Postadresse: Postboks 8059 Dep 0031 Oslo lntegrerings- og mangfoldsdirektoratet Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 OSLO Høringssvar avgis på: https://svar.regjeringen.no/nb/registrer_ horingsuttalelse/h2422874/ Besøksadresse: Tollbugata 20 Internett: www.imdi.no E-post: post@imdi.no Sentralbord: 24 16 88 00 Telefaks: 24 16 88 01 Org.nr: 987 879 696 DERES REF VÅR REF DATO 15/3114 15-02018-2.BRY 12.10.2015 Bankkonto: 7694.05.12693 Høringssvar NOU 2015: 8 Fremtidens skole - fornyelse av fag og kompetanser Høringssvar NOU 2015: 8 Fremtidens skole - fornyelse av fag og kompetanser Vi viser til høringen om NOU 2015: 8 Fremtidens skole og vil med dette gjerne komme med følgende kommentarer til utredningen: Mangfoldskompetanse, ressursperspektiv og likeverdig opplæring Med bakgrunn i skolens samfunnsoppdrag, vil IMDi innledningsvis peke på betydningen av at både lærernes kompetanse og skolens pedagogiske tilbud er knyttet til et verdigrunnlag for et flerkulturelt samfunn. Et tydelig ressursperspektiv på mangfold, nedfelt i skolens praksis og planverk er viktige byggesteiner for fremtidens skole. Mangfoldskompetanse må inngå som en viktig del av grunnopplæringen til både lærere, rådgivere og helsesøstre. Likeverdig og inkluderende opplæring er viktige prinsipper som må fylles med konkret innhold. Andelen barn og elever med innvandrerbakgrunn i barnehage og grunnopplæring øker hvert år. Den siste tiden har vi også opplevd en økende andel nyankomne flyktninger, hvor flere skal inn sent i skoleløpet. Fremtidens skole må ha gode systemer for å kunne tilby likeverdig opplæring og tilpasset opplæring til denne gruppen elever. Styrke følelsen av tilhørighet Skolen skal utvikle gode fellesskapskulturer og også legge vekt på det som forener. Å skape tilhørighet, slik at elevene føler seg inkludert, både på skolen og i det norske samfunnet, er en sentral oppgave for skolen. Samtidig bør fremtidens skole bygge et holdningsklima der elever er stolte over og aktivt kan forsvare sin forskjellighet, både
når det gjelder seksuell legning, etnisk bakgrunn, kultur og språk. Svaret på spørsmålet om hvem vi er, hva det vil si å være norsk, er dynamisk og utvikler seg over tid. Det er også viktig at aksept for ulikhet ikke blir til en forventning om ulikhet. Stadig flere elever med foreldre fra andre land, vokser opp i Norge og utvikler flere identiteter, eller rett og slett en norsk identitet. Det å bli oppfattet som utenlandsk av andre når du er oppvokst i Norge, påvirker identitetsutvikling og følelse av tilhørighet (NOVA 2012). Skolen har en svært viktig rolle i å utvide hvordan vi ser på oss selv og hvem som inkluderes i «det norske vi». Begrepsbruk, måten man omtaler elever og hverandre på, er viktig for tilhørighet. Utdanningsmyndighetene benytter i mange sammenhenger begrepet minoritetsspråklig for å betegne elever som ikke har norsk eller samisk som morsmål. En slik kategorisering kan være problematisk fordi det først og fremst assosieres med mangler ved personers kompetanse. Men morsmålet trenger ikke være det språket en elev behersker best, og begrepet minoritetsspråklig sier ikke noe om de norskspråklige ferdighetene til eleven. Begreper som med et annet morsmål enn norsk, flerspråklig eller tospråklig vil i mange sammenhenger være bedre å bruke (NOU 2010: 7). Et flerkulturelt perspektiv er relevant i alle fag Tre flerfaglige temaer løftes fram i NOUen som særlig viktige fremover og som må være tydelige i læreplanverket: bærekraftig utvikling, det flerkulturelle samfunn og folkehelse og livsmestring. IMDi støtter utvalgets valg av det flerkulturelle samfunnet som et sentralt flerfaglig tema. Utvalget påpeker at «kompetanse knyttet til det å leve i et flerkulturelt samfunn bør styrkes i fag der det er relevant og hensiktsmessig», og trekker frem samfunnsfag og historie som eksempler. IMDi vil understreke at temaet er relevant for alle fag, og vi viser til Østberg-utvalget (NOU 2010: 7) som kommer med konkrete eksempler på hvordan flerkulturelle perspektiver inngår og kan inngå i ulike fag. Økt satsing på andre språk Utvalget slår fast at kulturelt mangfold og flerspråklighet er en berikelse og en ressurs for samfunnet, og at elever med to- eller flerspråklig kompetanse er en ressurs for norsk kultur og samfunn, og de bør få videreutvikle sin språklige kompetanse. Utvalget anbefaler at andre fremmedspråk introduseres på barnetrinnet. Det ville være en fordel om flerspråklige elever får mulighet til å videreutvikle sin kompetanse så tidlig som mulig i skoleløpet. Språk har, som utvalget påpeker, betydning for den enkeltes evne til å uttrykke seg og utvikle sin identitet. IMDi ser positivt på en utvikling hvor synet på morsmålsundervisning og opplæring i fremmedspråk ses i sammenheng. Forskning viser at barnas førstespråk og norsk er gjensidig støttende og ikke konkurrerende i opplæringen (NOU 2010: 7). 2
Videre har økt globalisering og et internasjonalisert arbeidsliv ført til et økende og positivt fokus på tilegnelse av flere språk. Utvalgets forslag om at flerspråklige barn bør få videreutvikle sin språklige kompetanse vil støtte opp om en inkluderende skole. Samtidig innebærer dette at det norske samfunnet på en bedre måte benytter og utvikler de språklige ressursene som finnes i befolkningen. IMDi ser det også som aktuelt å endre begrepsbruken om språkundervisningen i andre språk enn norsk og engelsk fra fremmedspråk til andre språk. Trenger mer kunnskap om systematiske forskjeller Utvalget viser kort til elevundersøkelsen som en kilde til informasjon om elevers opplevelse av undervisningen, læringsmiljøet og egen læring. Djupedal-utvalget (NOU 2015: 2) påpeker at det er uheldig at elevundersøkelsen i dag ikke gir grunnlag for å si noe om hva elever med innvandrerbakgrunn rapporterer sammenlignet med andre elever. IMDi mener elevundersøkelsen bør endres slik at den kan gi kunnskap om systematiske forskjeller mellom elever med og uten innvandrerbakgrunn, norskfødte barn av innvandrere og elever med én innvandret forelder. Dette vil gjøre undersøkelsen mer egnet til å identifisere eventuelle behov for å styrke arbeidet for en inkluderende skole, og motvirke frafall og diskriminering. Økt innsats mot rasisme og diskriminering Utvalget tar opp ulike sider ved kulturell kompleksitet, og påpeker at det også kan oppstå spenninger som kan føre til konflikter mellom ulike grupper. En side av dette, som IMDi savner i utvalgets redegjørelse, er utfordringer knyttet til rasisme og diskriminering i skolen. Fordommer og stereotypisering må bekjempes bredt og er ikke et fenomen som kun oppstår mellom minoritets- og majoritetselever eller langs etniske og religiøse skillelinjer. En holdningsundersøkelse som IMDi har gjennomført (Integreringsbarometeret 2013/2014), viser at for åtte av tolv innvandrergrupper er respekt for homofile den verdien med lavest tilslutning. I ISF rapport 2014:10 Beskrivelser av etniske og religiøse minoriteter i læremidler kommer det frem at det er en manglende vektlegging av rasisme og diskriminering i både læremidler og undervisning for øvrig. I særlig liten grad fokuseres det på rasisme og diskriminering som noe dagsaktuelt og gjenkjennelig for elevene, noe som står i kontrast til flere av minoritetselevenes egne fortellinger om diskriminering og utenforskap. Tilpasse fellesfagene til yrkesfag IMDi støtter utvalgets forslag om å utvikle læreplanene i fellesfagene slik at de støtter bedre opp om kompetansemålene i programfagene. Det finnes eksempler fra Ny GIV (f.eks. FYR i Telemark) hvor man har lykkes godt med å tilpasse fellesfagene på de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. IMDi mener dette vil være en fordel for 3
elever som begynner videregående opplæring med svake norskferdigheter og/eller svake faglige ferdigheter, og kan forhindre frafall. Skole-hjem samarbeid Utvalget understreker viktigheten av foreldrenes rolle i implementeringsarbeidet og i skolens praksis, og å utvikle skolenes system for skole-hjem-samarbeid. I denne sammenheng er det viktig å være bevisst på ulike behov i foreldregruppen. Noen behersker ikke norsk godt nok til å føle seg trygge i kommunikasjon med skolen, og noen vil ha ekstra informasjonsbehov. Det er gjort erfaringer med ulik metodikk for å inkludere flere foreldre i skole-hjem-samarbeid. Forebygge ekstrem kontroll, tvangsekteskap og vold IMDi har siden 2008 hatt minoritetsrådgivere på ca. 30 videregående skoler og ungdomsskoler. Minoritetsrådgivningsordningen er et tiltak som skal motvirke og forbygge ekstrem kontroll i enkelte etniske miljøer i Norge, en ekstrem kontroll som kan ende med tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og vold. Minoritetsrådgivningsordningen har synliggjort behovet for mer kunnskap og kompetanse om disse problemene i norsk skole. Det handler om negative sider ved æresbegrepet, æresrelatert vold, de unges manglende frihet til å ta egne valg av utdanning, yrke og ektefelle. Kunnskap om disse problemene og hvordan de kan forebygges, bør bli en del av skolens generelle kompetanse i skolens ledelse, ordinære rådgivertjeneste og blant lærere. De unge må hjelpes til å forstå sine rettigheter og trenes i å ivareta dem. Forhindre radikalisering IMDi erfarer at ekstremisme og radikalisering har fått større oppmerksomhet i samfunnet og i skolen enn tidligere. Bekymringen for radikalisering dreier seg ofte om ungdommer som også har høyt fravær, fraværende foreldre og elever som står i fare for å falle fra i utdanningen. Her er det behov for mer kunnskap og kompetanse i skolen om hvordan utenforskap og radikalisering kan forebygges og forhindres. Styrke demokratisk kompetanse Utvalget har lagt stor vekt på demokratisk kompetanse. IMDI vil understreke at det ikke er nok å undervise om tekniske temaer som valg, valgdeltagelse og deltagelse i det offentlige rom. Elevene bør også gjennom praksis gis trygghet i at deres tanker og ideer har en verdi selv om de er i minoritet, og at de har rett til å hevde dem i det offentlige rom uten fare for represalier. I tillegg må alle elever lære å akseptere retten til å være annerledes og øve på å imøtegå andres ideer på demokratiske arenaer med respekt og toleranse. Vi håper disse perspektivene vil bli ivaretatt i fremtidens skole. 4
Med vennlig hilsen for lntegrerings- og mangfoldsdirektoratet Katarina Heradstveit analysesjef Bjørn Rygh seniorrådgiver Dokumentet er godkjent elektronisk og trenger ikke håndskrevet underskrift. Kopi: Integreringsavdelingen i BLD. 5