Flåttforskning i Norge Reidar Mehl Forsvarets mikrobiologiske laboratorium
Flåttforskere i Norge Hans Tambs-Lyche Ticks and Babesia 1943 Nordisk kollegium for terrestrisk ekologi Zoologisk Musseum Oslo. Terje Traavik virus i flått 1973-1979 RM 1967-2007 Geografisk utbredelse, vertspreferanser mikroorganismer etc. Karen McCoy Ixodes uriae ca. 2000
Feltarbeid i hele landet Flått: arter, utbredelse kartlegging Kvantitative undersøkelser ved Flagging Fangst av vertsdyr Sykdommer Dyrking fra blod og organer. Mus, fugler Serologi
Prosjekter Virus i flått: Terje Traavik, Gunnar Hoddevik Bjørn Berdal, FML. Borrelia: EU-prosjekt. Mange partnere. Babesia m.fl. Richar Wiger Flåttbekjempelse, Rauøy, Langøya Flåttrepellenter Bestandstaksering av flått i flere år
Flått, Metastigmata, og deres vertsdyr i Norge Arter Ixodes ricinus Ixodes lividus Ixodes caledonicus Ixoes arboricola Ixodes frontalis Ixodes uriae Ixodes hexagonus Ixodes trianguliceps Hyalomma marginatum Rhipicephalus sanguinea Vertsdyr Pattedyr, fugler, krypdyr Sandsvale Bydue, stær, tårnseiler Fugler med reir i fuglekasser, reirhuler Spurvefugler: løvsanger, gråtrost Sjøfugler i fuglefjell Pattedyr med hi, fast bopel Smågnagere og spissmus Trekkfugl, store pattedyr Hund, menneske Dvergflaggermus Argas vespertilionis
Flått Ixodes trianguliceps
Skogflåtten Ixodes ricinus kan overføre: Arbovirus: TBE Hjernebetennelse Louping ill Uukuniemi ingen sykdom Bakterier: Francisella tularensis Harepest Bartonella sp. Borrelia burgdorferi s.l. Lyme sykdom Rickettsia: Ehrlichia phagocytophila Sjodogg Ehrlichia equi Rickkettsia helvetica Piroplasmasina:Babesia divergens Blodpiss Babesia microti Flagellata: Trypanosoma sp.
Skogflåtten Ixodes ricinus finnes i kystområder nordover til Helgeland Smågnagerflåtten Ixodes trianguliceps har en videre utbredelse
Øre av skogmus med mange flått, larver og nymfer. Ixodes ricinus og I. trinanguliceps
Flått på smågnagere i Norge
Flått på smågnagere. Prevalens Jeløya oktober 1974 70 60 50 40 30 20 Skogmus Klatremus 10 0 I. ricinus I. trianguliceps
Ixodes ricinus on birds. Søgne in June
Ticks on migrating birds in Norway Thrushes. Search for food on the ground No.birds Prevalence Ticks per infested bird Turdus pilaris 45 17,8 % 8,6 % Turdus philomelos 97 8,2% 2,1 % Turdus merula 262 4,6% 1,4% Turdus iliacus 41 2,4% 2,0%
Ixodes ricinus 1943 og 2003
Babesia divergens Utbredelse i Norge Kart fra Tambs Lyche 1939
Distribution of Ixodes ricinus Orange: Babesia and/or Ixodes ricinus recorded From Tambs Lyche 1943
Skogflått i nordlige deler av Sverige registrert i 1980 og 1990
Skogflåtten på De britiske øyer. Fast bestand (svart). Enkelte funn (grå)
Store Sletter i Østfold
Eløya
Innsamling av flått ved flagging Flåtten fester seg på det hvite håndkledet som dras over grasbakken.
Skogflåtten Ixodes ricinus kan overføre: Arbovirus: TBE Hjernebetennelse Louping ill Uukuniemi ingen sykdom Bakterier: Francisella tularensis Harepest Bartonella sp. Borrelia burgdorferi s.l. Lyme sykdom Rickettsia: Ehrlichia phagocytophila Sjodogg Ehrlichia equi Rickkettsia helvetica Piroplasmasina:Babesia divergens Blodpiss Babesia microti Flagellata: Trypanosoma sp.
Borrelia burgdorfer-gruppen har minst 11 arter, 5 i Europa Borrelia burgdorfer s. str. 5.9% Borrelia afzelii 39,7% Borrelia garinii 22% Borrelia valaisiana 11,8% Borrelia lusitaniae
Borrelia i skogflått Nymfer prosent infisert Voksne prosent infisert Fangst av flått. Antall flått per mann per time Funnsteder for flått o Ingen flått funnet
Flått og Borrelia på Langøya, Langesund Borrelia i prosent av: N = nymfer A = voksne Tall med strek under = fangst av flått antall flått per mann per time Sted D har mye mus, få rådyr. Sted E, H, O mye
Virus fra fuglefjellflått Ixodes uriae Tyuleniy-virus Flavivirus Zaliv Terpeniya-virus Uukuvirus (St. Abb s Head-virus Uukuvirus) Okhottskiy-virus Orbivirus Cape Wrath-virus Orbivirus Bauline-virus Orbivirus Coronaviruslignende
Hva gir en stor flåttbestand? Stor bestand av vertsdyr for voksne flått Dette skjer på øyer hvor rådyrbestanden vokser uten å kunne reguleres Vegetasjonsforandring fra grasmark til busker og trær som gir skygge og skjul
Rauøy fort Rauøy er militært øvelsesområde Jeg ble spurt om tiltak mot flåtten i 2001 Befaring i april 2002. Uvanlig stor flåttbestand ble påvist Fjerning av elgen ble vedtatt Statsskog tok på seg jaktjobben med mannskap og hunder. Startet i oktober 2002 og følger opp med flere årlige kontroller.
Rauøy. Forhistorie: elg og flått Rauøy er 4,5 km lang De første elgene kom til øya i 1980-åra. Bestanden økte utover i 1990-åra med 33 elger i 1996. Lite flått 1945-50. Problemet startet ca. 1990 og bestanden eksploderte i 1998. Det er rev, ekorn og vånd, men ikke opplysninger om smågnagere og spissmus. Mye trekkfugler.
Bekjempelsesmetode for flått Fjerning av vertsdyr for voksne flått Metoden kan være effektiv på øyer hvor hjortedyr er de eneste verter for de voksne flåttene. Smågnagere og fugler har ikke voksne skogflått. Metoden er billig å gjennomføre med rask effekt, og den har minst virkning på annen fauna og flora. Flåttbestanden vil bli kraftig redusert i løpet av to år. Et problem vil være i hvor stor grad nye vertsdyr kommer til øya.
Teoretisk utvikling av flåttbestanden i årene etter fjerning av hjortedyrene. Mus og fugler finnes 1. sommer: larver, nymfer, voksne - ingen egg Voksne flått får ikke blod og dør En del larver + nymfer suger blod, de andre dør 2. sommer: nymfer, voksne - ingen egg og larver Redusert antall nymfer og voksne (færre vertsdyr) 3. sommer: bare voksne flått - som dør ut
Første sommer uten elg Antall flått per time/mann ved flagging Dato Voksne Nymfer Larver 18. Juni 2003 20. sept. 2003 19. okt. 2003 35 1620 3295 204 1092 4930 34 218 96
Andre sommer uten elg Antall flått per time/mann Dato Voksne Nymfer Larver 19. Okt 2003 2. Juni 2004 30. sept. 2004 34 218 96 37 56 0 42 20 0 (6 larver)
Tredje sommer uten elg Antall flått per time/mann Dato Voksne Nymfer Larver 30. sept. 2004 9. Mai 2005 42 20 0 90 14 0 7. okt. 2005 173 0 (en nymfe) 0
Fjerde sommer uten elg Hva skjer? Vil alle voksne flått dø ut? Eller vil det gå enda en sommer med mange voksne flått. Sannsynligvis vil noen overleve vinteren
Fjerde sommer uten elg Antall flått per time/mann Dato Voksne Nymfer Larver 7. okt. 2005 173 1 0 15. Mai 2006 30 (432) 1 0 17. okt. 2006 142 0 0
Meget viktig at øya holdes helt tom for elg og rådyr i fire somre. Dersom elg eller rådyr hadde innvandret til Rauøy i 2005, ville det ført til en formeringseksplosjon. Har smittefaren med Borrelia øket ved at alle larver og nymfer har sugd blod fra fugler og smågnagere?
Bekjempelsesmetode for flått 2 Brenning av vegetasjon om våren Brenning av vegetasjon har god effekt på små, grasbevokste områder når det foretas til rett tid og på riktig måte om våren. Flåtten blir da drept av varmen Metoden egner seg ikke i skog Brenning kan være sterkt ødeleggende for planter og insekter
Bekjempelsesmetoder for flått 3 Påføring av pesticider på husdyr og hjortedyr for å drepe flått som fester seg. Denne metoden har vært prøvd i utlandet og på Langøya Metoden kan synes god, men er vanskelig å gjennomføre på ville hjortedyr Med husdyr kan metoden lettere gjennomføres, men da må også andre vertsdyr fjernes.
Bekjempelsesmetoder for flått 4 Rydding av vegetasjon for uttørring av marksjiktet Rydding kan utføres mekanisk eller ved for eksempel sauebeiting. Skogflåtten kan dø på tørr, åpen mark som er utsatt for solskinn i varme perioder om sommeren. Mekanisk rydding på store øyer eller områder er dyrt og tidkrevende Metoden ble forsøkt på Langøya ved Langesund, men ble oppgitt. Metoden kan brukes på begrensede områder, men busker og kratt vokser opp igjen om en ikke passer på.
Personlig beskyttelse Repellenter på hud: hender og beina Vanlige myggmidler kan brukes Permetrin på klærne, buksene Skremmer og dreper Putt buksebeina ned i sokker eller støvler