 265 279 282 326 293 332 249 317 1. Isenkram og sportsart 274 308 340 273 332 354 338 319 344 267 283 303 354 319 365 288 347 2. Steintøy og glassvarer. 183 228 263 219 280 247 248 243 448 209 237 221 260 239 256 199 258 I Diverse... 188201213160212244235248477 200 195 202 208 193 220 179 225 De enkelte bransjer er ved beregningen av gruppe o hovedindekstallene tillagt vekter etter deres omsetning i 4Bedriftstelling i Norge 1936.)) De store magasiner er bare tatt med i beregningen for hovedgruppene, fordi deres omsetning ikke kan fordeles på de enkelte bransjer.
1948. 548 Sammendrag av månedsoppgaver innsendt fra private aksjebanker. 1 Okt. De rapporterende banker har ca. 98 % av 1947 Juni 1948 Juli 1948 Aug. 1948 forvaltningskapitalen 63 banker 62 banker 62 banker 62 banker Aktiva. Kassebeholdning» på postgiro Utenlandske sedler og mynter Innestående i Norges Bank Fordringer på innenl. aksjebanker» sparebanker» # andre banker»» utenl. banker nostro.» bro Debitorer i utenlandsk mynt Statsveksler Ihendehaverobligasjoner o. likn Aksjer Pantobligasjoner Innenlandske veksler (inkl. rekambio). Vekselobligasjoner og gjeldsbrev Diverse debitorer, kassekreditt Utenlandske veksler og sjekker Løpende remburser Bankbygn. eller aksjer i fast eiendom. Inventar Overtatt fast eiendom Egne aksjer i egen besittelse Omkostninger I regning med hovedktr., filial eller avd. Andre debetposter Sept. 1948 62 banker Okt. 1948 62 banker 1 000 kr. 1 000 kr. 1 000 kr. 1 000 kr. 1 000 kr. 1 000 kr. 64 415 74 407 60 199 64 893 68 358 68 587 5 214 4 984 7 970 8 444 5 458 5 774 2 315 1 084 1 177 1 149 1 063 989 1 175 605 1 146 036 1 083 839 1 053 934 1 091 461 1 019 646 314 897 300 295 308 180 304 474 281 259 244 978 31 398 34 703 32 740 34 086 30 109 17 234 1 823 13 221 6 563 3 914 8 703 25 115 124 288 76 200 85 105 72 041 80 369 80 105 12 232 5 534 6 155 7 921 5 680 5 483 122 335 100 814 66 377 75 234 75 698 87 615 1 098 000 1 037 700 1 024 800 1 025 650 978 000 921 550 808 280 906 652 928 743 944 724 945 930 955 685 42 423 41 160 41 597 42 571 41 916 42 221 331 157 428 279 431 087 435 333 443 257 455 236 157 572 189 051 176 027 174 404 176 167 173 227 231 578 264 353 267 308 272 987 276 965 281 559 1 059 463 1 193 975 1 238 749 1 235 357 1 272 703 1 303 719 8 614 7 187 39 155 39 943 42 026 31 925 106 059 78 573 97 541 98 999 91 872 103 340 22 041 21 893 22 074 21 895 22 075 22 108 585 787 607 643 649 754 595 616 619 787 607 607 90 49 48 48 48 48 42 495 28 101 31 821 35 783 41 813 47 958 12 701 10 304 17 553 6 205 10 029 11 070 13 880 12 412 12 771 21 077 15 336 13 983 Passiva. Aksjekapital Fond Udisponert overskudd Ansvarlig lnekapital Ikke hevet utbytte Innskudd fra almenheten på anfordr.»»» >> termin»»»» oppsigelse I regning med Norges Bank»»» aksjebanker»»» sparebanker»»» andre banker» utenl. banker nostro»»»»» bro Kreditorer i utenlandsk mynt Lain i Norges Bank»» aksjebanker»» sparebanker Rediskonteringer innenlands» utenlands Aksepter, egen regning» andres regning Postremisser Adv. sjekker, inkasso, diverse kreditorer. Løpende remburser Pantegj. i bankbygn. el. overt. fast eiend Renter, diskonto m. v. I regning med hovedktr., filial eller avd. Andre kreditposter 5 790 055 5 978 370 5 988 805 5 982 496 6 007 551 5 920 516 189 102 191 036 191 036 191 036 191 036 191 036 97 659 108 135 108 135 108 135 108 135 108 135 6 187 6 993 6 993 6 995 6 989 6 989 6 200 6 200 6 200 6 200 6 200 6 200 765 1 061 995 944 879 822 2 364 648 2 543 020 2 505 987 2 468 716 2 516 574 2 409 974 20 668 9 109 9 109 9 109 8 225 7 114 1 703 502 1 820 825 1 834 190 1 850 288 1 837 224 1 837 490 127 93 62 62 114 67 311 301 298 210 311 693 304 449 279 715 251 627 432 521 440 516 451 537 459 873 446 880 445 286 20 931 36 558 14 668 18 990 20 619 29 228 10 641 12 384 14 560 13 959 15 611 9 059 90 741 89 018 94 355 85 487 95 608 96 759 155 541 103 951 109 701 113 927 119 517 127 616 2 000 1 000 1 062 2 898 2 893 2 932 1 583 1 661 749 1 941 1 698 2 183 2 337 2 500 44 934 56 090 41 050 41 083 45 105 48 887 66 522 71 752 68 872 62 996 72 960 80 000 153 889 97 721 120 673 120 628 119 973 133 743 377 370 371 371 370 370 90 998 55 501 68 581 74 161 85 009 97 706 1 073 579 1 295 7 220 2 088 960 17 917 24 409 24 151 32 752 24 800 26 287 Bevilget kassekreditt Utnyttet 5 790 055 5 978 370 5 988 805 5 982 496 6 007 551 5 920 516 1 567 886 1 648 487 1 687 627 1 708 403 1 724 057 1 735 070 976 959 1 054 208 1 098 947 1 098 790 1 134 474 1 158 245
549 Nr. 1012. Sammendrag av månedsoppgaver innsendt fra storre sparebanker. De rapporterende banker har ca. 78 % av forvaltningskapitalen Okt. 1947 157 banker Juni 1948 157 banker Juli 1948 157 banker Aug. 1948 157 banker Aktiva. Kassebeholdning» på postgiro Utenlandske sedler og mynter Innestående i Norges Bank Innest. i og i regn. med aksjebanker»» sparebanker»»» andre banker 1 000 kr. 28 898 471 235 89 270 237 752 38 205» ))»»»» utenlandske banker 6 334 Statsveksler 721 651 Ihendehaverobligasjoner 1 312 437 Aksjer 24 852 Pantobligasjoner 501 124 Veksler 27 869 Vekselobligasjoner og gjeldsbrev 265 494 Kassekreditt og andre utlån 218 467 Faste eiendommer og inventar..... 21 633 Konto for omkostninger m v 18 543 Andre debetposter 22 589 3 535 824 Passiva. Egne fond Innskudd: anfordring termin sp.vilk. og 6 mndr. oppsigelse I regning med Norges Bank»» innenl. aksjebanker»»»» sparebanker» andre banker»» utenl. banker Egne lån og rediskonteringer Andre kreditorer i løpende regning Postremisser og adviserte sjekker Konto for renter, diskonto m v Andre kreditposter Bevilget kassekreditt Utnyttet» Sparebanker Oslo Østlandet Byer» Bygder Oplandet Byer» Bygder Sørlandet Byer Bygder Vestlandet Byer» Bygder Trøndelag Byer» Bygder NordNorge Byer» Bygder I alt Byer Bygder 197 596 506 711 2 628 974 352 25 163 72 227 331 23 15 313 6 860 62 590 19 684 3 535 824 317 783 207 390 1 000 kr. 32 092 337 170 84 050 266 244 38 023 1 000 kr. 32 800 413 189 92 404 255 472 40 476 1 000 kr. 31 028 468 166 89 173 261 855 41 219 Sept. 1948 157 banker 1000 kr. 32 185 336 133 80 207 250 077 39 966 2 951 663 100 4 695 669 100 2 948 674 400 2 714 683 550 1 267 710 1 271 571 1 268 654 1 272 118 25 094 556 416 31 142 294 162 277 284 22 324 12 577 10 766 25 058 561 886 29 678 296 670 276 461 22 333 18 897 9 456 25 019 566 426 29 387 299 373 277 692 22 457 21 271 9 167 25 106 570 455 29 533 303 697 284 556 22 501 24 163 9 859 3 584 442 3 607 559 3 620 703 3 631 156 196 757 518 666 25 130 26 695 26 257 66 769 75 149 73 693 444 67 67 48 47 47 13 897 16 559 12 389 8 743 7 087 6 728 41 698 50 313 55 540 12 281 13 054 15 239 3 584 442 3 607 559 3 620 703 380 122 381 250 392 142 269 128 196 848 498 242 196 755 495 767 196 337 512 779 Okt. 1948 157 banker 1 000 kr. 31 525 460 113 92 077 248 902 37 768 2 256 665 800 1 270 855 25 119 576 783 30 039 312 069 291 279 22 551 27 752 10 127 3 645 475 2 700 009 2 723 498 2 738 221 2 732 530 2 727 566 21 406 72 002 137 49 196 337 541 252 13 123 68 860 123 49 12 810 10 270 7 621 6 803 59 721 66 351 15 764 14 741 3 631 156 3 645 475 395 557 396 664 266 648 268 748 273 313 278 870 Geografisk fordeling av innskuddene ved utgangen av måneden. Antall 3 12 34 3 17 14 129 25 5 10 5 8 51 106 Aug. 1948 Sept. I 1948 1 1 000 kr.' 1 000,kr. 597 170 591 517 361 498 366 724 600 417 598 518 47 454 47 337 225 561 225 058 210 997 216 480 112 151 115 503 387 946 389 464 250 781 252 306 150 663 150 473 102 544 103 519 98 999 100 101 87 807 88 309 1 854 727 1 379 261 1 862 096 1 383 213 Okt. I Private 1948 laksjebanker Ant. Aug. 1948 1 000 kr. 589 754 363 021 616 173 47 870 228 953 216 972 116 705 391 458 255 020 149 365 104 008 101 166 88 353 1 859 606 1 409 212 Oslo Østfold Buskerud Vestfold Hedmark 1 Opland J. Telemark 1 Agder f Vestlandet Trøndelag} Nordland Troms 12 Sept. 1 Okt. 1948 I 1948 1 000 kr. 1 000 kr. 1 009 kr. 2 540 297 2 575 506 2 481 825 15 340 082 79 116 121 562 14 1 056 261 190 795 356 837 329 328 74 366 69 948 117 979 20 306 051 652 1 065 860 185 683 187 311 I alt 157 3 233 988 3 245 309 3 268 818 I alt 62 4 328 113 4 362 023 4 254 578
1948. 550 Statsregnskapets månedsoppgjør for enkelte star re Kap. Budsjett Ar Bevilget budsjett I Julijuni I Juliokt. Juli. Aug. I. Ordinær skatt på formue og inntekt. 2. Tilleggskatt på formue (Ekstraord. form. skatt) 3. Skatt på inngangspenger 4. Særskilt skatt på inntektsstigning 5. Arveavgift 6. Motorvognskatt 7. Tollinntekter 8. Laste og fyravgifter 9. Overskudd av A/S Vinmonopolets drift. 10. Brennevinsomsetningsavgift. 11. Skjenkeavgift 12. Brennev instil v irkingsavgif t. 13. ølavgift 14. Sjokolade og sukkervareavgift. 15. Tobakkstempelavgift 16. Omsetn.avgift av kullsyreholdige alkoholfrie drikkevarer og fruktvin. 17 Omsetningsavgift av visse varer. 18 Midlert. omsetningsavgift til kriseformål. 19 Fyrstikkavgift 20. Krisetilleggsavgift på brennevin og vin.... 21. Krisetilleggsavgift på øl 22. Krisetilleggsavgift på tobakksvarer 23. Veiavgifter 24. Renter av statens kontantbeholdning og utestående fordringer. 25. Avdrag på utestående fordringer. 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2011 2012 2013 2015 2016 2017 2019 2020 2021 2022 2024 2026 2027 2028 2029 2030 2061 2812 3121 f 1947/48 1948/49 1947/48 1 1948/49 J 1947/48 I 1948/49 f 1947/48 1 1948/49 J. 1947/48 1 1948/49 f 1947/48 1 1948/49 J 1947/48 1 1948/49 J 1947/48 1 1948/49 J 1947/48 1 1948/49 f 1947/48 1 1948/49 J 1947/48 1948/49 J. 1947/48 1 1948/49 I 1947/48 1 1948/49 I 1947/48 1 1948/49 I 1947/48 1 1948/49 f 1947/48 1 1948/49 J 1947/48 1 1948/49 1947/48 1948/49 1947/48 1948/49 1947/48 1948/49 I 1947/48 1 1948/49 I 1947/48 1 1948/49 j 1947/48 1 1948/49 f 1947/48 1 1948/49 I 1947/48 1 1948/49 375 000 500 000 12 000 16 000 20 000 18 000 5 000 3 000 9 000 12 000 3 000 5 000 185 000 170 000 3 000 3 000 60 000 17 000 33 000 44 000 12 500 8 000 22 000 27 000 23 000 21 000 21 000 25 000 80 000 86 000 8 000 10 000 20 000 25 000 325 000 385 000 4 000 5 000 160 000 205 000 22 000 22 000 57 000 90 000 49 450 52 000 2 000 2 500 3 000 3 000 476 675 17 997 22 640 3 076 29 219 6 364 181 924 3 898 70 000 45 443 16 390 27 557 32 108 27 781 84 962 8 276 25 090 450 826 5 315 195 334 26 179 71 282 60 501 2 088 12 080 118 321 206 807 1 661 2 673 6 870 6 765 1 033 785 11 878 3 634 2 177 580 83 663 59 397 1 381 1 321 30 000 15' 050 15 487 6 730 3 797 7 646 10 866 13 769 11 493 7 095 9 077 26 700 26 604 3 704 3 142 8 781 7 832 166 056 137 079 1 363 1 031 59 395 71 015 11 007 9 519 20 439 27 409 25 720 23 043 588 1 236 2 108 420 18 031 37 324 673 987 1 732 1 889 720 83 1 781 1 098 300 281 29 030 19 789 358 321 30 000 3 600 3 800 2 113 1 748 2 233 2 723 3 344 3 017 1 674 1 871 5 749 6 006 856 1 069 1 840 1 635 50 998 34 507 322 516 8 900 17 500 2 491 2 488 4 670 8 793 7 722 3 145 97 366 1 324 279 28 187 22 528 325 291 1 448 1 415 111 42 3 137 639 160 80 15 131 8 756 375 308 4 250 4 687 1 456 850 1 610 2 156 4 008 3 734 1 905 2 911 7 298 9 926 1 182 999 1 828 1 693 43 244 33 611 397 18 295 21 015 3 263 3 082 4 543 935 4 834 9 073 56 37 36 19 Sum 125 26. Statsbanene, overskudd 2 27. Postverket, overskudd 2 28. Telegrafverket, overskudd. 2 1101 1102 1103 f 1947/48 1 1948/49 I 1947/48 J) 1948/49 1947/48 1 1948/49 f' 1947/48 '1 1948/49 1 513 950 1 754 500 4 84 094 + 75 223 2 500 500 5 000 5 000 1 905 275 634 151 641 012 80 256 3 936 9 515 +16 352 2 515 1 430 + 2 222 4 971 4 985 180 558 151 235 + 499 1 766 57 41 030 3 577 2 990 147 594 128 787 +2911 749 840 + 636 817 + 683 Tabellen er utarbeidd etter for elo pi ge månedsrapporter og viser de nettobelop avrundet som (beregnede) tollinntekter og laste og fyravgifter. Renter av Statens kapital regnet med blant utgiftene.
inntektsposter (i 1000 kr.). Foreløpige oppgaver. 1 92 510 83 I 100 46 ± 6 204 + 7 557 ± 7 332 ± 9 483 1 097 1 103 2 426 ± 861 36 2 319 645 + 999 3 263 551 Nr. 1012. I I I Regnskap Sept.IOkt. Nov. Des. Jan. Febr. M ars I April I Mai I Juni 5743 023 777 29 080 53 053 29 082 26 148 69 810 36 192 98 904 48 051 465 198 1 520 3 641 1 352 903 2 259 2 699 476 919 1 534 2 156 2 262 2 041 1 753 1 937 2 036 1 857 1 608 1 853 57 145 108 443 119 54 443 322 444 216 2 407 4 553 4 924 2 481 2 420 1 911 857 1 864 1 095 802 518 1 199 871 857 560 412 390 372 94 125 13 180 26 322 10 260 10 143 23 086 9 883 6 736 22 517 9 712 21 140 312 336 291 327 266 314 257 419 335 357 40 000 3 600 3 500 1 780 700 537 3 184 3 953 2 843 1 377 1 675 6 306 5 397 1 129 706 3 500 3 400 5 600 3 000 3 293 4 000 1 242 1 143 1 445 1 034 1 147 647 2 344 2 663 3 139 2 821 1 546 1 535 1 880 2 156 3 901 1 393 1 520 2 210 2 527 2 448 2 290 2 289 2 537 2 641 7 074 8 155 7 987 7 690 7 018 5 901 355I 423I 486 362 474 622 764 461 6041 210 1311 98 ;10 779 ± 4 932 ± 8 798 747 235 667 ± 210 ± 613 3 442 52 020 2 265 1 920 273 1 127 319 7 902 323 3 900 1 313 2 676 2 329 2 719 7 900 i 7 079 134 1 477 34 272 374 2 466 2 647 281 049 1 931 1 984 812 1 856 2 022 2 035 2 469 35 792 36 022 37 121 35 933 39 082 39 434 27 337 34 682 35 153 36 028 33 642 35 319 300 344 368 586 611 484 423 1 038 442 152 363 16 300 15 900 16 000 14 700 25 500 13 500 13 639 18 600 16 400 17 600 15 900 16 600 3 199 2 054 1 617 1 846 3 202 1 160 1 250 1 840 1 879 2 378 2 313 1 636 5 590 5 636 5 170 6 083 6 114 5 154 5 946 6 979 7 337 8 060 9 220 8 461 14 845 8 319 229 914 5 730 6 739 5 025 3 942 5 021 6 181 5 217 5 608 359 541 377 25 149 907 199 718 6 738 564 + 592 ± 1 742 ± 1 322 3 600 3 500 1 381 499 3 266 2 803 2 464 1 899 2 139 2 620 7 347 5 275 537 368 76 292 371 97 156 092 161 272 160 637 161 415 166 958 1 697 1 964 281 1 757 406 7 734 320 3 700 1 689 3 187 2 950 3 235 6 537 1 086 158 174 I 337 1061 411 8 736 127 123 I 154 816 190 711 156 704 152 760 månedens lop er innbetalt på vedkommende konti, unntatt kap. 2011 og 2012 som viser henholdsvis falne Juliaugust. 4 Juliseptember. 7 944 1 207 1 171
1948. 552 Telegrafverket. Antall telegr. (i 1000) til innlandet til utlandet. fra utlandet.. Tils. Antall rikstelefonsamtaler (i 1000) Inntekter (i 1000 kr.) Stasj. bruttoinntekt Herav Oslo telefon Nettoinntekt... Driftsutgifter.. Antall telegr.(i1000) til innlandet.. til utlandet.. fra utlandet.. Tils. Antall rikstelefonsamtaler (i 1000) Inntekter (i 1000 kr.) Stasj. bruttoinntekt Herav Oslo telefon Nettoinntekt... Driftsutgifter.. Postverk et. Sendte bokførte sendinger fra postkontorene (i 1000).. Inntekter (i 1000 kr.) Driftsutg.» Overskudd Sendte bokførte sen dinger fra postkontorene (i 1000).. 1 421 Inntekter (i 1000 kr.) 7 212 Driftsutg. 8 073 Overskudd» ± 861 Måneder Januar Februar Mars. April. Mai.. Juni. Juli.. August September Oktober. November Desember Trafikk, inntekter og utgifter ved Telegrafverket og Postverket. 1947 HI. 1 978 1 381 2 786 2 703 5 234 4 754 5 810 5 464 2 609 1 825 1 450 2 016 Jan. 1948 Hl. 422 56 64 542 2 674 8 463 1 612 8 233 8 153 389 51 60 500 2 671 10 242 687 10 042 6 779 1 456 7 341 7 847 506 1 430 1 762 2 376 3 546 3 836 3 769 4 565 3 391 Febr. Mars April Mai 454 52 57 563 2 530 7 687 1 611 7 477 7 562 407 49 58 514 2 566 8 033 669 7 833 8 043 1 408 6 425 5 815 610 493 59 68 620 2 948 7 971 1 574 7 879 9 632 445 50 62 557 2 792 8 199 636 7 887 8 500 1 591 8 175 7 391 784 476 56 61 593 2 702 8 460 I 598 8 270 7 103 430 597 54 54 62 66 546 717 2 962 10 677 1 641 10 477 7 035 1 283 6 723 5 957 766 667 61 70 798 2 888 8 992 1 558 8 802 7 685 2 840 9 053 1 670 8 853 7 375 1 446' 1 501 1 511 1 316 6 939 6 523 7 080 5 911 6 192 6 758 6 413 6 045 747 ± 235 667 134 0 183 246 887 365 1 018 600 562 0 449 10099 21656 1 308 1 396 1 282 1 219 5 730 6 654 5 864 6 835 6 324 9 802 5 807 5 995 594 ; 3148 57 840 Hl. 170 72 103 311 202 204 493 346 Juni Juli Aug. 194 7 593 560 63 62 68 69 556 59 68 724 691 683 2 972 2 990 2 959 7 754 10 710 8 312 622 1 574 1 440 7 554 10 510 8 112 6 156 6 933 7 295 1948 543 557 62 59 69 67 674 683 3 117 3 130 9 938 11 113 8 544 1 698 1 627 1 462 9 492 10 913 8 344 10 6621 7 922 9 027 1947 1948 492 52 65 609 3 115 1 439 1 208 1 232 7 284 6 069 6 263 8 491 7 099 6 899 + 1207 +1030 : 636 Sept. 536 55 66 657 2 941 8 122 1 553 7 932 9 674 Okt. 516 53 63 632 2 916 10 637 1 617 10 483 8 164 Nov. 454 49 59 562 2 717 8 063 625 7 863 8 508 1947 Kg. 4 109 3 499 4 298 4 506 5 039 6 550 0 0 5 615 7 665 3 815 4 081 Des. 64 6 7 78 2 73 8 70 62 8 47 947 1 459 1 518 1 544 1 W. 6 758 7 415 7 336 10 23 7 322 6 318 6 233 7 80 564 1 097 1 103 242 1 486 6 735 7 327 2. 592 Salg av ell i 1947 og 1948 Salg av brennevin, gjær og i forskjellige klasser. 1sulfittsprit og etylleter i 1947 og 1948. 1 Inntil 2.50 volum pst. alkohol Fra 2.504.75 volumpst. alkohol 1947 1948 111. HI. 25 507 22 258 19 891 24 262 34 020 35 200 30 813 35 990 54 475 45 466 52 940 47 777 62 283 59 260 60 847 44 642 39 755 31 478 23 417 36 485 Fra 4.757.00 volumpst. alkohol 1947 1948 Alminnelig brennevin 1947 Liter 100 pst. 567 586 247 972 34 442 37 582 o 0 0 0 0 0 0 0 1948 Liter it 100 pst. O 0 0 0 0 0 0 0 Gjær og sulfittsprit 1947 1 Liter A 100 pst. 799 839 662 479 760 162 570 847 691 001 719 153 707 553 763 617 882 220 854 349 855 793 705 370 1948 Liter 100 pst. 766 686 843 225 625 930 717 765 646 651 804 815 734 491 989 080 Etylleter I alt 38 010 471911 36065 887 582 8 972 383 49 177 Oppgavene gjelder tilvirkingen av alminnelig brennevin, for de øvrige grupper kvantum levert fr, fabrikkene. 1948 Kg. 3 87 3 69 3 74 5 29 59 3 43 26
553 Nr. 1012. Drukkenskapsforseelser i 3. kvartal 1948. Bygdene 1948. 3. kv.... 1 204 10 131 2.»... 1 139 9 754 1.» 990 7 468 1947. 4.». 1 051 8 619 3.»... 1 261 10 366 2.»... 1 223 9 041 1.». 1 048 6 812 1946. 3.». 1 338 11 209 1939. 3.»... 1 652 8 198 1938. 3.». 1 385 8 211 Byene Byene uten Oslo 1948 3. kv. 2. kv. 5 500 5 104 3 878 4 802 5 576 5 078 4 106 6 522 4 700 4 755 1947 3. kv. Halden 85 48 64 Sarpsborg.. 86 72 77 *Fredrikstad 229 175 197 *Moss 144 98 72 Son Hvitsten.. Drøbak. 17 7 9 *Oslo 4 631 4 650 4 790 *Hamar 74 112 79 Kongsvinger. 31 28 18 *Lillehammer. 58 27 40 *Gjøvik... 44 42 22 Hønefoss 25 21 26 *Drammen. 240 196 196 Holmsbu *Kongsberg. 50 49 60 Svelvik.. 1 1 5 Holmestrand.. 14 6 6 *Horten 94 33 75 Åsgårdstrand 4 4 1 *Tønsberg 211 175 266 *Sandefjord... 87 72 66 *Larvik 61 61 116 Stavern 2 4 9 Kragerø 11 28 16 Langesund... 7 4 3 Stathelle 2 Brevik 8 1 3 Porsgrunn. 73 57 92 Skien 216 139 146 Notodden 43 52 44 Risør 11 10 8 Tvedestrand 7 2 3 *Arendal 184 154 137 Grimstad.. 12 16 22 Lillesand.. 4 4 *Kristiansand 238 250 285 Mandal... 14 22 73 Farsund 3 3 Flekkefjord. 8 19 9 Oslo 4 631 4 650 3 590 3 817 4 790 3 963 2 706 4 687 3 498 3 456 Byer med br.vinsomsetn. 1 8 986 8 614 6 438 7 294 9 156 7 941 5 929 10 059 7 260 7 342 Samme uten Oslo Byer uten br.vinsomsetn. 1 Lovlig alkoholforbruk 10001. 4 355 1 145 1 899 3 964 1 140 1 849 2 848 1 039 1 530 3 477 1 325 2 064 4 366 1 210 1 979 3 978 1 100 1 855 3 223 883 1 546 5 372 1 150 1 745 3 762 938 3 886 869 1948 3. kv. i 2. kv. 1947 3. kv. 4 B y e r. Egersund 10 11 Sandnes 35 36 39 *Stavanger 452 433 625 Skudeneshavn. 16 Kopervik 6 5 2 Haugesund 113 104 93 *Bergen 1 033 931 1 018 Florø 7 1 Ålesund 85 125 86 Molde 17 16 6 Kristiansund... 68 102 108 *Trondheim 738 708 721 Levanger. 7 3 2 Steinkjer 22 14 15 Namsos 12 22 3 Brønnøysund.. 2 5 4 Mosjøen. 7 4 Mo.. 5 22 19 *Bodø 61 74 88 *Narvik 167 186 152 Svolvær.. 6 8 31 Harstad 37 36 78 *Tromsø.. 190 188 151 Hammerfest 27 24 54 Vadsø 3 12 3 Vardø 11 24 12 Byene 10131 9 754 10366 By Østfold Vestfold Aker 2 Follo.. Rest Akershus.. Hedmark, Opland.. Buskerud... Telemark AustAgderRogaland Hordaland More og Romsdal.. Trøndelag NordNorge.. Bygdene 122 108 85 53 39 45 68 49 240 120 155 139 196 196 131 59 31 49 167 123 149 122 144 133 126 120 99 71 78 73 100 96 118 1 204 1 139 1 261 * Betyr at byen har (lovlig) brennevinssalg. Stavanger har lovlig brennevinssalg fra 1/71947. 1 Etter ordningen i 3. kvartal 1947. 2 Av Aker politidistrikt ble fra 1/148 Aker herred innlemmet i Oslo by.
1948. 554 Fylker Bygder. Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark... AustAgder...... VestAgder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal SørTrøndelag NordTrøndelag.. Nordland Troms Finnmark..... 28 30 30 35 24 18 25 31 37 48 53 38 65 55 45 63 33 20 Overformynderiene 1947. for umyndige Alle forvaltede eller kontrollerte midler pr. 31121947 Kr. 2 728 333 30 366 591 6 726 701 3 173 161 4 400 781 5 620 536 2 329 288 2 196 547 1 825 136 2 042 009 4 443 624 1 725 852 1 610 043 2 373 557 1 451 454 1 603 657 840 460 526 467 for andre privatpersoner Kr. 447 417 7 982 879 514 416 567 901 77 050 206 664 142 421 94 116 199 938 241 680 244 043 64 924 68 737 32 934 68 696 88 416 39 125 3 155 1947 680 75 984 197 11 084 512 1946 680 69 002 594 13 045 608 tbygder 1945 680 68 093 024 8 950 379 1944 680 65 730 418 9 538 391 1939 682 57 249 916 7 939 044 Byer. Østfold.... 4 1 593 480 881 199 Akershus 2 124 892 135 711 Oslo 1 13 696 457 27 670 044 Hedmark 2 444 558 40 972 Opland 2 382 184 326 493 Buskerud 3 1 201 623 1 754 938 Vestfold 8 1 137 748 136 959 Telemark 7 1 277 578 116 323 AustAgder 5 356 385 439196 VestAgder 4 1 753 366 33 343 Rogaland 6 3 711 751 153 046 Bergen 1 4 372 255 5 857 001 Sogn og Fjordane 1 100 More og Romsdal 3 1 255 769 341 792 SørTrøndelag 1 1 521 249 843 820 NordTrøndelag 3 186 045 46 223 Nordland 6 593 003 6 491 Troms 2 395 845 Finnmark 3 1627227 22 968 1 1947 64 34 166 515 38 806 519 11946 64 32 980 031 41 446 683 Byer i 1945 64 32382 127 41 533 698 1944 64 336200 700 40 726 296 1939 65 40 391 660 38 751 792 (1947 11946 Riket 1945 11944 [1939 744 744 744 744 747 110 150 712 101 982 625 100 475 151 98 931 118 97 641 576 49 891 031 54 492 291 50 484 077 50 264 687 46 690 836 for offentlige legater og fond Kr. 88 115 935 040 114 429 108 896 102 005 70 583 107 228 63 356 993 48 914 27 848 15 009 40 517 718 1 723 651 2 066 921 2 019 131 1 989 104 1 357 063 21 119 10 032 49 302 967 50 076 12 268 914 60 719 30 264 448 232 16 206 762 8 486 113 319 6 539 78 527 429 77 096 098 76 329 076 74 675 438 tilsammen Kr. 3 263 865 39 284 510 7 355 546 3 849 958 4 579 836 5 897 783 2 578 937 2 290 663 2 088 430 2 284 682 4 736 581 1 818 624 1 693 789 2 447 008 1 520 868 1 692 073 879 585 529 622 88 792 360 84 115 123 79 062 534 77 257 913 66 546 023 2 495 798 270 635 90 669 468 535 606 708 677 15 225 475 1 274 707 1 454 620 795 581 1 816 973 4 313 029 26 436 018 100 1 606 047 2 478 388 232 268 599494 402 384 185 195 151 500 463 151 522 812 150 244 901 148 602 434 144 246 234 65 102 782 80 251 080 240 292 823 79 163 019 235 637 935 78 348 207 229 307 435 76 664 542 225 860 347 66 459 845 210 792 257 Antall umyndige med midler som ikke er regnet med i verdioppgavene (1. 224 27 nr. 3 63) 306 119 149 108 159 98 72 131 153 184 561 148 10 89 170 352 678 68 3 555 4 048 4 192 4 525 5 345 37 4 16 13 53 59 178 26 4 390 428 501 557 727 3 945 4 476 4 693 5 082 6 072 Verdioppgavene omfatter hvert år enkelte midler som ikke forvaltes av overformynderiene (1. 22427 nr. 3 63). For 29 herreder har en satt inn tall for tidligere ir (i alt kr. 1 526 262) idet oppgave mangler for 1947. Likeledes for Kragerø by (kr. 184 936.)
555 Nr. 1012.,... 1 11.0.11. S Skogbrann i 1947. Oppgavene til denne statistikk blir hvert år innhentet gjennom ordførerne i bygdene. Fullstendige oversikter over skogbrann har en fra og med 1913. Inntil 1923 ble statistikken utarbeidd av Landbruksdepartementets skogkontor, og den ble trykt i Skogdirektørens årsmelding. Opplysninger om skogbrann i eldre tider finner en i Skogvesenets Historie, utgitt ved Skogdirektøren, s. 174 flg. I 1947 var det 667 skog og lyngbranner mot 237 i 1946 og 312 i gjennomsnitt for årene 19381947. Det brannskadde areal var 49 688 dekar mot 17 852 dekar i gjennomsnitt for 19381947. Etterfølgende tabell viser fordelingen av det brente areal på markslag i årene 19381947. Herav framgår det at år med de største brannskadde arealer som regel har de største brannskadde vidder av lyng og mosemark, lauvskog og kratt, altså arealer med liten eller ubetydelig verdi. I 1945 og 1946 har således de brannherjede arealer vært betydelig mindre enn vanlig, men av stor økonomisk verdi mot f. eks. i 1947 da de brannskadde arealer var meget store. Brannskadene beregnet i kroner var dog ikke tilsvarende så store i 1947 som i 1945 og 1946. Endringene i prisnivået gjør det vanskelig å sammenlikne skadebeløpene i de siste år med tallene for 30årene. Fordeling av brannskadd areal på markslag. Dekar: Barskog Ar mindre vksterli e g veksterlia 4, og fjellskog Lauvskog og kratt Lyng og mosemark Ukjent 1.938 261 1 712 446 2 963 3 5 385 1939 1 115 2 064 2 783 667 12 6 641 1940 4 852 2 516 519 9 856 5 17 748 1941 5 862 3 193 2 895 8 920 78 20 948 1942 1 450 1 650 18 276 20 469 624 42 469 1943 2 832 1 869 4 729 5 361 619 15 410 1944 1 169 1 550 493 374 31 3 617 1945 242 2 191 151 1 417 4 001 1946 4 606 2 143 1 392 4 467 2 12 610 1947 6 058 11 482 2 463 29 651 34 49 688 Gjennomsnitt 1938/47. 2 845 3 037 3 415 8 414 141 17 852 Av det areal som brente i 1947 var 6 058 dekar veksterlig barskog, 11 482 dekar mindre veksterlig barskog og fjellskog, 2 463 dekar lauvskog og kratt, 29 651 dekar lyng og mosemark og 34 dekar av ukjent markslag. Den samlede skade i 1947 var oppgitt til kr. 212 827 mot kr. 98 973 i gjennomsnitt for 1938 1947. Slokkingsomkostningene er oppgitt til kr. 322 669 mot kr. 78 971 årlig for 19381947. De store slokkingsomkostninger i 1947 henger sikkert sammen med det store antall branntilfelle. En antar ellers at slokkingsomkostningene virkeligheten er større enn disse oppgaver viser, dels fordi en del av dem blir dekket av f. eks. jernbanene eller skogeierne uten at de kommer med i opp Sum
1948. 556 gavene, og dels fordi det i enkelte tilfelle ikke blir krevd godtgjørelse av dem som var med på slokkingen. Brannårsakene i 1947 var i 41 tilfelle lynnedslag, 407 skyldtes uforsiktighet, 61 skyldtes jernbanen, elektriske ledninger eller militære øvelser m. v. For 158 tilfelle var brannårsakene ukjent. Tidspunktet for skog og lyngbrannenes oppkomst er fordelt måneds og fylkesvis. Ordinært har en de første skogbrannene i april og det største antall i mai, juni og juli. Så blir det sterk nedgang for august og som regel svært få branner senere på året. Dette kan imidlertid veksle sterkt det enkelte år etter værforholdene. Likedan veksler det noe etter landsdelene. Folgende oversikt for de år en har slike opplysninger, viser således at i 1942 og 1946 hadde mai måned det helt overveiende antall tilfelle, mens det i 1943 var mange branner allerede i april og det største antall i juli og ellers jamn fordeling over hele sommeren. I 1945 forekom over halvparten av brannene i juli og august og det var et stort antall også i september. 1 1947 var det få branner tidligere enn mai måned som hadde mange tilfelle, men det største antall forekom i august. September kom også høyt med 41 branntilfelle. Den fylkesvise fordeling viser at det var den sørøstlige del av landet som hadde skog og lyngbrannene så sent på sommeren. Skogbrannene månedsvis og etter størrelsen av det brente areal. A. r ',.,. 71,, 7,.. a,...,, '' ;, t a cl. IS. 42 E.4s, HD 4. 4D. bi, bo o 2. 0 t5 cp 41".1,.. A 44 r`)1 4,,,D c%1 rẉ rt 2 'TA n4i.) o o 8 A.2 c6 1941 415 25 151 112 77 5 1 44 287 68 39 17 4 1942 332 64 121 40 63 26 4 14 221 60 28 16 7 1943 304 15 30 63 54 84 44 5 9 223 49 19 11 2 1944 170 4 18 66 27 30 19 2 4 117 36 11 6 1945 291 1 15 27 31 82 71 53 11 203 53 27 8 1946 237 1 16 148 20 27 13 1 11 157 42 11 27 1947 667 3 7 171 84 77 217 41 67 418 118 58 58 15 o c) c, t 4 8.c6) Fordelingen av skog og lyngbrannene etter størrelsen av det brente areal viser at i alle år har det overveiende antall vært på mindre enn 5 dekar. I 1947 var således ca. 63 pst. av denne størrelsesorden og ca. 80 pst. av antallet mindre enn 25 dekar. 73 branner var på over 100 dekar hvilket var ca. 11 pst. av alle. I de senere år har tallet på skog og lyngbranntilfelle, omfanget av brannskaden m. v. for riket vært følgende:
557 Nr. 1012. Ar Skogbranner Brannskadd areal Skaden i verdi SIokkingsomkostninger Dekar 1921 178 7 268 1922 83 3 462 1923 83 2 282 1924 13 700 1925 157 4 536 1926 78 6 641 1927 78 9 409 1928 95 2 926 1929 132 3 945 1930 136 11 230 1931 69 601 1932 141 6 953 1933 390 19 051 1934 212 7 174 1935 303 3 591 1936 211 12 519 1937 234 46 859 1938 214 5 385 1939 191 6 641 1940 298 17 748 1941 415 20 948 1942 332 42 469 1943 304 15 410 1944 170 3 617 1945 291 4 001 1946 237 12 610 1947 667 49 688 Kr. Kr. 227 846 136 992 32 227 19 630 38 535 24 390 1 500 1 200 52 590 31 806 18 000 10 096 10 645 6 364 21 468 11 977 36 257 16 441 31 085 19 139 6 756 6 039 29 318 15 872 88 182 56 908 56 062 36 459 30 925 44 385 36 080 22 156 34 958 29 024 26 088 23 521 42 670 26 526 95 064 50 930 142 762 99 566 112 350 35 091 119 965 82 359 37 766 23 179 63 556 67 234 136 685 58 641 212 827 322 669 Skogbrannene månedsvis og etter det brente areal. Fylke 1I...I ca I1 I I I., 1i b0 ca <1.) 74 g 7:$ H 10 I,g ICZ N rd r4 I d C) r4 17/ C.) o o I C.) rw 1> 0 rd Østfold 59 Akershus 153 Hedmark 56 Opland 18 Busker ud 56 Vestfold 60 Telemark 54 AustAgder 36 VestAgder 59 Rogaland 30 Hordaland. 33 Sogn og Fjordane. 8 Møre og Romsdal. 15 SørTrøndelag 11 NordTrøndelag.. 10 Nordland 2 Troms Finnmark 7 3 2 2 1 1 1 ^ ^ ^ 22 35 8 5 7 18 9 9 16 7 14 4 8 7 2 8 8 17 24 25 53 8 9 25 3 6 7 6 26 12 4 18 7 10 22 4 5 16 7 3 23 1 2 1 5 4 1 _ 21 5 4 11 4 2 5 5 3 2 2 ^ 1 51 6 5 127 20 2 35 8 2 10 5 5 39 11 48 7 3 37 12 18 10 4 23 17 18 4 5 13 7 9 4 3 942 1 6 3 1 4 3 2 1 1 5 1 733 3 4 2 5 2 2 1 3 4 1 8 9 2 4 13 4 5 9 3 1 3 1 4 5 2 2 1 2 _ 5 Riket 19471 667 3 7 171 841 77 217 41 67 418 118 58f 581 15
Skogbrann i året 1947, fylkesvis. Østfold 59 Akershus 153 Hedmark 56 Opland 18 Buskerud 56 Vestfold 60 Telemark 54 AustAgder 36 VestAgder 59 Rogaland 30 Hordaland 33 Sogn og Fjordane 8 More og Romsdal 15 SørTrøndelag.. 11 NordTrøndelag. 10 Nordland. 2 Troms....... Finnmark 7,... 1 Pc$ Pcs cd iil n El il P'Ei 44 Dekar 300 616 7 876 159 937 317 2 100 2 750 4 386 14 193 10 099 2 819 1 572 145 234 80 ti), ct. rg pba w Kr. 4 156 12 845 19 965 4 860 22 630 7 965 25 105 36 635 21 901 24 700 12 010 2 180 4 875 6 250 3 225 1 105 3 525 11 bd 4, PI to"a : w E,ta' o g m,s4 E w o Kr. 11 685 24 596 27 777 8 611 74 109 58 737 30 954 43 545 20 972 5 730 7 774 931 2 830 322 707 859 1 530 et 41,. rd a 14 Årsakene til brannene,.,i 2, i. c 7'1 ed 6, Si torcl*, ;.4 4 ci)..' a) a, ''',x E V 5g lt 'el c.4 ''71 to`l)?2, g' 1:LI ti f8 o etts ct Zi..,, 4') 'fl gt.,4 14 7,5 ' El 3 18 2 7 2 2 1 3 3 36 116 28 8 25 36 26 18 30 23 20 5 13 9 9 1 4 2 14 3 12 3 4 12 7 1 CT)/.,'. 18 23 7 7 12 19 22 6 21 7 9 veksterlig Branner 8 30 26 8 17 11 13 11 11 6 4 2 3 li1 2 3 Barskog Dekar Branner 18 128 784 89 647 34 35 2 289 157 441 330 mi ndre veksterlig og fjellskog 38 47 5 5 18 12 15 12 5 5 44 4 2 58 2 4 Dekar 246 418 11 55 187 142 1 698 276 400 6 569 200 70 Hva slags skog er brent 80 130 1 000 Lauvskog og kratt Branner 3 2 1 4 4 6 6 3 3 4 6 2 2 Vesentlig lyng og mosemark Dekar Branner Dekar I Branner 2 4 1 8 7 182 21 62 780 206 21 35 30 104 10 34 74 58 2 25 6 081 3 11 18 92 2 33 133 20 359 2 7 3 36 3 797 1 16 712i 25 7 789 7 2 749 8 i322 2 40 4 11 50 1 U oppgitt Dekar 12 Riket 667 49 688 212827 322669 41 407 61 158 151 60581 172 11 482 47 2 463 290 29 651 7 34
559 Nr. 1012. Nye publikasjoner. Norges private aksjebanker og sparebanker 1946. (N. O. S. X 156.) (63 sider.) Statistikken omfatter samme antall banker som foregående år, nemlig 99 aksjebanker og 606 sparebanker. Den gir stort sett de samme opplysninger som tidligere, men i tillegg er kommet et nytt avsnitt som gir en inngående analyse av utlånenes fordeling på virksomhetsgrupper. Liknende undersøkelser av utlånene ble også foretatt i 1927, 1930 og 1937. Nytt av året er også at tabellene for driftsregnskapet (sammendraget av bankenes taps og vinningskonti) er gitt i langt mer spesifisert form enn tidligere. Videre er det gitt mer detaljerte opplysninger om rente og diskontosatsene. Bevegelsene i innskuddene og forvaltningskapitalen ble i 1946 sterkt preget av overføringen til Norges Bank av nær 500 mill. kr. i riksinnskudd. Innskuddene sank således med 283 mill. kr. i aksjebankene og 114 mill. kr. i sparebankene. På den annen side økte utlånsvirksomheten (utenom pantelån) med henholdsvis 460 mill. kr. og 180 mill. kr. i aksjebanker og sparebanker. Resultatet av driften viste en øking av nettoinntekten på 13.5 mill. kr. til 37.9 mill. kr. for aksjebankene og en eking på 2.5 mill. kr. til 18.3 mill. kr. for sparebankene. Nettoinntekten utgjorde 0.8 % av den midlere forvaltningskapital i aksjebankene og 0.4 % i sparebankene. Totalomsetningen i aksjebankene utgjorde 115 581 mill. kr. i 1946 mot 77 352 mill. kr. i 1945. Arbeidslønninger 1946. (N. O. S. X 159.) (67 sider.) Den offisielle statistikk over arbeidslønningene utarbeides atter kvartalsvis, mens den for årene 194345 ble utarbeidd bare halvårsvis. Materialet skaffes til veie ved samarbeid med Norsk Arbeidsgiverforening, Papirindustriens Arbeidsgiverforening og Mekaniske Verksteders Landsforbund, og statistikken omfatter bare de bedrifter innen industri, håndverk og entreprenørvirksomhet som er medlemmer av de to arbeidsgiverforeninger. En regner med at representasjonsgraden var bedre i 1946 enn tidligere, da stadig flere bedrifter er kommet med i statistikken. Likevel er lønnsstatistikken i sin nåværende form ikke helt tilfredsstillende, men en håper at den skal bli bedre når de løpende oppgaver kan vurderes på grunnlag av resultatene av den partielle lønnstelling som er holdt i 1948. Lønnsutviklingen i 1946 var preget av tariffrevisjonene. En regner med at alle de bestående tariffer ble oppsagt i løpet av året, og for de fleste fag
1948. 560 ga de nye tariffer vesentlige lønnsforbedringer. Den gjennomsnittlige timefortjeneste for voksne menn i industrien steg således fra 2.17 kr. i 1945 til 2.52 kr. i 1946. For voksne kvinner var de tilsvarende tall 1.32 kr. og 1.53 kr. Foruten meget detaljerte oppgaver over lønningene i 1946, gir publikasjonen i tekstavsnittet en analyse av lønnsbevegelsen innen de forskjellige fag og for forskjellige grupper av arbeidere. Sammenliknende oppgaver gis for 1945, til dels fra og med 1940. Timefortjenesten er delt på tid, akkord og overtid. Jordbruksstatistikk 1947. (N. O. S. X 161.) (64 sider.) Publikasjonen inneholder resultatene av den representative jordbrukstelling som ble holdt 20. juni 1947. Videre vil en finne oppgaver over avkastingen i jord og hagebruket, priser på produkter og produksjonsmidler m. v. Det samlede åker og hageareal utgjorde 2.67 mill. dekar i 1947 og viste en nedgang på 8.8 % i forhold til 1946 og på 9.4 % i forhold til 1939. Jordbruksarealet i alt var på 10.4 mill. dekar eller praktisk talt det samme som året før men 6.7 % mindre enn i 1939. Høstutbyttet pr. dekar utgjorde i 1947 gjennomsnittlig 83 % av middelsåret mot 94 % i 1946. Den kraftige og langvarige tørke, særlig på Sør og Ostlandet spilte en avgjørende rolle for at avlingene ble så små. Frukt og bæravlingene var også mindre enn i 1946, mens grønnsakproduksjonen var en del større. Oppgavene over husdyrholdet viser at det var en sterk stigning i antall voksne hems fra 1946 til 1947. Svineholdet har også økt litt. Tallet på sauer og storfe viser en liten nedgang, mens nedgangen for hester og særlig for geiter er mer markert. I publikasjonen finner en egne avsnitt om bruken av kunstgjødsel, kraftfôr og silofôr og om husdyrproduktene. Prisene og lønningene i jordbruket er inngående behandlet i et større avsnitt. Statistisk Årbok for Norge 19461948. (N. O. S. X 162.) (34 + 476 sider.) I likhet med de Statistiskøkonomiske oversikter over årene for 1946 har heller ikke årboka tidligere hatt nummer i Norges Offisielle Statistikk (N. O. S.). At den nå er kommet med betegner således en nyhet. For øvrig er publikasjonen stort sett redigert som utgaven for årene 19431945. Enkelte tabeller er imidlertid utvidd eller forandret, 13 nye tabeller er tatt inn, mens 7 tabeller i forrige utgave er sløyfet. Til stor hjelp ved bruken av årboka er en systematisk og en alfabetisk innholdsfortegnelse. I et eget register finner en også kildehenvisninger for hver enkelt tabell.
561 Nr. 1012. Syketrygden 1945. (N. O. S. X 163.) (6+78 sider.) Publikasjonen er redigert på tilsvarende måte som utgaven for 1944. Den er omtalt i Statistiske Meddelelser 1948, side 429. Ved utgangen av 1945 var det i virksomhet 755 offeutlige trygdekasser og 178 andre sykekasser som var godkjent av Rikstrygdeverket. Det totale medlemstall gikk ned fra gjennomsnittlig ca. 1 304 000 i 1944 til ca. 1 259 600 i 1945. I de offentlige kassene gikk medlemstallet ned fra 1 262 500 til 1 218 500. Det ble i 1945 ytt stønad for ca. 9.2 mill. sykedager (ca. 366 000 sykdomstilfelle) for medlemmer i de offentlige trygdekasser. Sykepenger til et samlet beløp av ca. 23 mill. kr. ble ytt i ca. 7.1 mill. sykepengedager. I sykehuspleie ble det ytt tilsammen 29.6 mill. kr. for 3.3 mill. sykehusdager. De offentlige trygdekassene hadde i 1945 en samlet inntekt på 87.19 kr. pr. medlem. De samlede utgifter pr. medlem utgjorde 94.33 kr., hvorav 84.83 kr. var sykeunderstøttelse og 3.56 kr. barselunderstøttelse. Kommunevalgene og ordførervalgene 1947. (N. O. S. X 165.) (55 sider.) I publikasjonen finner en opplysninger om antall stemmeberettigede, valgte representanter m. v. i bygder og byer fylkesvis og om kommunevalgene og ordførervalgene i de enkelte herredskommuner og bykommuner. Valgdeltagelsen var i 1947 større enn noen gang tidligere, idet 71.6 % av de effektivt stemmeberettigede avga stemme. I byene var deltakelsen 79 %, mens den i bygdene bare var 67.6 %. Kvinnene økte sin deltakelse til 67.8 %, det beste resultat hittil. Det ble valgt 12 814 representanter på landet og 2 272 i byene. Av dem var henholdsvis 432 og 298 kvinner. Antall kvinnelige representanter økte shledes sterkt siden kommunevalget i 1945, da det ble valgt 276 på landet og 236 i byene. Av 680 ordførere på landet og 64 i byene ble de fleste, dvs. henholdsvis 262 og 42, valgt på Det Norske Arbeiderpartis liste. 124 av ordførerene i landdistriktene ble valgt ph upolitiske lister og 96 på borgerlige felleslister. International Whaling Statistics XIX. (43 sider.) Publikasjonen omfatter hvalfangsten i Antarktis i sesongen 194546 og på alle andre felter i året 1946. Detaljerte oppgaver over fangsten i Antarktis i 194546 var tatt med i forrige hefte av hvalstatistikken. (Se Statistiske Meddelelser 1948, side 425). På de andre feltene deltok 28 landstasjoner, 1 flytende kokeri og 75 hvalbåter. Fangsten utgjorde 5 479 hval og det ble produsert 111 135 fat olje. For hvert felt gis det for årene 19341946 oppgaver over deltagende ekspedisjoner, fangede hval fordelt etter art og oljeproduksjonens størrelse. En finner også oppgaver over størrelsen av hvalene og hvalfostrene, fordelt på hvalarter og felter.
GRONDAHL & SONS BOKTRYKKERI. OSLO