Ulikhet og omstillingsevne

Like dokumenter
Utfordringer for den norske modellen. Erling Barth Institutt for samfunnsforskning og ESOP, Universitetet i Oslo

Den skandinaviske modellen

Snur trenden i europeiske velferdsstater?

Finanskrisen og den nordiske modellen. Januar 2010

Digitalisering, den norske modellen og framtida på 5 minutter

Sykefraværet kan vi gjøre noe med det? Jan Erik Askildsen Forskningsdirektør Uni Rokkansenteret Professor Institutt for økonomi, UiB

Den skandinaviske modellen

Hvilke strategier virker?

Investeringer, forbruk og forfall mot Hollandsk eller norsk syke?

Den konvensjonelle visdom

Innhold. Instrumentelle og iboende grunner til uro over ulikhet

FAD/KS Er kommunesektoren og/eller staten lønnsledende? En sammenlikning av lønnsnivå for arbeidstakere i kommunal, statlig og privat sektor

Ulikhet. Av Steinar Strøm for tankesmien Agenda og Universitetet i Torino, 10.juli 2014

Forelesning 8, ECON 1310:

Den nordiske modellen 1 Kalle Moene

EN MODERNE PÅRØRENDEPOLITIK

Hvordan trekke til seg industrielle samarbeidspartnere. Finmarkskonferansen Jens Ulltveit-Moe Umoe AS 4 september 2007

Omstilling i et historisk perspektiv. Ola Honningdal Grytten Professor Dr Oecon NHH/NTNU/HSM

Det nye arbeidslivet. Innleding for Produktivitetskommisjonen. 16. mars Kjell G. Salvanes,

Perspektiver på velferdsstaten

Skatt, næringspolitikk og globalisering. Professor Guttorm Schjelderup Norges Handelshøyskole Statsbudsjettseminaret

NORSK ARBEIDSLIV I TURBULENTE TIDER

Nordområdesatsing globalisert verden Virkninger på nordnorsk næringsliv:

Perspektivmeldingen langsiktige utfordringer og konsekvenser for helse og omsorg Statssekretær Roger Schjerva HODs vintermøte 4.

Bidrar vi, som økonomer, til dette?

Må vi alle jobbe mer eller kan vi jobbe mindre?

Høring NOU 2016: Lønnsdannelsen i lys av nye økonomiske utviklingstrekk ( Cappelen utvalget )

Den nordiske samfunnsmodellen:

Hva er utfordringene?

Hvordan lykkes med næringsutvikling i vår arbeidsplassregion? Verktøy og rammebetingelser.

Arbeidsmarked og lønnsdannelse

Samling 9-3: Nyere vekstmodeller og vekstfeller. Formål oversikt - humankapital og endogen vekst eksempler på manglende vekst

c) (10%) Diskuter eventuelle utfordringer med en slik løsning (global CO 2- avgift) med tanke på fordelingshensyn og gjennomførbarhet.

Finanskrisen og uregistrert sektor

MODELLER FOR LØNNSOPPGJØR I NORGE FREMOVER HOLDEN III

Forelesning, ECON 1310:

Program for velferd, arbeidsliv og migrasjon (VAM) Programplanens perspektiver og temaer. Føringer og krav for i utlysningen

Effektivitet og etikk

Perspektivmeldingen Finansminister Kristin Halvorsen

Regjeringens politikk for økt verdiskaping med fokus på en helhetlig innovasjonspolitikk

Hva skjer med velferdspolitikken når lønnsforskjellene går opp? Går partiene til høyre eller venstre?

GODE GREP FOR Å LØSE FREMTIDENS KOMMUNALTEKNISKE OPPGAVER

Nordisk ministerråds strategi for det nordiske kultursamarbeidet

Utviklingen av et kunnskapsbasert næringsliv

LØNNSDAGEN 3. desember 2009 Tor-Arne Solbakken Nestleder i LO

Effektivitet og fordeling

1310 høsten 2010 Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Vår 2010

Tidskulturer i en globalisert kunnskapsorganiasjon

Hva betyr det at noe er samfunnsøkonomisk effektivt? Er det forskjell på samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk effektivitet?

Vekst og fordeling i norsk økonomi

Arbeidsmarked og lønnsdannelse

KUNNSKAPSLEDELSE. Empowerment Nettverk - Lederteam HIVE, april 2009 Lars U. Kobro LARS U KOBRO. Telemarksforsking

Robotisering blir jobbene borte?

Statens lånekasse gir stipend og lån til utdanning til norske studenter.

Likhet og åpenhet. Erling Barth og Kalle Moene. Equality and openness

PRODUKTIVITET FOR FRAMTIDIG VELFERD

Internasjonal økonomi

Byene og regionene rundt

Den norske modellen fremtidsrettet og konkurransedyktig?

Vekst og fordeling i norsk økonomi

Den norske velferdsstaten Stolt fortid usikker framtid?

Likhet, ansvar og skattepolitikk

Regjeringens næringslivspolitikk

Hvordan øke eldres yrkesdeltakelse?

Næringspolitikk for vekst og nyskaping

Innovasjon, kunnskap og omstillinger - reell versus ideell konkurranse

Styringsparadokser: Digitalisering krever endring av praksis

Er norsk økonomi godt rustet til et liv etter oljen?

Internasjonal økonomi

Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering?

Vi starter med et lite kontroversielt krav til fornuftig disponering og organisering av økonomien:

Erfaringer fra Kunnskapsdugnaden Synspunkter på den nordiske modellen

SVARTEPER FOR KUNDEN?

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT

Trenger vi et nærings- og handelsdepartement?

Hvorfor er det så dyrt i Norge?

HMS-kultur i en globalisert virksomhet Mulighetsrom eller begrensningsrom?

På jakt etter Kina-effekten. Globalisering og omstilling i arbeidsmarkedet

Ekspertgruppe for finansiering av universiteter og høyskoler Kort om mandatet og gruppens arbeid. Torbjørn Hægeland 14. mai 2014

Program for nordisk næringssamarbeid 2012

Om fagforeningenes rolle og betydning. Utdanningsforbundet Akershus November 2012

Makroøkonomi. Har vi kontroll med utviklingen?

Seminaroppgavesett 3

Private bedrifter trussel eller muligheter?

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land

Effektivitet Læreboka kap. 7 og 8

K-sektor består av norske bedrifter som selger varer og tjenester i Norge og i utlandet i konkurranse med utenlandske bedrifter.

Næringslivets behov for forskning. President i Tekna, Marianne Harg

Pensjon og arbeidsinsentiver

Årsaker til frafall implikasjoner for kompetansepolitikken

Innvandring og integrering langsiktige konsekvenser for de nordiske velferdsstatene. Anne Britt Djuve, Fafo

amiliesegmentet ele2 Leif Henrik Husom Oslo,

Sentraliseringsgrad i lønnsdannelsen og reallønn: Er det fremdeles tegn på en pukkelformet sammenheng?

Fagforeninger, lønn og produktivitet

Arbeidsmarked. Astrid Marie Jorde Sandsør

Forord Innledning... 13

STRATEGI FOR NIFU

Medlemsmøte i Moss Industri- og Næringsforening. Innledning ved Widar Salbuvik

Tariffavtaler og lokale forhandlinger

Transkript:

Ulikhet og omstillingsevne Halvor Mehlum, Økonomisk institutt, U i Oslo ESOP H. Mehlum (ESOP) Ulikhet og omstillingsevne 23/1-08 1 / 6

SFF: Equality, Social Organization, and Performance (ESOP) Confronting theory with Nordic lessons Økonomers ressonementer tar ofte ikke tilstrekkelig hensyn til mekanismer som ikke er strengt økonomiske Samspill mellom institusjoner, (institusjoner ikke bare rammebetingelser ) H. Mehlum (ESOP) Ulikhet og omstillingsevne 23/1-08 2 / 6

ESOPs spørsmål Overgripende spørsmål er forståelsen av samspillet mellom samfunnsmessige institusjoner og utvikling og fordeling i et land. Underspørsmål:... Underspørsmål: Er de nordiske land land der fordeling går på bekostning av økonomisk fremgang eller understøtter fordelingsmekanismene den økonomiske fremgangen? Små lønnsforskjeller, høye og progressive skatter og overføringer, stor offentlig sektor og sterke fagforeninger. Underspørsmål: Hvordan forklare de store forskjellene i statens rolle i det svenske vs det US-amerikanske samfunnet. Underspørsmål: Hvordan forstå makt / anarki og utvikling/fordeling i Somalia eller Afghanistan. Underspørsmål: Hvilken rolle spiller ulikhet for omstillingsevnen i et land. H. Mehlum (ESOP) Ulikhet og omstillingsevne 23/1-08 3 / 6

Ulikhet og omstillingsevne I Kreativ destruksjon: Et samfunn der gevinsten til de produktive/effektive er høy vil stimulere til utvikling. H. Mehlum (ESOP) Ulikhet og omstillingsevne 23/1-08 4 / 6

Ulikhet og omstillingsevne I Kreativ destruksjon: Et samfunn der gevinsten til de produktive/effektive er høy vil stimulere til utvikling. Enda sterkere utviklingsstimulans når det er dyrt å være ineffektiv. H. Mehlum (ESOP) Ulikhet og omstillingsevne 23/1-08 4 / 6

Ulikhet og omstillingsevne I Kreativ destruksjon: Et samfunn der gevinsten til de produktive/effektive er høy vil stimulere til utvikling. Enda sterkere utviklingsstimulans når det er dyrt å være ineffektiv. Sammenpresset lønnsstruktur, med høy minstelønn er et subsidium til de produktive bedriftene og en drepende byrde for de minst produktive. H. Mehlum (ESOP) Ulikhet og omstillingsevne 23/1-08 4 / 6

Ulikhet og omstillingsevne I Kreativ destruksjon: Et samfunn der gevinsten til de produktive/effektive er høy vil stimulere til utvikling. Enda sterkere utviklingsstimulans når det er dyrt å være ineffektiv. Sammenpresset lønnsstruktur, med høy minstelønn er et subsidium til de produktive bedriftene og en drepende byrde for de minst produktive. Effektive bedrifter som bruker høyt kvalifisert arbeidskraft vil kunne tjene mer enn om markedsmekanismer bestemte alt. H. Mehlum (ESOP) Ulikhet og omstillingsevne 23/1-08 4 / 6

Ulikhet og omstillingsevne I Kreativ destruksjon: Et samfunn der gevinsten til de produktive/effektive er høy vil stimulere til utvikling. Enda sterkere utviklingsstimulans når det er dyrt å være ineffektiv. Sammenpresset lønnsstruktur, med høy minstelønn er et subsidium til de produktive bedriftene og en drepende byrde for de minst produktive. Effektive bedrifter som bruker høyt kvalifisert arbeidskraft vil kunne tjene mer enn om markedsmekanismer bestemte alt. Avkastning av utdanning blir moderert, altså god grunn til subsidiert utdanning. bilde H. Mehlum (ESOP) Ulikhet og omstillingsevne 23/1-08 4 / 6

Ulikhet og omstillingsevne II Hvordan påvirker ulikhet et lands evne til å klare seg i en globalisert verden? H. Mehlum (ESOP) Ulikhet og omstillingsevne 23/1-08 5 / 6

Ulikhet og omstillingsevne II Hvordan påvirker ulikhet et lands evne til å klare seg i en globalisert verden?..og hvordan påvirker globaliseringen ulikheten? Er det et race to the bottom der alle konkurrerer om å ha den billigste arbeidskraften? H. Mehlum (ESOP) Ulikhet og omstillingsevne 23/1-08 5 / 6

Ulikhet og omstillingsevne II Hvordan påvirker ulikhet et lands evne til å klare seg i en globalisert verden?..og hvordan påvirker globaliseringen ulikheten? Er det et race to the bottom der alle konkurrerer om å ha den billigste arbeidskraften? Studie av OECD-land viser: Mer åpenhet går sammen med koordinert lønnsfastsettelse, sjenerøs velferdsstat og moderate lønnsforskjeller. H. Mehlum (ESOP) Ulikhet og omstillingsevne 23/1-08 5 / 6

Ulikhet og omstillingsevne II Hvordan påvirker ulikhet et lands evne til å klare seg i en globalisert verden?..og hvordan påvirker globaliseringen ulikheten? Er det et race to the bottom der alle konkurrerer om å ha den billigste arbeidskraften? Studie av OECD-land viser: Mer åpenhet går sammen med koordinert lønnsfastsettelse, sjenerøs velferdsstat og moderate lønnsforskjeller. Utsatt for omskiftelige verdensmarkeder vil velferdsordninger, stor stat og sammenpresset lønnsstruktur sørge for forsikring slik at tapene for taperne ikke blir for store og at gevinstene til vinnerne modereres. H. Mehlum (ESOP) Ulikhet og omstillingsevne 23/1-08 5 / 6

Ulikhet og omstillingsevne II Hvordan påvirker ulikhet et lands evne til å klare seg i en globalisert verden?..og hvordan påvirker globaliseringen ulikheten? Er det et race to the bottom der alle konkurrerer om å ha den billigste arbeidskraften? Studie av OECD-land viser: Mer åpenhet går sammen med koordinert lønnsfastsettelse, sjenerøs velferdsstat og moderate lønnsforskjeller. Utsatt for omskiftelige verdensmarkeder vil velferdsordninger, stor stat og sammenpresset lønnsstruktur sørge for forsikring slik at tapene for taperne ikke blir for store og at gevinstene til vinnerne modereres. Gevinstene fra globalisering kan høstes uten stor motstand. H. Mehlum (ESOP) Ulikhet og omstillingsevne 23/1-08 5 / 6

Ulikhet og omstillingsevne II Hvordan påvirker ulikhet et lands evne til å klare seg i en globalisert verden?..og hvordan påvirker globaliseringen ulikheten? Er det et race to the bottom der alle konkurrerer om å ha den billigste arbeidskraften? Studie av OECD-land viser: Mer åpenhet går sammen med koordinert lønnsfastsettelse, sjenerøs velferdsstat og moderate lønnsforskjeller. Utsatt for omskiftelige verdensmarkeder vil velferdsordninger, stor stat og sammenpresset lønnsstruktur sørge for forsikring slik at tapene for taperne ikke blir for store og at gevinstene til vinnerne modereres. Gevinstene fra globalisering kan høstes uten stor motstand. Komplementaritet (ordninger spiller sammen og understøtter hverandre): Sjenerøs ledighetskompensasjon vil skape mindre problemer i en økonomi som ikke forutsetter at folk skal besette dårlig betalte jobber. H. Mehlum (ESOP) Ulikhet og omstillingsevne 23/1-08 5 / 6

back H. Mehlum (ESOP) Ulikhet og omstillingsevne 23/1-08 6/6