SENSORVEILEDNING EKSAMENSOPPGAVE ORDINÆR EKSAMEN

HØGSKOLEN i BERGEN Avdeling for helse og sosialfag Institutt for sykepleie SENSORVEILEDNING EKSAMENSOPPGAVE ORDINÆR EKSAMEN Fag Sykepleie 2: Sykepleie i sykehjem Utdanning Bachelorutdanning i sykepleie Kull GRS08 Eksamensdato 15.06. 2009 Fagansvarlig Wenche Mjanger Eide Antall sider? inklusiv denne Eksamenstid 3 timer Tillatte hjelpemidler Ingen Merknader Ingen

POENGSKALA Med 30 Poeng Ca % Symbol 25½ 30 85 100 A 21 25 70 84 B 18 20½ 60 69 C 15 17½ 50 59 D 12 14½ 40 49 E 0 11½ 0 39 Ikke bestått 2

OPPGAVE 1 Etikk (5 poeng) Hovedboka i etikk og vitenskapsteori er: Brown, E. & Granberg, A. (2004) Hva er et menneske?: en innføring i filosofiske spørsmål om menneskets natur, Bergen, Fagbokforlaget. Kap. 12 17 (etikk), kap. 2 3, 4.1, 6.1, 7.3 7.4, 8.1 8.2, 10, 11.1 11.2 og 18 (vitenskapsteori). a. Hva menes med begrepene normativ etikk, deskriptiv etikk og metaetikk? Gi eksempler Metaetikk: Filosofisk drøfting av overordnede (eller grunnleggende) problemstillinger i etikken. Eks: - Begrunnelser av etikk Logikken i etiske resonementer (eks: den naturalistiske feilslutningen) Betydningen av etiske begreper Fri vilje eller determinisme Med mer 3

Deskriptiv etikk: Beskrivelse og utforsking av etiske fenomener, gjerne ved vitenskapelige metoder. Eks: Neuroetikk (forholdet mellom etikk og neurovitenskap. (Frontallappene og amygdala) Evolusjonsbiologisk etikk (Hvordan etikken har vært nyttig for artenes overlevelse og forplanting) Sosialantropologi (Etiske praksiser og tenkeganger i forskjellige samfunn) Utviklingspsykologi Jfr. Kohlberg og Gilligan (mer senere) Sosialpsykologi F. eks. The Stanford prison experiment. Normativ etikk: Det som vanligvis forbindes med etikk. Rett og galt. b. Hva er hovedtrekkene i den moralfilosofiske hovedretningen som kalles utilitarisme? s.221 225 En konsekvensetisk etikk. 4

Grunnprinsipp: Den handling er moralsk riktig som gir størst mulig lykke (eller nytte) for for størst mulig antall. En kalkyle etter mønster av et økonomisk regnskap hvor smerte/ulyst teller på utgiftssiden og lykke/ lyst teller på inntektssiden. Alle berørte parter skal telle likt. Skiller mellom etisk subjekt og etisk objekt. c. Beskriv de fire hovedprinsippene i medisinsk etikk. Pensum: Gillon, R. (1994) Medical ethics: four principles plus attention to scope. British Medical Journal, 309 (6948), s. 184 xxx. http://www.bmj.com/cgi/content/full/309/6948/184 Obs: artikkelen skiller dårlig mellom velgjørenhetsprinsippet og ikke skadeprinsippet. Fra undervisningen (PP presentasjoner): Autonomi: Autonomi: fra gresk. Opprinnelig selvlovgivning ; selvstendighet Autonomi versus heteronomi Mill: Frihet så lenge den ikke begrenser andres frihet. Innskrenking av individers frihet kan bare godtas for å hindre innskrenking av andre individers frihet Autonomi som rettighet og som plikt (Har pasienter en rett til å ikke vite?) Autonomi: Om autonom kompetanse og catch 22 problemet Om mistenksomhetens hermeneutikk Individualitet Informert samtykke Nekte behandling/ pleie 5

Autonomt selvmord Ikke skade: Det asymmetriske forholdet mellom å gjøre godt og å ikke skade Muligens fra den Hippokratiske lege eden (Men se Hem, 2003) Aktiv versus passiv dødshjelp Velgjørenhet: Ikke påføre skade. Jfr ikke skade prinsippet Forebygge det onde/ skadelige Fjerne det onde Fremme det gode Utilitaristisk etikk Kostnads nytte kalkyler Paternalisme Rettferdighet: Aristoteles skiller mellom: Fordelingsrettferdighet Gjenopprettelsesrettferdighet: erstatning bytterettferdighet Straff Like bør behandles likt, ulike bør behandles ulikt Rettferdighet: Alle behandles likt 6

Til enhver etter behov Til enhver etter individuell innsats Til enhver etter bidrag til samfunnet Til enhver etter fortjeneste Til enhver etter markedsmekanismene Prioriteringer i helsevesenet og mellom helsevesenet og andre sektorer d. Hva er et etisk dilemma? Gi eksempler Fra PP presentasjoner: To hovedtyper etiske dilemma: 1. En person mener seg moralsk forpliktet til å utføre to (eller flere) handlinger og der disse handlingene gjensidig utelukker hverandre. (Merk: ikke å gjøre noe er også en handling ) 2. Det er like sterke moralske argumenter for og mot å utføre en handling. Etisk dilemma 2: Det er ikke et etisk dilemma når en strides mellom å gjøre det en mener er moralsk rett og det en har lyst til. Dette kalles et praktisk dilemma, og kan også ofte være vanskelig. Hvor mye helgener eller engler skal vi være? Innen tradisjonelle etiske teorier (som pliktetikk og utilitarisme) kan etiske dilemma ikke oppstå. Etiske dilemma kan ikke løses. (Eksemplene må vurderes etter om de oppfyller kravene til et ekte moralsk dilemma) OPPGAVE 2 Forskningsmetode (4 poeng) a. Forforståelse er et sentralt begrep i kvalitativ forskning. Hva legger vi i begrepet forforståelse? Hva mener vi med å sette vår forforståelse på spill? Gi et eksempel. 7

b. Hva kjennetegner kvalitative metoder og hvilke kvalitetskrav stilles til kvalitative metoder? c. Nevn temaer ved sykepleie i sykehjem som det kan være aktuelt å studere gjennom en kvalitativ metode. Sensorveileding: a) Forforståelse (for dom): Forhåndskunnskap, erfaringer, antakelser som forsker har på området hun eller han skal forske på. Alle har en forforståelse! Forsker er i konstant spenning (veksling) mellom forforståelse, åpenhet, nærhet, innlevelse og analytisk distanse. Forforståelse skal brukes bevisst, men også kunne settes i parantes og settes på spill. Å sette forforståelsen på spill er å utfordre sin egen forståelse, for eksempel våge ikke å finne / se det vi var sikre på å se, men kanskje noe helt annet. Studenten viser kjennskap til følgende som står i pensumlitteraturen: Olsson og Sørensen (2003, s. 67) den kunnskap forskeren har, det vil si den forestilling eller erfaring hun eller han har på det området det skal forskes på. Falles Forforståelse. Fremfor alt i kvalitativ forskning er det viktig at forskeren redegjør for sin forforståelse på forskningsområdet for leseren. Forskerens forforståelse forandres gjennom hele tiden i tolkningprosessen. Gjennom å klargjøre forforståelsen gir man utgangspunktet for tolkingen. Redegjørelse for forfforståelsen er et kvalitetskrav, og forskeren må opplyse om prsonlige erfaringer som har vært viktige og relevante i prosjektet. b.) Studenten viser kjennskap til ffølgende som står i pensumlitteraturen Kvalitetskrav:Olsson og Sørensen(2003, s. 69) Resultatkvalitet: I kvalitative studier handler resultatene ofte om å sksildre noe sli at det oppstår nye tanker av betydning. Denne betydninghrikdommen danner sammen med struktur og teoritilskudd underlaget for resultatkvalitet. Med struktur siktes det til kravet om oversiktlighet og reduksjon av kompleksitet. Tolkingen av resultatene må fange inn det fundamentale i rådataene på en eksakt måte. Med teoritilskudd eller kumulativ kunnskap skites det til hvor godt en har kunne relatere til tidligere teori/ kunnskapstilfang. Når en bedømmer kvaliteten på teoritilskuddet må en først se på om det overgodt er noe teorietisk innslag i studien. Validitet: foreligger det samsvar mellom virkelilghet og tolkning, er vi inne på validitetskriterier. For å oppsummere om kvalitativ tilnærming/ metode kan følgende sies: c.) Hendelser akn bare forstås hvis de ses i sin sammenheng. Undersøkelsessammenhenger er ikke konstruerte, de er naturlige; derfor er ingenting forutbestemt eller gitt. Informanten skal sette ord på handlinger og gi sitt perspektiv på hendelser. Forskeren betrakter opplevelser som helheter og ikke som atskilte variabler. Her er det opp til studenten å eksemplifisere. Det er nok å NEVNE for å få full skår. 8

Pensum: Olsson og Sørensen (2003) Forskningsprosessen Kvalitative og kvantitative perspektiver. Oslo Gyldendal. OPPGAVE 3 Vitenskapsteori (4 poeng) a. Hva er dualisme? Hva er hovedtrekkene i Descartes dualisme? s. 136 138 dualisme. I faglig språkbruk, f.eks. i filosofi og fysikk, betegner dualisme en teori eller lære som hevder to motsatte prinsipper som ikke antas å kunne forenes i en høyere enhet (motsatt monisme). Det mest kjente eksempel på slike motsatte prinsipper i filosofien er motsetningen mellom det sjelelige og det legemlige. Denne motsetningen er hos Platon forbundet med motsetningen mellom idéverdenen og sanseverdenen, hos enkelte skolastikere med motsetninger mellom form og stoff, hos Descartes mellom den tenkende og den utstrakte substans. (Fra Store norske leksikon) Descartes skiller mellom res extensa (den utstrakte ting. Materien) og res cogitans (den tenkende ting. Sjelen. Bevisstheten. Denne er udelelig) Mennesket består av begge disse substansene. Descartes avviste at høyere mentale egenskaper kan forklares ut fra (materielle) årsaker. Avviste reduksjonisme. b. Hva mente Kuhn med begrepet paradigme? s. 175 179 Forbilde, Mønstergyldig eksempel Brukes innen flere fagområder: grammatikk, juss mm. I vitenskapsfilosofien brukes begrepet i tilknytning til Kuhns teori Normalvitenskap anomalier paradigmeskifte I vitenskapen er en nødt til å tenke etter bestemte mønster, paradigmer. 9

Paradigmer kan en ikke velge eller velge bort etter eget forgodtbefinnende Et helhetssyn som binder forskerfellesskapet sammen Overgang fra ett paradigme til ett annet innebærer en total omveltning av grunnoppfatning, totalsyn på virkeligheten Et paradigme er det som medlemmene av et vitenskapelig samfunn, og bare de, har til felles Paradigmer. Før vitenskapelig periode Normalvitenskap Anomalier Krise Nytt paradigme Vitenskapelig Revolusjon (paradigmeskifte) Sveinung Monstad:Vitenskapsteori, HiB sykepleie S08 14 c. På hvilken måte endret Darwins evolusjonsteori vårt syn på mennesket? s. 180 186 Hevder (motsatt av Descartes) at menneskets bevissthet kan forstås ut fra materielle årsaker. Mennesket er ikke vesensforskjellig fra andre dyr. Overflødiggjør teleologiske og vitalistiske forklaringer. Mennesket er heller ikke på toppen av utviklingsstigen: 10

d. Hva er Helsinkideklarasjonen? Det sentrale dokument i forskningsetikken. Fra verdens legeorganisasjon. Nedfeller grunnleggende prinsipper for medisinsk forskning på mennesker. (Pensum: kap. 4 i: Olsson, H. & Sørensen, S. (2003) Forskningsprosessen: kvalitative og kvantitative perspektiver, Oslo, Gyldendal akademisk. Helsinkideklarasjonen s. 58 og hele deklarasjonen (2000 utgaven) på side 184 187) OPPGAVE 4 Stellet i sykehjem (4 poeng) Hvordan kan sykepleier bevare den eldre sykehjemspasientens hud hel og intakt og tilpasse det kroppslige stellet til den enkelte på en måte som fremmer integritet og velvære. SENSORVEILEDNING Oppgave 4 Stellet i sykehjem (4 poeng) Referanser er hentet fra Kirkevold, Brodtkorb & Ranhoff, 2008, kap 13. s. 148 156 11

Moment til 4 Bevare huden hel og intakt o Minst mulig såpe, vaskekremer, fjerne fuktige bleier/klær, oljer, uparfymerte fuktighetskremer, avlaste utsatte kroppsdeler Tilpasse stellet til den enkelte o Legge til rette for selvhjelp/egenomsorg o Vurdere mestring/avhengighet o Avlaste de som trenger det o Ta hensyn til den enkelte sine vaner og unngå unødig press/tvang. Fremme integritet o Respekt, omtanke, innlevelse, samhandling, tid, kontinuitet i pleien. o Møte den enkelte som et helt menneske o Unngå krenkelser og tvang Velvære o Bad i SPA lignende omgivelser o Behagelig, ikke seksuell kroppslig berøring med og uten salver o Pynte seg med klær, sminke, smykker osv. OPPGAVE 5 Pasientens munnhule og tenner (5 poeng) a. Hvilke observasjoner er aktuelle å gjøre av munnhulen og tennene hos eldre? b. Hvilke følger kan dårlig munn og tannhygiene kan få for den eldre sykehjemspasienten? c. Diskuter bruk av tvang i forbindelse med tannpuss i sykehjem. SENSORVEILEDNING OPPGAVE 5 Pasientens munnhule og tenner (5 poeng) 12

Moment til a: Observasjon av eldre i sykehjem sin munnhule og tenner Referanser er hentet fra Kirkevold, Brodtkorb & Ranhoff, 2008, kap 21. s. 268 269. En frisk munn har blekrosa og fuktige slimhinner. Tungens overflate er lett og ru. Tennene er faste uten store hull (kaviteter). Med alderen dukker det opp forandringer i munnhulen. De vanligste er: o Misfargete og sprø tenner o Tilbaketrukket tannkjøtt Tannkjøttet er stramt, overflaten er ruglete som på en appelsin, og tannkjøtte slutter tett til tennene. o Svekkede slimhinner Slimhinnene i munnhulen endres og blir tynnere og mer ru med alderen. o Redusert spyttsekresjon Redusert spyttsekresjon (hyposalviasjon) er en tilstand som forekommer hyppig hos eldre, og som kan påvirke smakssansene fordi smaksstoffene ikke løses opp i samme grad som før. o Nedsatt muskelstyrke som kan gi dårlig tygge og svelgfunksjon Dette kan ha innvirkning på appetitten. Redusert muskelkraft kan hindre matpassasje og etterfølgende egenrensing av munnhulen. Moment til b: Følger av dårlig munn og tannhygiene Referanser hentet fra Willumsen, et al., 2008, kap. 1 s. 15 16, kap. 2, 11 s. 85. og Kirkevold, Brodtkorb & Ranhoff, 2008, kap 21. s. 268 269. o Tyggefunksjonen blir dårligere for hver tann som går tapt. o Muskulaturen spyler rundt i munnhulen før alt svelges ned i magesekken hvor et surt miljø tar knekken på mange av de skadelige bakteriene. o Hvis det er for mange bakterier (om tennene og munnhule ikke holdes rent), eller om det er for lite spytt til å frakte bakteriene ned imagesekken, øker risikoen for at bakteriene aspireres ned i lungene hvor det ikke er noe bakteriedrepende surt miljø. Når allmenntilstanden er nedsatt eller 13

immunforsvaret svekket, kan resultatet bli alvorlig sykdom, som aspirasjonspneumoni og influensa. Risiko for aspirasjonspneumoni er størst når periodontal sykdom, karies og dårlig munnhygiene er kombinert med generelt dårlig funksjonsnivå, svelge og spiseproblemer. o Andre mulige følgetilstander av dårlig tannhelse kan være feilernæring og vekttap, generelle infeksjoner og hjertesykdom. o Dårlig tungemotorikk vil gjøre det vanskelig og noen ganger umulig for pasienten å rense munnen for matrester. Nedsatt førlighet i slimhinnene vil gjøre at pasienten ikke merker at det ligger matrester igjen. Pasienten merker heller ikke at det blir liggende tabletter som kan tese sår i slimhinnen, eller at det oppstår sår av andre grunne, for eksempel protesegnag. Problemer oppstår ved tannpuss fordi tunga legger seg i veien. Nedsatt leppemotorikk og dysfagi gjør at spyttet renner ut i munnviken i stedet for å svelges. Moment til c: Bruk av tvang i forbindelse med tannpuss i sykehjem. Referanser er hentet fra fra Kirkevold, Brodtkorb & Ranhoff, 2008, kap. 15, s. 177 179, Boge (2008), side 114 117 o Tiltak for å unngå tvang o Iverksetting av tvangstiltak o Oppfølging /oppheving av tvangstiltak. OPPGAVE 6 Sykepleie til pasienter med sansesvikt (3 poeng) a. Beskriv sykepleiefaglige tilnærminger og tiltak overfor eldre i sykehjem som ikke hører/har nedsatt hørsel. b. Beskriv sykepleiefaglige tilnærminger og tiltak overfor eldre i sykehjem som ikke ser/har nedsatt syn. SENSORVEILEDNING OPPGAVE 6 Sykepleie til pasienter med sansesvikt (3 poeng) 14

Referanser er hentet fra Kirkevold, Brodtkorb & Ranhoff, 2008, kap. 19 Moment til a: Beskriv sykepleiefaglige tilnærminger og tiltak overfor eldre i sykehjem som ikke hører/har nedsatt hørsel. o Å stille det viktige spørsmålet Hvordan hører du best? o Sørge for at pasienten har høreapparatene på seg, og at de fungerer. o At smerter kan bidra til at pasienten hører dårligere, fordi det er vanskeligere å konsentrere seg. o Å unngå distraksjon i form av støy og avbrytelser. o Prøve å ha god kommunikasjon med pasienten både verbalt og nonverbalt. Moment til b: Beskriv sykepleiefaglige tilnærminger og tiltak overfor eldre i sykehjem som ikke ser/har nedsatt syn. o Å stille det viktig e spørsmålet Hvordan ser du best? o At det er godt lys, men at pasienten ikke blir blendet fra lamper eller vindu. o Å sørge for at pasienten har riktige briller, og at de holdes rene. o Å skrive beskjeder med stor og tydelig skrift. o Å legge ting på fast plass. o Å avtale hvordan en for eksempel plasserer maten på tallerken. Oppgave 7: Livets avslutning (5 poeng) a. Hvilken betydning kan skikker og ritualer ha ved livets avslutning? b. Diskuter sykepleiefaglige tilnærminger og tiltak overfor eldre i sykehjem som har ernæringsproblemer ved livets slutt. SENSORVEILEDNING Oppgave 7 Livets avslutning (5 poeng) Referansen er hentet fra Kristoffersen et al (2005), side 275, 288 291, 295 298. 15

Moment til a: Betydningen av skikker og ritualer ved livets avslutning. o Noe konkret å forholde seg til o Hjelp til å oppføre seg/håndtere situasjonen o Hjelp til å takle sterke følelser o Trygghet o Tilhørighet til fellesskapet o Den enkelte slipper å tenke ut egne avslutningsseremonier Moment til c: Ernæringsproblemer ved livets slutt. o Pasienter som ønsker å spise og drikke. o Pasienter som ikke ønsker å spise og drikke. o Pasienter som ikke kan si i fra om hva de ønsker å spise og drikke. 16