Sluttrapport fra prosjektet Finnmark et selvmordstryggere samfunn Forord Finnmark et selvmordstryggere samfunn er et to årig forebyggendeprosjekt med utgangspunkt i selvmordsforekomsten i Finnmark fylke (2013-2015). Prosjektet er et samarbeid mellom Fylkesmannen i Finnmark, RVTS- nord og SANKS. Sammendrag av sluttrapport Bakgrunn for prosjektet/målsetting Hovedmålsetting med prosjektet var å forebygge selvmord i Finnmark fylke gjennom to delmål. Delmål 1 var å gi økt bevissthet og kunnskap om selvmordsproblematikk i den generelle befolkningen i fylket gjennom synliggjøring av selvmordsproblematikken i media, arrangering av folkemøter og ha en nettside. Målgruppen var befolkningen i Finnmark generelt. Det andre delmålet med prosjektet var å implementere kurset Førstehjelp ved selvmordsfare (VIVAT selvmordsforebygging) i utvalgte kommuner i Finnmark. Målgruppen for kurset var primært for voksne (18 år og eldre) og var et tilbud først og frem til ulike etater i kommunene som var i kraft av sitt arbeid var kontakt med andre mennesker, slik som lærere, helse og sosial, politi, lege, prest og lignende. Antall personer i målgruppen nådd av prosjektet: ca 600 Prosjektgjennomføring/Metode En viktig målsetting med prosjektet har vært å synliggjøre og sette fokus på selvmordsproblematikken i Finnmark gjennom å bruke media aktivt (17 media omtaler og 2 kronikker) og arrangere folkemøter med fokus på selvmordsproblematikk (10 stk). Det har blitt arrangert kurs i Førstehjelp ved selvmordsfare (VIVAT selvmordsforebygging) i 9 utvalgte kommuner i Finnmark (i to kommuner har det blitt arrangert flere kurs). Prosjektet hadde i utgangspunktet en målsetting om å gjennomføre 6 kurs pr år (36 kursdeltakere og 3 kursledere per kurs). Denne målsettingen viste seg raskt å være urealistisk i forhold til arbeidsmengde. Totalt har det blitt arrangert 13 kurs (to av disse ble gjennomført i 2015) med til sammen 298 deltakere i ni ulike kommuner. Siden prosjektet ved sluttdato (31.12.14) hadde utbrukte midler ble disse søkt overført til 2015 for å arrangere to kurs i Førstehjelp ved selvmordsfare samt bidra økonomisk en nettverkssamling for kriseteam i Finnmark i samarbeid med Fylkesmannen i Finnmark, RVTS-nord og SANKS (Samisk nasjonalt kompetansesenter psykisk helsevern og rus, Finnmarkssykehuset). Temaet for nettverksamlingen var oppfølging av etterlatte ved brå død. I tillegg ble resultatene fra prosjektet Finnmark et selvmordstryggere samfunn presentert. Resultater og resultatvurdering Prosjektets hovedmål var å redusere forekomsten av selvmord i Finnmark fylke. Når endepunktet er selvmord er det utfordrende å skulle evaluere prosjektets forebyggende effekt ved å vise til fremtidige selvmordsrater. Det er derfor mer hensiktsmessig å bruke andre endepunkt som resultatmål for eksempel økt kunnskap gjennom synliggjøring av tematikken i media og økt kompetanse om førstehjelp ved selvmordsfare gjennom å kurse til sammen 298 voksne i prosjektperioden. 1
Oppsummering/konklusjon/videre planer Forhåpentligvis har prosjektet stimulert både enkelt individ og ikke minst kommuner i fylket til å ta selvmordsproblematikken på alvor, og at de selv arbeider videre med forebygging lokalt. I et selvmordsforebyggende perspektiv er to år relativt kort tid, og det vil være aktuelt å videreføre samarbeidet i prosjektgruppen både i forhold til selvmordsforebygging og ikke minst innen forskning og fagutvikling. 1. Bakgrunn for prosjektet/målsetting Hvert år dør i overkant av 500 mennesker i selvmord i Norge. Det tilsvarer en nasjonal selvmordsrate på rundt 12 per 100 000. Det er variasjon i forekomsten av selvmord i landet. Finnmark fylke hadde i tidsperioden 1996-2006 en gjennomsnittsrate på 16 per 100 000, mens hele landet hadde en selvmordsrate på 12 per 100 000 i samme tidsperiode. Finnmark har dermed den høyeste raten av alle fylkene i landet for hele 11- årsperioden. Den nedgangen man har sett i Norge fra toppåret 1988 med en rate på 16 per 100 000 til en rate på rundt 12 per 100 000 de siste tiårene, har man ikke sett i Finnmark. På tross av at Finnmark fylke gjennom flere tiår har hatt den høyeste forekomsten av selvmord i landet, og at man har funnet en høyere overdødelighet i selvmord blant samiske menn i Indre- Finnmark (Silviken, Haldorsen og Kvernmo, 2006), har det vært påfallende lite fokus på dette samfunnsproblemet. Dette gjelder både på lokalt-, fylkes-, regionalt- og nasjonalt nivå. Enkelte kommuner i fylket utmerker seg med hensyn til å ta problematikken på alvor, og disse har implementert selvmordsforebyggende tiltak og/eller hatt konkrete selvmordsforebyggende planer for kommunen. I andre kommuner derimot, hvor selvmordsratene har vært høye siden midten av 1980- tallet, har det selvmordsforebyggende fokuset vært svært begrenset på tross av problematikkens omfang. På bakgrunn av den høye selvmordsforekomsten i Finnmark innledet RVTS- nord, Fylkesmannen i Finnmark og SANKS et samarbeid i forhold selvmordsforebygging i fylket høsten 2011. Det ble utarbeidet en prosjektbeskrivelse og det ble søkt ExtraStiftelsen om ekstern finansiering våren 2012. Oppstart av prosjektet var januar 2013. Prosjektet har vært et toårig prosjekt som formelt ble avsluttet 31.12.14, men som ble forlenget til 31.12.15. Hovedmålsetting med prosjektet var å forebygge selvmord i Finnmark fylke gjennom to delmål. Delmål 1 var å gi økt bevissthet og kunnskap om selvmordsproblematikk i den generelle befolkningen i fylket gjennom synligjøring av selvmordproblematikk i media, arrangering av folkemøter og ha en nettside. Målgruppen var befolkningen i Finnmark generelt. Det andre delmålet med prosjektet var å implementere kurset Førstehjelp ved selvmordsfare (VIVAT selvmordsforebygging) i utvalgte kommuner i Finnmark. Målgruppen for kurset var primært voksne (18 år og eldre). 2) Prosjektgjennomføring/Metode Prosjektet fikk lønnsmidler til en 50 % prosjektmedarbeiderstilling som hadde ansvaret for praktisk tilrettelegging av kurs og folkemøter i samarbeid med de enkelte kommunene. Denne stillingen var helt avgjørende for gjennomføringen av prosjektet. 2
Synliggjøring av selvmordstematikken gjennom et langsgående samarbeid med media og opprettelse av en nettside En viktig målsetting med prosjektet har vært å synliggjøre og sette fokus på selvmordsproblematikken i Finnmark gjennom å bruke media aktivt (se vedlegg mediaomtale). Etter inspirasjon fra utsagnet "Media save more people than doctors ønsket vi å bruke media aktivt i det selvmordsforebyggende arbeidet i fylket. I prosjektperioden har det blitt skrevet to kronikker Kan selvmord forebygges, og hvem kan bidra? og Selvmord i et folkehelseperspektiv (se vedlegg mediaomtale). Kronikkene ble publisert på verdensdagen for selvmordsforebygging 10. september i 2013 og 2014. Fokuset i kronikkene var økt bevissthet om selvmord som et samfunnsproblem i fylket, å gi klare signaler om at selvmord kan forebygges samt synliggjøre hvor man kan søke hjelp. Et viktig anliggende i denne sammenheng var å utfordre vanlige myter i forhold til selvmord. For eksempel å informere om at det ikke er farlig å snakke om selvmord, at mange selvmordsnære gir signaler og at man kan hjelpe noen som har tanker om å ta sitt eget liv. Budskapet i kronikken Kan selvmord forebygges, og hvem kan bidra? var en aktiv invitasjon til å bry seg om sine medmennesker og på denne måten ta del i selvmordsforebyggende arbeidet i fylket. Prosjektet ønsket en bevisstgjøring i forhold til at selvmord er alle innbyggerne i Finnmark sitt anliggende ( Suicide is everybodys business ). Prosjektet har vært omtalt i flere av fylkets sentrale medier både på samisk og norsk. På flere av folkemøtene har media vært tilstede noe som medførte oppslag i aviser og på nett, i etterkant av møtet. Andre ganger har det vært publisitet via media i forkant av folkemøtene. I tillegg har det blitt sendt ut invitasjoner i ulike kanaler slik som kommunens hjemmeside, offentlige oppslagstavler, FB og lokalradio. På denne måten har teamet selvmordsforebygging nådd ut til kommunens befolkning foruten de som deltok på folkemøtet. På nettsiden har informasjon om prosjektet og relevante lenker blitt lagt ut. I utgangspunktet var det planlagt at nettsiden skulle være interaktiv, noe vi måtte gå bort ifra. Dette ble for ressurskrevende med hensyn til behov for oppfølging generelt og særlig i forhold til muligheten for at suicidale personer skulle henvende seg med en forventning om at de kunne få hjelp. Arrangering av folkemøter i kommuner Fylkeslegen i Finnmark sendte høsten 2012 ut brev til alle kommuner i fylket med informasjon om prosjektet og invitasjon til deltakelse. Det var få kommuner som responderte på invitasjonen (3 stk). Disse tre kommunene innledet vi et samarbeid med og i tillegg kontaktet vi 5 andre kommuner som sa seg villig til å delta. To kommuner som i utgangspunktet samarbeider tett, valgte å avholde folkemøtet sammen. Ett folkemøte måtte dessverre avlyses på grunn av polart lavtrykk på Nordkyn som medførte stengte fjelloverganger. Folkemøtene har vært et samarbeid med kommunene hvor man har ønsket at kommunen selv skulle velge team for arrangementet. Flere kommuner har valgt det samme teamet for eksempel ungdom, psykisk helse og selvmordsproblematikk, andre har hatt fokus på selvskading og selvmordproblematikk, ungdom, rus og selvmordsproblematikk. I Karasjok kommune ble det avholdt paneldebatt hvor temaet var Trenger Karasjok kommune en selvmordsforebyggende plan?. Bakgrunn for valg av tema var at 3
kommunen på tross av relativt høye selvmordtall ikke har en selvmordsforebyggende plan. Gjennomføre kurset Førstehjelp ved selvmordsfare (VIVAT selvmordsforebygging) i utvalgte kommuner i Finnmark Prosjektet hadde i utgangspunktet en målsetting om å gjennomføre 6 kurs pr år (36 kursdeltakere og 3 kursledere per kurs). Denne målsettingen viste seg raskt å være urealistisk i forhold til arbeidsmengde. Totalt har det blitt arrangert 13 kurs med til sammen 298 deltakere i ni ulike kommuner. Det arrangert flere kurs i Alta fordi dette er den største kommunen i Finnmark med ca 17 000 innbyggere samt to kurs i Lakselv. Det har blitt gjennomført pre- og postundersøkelse av deltakere på kurset Førstehjelp ved selvmordsfare ved bruk av et spørreskjema (questback pr mail) om holdninger til selvmord og selvmordsforebygging. Det ble benyttet noen spørsmål fra spørreskjemaet Attitudes Towards Suicide (ATTS; Salander, Renberg og Jacobsson, 2003). I tillegg var det inkludert spørsmål relatert til hvorvidt personen opplevde seg kompetent til å møte en person i selvmordsfare. http://vivatselvmordsforebygging.net 3) Resultater og resultatvurdering Prosjektets hovedmål var å redusere forekomsten av selvmord i Finnmark fylke. Når endepunktet er selvmord er det utfordrende å skulle evaluere prosjektets forebyggende effekt ved å vise til fremtidige selvmordsrater. Det er derfor mer hensiktsmessig å bruke andre endepunkt som resultatmål for eksempel økt kunnskap gjennom synliggjøring av tematikken i media og økt kompetanse om førstehjelp ved selvmordsfare gjennom kurs. I løpet av prosjektperioden har prosjektet og dermed selvmordsproblematikken vært omtalt i media (aviser, internett, radio) 17 ganger samt at det ha vært skrevet to kronikker. Etter kurset Førstehjelp ved selvmordsfare vil kursdeltakerne kunne fungere som ressurspersoner i sine kommuner, og vil gjennom deres økte kompetanse kunne være i posisjon til å hjelpe personer i selvmordsfare, og på denne måten være med på å forebygge selvmord. Spørreskjemaet/questbacken har fra høsten 2013 blitt distribuert til alle kursdeltakere i forkant og etterkant av gjennomføring av kurset. Målet var at resultatene skulle gi oss grunnlag for å sammenligne gjennomsnittsskårene til kursdeltakerne (pre- og posttest) for å undersøke om kurset har noen innvirkning på holdninger til selvmord og selvmordsforebygging samt hvorvidt kurset økte opplevelsen av trygget og kompetanse til å møte en selvmordsnær person. Vi ønsket å publisere en artikkel på grunnlag av disse data, men datagrunnlaget er sannsynligvis ikke tilstrekkelig stort til å gi pålitelige resultater (lav svarprosent). Istedenfor vil erfaringene fra prosjektet og tilbakemeldinger fra samarbeidskommuner, kursdeltakere og deltakere på folkemøtet, vil bli redegjort i en artikkel som planlegges publisert i tidsskriftet Suicidologi. Artikkelen vil være et samarbeidsprosjekt mellom de involverte institusjonene. Erfaringene fra folkemøtene har gjennomgående vært positive. Oppslutningen på folkemøtene har vært variabel med hensyn til antall deltakere (20-70 stk). Dette henger både sammen med befolkningsgrunnlaget i kommunen, i hvilken grad selvmord er et tabubelagt tema og at folkemøtet i 4
noen kommuner falt sammen med andre arrangementer. Folkemøtene har nådd ut til mange ulike målgrupper, ungdom, foreldre, etterlatte ved selvmord og ulike faggrupper. Under møtene har det gjennomgående vært en god dialog hvor temaer relatert til utfordringer i de ulike kommunene har blitt diskutert. Tilbakemeldingene i etterkant av folkemøtene har vært positive og flere deltakere har lagt vekt på at det har vært viktig å belyse temaet. Prosjektet har blitt presentert på konferansen Når krisen rammer for deltakere i psykososiale kriseteam i Finnmark, i Alta 24.- 25. oktober 2013. Konferansen var et samarbeid mellom Fylkesmann i Finnmark, RVTS Nord og Helsedirektoratet med fokus på psykososial beredskap og oppfølging etter kriser og katastrofer i kommunene. En representant fra prosjektet deltok på Verdensdagen for selvmordsforebygging i Tana/Nesseby i 2013, hvor fokus blant annet var folkehelse. Prosjekt var også med å planlegge og arrangere en nettverkssamling for kriseteam i Finnmark (9.- 10. desember 2015) i samarbeid med Fylkesmannen i Finnmark, RVTS- nord og SANKS (Samisk nasjonalt kompetansesenter psykisk helsevern og rus, Finnmarkssykehuset). Temaet for nettverksamlingen var oppfølging av etterlatte ved brå død. I tillegg ble resultatene fra prosjektet Finnmark et selvmordstryggere samfunn presentert. 4) Oppsummering/Konklusjon/Videre planer Prosjektet Finnmark et selvmordstryggere samfunn ble avsluttet ved utgangen av 2015. Forhåpentligvis har prosjektet stimulert både enkelt individ og ikke minst kommuner i fylket til å ta selvmordsproblematikken på alvor, og at de selv arbeider videre med forebygging lokalt. I et selvmordsforebyggende perspektiv er to- tre år relativt kort tid, og vi vil samarbeide videre i et nytt prosjekt initiert av SANKS Selvmordsforebygging i Sápmi hvor RVTS- nord er en samarbeidspart. Prosjektet vil være grenseoverskridende og har som mål å stimulere til økt fokus på selvmord blant samer på norsk, svensk og finsk side av Sápmi. Referanser/Litteratur Silviken, A., Haldorsen, T. & Kvernmo, S. (2006). Suicide among Indigneous Sami in Arctic Norway, 1970-1998. European Journal of Epidemiology, 21:707-713 Vedlegg 1. Liste over prosjektomtale i media og kronikker + eksempler 2. Kronikk i Finnmark Dagblad 10.09.2013 2. Eksempel på invitasjon til folkemøte Kreditering Prosjektet har hatt støtte fra ExtraStiftelsen gjennom Rådet for psykiskhelse og uten denne støtten ville ikke prosjektet latt seg gjennomføre. 5
Vedlegg 1. Prosjektomtale i media og kronikker Vi har laget en liste over omtaler i media. Det har ikke latt seg gjøre å ha linker til de akutelle omtalene, fordi man enten må ha abonnement til nettversjonen og/eller at linkene ligger i en begrenset tidsperiode. Legger ved kopi av de to kronikkene og et eksempel på en avisomtale. Beklageligvis er oppløsningen ikke optimal. 1. Flere selvmord blant menn. Antallet menn som tar sitt eget liv i Finnmark er langt over landsgjennomsnittet. Publisert i forkant av oppstart av prosjektet 17.10.12. 2. Hvordan forteller jeg barna at pappaen deres ikke ville leve lenger. Publisert fra Folkemøtet i Tana 18.06.13 på nettavis og radiointervju med etterlatte og prosjektmedarbeider Gro Berntsen, NRK Sápmi. 3. Kan selvmordforebygges Kronikk, Finnmarken, 10.09.13. Skrevet av prosjektgruppen og publisert på Verdensdagen for selvmordsforebygging. 4. Kjemper mot selvmord omtale av prosjektet i avisen SAGAT (samisk avis på norsk).publisert 11.12.13. 5. Dehalas duostat hallat iessorben birra (Det er viktig å snakke om selvmord). Publisert i ÀVVIR (samisk språkligavis) i forbindelse med folkemøtet I Karasjok 11.03.14. 6. Selvmord i et folkehelseperspektiv. Kronikk, Finnmark Dagblad, 10.09.14. Skrevet av prosjektgruppen og publisert på Verdensdagen for selvmordsforebygging. 7. Vi må tørre å snakke om selvmord. Kronikk i Altaposten og Sør Varanger Avis (14.10.14) av prosjektleder Anne Silviken og kommunikasjonssjef i Finnmarkssykehuset Ivar Greiner. 8. Trenger mer åpenhet om selvmord avisomtale av prosjektet i forkant av arrangementene (folkemøte og Vivatkurs) i Sør?Varanger. Sør?Varanger Avis 25.10.14. 9. Mange selvmord kunne vært unngått. Reportasje fra og intervju med prosjektmedarbeider e under folkemøtet i Sør- Varanger. Sør- Varanger Avis 30.10.14. 10. Urfolk tar oftere selvmord. Intervju med prosjektleder på nettavisen til NRK Sàpmi 25.11.14 (http://nrk.no/kanal/nrksapmi/1.12024237). 11. Høye selvmordstall i Finnmark. Omtale på nettavisen til NRK Sàpmi 25.11.14. 12. Reduksjon i reintallet kan gi belastninger (norsk oversettelse). Reportasje i Àvvir samisksprålig avis fra folkemøtet i Kautokeino 10.11.14. 6
7
8
9
Vedlegg 2: Kronikk i Finnmark Dagblad 10.09.2013 Kan selvmord forebygges? Finnmark er et allsidig og spennende fylke på mange måter. Det er i areal det største fylket i landet, samtidig som det har det laveste befolkningstallet. Fylket har storslagen og vakker natur, og betydelige ressurser både for friluftsinteresserte og i næringsøyemed. For de aller fleste er Finnmark et godt sted å bo. Likevel er selvmord en betydelig dødsårsak i fylket. Hva vet vi om forekomst av selvmord i Finnmark? Statistikk viser at Finnmark fylke de siste 15 år har hatt landets høyeste forekomst av selvmord i forhold til folketallet. Sammenlignet med den nasjonale raten, som er 12 selvmord per 100 000 innbyggere, har Finnmark en rate på omtrent 16 per 100 000. Når man studerer tallene mer inngående ser man at det er menn i Finnmark som bidrar til de høye tallene. Blant kvinnene i fylket er forekomsten av selvmord som i landet for øvrig. Selvmordsproblematikken i Nord- Norge har flere likhetstrekk med andre arktiske områder som Grønland, Canada og Alaska. Tallene for Nordland, Troms og Finnmark viser at forekomsten er høyest hos de under 25 år, for deretter gradvis å synke etter hvert som man blir eldre. I mange vestlige land er forekomsten av selvmord mer stabil gjennom hele livet, og synker ikke med økende alder. I tillegg har mange bygder i arktiske strøk opplevd flere selvmord innenfor et kort tidsrom, også kalt selvmordscluster. Perspektiver på selvmordsforebygging Årsakene til selvmord har i den vestlige verden først og fremst blitt forklart med psykiske lidelser. Selvmordsforebyggende strategier har blant annet hatt fokus på tidlig oppdagelse og behandling av depresjon. På tross av langvarig innsats rettet mot psykiske lidelser og psykisk helsevern, har antall selvmord likevel ikke blitt redusert slik man kunne håpe. Internasjonalt skjer det en endring av fokus på selvmordsforebygging i mange fagmiljøer. Flere tar til orde for et bredere perspektiv som ser selvmord i et folkehelseperspektiv. På engelsk har man slagordet: Make suicide prevention everybody s business. Fritt oversatt betyr dette at alle i samfunnet bør bry seg om selvmordsforebygging. Finnmark - et selvmordstryggere samfunn Finnmark - et selvmordstryggere samfunn, er et toårig samarbeidsprosjekt mellom Samisk nasjonalt kompetansesenter psykisk helsevern (SANKS, Helse- Finnmark), Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS Nord, UNN) og Fylkesmannen i Finnmark. Extra Stiftelsen Helse - og rehabilitering har gitt økonomisk støtte til prosjektet. Formålet med prosjektet er å sette fokus på selvmordsforekomsten i fylket og gjennom ulike tiltak forsøke å øke bevissthet og kompetanse knyttet til selvmordsforebygging. Blant annet vil kurset Førstehjelp ved selvmordsfare (www.vivatselvmordsforebygging.net) bli gjennomført i ulike kommuner i Finnmark. Livreddende førstehjelp knyttet til hjerte - lungeredning, bygger på kunnskap om at alle kan redde liv i en akutt situasjon med hjertestans. Deretter 10
må andre nødvendige tiltak settes inn, som for eksempel hjertekirurgi om det viser seg nødvendig. Den samme parallellen kan brukes om selvmordsfare. Kurset Førstehjelp ved selvmordsfare gir nyttig kunnskap og muligheter for å trene på ferdigheter for å avdekke selvmordsrisiko, og iverksette tiltak. Prosjektet ønsker i tillegg å synliggjøre temaet gjennom oppslag i media, som denne kronikken, samt å invitere til folkemøter i samarbeid med kommunene. Hvorfor høye selvmordstall i Finnmark? Mange vil mene at det er viktig å finne årsakene til hvorfor Finnmark fylke har den høyeste selvmordsraten i Norge. Det ligger i sakens natur at det kan være vanskelig å finne enkle svar. Årsakene til selvmord er sammensatte og komplekse. Fokus på årsakssammenheng kan fort bli både spekulativt og unyansert, og det kan oppleves sårende for de som er berørt. Det er likevel viktig å sette søkelys på selvmordsproblematikk som et samfunnsproblem, for å få fram ulike synspunkter og diskusjon. Er det spesielle utfordringer som bør settes på dagsorden i Finnmark? Vi ønsker å signalisere at økt bevissthet, kunnskap og engasjement er viktige elementer i selvmordsforebygging. Forskning viser at forebygging kan ha effekt, og vi mener det er viktig med lokalt engasjement. Helsevesenet har et spesielt ansvar, men alle kan bidra til at Finnmark blir et selvmordstryggere samfunn. 11
Vedlegg 3: Eksempel på invitasjon til folkemøte 12