Skriv klart og forståelig! Altfor mye språktåke i akademisk skriving og annen fagskriving! «Hva står det egentlig her? Hva er det hun mener?»
Akademisk pyntesyke En misforståelse at en tekst blir mer akademisk når den er komplisert og full av fagtermer! Nye begreper skal bare innføres når det er bruk for dem, og de skal alltid forklares! Eksempel: Domestisering. En tilnærming som starter på grasrota. Det er en form for nedenfra og opp-initiering av nye tiltak, f.eks. e-læring.
En vaklende språkkultur Språklig uklarhet og omtrentlighet er et gjennomgående problem også på andre områder: I byråkratiet og forvaltningen I helse- og sosialvesenet (Nav) I skole- og universitetsadministrasjonen
Redsel for tydelighet Mange studenter, men også forskere, skriver uklart med hensikt: De er redde for å være klare og tydelige! Men: Ved å pakke inn budskapet i forbehold og tvetydigheter forsvinner meningen! Det er ikke nødvendig med forbehold når noe er rimelig klart! Forbehold skal forbeholdes de tilfellene der man ikke vet sikkert, og der det ville være uakademisk å uttrykke seg entydig og absolutt!
Ta ansvar for din egen tekst! Du er ikke bare student, men også skribent! Som skribent skal du utvikle et personlig forhold til din egen skriving! Du trenger å tenke igjennom dine sterke og svake sider! Husk at å skrive er å tenke! Du klargjør dine tanker når du skriver!
Ta i bruk dine erfaringer Objektive tekster eksisterer ikke! Du vil alltid være med i din egen skriving på en eller annen måte! Slik har tekstene alltid et element av subjektivitet eller noe personlig! Det gjelder å være seg bevisst hvordan dette slår ut i teksten, slik at du ikke blir privat og synsete; dét tåler ikke en akademisk tekst! Egne erfaringer kan brukes når de er relevante og allment interessante!
Pasienten var «gråtlabil» «Nylig leste jeg journalen til en pasient som var innlagt på et av våre tradisjonsrike psykiatriske sykehus. ( ) Et uttrykk som gikk igjen, var at pasienten var «gråtlabil». Jeg tenkte: Hvorfor kan de ikke skrive hva det er som gjør at hun er lei seg og lett tar til tårene»? Siri Erika Gullestad, professor i psykologi i kronikk i Morgenbladet nr. 32 2014. Distansering eller nærhet til erfaringen?
Angst for følelser? «Hvorfor benytter vi fagfolk substantiver og kategoriserende vendinger? Er vi også redd for følelser?» Siri Erika Gullestad, professor i psykologi. Følelser har en plass, når de er relevante! Ikke dine følelser, men respondenters følelser, når det sier noe om noe viktig de forteller om. «Den dagen gikk jeg hjem og gråt». Tillitsvalgt i intervju etter at 25 av hennes kolleger er sagt opp.
«Løpende oversiktsarbeid» som løper løpsk! Rapport fra en fylkesmann: «Tilsynet har undersøkt om X kommune følger kravene i lovverket på følgende områder: At kommunen sikrer at arbeidet med det løpende oversiktsarbeidet inngår i arbeidet med utarbeidelse av det samlede oversiktsdokumentet som skal foreligge hvert fjerde år og være klart ved oppstart av kommunens planstrategi etter plan- og bygningsloven 10-1».?????? Hva betyr dette?
Aftenpostens omskriving i kortversjon «Kommunen skal sørge for at informasjon fra arbeidet med å kartlegge befolkningens helsetilstand blir tatt inn i et samlet oversiktsdokument som skal foreligge hvert fjerde år». Ordet arbeid er redusert fra fire til ett! Forståelig? Ja!
Overordnet fokus i profesjonsdiskursen Fra målene i en fagplan: «Overordnet fokus på refleksjon over yrkesutøvernes rolle i en flerkulturell helseinstitusjon med særlig fokus på velferdsstaten som kontekst for samhandling mellom yrkesutøverne i møte med pasienter og kolleger. ( ) Profesjonsdiskurser drøftet opp mot et flerkulturelt brukerperspektiv.» Om vi språkvasker dette, hva får vi da? Lar denne teksten seg tyde eller avkode? Eller: Keiserens nye klær? Det uklart formulerte er uklart tenkt!
Det store spranget Stort sprang fra videregående til høyere utdanning! Mange studenter strever med kravene til fagskriving! Lite øving i å skrive saktekster i videregående? Ny uttrykksmåte. Nye sjangerkrav.
Tre tiltak for bedre skriving 1. Respons, veiledning og tydelige kriterier 2. Skriving i alle fag! 3. Tenkeskriving som grunnlag for presentasjonsskriving! Her må dere være aktive og stille krav til lærerne: Vi vil skrive! Vi vil ha skriveveiledning! Vi vil vite hva dere forventer! Korte og lengre skriveøvelser gjennom semesteret gir læring både i faget og fagskriving!
Hva kjennetegner gode akademiske skrivere? «De er interessert i det de skriver om, de utviser utholdenhet, søker utfordringer og samarbeid, ønsker respons, forstår kompliserte kontekster, er selvreflekterende og innstilte på læring. De har i hovedsak lært gjennom å prøve og feile, ved å ha mentorer, og ikke gjennom sin formelle utdanning». (Lotte Reinecker i Skrive for nåtid og framtid, 2007)
Retoriske spørsmål til meg selv som skriver Hvem er jeg som skriver? (etos, logos, stemme) Hva er det jeg skal skrive om? (hva handler det EGENTLIG om?) Hva står på spill? (konflikt, interesser, motsetninger) Hva er mine erfaringer og forutsetninger? (hva vet jeg om det jeg skriver om?) Hva slags stil skal jeg velge? (lavstil, mellomstil, høystil Elocutio) Er stoffet ordnet og organisert på en god måte (dispositio)
Gangbare ord i en fagoppgave Analysere Argumentere Begrunne Definere Drøfte Nyansere Reflektere Problematisere Undersøke (Reinecker og Jørgensen 2006) (akademisk skriving)
Eks: Oppgaven i kurset Bedriften Oppgave 1(om overgangen mellom den 2. og 3. industrielle revolusjon): Gjør rede for Diskuter Oppgave 2 (om innføringen av aksjeselskapet i England i 1862) Gjør rede for Diskuter argumenter for og mot
Ikke gangbare ord Bekjenne Belære Føle Mene Synes Tro Fortelle (?) «Jeg skal nå fortelle en sann historie som illustrerer dette dilemmaet». (Rienecker og Jørgensen 2006)
Avgrens! Hold deg til temaet! Du skal ikke ut på bærtur! Du skal ikke kjøre sikksakk og legge ut på sidespor! Hold fast i problemstillingen! Den ber deg undersøke (drøfte, analysere, begrunne) noe. Det er det du skal!