STATSBUDSJETTET 2018 SKATTENYTT Regjeringen har i dag fremlagt forslag til statsbudsjett for 2018. Vi belyser de viktigste endringene på skatte- og avgiftsområdet. Totalt innebærer forslagene en netto skattelette på ca NOK 3 milliarder. Regjeringen fortsetter sitt arbeide med å fase inn flere av forslagene som tidligere er varslet. Den viktigste endringen er reduksjon av skattesatsen fra 24 % til 23 % og en oppjustering av utbytteskatten for å opprettholde samlet marignalskatt. I tillegg begrenses kommunenes adgang til å ilegge eiendomsskatt. De tidligere varslede endringene i rentebegrensningsreglene er utsatt til 2019. De endringer som er redegjort for nedenfor er ikke endelig vedtatt. Som vanlig må de vedtas av Stortinget, og ofte blir det justeringer som følge av de forhandlinger som der foregår. INNHOLD 1. Redusert skattesats for selskaper 2. Endringer i konsernbidragsreglene 3. Rentebegrensningsregelen - varslede endringer utsatt til 2019 4. Ny ordning for beskatning av opsjoner i gründerbedrifter 5. Petroleumsskatt 6. Gjeninnføring av differensiert arbeidsgiveravgift 7. Eiendomsskatt - Produksjonsutstyr mv. fritas for eiendomsskatt 8. Eiendomsskatt - reduksjon i maksimale satser 9. Personbeskatning - en liten reduksjon i skattesatsen 10. Utbytteskatt for personlig aksjonær 11. Skatteplikt for kortidsutleie av bolig 12. Aksjesparekonto - utvidelse av overgangsregler 13. Beskatning av fondskonto - innskjerping av vilkår 14. Formuesskatt 15. Merverdiavgift 16. El-biler - beskatning og avgifter 17. Endringer i opplysningsplikten om utenlandske oppdragstakere og arbeidstakere
1. Redusert skattesats for selskaper Som ventet blir skattesatsen for selskaper redusert fra 24 % til 23 % i 2018. For selskaper som er omfattet av finansskatten forblir imidlertid skattesatsen 25 %. Også ekstraskatten på lønninger forblir uendret på 5 %. 2. Endringer i konsernbidragsreglene Det foreslås mindre endringer i reglene for konsernbidrag. Etter gjeldende regler må konsernbidrag være skattepliktig i Norge for mottaker for at avgiver skal få fradrag. Endringene innebærer at mottakerselskap innenfor EØS som har fremførbart underskudd fra tidligere virksomhet i Norge, også kan motta konsernbidrag med skatteeffekt for avgiver. 3. Rentebegrensningsregelen - varslede endringer utsatt til 2019 I mai 2017 sendte Finansdepartementet på høring et forslag om å utvide rentebegrensningsreglene til også å omfatte eksterne lån sendt på høring, og samtidig innføre unntaksregler for å skjerme ordinære låneforhold. De nye reglene skulle tre i kraft fra 1. januar 2018. Basert på synspunktene som er fremkommet i høringsrunden, har Regjeringen besluttet å vurdere forslaget nærmere, med sikte på at de nye reglene skal tre i kraft fra 1. januar 2019. Dagenes rentebegrensningsregler, som gjelder interne lån, har unntak for finansinstitusjoner. I forbindelse med innføring av ny finansforetakslov foreslår Regjeringen låneformidlingsforetak og eierforetak ikke lenger skal omfattes av unntaket.
4. Ny ordning for beskatning av opsjoner i gründerbedrifter Regjeringen foreslår gunstigere beskatning av opsjoner i små oppstartsselskaper. Beskatningstidpunktet utsettes fra tidspunktet for innløsning av opsjonene til tidspunktet for realisasjon av aksjene. Opsjonsgevinsten hver ansatt kan oppnå utsatt beskatning for under ordningen er imidlertid begrenset til NOK 30 000 i løpet av ansettelsesforholdet. Ved realisasjon av aksjene, beskattes gevinst opptil opsjonsgevinsten som lønn, og det overskytende som aksjegevinst. Dersom realisasjonen medfører samlet tap, skattlegges imidlertid ikke opsjonsgevinsten. Det gjelder en rekke vilkår for å omfattes av ordningen, blant annet: Ordningen gjelder kun ansatte som ansettes 1. januar 2018 eller senere Selskapet må være 6 år eller yngre, og ha maksimalt 10 ansatte (årsverk) Selskapet må ha driftsinntekter og balansesum på maksimalt NOK 16 millioner Opsjonene kan tidligst innløses etter 3 år, og senest innen 10 år Ordningen er begrenset til opsjonsgevinster på NOK 30 000 per ansatt per selskap i løpet av ansettelsesforholdet - Opsjonsgevinst som overstiger NOK 30 000 beskattes som lønn allerede på tidspunktet for innløsning av opsjonene, etter de vanlige opsjonsreglene Ordningen gjelder kun ved innløsning av opsjonene, salg av opsjon beskattes etter de vanlig reglene 5. Petroleumsskatt Regjeringen foreslår at friinntektssatsen i særskatten reduseres fra 5,4 %. til 5,3 %., og at særskattesatsen økes til 55 pst. når selskapsskattesatsen settes ned til 23 %. Det foreslås en tilsvarende reduksjon av friinntektssatsen til 5,3 % ved tilbakeføring av friinntekt ved realisasjon og uttak av driftsmiddel. Det foreslås at reduksjonen i friinntektssatsen skal tre i kraft straks med virkning for kostnader til erverv av driftsmiddel pådratt fra og med 1. januar 2018. Endringen i friinntektssatsen med virkning for realisasjon eller uttak av driftsmiddel trer i kraft fra 1. januar 2018. 6. Gjeninnføring av differensiert arbeidsgiveravgift Som følge av vedtatte endringer i EØS-regelverket, foreslår regjeringen å gjeninnføre differensierte arbeidsgiveravgiftssatser for transport- og energisektoren fra 1. januar 2018. I Norge er satsene for arbeidsgiveravgift regionalt differensierte, som hovedregel etter hvor foretakene Er lokalisert. Dette er et tiltak som skal bidra til å opprettholde et spredt bosettingsmønster i Norge. Landet er inndelt i syv geografiske soner med ulike satser for arbeidsgiveravgift; fra 0 til 14,1 %. Transport- og energisektoren har vært henvist til å benytte den høyeste satsen, uavhengig av hvor virksomheten er lokalisert, men dette endres altså fra årsskiftet.
7. Eiendomsskatt - Produksjonsutstyr mv. fritas for eiendomsskatt Regjeringen foreslår at produksjonsutstyr og -installasjoner i verk og bruk ikke skal eiendomsbeskattes. Vannkraftanlegg, anlegg omfattet av særskattereglene for petroleum og vindkraftanlegg skal ikke omfattes av forslaget. Derimot vil nettanlegg (overføringsanlegg) som en følge av forslaget i all hovedsak bli fritatt for eiendomsskatt. Et unntak er produksjonslinjer som er en del av kraftanlegg. Også anlegg for teletjenester og datamaskiner i store datasentre vil bli fritatt. Det foreslås videre at kategorien verk og bruk oppheves. Anlegg som i dag er å anse som verk og bruk skal for fremtiden følge reglene som gjelder for næringseiendom. Regjeringen foreslår at endringene skal få virkning fra og med 2019, men at det fastsettes en overgangsperiode på fem år for utfasing av den delen av skattegrunnlaget som utgår for å hensynta kommunenes behov for å omstille seg til inntektsbortfallet. Kommunene må imidlertid ikke benytte seg overgangsperioden. Utskriving av eiendomsskatt vedtas av kommunestyret for ett år om gangen. Kommunene vil stå fritt til helt å avvikle eiendomsskatten i overgangsperioden, eller til å velge andre utskrivingsalternativer. Regjeringen foreslår videre en lovendring slik at skattyters produksjonslinjer inngår som en del av kraftanlegget ved takseringen. Videre foreslås det en endring om at fremtidige kostnader til utskifting av øvrige driftsmidler knyttet til kraftproduksjonen kommer til fradrag ved verdsettelsen av kraftanlegget (formuesverdien). Forslagene avskjærer kommunenes muligheter til å skrive ut separat eiendomsskatt på produksjonslinjer som er eid av kraftselskapet og utvider fradragsretten i formuesverdien for kraftanlegg. Ovennevnte forslag om å frita produksjonsutstyr og produksjonsinstallasjoner fra eiendomsskatt innebærer for øvrig at overføringslinjer som ikke er en del av kraftanlegget ikke lenger kan ilegges eiendomsskatt. Det foreslås at endringene i skatteloven trer i kraft allerede fra og med inntektsåret 2017, og at endringene i eigedomsskattelova trer i kraft fra og med eiendomsskatteåret 2019.
8. Eiendomsskatt - reduksjon i maksimale satser Det foreslås at maksimal eiendomsskattesats skal være én promille det første året kommunen skriver ut eiendomsskatt, og at eiendomsskattesatsen maksimalt kan økes med én promille per år inntil maksimal skattesats nås. Endringene foreslås å gjelde for alle typer eiendom. Videre foreslås det at den nye maksimalsatsen også skal gjelde ved første gangs utskriving på bolig- og fritidseiendom når kommunen allerede skriver ut eiendomsskatt på annen type eiendom. Den maksimale økningen i skattesatsen på bolig- og fritidseiendom reduseres videre fra tre til to promille det året kommunen innfører bunnfradrag. Det foreslås at endringene trer i kraft fra og med eiendomsskatteåret 2019. 9. Personbeskatning - en liten reduksjon i skattesatsen Regjeringen foreslår å redusere skattesatsen på alminnelig inntekt fra 24 % til 23% i 2018. Deler av dette oppveies imidlertid ved justeringer i trinnskatten som ble innført i 2016. Det er en økning på alle trinn. Marginal skattesats for trinn 4 (kr. 962.050 og over) blir 46,6 % som er en nedgang på 0,12 prosentpoeng. En konsekvens av redusert skattesats på alminnelig inntekt er også at verdien på rentefradrag også reduseres tilsvarende. Det foreslås videre å oppheve skatteklasse 2, dvs. sambeskatning av ektefeller. En av årsakene til dette er å styrke insentivene til arbeide. 10. Utbytteskatt for personlig aksjonær Utbytter til personer blir i dag oppjustert med en faktor før skatt beregnes. I 2017 var denne justeringsfaktoren 1,24. For 2018 korrigeres denne faktoren til 1,33. Med redusert skattesats (til 23%) medfører dette at samlet skatt på utbytte blir 30,59% i 2018, opp fra 29,76% i 2017. 11. Skatteplikt for kortidsutleie av bolig Korttidsutleie av egen bolig gjennom digitale plattformer som Airbnb har økt. Dette har vært skattefri inntekt for boligeier, såfremt omfanget ikke blir karakterisert som virksomhet. Regjeringen mener dette er uheldig når tradisjonell overnattingsvirksomhet er skattepliktig. Skattefrihet for slik utleievirksomhet forslås opphevet. Med korttidsutleie menes utleieforhold inntil 30 dager. Det forelås et sjablonfradrag slik at 85% av leieinntekt ut over kr. 10.000 regnes som skattepliktig inntekt. Dette er tilsvarende som utleie av fritidsbolig i dag. 12. Aksjesparekonto - utvidelse av overgangsregler Innskudd på aksjesparekonto kan investeres i børsnoterte aksjer, børsnoterte egenkapitalbevis og andeler i aksjefond. Ved realisasjon av verdipapirer skattlegges ikke ved realisasjon, men først ved uttak fra aksjesparekontoen, og da kun i den utstrekning uttakene overstiger tidligere innskudd. Det er gitt overgangsregel som innebærer at personer kan overføre aksjer og aksjefond de allerede eier til aksjesparekonto i 2017 uten at overføringen utløser gevinstbeskatning.
Regjeringen foreslår at utvide overgangsregelen til 2018, og at overgangsregelen utvides til å omfatte børsnoterte egenkapitalbevis. 13. Beskatning av fondskonto - innskjerping av vilkår Med fondskonto menes investering i aksjer og verdipapirer der det investerte beløp er tilknyttet et forsikringselement (Unit Link, Investeringskonto eller Ekstrapensjon). Investering gjennom fondskonto beskattes som individuell kapitalforsikring, og ikke etter de vanlige reglene for aksjeinvesteringer (aksjonærmodellen for fysiske personer), selv om forsikringselementet har vært ubetydelig. Regjeringen foreslår at investering gjennom fondskonto skal beskattes likt med investering i verdipapirfond der forsikringselementet er lite. Forsikringselementet skal anses om lite dersom tillegget som utbetales ved investors død eller uførhet er mindre enn 50 % av gjenstående sparebeholdning, eller dersom det utbetales et fast beløp ved forsikringstagers død som utgjør mindre enn det dobbelte av innbetalte sparebeløp på kontoen. 14. Formuesskatt Verdsettelsesprinsippene for forskjellige formuesobjekter har blitt justert flere ganger de senere årene. Også for 2018 foreslås endringer. Rabatten for aksjer og driftsmidler økes fra 10 % til 20 %. I aksjer inngår egenkapitalbevis, andeler i verdipapirfond og andeler selskaper med deltagerbeskatning. Til gjengjeld reduseres verdsettelsen av gjeld tilordnet aksjer og driftsmidler på samme måte, dvs fra 90 % til 80 %. Mange næringseiendommer eies gjennom selskaper. For at slike selskaper ikke skal få doble fradrag, dvs både gjennom redusert formue på eiendom og redusert formue på aksjene, avvikles verdsettelsesrabatten for selve eiendommen. Gjeldende skattesats på formue opprettholdes. Bunnfradraget på NOK 1,48 millioner endres heller ikke. 15. Merverdiavgift Regjeringen foreslår at den lave merverdiavgiftssatsen på 10 % økes til 12 %. Den lave satsen omfatter persontransport, overnatting, kringkastingsavgiften, adgang til kino, museer, fornøyelsesparker og store idrettsarrangement. Økningen av den lave merverdiavgiftssatsen skjer fra 1. januar 2018. 16. El-biler - beskatning og avgifter Særreglene for elbiler i firmabilbeskatningen blir nå opphevet, slik at fordelsbeskatningen blir på linje med øvrige firmabiler. El-biler vil ikke lenger være unntatt fra engangsavgiften. El-biler vil underlegges samme fradragssystem som hybridbiler, hvilket medfører at el-biler med vekt over 2 tonn belastes med engangsavgift (allerede omtalt som Tesla-skatten ). El-biler vil imidlertid fritatt for omregistreringsavgift og trafikkforsikringsavgift.
Engangsavgiften for hybridbiler skjerpes også. Slike biler må ha en elektrisk rekkevidde på min 50 km for å få maksimalt vektfradrag. Maksimalt vektfradrag reduseres fra 26 % til 23 %. 17. Endringer i opplysningsplikten om utenlandske oppdragstakere og arbeidstakere Regjeringen foreslår å endre reglene for næringsdrivende og offentlige organers opplysningsplikt om utenlandske oppdragstakere og arbeidstakere til skattemyndighetene på følgende måte: Oppdragsgiver skal bare gi opplysninger om oppdragstakere som oppdragsgiver selv inngår kontrakt med og eventuelt dennes underoppdragstaker (to ledd nedover i kontraktskjeden). Oppdragsgiver skal gi opplysninger om sin egen oppdragsgiver. Begrensningen gjelder uavhengig av type oppdrag, og gjelder også for oppdrag på kontinentalsokkelen og for oppdrag som utføres på plass for bygge- og monteringsvirksomhet. Grensen for unntak fra opplysningsplikten for små oppdrag foreslås hevet fra 10 000 kroner til 20 000 kroner. Opplysningsplikten skal bare gjelde egne arbeidstakere. Regelen om at oppdragsgivere ved manglende oppfyllelse av opplysningsplikten, kan bli ansvarlig for oppdragstakers forfalte skatt, arbeidsgiveravgift, finansskatt på lønn og forskuddstrekk oppheves. Det foreslås at endringen trer i trer i kraft 1. januar 2018.