Nesodden kommune Reguleringsplan for Skogsrudveien, Nesodden kommune. Naturmiljøvurderinger.

Nesodden kommune Reguleringsplan for Skogsrudveien, Nesodden kommune. Naturmiljøvurderinger. Utgave: 1 Dato: 22.12.2016

1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Nesodden kommune Rapporttittel: Reguleringsplan for Skogsrudveien, Nesodden kommune. Naturmiljøvurderinger Utgave/dato: 1/ 23.12.2016 Oppdrag: 604594-01 Oppdragsleder: Rein Midteng Foto: Øverst: Deler av planområdet som ligger langs hovedveien i området. Typisk vegetasjon i planområdet under til høyre. Under til venstre ses et par askekaller på privat eiendom. Avdeling: Analyse og utredning Fag Naturmiljø/biologisk mangfold Skrevet av: Rein Midteng www.asplanviak.no

2 FORORD Asplan Viak A.S. har på vegne av. vurdert hvilke naturverdier som finnes innenfor områdeplan for Skogstudveien ved Ellingstadåsen og hvilken konsekvens planlagt utbygging har på naturmiljøet innenfor planområdet. Rein Midteng har vært fagansvarlig for naturmiljøtema for Asplan Viak. Det rettes takk til oppdragsgiver for oppdraget og for et godt samarbeid underveis. Sandvika, 23.12.2016 Rein Midteng Oppdragsleder

3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 innledning... 4 1.1 Nasjonale mål og retningslinjer og planprogramet... 4 1.2 Metode og datagrunnlag... 5 2 Naturforhold og verdivurdering... 8 2.1 Berggrunn og løsmasser... 9 2.2 Vegetasjon og skogstrukturer... 9 3 Verdivurdering...11 3.1 Naturtypelokaliteter/botanikk...11 3.2 Viltområder/viltarter...12 3.3 Samlet verdivurdering for planområdet...14 4 planene, Omfang- og konsekvensvurdering...15 5 avbøtende tiltak...17 6 Kilder...18 6.1 Skriftlige kilder...18 6.2 Digitale kilder...18 7 Vedlegg...19 7.1 Naturtypelokalitet...19

4 1 INNLEDNING ved biolog Rein Midteng vurderer i dette notatet naturverdiene innenfor et areal i Nesodden kommune heretter kalt Skogsrudveien. Arealet er aktuell for utbygging og omregulering for bl.a. boligformål. Dette notatet gjør en vurdering av naturverdiene i planområdet, vurderer kravene i Naturmangfoldloven, konsekvensvurderer tiltaket samt kommer med forslag til avbøtende tiltak. 1.1 Nasjonale mål og retningslinjer og planprogramet 1.1.1 Naturmangfoldloven Naturmangfoldloven er gjeldende for all bruk av natur. Når det fattes et offentlig vedtak skal de miljørettslige prinsipper i denne legges til grunn for vedtaket. Det er særlig 8-12 som i denne forbindelse er relevant og man er forpliktet til å redegjøre for hvordan de miljørettslige prinsippene for offentlig beslutningstaking i 8-11 i naturmangfoldloven er vurdert og fulgt opp. I Naturmangfoldlovens 8-11 heter det at: «8. (kunnskapsgrunnlaget) Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. 9. (føre-var-prinsippet) Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak.» 10. (økosystemtilnærming og samlet belastning) En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. 11. (kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver) Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter. Vurdering av kravene i naturmangfoldloven I tråd med dette, har utbygger utført det som kan sies å være utbyggers forpliktelser i henhold til kravene i loven. Foreliggende utredning er derfor en oppfølging av kravene i 8, 9 og 11. Det er gjennomført nytt feltarbeid innenfor planområdet for å vurdere om det har areal som kvalifiserer til å være naturtypelokaliteter (DN-håndbok 13, 1999, 2014) eller viktige viltområder (DN håndbok 11-2000), noe som oppfyller 8 og 9. Når nye naturområder planlegges tatt i bruk til utbyggingsformål, er det viktig at arealet først undersøkes ved hjelp av kvalifisert personell, da kun om lag 20% (i 2016 25%) av verdifulle områder (naturtypelokaliteter) er funnet ifølge rapporten «Ressursbehov ved kvalitetssikring og nykartlegging av naturtyper»

5 (Gaarder, Larsen, & Melby 2007). En undersøkelse tidlig i en planfase vil ofte medføre at ev. konflikter mellom utbygging og naturbevaring i større grad kan unngås ved at planene i større grad kan tilpasses naturverdiene på stedet. En slik fremgangsmetode imøtekommer også kravene i Naturmangfoldloven. Tiltaket er finansiert av forslagsstiller, noe som kan sies å oppfylle 11. Det vurderes at 10 ikke kommer til anvendelse da planområdet er lite, tiltaket vil ikke gi negativ spesielle negativer påvirkninger utenfor dette og for at ikke naturtyper som på landsbasis har liten utbredelse blir berørt. Det er for øvrig også opp til planmyndighet å vurdere kravene i Naturmangfoldloven, herunder om utbygging i et område kommer i konflikt med 10. 1.1.2 Kilder til kunnskap om naturverdier i området Vurderingen er basert på eksisterende skriftlige kilder som er naturbase.no, Artskart hos artsdatabanken.no, samt registreringer gjennomført av biolog Rein Midteng 27.11.2015 og 20.12.2016. Det vurderes at kunnskapsgrunnlaget er godt nok for sikker verdisetting av området. Selv om vegetasjonen i stor grad var nedråtnet, var det ikke snø på registreringstidspunktene samtidig som vegetasjonen i området er fattig pga. fattig berggrunn. I partier med rikere løsmasser, kunne flere nærings- eller basekrevende arter bestemmes på tross av tidspunktet. Det vurderes at potensialet for ubestemte interessante arter i dette partiet er lavt i forhold til hva man kan forvente finne i veikanter i regionen, noe som medfører at ingen veikanter avgrenses som naturtypelokaliteter av typen «artsrike veikanter». Deler av planområdet er tidligere besøkt av fagfolk, jf. avgrensninger av naturtypelokaliteter og artsfunn på naturbase og artskart. 1.2 Metode og datagrunnlag 1.2.1 Kriterier for verdi Utredningsområdets naturverdi er vurdert for følgende nivå: (i) Naturtypelokaliteter og ii) viktige viltområder. Verdivurderingene er gjort i hht. metodikk for konsekvensutredninger i Statens vegvesens (SVV) håndbok V712 (Statens Vegvesen 2013). Metodikk for verdisetting av (i) naturtypelokaliteter Kartleggingen og verdisettingen av naturmiljø/biologisk mangfold er basert på nasjonal metodikk for kartlegging av biologisk mangfold utarbeidet av Miljødirektoratet (tidligere Direktoratet for Naturforvaltning). Dette gjennom kartlegging av naturtyper (DN håndbok 13-1999/2014). Kartleggingen fokuserer på å avgrense områder som er spesielt viktige for det biologiske mangfoldet. Slike avgrenses som naturtypelokaliteter. Lokalitetene verdisettes fra nasjonalt/svært viktig (A), via regionalt/viktig (B) til høy lokal verdi (C). Lokaliteter og områder kartlagt etter metodikken utgjør som oftest maks 2-5 % av arealet i en kommune, og lista ligger således relativt høyt for at en lokalitet eller område avgrenses. Naturtypelokalitetene er klart definert og avgrenset på grunnlag av i hovedsak botaniske kriterier. Eksempler på naturtypelokaliteter som avgrenses er slåtteenger, gammel barskog og rik edelløvskog. Metodikk for verdisetting av (ii) viktige viltområder. ii) Avgrense områder som er spesielt viktige for viltarter. Slike områder omtales som viktige viltområder eller viktige vilttrekk. Lokalitetene verdisettes også fra nasjonalt/svært viktig (A), via regionalt/viktig (B) til høy lokal verdi (C). Lokaliteter kartlagt etter denne metodikken utgjør som oftest 5-10 % av arealet i en kommune og de avgrenses basert på viltfaglige kriterier.

6 Områdene kan være klart definert avgrenset som for eksempel et tjern viktig for våtmarksfugl eller viktige trekkveier for hjortevilt, eller noe mer diffust avgrenset som for eksempel leveområder for storfugl og gammelskogsavhengige fuglearter. Rødlistearter er arter som er i tilbakegang og som derfor kan være truet grunnet negativ bestandsutvikling. Referanser til rødlistearter og rødlistekategorier viser til siste versjon av den norske rødlista (2015). Kjente funn av slike arter ligger i Artskart hos Artsdatabanken (artsdatabanken.no). Denne siden ble sjekket før feltregistreringene, og i forbindelse med utarbeidelse av konsekvensutredningen. Funn av rødlistearter vil for øvrig kunne støtte grunnlaget for avgrensning av naturtypelokaliteter. Trua arter er arter i kategoriene CR (kritisk trua), EN (sterkt trua), VU (sårbar), mens nært trua arter (NT) er arter som kan bli plassert i en trua kategori om bestandsnedgangen fortsetter. Rødlistearter er alle kategoriene samlet. Tabell 1: Verdiklassifisering av lokaliteter basert på DN-håndbøkene og V712. Naturforhold Verdi Verdi KU Nasjonal- (DN-håndbøkene) (SVV håndbok 140) lokal verdiskala Svært viktig natur A svært viktig Stor verdi Nasjonal verdi Viktig natur B viktig Middels stor verdi Regional verdi Lokalt viktig natur C lokalt viktig Middels verdi Høy lokal verdi Ordinær øvrig natur Ingen verdisetting Liten verdi - Bebygde areal Ingen verdisetting Ingen relevans for fagtemaet - 1.2.2 Kriterier for omfang Omfangsvurderingene er et utrykk for hvilke negative eller positive tiltak som vil påvirke naturmiljøet og hvilket omfang disse tiltakene vil ha. Kriterier for fastsettelse av omfang er gitt i Statens vegvesens V712. Omfanget angis på en skala fra stort positivt omfang til stort negativt omfang. Omfang vurderes for de geografisk samme områder som er verdivurdert. Omfanget vurderes i forhold til 0-alternativet, som er dagens situasjon, og som er vurdert mot forventede endringer som følge av planlagte utbygging. 1.2.3 Konsekvenser Del 3 av konsekvensutredningen består av å kombinere verdien av området og omfanget av endringer tiltaket vil påføre naturen. Dette gir konsekvens. Konsekvensen er de fordeler eller ulemper et tiltak medfører i forhold til 0-alternativet. Konsekvens for et miljø/område framkommer ved å bruke systematikken i konsekvensviften vist under.

7 Figur 1. Konsekvensvifte, jfr. Statens vegvesens håndbok V712.

8 2 NATURFORHOLD OG VERDIVURDERING Figur 2 viser et utsnitt av Nesodden kommune og planområdet ligger langs og øst for Bleksliveien. Planområdet (fig. 3) er området hvor det foreslås utbygging innenfor. Influensområdet inkluderer planområdet samt et areal utenfor dette. For naturmiljøet er det også viktig å vurdere om tiltak innenfor planområdet kan gi negativ påvirkning utenfor dette. Figur 2. Figuren viser et utsnitt av Ellingstadåsen med omegn i nordvestre deler av Nesodden kommune. Figur 3. Planområdet.

9 2.1 Berggrunn og løsmasser Berggrunnen i området er ifølge ngu.no granittisk gneis. Dette er basefattige bergarter og gir derfor lav forventning om funn av krevende karplanter eller bakkelevende sopp. Løsmassene består i hovedsak av bart fjell, men det finnes stedvis tynne havavsetninger. Disse løsmassene har ofte et høyere innhold av baseioner, og kan gi noe rikere flora. Figur 4. Løsmassene i området består i hovedsak av bart fjell med tynne løsmasser. Stedvis finnes tynne hav/strandavsetninger mens torv og myr finnes i utkanten av planområdet. 2.2 Vegetasjon og skogstrukturer De skogkledte deler av planområdet domineres av næringsfattig blåbærgranskog mens lyngdominert furuskog med innslag av noe bjørk- og gran finnes på opplendte mindre koller. Kun boreale treslag ble sett i skogen. Dette er gran, furu, bjørk, selje og rogn. Skogen domineres av nøysomme som blåbær, røsslyng, linnea, skogstjerne, gullris, tyttebær og smyle. Ingen krevende arter ble funnet i disse delene. I områdene med havavsetninger, dvs. langs deler av Bleksliveien kommer det også inn andre treslag som osp, spisslønn og enkelte ask. Her er det unntaksvis innslag av mer nærings- og basekrevende arter som markjordbær, blåveis, fingerstarr, enghumleblom, skogfiol og rosebusker. Enkelte steder mot Bleksliveien er det tendenser til relativt sett rike kantkratt med arter som ryllik, berberis, hårsvæve, skogfiol og trolig klengemaure. Skogen i området er i hovedsak eldre såkalt hogstmoden skog. Men den er likevel i biologisk forstand kun halvgammel da det i stor grad mangler innslag av biologisk gamle trær (>150-200 år), dødved, grove greiner og stammedeler. Slikt elementer er viktig for mange krevende ingen krevende sopp- eller lavarter avhengig av slikt ble funnet.

10 Figur 5.Typisk vegetasjon i planområdet dominert av lyngarter og med gran, bjørk og furu som dominerende treslag. Figur 6.I brattskrenten i øst finnes noe mer krevende vegetasjon, bl.a. ask og spisslønn.

11 3 VERDIVURDERING 3.1 Naturtypelokaliteter/botanikk Det aller meste av planområdet har ingen spesielle naturverdier, og har dermed liten verdi etter hb. V712. Slikt areal er å regne som «hverdagsnatur» da den ikke skiller seg fra det som ellers er vanlig i kommunen/regionen. Dette for at skogen i området i stor grad mangler elementer viktig for det biologiske mangfoldet og for at store gamle trær som ellers finnes spredt i kommunen ikke er observert. I tillegg er partiene med litt rikere vegetasjon- og skog nokså ung og av liten størrelse, og er derfor ikke avgrenset som naturtypelokalitet. Det ikke funnet rødlistede planter-, lav,-mose eller sopparter innenfor planområdet, med andre ord arter som spesifikt er knyttet til planområdet. Det er avgrenset én naturtypelokalitet innenfor influensområdet, men utenfor selve planområdet. Denne er ny og har framkommet gjennom feltarbeidet utført i forbindelse med planarbeidet. Se vedlegg for beskrivelse. Denne er gitt verdien lokalt viktig-c og er to askekaller inne på ei utbygd tomt. Navn Naturtypekategori Utforming Verdi DN-2007 Verdi V712 Holenveien Store gamle trær Ask C-lokalt viktig Middels Figur 7. De to askekallene.

12 Figur 8.Avgrensning av naturtypelokaliteten, og avgrensningen omfatter kallene. 3.2 Viltområder/viltarter Det finnes to mindre vannansamlinger/dammer i området. Den søndre av disse ligger på østsiden av fylkesveien og er en mindre grunn dam/vannansamling i en privat hage som er temmelig gjengrodd av vannplanter. Her er det tidligere registrert vanlig frosk (buttsnutefrosk), som ikke er en forvaltningsmessig interessant art. Dam nummer to ligger i Skogsrudveien 3 og er en oppmurt dam/vannansamling. Her er det tidligere blitt registrert bl.a. spissnutefrosk og småsalamander, og det er sannsynlig at artene fortsatt finnes i dammen. Dette er noe krevende og ikke spesielt vanlige arter som tidligere har vært oppført i den norske rødlista som nær trua (NT) arter. Ved siste revisjon i 2015 ble de tatt ut av lista. I vurderingen hos Artsdatabanken sies det om småsalamander: «Det finnes livskraftige bestander av småsalamander Lissotriton vulgaris på Østlandet, Sørlandet og i Midt-Norge. Selv om bestandene har gått, og fortsatt går, tilbake pga. gjenfylling og drenering av yngledammene, forurensning og fiskeutsetting m.m., antas arten å være overlevelsesdyktig de nærmeste 100 år». For spissnutefrosk sies det: «Spissnutefrosken Rana arvalis er ikke uvanlig i deler av Østfold og Akershus og finnes også sparsomt i sørlige Hedmark og rundt Oslofjorden til Skien. Habitatet er dammer og tjern og grunne, vegetasjonsrike bukter i større sjøer. Spissnutefrosken er mer knyttet til vannforekomstene enn f.eks. den vanlige buttsnutefrosken, og spredningskapasiteten antakelig også mindre. Kjent forekomstareal er relativt lite (<4000 km2, inkludert mørketall), men siden habitatet er såpass vanlig utbredt, er mørketallet satt til 3. </span>på grunn av habitatødeleggelser, ikke minst forsurning og gjenfylling av dammer, dessuten biltrafikk først og fremst i suburbane områder, er arten i tilbakegang. Tilbakegangen er imidlertid vanskelig å kvantifisere». Grunnen til at artene ikke lenger står på rødlista er ikke økning i bestanden men vurderingen om at arten antas være levedyktig. Hensyntagen til artene er fortsatt viktig da det skjer

13 reduksjon av artenes habitat. Dammen hvor artene er funnet er avgrenset som viltlokalitet med verdi B-viktig. Figur 9.Dam i sving øst for fylkesveien. Figur 10.Dam avgrenset som viltområde.

14 Tabell 2: Viltområder innenfor planområdet. Navn Viltkategori Utforming Verdi DN- 2000 Skogsrudveien nr. 3 Dam - B-viktig Stor Verdi V712 Figur 11.Avgrensning av viltområdet. 3.3 Samlet verdivurdering for plan- og influensområdet Hele plan- og influensområdet utenom naturtypelokaliteten og viltområdet har etter SVV sin håndbok V712 liten verdi. Dette begrunnes først og fremst med at ingen naturtypelokaliteter, vilttrekk, eller viktige viltområder er avgrenset innenfor disse deler av planområdet. Ingen andre spesielle naturverdier som viktige landskapsøkologiske sammenhenger, verneområder, geologiske forekomster, spesielle artsforekomster eller funksjonsområder for fisk og andre ferskvannsarter er funnet. Naturtypelokaliteten har middels verdi og viltområdet har stor verdi.

15 4 PLANENE, OMFANG- OG KONSEKVENSVURDERING Planene for området er vist under. Et areal rundet viltområdet er foreslått regulert til bevaring naturmiljø, noe som medfører at dammen unngår utbygging. Naturtypelokaliteten blir ikke berørt verken stammene eller dets røtter da lokaliteten ligger utenfor planområdet. Utbyggingen berører i utgangspunktet kun areal med liten verdi. Dette gir lite negativt omfang og liten negativ konsekvens. Amfibieartene i dammen er både avhengige av dammen, men også leveområder utenfor denne da selve dammen brukes kun en kort tidsperiode på våren/forsommer. Areal rundt dammen utgjør overvintringsområder og områder hvor artene finner mat. Det er vanskelig vite hvor slikt areal finnes og hvor langt unna dammen artene beveger seg, men det er kjent at for eksempel småsalamander kan vandre >500 meter (Leif Åge Strand pers.medd.). Figur 13 viser forekomster av småsalamander (rødt) og spissnutefrosk (blått) i Ellingstadåsentraktene. Noen steder ses ikke begge artene som for eksempel i Skogsrudveien 3 da artsfunnene ligger oppå hverandre. Trolig skjer det en viss individutveksling mellom lokaliteter med artene. For eksempel er det sannsynlig at dette skjer mellom Skogsrudveien 3 og forekomstene mot øst, nordøst og sørøst. Artene klarer en viss utbygging iom. at de finnes innenfor lite/moderat utbygde områder. En utbygging i Skogsrudveien vil ikke medføre at artene forsvinner fra Ellingstadåsen-traktene, men det er sannsynlig at forekomsten i Skogsrudveien blir negativt påvirket midlertidig og permanent av utbyggingen. Midlertidig i den forstand at i anleggsfasen vil mest sannsynlig individer bli drept og permanent ved at dets leveområder rundt dammen vil bli redusert. Konsekvensgraden dette gir er usikkert å bedømme uten detaljert kartlegging av hvor individene overvintrer og henter mat, men settes som middels negativt. Det er likevel en del avbøtende tiltak man kan vurdere gjøre for å avlette tiltakets negative påvirkning på disse artene, se neste kapittel.

16 Figur 12. De to figurene viser forslag til regulering i området. Figur 13. Forekomster av småsalamander (rødt) og spissnutefrosk (blått) i Ellingstadåsen-traktene.

17 5 AVBØTENDE TILTAK Det bør opprettholdes grønne korridorer mellom dammen og myr-, skog,- og tjern i sør og øst. Mao. vil dette i alle fall teoretisk kunne medføre at artene kan vandre inn- og ut uten å måtte forflytte seg over asfalt på for store stekninger. Opprettholdelse av naturlig vegetasjon og terrengformasjoner innenfor planområdet er også positivt. Etablering av nye dammer i østre og sørlige deler av planområdet vil skape nye potensielle habitat for artene som samtidig ligger nærmere ikke-utbygde områder.

18 6 KILDER 6.1 Skriftlige kilder Direktoratet for naturforvaltning, 2007. Kartlegging av naturtyper. Verdisetting av biologisk mangfold. DN håndbok 13-2 utgave 2006, oppdatert 2007/2014. Direktoratet for naturforvaltning, 2000. Viltkartlegging. DN håndbok 11 utgave 2000. Gaarder, G., Larsen, B. H. & Melby, M. W. 2007. Ressursbehov ved kvalitetssikring og nykartlegging av naturtyper. Miljøfaglig Utredning, rapport 2007:15. http://www.borchbio.no/mfurapporter/mu2007-15-ressursbehov-naturtypekartlegging.pdf Statens vegvesen. 2013. Konsekvensanalyser. Statens vegvesen håndbok v712. 6.2 Digitale kilder Naturbase (naturbase.no) Artskart, artsdatabanken.no, Ngu.no

19 7 VEDLEGG 7.1 Naturtypelokalitet Lokalitet Naturtype Utforming Verdisetting Holenvei Store gamle trær Ask Lokalt viktig (C) Innledning: Beskrivelsen av naturtypelokaliteten er basert på feltarbeid utført av Rein Midteng, Asplan Viak 27.11.2015 i forbindelse med konsekvensutredning av områderegulerings for Ellingstadåsen. Beskrivelsen er skrevet av Midteng i april 2016, og beskrivelsen følger DN-håndbok 13 sine faktaark fra 2014 for kulturmark (Jordal, J.B. 2014). Lokaliteten er kun avstandsvurdert da den lå tett opptil bolighus. Verdivurderingen er derfor noe usikker. Naturgrunnlaget og beliggenhet: Lokaliteten ligger øst for Blekliveien og er to askekaller på Bleksliveien 250. Naturtype, utforming og vegetasjonstyper: Naturtype er store gamle trær, utforming ask. Artsmangfold: Det er ikke kjent om det finnes spesielle lav,- eller mosearter voksende på kallene. Bruk, tilstand og påvirkning: Trærne virker livskraftige og er styvet/beskjært noe som er positivt. Skjøtsel og hensyn: For å sikre naturverdiene best mulig, må skade på trærne og røtter unngås. Fortsatt styving er positivt. Verdibegrunnelse: Det vurderes at dette under tvil er en lokalt viktig (C) naturtypelokalitet. Dette begrunnes med at lokaliteten består av to halvgrove/gamle askekaller som har et visst potensial for forekomster av interessante lav- og mosearter og som dessuten vil få økt betydning for slikt om de for vokse seg større og eldre i framtiden.