TBE en flåttoverført sykdom

Transkript

1 TBE en flåttoverført sykdom Faktabank for journalister November 2010

2 Innhold Flåttoverførte sykdommer... 3 TBE Smittespredning... 3 Symptomer og behandling... 6 Vaksinasjon mot TBE... 7 Borreliose/borrelia Andre flåttoverførte sykdommer Informasjonskilder Baxter A/S

3 Flåttoverførte sykdommer Flått kan overføre flere forskjellige sykdommer til mennesker. De vanligste sykdommene på våre breddegrader er borrelia og TBE (Tick-Borne Encephalitis flåttoverført hjernebetennelse/ sentraleuropeisk hjernebetennelse). Hvert år rammes drøyt 180 skandinaver av TBE. Forekomst i Norge Det er fortsatt relativt lav forekomst av sykdommen i Norge, men det kan vurderes å gi TBE-vaksine til personer som ferdes mye i skog og mark og som erfaringsmessig ofte blir bitt av flått i områdene der det er kjent forekomst av TBE-virus. Det er de siste årene også blitt registrert skogflåttencefalitt i Fjällbacka og Grebbestad-området i Bohuslän i Sverige. Svenske helsemyndigheter anbefaler at personer som bor fast, ferierer eller som ferdes mye i skog og mark i disse områdene tilbys vaksine. Bakterier og virus Borreliose forårsakes av en bakterie, mens smittekilden ved TBE er et virus. Bakterier kan behandles med antibiotika, men det kan ikke virus. Det finnes altså ingen spesifikk behandling mot TBE hvis man først har blitt smittet, men vaksinasjon er en effektiv beskyttelse. Av de titalls ulike flåttartene som finnes i Norden, er det kun ixodes ricinus (alminnelig skogflått), som kan overføre borreliabakterier og TBE-virus. Flåtten blir selv smittet ved å suge blod fra smågnagere som er infisert. Borreliabakterien ender i flåttens mage- og tarmsystem og overføres med spyttet når flåtten suger blod fra et menneske. Flåtten kan være infisert med flere forskjellige smitteemner samtidig. TBE Smittespredning TBE, flåttoverført encefalitt, er en virussykdom som overføres mellom dyr og mennesker. Sykdommen forårsaker primært hjernebetennelse. Flått som bærer på TBE-smitte er konsentrert i spesifikke områder. Områder i Norge med registrert smitte: Aust Agder: Risør, Tvedestrand, Arendal, Grimstad og Lillesand 3

4 Vest Agder: Kristiansand, Søgne, Mandal, Lindesnes, Lyngdal, Farsund, og Flekkefjord. Telemark: Kragerø, Bamble, Porsgrunn Vestfold: Larvik Områder i Danmark med registrert smitte: Bornholm Nord Sjælland Områder i Sverige med registrert smitte: Østersjøkysten og opp langs Mälarens midterste og østlige deler i Stockholm, Södermanland og Uppsala. Langs Østersjøkysten i Østergøtland og Kalmar. Langs Vätterns østkyst ved Omberg. Den sydlige del av Vänern. Øvrige Norden: Åland og Åbolandets skjærgård, Karleby, Helsingfors skjærgård, Villmanstrand og Imatra. Europa: Sentral-Europa (spesielt Polen, Østerrike, Ungarn, Tsjekkia, Slovakia, Slovenia, Kroatia, Sør-Tyskland og Russland. 4

5 Spredningskart: Områder med forekomst av TBE 5

6 Symptomer og behandling TBE-virus smitter til forskjell fra borreliabakterier kort tid etter at flåtten har bitt seg fast. Den røde sirkelen rundt bittet, som oftest oppstår ved borreliose, uteblir. Tiden fra smitten skjer til de første sykdomstegnene vises er 7-14 dager. TBE opptrer normalt i to faser: Fase 1 I sin første form gir TBE influensalignende symptomer med hodepine, muskelsmerter, tretthet og feber i noen dager. Deretter føler seg den smittede frisk igjen. De som kun rammes av Fase 1 inngår ikke i statistikken over TBE-tilfeller. Fase 2 Ca. hver 4.smittede person blir syk igjen etter omlag en uke uten symptomer nå i en mer alvorlig form fordi TBE-viruset sprer seg til hjernen og hjernehinnene. De typiske symptomene er sterk hodepine, utilpasshet, høy feber, nakkestivhet og svekket allmenntilstand, og i enkelte tilfeller kramper og lammelser. Dette kan forårsake varige mén som konsentrasjons- og talevansker, balanseforstyrrelser, nedsatt hukommelses- og koordinasjonsevne, nedsatt hørsel og i enkelte tilfeller lammelser. For de som rammes av den alvorlige formen for TBE, resulterer dette ofte i en lang periode med sykefravær og rehabilitering. Ingen behandling Det finnes ingen behandling som kan kurere TBE antibiotika har ingen virkning fordi det dreier seg om et virus. Derfor må man søke å lindre symptomene, som vanligvis blir mer alvorlige jo eldre man er. Hos barn er symptomene vanligvis mildere, og det er svært lav risiko for at et barn under 7 år får varige nevrologiske skader som følge av TBE. Når man har blitt smittet av TBE én gang, får man livslang immunitet. 6

7 Når skal man oppsøke lege hvis man blir bitt av en flått? De fleste flått er ikke smittebærere. Hvis du blir bitt av en frisk flått, etterlater ikke bittet andre tegn enn en lett rødhet rundt bittstedet, og muligens litt kløe. Flåttoverførte sykdommer har visse kjennetegn som man skal være oppmerksom på. Søk lege hvis: det røde hudområdet har en diameter på 5 cm eller mer. du har symptomer som tretthet, hodepine, utilpasshet, vekttap, feber eller leddsmerter, som ikke kan forklares. du har halvsidig ansiktslammelse eller andre nevrologiske symptomer. du får influensalignende symptomer og igjen blir syk etter noen uker med feber, hodepine, oppkast og svimmelhet, stivhet i nakken og dårlig allmenntilstand. Diagnose Diagnosen stilles på grunnlag av symptomer, funn ved kroppsundersøkelse og eventuelle prøver. Vaksinasjon mot TBE Vaksinen mot skogflåttencefalitt (TBE-vaksinen) har en beskyttelseseffekt på om lag 95 % mot skogflåttencefalitt etter fullført grunnvaksinasjon (3 doser). Denne vaksinen har tidligere hovedsakelig blitt gitt til personer som skal oppholde seg mye i skog og mark i land med mer sykdom enn i Norge. Vaksine anbefales vanligvis ikke ved vanlige turistreiser til endemiske områder i utlandet, men til reisende som skal oppholde seg i skogsområder (f. eks. i forbindelse med orienteringsløp, skogsarbeid, fottur eller camping) i områder hvor sykdommer er endemisk. Dette gjelder. Sentral- og Øst- Europa, Baltikum, Åland, Bornholm, Nordvest-Russland, samt Østersjøkysten og andre områder på vestkysten i Sverige. Om mulig bør man undersøke med lokale kontakter om vaksinasjon er nødvendig. Vaksinen settes med sprøyte i overarmen (intramuskulært i deltoidområdet) og kan gis til personer over 1 år. Grunnvaksinasjon består av 2 doser med 1-3 måneders intervall. Intervallet mellom 1. og 2. dose kan reduseres til 14 dager hvis det er behov for rask beskyttelse. Tredje dose gis etter 5-12 måneder (før neste sesong). Ved behov for fortsatt beskyttelse gis en oppfriskningsdose med TBE-vaksine etter 3 år og deretter hvert 3-5. år. 7

8 Generelt bør intervallet for boosterdose ikke overstige 3 år for personer eldre enn 60 år. Vaksinen har ingen virkning på bakteriesykdommen Lyme borreliose. (Kilde: Folkehelseinstituttet) Vaksine beskytter Vaksinen kan gis fra 1-års alder og gir en sikker beskyttelse med få bivirkninger. Immuniseringen skjer gjennom gjentatte vaksineringer og kan innledes før eller under flåttsesongen. Revaksineringer er nødvendige for å gjøre beskyttelsen varig. Grunnvaksineringen før en flåttsesong foregår i henhold til følgende skjema: År 1: 2 doser med 1-3 måneders mellomrom År 2: 3. dose etter 5-12 måneder helst innen neste flåttsesong. Deretter skal vaksineringen gjentas hvert år for å sikre fortsatt full god beskyttelse. Personer over 60 år bør revaksineres hvert 3. år. Hvis det er behov for å oppnå en hurtig beskyttelse f. eks hvis flåttsesongen allerede har begynt kan 2. dose gis i løpet av 2 uker fra 1. dose og gi beskyttelse i opptil 1 år. Den 3. dosen skal gis 5-12 måneder etter 2. dose og innen neste flåttsesong. Hvis det går mer enn 1 år etter 1. dose, skal man i henhold til vaksinasjonsskjemaet begynne forfra igjen. Dersom man har fått 2 doser behøver man ikke å begynne forfra selv om det går lang tid, fordi den immunologiske hukommelsen har blitt aktivert. Etter 3. dose gis de etterfølgende dosene i henhold til skjemaet. Prisene på vaksineringen kan variere fra vaksinasjonssted til vaksinasjonssted (ca NOK for voksne og barn pr. vaksinasjon). 8

9 TicoVac Vaksinasjonsforløp I Norge finnes kun følgende vaksine mot TBE: TicoVac 0,5 ml til personer over 16 år og TicoVac Junior 0,25 ml til barn mellom 1 og 16 år. Baxters vaksine TicoVac er indisert til aktiv immunisering mot skogflåttoverført hjernebetennelse (TBE). TicoVac er en inaktivert helvirusvaksine som inneholder inaktivert TBE-virus. Vaksinen administreres ved injeksjon i en muskel helst i overarmen. Beskyttelsen er 90% etter 2 doser og ca 97% etter 3 doser. Etter første dose oppnås en delvis beskyttelse som inntrer i løpet av 2 uker og er kortvarig. Basisvaksinasjon består av 2 doser med 1-3 måneders intervall. Det anbefales å starte vaksinasjon i god tid før sykdomssesongen. Intervallet mellom 1. og 2. dose kan reduseres til 14 dager hvis det er behov for rask beskyttelse. Tredje dose gis etter 5-12 måneder (før neste sesong) ved behov for fortsatt beskyttelse, intet maksimumsintervall. Den første boosterdosen bør gis 3 år etter den tredje dosen hvis det er behov for beskyttelse. Ytterligere boosterdoser kan gis med 5 års intervall dersom personen fortsatt er utsatt for smitterisiko. TicoVac: suspensjon i ferdigfylt sprøyte, 1 dose (0,5 ml), inneholder: Inaktivert skogflåttencefalittvirus (TBE-virus) (stamme Neudørfl) 2,4 μg. TicoVac Junior: suspensjon i ferdigfylt sprøyte, 1 dose (0,25 ml). Inneholder.: Inaktivert skogflåttencefalittvirus (TBE-virus) (stamme Neudørfl) 1,2 μg. Fullstendig preparatomtale for TicoVac (16 år og eldre) og TicoVac Junior (1-16 år) finnes på 9

10 Borreliose/borrelia Borrelia, også kalt Lyme borreliose, er vanligere enn TBE. Den forårsakes av en flåttoverført bakterie som kalles Borrelia burgdorferi. Det er ikke mulig å vaksinere seg mot borrelia, men det kan behandles med antibiotika. Sannsynligheten for å bli smittet av borrelia er svært lav. Dette skyldes at det tar noen døgn fra flåtten setter seg, til smittestoffet blir overført til mennesker. Jo tidligere du oppdager og fjerner flåtten, desto mindre er altså risikoen for å smittes. Hva er de vanligste symptomene ved borrelia? Det vanligste tegnet på en borreliainfeksjon rødt utslett, ofte som en rund ring med lysere midtparti rundt flåttens bittsted som er større enn fem centimeter i diameter. Utslettet oppstår som regel 1 4 uker etter flåttbittet, og kan blekne fra midten og utover. Enkelte opplever å få en sykdomsfølelse og eventuelt feber. Dersom du opplever å få rød hud eller andre symptomer etter flåttbitt, må du kontakte lege. Borrelia kan behandles med antibiotika Borrelia kan også gi symptomer i sentralnervesystemet, ledd og av og til også hjertet. Symptomer fra nervesystemet kan være diffuse som for eksempel hodepine, uvelhet eller smerter som stråler ut i armer, ben eller rygg. Iblant oppstår også ansiktslammelse på den ene siden. Dette er mest vanlig hos barn. Hvis leddene er påvirket, viser det seg oftest som tilbakevendende anfall av verk og hovenhet i enkelte ledd. Oftest rammes et stort ledd, f.eks. kne-, fot-, albue- eller håndledd. Verk i småleddene i fingrene er ikke typisk ved borrelia. Borrelia kan behandles med antibiotika. Andre flåttoverførte sykdommer Anaplasmose (tidligere kalt ehrlichiose) forårsakes av en bakterie som invaderer de røde blodlegemene. Sykdommen var tidligere kun kjent som en dyresykdom som kunne ramme hest, hund, katt, storfe og sau. De siste årene er derimot sykdommen også påvist hos mennesker. Den naturlige smittekilden for bakterien er ukjent, men gnagere, sau og hjortedyr er mulige kandidater. Sykdommen er vanligvis symptomfri hos mennesker, men milde influensalignende symptomer kan forekomme. I sjeldne tilfeller 10

11 utvikles lungesymptomer, nyresvikt og nervøse symptomer. Sykdommen kan behandles med antibiotika. Tularemi kalles også for harepest. Smitten overføres oftest av mygg, men flått kan også være smittebærere. Smitten medfører akutt sykdom med høy feber. Tularemi kan behandles med antibiotika. Babesiose er en svært uvanlig sykdom hos mennesker, og den rammer primært storfe. Smitten er en mikroorganisme, som minner om malariaparasitten. Symptomene er influensalignende med feber, kuldegysninger, muskelsmerter og noen ganger gulsot. Babesiose er en alvorlig sykdom, som kan ha dødelig utfall. Men den rammer nesten utelukkende mennesker uten milt, fordi de har svekket immunforsvar. Babesiose kan behandles med antibiotika. Slik beskytter du deg mot flått: Den beste måten å unngå å bli bitt av flått på, er å bruke klær som dekker armer og ben. Når man ferdes i skog og mark er det lurt å være iført lange bukser som så has ned i strømper og støvler. Det er alltid lurt å undersøke hele kroppen for bitt når du har oppholdt deg i områder der det finnes flått. Voksne blir som oftest bitt på den nederste delen av kroppen, mens barn i større grad blir bitt på overkroppen (hode, hals, hårbunn og bak ørene). Dette skyldes at barn ofte leker på bakken, og dermed er mer utsatt også på overkroppen. Hunder og katter blir også ofte bitt av flått, som igjen kan krype fra dyrene og over på mennesker. Gjør det derfor til en vane å hyppig undersøke eventuelle kjæledyr. Slik fjerner du flått Dersom man får en flått på huden er det viktig å fjerne den så fort som mulig. På denne måten reduserer man risikoen for at bakterier overføres til bittsåret. Bruk et hensiktsmessig hjelpemiddel til å fjerne flått. Pinsetter som er spesielt beregnet til å fjerne flått, kan kjøpes på apoteket og i spesialbutikker. 11

12 Ta tak i flåttens munnparti så tett på huden som mulig, uten å klemme på flåttens bakkropp. Dersom du klemmer på bakkroppen øker risikoen for at smitte overføres. Trekk flåtten forsiktig ut uten å vri på den. Vask bittsåret med såpevann eller rens det med desinfeksjonsmiddel. Vask hendene. Du behøver ikke å bekymre deg dersom du ikke klarer å fjerne hele flåtten på én gang. De resterende delene pleier vanligvis å komme ut etter noen dager, alternativt kan du forsøke å fjerne restene med en ren og spiss nål. Man må ikke smøre inn flåtten med margarin, lim, bensin, neglelakk eller andre midler. Dette er gamle kjerringråd som ikke må følges, da dette kan føre til økt risiko for smitteoverføring. Fakta om flått Fått er et lite leddyr i slekt med edderkoppen. Den vanligste flåttarten i Norge, er skogflått (Ixodes ricinus). Skogflåtten trives best i skog og på fuktige steder, som for eksempel i løvskog med tett undervegetasjon. Skogflåtten lever i 2 3 år, og den utvikles fra noen tidels millimeter som larve til 3 4 millimeter som voksen. Fire utviklingsstadier Flåtten gjennomgår tre forskjellige utviklingsstadier: fra larve til nymfe og deretter til voksen flått. På hvert stadium er den avhengig av å suge noen dråper blod for å kunne utvikles videre og for å kunne overvintre. Egg En hunnflått legger ca egg før hun dør. 12

13 Larver Larven er cirka ½ mm lang, har lysebrun bakkropp og 6 ben. Den er blodsugende i 3-5 døgn. Larven kan i sjeldne tilfeller være smittebærer, fordi den kan ha arvet smitten fra sin mor. Nymfer Nymfen er cirka 1 mm lang og har mørkere bakkropp og 8 ben. Den er blodsugende i 5-7 døgn. Nymfer er den vanligste smittekilden for oss mennesker, fordi de opptrer i så stort antall og er så små at de er svært vanskelig å få øye på. Voksne hunner En voksen hunn er 3-4 mm lang, har rødbrun bakkropp og 8 ben. Hunnen suger 4-5 ml blod i løpet av et måltid og kan være på størrelse med en ert etterpå. Hun legger eggene sine etter blodmåltidet, dersom hun er blitt befruktet. Voksne hanner Flåtthannen har en helt sort bakkropp og måler 2-3 mm. Han er kun blodsuger i de to første stadiene (larve og nymfe) av sin utvikling. Når er flåttene aktive? Skogflåttsesongen i Norge varer vanligvis fra april til november. Skogflåtten trenger minst fem graders temperatur for å være aktiv. Når skogflåtten er aktiv, sitter den i vegetasjonen, gjerne på et gresstrå cm fra bakken og venter på at et passende dyr skal gå forbi. Typiske vertsdyr er mus og jordrotter, men flåtten trives også på større pattedyr og iblant også mennesker. Skogflåtten har ingen øyne, men når den føler bevegelse i vegetasjonen, kulldioksid eller lukter, sveiper den med forbena og griper tak i pelsen/setter seg på huden til offeret som går forbi. Utbredelse og forekomst Det er sannsynlig at utbredelsen og antall flått har økt de siste tiårene på grunn av mildere høst og vintre og fuktigere klima. 13

14 Flåtten beveger seg i liten grad fra stedet er de blir klekket ut. Det betyr at flåtten til tider kan være svært utbredt i områder der det er mange vertsdyr som de kan suge blod fra. Det størst forekomst av flått i områder med mye rådyr og løv- og blandingsskog, som ofte ligger nær kyst og sjø. Flåtten trives best i skyggefull og fuktig jordvegetasjon, fordi de lett kan tørke ut. Derfor klarer de seg dårligere på bakken og kan ikke overleve innendørs. Hvordan er flåttens tilværelse? Flåttens liv er en lang ventetid. Den sitter i vegetasjonen ca cm over bakken og venter på at det skal komme et vertsdyr forbi. Flåtten har ingen øyne. Vertsdyret er derfor nødt til å passere meget tett på flåtten før den kan oppfatte bevegelse, lukt, temperatur og CO2 i luften og dermed huke seg fast i vertsdyret med forbena. Flåtten har et bedøvelsesmiddel i spyttet sitt som medfører at selve bittet ikke merkes. Spyttet inneholder også stoffer som hindrer at blodet koagulerer. Når flåtten har suget seg mett slipper den taket og faller ned på bakken. Her skifter hannen ham og går inn i neste stadium, mens hunnen legger egg og dør. Hvem er vertsdyr? Flått i alle stadier (bortsett fra egg) er avhengige av vertsdyr som de kan suge blod fra. Hvis det er mye rådyr og harer i et område er det stor sannsynlighet for at det også er mye flått. For eksempel kan ett enkelt rådyr ha opptil flått på kroppen. Larver og nymfer holder seg oftest til smågnagere, mens hunnens viktigste vertsdyr også er harer, rådyr og husdyr som kuer, får, hunder og katter samt mennesker. Kjæledyr og flått Alle som har kjæledyr vet at katter og hunder også kan bli bitt av flått. De kan også bli smittet av flåttoverførte sykdommer som borreliose og anaplasmose/ehrlichiose. Flåtten kan kravle fra kjæledyrets pels og til mennesker før den biter seg fast. Flåttoverført smitte kan imidlertid ikke smitte fra hunder og katter til mennesker. 14

15 Undersøk kjæledyrets pels hver dag i flåttsesongen. Hunder bør undersøkes hver gang de har blitt luftet. Det finnes reseptfrie midler som virker frastøtende på flått. Bruk hjelpemidler i form av pinsett for å fjerne flåtten. Kontakt alltid dyrlegen hvis kjæledyret ditt viser tegn til sykdom. Informasjonskilder Folkehelseinstitittet Telefon: E-post: folkehelseinstituttet@fhi.no Web: narea_5661=5565:0:15,1223:1:0:0:::0:0&mainleft_5565=5544:83293::1:55 69:8:::0:0 International scientific working group on TBE En hjemmeside på engelsk med aktuell informasjon om TBE: 15

16 Baxter A/S Baxter tilbyr TBE-vaksinen TicoVac. Baxters vaksine TicoVac er indisert til aktiv immunisering mot skogflåttoverført hjernebetennelse (TBE). Kontaktinformasjon Baxter A/S Sverre Slaastad Bildemateriale: Henvendelser vedrørende medisinske temaer: Rolf Gustafson, medisinsk direktør, Norden Tlf: E-post: Mediehenvendelser: Camilla Sjöström, kommunikasjonsjef, Norden Tlf: E-post: Baxter utvikler, fremstiller og markedsfører produkter som redder og forbedrer livet til mennesker med hemofili, immundefekt/autoimmune sykdommer, infeksjonssykdommer, nyresykdommer, traumer og andre kroniske og akutte medisinske tilstander. Vi anvender vår unike kombinasjon av ekspertise innenfor medisinteknologi, bioteknologi og legemidler til å utvikle behandlinger til pasienter over hele verden. 16