TRIM DER DU ER. Prosjektrapport. Forfattere: Ellen Brox, Birgit Abelsen, Adele Altmann, Gunn Evertsen RAPPORT

RAPPORT 06/2012 ISBN 978-82-7492-259-4 ISSN 1890-5226 TRIM DER DU ER Prosjektrapport Forfattere: Ellen Brox, Birgit Abelsen, Adele Altmann, Gunn Evertsen

PROSJEKTNAVN: OPPDRAGSGIVER(E): Prosjektnr.: Oppdragsgivers ref.: Dokumentnr.: 6/2012 Dokumenttype: Rapport Status: Åpen ISBN: 978-82-7492-259-4 ISSN: 1890-5226 Ant. Sider: 18 Prosjektleder: Ellen Brox Dato: 13.04.2012 FORFATTER (E): Ellen Brox, Birgit Abelsen, Adele Altmann, Gunn Evertsen TITTEL: Trim der du er Resymé / Summary: I et forprosjekt finansiert av regionalt forskningsfond fondsregion Nord-Norge har vi vurdert forskningsmessige utfordringer ved å trene sammen i grupper samtidig fra flere steder, helst ved bruk av spillteknologi og treningsspill. Rapporten beskriver kartlegger og trimforsøk i videokonferansestudio og beskriver deretter en rekke forskningsutfordringer for videre prosjektet. En rekke finansieringsordninger er også gjennomgått med tanke på hovedprosjekt. Emneord: Trim for elder, videokonferansestudio, exergames Noter: UTGIVER: Northern Research Institute Tromsø AS

Innhold 1 INNLEDNING... 2 1.1 BAKGRUNN... 2 1.2 MÅL... 2 1.3 PARTNERNE OG SAMARBEIDSPARTNERE... 3 1.4 GJENNOMFØRING... 3 2 KARTLEGGINGER... 3 2.1 MÅLGRUPPEN ANG. DELTAKELSE PÅ TRIM, DEMOGRAFI, OG UTFORDRINGER... 3 2.2 TILBUD... 5 2.3 INFRASTUKTUR... 6 3 UTPRØVINGER... 7 3.1 PROSJEKTDELTAKERE OG INSTRUKTØRER... 7 3.2 MED ELDRE TIL STEDE... 7 3.2.1 Rommene... 8 3.2.2 Teknologien... 8 3.2.3 Erfaringer... 9 3.3 OPPSUMMERING... 10 4 IDEER FOR VIDEREFØRING... 10 4.1 SOSIALE FAKTORER... 11 4.2 SPILL PÅ EN NY MÅTE... 12 5 FORSKNINGSSPØRSMÅL... 13 5.1 SPILL DESIGN... 13 5.2 IKT UTFORDRINGER... 14 5.3 SAMFUNNSFAGLIGE UTFORDRINGER?... 14 5.4 HELSEMESSIGE UTFORDRINGER?... 15 6 SKISSE HOVEDPROSJEKT... 15 6.1 INNHOLD... 15 6.2 MULIGE FINANSIERINGSKILDER... 16 6.2.1 EU... 16 6.2.2 Forskningsrådet... 17 6.2.3 regionale forskningsfond Nord Norge (RFFNORD)... 18 6.2.4 Interreg... 18 7 KONKLUSJON... 18

1 INNLEDNING 1.1 BAKGRUNN Norut har flere prosjekter i EU-programmet Ambient Assisted Living 1 hvor vi bl.a. ser på trening for eldre ved hjelp av sensorer og såkalte treningsspill. Bakgrunnen er at det er viktig for eldre å holde seg fysisk aktive, men det kan være en utfordring både å motivere seg og finne passe tilbud i nærmiljøet. I et møte med Bredbåndsfylket Troms, hvor vi presenterte aktuelle prosjekter for hverandre, dukket ideen opp om å bruke videokonferansestudio til trening. Dette vil spesielt kunne være et tilbud til eldre i distriktene som ikke har tilbud om trening i nærmiljøet. Det vil også kunne avhjelpe instruktørmangel flere steder, i og med at man vil kunne dele på en instruktør via nettet. Kanskje det også kan bli et tilbud eldre kan følge hjemme hvis man har det rette utstyret og infrastruktur, og kanskje det kan kombineres med spillteknologi for instruksjon, tilbakemelding og belønning. Trening er viktig for alle aldersgrupper, men er spesielt viktig når man blir eldre. Det kan bidra til at man klarer seg lenger selv og gjør også at risikoen for fall og brudd blir mindre. Det er imidlertid et tiltak å komme i gang med trening, og det er spesielt utfordrende å motivere seg til å trene alene hjemme. En sosial pådriver i form av avtaler kan være til god hjelp. De fleste vil foretrekke å trene sammen med andre, men hvis avstanden er for lang og transporttilbud dårlig, eller føret for farlig, kan det være bra med andre alternativer. Hvis seniorene kan komme seg til et rom med videokonferansefasiliteter, så kan de avtale trening sammen med andre, selv om det kanskje bare er totre stykker som trener sammen i hvert enkelt studio. Alternativt kan de gjøre dette hjemme ved hjelp av TV-skjermen hvis de har tilstrekkelig kapasitet i nettet. Hvis vi utvikler tjenester eller teknologi basert på spillteknologi til bruk i studio, kan vi få en enda mer spennende tjeneste. Man kan tenke seg å bruke elementer både på tilbakemeldinger og belønning fra spillteknologi. Dette vil også kunne avhjelpe problemer med lyd og bilde i overføringer. Forskning viser at treningsspill også kan ha en kognitiv effekt som er større enn vanlig trening 2. 1.2 MÅL Hovedmålet med prosjektet var å etablere kunnskap om trimtilbud og -behov i regionen, samt definere FoU-behovene relatert til å skape en nyskapende «living lab» i regionen som muliggjør sosial trim for eldre i lokalmiljøet eller hjemme Delmål: M1: Etablere kunnskap om målgruppen både ang. deltakelse på trim, demografi, og utfordringer 1 http://www.aal-europe.eu/ 2 http://www.hospitaliteurope.com/default.asp?page=article.display&article.id=27914

M2: Etablere kunnskap om treningstilbud og de frivillige som organiserer tilbud M3: Etablere kunnskap om infrastruktur og målgruppens forhold til konferansestudio og treningsteknologi M4: Identifisere FoU-behov relatert til bruk av teknologi i en «living lab» for å muliggjøre desentralisert trim for eldre M5: Identifisere ulike prosjekter, relevante finansieringskilder og starte med å etablere et konsortium for en passende utlysning 1.3 PARTNERNE OG SAMARBEIDSPARTNERE Hovedpartnerne i prosjektet var Norut Tromsø, Norut Alta og Bredbåndsfylket Troms. I tillegg har vi samarbeidet med FYSAK-kontakter i Dyrøy og Alta. Frivillige i målgruppen har også deltatt i en treningstime i studioer i Tromsø, Alta og Brøstadbotn. Norut Tromsø: Ellen Brox, Gunn Evertsen Norut Alta: Birgit Abelsen Bredbåndsfylket: Adele Altmann Fysak Dyrøy: Ellen Hals, Inger-Elise Bakkejord Fysak Alta: Anna Jansen På treningstime: 3 damer i Tromsø, 3 i Alta og 2 i Brøstadbotn. 1.4 GJENNOMFØRING Det har vært tre hovedaktiviteter i prosjektet: 1. Kartlegginger 2. Utprøvinger 3. Analyser, ideutvikling 2 KARTLEGGINGER På grunn av svært begrensede ressurser, har vi ikke foretatt grundige kartlegginger, men vi har forsøkt å få et overblikk over situasjonen og de viktigste utfordringene som er relevante for et hovedprosjekt. Tre av målene i prosjektet går på denne aktiviteten, M1: etablere kunnskap om målgruppen, M2, etablere kunnskap om tilbud og M3, etablere kunnskap om infrastruktur. 2.1 MÅLGRUPPEN ANG. DELTAKELSE PÅ TRIM, DEMOGRAFI, OG UTFORDRINGER Når det gjelder målgruppens deltakelse på trim i vår region, varierer dette sterkt avhengig av alder, hvor spreke de er, og ikke minst hvilke tilbud som finnes. Mange deltar ikke i noen form for organisert trim, men går turer etc. Mange av de yngre og sprekeste deltar på vanlige trim- og treningsaktiviteter som ikke er spesielt rettet mot eldre. Vi 3

er imidlertid interessert i de som ønsker et tilbud spesielt tilrettelagt for eldre. Mange av disse vil ha sykdommer og plager som gjør at de ikke kan eller ønsker å delta på vanlig trim. Nivået blir for høyt, det er mange øvelser de ikke kan være med på, osv. I tillegg har mange problemer med å komme seg ut i vinterhalvåret når det er glatt. Ut fra samtaler vi har hatt med noen få eldre, vet vi imidlertid at behovet for trim er til stede. Vi har for eksempel snakket med eldre på Heracleum eldresenter i Tromsø som skulle ønske at det fantes et tilbud der for dem. De vi snakket med var svært bevisst på hvor viktig det er å holde seg fysisk aktiv, men de mangler et tilbud som passer. Noen klarer å trene alene, men de fleste trenger motivasjon for å trene. Seks kvinner og seks menn, alle hjemmeboende, fylte ut et spørreskjema på Heracleum eldresenter høsten 2011, og skjemaet inneholdt også noen spørsmål om trening før og nå. Informantene var mellom 63 og 85 år med en snittalder på 75. Av disse svarte 3 at de trener fast mens åtte svarte at de ikke gjør det. Fem svarte at de trener hjemme av og til, mens 7 svarer at de ikke gjør det. Ni av de spurte svarer imidlertid at de liker å gå tur, og tre liker å danse, og 7 svarer at de trimmer ukentlig. Utvalget er jo langt fra representativt, for eksempel er dette aktive eldre som oppsøker Heracleum. Det er likevel ikke overraskende at turgåing er en vanlig form for trim. Offisielle norske anbefalinger for fysisk aktivitet tilsier at alle voksne bør være fysisk aktive med moderat og/eller høy intensitet (f. eks. hurtig gange) i minimum 30 minutter hver dag 1. Det er ingen egne retningslinjer for eldre. Det er derfor grunn til å anta at anbefalingen også gjelder for eldre. I følge Hjort 2 er tre forhold knyttet til eldre og fysisk aktivitet dokumentert i forskningslitteraturen: 1) Det er et jevnt fall i fysisk kapasitet, utholdenhet og muskelstyrke gjennom livet 2) Epidemiologisk er det en klar sammenheng mellom fysisk aktivitet og helse, funksjonsdyktighet, sykelighet og dødelighet 3) Moderat fysisk aktivitet forbedrer helse og funksjonsdyktighet i eldre alder og reduserer sykelighet og dødelighet Eldre mennesker er imidlertid like trenbare som yngre. Fallet i kondisjon som naturlig hører med aldringsprosessen, kan gjennom aktivitet utsettes og reduseres. Fysisk aktivitet reduserer også fall i muskelstyrke, muskelmasse og musklenes utholdenhet 3. Balanse og kroppskontroll kan også bedres og dermed redusere risikoen for fall 4. Fysisk aktivitet virker også på sinnet - bedrer humør og mestringsevne og fremmer selvbilde og selvtillit 5. Dette er viktig ved alle sykdommer og i alle aldre, men det er spesielt viktig for eldre, siden selvbildet svekkes i alderdommen. Derfor kommer mange eldre inn i en ond sirkel som ender i passivitet og depresjon. 1 Norske anbefalinger for ernæring og fysisk aktivitet. IS-1219. Helsedirektoratet. 2 Hjort, PE. Fysisk aktivitet og eldres helse - gå på! Tidsskr Nor Lægeforen 2000; 120:2915-8. 3 Bemben MG. Age-related alterations in muscular endurance. Sports Med 1998; 25: 259 69 4 Perrin PP, Gauchard GC, Perrot C, Jeandel C. Effects of physical and sporting activities on balance control in elderly people. Br J Sports Med 1999; 33: 121 6 5 Fox KR. The influence of physical activity on mental well-being. Public Health Nutrition 1999; 2: 411 8. 4

Statistisk sentralbyrå (SSB) fant i en utvalgsundersøkelse gjennomført i 2001 ut at 86 prosent av folk i aldersgruppen 55-75 år var fysisk aktive i mer enn en halv time per uke 1. I aldersgruppen 55-59 år var andelen 89 prosent, gruppen 60-64 år var den 86 prosent, i gruppen 65-69 år var den 85 prosent, mens den i gruppen 70-75 år var 81 prosent. Hele 43 prosent i aldersgruppen 55-75 år var fysisk aktive i mer enn 3 timer per uke. Mange eldre finner ikke noe organisert tilbud om fysisk aktivitet i sitt nærmiljø. Blant de spurte i den nevnte undersøkelsen, mente bare 45 prosent at det var tilstrekkelig med organiserte tilbud om fysisk aktivitet for folk i deres aldersgruppe i deres nærmiljø. Hvorvidt eldre lever i parforhold eller er enslig, har stor betydning for om de er fysisk aktiv eller ikke. I en annen undersøkelse fra SSB fra 2007, kommer det fram at 17 prosent av eldre over 67 år som lever i parforhold aldri trener eller mosjonerer, mens tilsvarende andel blant enslige eldre over 67 år var oppe i 42 prosent 2. Kjønn har også betydning og eldre menn er mer inaktive enn eldre kvinner. Blant kvinner var andelen fysisk inaktive over 67 år på 27 prosent, mens den blant menn var 32 prosent. Sosiale faktorer som utdanning og inntekt har klar sammenheng med mosjons- og idrettsaktivitet 3. De med høyest utdanning og inntekt er de som i størst grad driver med mosjons- og idrettsaktiviteter. Dette gjelder uansett aldersgruppe. 2.2 TILBUD Vi har ikke gjennomført en grundig kartlegging av trimtilbud, men har forsøkt å skaffe oss en oversikt over hva som finnes basert på nettsøk og samtaler med noen utvalgte personer. Vår første konklusjon er at det er vanskelig å skaffe seg en oversikt, så det er vanlig å få vite om tilbud gjennom andre. Vi var også i kontakt med eldrerådet i Tromsø som sier at det er ønskelig både med flere tilbud og en bedre oversikt over det som finnes. Dyrøy I Dyrøy arrangerer pensjonistforeninga seniordans, og ellers har idrettslaget et tilbud for sine seniorer. Kommunen har planer om å starte opp aktivitetsgrupper på omsorgssenteret, men ettersom den nye FYSAK-koordinatoren skal i svangerskapspermisjon, er det uklart når det vil settes i gang. Alta Heller ikke i Alta finnes det kommunale tilbud som er spesifikt rettet mot friske eldre. Anna Jansen, som deltok som instruktør fra Alta, driver ei trimgruppe, men det er på frivillig basis, det er et begrenset antall deltakere, og nyrekruttering skjer ved at man snakker sammen. Det er altså ikke snakk om å annonsere. 1 http://www.ssb.no/emner/07/02/50/fysakt/index.html (lest 21.12.2011) 2 http://statbank.ssb.no/statistikkbanken/default_fr.asp?pxsid=0&nvl=true&planguage=0&tilside=se lectvarval/define.asp&tabellid=05785 3 Odd Frank Vaage: Mest mosjon og idrett blant de med høy inntekt og utdanning. Samfunnsspeilet nr. 5, 2004. 5

Også i Alta er det et tilbud om seniordans, og det er svømmegrupper for seniorer. Spenst Alta har også et tilbud for eldre. Tromsø Også i Tromsø er det vanskelig å skaffe seg en oversikt over treningstilbud for eldre, ettersom det organiseres gjennom private. Kommunen har ingen faste tilbud. Det var for eksempel et kommunalt tilbud på Heracleum eldresenter en gang, men det er lagt ned. De har imidlertid seniordans en gang i uka. Hos Tromsdalen menighet kan seniorer trimme annenhver uke, men det er fast gruppe som deltar på treff. Denne trimmen er kort og lite krevende, og det meste kan utføres sittende, og deltakerne blir oppfordret om å gå gjennom programmet to ganger daglig hjemme. Kurbadet i Tromsø har et tilbud for seniorer over 70 som er veldig populært (Bonustrening). Ellers har treningsstudio som SATS og Friskis og svettis også tilbud for eldre. Både kurbadet og de to treningssentrene tar (godt) betalt for treningstilbudene. Disse tilbudene er både lengre og mer krevende enn tilbudet i Tromsdalen. LHL (Landsforeningen for hjerte- og lungesyke) arrangerer trim for medlemmer. Dette er ikke spesielt for eldre, men de fleste som deltar er godt voksne. Her kan medlemmer trene to ganger i uka. En del idrettslag har også tilbud for sine seniorer, men her har vi ikke skaffet noen full oversikt. Vi vet for eksempel at Tromsø golfklubb har et tilbud. Hos Tromsø gymnastikklag må seniorene trene sammen med de yngre (som ikke er så veldig unge) pga. problemer med instruktør og treningsplass. 2.3 INFRASTUKTUR I Troms er det godt utbygd bredbånd til alle kommunesentrene gjennom Bredbåndsfylket, og disse har også møterom med videokonferanse-fasiliteter (Digitale senter). De fleste Digitale sentrene til Bredbåndsfylket er lokalisert til kommunesentrene i Troms. Bredbåndsfylket har bygd ut stamfiber til alle kommunesentrene. Alle kommunene har ett eller flere Digitale senter som hovedsakelig er lokalisert i rådhusene. De kommunene som har installert flere, har dem på helseinstitusjoner, bibliotek, skoler og næringshager. Det er 16 skoler som har digitalt senter. Troms fylkeskommune har to. Det er per februar 2012 etablert 52 Digitale senter i Troms. Digitale senter er en tjeneste som til nå kun har vært tilgjengelig i Troms da Bredbåndsfylkets kunder er dets eiere. All kommunikasjon skjer i Bredbåndfylkets lokale nett. Trafikken mellom de digitale sentrene er trygg siden den ikke går via internett. Digitale senter er en tjeneste som leveres av Avikom. Avikom leverer også lignende videokonferanseutstyr i hele landet. Det er enkelt å ringe opp andre Digitale senter. Sentrene er knyttet opp mot en portal for videokonferanse (easymeeting.net) slik at det ikke er noen begrensninger for å ringe opp andre videostudio rundt om i hele verden. Gjennom easymeeting er det registrert 42 videokonferanserom i Finnmark og 77 i Nordland. Mange av innbyggerne i Nord-Norge vil derfor ha et videostudio i sin nærhet, og spesielt de som bor i eller nært kommunesentra i Troms. I tillegg vet vi at mange har internett hjemme eller bor nært en skole el.l. med bredbåndstilknytning. Ifølge SSB var det i 2011 i hele Norge 69% av menn og 58% av kvinner mellom 65 og 74 år som 6

brukte internett hjemme. Tilsvarende tall for de i aldersgruppen 75-79 hhv. 38% og 13%. Vi har ingen grunn til å tro at tallene er veldig annerledes for Nord-Norge. 3 UTPRØVINGER Vi har gjennomført to utprøvinger i prosjektet med både møte og trening i tre videokonferansestudioer. I det første forsøket var bare prosjektdeltakerne og instruktører til stede, og i det andre forsøket hadde vi også invitert personer i målgruppen til alle tre studioene. 3.1 PROSJEKTDELTAKERE OG INSTRUKTØRER I studioet i Tromsø var vi tre: Ellen Brox og Gunn Evertsen fra Norut Tromsø og Adele Altmann fra Bredbåndsfylket. Adele Altmann er også yogainstruktør. I studioet i Brøstadbotn var tidligere FYSAK-kontakt Inger-Elise Bakkelund til stede. I studioet i Alta var to til stede, Birgit Abelsen fra Norut Alta og instruktør Anna Jansen. Først hadde vi en kort presentasjonsrunde av deltakerne, og vi presenterte prosjektet for de to eksterne instruktørene / deltakerne. Deretter deltok alle på treningsforsøk. Adele Altmann instruerte i noen enkle yoga-øvelser fra studioet i Tromsø og Anna Jansen viste oss noen øvelser hun har på sine treninger for eldre fra studioet i Alta. Hovedkonklusjonen var at dette fungerte fint, og vi kunne trygt invitere noen i målgruppen til ei litt lengre treningsøkt. Noen av våre observasjoner: - Det kan være ei utfordring å se instruktøren hvis fargene på gulvet og klærne er for like (svarte bukser og mørkt gulv i Tromsø gjorde det veldig vanskelig å se bevegelsene). - Instruktøren må også være oppmerksom på den vinkelen hun vises i. Det er spesielt utfordrende når det også er deltakere i samme rom som ser med en helt annen vinkel enn kameraet. - Mange studioer er satt opp som møterom med svært liten plass - Hva man ser på skjermen de forskjellige stedene; det er mange alternativer for hvordan man deler skjermen når man har flere enn to deltakere. - Bakgrunnsstøy og ekko kan være ei utfordring - Det kan være ei utfordring for instruktøren å se alle deltakerne 3.2 MED ELDRE TIL STEDE Et par uker etter det innledende forsøket hadde vi en treningstime med deltakere i målgruppen til stede. I Tromsø var det tre deltakere, en instruktør og to vanlige prosjektdeltakere. I Alta var det en instruktør, en prosjektdeltaker og tre deltakere i målgruppen. I Brøstadbotn var det en instruktør og to deltakere. Alle deltok i trimmen. 7

3.2.1 ROMMENE I Tromsø og Alta brukte vi vanlige møterom / videokonferanserom, og møtebordene ble skjøvet ut til siden. Bordene var til dels tunge. Det tar også tid å flytte møbler frem og tilbake. I Tromsø henger det tre lamper over møtebordet. Disse lampene utgjorde ei utfordring under treninga. Her var det også mørkt teppegulv, noe som gjorde at det var vanskelig å se de som hadde på seg mørke klær. Instruktøren i Tromsø var klar over det, og hadde på seg lyse klær. Figur 1 Fra studio i Tromsø hvor vi får instruksjon fra studio i Alta I Brøstadbotn ble det brukt en stor sal. Dette gjorde at de så ut som om de var veldig langt borte. De hadde også problemer med teknologien. De klarte ikke å mute mikrofonen (slå av lyd sendt fra studioet), og de så hele tiden seg selv i et stort vindu og oss andre i et lite. Kombinasjonen stort rom og lite bilde for instruktøren gjorde det veldig vanskelig for deltakerne i Brøstadbotn å følge instruktørene fra de andre stedene. 3.2.2 TEKNOLOGIEN Møterommene i Tromsø og Dyrøy er med i Bredbåndsfylket sitt nettverk. I Alta var det ElTele og Høgskolen i Finnmark sine studio som ble brukt. De ble koblet opp i samme multimøterom av Avikoms kundestøtte. Samme teknologi er brukt, men det burde vært brukt en mygg- mic på instruktørene for bedre lyd. Mic`ene som ble brukt fanget opp lyd fra hele rommet og er beregnet for å stå på et møtebord. Derfor ble det dårlig lydkvalitet, og deltakerne hadde problemer med å høre hva som ble sagt. 8

3.2.3 ERFARINGER Både deltakere og instruktører fylte inn noen korte spørreskjema etter treningen (men ikke prosjektdeltakerne, bortsett fra instruktøren i Tromsø som også er prosjektdeltaker). De to seniorene som deltok i Dyrøy fylte ikke ut skjemaet, men ga tilbakemelding om at nivået på treningen var for høyt for dem og at de hadde store problemer med å følge instruktørene på de andre stedene, så vi har fylt ut noen felter basert på deres tilbakemeldinger. Ettersom de tre studioene var svært forskjellige både når det gjelder størrelse, farger, møblering, skjermvisning og antall deltakere, er erfaringene til de forskjellige også svært forskjellig. Deltakerne Ingen av deltakerne hadde brukt videokonferansestudio før dette møtet. De som deltok i Alta var mellom 72 og 79 år, de som deltok i Tromsø var mellom 64 og 74 år mens deltakerne i Dyrøy var 87 og 88 år. Rommet i Tromsø ble opplevd som passe stort til de som var til stede, men det ble litt lite pga. lampene som hang ned fra taket. Studioet i Alta ble opplevd som passe stort, men det i Dyrøy var for stort. Lyset i rommene ble opplevd som passe. Samtlige deltakere svarte at de likte bra 1 eller veldig bra å møtes i studio, og alle svarte at de likte bra å trene i studio. Fire av syv svarer at de kunne tenke seg å trene jevnlig i studio i stedet for å trene alene hjemme, mens én ikke vet. Det er også fire som kunne tenke seg å trene i studio i tillegg til annen trening. En kunne ikke tenke seg å trene fast i studio. Vi spurte også hvor vanskelig det var å se instruktøren på avstand. I Tromsø og Alta svarer alle unntatt en at det er enkelt (den ene svarer sånn passe ) mens de to i Dyrøy synes det er vanskelig. De fleste synes det er vanskelig (5) eller sånn passe vanskelig (3) å høre hva som blir sagt. De to i Dyrøy synes det er vanskelig å gjøre øvelsene som ble vist fra de andre studioene, mens det for de øvrige deltakerne er tre som synes det er enkelt og tre som synes det er sånn passe. Ingen av deltakerne ble forstyrret av at det var andre til stede i samme rom. Vi fikk også noen tilbakemeldinger i form av kommentarer. En svarte for eksempel at det alltid er bra med nye utfordringer, og en svarte at det var fint med musikk som vi fikk til den siste treningen (yoga). Men det var også en som kommenterte at instruktøren av og til forsvant ut av bildet, og kommentarer om dårlig lyd er en gjenganger. Vi ba om tips for noe som kunne gjøres bedre. Bedre bilde og ikke minst lyd ble nevnt. Det ble også kommentert at instruktørene kunne vært mer synlig. Instruktørene Instruktørene svarte bra både på spørsmål om de likte å treffes og å trene i studio. To synes det var enkelt å følge de som trente i de andre studioene, mens en syntes det var lett. To synes også det var enkelt å få tilbakemeldinger, mens en synes det var vanske- 1 Alternativene var veldig bra, bra, verken bra eller dårlig, dårlig og veldig dårlig. 9

lig. Det var ingen som opplevde det som vanskelig eller forstyrrende både å ha deltakere i fjerne studioer og i samme rom. Også instruktørene ga kommentarer, og her er noen: Knyttet til om det var vanskelig både å ha deltakere sammen med seg og andre steder: Fint å ha noen sammen med seg, det skaper miljø Vi spurte om det var noen øvelser som passet ekstra godt: Balanseøvelser, knebøy, tøyning i rygg og tøyning generelt Syns øvelsene var bra, veldig bra øvelser på stol På spørsmål om tips til endringer / forbedringer: For videre utprøving: én instruktør, med musikk og gjerne med hjelpemidler som strikk og matte. Fast tidspkt for trening og muligheter for å trene hjemme dersom man ikke kommer seg ut (glatt, ikke bil, osv) jeg tror det ville vært enklere å ha én instruktør - eller rettere sagt å ha en instruktør på stort bilde i stedet Vanskelig å si etter bare en time 3.3 OPPSUMMERING Vår kartlegging viser at det er få treningstilbud for eldre, og det kan være vanskelig å få oversikt over hva som finnes. Ut fra vårt forsøk, synes det også klart at det vil kunne være et alternativ å tilby trening i videokonferanse-studio hvis deltakerne ikke kommer seg til et vanlig treningstilbud. Vi har også funnet enkelte forhold som da må være til stede. Rommene må være egnet (størrelse, møbler, lys og farger), det bør bare være én instruktør, og denne bør vises godt. Instruktøren bør dessuten ha en mygg-mikrofon. Det kan til og med være lurt med videoopptak som vises lokalt slik at alle ser øvelsene godt og hører hva som blir sagt. Det bør også være personell til stede som sørger for at det tekniske virker, som kan hjelpe til med oppkobling, lyd, rett bilde på skjerm, osv. Med tanke på at man kanskje har instruktør ett sted er det spesielt viktig, ettersom målgruppen ikke alltid er vant til teknologi. Å etablere trimtilbud i studio er imidlertid ikke noe som vil bli tatt opp i hovedprosjekt, men er en idé som kan tas videre av Bredbåndsfylket, Fysak eller andre som tilbyr trim. I et hovedprosjekt vil vi derimot bygge videre på de erfaringene vi har høstet, men utvide med bruk av ytterligere teknologi. 4 IDEER FOR VIDEREFØRING Det blir stadig flere eldre i Norge, og flere blir nødt til å klare seg lengre hjemme på grunn av økte kostnader til eldreomsorg (også uttalt av Navarsete, se Aftenposten 10

06.02.2012 1 ). For å ha en bra livskvalitet hjemme, er det viktig å fungere best mulig. En viktig faktor er å være i god fysisk form. Det er få trimtilbud rettet mot eldre, og spesielt i distriktene kan avstand og kommunikasjon gjøre det vanskelig å dra til treningsstudioer for å trene. Vi vet også at det kan være svært vanskelig å motivere seg selv til å trene alene hjemme. Vanlig trening hjemme kan også være kjedelig og lite lystbetont. Vi ønsker å forske på nye metoder for å kunne trene sammen, gjerne på avstand, gjerne ved hjelp av teknologi. Vi har allerede samlet noen forskningsresultater som viser at dataspill kan brukes til helseformål 2 og vi har gjennomgått forskningslitteratur om dataspill for eldre 3. Den siste artikkelen ser også på såkalt persuasive technology eller overtalingsteknologi teknologi som kan bidra til å motivere. Et eksempel er et spill hvor trening gir input til et skjermbilde som forestiller fisk i et akvarium 4. Mer trening fører til større og mer livskraftige fisker, mens mindre trening fører til at fiskene blir små og trege. Ideen er at du skal motiveres eller overtales til å trene for at fisken din skal holde seg vital. Spillet har også vært forsøkt i en flerspiller-modus hvor du ser andre personers fisker i tillegg til din egen. Ettersom andre kan se det om du sluntrer unna, er det tilført en faktor med sosial press. 4.1 SOSIALE FAKTORER Den sosiale faktoren er viktig, også når det gjelder trening. Det er lettere å komme seg på trening når man har en avtale, treningen er hyggeligere når man er flere, og det kan være lettere å presse seg selv litt ekstra når man er sammen med andre. Det ser også ut som om trening sammen gir økt fysisk aktivitet, ifølge en rapport fra Kunnskapssenteret 5. I et hovedprosjekt må vi se på: Muligheter for å avtale trening / eventuelt ha faste tidspunkt Mulighet for å kunne se andre og snakke med andre Det må likevel være mulig å utebli fra timer uten at det går ut over de andre 1 http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/navarsete-tar-knallhardt-oppgjor-med-den-norskevelferdsstaten-6756439.html#.t0ullvws98e 2 E Brox; L Fernandez-Luque, T Tøllefsen, "Healthy Gaming Video Game Design to promote Health", Applied Clinical Informatics, 128-142, Vol. 2: Issue 2 2011, http://dx.doi.org/10.4338/aci-2010-10- R-0060 3 Brox, E.; Luque, L.F.; Evertsen, G.J.; Hernandez, J.E.G.;, "Exergames for elderly: Social exergames to persuade seniors to increase physical activity," Pervasive Computing Technologies for Healthcare (PervasiveHealth), 2011 5th International Conference on, vol., no., pp.546-549, 23-26 May 2011, URL: http://ieeexplore.ieee.org/stamp/stamp.jsp?tp=&arnumber=6038865&isnumber=6038756 4 S. Consolvo, D. W. McDonald, T. Toscos, M. Y. Chen, J. Froehlich, B. Harrison, P. Klasnja, A. LaMarca, L. LeGrand, R. Libby, I. Smith, J. A. Landay. Activity Sensing in the Wild: A Field Trial of UbiFit Garden.2, Proceeding of the twenty-sixth annual SIGCHI conference on Human factors in computing systems 2008, doi>10.1145/1357054.1357335 5 http://www.kunnskapssenteret.no/binary?download=true&id=15065 11

Vi prøvde ut både å treffes og trene sammen i et videokonferansestudio, og de fleste deltakerne syntes at det var en helt OK måte både å treffes på og trene på, men det må gjøres justeringer basert på de erfaringene vi gjorde oss. Ettersom vi vurderer å introdusere spillteknologi eller elementer fra spill i et hovedprosjekt, er vi interesserte i å vite hvordan målgruppen forholder seg til konkurranse og samarbeid. I et annet prosjekt, Join-In 1, har vi snakket med eldre som har spilt treningsspill fra Nintendo (Wii). I en samtale spurte vi bl.a. om de foretrakk å konkurrere eller samarbeide. Svaret var ekte Ole Brumm, ja takk, begge deler! De lagde team som konkurrerte med hverandre og hadde stor glede av det. Trening i studio gir utmerkede muligheter til dette. De som trener sammen i ett studio kan utgjøre team som konkurrerer med andre studioer. De som eventuelt trener hjemme, kan være knyttet til et team. Vi må imidlertid passe oss for bare å la fysiske ferdigheter telle, for da vil noen fort kunne bli demotivert. I et hovedprosjekt kan vi se på Muligheter for samarbeid og konkurranse Hvordan måle prestasjoner, også gitt at utøverne kan ha forskjellige forutsetninger Legge inn konkurranseelementer som gjør at flere kan vinne (man kan være god til forskjellige ting) Se på motiverende faktorer hva skal til for at du ønsker å trene igjen og igjen, og hva skal til for at du skal yte ditt beste gang etter gang? 4.2 SPILL PÅ EN NY MÅTE Elementer fra dataspill kan brukes for å gjøre treningen mer spennende, da spesielt treningsspill. Noen elementer som brukes i spill er mål, belønning og øyeblikkelig tilbakemelding, både når spillerne gjør noe bra og noe feil. De som trener kan også velge å være representert av avaterer (spillfigurer) mens de trener. Det vil da bli vanskeligere for en eventuell instruktør å se hva som blir gjort, men samtidig vil en som sitter og en som hopper kunne ha avatarer som begge svinger seg like elegant. Tilbakemeldinger På gruppetreninger er det vanlig at instruktøren både gir oppmuntringer ( nå er dere flinke, dere klarer litt til ) og gir tilbakemeldinger hvis du gjør øvelsene feil, så dette vil ikke være noe nytt. Men kanskje det er mulig å legge til noen elementer. I treningsspill får man også tilbakemeldinger om man for eksempel bruker utstyret feil og hvis man løser eventuelle spilloppgaver bra. Mål Det er normalt i treningsspill å registrere prestasjonene (for eksempel antall skritt i løpet av en spillrunde), og da kan spilleren sette seg personlige mål. Det kan både dreie seg om å delta flest mulig ganger og om oppnådde resultater i treningen. Det kan for 1 Join-In: www.join-in-for-all.eu 12

eksempel være antall skritt, oppnådd puls eller annet som kan måles. Man kan også tenke seg at treningen er lagt opp som et spill hvor målet er å samle på ting, komme seg frem til et mål, få flest mulig kuler ned i et hull eller lignende. Belønning Belønninger kan for eksempel være At man får poeng hver gang man deltar o Disse kan summeres opp, og man kan få en fanfare eller noe etter et gitt antall ganger (måloppnåelse) o Teamet kan samle poeng sammen, og det kan være en del av konkurransen mellom team (oppfordre flest mulig til å delta) At man får styrkepoeng for gjennomførte øvelser. o Dette kan for eksempel være ved at man teller skritt eller gjennomfører aktiviteter i spill (finner gjenstander, flytter på ting eller lignende). o Man kan samle poeng, og enten sette personlige mål eller få markering etter et visst antall poeng o Man kan vurdere om styrkepoeng også skal brukes av teamet Visualisering av egne (private) resultater og eventuelle team-resultater. Hva skal være privat, hva skal deles med teamet / gruppen og hva skal deles med andre team? 5 FORSKNINGSSPØRSMÅL Et hovedprosjekt vil kunne gripe fatt i flere forskjellige problemstillinger. For det første har vi rent tekniske utfordringer, i og med at vi skal ha deltakere på flere steder, og deltakerne må kunne forholde seg til enkelt utstyr enten i et studio (med hjelp) eller et TV-apparat hjemme. I tillegg er det en del utfordringer angående plattform, sensorer, osv. Det er også en rekke problemstillinger omkring spilldesign, hvis man velger å ta i bruk elementer fra spillteknologi, og enda mer hvis man også vil benytte seg av elementer fra persuasive technology for å motivere. Vi ser også en rekke organisatoriske, samfunnsmessige og / eller helsemessige utfordringer. 5.1 SPILL-DESIGN Det er en utfordring med online treningsspill hvor man trener sammen, og så langt har vi ikke funnet noen på markedet. En av grunnene er selvfølgelig forsinkelse i bevegelser som sendes over nettet. Hvis flere i tillegg skal kunne spille sammen på ett sted, øker man kompleksiteten. I Nintendo Wii bruker spillerne én skjerm sammen, og det vanlige er opp til fire samtidige spillere (for eksempel dobbel tennis), men det er ofte en og en som tar tur (som i bowling eller slalåm). De har ingen spill hvor man trener sammen online. De spillene som finnes for å trene sammen online, er gjerne knyttet til smarttelefoner, og er personlige. Hver person bruker sin telefon. Hvordan skal man legge til rette for at det kan være mange på ett sted og samtidig mange steder? Skal man legge til rette for å ha flere skjermer? Selv med fire avatarer som spiller samtidig i Wii kan det 13

være vanskelig å vite hvilken avatar som representerer deg selv. Og hvordan skal man få følelsen av at teamene spiller sammen? Spesielt utfordrende blir det når team-medlemmene både skal kunne møte i studio og delta hjemmefra. Man må finne gode spillhistorier som kan fenge og som kan spilles online med varierende antall deltakere i teamene og varierende antall team. Det må være morsomt for små og store team, og alle må kunne spille ut fra sine forutsetninger. Det må dessuten være morsomt å spille/trene over tid. Selv om Eva bare kan sitte mens Kari kan hoppe, skal de begge kunne få sin avatar til å gjøre de samme bevegelsene og kunne oppnå de samme poengene når de tar like hardt i. Det er også ei utfordring å sette disse inngangsparametrene uten å trette ut deltakerne. De som har prøvd Wii fit vet at man må gjennom ganske mye før man kan begynne å spille (veiing, balanse, svar på diverse spørsmål som høyde og alder, osv, og litt mas om slanking og BMI som ikke er det som interesserer vår målgruppe mest). En annen utfordring er instruktøren. Hvis man skal kunne ha med en instruktør, må alle ha mulighet til å se og høre instruktøren. Men hvis deltakerne / spillerne er representert med avatarer, hvordan kan instruktøren se hva den enkelte gjør? Skal man ha en egen instruktørmodus hvor instruktøren kan se inn i studioene og ikke spillene? Og kanskje også inn i stuene til folk? Når mange er til stede ett sted, hvordan kan de vite hvem som er hvem? Og hvordan skal de kunne gi tilbakemelding skal de kunne bryte inn i spillet? 5.2 IKT-UTFORDRINGER IKT-utfordringer knyttet til mange av spørsmålene over: hvordan teknisk løse utfordringene omkring spill hvis man samtidig skal kunne spille flere sammen i samme rom og kunne delta fra flere steder online. Hvilke plattformer kan brukes, hvilke sensorer for å registrere bevegelser, hvordan logger man inn flere brukere på en gang i samme studio? Hvordan kan man best løse utfordringene med forsinkelser? Flere av utfordringene knyttet til spill-design, vil også være IKT-utfordringer. 5.3 SAMFUNNSFAGLIGE UTFORDRINGER? De sosiale aspektene ved trening har også i vår lille undersøkelse vist seg å være viktig. De eldre ser nytten av å trene men syns ikke minst det er viktig å treffe andre eldre å ha noen å snakke med i tillegg til at de får rørt seg. Når treningen flyttes inn i studioer og nettspill kan det være en viss fare for at eldre vil føle seg fremmedgjort og oppleve treningen som mindre sosial. Dersom de kan bruke TV-skjermen hjemme til trening kan det være en viss fare for at noen blir mer isolert. Kostnader er et annet aspekt. Den kartleggingen vi har gjort tyder på at lite eller ingenting av de trimtilbud som eksisterer for eldre, foregår i kommunal regi. I flere tilfeller ser vi at kommersielle treningskjeder som Spenst og Sats er på banen. Det å delta koster dermed penger. For noen kan dette helt klart være en barriere for deltagelse. Aldring innebærer en tendens til at folk blir mindre utadvendt, mindre åpne for nye erfaringer og at behov for orden og struktur øker. Det at mye av treningstilbudet er 14

organisert gjennom frivillighet kan være en barriere for deltagelse i den forstand at informasjonen om tilbud er vanskelig tilgjengelig. Tilbud som henger på enkeltpersoner blir sårbare og at det kan skapes usikkerhet knyttet til kontinuiteten i tilbudet som gjør at enkelte vil velge og ikke delta. 5.4 HELSEMESSIGE UTFORDRINGER? En viktig oppgave for treningsinstruktører er å tilpasse nivået på treningen til den enkeltes utgangspunkt. Når instruktør og utøver befinner seg på ulike steder, kan det være vanskelig å få til en god tilpasning i praksis. Dersom øvelsene ikke blir gjort riktig, kan risikoen for skader øke. Det er viktig at sikkerhetsmessige aspekter ivaretas gjennom at man søker å finne fram til øvelser og utstyr som egner seg for bruk når man trener alene. Alternativt bør man sørger for at man aldri er alene under trening slik at man har noen å støtte seg på. Hvis man trener alene og ingen ser hvordan man gjør det, kan man kanskje gjøre øvelser feil og få feilbelastninger eller ikke oppnå den ønskede effekten. Den enkeltes helsemessige plager og bruk av medisiner kan også være en utfordring for treningsinstruktøren, og kan stille krav til en bredere helsefaglig kompetanse enn den treningsinstruktører i utgangspunktet har. 6 SKISSE HOVEDPROSJEKT Et hovedprosjekt må være flerfaglig. Det er viktig å forske på utfordringene vi har med IKT og spilldesign, og samtidig vurdere hvordan spillerne opplever bruk, om det fører til økt trening og om det i det hele tatt gir noen treningseffekt. Det vil også være en fordel å kunne si noe om samfunnsmessig nytte og muligheter for eventuelt å få til gode tjenester for vår aldrende befolkning. 6.1 INNHOLD Hovedprosjektet vil inneholde flere aktiviteter eller arbeidspakker. Den endelige utformingen vil avhenge av forskningsprogram. Både størrelse, varighet og hovedfokus vil måtte justeres avhengig av potensiell finansieringskilde. Det kan også hende at vi velger å søke flere steder med forskjellig fokus, og kanskje i flere faser. Sentrale arbeidspakker og aktiviteter kan være: 1. Utvikle en modell for hvordan man kan trene / spille sammen både i samme rom og over avstand (forskningsspørsmål fra spilldesign og IKT) a. Krav til utforming av plattform (servere, utviklingsverktøy, osv) basert på dagens treningsspill og samarbeidsverktøy (state-of-the-art) b. Krav til treningsrom og spillteknologi (sensorer, skjerm, etc) c. Vurderinger for tilstedeværelse av instruktør og hvordan dette både kan modellers inn i spillet og hvordan det kan fungere i praksis 15

2. Etablere kunnskap om hvilke typer belønninger, tilbakemeldinger og målsetninger fungerer gjennom å prøve både kommersiell programvare, demoer utviklet av oss og gjennom vanlig trening. a. For målgruppen b. For denne typen trening / treningsspill 3. Utvikle en enkel demonstrator / prototype og prøve den i faktisk bruk (forskningsspørsmål fra spilldesign og IKT) a. Demonstratoren vil være basert på helt fundamentale krav fra arbeidspakke 1 b. Demonstratoren vil prøves ut i minst tre studio samtidig, også med personer i målgruppen, og man vil samle inn erfaringsdata c. Både demonstratoren og krav vil kunne justeres basert på erfaringene d. I en senere fase vil man også kunne utvikle en demonstrator som kan virke hjemmefra og teste denne fra en vanlig TV knyttet til Internett. 4. Det bør fokuseres på samfunnsmessige og/eller helsemessige utfordringer som: a. I hvilken grad eldre føler større eller mindre grad av isolasjon gjennom deltagelse i denne typen treningstilbud b. I hvilken grad kostnader knyttet til deltagelse er en barriere c. Hvordan risiko for treningsskader kan forebygges 6.2 MULIGE FINANSIERINGSKILDER Det er flere mulige finansieringskilder for et hovedprosjekt. De fleste mulighetene gir en maksimum finansiering på mellom 40 og 75 %, og for instituttsektoren er det en stor utfordring å finne den resterende finansieringen, ettersom det også må komme fra omsøkte prosjekter. Grunnbevilgningen fra Forskningsrådet er langt fra stor nok til å finansiere en så stor del av aktivitetene. 6.2.1 EU 1 Det er flere programmer i EU som kan vurderes, enten på kort eller lang sikt. Vi har flere internasjonale kontakter både innen treningsspill og helse, så det er mulig å etablere et konsortium for et EU-prosjekt. Ettersom utlysningene varierer fra år til år, må vi nøye studere utlysningstekstene før vi eventuelt bestemmer oss for å etablere et konsortium og søke. 7. 2 og etter hvert 8. rammeprogram Det 7. rammeprogrammet går ut 2013. Her kan man både få finansiert forskning og teknologiutvikling, men man må normalt ha et partnerskap med deltakere fra minst tre land, og den europeiske dimensjonen er viktig. Det finnes program med forskjellig fokus, for eksempel både IKT 3, samfunnsfag 1 og helse 2, men prosjektene er normalt flerfaglige. 1 Praktisk guide til EU-finansiering: ftp://ftp.cordis.europa.eu/pub/fp7/docs/practical-guide-rev3_en.pdf 2 http://cordis.europa.eu/fp7/home_en.html 3 http://cordis.europa.eu/fp7/ict/ 16

Finansiering skjer fra EU og er på 75 %. Det var frist for IKT 1. april 2012. Det ser ikke ut som om noen av temaene i utlysningen passer for vårt prosjekt. CIP 3 (Competitiveness and Innovation Framework Programme) Dette programmet er ment for prosjekter med produkter som er nærmere markedet enn forskningsprosjekter. Det vil ikke være aktuelt i en første fase. AAL 4 Ambient assisted living et program rettet mot eldre, og Norut har allerede tre prosjekter her (det første avsluttes tidlig i 2012). Programmet skal godkjennes sentralt i EU men finansieres nasjonalt, i Norge av forskningsrådets IT-Funk-program. Finansieringen er på 50 %. 5. utlysning ble offentliggjort i slutten av februar 2012, og med frist i slutten av mai 2012. Denne utlysningen er retter seg mot hjelp for de eldste til å klare seg lengre hjemme med blant annet informal carers eller pleie av familie og lignende, og passer ikke til vårt prosjekt. 6.2.2 FORSKNINGSRÅDET Forskningsrådet 5 har flere program som kommer med regelmessige utlysninger på en eller flere prosjekttyper. For de programmene og prosjekttypene som er mest aktuelle for oss, er det mellom 30 og 50 % finansiering. HELSEOMSORG 6 rettet mot helsevesenet, men mange av våre eldre er pasienter som trenger rehabilitering. VERDIKT 7 Kjernekompetanse og verdiskaping i IKT. Tverrfaglig program med fokus på IKT. Går ut 2014. Verdikt har ingen utlysning nå, men prosjekter må passe inn under temaene Sosiale nettverk, Tingenes internett eller Mobilt internett. IT-FUNK 8 tilgjengelighet til alle rettet mot de med redusert funksjonshemming. En bedrift må være eier av prosjektet. IT-Funk har løpende utlysninger. FOLKEHELSE 9 - programmet skal bidra til ny kunnskap om hva som påvirker folkehelsen, om årsaker til sosiale helseforskjeller, samt virkemidler for å redusere slike forskjeller og bedre folkehelsen. Går ut i 2015. 1 http://cordis.europa.eu/fp7/ssh/home_en.html 2 http://cordis.europa.eu/fp7/health/home_en.html 3 http://ec.europa.eu/cip/ 4 http://www.aal-europe.eu/ 5 http://www.forskningsradet.no/no/forsiden/1173185591033 6 http://www.forskningsradet.no/servlet/satellite?c=page&pagename=helseomsorg%2fhovedsidemal& cid=1226994198626 7 http://www.forskningsradet.no/servlet/satellite?c=page&pagename=verdikt%2fhovedsidemal&cid= 1226993814918 8 http://www.itfunk.org/ 9 http://www.forskningsradet.no/prognett-folkehelse/forside/1222932153103 17

6.2.3 REGIONALE FORSKNINGSFOND NORD-NORGE (RFFNORD) Regionalt forskningsfond fondsregion Nord-Norge 1 skal mobilisere til økt forskning for regional innovasjon og utvikling. Som i forskningsrådet kan man søke på forskjellige typer prosjekter, og de har utlysninger med forskjellig innhold. RFFNORD finansierer dette forprosjektet. Neste frist er 18. april, og det rekker vi ikke. 6.2.4 INTERREG Det er flere program i InterReg, men det som er mest aktuelt for oss er InterReg IVA nord 2. Dette er et program for Nordkalotten, med deltakere fra Nord-Sverige, Nord- Finland og Nord-Norge. Det er tilstrekkelig at to av landene er med i et prosjekt. Svenske og finske deltakere finansieres fra EU mens norske deltakere finansieres med norske midler. Selv om næringslivspartnere ikke kan få betalt gjennom programmet, er likevel næringslivets deltakelse viktig ettersom det er et mål å øke næringsliv og sysselsetting i på Nordkalotten. Til neste runde er det stort sett bare midler igjen til næringsutvikling, og det passer ikke så godt for vårt prosjekt. Neste søknadsfrist 1. juni 2012. Bredbåndsfylket er offentlig eid, og har tidligere fått midler gjennom InterReg, så de bør kunne delta også i fremtidige prosjekter, men dette må sjekkes før vi starter på en eventuell søknad. Man må vise at man oppnår en økt verdi av å ha et prosjekt på tvers av grensene i stedet for å bare gjennomføre prosjektet i ett enkelt land. Norsk InterReg finansierer 50 % av prosjektet. Troms fylkeskommune finansierer ofte store deler av de resterende 50 % for deltakere i Troms. Også Nordland fylkeskommune stiller opp som medfinansiører. Det er vanskeligere å få midler fra Finnmark fylkeskommune. Det er også mulig å søke Nordkalottrådet om opptil 10 % av prosjektet. 7 KONKLUSJON Forprosjektet viser tydelig at det er behov for desentrale trimtilbud hvor eldre kan treffes i studio eller hjemme for å trene sammen, og enkle tester med personer i målgruppen viser at det også kan være ønskelig med denne typen tilbud. Det kan også være ønskelig å kunne delta hjemmefra enkelte ganger. Vi har imidlertid avdekket en hel rekke utfordringer knyttet til denne typen tilbud, og flerfaglige forskningsutfordringer. Både forskningsspørsmål og aktiviteter / arbeidspakker for et hovedprosjekt er definert. En gjennomgang av aktuelle program å søke på, viser at det er få utlysninger som passer akkurat nå. I en første fase tenker vi at vi enten ønsker et regionalt, nasjonalt eller nordisk prosjekt hvor vi har de samme utfordringer både når det gjelder avstander og lange mørke vintre når veiene ofte er glatte og farlige for eldre, men vi vil også holde øynene åpne for mulige EU-prosjekter. 1 http://www.regionaleforskningsfond.no/servlet/satellite?c=midlerparent&cid=1253954873919&page name=nordnorge%2fhovedsidemal 2 http://www.interregnord.com/ 18