Finansrapport 2012
Trondheim kommune, april 2013. Design: JJ Design AS. Forsidefoto: Carl-Erik Eriksson
Finanspport 2012 1 Innhold Forord 3 Likviditet 5 Trondheim kommunes kraftfond (TKK) 9 Gjeld 21 Vedlegg 31
2 Finanspport 2012
Finanspport 2012 3 Forord Hovedtrekk Kommunens likviditet til dekning av løpende betalingsforpliktelser er tilfredsstillende Avkastning i Trondheim kommunes kraftfond (TKK) ble 368,9 millioner kroner i 2012, tilsvarende 6,1 prosent Ved utgangen av 2012 var gjeld til investeringsformål 11 072,3 millioner kroner, med en gjennomsnittlig rente på 3,82 prosent Innledning Finansrapporten er en samlet rapport over Trondheim kommunes likviditet, langsiktige finansielle aktiva og gjeld. Finansrapporten kommer i tillegg til kommunens årsrapport for drift og investering. Rapporteringen er i henhold til kommunens finansreglement vedtatt av bystyret 26. januar 2012. Det vedtatte finansreglementet og forskrift for kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning 1 legger rammen for rapporten. Rådmannen har per 19. mai 2011, i tråd med forskrift om kommuner og fylkeskommuners finansforvaltning, implementert dokumenterte og oppdaterte finansielle rutiner for hele finansforvaltningen. Disse rutinene har i løpet av 2012 blitt revidert og er formelt vedtatt 18. januar 2013. De finansielle rutinene beskriver hvordan aktiviteter, kontroll og dokumentasjon skal gjennomføres for å sikre en forsvarlig, effektiv og sporbar forvaltning. Det er lagt stor vekt på å dokumentere alle vedtak i forvaltningen. Etterkontroll av alle inngåtte finansielle avtaler gjøres av rådmannen. Det er dermed sikret at rådmannen fatter vedtaket og kontrollerer at det gjennomføres som forutsatt. Videre har rådmannen sørget for at finansreglementets bestemmelser etterleves ved jevnlige statusmøter i administrasjonen. For TKK gjennomføres i tillegg kvartalsvise møter med ekspertpanelet. I løpet av 2012 har Trondheim kommunerevisjon, som del to av forvaltningsrevisjon av finansforvaltningen, gjennomført forvaltningsrevisjon av gjeldsforvaltningen i Trondheim kommune. Forvaltningsrevisjonen har vært et positivt bidrag til å kvalitetssikre gjeldsforvaltningen, og rådmannen mener rapporten gir et godt og dekkende bilde av den faktiske situasjonen. Rådmannen er tilfreds med at Trondheim kommunerevisjon i sin konklusjon bekrefter at gjeldsforvaltningen er utført i samsvar med forskrift for kommuners finansforvaltning og med kommunens finansreglement. Internkontroll av forvaltningen av TKK er gjennomført for 2012. Det er ikke avdekket vesentlige avvik fra de kriteriene som er fastsatt for gjennomgangen Rådmannens samlede vurdering er at forvaltningen av finansielle aktiva og passiva gjennomføres på en hensiktsmessig måte, hvor risiko og kontroll vektlegges. Carl-Jakob Midttun Kommunaldirektør for finans 1 Fastsatt av Kommunal og regionaldepartementet 9. juni 2009 med hjemmel i lov av 25. september 1992 nr 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) 52 nr. 2.
4 Finanspport 2012
Finanspport 2012 Likviditet 5
6 Finanspport 2012 Innledning Det er et overordnet mål at forvaltningen av bykassens likvider skal sikre at kommunen har tilstrekkelig god likviditet til å kunne dekke løpende betalingsforpliktelser. Trondheim kommune skal til enhver tid forvalte sine midler slik at det oppnås tilfredsstillende avkastning, uten at det innebærer vesentlig finansiell risiko. Trondheim kommune har alle sine likvide midler plassert i bankinnskudd ved utgangen av 2012. Trondheim kommune har i tråd med finansreglementets bestemmelser inngått rammeavtale for å ivareta løpende banktjenester. Bankinnskudd I 2012 var det gjennomsnittlige nivået på likviditeten 697 millioner kroner målt ved daglige beholdninger. Dette er 151 millioner kroner lavere enn i 2011. Figur 2.1 gir en oversikt over daglig likviditetsnivå og gjennomsnittlig beholdning i 2012 sammenlignet med det likviditetsmessige måltallet på 600 millioner kroner. Likviditetsnivået var tilstrekkelig til å finansiere drifts- og investeringsaktiviteter gjennom 2012. I 2012 var den laveste daglige beholdningen av bankinnskudd på minus 210 millioner kroner. I de perioder hvor likviditeten var negativ trekker bykassen på Trondheim kommunes kraftfonds (TKKs) bankinnskudd i Danske bank. Dersom summen av bykassens og TKKs bankinnskudd skulle være negativ benytter kommunen seg av en trekkrettighet på 400 millioner kroner i Danske Bank. 1 700 1 500 1 300 1 100 Millioner kroner 900 700 500 300 100-100 -300 Likviditet Gjennomsnitt Måltall Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Figur 2.1 Likviditetsporteføljen daglig registrering 2012. Millioner kroner. Rentebærende verdipapirer I henhold til bestemmelsene i finansreglementet (punkt 3.1) kan likvider beregnet til driftsformål plasseres i bankinnskudd, rentebærende verdipapirer og pengemarkedsfond med en løpetid inntil
12 måneder. Verdipapiret Bergenshalvøens kommunale kraftselskap forfalt i oktober. Per 31. desember 2012 har derfor bykassen ingen beholdning av rentepapirer, se Tabell 2.1. Finanspport 2012 7 Tabell 2.1 Obligasjoner. Bokført verdi i millioner kroner. Ligningskurs Bokført verdi Rentebærende verdipapir Kjøpskurs 31.12.2012 31.12.2012 31.12.2011 BERGENSHALVØENS KOMM 05/12 100,0 0,0 0,0 11,0 Avkastning og verdiøkning Regnskapsførte renteinntekter var 28,4 millioner kroner i 2012 mot et budsjett på 23 millioner kroner. Resultatet inkluderer renteinntekter fra skattetrekksmidlene. Avviket mellom faktiske og budsjetterte renteinntekter skyldes i hovedsak at nivået på likviditeten var noe høyere enn det budsjetterte måltallet. Det er også slik at nivået på skattetrekksmidlene ikke inngår i den rapporterte størrelsen på likviditeten. Til sammenlikning var renteinntektene i bykassen på 30,3 millioner kroner i 2011. Gjennomsnittlig rentenivå på bankinnskudd var 3,33 prosent mot et gjennomsnitt på 3,57 prosent i 2011. Trondheim kommune har i løpet av 2012 inngått ny hovedbankavtale med Danske Bank. Likviditetsprognose Rådmannens vurdering er at 600 millioner kroner er et fornuftig måltall for gjennomsnittlig likviditet i et 12-måneders perspektiv. Rådmannen har også etablert en rutine for ukentlig oppfølging, kontroll og rapportering av den løpende likviditeten og spesifikasjon av likviditetsprognose med tre måneders horisont.
8 Finanspport 2012
Finanspport 2012 Trondheim kommunes kraftfond (TKK) 9
10 Finanspport 2012 Trondheim kommunes kraftfond (TKK) Hovedtrekk TKK for året 2012 368,9 millioner kroner i avkastning på samlet kapital (6,1 prosent) 352,1 millioner kroner i avkastning på forvaltningskapitalen 1 (6,9 prosent) 6 256,4 millioner kroner i verdi på samlet kapital ved årets slutt Avkastning og resultat Avkastning Avkastningen på TKKs samlede kapital ble 368,9 millioner kroner for 2012, noe som tilsvarer 6,1 prosent. Dette er 98,9 millioner kroner mer enn den budsjetterte avkastningen på 270,0 millioner kroner. Avkastningen på TKKs forvaltningskapital er 352,1 millioner kroner, 6,9 prosent. TKKs forvaltningskapital har betydelige merverdier som ikke fremkommer av regnskapet. Ved utgangen av 2012 var markedsverdien 2 på TKKs forvaltningskapital 152 millioner kroner høyere enn den regnskapsførte verdien. Tilsvarende ved utgangen av 2011 var 41 millioner kroner. Det innebærer at de ikke regnskapsførte merverdiene har økt med 111 millioner kroner i løpet av 2012. Inklusiv denne økningen i merverdi, er avkastningen på TKKs forvaltningskapital i 2012 på 463 millioner kroner (9,0 prosent). Avkastning fordelt på de ulike investeringsområdene fremgår av Tabell 3.1. Tabell 3.1 Avkastning TKK fordelt på aktivklasser. Beløp i millioner kroner. Avkastning per aktivaklasse Beløp Prosent Likviditet (bankinnskudd) 32,7 3,4 Aksjer 79,0 15,0 Alternative investeringer (hedgefond og private equity) -3,0-11,4 Eiendom 5,6 5,6 Renter, hybrid 81,9 11,6 Renter, senior og OMF 31,5 5,3 Avkastning omløpsportefølje 227,8 7,8 Renter, hybrid 15,9 6,7 Renter, senior 108,4 5,8 Renter, obligasjonsforetakene 0,0 0,0 Avkastning anleggsportefølje 124,3 5,7 Sum avkastning forvaltningskapital 352,1 6,9 TrønderEnergi AS 16,8 3,2 Trondheim kommunale pensjonskasse 0,0 0,0 Sum avkastning samlet portefølje 368,9 6,1 TKKs aksjebeholdning har i løpet av året generert en avkastning på 79,0 millioner kroner (15,0 prosent), hvorav 6,2 millioner kroner er realiserte gevinster og 72,8 millioner kroner er urealiserte gevinster. Avkastningen fordeler seg med 45,3 millioner kroner i norske aksjer og 33,7 millioner kroner i globale aksjer. I 2011 ble TKKs avkastning belastet med 55 millioner kroner i urealiserte aksjekurstap. 1 Forvaltningskapitalen er i finansreglementets punkt 3.2.2 definert som TKKs samlede kapital fratrukket aksjene i TrønderEnergi AS og kapitalinnskuddet i Trondheim kommunale pensjonskasse (TKP). Forvaltningskapitalen er dermed den delen av TKKs portefølje som er aktivt forvaltet. 2 TKKs forvaltningskapital vurdert til markedsverdi (inkluderer urealiserte gevinster i den delen av TKKs portefølje som i henhold til kommunale regnskapsregler rapporteres til pålydende verdi eller etter laveste verdis prinsipp)
Alternative investeringer har en negativ avkastning på 3,0 millioner kroner (-11,4 prosent). Dette skyldes først og fremst et urealisert kurstap på 2,9 millioner kroner i Viking Venture II. Hedgefondet Sector Spesit har også bidratt i negativ retning med et verdifall på 0,4 millioner kroner. Viking Venture III trekker i positiv retning med en urealisert gevinst 0,3 millioner kroner. Hybride rentebærende obligasjoner i TKKs omløpsportefølje har en avkastning på 81,9 millioner kroner (11,6 prosent). Dette inkluderer 54,7 millioner kroner i løpende rentekuponger, 25,5 millioner kroner i urealiserte kursgevinster og 1,7 millioner kroner realiserte kursgevinster. I 2011 ble denne porteføljen belastet med 30 millioner kroner i urealiserte kurstap. Finanspport 2012 11 Bankinnskudd og seniorobligasjoner i TKKs omløpsportefølje har til sammen en avkastning på 64,2 millioner kroner. Dette er investeringer med flytende rente. Referanserenten i dette markedet 3 falt fra 2,86 til 1,83 prosent i løpet av året, en utvikling som naturlig nok har redusert den løpende renteinntekten på TKKs investeringer av denne typen. Markedets risikopremie for seniorobligasjoner har imidlertid falt noe i løpet av året 4, og TKK kan derfor rapportere nærmere 7,9 millioner kroner i urealiserte kursgevinster i denne porteføljen. TKKs obligasjoner med fast rente har til sammen gitt en avkastning på 124,3 millioner kroner, i form av løpende renteinntekter. Dette er obligasjoner klassifisert som et finansielt anleggsmiddel, og som verdsettes til pålydende verdi 5. Ved utgangen av året var markedsverdien av denne porteføljen 105 millioner kroner høyere enn den regnskapsførte verdien. TrønderEnergi AS har utbetalt et utbytte for regnskapsåret 2011 på 16,8 millioner kroner, som tilsvarer en nominell avkastning på 3,2 prosent. Selskapet har varslet et betydelig lavere utbytte i årene fremover. Relativ avkastning Måles avkastningen i den delen av TKKs portefølje som vurderes til markedsverdi mot referanseindeksene 6, er resultatet som det fremgår i Tabell 3.2. Tabell 3.2 Relativ avkastning 2012. Avkastning på aktivaklasse Referanseindeks Aktivaklasse Investering Avkastning Referanseindeks Avkastning Norske aksjer Globale aksjer Korte renter KLP Aksje Norge Indeks 15,7 OSEBX 15,4 0,3 Northern Logistic Property 26,9 OSEBX 15,4 11,6 KLP Aksje Global Indeks 13,2 MSCI World (NOK) 5,1 8,1 Carnegie WorldWide III 7,1 MSCI World (NOK) 5,1 2,0 Skagen Global II 10,8 MSCI World (NOK) 5,1 5,7 Nordea Stabile Aksjer Glob. 7,2 MSCI World (NOK) 5,1 2,1 FRN, markedsbasert 5,2 ST1X 1,5 3,7 Bankinnskudd 3,4 ST1X 1,5 1,9 Lange renter Ingen beholdning NA ST4X 2,2 NA TKKs beholdning av norske aksjer har gitt en samlet avkastning for året på 16,6 prosent hvilket er 1,2 prosentpoeng bedre enn referanseindeksen OSEBX. Som det fremgår av Tabell 3.2 har også TKKs globale aksjer gått bedre enn referanseindeksen MSCI World (omregnet i NOK). Den relativt lave avkastningen i referanseindeksen MSCI World, skyldes omregningen til norske kroner (NOK). Indeksen som benyttes er i utgangspunktet USD-basert. Gjennom året har USD depresiert mot NOK, og følgelig gir en måling i NOK lavere avkastning enn en måling i USD. Avvik 3 NIBOR 3 mnd. 4 En såkalt spreadinngang. 5 Pålydende verdi = pari kurs = 100,00. 6 Referanseindekser er angitt i finansreglementets pkt. 3.2.11.
12 Finanspport 2012 I midten av april 2012 solgte TKK aksjefondet Carnegie WorldWide og kjøpte Nordea Stabile Aksjer Global. Dette betyr at målingen skjer over ulike perioder. Det gjør at avkastningen på disse to fondene og referanseindeksen ikke er direkte sammenlignbare. TKKs portefølje av rentebærende verdipapirer som vurderes til markedsverdi (omløpsmidler), består utelukkende av rentebærende verdipapirer med flytende rente (FRN). Sammenlignet med referanseindeksen ST1X (kort statsrente), har TKKs beholdning av disse rentebærende verdipapirene gitt en høyere avkastning. Det samme gjelder for TKKs bankinnskudd. TKK har ingen beholdning av fastrentepapirer som blir vurdert til markedsverdi, og dermed heller ingen beholdning det er relevant å sammenligne med referanseindeksen ST4X (fast statsrente). Generelt er det slik at referanseindekser verdifastsettes til markedskurser. I TKK er store deler av porteføljen verdsatt etter laveste verdis prinsipp eller pålydende. Skal avkastningen på hele TKKs forvaltningskapital måles mot en referanseindeks, må derfor også TKKs forvaltningskapital i sin helhet vurderes til markedsverdi. Gitt de ovennevnte merverdier i TKKs obligasjonsportefølje, er det likevel slik at avkastningen på TKKs beholdning av fastrentepapirer (lange renter) ligger betydelig over avkastningen i referanseindeksen ST4X. Disponering av resultatet TKKs avkastning for 2012 foreslås disponert som det fremgår av Tabell 3.3. Disponeringen er i henhold til rekkefølgebestemmelsen i TKKs vedtekter, og gjøres på grunnlag av bystyrets budsjettvedtak. Tabell 3.3 Disponering av resultatet i TKK. Millioner kroner. Disponering Regnskap 31.12.2012 Korrigert budsjett Opprinnelig budsjett Avkastning TKK samlet portefølje 368,9 270,0 270,0 KPI-avsetning - 100,4-108,2-150,2 Realavkastning 268,5 161,8 119,8 Driftskostnader -5,0-6,0-6,0 Til fordeling 263,5 155,8 113,8 Utbytte -164,6-155,8-113,8 Udisponert, til TKKs bufferkapital 98,9 0,0 0,0 Rådmannen legger til grunn at realavkastning innenfor bystyrets budsjettvedtak på 270 millioner kroner (nominell avkastning) tilføres drift og investering i Trondheim kommune, jf. kapittel 1.6.1 i TKKs vedtekter. Som det fremgår av Tabell 3.4 foreslås det et samlet utbytte fra TKK på 164,6 millioner kroner. Utbyttet tar utgangspunkt i TKKs budsjetterte nominelle avkastning på 270 millioner kroner, fratrukket KPI-avsetningen og årets driftskostnader. Driftskostnadene ble 1 million kroner lavere enn budsjettert. I forbindelse med avleggelse av regnskapsrapport for andre tertial 2012 ble anslaget for KPI nedjustert fra 2,5 til 1,8 prosent, tilsvarende en reduksjon i KPI-avsetningen på 42 millioner kroner (jf. bystyresak 165/12). Siste 5-års snitt i KPI endte på 1,68 prosent, tilsvarende en ytterligere reduksjon i KPI-avsetningen på 7,8 millioner kroner. For at realverdien av TKK skal opprettholdes, tilføres derfor 100,4 millioner kroner som fordeles på TKKs grunnkapital og bufferkapital i tråd med bestemmelsene i TKKs vedtekter. Det er avsatt 98,9 millioner kroner til TKKs bufferkapital per 31. desember 2012, jf. kapittel 1.6.2 punkt 4 i TKKs vedtekter. Beløpet utgjør differansen mellom TKKs totale avkastning i 2012, 368,9 millioner kroner, og den budsjetterte nominelle avkastningen på 270,0 millioner kroner. Forslag til fordeling av utbyttet fremgår av Tabell 3.4.
Tabell 3.4 Fordeling av utbytte fra TKK. Millioner kroner. Tildelt 31.12.2012 Til drift i Trondheim kommune 129,6 Til investeringer i Trondheim kommune 30,0 Til kulturfondet 2,2 Til næringsfondet 0,6 Til kollektivfondet 2,2 Sum utbytte 164,6 Finanspport 2012 13 Bystyret vedtok i forbindelse med behandlingen av sak 36/12 Alternativ anvendelse av midlene i Trondheim kommunes kraftfond (TKK) blant annet dette: Bystyret vedtar at disposisjonsfondet skal bygges opp til en verdi på minst 200 millioner kroner for å skjerme kommunens tjenesteproduksjon mot varierende avkastning i TKK. Fra 2013 er disposisjonsfondet av en slik størrelse at det er mulig å håndtere utbytte fra TKK med en såkalt etterskuddsmodell. Det vil si at avkastningen i 2013 avsettes til disposisjonsfond, mens det utbyttet som går til bykassen og de tre fondene tas fra tidligere oppsparte midler i disposisjonsfondet. Etterskuddsmodellen gir en sikkerhet for at bykassen og de tre fondene får sitt utbytte, selv om avkastningen i TKK skulle svikte. Utbyttet for 2012 ble noe større enn budsjettert. Utbytte ut over budsjett inngår som en generell finansiering av bykassens driftsutgifter. Porteføljen TKKs portefølje, sammensetning og bokført verdi Tabell 3.5 viser sammensetning og bokført verdi 7 av TKKs portefølje, det vil si verdien på porteføljen før avkastningen er disponert. Forvaltningskapitalen beløper seg til 5 334,8 millioner kroner, og tillagt aksjene i TrønderEnergi AS og kapitalinnskuddet i TKP har TKK en samlet bokført verdi på 6 256,4 millioner kroner. Inklusive de avsetninger som er gjort for 2012 er TKKs bufferkapital 179,6 millioner kroner. Tabell 3.5 TKKs forvaltningskapital og samlet portefølje. Beløp i millioner kroner. 31.12.2012 31.12.2011 Aktiva Beløp Andel % Beløp Andel % Likviditet 1 068,2 20,0 919,3 18,2 Aksjer 602,7 11,3 528,0 10,5 Alternative investeringer 22,1 0,4 30,2 0,6 Eiendom 100,9 1,9 100,9 2,0 Renter, hybrid 737,3 13,8 748,9 14,9 Renter, seniorgjeld og OMF 667,1 12,5 595,0 11,8 Sum omløp 3 198,4 60,0 2 922,3 58,0 Renter, hybrid 90,0 1,7 240,0 4,8 Renter, seniorgjeld 1 961,4 36,8 1 790,2 35,5 Renter, obligasjonsforetakene 85,0 1,6 85,0 1,7 Sum anlegg 2 136,4 40,0 2 115,2 42,0 Sum forvaltet kapital 5 334,8 100,0 5 037,5 100,0 Trønder Energi AS 521,6 521,6 Trondheim kommunale pensjonskasse 400,0 400,0 Samlet portefølje 6 256,4 5 959,1 7 Eksklusive påløpte ikke utbetalte renter, overkurs anlegg og interimskonto.
14 Finanspport 2012 I løpet av 2012 ble det foretatt nyinvesteringer i anleggsporteføljen for tilsammen 180 millioner kroner. I samme periode har det vært avdrag på 8,8 millioner kroner. Det har i tillegg vært et hovedstolsforfall på 150 millioner kroner, dette i form av at låntager benyttet en innløsningsrett (call-opsjon) fem år før opprinnelig fastsatt forfallstidspunkt. TKKs anleggsportefølje har dermed hatt netto investeringer på 21,2 millioner kroner. Det ble budsjettert med 90,8 millioner kroner i netto investering, 9,2 millioner kroner i avdrag og 100 millioner kroner i nyinvesteringer. Verken avdrag, hovedstolsforfall eller nyinvesteringer ble som budsjettert, og nettoeffekten av dette gir et avvik fra budsjett på 69,6 millioner kroner. Endringen i TKKs anleggsportefølje i 2012 er spesifisert i Tabell 3.6. Tabell 3.6 Endring i anleggsporteføljen. Beløp i millioner kroner. 8 Obligasjon Forfall Investert 8 Avkastning (i prosent) OBOS 2012-2017, fast 50,0 4,95 Lyse Energi 2012-2022, fast 50,0 5,40 Agder Energi adj. p/c 1997-2022 5,8 5,10 Nord-Trøndelag fylke adj. pc 1991-2021 3,0 5,10 Schibsted ASA 2012-2022 30,0 5,43 Norsk Hydro ASA 2012-2019, fast 50,0 5,40 Swedbank AB 2007 2017 Fixed Called, sub. 150,0 6,67 Sum 158,8 180,0 Aktivaallokering Tabell 3.7 viser allokeringsrammene gitt i finansreglementet og de faktiske vektene 9 mellom de tre aktivaklassene aksjer, rentebærende investeringer og eiendom. Vektingen beregnes på grunnlag av TKKs forvaltningskapital ved utgangen av år 2012. Tabell 3.7 Allokeringsrammer og faktisk allokering. Prosent. Allokeringsrammer målt i prosent Aktivaklasse Minimum Maksimum Strategisk Faktisk Aksjer 0 20 12 11,7 Rentebærende 77 100 86 86,4 investeringer Eiendom 0 3 2 1,9 Aksjeporteføljen Ser man bort fra aksjene i TrønderEnergi AS og alternative investeringer, hadde TKK ved utgangen av året en beholdning av aksjer på til sammen 602,7 millioner kroner fordelt på 299,7 og 303,0 millioner kroner i henholdsvis det norske og globale markedet, jf. Tabell 3.8. I løpet av året er det også foretatt et fondsskifte i globale aksjer. 8 Pålydende verdi. 9 Aktivaklassen aksjer inneholder alle aksjeplasseringer, hedgefond og private equity, ikke aksjene i TrønderEnergi AS jfr. punkt 3.2.4 i finansreglementet.
Tabell 3.8 Beholdning av aksjer. Beløp i millioner kroner. Aksjer Beløp Andel i prosent KLP Aksje Norge Indeks 274,0 45,5 Northern Logistic Property ASA 25,7 4,3 Sum norske aksjer 299,7 49,7 KLP Aksje Global Indeks 124,2 20,6 Nordea Stabile Aksjer Global 69,0 11,4 Skagen Global II 109,1 18,2 Sum Global 303,3 50,3 Totalt 602,7 100,0 Finanspport 2012 15 Alle eksterne forvaltere i TKK legger internasjonalt anerkjente etiske prinsipper til grunn i sin forvaltning. Forvaltere som i sitt forvaltningsmandat ikke eksplisitt er pålagt å følge ageringen til Statens pensjonsfond utland (Oljefondet) med hensyn på etiske retningslinjer, har bekreftet at forvaltningen samsvarer med TKKs etiske profil. Rådmannens oppfatning er derfor at all ekstern forvaltning i TKK har foregått i tråd med TKKs etiske retningslinjer. Alternative investeringer Verdien på TKKs alternative investeringer ved årsskiftet fremgår av Tabell 3.9 Tabell 3.9 Alternative investeringer. Beløp i millioner kroner. Alternative investeringer Beløp Private Equity, Viking Venture II 15,3 Private Equity, Viking Venture III 6,4 Hedgefond, Sector Spesit 0,4 Totalt 22,1 Beholdningen av private equity har falt fra 30,2 til 21,7 millioner kroner i løpet av året. Dette kan i hovedsak tilskrives kursfall i Viking Venture II, et kursfall som til en viss grad har sitt motstykke i en utbetaling av ekstraordinært utbytte inntektsført i første tertial 2012. Investeringen i private equity er å anse som en langsiktig investering 10. TKK har forpliktet seg til å innbetale 50 millioner kroner i Viking Venture II, og ved utgangen av 2012 er dette innbetalt i sin helhet. I Viking Venture III er forpliktelsen 10 millioner kroner og 6,8 millioner kroner er innbetalt. Samlet innbetalt kapital er dermed 56,8 millioner kroner. Det innebærer at innbetalt kapital er betydelig større enn bokført verdi, og store deler av denne differansen representerer et akkumulert tap. TKKs gjenværende beholdning av hedgefond er 0,4 millioner kroner. Intensjonen er at dette skal innløses, men rådmannen kan ikke være konkret på når TKK er helt ute av hedgefond. Rentebærende investeringer Beholdningen av rentebærende investeringer (bankinnskudd og rentebærende verdipapirer) i TKKs forvaltningskapital, inklusive obligasjonsforetakene, har en samlet verdi på 4 609,0 millioner kroner. Fordelingen fremgår av Tabell 3.10. 10 Jf. vedtak i formannskapet den 2.11.2004 (arkivsak 04/27055).
16 Finanspport 2012 Tabell 3.10 Beholdning av rentebærende investeringer. Beløp i millioner kroner. 11 Rentebærende investeringer Beløp Andel i prosent Bankinnskudd, omløp 1 068,2 23,2 Hybrid (fondsobligasjoner), omløp 737,3 16,0 Senior, omløp 616,0 13,4 OMF, omløp 51,1 1,1 Hybrid (ansvarlige lån), anlegg 90,0 2,0 Senior, anlegg 1 961,4 42,6 Obligasjonsforetakene, anlegg 11 85,0 1,8 Totalt 4 609,0 100,0 827,3 millioner kroner av de rentebærende verdipapirene er ansvarlige lån og fondsobligasjoner (hybride rentepapirer). Dette er verdipapirer med en noe svakere sikkerhet enn ordinære seniorobligasjoner, men som samtidig har en høyere forventet avkastning over tid. Ved årsskiftet utgjør hybridkapitalen 23,4 prosent av TKKs portefølje av rentebærende verdipapirer og 15,5 prosent av TKKs forvaltningskapital. I løpet av 2012 har TKK solgt hybridpapirer for om lag 40 millioner kroner, og det har vært et forfall på 150 millioner kroner. Obligasjonsforetakene Obligasjonsforetaket III AS og Obligasjonsforetaket V AS verdsettes i anleggsporteføljen til nedskrevet verdi, henholdsvis 25 og 60 millioner kroner. Det er ikke rapportert om kreditthendelser eller mislighold i obligasjonsforetakene i løpet av året. Bufferkapitalen i Obligasjonsforetaket III AS var 3,64 prosent ved utgangen av 2012, som er en nedgang fra 4,05 prosent ved forrige årsskifte. Nedgangen i bufferkapital skyldes transaksjonskostnader knyttet til kjøp og salg i den underliggende obligasjonsporteføljen. Bufferkapitalen i Obligasjonsforetaket V AS var 4,33 prosent ved utgangen av 2012, ned fra 4,35 prosent ved forrige årsskifte. Under forutsetning av at misligholdet i obligasjonsforetakene holder seg innenfor det bufferkapitalen kan tåle, vil Obligasjonsforetaket III AS forfalle til en verdi på 200 millioner kroner i 2015 og Obligasjonsforetaket V AS vil forfalle til en verdi på 205 millioner kroner i 2016. Det er rådmannens oppfatning at obligasjonsforetakene fortsatt er tapsutsatte. Kredittkvalitet Kredittkvaliteten på TKKs rentebærende investeringer (bankinnskudd og rentebærende verdipapirer) er etter rådmannens oppfatning god. Gjennomsnittlig rating er i området A-, med en fordeling fra BBB- til AAA. Der det ikke foreligger en offisiell rating, benyttes uoffisiell rating utarbeidet av meglerforetak og investeringsbanker. Ratingen på TKKs rentebærende investeringer er i henhold til kravene i finansreglementet, der minimum rating er satt til BBB- eller investment grade. Unntaket er obligasjonsforetakene, som ikke er ratet men som må antas å ha en uoffisiell rating dårligere enn BBB-. Tabell 3.11 viser hvordan TKKs rentebærende investeringer fordeler seg på ulike ratingklasser. 11 Obligasjonsforetakene gir ingen løpende rentebetalinger
Tabell 3.11 Kredittkvalitet. Beløp i millioner kroner. Kredittkvalitet - klasse Beløp Prosent AAA 201,1 4,4 AA- 31,1 0,7 A+ 202,9 5,9 A 548,5 11,9 A- 1479,8 32,1 BBB+ 1557,3 34,1 BBB 421,8 9,2 BBB- 81,3 1,8 Ikke ratet (obligasjonsforetakene) 85,0 1,8 Totalt 4 609,0 100,0 Finanspport 2012 17 Rentebærende investeringer fordelt på sektor Finansreglementets punkt 3.2.5 definerer TKKs maksimale eksponering i rentebærende investeringer innenfor angitte sektorer eller bransjer. Fordeling på sektor ved utgangen av året fremgår av Tabell 3.12. Tabell 3.12 Sektorfordeling av rentebærende investeringer. Prosentvis fordeling. Sektor Maksimum Faktisk Stat 100 0,0 Kommune / fylkeskommune 100 3,4 Bank / finans 70 52,8 Kraft 30 18,9 Andre 12 11,3 TKKs største eksponering mot enkeltutsteder eller innskuddsmottaker i de ulike sektorene fremgår av Tabell 3.13. Tabell 3.13 Største enkeltutsteder fordelt på sektor. Prosentvis fordeling. Største utsteder innenfor sektor Maksimum Faktisk Utsteder Stat 100 0,0 Ingen Kommune / fylkeskommune 20 2,8 Oslo kommune Bank, forv.kap. > 80 mrd. kr 15 14,1 Danske Bank AS Bank, forv.kap 5 80 mrd. kr 5 4,7 Bolig- og Næringskreditt AS Kraft 10 4,7 Skagerak Energi AS Andre 5 1,9 Telenor ASA Valuta Ved utgangen av året hadde TKK investeringer i utenlandsk valuta uten sikring i norske kroner tilsvarende motverdien av 110,3 millioner kroner. Dette fordelt på 109,9 millioner kroner i aksjefondet Skagen Global II og 0,4 millioner kroner i hedgefondet Sector Spesit. I henhold til finansreglementets punkt 3.2.9, kan TKK ha valutaeksponering i aktivaklassen aksjer 12 for inntil fem prosent av forvaltningskapitalen tilsvarende i overkant av 266 millioner kroner. Forretning med motparter Tabell 3.14 viser hvilke motparter TKK har gjort forretning med i 2012, og i hvilken grad motpartene er brukt. Dette målt ved det beløpet som omfattes av forretningene. Forretning i denne 12 Inkluderer alternative investeringer som hedgefond.
18 Finanspport 2012 forbindelse er å forstå som kjøp eller salg av verdipapirer, fondsandeler, hedgefond og private equity. Ingen enkelt motpart står for mer enn 25 prosent av TKKs løpende forretninger. Tabell 3.14 Forretninger fordelt på motparter Motpart Prosentvis andel av forretninger Nordea Markets 20-25 Danske Markets 10-15 DNB Markets 10-15 Carnegie Fondsforvaltning 10-15 KLP Fondsforvaltning 10-15 Nordea Asset Management 5-10 Sparebank 1 Markets SMN 5-10 Swedbank First Securites 5-10 SEB Merchant Banking 5-10 Tabellen over inkluderer ikke TKKs bankinnskudd og innbetalte transjer i private equity (Viking Venture). TKKs bankinnskudd ved utgangen av året er fordelt som det fremgår av Tabell 3.15. Tabell 3.15 Bankinnskudd fordelt på bank Bank Prosentvis andel Danske Bank 51,5 Sparebank 1 SMN 47,5 DNB 1,0 Sum 100,0 Etterlevelse av finansreglementet TKKs forvaltning i 2012 er utøvd i henhold til finansreglementets bestemmelser. Porteføljens utnyttelse av rammene for aktivaklasser, sektor og enkeltutstedere er beskrevet i Tabell 3.12 og Tabell 3.13. Renteporteføljens kredittkvalitet (rating) fremgår av Tabell 3.11. Når det gjelder TKKs beholdning av ansvarlige lån og fondsobligasjoner (hybridkapital) er hovedregelen i finansreglementets punkt 3.2.5, at andelen av den type investeringer ikke skal utgjøre mer enn 12 prosent av forvaltningskapitalen. Dagens beholdning utgjør over 15 prosent, noe det er åpnet for i finansreglementets punkt 3.4 som slår fast at andelen hybridkapital maksimalt skal utgjøre 12 prosent av forvaltningskapitalen innen utgangen av 2015. Tilsvarende gir finansreglementets punkt 3.4 rådmannen en periode frem til juni 2014 til å selge enkeltaksjen Northern Logistic Property ASA (NLP). Hovedregelen i punkt 3.2.6 sier at alle aksjeinvesteringer i TKK skal være i form av verdipapirfond. NLP-aksjen ble solgt i slutten av februar 2013. Risiko i TKK, stresstest Det er gjennomført en stresstest av TKK slik porteføljen var ved utgangen av år 2012, det vil si før overskuddet er disponert. Stresstesten omfatter TKKs forvaltningskapital. Det innebærer at aksjene i TrønderEnergi AS og kapitalinnskuddet i TKP ikke er testet. Testens stressparametere og beregningsmetodikk er basert på metoder gitt av Finanstilsynet i 2010 ved "Stresstest II" for pensjonskasser og livsforsikringsselskaper. Testen legger til grunn et konfidensnivå på 95 prosent. Det innebærer at tapspotensialet verste mulige utfall med 95
prosent sannsynlighet er som det fremgår i Tabell 3.16. Tapspotensialet gjelder for en periode på ett år. Finanspport 2012 19 Testen forutsetter at TKKs ulike investeringer klassifiseres, blant annet med hensyn på hvilken risikoklasse de hører hjemme i. En del av TKKs investeringer lar seg ikke uten videre klassifisere etter Finanstilsynets mal. Visse tilpasninger er derfor nødvendig, basert på skjønn. Stresstesten er ingen eksakt fasit, men en skissering av tapsrisikoen i TKKs portefølje under testens gitte forutsetninger. Tapspotensial og resultateffekt for kommunen Regnskapsreglene gjør at det kun er verdiendringer i TKKs omløpsmidler som umiddelbart påvirker kommunens resultat. Tapspotensial med umiddelbar resultateffekt for kommunen fremkommer derfor hvis omløpsmidlene testes. Tabell 3.16 viser samlet tapspotensial i omløpsmidlene, samt hvordan dette fordeler seg på de ulike aktiva. Ut fra testen kan man konkludere med at tapet i TKKs omløpsmidler, med 95 prosent sannsynlighet, ikke kan overstige 166,0 millioner kroner. 13 14 15 Tabell 3.16 Stresstest omløpsmidler. Beholdning og tapspotensial i millioner kroner. Aktiva Beholdning Parameter Tapspotensial Aksjer og alternative investeringer 624,9 20 % 125,0 Eiendomsrisiko 100,9 12 % 12,1 Valutarisiko 110,4 12 % 13,2 Renterisiko (obligasjoner) 13 1 404,4 1,5 %-poeng 17,7 Spreadrisiko (obligasjoner og bank) 14 2 472,6 33,4 Sum markedsrisiko 201,4 Fradrag for korrelasjonseffekter 15 35,4 Samlet tapspotensial 166,0 Tabell 3.17 viser dette tapspotensialets eventuelle konsekvens for drift og investeringer i Trondheim kommune. Budsjettert utbytte fra TKK i 2013 er 119,1 millioner kroner. Hvis TKK i 2013 derimot må skrive seg for et tap på 166,0 millioner kroner i omløpsmidlene, innebærer det en underdekning i forhold til budsjett på 285,1 millioner kroner. Ved inngangen til 2013 har kommunen frie midler i et disposisjonsfond på 176,2 millioner kroner 16, som eventuelt kan benyttes til å redusere underdekningen til 108,9 millioner kroner. Tabell 3.17 Effekt på Trondheim kommunes resultat. Beløp i millioner kroner. Beløp Maksimalt tap i TKKs omløpsmidler -166,0 Budsjettert realavkastning fra TKK -119,1 Underdekning i forhold til budsjett -285,1 Eventuell bruk av kommunens frie disposisjonsfond 176,2 Effekt på kommunens resultat i forhold til budsjett -108,9 Tester man TKKs samlede portefølje, det vil si både omløps- og anleggsmidler, er konklusjonen at tapet med 95 prosent sannsynlighet ikke kan overstige 251,3 millioner kroner. Stresstesten er nærmere dokumentert i vedlegg. 13 Kursfall i obligasjonsporteføljen ved et skift oppover i rentekurven på 1,5 prosentpoeng. 14 Kredittrisiko (risiko for konkurs eller mislighold) gitt papirenes rating. 15 Det forutsettes at worst case ikke oppstår i alle investeringer, samtidig 16 Ikke politisk vedtatt, rådmannens anslag.
20 Finanspport 2012
Finanspport 2012 Gjeld 21
22 Finanspport 2012 Innledning Ved utgangen av 2012 var totale innlån på 12 706 millioner kroner, hvorav videre utlån utgjør 1 634 millioner kroner. Sammensetning av lånegjelden Gjeldsporteføljen Lånefondet ble avviklet med virkning fra 1. januar 2012. Kommunens balanse og rapportering reflekterer nå faktiske eksterne låneforpliktelser. Kommunens gjeldsportefølje er på 11 423,8 millioner kroner. Tabell 4.1 Fordeling av lånegjeld til investeringsformål inklusive utlån. Beløp i millioner kroner. Låneformål 31.12.2012 31.12.2011 Trondheim kommunes totale innlån 12 706,1 11 485,7 Videre utlån, Husbankens startlån -1 282,3-1 130,6 Sum Trondheim kommunes gjeldsportefølje 11 423,8 10 355,1 Lån til investeringsformål Trondheim kommunes gjeld til investeringsformål er 11 072,3 millioner kroner. Renter og avdrag som følge av gjeld knyttet til videre utlån dekkes i hovedsak av låntakerne og skal ikke belaste kommunens økonomi. Se Tabell 4.2. Tabell 4.2 Lån til investeringsformål. Beløp i millioner kroner. Låneformål 31.12.2012 31.12.2011 Sum Trondheim kommunes gjeldsportefølje 11 423,8 10 355,1 Videre utlån fra lånefondet 0,0-191,5 Videre utlån fra bykassen -351,5-180,9 Sum lån til investeringsformål 11 072,3 9 982,7 Lån til investeringsformål fordeles mellom lån til eksternfinansierte investeringer og lån til investeringer som belaster bykassen. Lån til eksternfinansierte investeringer er knyttet til vann, avløp, renovasjon, feiing og slam (VARFS), lån med rentekompensasjon fra staten og lån som ligger til grunn for husleie 1. Lån til eksternfinansierte investeringer er samlet på 4 494,6 millioner kroner. Se Tabell 4.3. Tabell 4.3 Lån til investeringsformål fordeling på ulike ordninger. Beløp i millioner kroner. Låneformål 31.12.2012 31.12.2011 Lån til VARFS formål 1 716,2 1 483,3 Lån med rentekompensasjon 1 515,8 1 404,0 Grunnlag lån utleieformål, husleie 1 262,6 1 215,0 Lån til eksternfinansierte investeringer 4 494,6 4 102,3 Sum lån til investeringsformål (bykassen) 11 072,3 9 982,5 Lån til investeringer som belaster bykassen 6 577,7 5 880,4 1 Husleieinntektene er ikke tilstrekkelige til fullt ut å dekke kommunens kapitalkostnader og er dermed bare delvis selvfinansierende.
Videre utlån Trondheim kommune har delt videre utlån i to grupper, startlån og andre videre utlån. Finanspport 2012 23 Trondheim kommune har totalt lånt inn 1 282 millioner kroner i forbindelse med Husbankens startlånsordning, mens 1 158 millioner kroner er lånt ut. Dette er lån til boligformål, hvor låntakerne betaler avdrag og renter som skal dekke kommunens kostnader. Avviket mellom innlån og utlån skyldes i hovedsak to forhold, ubrukte lånemidler og ekstraordinære avdrag fra låntakerne. Etterspørselen etter denne typen lån har økt vesentlig de to siste årene. Budsjettrammen på området var 350 millioner kroner i 2012, hvorav 330 millioner kroner ble lånt ut. Andre videre utlån er i hovedsak knyttet til kommunale foretak, AS og stiftelser. Tabell 4.4 viser volum, låntaker og hvorvidt kommunen mottar renter og avdrag knyttet til lånene fra låntaker. Tabell 4.4 Andre videre utlån. Beløp i millioner kroner. Låntaker Gjeld Renter Avdrag Kommentar Kommunale AS Trondheim Renholdsverk AS 24,0 ja nei Ansvarlig lån Trondheim Kino AS 2,0 nei nei Ansvarlig lån Trondheim Kino AS 19,5 nei nei Investeringslån Trondheim Spektrum AS 4,9 ja ja Investeringslån Kommunale foretak Trondheim Parkering KF 111,6 ja ja Investeringslån (seks lån) Stiftelser Stiftelsen Trondheim Pirbad 74,0 nei nei Ansvarlig lån Stiftelsen Trondheim Pirbad 113,6 ja ja Investeringslån Interkommunale selskap Trondheim Havn IKS 0,9 ja ja Investeringslån (to lån) Diverse Diverse 0,8 nei nei I hovedsak knyttet til panteobligasjoner og lignende Borettslag og foreninger 0,2 ja ja Sum utlån 351,5 Trondheim Kino AS og Trondheim Renholdsverk AS var tidligere organisert som en del av Trondheim kommune. Disse er nå organisert utenfor kommunen som egne aksjeselskap. Kommunens utlån til disse er gitt før omorganiseringen. Det foreligger egne vedtak knyttet til utlån til Stiftelsen Trondheim Pirbad, Trondheim Kino AS og Trondheim Renholdsverk AS. Lånekilder Trondheim kommune har to store lånekilder; Kommunalbanken og utstedelse av egne lån i sertifikat- og obligasjonsmarkedet.
24 Finanspport 2012 Tabell 4.5 Oversikt kreditorer. Beløp i millioner kroner. Trondheim kommunes kreditorer 31.12.2012 Prosentandeler Eksportfinans 690,0 5,4 Husbanken investeringslån 265,6 2,1 Husbanken videre utlån 1 282,3 10,1 KLP 1 179,7 9,3 Kommunalbanken 4 932,7 38,8 Obligasjonslån og sertifikater 4 355,8 34,3 Sum innlån 12 706,1 100,0 Utvikling i totale innlån Tabell 4.6 viser utviklingen i totale innlån de siste fire årene. Oppstillingen ble endret i 2010, ved at alle videre utlån skilles ut fra sum innlån. I tallene for de foregående år ligger utlån fra bykassen og lånefondet under lån til investeringsformål. Tabell 4.6 Utvikling i totale innlån og lån til investeringsformål. Beløp i millioner kroner. Låneformål 2009 2010 2011 2012 Lån til investeringsformål 10 159 10 171 9 983 11 072 Sum videre utlån (a+b+c) 1 013 1 508 1 503 1 634 a) Startlån 1 013 1 045 1 131 1 282 b) Utlån fra bykassen 177 181 352 c) Utlån fra lånefondet 287 192 0 Sum innlån 11 172 11 680 11 486 12 706 Lån til investeringsformål er på 11 072 millioner kroner i 2012. Dette er en økning på om lag 1 089 millioner kroner fra året før. Låneforfall og renteregulering Figur 4.1 viser kommunens låneforfall per år. Figuren viser at det er god spredning på når lån forfaller. 1 600 1 400 1 200 1 000 800 600 400 200 - Figur 4.1 Låneforfall per år 2013-2053. Beløp i millioner kroner. 2013 2015 2017 2019 2021 2023 2025 2027 2029 2031 2033 2035 2037 2039 2041 2043 2045 2047 2049 2051 2053
Figur 4.2 viser at 5 318 millioner kroner skal rentereguleres i 2013. Dette er lån som enten har flytende rente eller som har fastrenteforfall i 2013, og dermed defineres som flytende lån. Lån med fast rente har renteregulering i perioden 2014 2022. Det er relativt store fastrenteforfall de to neste årene, og noe mindre fastrenter med lang løpetid. Nye fastrenteavtaler vil fortrinnsvis ha lang løpetid. Finanspport 2012 25 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 Figur 4.2 Rentereguleringer fordelt på år 2013-2022. Beløp i millioner kroner. Rentebetingelser Gjennomsnittlig rente for hele låneporteføljen er 3,82 prosent per 31. desember 2012. Lån med flytende rente har en gjennomsnittsrente på 2,35 prosent og lån med fast rente har en gjennomsnittsrente på 4,65 prosent. Gjennomsnittsrenten for totalporteføljen er redusert med 0,6 prosentpoeng i løpet av 2012. Dette skyldes i hovedsak et vesentlig fall i den flytende renten, men også at flere lån med fast rente ble refinansiert til flytende rente i løpet av året. Tabell 4.7 Gjennomsnittlig rente. Prosent. 31.12.2012 31.12.2011 Lån med fast rente 4,65 4,86 Lån med flytende rente 2,35 3,30 Låneporteføljen totalt 3,82 4,42 Rentebinding og renteeksponering For å vurdere netto renteeksponering i låneporteføljen er det viktig å ta hensyn til de av kommunens inntekter som varierer med rentenivået. Dette gjelder først og fremst lån knyttet til VARFSområdet 2 og lån som gir rentekompensasjon fra staten. Disse renteavhengige inntektene varierer med henholdsvis rullerende 3-års statsrente og Husbankens flytende rente. De to områdene utgjør et lånevolum på 3 232 millioner kroner ved årsskiftet. Det tilsier at et tilsvarende volum av gjeldsporteføljen bør ha en renteutgift som i størst mulig grad svinger i takt med disse renteinntektene. På den måten reduserer Trondheim kommune sin renterisiko. 2 Forkortelse for vann, avløp, renovasjon, feiing og slam.
26 Finanspport 2012 Netto låneportefølje med renterisiko reduseres da til 7 840,2 millioner kroner. Investeringslån med fastrente lenger enn ett år er på 5 929,4 millioner kroner. Dette gir en fastrenteandel på 76 prosent 3. Tabell 4.8 og Tabell 4.9 beskriver hvordan fastrenteandelen beregnes. Tabell 4.8 Lån hvor rentebinding skal vurderes. Beløp i millioner kroner. 31.12.2012 Gjeld til investeringsformål 11 072,3 - Lån til VARFS-formål 1 716,2 - Lån med rentekompensasjon fra staten 1 515,8 Lån hvor rentebinding skal vurderes 7 840,2 Tabell 4.9 Beregning av fastrenteandel. Beløp i millioner kroner. 31.12.2012 a. Lån som skal rentereguleres innen ett år 5 318,6 b. Lån som skal rentereguleres utover ett år (lån med fast rente) 6 105,2 c. Forutsetter at 50 prosent av videre utlån har fastrente 175,8 Investeringsån som skal rentereguleres utover ett år (ekskl. videre utlån), b-c 5 929,4 Fastrenteandel 76 % Trondheim kommunes renteinntekter fra bykassens likviditet og fra TKKs plasseringer med flytende rente, hensyntas ved vurdering av hvor utsatt kommunens samlede økonomi er for en økning i rentenivået. Disse størrelsene varierer til dels mye, men plasseringer med flytende rente utgjorde ved årsskiftet om lag 2 500 millioner kroner. Lån med flytende rente var på 1 911 millioner kroner 4. Det vil si at økte markedsrenter ville gitt en positiv inntektseffekt for Trondheim kommune. Rentederivater Det er inngått fire rentebytteavtaler på lånesiden. Disse avtalene er knyttet opp mot fire spesifikke lån på til sammen 1 082,5 millioner kroner, slik at Trondheim kommune netto betaler fast rente på disse lånene. Tabell 4.10 viser detaljene i avtalene. Tabell 4.10 Oversikt derivatavtaler og tilknyttede lån. Beløp i millioner kroner. Rentebytteavtaler Avtalenr Beløp Start Forfall Fastrentevilkår Lånenummer Beløp 1027611 46,9 3.8.2011 3.2.2018 3,60 % NO0010655459 46,9 990075 235,6 9.3.2011 9.3.2019 4,2350 % 20110113 235,6 25213355 400,0 16.3.2011 16.3.2017 4,1150 % 20100902 400,0 30890590 400,0 25.6.2015 25.6.2022 3,6460 % 20120346 400,0 Avtale 30890590 på 400 millioner kroner, har oppstart i 2015 og forfall i 2022. Det vil si at kommunen betaler flytende rente på det tilhørende lånet fram til 2015, og deretter fast rente i perioden 2015-2022. Lån 3 Dersom man ikke tar hensyn til de selvfinansierte lånene er fordeling mellom fast og flytende rente om lag 50/50. 4 Tallet fremkommer på følgende måte: Investeringslån (korrigert for videre utlån) som rentekorrigeres innen ett år korrigeres for lån til VARFS-formål og lån med rentekompensasjon (5 318,6-175,8-1 716,2 1 515,8 = 1 911)
Kapitalkostnader - lån til investeringsformål Finanspport 2012 27 Kapitalutgiftene er betalte renter og avdrag på lån til investeringsformål. Tabell 4.11 viser utviklingen i disse størrelsene de fire siste år. Budsjetterte avdrag var på 333 millioner kroner for 2012, mens regnskapsførte avdrag ble på 341 millioner kroner. Avviket på om lag 8 millioner kroner skyldes korreksjon av en feilføring fra 2011. Rådmannen har budsjettert med avdrag som tilsvarer en gjennomsnittlig avdragstid på om lag 30 år. Renteutgiftene var opprinnelig budsjettert til 479 millioner kroner. I forbindelse med frem leggelse av regnskapsrapport etter andre tertial (bystyresak 165/12) ble budsjettet for rentekostnader på investeringslån vedtatt redusert med 13 millioner kroner. Faktiske rentekostnader for 2012 ble 448 millioner kroner, 18 millioner kroner lavere enn revidert budsjett. Lavere renteutgifter enn forventet skyldes noe lavere lånevolum, og at låneopptak knyttet til investeringsprogrammet i 2012 ble gjort senere enn forventet. I tillegg falt det flytende rentenivået mer enn forutsatt siste halvdel av 2012. Tabell 4.11 Kapitalutgifter til investeringsformål. Beløp i millioner kroner. 2009 2010 2011 2012 Renter 428 431 451 448 Avdrag 339 355 364 341 Sum kapitalutgifter 767 786 812 789 Minimumsavdrag Kommuneloven fastslår at den samlede lånegjelden skal avdras med like årlige avdrag (serielånsprinsippet). Med samlet lånegjeld menes summen av ordinære lån, det vil si kommunens samlede lån til investeringsformål. Bestemmelsene om låneavdrag omhandler kommunens totale lånegjeld, og ikke det enkelte lån. Gjenstående løpetid for kommunens samlede gjeldsbyrde skal ikke være større enn den veide levetiden for kommunens anleggsmidler ved siste årsskifte. I henhold til kommuneloven skal kommunen som absolutt laveste amortiseringsbeløp, betale årlige avdrag som tilsvarer minimumsreglene i kommuneloven. Dette innebærer at kommunen minimum skal nedbetale gjelden i takt med kapitalslitet slik det beregningsteknisk framstår. Tabell 4.12 Beregning av minimumsavdrag. År og beløp i millioner kroner. 5 Veid levetid anleggsmidler (år) Beregnet minsteavdrag Faktiske avdrag Regnskap 2012 33,7 305,4 340,7 Regnskap 2011 34,4 301,2 364,0 Regnskap 2010 33,9 299,4 355,2 Regnskap 2009 4 34,7 264,7 339,4 Regnskap 2008 28,5 283,9 282,4 Faktiske avdrag for 2012 var 341 millioner kroner, 36 millioner kroner over minimumsavdrag beregnet etter bestemmelsen i kommuneloven. Kapitalutgifter startlånsordningen Kapitalutgiftene til startlån ses i Tabell 4.13. Låntakerne som mottar lån fra kommunen betaler avdrag og renter tilsvarende kommunens utgifter på de samme lånene. Avdragene for 2011 og 2012 inkluderer ekstraordinære avdrag. Kapitalutgiftene til startlån har vært relativt stabil de siste årene. 5 Fra regnskapet 2009 er også borettslagsleiligheter og tomter lagt inn i beregningsgrunnlaget. Dette påvirker beregningen av veid levetid og minsteavdrag.
28 Finanspport 2012 Tabell 4.13 Kapitalutgifter startlån. Beløp i millioner kroner. 2009 2010 2011 2012 Renter 39 35 42,2 40,0 Avdrag 32 36 143,9 139,2 Sum kapitalutgifter 71 71 186,1 179,2 Status i henhold til krav i finansreglementet Rådmannen mener at gjeldsforvaltningen utøves i henhold til kravene i finansreglementet. I finansreglementet er det definert krav om minimum rentebinding på ⅓ av netto lånegjeld. Netto lånegjeld defineres som kommunens gjeld til investeringsformål, korrigert for VARFS-lån og lån med rentekompensasjon fra staten. Som vist i kapittel 4.6 er andelen lån med fast rente 76 prosent. Finansreglementets krav om minimum 33 prosent fastrente er dermed oppfylt. Hvert enkelt lån i låneporteføljen skal ikke utgjøre mer enn 10 prosent av den totale gjeldsporteføljen. På finansieringstidspunktet er hvert enkelt lån normalt i størrelsesorden 400-500 millioner kroner. Største enkeltlån er 500 millioner kroner, som utgjør 4,3 prosent av gjeldsporteføljen. Gjeld med forfall inntil ett år fram i tid skal maksimalt utgjøre 30 prosent av den totale gjeldsporteføljen. Låneforfallene i 2013 er på 1 409 millioner kroner og utgjør 12,3 prosent av låneporteføljen. Refinansieringsrisikoen i porteføljen anses som moderat ved at det er god spredning på låneforfall, slik Figur 4.1 viser. Trondheim kommune inngikk en ny rentebytteavtale i 2012 som har oppstart i 2015 og forfall i 2022. Det vil si at kommunen betaler flytende rente på det tilhørende lånet fram til 2015, og deretter fast rente i perioden 2015-2022. Tabell 4.14 Rapportering i forhold til finansreglementet. Tall i prosent. Krav Finansreglementets bestemmelser Status Avvik Rentebindingsandel Minimum 1/3 av netto rentebærende gjeld 75,7 Nei Refinansieringsandel ett år fram i tid Maksimum 30 prosent av gjeldsportefølje 12,3 Nei Størrelse på største innlån Maksimum 10 prosent av gjeldsportefølje 4,3 Nei Låneopptak Nye låneopptak i 2012 var på 1 292,2 millioner kroner. Lånerammen for 2012 var i revidert budsjett 1 421 millioner kroner. Fremdriften på investeringsområdet ble betydelig lavere enn det rådmannen la til grunn i forbindelse med de siste låneopptakene i 2012. Per 31. desember 2012 utgjør ubrukte lånemidler 483 millioner kroner (investeringslån). Rådmannen vil ta hensyn til nivået på ubrukte lånemidler ved planlegging av låneopptak i 2013. Alle låneopptak i 2012 var konkurranseutsatt. Markedsutvikling Figur 4.3 viser utviklingen i flytende rente (3 mnd Nibor), tre års fastrente og 10 års fastrente i 2012. Korte renter falt med om lag ett prosentpoeng gjennom året. De lengste fastrentene falt også gjennom store deler av 2012. Gjennomsnittlig 10-års fastrente i 2012 var 3,35 prosent og gjennomsnittlig treårs fastrente var i samme periode 2,55, marginalt ned fra året før. Disse markedsrentene betyr at Trondheim kommune kunne låne til et fastrentenivå på om lag tre til fire
prosent avhengig av løpetid. Kommunens gjennomsnittlige fastrenter ligger ved utgangen av året på 4,65 prosent, 0,2 prosentpoeng ned fra året før. Fastrentenivået i kommunens portefølje ligger naturlig over markedsrentene fordi de fleste renteavtalene ble gjort på et tidspunkt hvor rentenivået var høyere. De fastrenteavtalene som ble gjort i 2012 ble inngått til markedsvilkår. Finanspport 2012 29 Kommunens gjennomsnittlige rentebetingelser på flytende lån har fulgt utviklingen i den flytende markedsrenten, tillagt et visst kredittpåslag for lån med lang løpetid. 4.00 3.75 3.50 3.25 3.00 2.75 2.50 2.25 2.00 1.75 02-jan-12 13-feb-12 26-mars-12 07-mai-12 18-juni-12 30-juli-12 10-sep-12 22-okt-12 03-des-12 10 års fastrente 3 års fastrente 3 mnd Nibor Figur 4.3 Utvikling i markedsrenter fra 1.1.2012 til 1.1.2013