Eierforhold til innretninger/anlegg i verneområder Arnt Hegstad
Grunneierretten rettslig utgangspunkt Vern endrer ikke eierforhold til eksisterende innretninger og anlegg Grunneier og andre rettighetshavere har sin rådighet i behold så lenge det ikke er begrenset av vernevedtaket juridisk faktisk Gjelder både rettigheter og plikter Vernemyndighetene får som utgangspunkt ingen positive rettigheter over verneområdet Unntak: Skjøtsel
Et mulig erstatningsansvar Bruk av allemannsretten forutsetter at man tar naturen som den er I utgangspunktet har vi ingen plikt til å sikre naturen slik at folk kan ferdes problemfritt og ufarlig. Ingen rettslig plikt til å tilrettelegge eller skilte fare. Straks man legger til rette for ferdsel/aktivitet skapes forventninger og forutsetninger: Det settes visse krav til arbeidet som skal gjøres og krav til vedlikehold. Det offentlige kan som «eier» komme i ansvar. Erstatningsansvar kan bli aktuelt i ekstraordinære situasjoner hvor graden av avvik fra det som må forventes er stor.
Gamle innretninger ny forvaltningsmyndighet Forvaltningsmyndigheten for et område forvalter verneområdet på oppdrag fra (på vegne av) staten ved MD I mange verneområder har det vært ulike forvaltningsordninger som hver for seg har iverksatt og gjennomført bygging av forskjellige innretninger/ anlegg for statlige midler Hvis det ikke finnes særskilt avtale med grunneier, organisasjoner eller andre instanser.vil mye kunne tale for at staten blir eier
Avklare eierforhold For å unngå uklare ansvarsforhold: 1. Hvem som eier innretningen 2. Hvem som har ansvar for drift, vedlikehold, tilsyn osv 3. Hvem som skal bekoste fremtidig drift og vedlikehold Viktig: «Farlige innretninger» skal alltid ha faste rutiner for tilsyn og vedlikehold Forvaltningsmyndigheten har ansvar for å påse at det er etablert tilstrekkelige kontrollrutiner
Hvem bør eie anlegg og innretninger Utgangspunkt: Nye innretninger oppført på initiativ fra forvaltningsmyndigheten - og i hovedsak med statlige midler bør være statens eiendom og ansvar Motsatt hvis staten skyter inn penger og andre har hovedinteresse av et nytt tiltak, f.eks i forbindelse med landbruksvirksomhet Likeledes naturlig at initiativtakere til oppsetting av gapahuker o.l eier og tar ansvar for disse innretningene når de i hovedsak tjener deres særinteresser Et tilskudd fra forvaltningsmyndigheten (f.eks til DNTs utbedring av eksisterende stinett) innebærer ikke en endring av ansvarsforhold
Fugletårn Mange ulike avtalekonstruksjoner, bl.a: 1. Staten (v/fylkesmannen) står som ansvarlig for bygging, vedlikehold og drift. Grunneier el andre står som eier. Tilsyn og vedlikehold utføres i regi av SNO. 2. Avtaler mellom NOF lokallag og grunneier om oppføring. NOF står som eier. Tilsyn og vedlikehold utføres i regi av SNO. 3. Bygget av fylkesmannen. Tilsyn og vedlikehold utføres i regi av SNO. Vi bør vurdere å standardisere avtalene slik at eier- og ansvarsforhold kommer tydelig frem
Gamle innretninger Ved opprettelse av nye verneområder vil utgangspunktet være at tidligere eiere (Statskog, fjellstyrer, kraftselskap) fortsatt vil være eiere og ansvarlige for vedlikehold av bruer, rekkverk og liknende. Hva skjer med ansvarsforhold hvis staten/områdestyret/sno går inn og foretar vedlikehold eller restaurerer ei eksisterende bru? Hva skjer med ansvarsforhold hvis vi som forvaltningsmyndighet kanaliserer ferdsel inn på en eksisterende bru som er beregnet for vesentlig mindre ferdsel?
Felles interesser Kommuner, Statens vegvesen, reiselivsbedrifter mv kan ha felles interesse med forvaltningsmyndighet Ved bygging av sanitæranlegg har f.eks staten ved flere anledninger vært sentral ved bygging/etablering. Staten er ofte eier, mens andre står for drift. Ved etablering av nye innfallsporter (som hovedregel utenfor verneområdet) vil kommunene ofte være sentrale. Det må avgjøres konkret om stat eller kommune (ev andre) skal stå som eier ut fra lokal bruk, beliggenhet, kostnadsdekning, osv. Viktig at det i slike saker etableres en driftsavtale. I mangel av slik avtale vil forvaltningsmyndigheten bli ansvarlig for driftsomkostningene.
Målsetting Vi ønsker klare, robuste og langsiktige avtaler om eier- og ansvarsforhold. Likeledes fremtidig drift og vedlikehold. Vi skal ikke for enhver pris unngå eieransvar. Men ofte er det saklig grunnlag for at andre står som eiere.