Livskvalitet. Psykolog & Ph.D stipendiat Eirin Winje



Like dokumenter
Hvordan kan lege og pasient spille på samme lag?

1. Unngåelse. Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler. Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Psykisk helse og muskelsykdommer

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)

Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene. Grimstad Drammen Øivind Aschjem. ATV- Telemark.

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!

Mestring og egenomsorg

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen v/psykologspesialist Nina Lang

Motivasjon & glede i arbeidsdagen. Hva skal til?!

Ungdommers opplevelser

Fortelling: = skjønnlitterær sjanger fiksjon (oppdiktet) En fortelling MÅ inneholde:

Traumer og belastende hendelser reaksjoner, hukommelse og reaktivering

Hvordan tror du jeg har hatt det?

2. Skolesamling etter Utøya

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Selvhjelp og igangsetting av grupper. Trondheim 9 og 10 januar 2008

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte : Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den

Preken 6. april påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund

En guide for samtaler med pårørende

Fellessamling for overlevende, foreldre/pårørende og søsken etter Utøya Utarbeidet av Senter for krisepsykologi, Bergen Ressurssenter om vold,

Fagetisk refleksjon -

Til deg som har opplevd krig

Selvfølelse og selvtillit

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet.

Barn som pårørende fra lov til praksis

Livet er ikke for amatører.. OG SAMLIV KAN VÆRE RENE RISIKOSPORTEN!

Når mamma glemmer. Informasjon til unge pårørende. Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra:

Trygg i barnehagen Trygghetssirkelen som omsorgsverktøy

DIANA Vil du hjelpe meg med matvarene? DAVID Okay. DIANA Tomatene ser fine ut... Har du sett dem? David? DAVID Hva er Gryphon?

Barna på flyttelasset. Psykolog Svein Ramung Privat praksis

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

HVA SIER FORELDRENE Spørreundersøkelse blant foreldre, som har deltatt i samspillprosjektet på Nyfødt Intensiv - SB

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd.

FOREBYGGING OG OPPFØLGING AV TRAKASSERING, VOLD OG TRUSLER. Ellen Hoogerwerf, Etatshovedverneombud i Utdanningsetaten

Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp?

REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013

Først, et par forbehold:

BARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon

Å være i fysisk aktivitet er å leve. Når du er i bevegelse sier du ja til livet. Det er den som sitter stille, som lever farlig.

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Kognitive symptomer -Usynlige, men betydningsfulle. v/kjersti Træland Hanssen, nevropsykolog

Hva er selvsikkerhet og hvordan kan det hjelpe ditt personlige velvære?

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Quick Care tilbyr derfor gruppeaktiviteter

Psykologiske utfordringer ved (å ha) diabetes. Ane Wilhelmsen-Langeland Psykolog, PhD Institutt for psykologisk rådgivning og Bergen Søvnsenter

Stiftelse, finansiert av offentlige midler 20-års jubileum i personer med variert faglig bakgrunn Lavterskeltilbud

Nonverbal kommunikasjon

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Ålevemed diabetes et familieperspektiv. Etterutdanningskurs for barnesykepleiere Anne Karin Måløy

Nyttige samtaleverktøy i møte med studenten

Everything about you is so fucking beautiful

NILLE LAUVÅS OG ROLF M. B. LINDGREN. Etter sjokket. Traumatisk stress og PTSD

Konf Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise

Hvordan legge grunnlaget for åpenhet og gode samtaler i familien?

Mot til å møte Det gode møtet

Omstendigheter omkring dødsfallet:. Min helse er: 1 veldig god 2 - god 3 sånn passe 4 ikke så god 5 ikke god i det hele tatt

Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes. Diabetesforskningskonferanse 16.nov 2012 Førsteamanuensis Bjørg Oftedal

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals.

Energityvene. Utmattelse i sykdom og hverdag Torkil Berge og Elin Fjerstad,

Oppfølging av ungdom som utsettes for sosial kontroll

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens

Effektiv møteledelse. Ole I. Iversen Assessit AS Mob:

Handlingskompetanse ved bekymring for eller kjennskap til at barn utsettes for vold og seksuelle overgrep

Mestring og forebygging av depresjon. Aktivitet og depresjon

Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag. Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut

Barn i sorg etter langvarig sykdom

Forebyggende psykisk helsetjeneste ved Psykolog Brita Strømme Tlf:

«En diabetesfri aften» Diabetes 2-pasienters nettverksforhandlinger om mat

Undersøkelse om dilemmaer og beslutningsprosesser

Foreldres håndtering av barns følelsesliv

Velkommen til et år på. Motorsykkel

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

HVA NÅ? når mor eller far til dine barn er syk

Gips gir planetene litt tekstur

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Hvilken støtte trenger foreldre til et barn med dysmeli?

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET

Pilotprosjekt

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Mødre med innvandrerbakgrunn

SØSKEN SJALUSI. SØSKENSJALUSI: Ikke alltid lett å takle for store og små. FOTO: Istockphoto

Høsten Hva kan motivere for læring hos elever?

1. januar Anne Franks visdom

Velg å være ÆRLIG. Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T VALG 1. Sannhetens valg. Bønn til sannhetens valg

Et vanskelig valg. Huntingtons sykdom. Informasjon om presymptomatisk test

Lisa besøker pappa i fengsel

Mestring i fysisk aktivitet. Professor Oddrun Samdal Åpning av Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet 29.

Transkript:

Livskvalitet Psykolog & Ph.D stipendiat Eirin Winje

Hva er livskvalitet?

QOL is proposed as a multi-scale, multi-dimensional concept that contains interacting objective and subjective elements (Costanza et al 2006)

the quality of life measures the difference, or the gap, at a particular period of time between the hopes and expectations of the individual and that individual's present experiences.. (Calman et al 1984)

Alternative definisjoner:

3. Å ha det bra i hverdagen

Livskvalitet: Å ha det fint underveis Hva betyr det å ha det fint underveis? Tenk på hva dette betyr for deg I forhold til deg selv sinnet kroppen forholdet til den andre forelder / partner andre familieforhold søsken arbeid fritid økonomi miljøet

Alle disse dagene som kom og gikk, ikke visste jeg at det her var selve livet.. (Södergren) Gi meg styrke til å forandre det jeg kan, sinnsro til å akseptere det jeg ikke kan forandre, og visdom til å se forskjellen.. (Frans av Assissi)

Livet med type 1 diabetes Diabetesbehandling er enkelt Daglige insulin-injeksjoner Diabetesbehandling er vanskelig De daglige insulin-injeksjonene

Livet med diabetes Mange helsepersonell ville sagt at diabetesbehandling er vanskelig fordi de som har diabetes ikke gjør som de skal! (Funnell & Anderson, 2000)

Grunner til å ikke følge behandlingen Kompleks og forstyrrende behandling Mangel på umiddelbar positiv respons fra behandlingen Sammenlign dette med behandling av smerte

Utfordringen Insulinbehovet påvirkes av Mengde, type, tidspunkt på døgnet, varighet. Mat Fysisk aktivitet Følelser Stress Hormoner (nb- ungdomstid) Insulinopptak Påvirkes av temperatur, sollys, hvor injeksjonen er satt, størrelsen på dosen, tidspunkt for injeksjonen, utgangsblodsukker, mm

Behandlingen Prøve og feile Hver eneste dag!! Samarbeid Forebygg senere problemer Ta barna med på å vurdere og bestemme tiltak i den enkelte situasjon

Metode Etablere et psykologisk behov for insulin Ikke bare fordi kroppen må ha det Men fordi man trenger det / vil ha det = Indre behov / motivasjon Altså ikke med tvang eller trusler!

Indre vs. ytre motivasjon

Indre motivasjon Solen og vinden diskuterte om hvem som var mektigst. De så en mann som gikk på veien, og veddet om hvem av dem som kunne klare å få han til å ta av seg jakken. Vinden prøvde først, og blåste opp til en sterk storm som dro i jakken. Men mannen tok bare sterkere tak i den, kneppet igjen og strammet beltet. Så var det solen sin tur. Den skinte som best den kunne og fikk mannen til å begynne å svette og da tok mannen av seg jakken.

Mye varme Har en sammenheng med bedre DM regulering redusert konfliktnivå utvikler barnets evne til selvkontroll/selvregulering evne til å utsette belønning, og en følelse av mestring / evne til å påvirke miljøet. (Davis & k, 2001)

Når Kontroll = Tvang

Når Kontroll Konflikt Konflikt Er assosiert med dårlig DM regulering Opprør mot foreldrene med fokus på DM reguleringen. Avslapningstrening hos foreldre har vist positiv effekt på langtidsblodsukkeret hos barna (Gutrie og kollegaer, 1990)

Hovedpoeng Prøv å se situasjonen fra barnets synspunkt / ut fra et barns forutsetning Anerkjenn at barnet ikke vil / synes det er vanskelig etc.. Det betyr ikke at man nødvendigvis skal føye dem.. Bygg opp under barnas evner og tro på at de skal klare reguleringen selv

Teknikker for å øke indre motivasjon Still åpne spørsmål Gjenta det dere hører Følg hennes fokus Vis at dere skjønner hva hun prøver å si Få frem blandede følelser Utløs fordeler og ulemper Ta tak i nyanseringen Tørr å snakke i detalj om fordelene ved ikke å Oppsummer

Forstå situasjonen ut fra den enkeltes situasjon

Reaksjoner ved diagnostisering Lettelse? Skyldfølelse? Bekymringer for fremtiden? Sjokk? Reaksjoner til sjokk: Fornekting, sinne, forhandling, depresjon/oppgitthet, aksept av situasjonen.. Det samme gjelder foreldre som får vite at barna er syke..

Post Traumatisk Stress Lidelse (PTSL) Reaksjon som kommer etter en opplevd truende situasjon Gjennomopplevelse, f.eks mareritt Følelse av nummenhet / behov for å fjerne seg fra situasjonen Økt alarmberedskap i kroppen- les fight flight Lidelse: Over tid

Post Traumatisk Stress Lidelse (PTSL) Hos 40% av de undersøkte familiene, hadde minst en av foreldrene PTSL 6 uker etter diagnostisering I 71% av familiene hadde minst en av foreldrene delvis PTSL (Landolt og kolleger, 2002) Normal reaksjon på unormal situasjon Føling/høyt blodsukker? Søk hjelp og støtte

Sorg over tap av god helse Eksistensielle spørsmål At ting skjer ikke bare med alle andre Udødelighet Aksept av sykdommen/motivasjon Ungdomstid Ikke impulsiv Annerledes

Målet: Takk for oppmerksomheten