Energibransjens bidrag til å redusere norske klimagassutslipp. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Like dokumenter
Klima og fornybar energi Hva betyr klimautfordringen for fornybar energi? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Hvordan ser EBL på klimautfordringen? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Veikart for energibransjenen del av klimaløsningen. Refleksjoner og innspill. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Veikart for energibransjen- en del av klimaløsningen Refleksjoner og innspill. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Bransjens klima- og næringspolitiske utfordringer. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Muligheter og utfordringer for energibransjen - en del av klimaløsningen. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Klimautfordringen vil endre fremtidens bruk og produksjon av energi

Fornybardirektivet et viktig redskap

Energiproduksjon - Status og utfordringer

Fremtidsrettet nettpolitikk Energipolitiske mål Betydningen for utvikling av nettet

EUs 3. markedspakken. Norsk bransjes bidrag til klimaløsningen stimulerer regulering til dette?

HR konferansen 2008 Klima for utvikling. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fremtidens klimakrav - konsekvenser for Norge

EUs grønne pakke. Nytt fornybardirektiv varedeklarasjon, støtteregime for fornybar produksjon måloppnåelse 2020

Fornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder

Ren energi skal stoppe global oppvarming energibransjen er klimakampens fotsoldater! Marius Holm Miljøstiftelsen Bellona

Næringspolitisk Verksted Nettregulering 1. april Nettpolitikk. Einar Westre, EBL

Fornybar etter direktiv fornybar for velferd eller fornybar som etisk imperativ?

Konsernsjef Torbjørn R. Skjerve

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Byr EUs nye klima- og energipolitikk på problemer eller muligheter for Norge?

NORGES FORNYBARMÅL FOR 2030

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje

Betydningen av elektrisitet for mer miljøvennlig transport EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Derfor er energibransjen en del av klimaløsningen!

Fremtiden er fornybar! EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Mot et grønnere europeisk energimarked: Hovedeffekter i energimarkedene av Paris-avtalen CICEP CREE modellseminar 28 april 2016 Rolf Golombek

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar

Varmepumper og fornybardirektivet. Varmepumpekonferansen 2011

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Energi, klima og marked Topplederkonferansen EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Internasjonale perspektiver på offshore vind. 3. november, 2009 Berit Tennbakk, Econ Pöyry

Det flerkulturelle Norge

Den grønne ledertrøya det fornybare Norge. Energi- og klimapolitikk mot EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Eierseminar Grønn Varme

Fra ord til handling. Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge

Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred

Olje- og energidepartementet. EU og gass. Morten Anker. Norsk olje og gass skatteseminar 2017

Ladbare biler hvorfor og hvordan?

Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen Ledere av Energiavdelingen, Beate Kristiansen

Bellonameldingen ( ) Norges helhetlige klimaplan

ENKL og grønn ledertrøye hva betyr dette for framtidig bruk av vassdragsressursene?

Regjeringens målsetting. Statssekretær Anita Utseth (Sp) Oslo, 23. mars 2007

Klimaforlik! og hva så? 4. september Presentasjon ved Håkon Taule, Econ Pöyry

Energi, klima og miljø

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

VTFs Regionmøte Vest. Nytt fra EBL. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge

Er virkemidlene effektive for å nå fornybarmålene?

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

FoU, innovasjon, og konkurranseevne i næringslivet. Status, ambisjoner og rammebetingelser

Vold, mobbing og trakassering - slik norske yrkesaktive opplever det. STAMI Cecilie Aagestad

Miljøkonsekvenser ved eksport av avfall til energigjenvinning

Regjeringens satsing på bioenergi

Verdiskaping, energi og klima

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE

Energiproduksjon og energibruk i Rogaland fram mot 2020

Kraft og kraftintensiv industri Regjeringens energipolitikk og industriens kraftvilkår

Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen Christine Molland Karlsen

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak

Varme i fremtidens energisystem

Klima og miljøstrategi

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam mars 2009

Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem

Regjeringens svar på målsettingene om fornybar energi

NORSK GASS. v/ Tore Nordtun Energi- og miljøpolitisk talsmann Arbeiderpartiet

Energinasjonen Norge i en klimapolitisk sammenheng

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF

Hva vet vi om energibruken i husholdningene? Birger Bergesen, NVE

Klimakur 2020 Lars Petter Bingh. Tiltak og virkemidler for reduksjon av klimagassutslipp fra industrien - fokus på Rogaland

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

OD -seminar. Klimakur 2020

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft

HVA KAN VINTERPAKKEN BETY FOR NORSK SMÅKRAFT?

Innvandring og integrering: Hvordan går det nå, egentlig?

Flytende havvind: norske eksportmuligheter Havvindkonferansen Ivar Slengesol, direktør strategi og forretningsutvikling

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk

Energy Roadmap Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8.

Hvilke virkemidler bruker EU i klimapolitikken?

Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen. SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn

Gruppe 4 Bygg og anlegg

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv

Ellen Hambro, SFT 13. Januar Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK

Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd

Vi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før)

Agenda. Hvem er vi? Rene Christensen, Markedsdirektør Jøtulgruppen Roald Johansen, Klubbleder Jøtul AS. Side 2

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk

ZERO Maridalsveien Oslo. Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 Oslo. Oslo, 11. mars 2008

Miljøregnskap for naturgass. Utarbeidet av Norsk Energi på oppdrag fra Norsk Naturgassforening og Norsk Gassforum

Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i Kilde SSB og Econ Pöyry

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme

Norsk industri - potensial for energieffektivisering

Transkript:

Energibransjens bidrag til å redusere norske klimagassutslipp EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Dag Christensen, EBL Energiutnyttelse av avfall 10.9.2008

Energi er Norges klimautfordring

Klima og forsyningssikkerhet styrer energipolitikken EU s klima- og energipakke - skal nås innen 2020 20 % fornybar 20 % reduksjon i klimagasser 20 % energieffektivisering Stortingets klimapakke fra januar 2008 15-17 mill tonn reduksjon fram til 2020 Regjeringens fornybarmål 30 TWh fornybar og enøk innen 2016

EUs direktiv for fornybare kan bety behov for 30 TWh ny fornbyar energi i Norge 50% 45% 40% 35% 30% 10,7% 10,5% 25% * 13,0% 7,0% 6,2% 20% 9,0% 39,8% 8,0% * 12,7% 34,9% 15% * * * * 12,2% 11,3% 28,5% 7,8% 6,6% 7,3% 11,8% 11,1% 23,3% 6,9% 8,7% 18,0% 10% 20,5% 17,8% 10,8% 10,1% 13,7% 12,9% 10,3% 11,6% 17,0% 5% 10,1% 7,2% 9,4% 6,1% 6,7% 2,2% 2,9% 4,3% 5,2% 6,9% 8,7% 15,0% 16,0% 10,0% 2,4% 3,1% 0,9% 1,3% 5,8% 0% 0,0% Malta Luxemburg Belgium Czech Republic Cyprus Hungary Netherlands Slovak Republic Poland United Kingdom Genomsnitt EU = 11,5% * länder med krav över genomsnitt 2020 2005 * Bulgaria Ireland Italy Germany Greece Spain France Lithuania Romania Estonia Slovenia Denmark 9,5% 7,1% Portugal Austria Finland Latvia Sweden 9,2%

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar Netto energibruk i Norge: 243 TWh (2005) inkl kraft offshore 128 TWh fossil energi 115 TWh fornybar energi Mer effektiv energibruk! Konverter fossil til fornybar!

Energisektorens andel av utslippene øker mot 2020 Avfall Jordbruk Prosessindustri 49,3 2 5 14 54 1 4 9 9 59,2 3 % 2 4 10 9 Klimaforliket: Reduksjon 15-17 mill. tonn Oppvarming 8 18 22 Transport 14 Petroleumsvirksomhet 7 13 12 Ikke-energi Energi 1990 2005 2020 Kilde: SFT/SSB/referansebanen. Tall i mill. tonn CO 2 -ekviv.

Fremdeles mye å hente på effektivisering, men realiseringen tar tid Kostnader (kr/kwh) 1,40 Forbrukstiltak Bygningsendringer og omlegging 1,20 1,00 0,80 bygg Rehabilitering Varmepumper Boliger 0,60 0,40 0,20 Husholdninger Industri Annen næring Nærings- 0 2 4 6 8 10 12 14 16 18 TWh Transport og petroleum ikke inkludert

Oppvarming - fyringsolje kan erstattes med fornybar energi år Kilde: St. meld. nr. 34 (2006-2007) 1000 mill. liter lettolje tilsvarer 10 TWh varme

Avfall til energiformål - viktig del av en strategi for økt produksjon av fornybar energi Energigjenvinning av avfall med fjernvarme bidrar til konvertering fra olje og elektrisitet Rammebetingelsene for utnyttelse av avfall til varme i bedring Energiprisene øker Endringer i plan- og bygningsloven Enova-tilskudd Deponiforbud og deponiavgift - kan sikre energitilgang og lønnsomhet

Avfall bidrar til å bygge en energiinfrastruktur for fremtiden Sammen med elektrisitet er varme fremtidens energibærer Kunden slipper ikke ut CO2 når han bruker energi Avfall viktig for å bygge infrastrukturen Om materialgjenvinning på sikt tar avfallet, står andre energikilder klar til å overta forsyningen til fjernvarmenettet

Utforming av støttesystem må ses i sammenheng med energibransjen forøvrig Grønt sertifikatsystem Ses i sammenheng med forhandlinger med Sverige Økt el-avgift Er det riktig prioritering? Økte investeringstilskudd Nåværende ordning tilstrekkelig?

Olje og gassindustrien dominerer utslippsbildet 15 anlegg står for 25% av Norges utslipp av klimagasser Eier Utslippsenhet Utslipp (tusen tonn CO 2 -ekviv) 1 StatoilHydro Mongstad-raffineriet, Hordaland 1728 2 Naturkraft Gasskraftverket på Kårstø 1300 3 StatoilHydro Statfjord 1179 4 Gassco Kårstø gassterminal, Rogaland 1092 5 StatoilHydro Oseberg 1084 6 StatoilHydro Gullfaks 958 7 StatoilHydro Melkøya gasskraftverk, Finnmark 920 8 StatoilHydro Åsgard 894 9 StatoilHydro Sleipner 873 10 Norcem Brevik Sementproduksjon, Grenland 764 11 ConocoPhilips Ekofisk 715 12 Yara Porsgrunn Gjødselproduksjon, Grenland 686 13 StatoilHydro Troll 630 14 Norsk Hydro Aluminiumsverk, Sunndalsøra 587 15 Norsk Hydro Aluminiumsverk, Karmøy 530 Kilde: Zero Utslipp fra fossil energi Utslipp fra industriprosesser

Olje- og gassproduksjon krever mer energi fornybar kraft i stedet for naturgassbasert kraft Totalt energiforbruk (TWh) 40 Bygg ut fornybar produksjon og nett i tide 35 30 Nye funn (opp til ODs langsiktige bane) 25 Land Norge 20 15 10 Offshore sokkel 5 0 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Kilde: Econ Pöyry

Utslippene fra transport er størst og vokser Andel av utslipp (prosent) 100 90 80 70 17,7 mill. tonn CO 2 -ekviv Luft 6 % Annet 12 % Sjø 23 % 60 50 40 30 20 Vei 59 % 10 0 Kilde: Lavutslippsutvalget, SFT, SSB 2005

Transportutslippene kan snart reduseres betydelig konvertere til fornybar energi Nye batterier gir mulighet for bruk av strøm fra nettet Plugg- inn hybrider kommer fra 2010 70% av kjøringen på strøm Hver mil på strøm gir 75% lavere energibruk 100% reduksjon av CO2 Energipris: 2 kroner Muligheter også for el til busstransport

Plugg-inn-biler gir økt effektivitet og reduserte utslipp Baseline 2020: 28 TWh Energiforbruk (TWh) 25 20 15 10 5 Redusert fossilt forbruk fra energieffektivisering Fossilt forbruk Plugg inn-hybriders markedsandel Redusert utslipp (mill. tonn CO 2 ) Fornybart forbruk 0 0 % 25 % 50 % 75 % 100 % 1,6 3,2 4,8 6,4 Kilde: Econ Pöyry for EBL

Norge har store fornybarressurser tilgjengelig Ca 40 TWh vannkraft-ressurser tilgjengelig utenom verneplaner 35-40 TWh vindkraft er meldt til NVE plass til ca 15 TWh i nettet Ca 25 TWh bioenergi - herav 4 TWh avfall - tilgjengelig uten å ta ressurser fra treforedling Norge har alle muligheter for å fortsette å være landet med størst andel fornybar energi utfordringen er å utforme effektive virkemidler

Fornybar energi et avgjørende bidrag for å nå klimaforlikets mål 15-17 3 Klima forlikets reduksjonsmål Olje til fornybar 2,4-5,4 Fornybar el til ny olje/gassvirksomhet 1-5 Reduksjon: inntil 13 mill. tonn Fornybar el i transport Rest

Oppsummering Vi kan nå Stortingets klimaambisjoner med fornybar energi Erstatt fossil med fornybart Erstatt oljefyring bioenergi og avfall Fornybar energi når nye anlegg skal bygges i petroleumsaktiviteten Elektrifisering av veitransporten

Regionale forskjeller el-nettet må forsterkes Store regionale underskudd i 2010. Bygg ut mer produksjon og nett i tide. -10 Bergens-området** TWh 9 Forbruk Produksjon 7 m/energi-verk 9,6 Mongstad 5 3 1-1 -3-4,6-5 Netto kraftbalanse Kilde: Nordel, Statnett, BKK * = Gjennomsnitt av Statnett-scenarier ** = Vest for Evanger og Samnager transformatorstasjoner *** = Nord-Troms og Finnmark 5 TWh 25 20 15 10 5 0-5 Midt-Norge Produksjon 14,1 Forbruk* 23,1-9 Netto kraftbalanse Nord-Norge*** TWh 5 Produksjon 4 3 4,9 Forbruk 3,8 2 1 1,9 0 Netto kraftbalanse

Fremtidens Energibærere er CO2-frie Elektrisitet, varme, hydrogen og bio er fremtidens energibærere videre elektrifisering av Norge er riktig bygg ut varmeleveranser basert på fornybar energi hydrogen en joker? Oljeprodukter og distribuert naturgass tilhører ikke fremtidens energibærere

Olje- og gassproduksjonen dominerer utslippsbildet StatoilHydro, Melkøya StatoilHydro, Heidrun StatoilHydro, Åsgård StatoilHydro, Snorre StatoilHydro, Gullfaks StatoilHydro, Troll StatoilHydro, Oseberg Naturkraft, Kårstø StatoilHydro, Grane StatoilHydro, Sleipner ConocoPhilips, Ekofisk BP, Valhall Kilde: Zero

Økt forbruk krever økt kraftprodukjson